Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD"

Transkript

1 Mellom barken og Veden'' En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

2 Jeg makter ikke mer av faren min! Han kjefter og slår og kontrollerer oss, både meg og lillesøster. Hun kan ikke bli hjemme når jeg drar. Kan du hjelpe med barnevernet? Og kan du hjelpe meg til å flytte? Samtale med jente 21 år. 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé - Totale henvendelser - Krise- krisesaker 1. Målgrupper, målsetning og metodikk - Målgrupper - Målsetninger - Krisehjelp - Oppfølging - Det offentlige - Metodikk 1. Gjennomføring av arbeidet med de unge i 2013 med statistikker - Statistikker - Gjennomføring av arbeidet blant de unge i Bistand i enkeltsaker - Mindreårige - Lhbt Likeverd - Ungdommens møte med det offentlige - SEIF En kunnskapsbank for det offentlige hjelpeapparatet - Nordisk samarbeid - Presedens i rettsapparatet og fylkesnemnd - Media - Presset tilbake til foldene - Gjenforening etter brudd - Oppfølging - Forskjellige problemstillinger - Finne krykke over internett - Lurt tilbake til foreldrenes hjemland - Barrierer i systemet - Det offentlige bo og støttetilbudet ikke tilgjengelig - Sikkerhetsvurdering av politiet propp og flopp - Krisesentra vegring Et skritt fram og to tilbake? - Fanget i skam - Problemstillinger - Viktige gjennomslag 1. Videre arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang og æresrelatert vold - Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). - Feilskjær ved dagens praksis utfordringer til det offentlige - SEIFs videre arbeid og utfordringer 3

4 4 - Ad. Ungdom - Ad. Offentlige instanser - Ad. Opinionen - Oppfølging - Fanget i skam - Et effektivt barnevern over landegrensene - Ad. Samarbeidspartnere - Nordisk samarbeid - Spesielle utfordringer i det videre arbeidet. - Til slutt et hjertesukk.

5 Bakgrunnen for vårt arbeid med de unge kort resymé Faren min giftet meg bort for 3 år siden, da jeg var 14 Jeg har fortalt det til barnevernet og fosterforeldrene mine, men jeg vil ikke anmelde han for det. Da vil jeg miste den lille kontakten som jeg nå har med mamma Samtale med jente 17 år. 5

6 Bakgrunnen for vårt arbeid blant ungdom kort resymé SEIF mottok den første henvendelsen fra ungdom med behov for hjelp med hensyn til tvangsekteskap i Det dreide seg her om en ung jente fra et afrikansk land som på ferie i foreldrenes hjemland var blitt kjønnslemlestet og tvangsgiftet. Selv etter et 10-års arbeid blant innvandrere og flyktninger (SEIF ble opprettet i 1986) ble vi tatt på sengekanten. Vi bistod jenta i krisesituasjonen og hjalp med annullering av tvangsekteskap. Det var vårt første møte med en brutal virkelighet som det etter hvert er dokumentert berører en stor gruppe ungdom midt blant oss. Etter hvert som flere og flere ungdommer henvendte seg til SEIF for bistand, benyttet SEIF media for å informere om forekomsten av arrangerte ekteskap under større og mindre grad av tvang i enkelte innvandrer- og flyktningmiljøer. Andre organisasjoner og enkeltpersoner kom på banen og fenomenet kom på den politiske dagsorden. I 1998 kom regjeringen med den første handlingsplanen mot tvangsekteskap, og i samarbeid med krisesenterbevegelsen og Oslo Røde Kors var SEIF med på å arrangere en rekke seminarer rundt om i landet for å informere om handlingsplanen. I 1999 påbegynte SEIF prosjektet Mellom barken og veden med finansiering fra det daværende Barne- og familiedepartementet. Arbeidet i Mellom barken og veden bestod og består fremdeles av informasjon, råd og praktisk bistand til ungdom berørt av problematikken tvangsekteskap. I 2000 ble Røde Kors Krisetelefon mot tvangsekteskap opprettet, og etter hvert ble SEIF o g Røde Kors Krisetelefon de meste aktive på området krisehjelp til de unge. Henvendelsene fra ungdom med behov for bistand steg dramatisk, og etter flere runder med politikere og berørte instanser ble det opprettet kriseleiligheter rundt om i landet for de unge på flukt. Disse leilighetene ble disponert av Røde Kors og SEIF. SEIF var nå i stand til å bistå de unge med den nødvendige hjelpen, i nært samarbeid med alle de offentlige instansene som nødvendigvis måtte bidra (politi, sosialkontor, barnevern, skole, advokat, helsetjeneste, m.m.). Tidlig i vårt arbeid med de unge erfarte vi at bistand i en krisesituasjon bare var første steget på veien. De unge på flukt fra tvang og vold hadde et betydelig behov for hjelp og støtte videre. De hadde måttet bryte med sin familie og sitt sosiale nettverk, ofte måtte de flytte til ny landsdel med nytt navn og ny livshistorie. De kunne slite med sorg og savn, redsel for å bli funnet og ensomhet i sin nye tilværelse. I 2003 påbegynte vi prosjektet Veien videre, hvor arbeidet besto og består i oppfølging av de unge så lenge de unge har behov for det. I 2011 påbegynte vi prosjektet Between honour and shame, i samarbeid med frivillige organisasjoner i Finland, Sverige, Danmark og Norge. Arbeidet bestod i en kartlegging av arbeidet mot tvangsekteskap i de nordiske landene med vurderinger om best practice når det gjelder bistand til de unge. Dette sett fra grasrota og på bakgrunn av de frivillige organisasjonenes direkte kontakt med de unge. Det 2-årige prosjektet var finansiert av EUmidler (Daphne), og SEIF er litt stolte over at vi er den første frivillige organisasjonen i Norge som har mottatt Daphne-midler. Prosjektet ble avsluttet i desember I forbindelse med det nordiske samarbeidet i prosjektet Between honour and shame fikk vi utvidet og styrket vårt nordiske nettverk for ungdom i krise med behov for å flytte til et annet land i Norden. Arbeidet med disse ungdommene er svært komplisert og krever kunnskap og erfaring med de forskjellige nordiske landenes regler og praksis på området tvangsekteskap og æresrelatert vold. 6

7 I 2009 kom regjeringen med ny handlingsplan mot tvangsekteskap, hvor det ble fastslått at det offentlige skulle ha ansvaret for arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold. Det ble ansatt minoritetsrådgivere i skoler rundt om i landet med konsentrasjon av elever med innvandrerbakgrunn. Dette for å fange opp elever med problemer på området. Det ble etablert prosjekter i flere store bykommuner for å bistå de unge som flyttet til kriseleilighetene, men som nå ikke lenger skulle disponeres av Røde Kors og SEIF. Nye handlingsplaner fra 2012 fram til 2016, som omhandler både tvangsekteskap og skjønnslemlestelse, bygger videre på de offentlige instansenes arbeid blant de unge, uten å definere rollen til de frivillige organisasjonene. Denne nye organiseringen av arbeidet har selvsagt hatt innvirkning på vårt arbeid, da spesielt med hensyn til bistand til de unge i den første krisefasen. For en mer utfyllende bakgrunn for vårt arbeid mot arrangert ekteskap under større eller mindre grad av tvang, viser vi til årsrapportene fra forgående år ( Mellom Barken og Veden ) på vår hjemmeside Totale henvendelser Tallene som følger viser utviklingen i arbeidet mht. antall henvendelser når det gjelder de unge: 1999: 206 henvendelser 2000: 639 henvendelser 2001: 644 henvendelser 2002: 956 henvendelser 2003: 1316 henvendelser 2004: 1410 henvendelser 2005: 1300 henvendelser 2006: 1637 henvendelser 2007: 1963 henvendelser 2008: 2352 henvendelser Offentlig overtagelse av arbeidet mot tvangsekteskap. 2009: 2671 henvendelser 2010: 2975 henvendelser 2011: 2048 henvendelser 2012: 1701 henvendelser 2013: 1431 henvendelser Disse totale henvendelsene kom fra ungdom med behov for bistand på vidt forskjellige områder, men derunder også henvendelser som dreier seg om problematikken arrangerte ekteskap under større og mindre grad av tvang, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og oppfølging. De siste 10 årene er henvendelser angående oppfølging nærmere spesifisert i rapporten Veien Videre. 7

8 Krise- krisesaker SEIF er et sted hvor ungdom i alvorlige krisesituasjoner henvender seg. Det vi kaller krisesituasjon dreier seg ofte om grov vold mot de unge, planlagte eller allerede inngåtte tvangsekteskap og alvorlige trusler om represalier dersom de unge motsetter seg familiens planer. Ungdom i krise- krise blir hjulpet til trygge bosteder med sperret adresse, navnskifte og en rekke sikkerhetstiltak blir iverksatt. I tillegg får de tett oppfølging fra SEIF over måneder og år. I de første 3 årene i vårt arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang, mottok SEIF henvendelser hvert år fra ungdom i det vi kaller krise- krise situasjoner. Deretter opplevde vi følgende utvikling: 2002: 45 ungdom i krise 2003: 57 ungdom i krise 2004: 75 ungdom i krise 2005: 79 ungdom i krise 2006: 86 ungdom i krise 2007: 101 ungdom i krise 2008: 105 ungdom i krise Offentlig overtagelse av arbeidet mot tvangsekteskap. 2009: 99 ungdom i krise 2010: 65 ungdom i krise 2011: 48 ungdom i krise 2012: 60 ungdom i krise 2013: 60 ungdom i krise Det dreier seg her om jenter, gutter og par i Romeo og Juliette - situasjon, både mindreårige og ungdom over 18 år. Det faktum at hele 60 ungdommer i krise henvendte seg til SEIF i 2013, etter at det offentlige tilbudet er opprettet, viser det betydelige behovet for et fortsatt fleksibelt lavterskeltilbud. Mange unge finner det lettere å henvende seg til SEIF som frivillig organisasjon enn til det offentlige hjelpeapparatet, og mange av dem kunne ikke benytte seg av det offentlige hjelpeapparatet av forskjellige grunner. Andre igjen passet ikke inn i det noe firkantete offentlige tilbudet eller fikk ikke plass. Fratatt kriseapparatet, men med et svært velutbygd nettverk både blant Ola og Kari Nordmann og det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis, maktet vi å bistå disse ungdommene, både med krisehjelp og ikke minst med den absolutte nødvendige tette oppfølgingen etter krisen. 8

9 Målgrupper Målsetning Metodikk Hvor lenge skal jeg sitte på dette krisesenteret og vente på politiet som skal gi meg en sikkerhetsvurdering? Nå har 3 måneder gått! Jeg forstår ikke at norsk politi somler så politiet hjemme har jo allerede gitt meg sperret adresse. Jeg vet ikke om jeg orker dette Samtale med ung mann fra et annet nordisk land. 9

10 Målsetninger, målgrupper og metodikk Når det gjelder målsetninger, målgrupper og metodikk viser vi også her til våre foregående årsrapporter ( Mellom Barken og Veden ) på våre hjemmesider Vi vil her bare presisere sentrale punkter: Målgrupper Hovedmålgruppen er enhver ungdom, som trenger bistand og råd/veiledning på vidt forskjellige områder og spesielt angående familiens ekteskapsplaner for dem, under varierende grad av tvang og æresrelatert vold, ut i fra sosiale og/eller tradisjonsbundne motiver. Vi vil understreke at vårt arbeid ikke retter seg mot en spesiell nasjonal eller religiøs ungdomsgruppe, men til enhver ungdom fra innvandrer/flyktningmiljøer som føler seg presset av familien til å inngå ekteskap mot eget ønske, eller som står i fare for å bli utsatt for annen æresrelatert vold. Vår erfaring tilsier at det ikke er en homogen religiøs eller nasjonal gruppe som er omfattet av problemstillingene. Målsetninger Når det gjelder de unge: Gjennom praktisk problemløsning i samarbeid med ungdommen selv, vil vi bygge opp bevissthet og kunnskap om rettigheter og rettsvern for denne generasjon ungdom i Norge. Dette vil gi ungdommen et grunnlag til å foreta egne valg, også på sentrale områder, som valg av ektefelle, yrke, hvordan leve sitt eget liv. Krisehjelp SEIF skal være et lavterskeltilbud, lett tilgjengelig for de unge i en krisesituasjon. Den unge skal bli møtt med tillit og vi gir oss god tid til lengre samtaler med de unge, hvor vi både informerer om rettigheter og muligheter og hvor vi spør de unge hva de vil. I en slik vanskelig situasjon er det bare de unge selv som kan bestemme hva de vil gjøre med livet sitt. Oppfølging SEIF har satt seg som mål å kunne tilby tett oppfølging av de unge over lengre tid. Det foreligger en evaluering av dette oppfølgingsarbeidet, foretatt av UiO (Ida Nafstad: Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse, 2008), og i rapporten Veien videre 2008 kommenterer vi disse funnene. Det systematiske oppfølgingsarbeidet krever resurser, og bekrefter det enorme behovet denne gruppen ungdom har for praktisk bistand og voksenkontakt i måneder og år etter bruddet med familien. SEIF er i dag den eneste instansen som bistår ungdommen med denne type systematisk oppfølging over en lengre tidsperiode og på landsbasis. 10

11 Det offentlige Vår andre målsetning har vært å formidle kunnskap og strategier for praktisk problemløsning til de offentlige instanser som kommer i kontakt med ungdom med problemstillingen tvangsekteskap og æresrelatert vold. Vår brede kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis - et hjelpeapparat som etter hvert har kunnskap om problematikken eller er åpen for erfaringsoverføring, gjør det mulig for SEIF å bistå de unge på best mulig måte, både i en krisesituasjon og i det videre oppfølgingsarbeidet. Metodikk Vår arbeidsmetode består av informasjon og bistand til problemløsning i hver enkeltsak, i samarbeid med den ungdommen som henvender seg til oss. Alt avhengig av ungdommens egne ønsker og muligheter, arbeider vi med problemløsninger som innebærer at vi kontakter de instanser som nødvendigvis må inn i bildet, for å gi den bistand de unge har behov for. I hver enkelt sak, spesielt i de vi definerer som krise- krisesaker, er det ofte nødvendig å involvere 4-5 offentlige instanser for at den unge skal få den bistanden han eller hun har behov for. For å unngå at den unge må gå hele runden fra venterom til venterom, spiller SEIF en viktig rolle ved å følge opp og purre på sakene og få til et tverretatlig samarbeid til de unges beste. Når vi understreker så sterkt at arbeidet med problemløsning i hver sak skjer i samarbeid med den ungdom det gjelder, skyldes det at vi vil vektlegge viktigheten av en prosess blant ungdommen fra innvandrer/flyktningmiljøer. Denne viktige prosessen vil medføre en bevisstgjøring om deres rettigheter og rettsvern i det norske samfunn. Denne bevisstgjøringen ser vi som avgjørende for en reell integrering og reell følelse av trygghet og tilhørighet i det norske samfunnet. 11

12 Gjennomføring av arbeidet blant de unge i 2013 med statistikker Vi har oppsøkt 2 krisesentra, politiet og til slutt sosialvakttjeneste. Der fortalte de om hospits, men at dette ikke var noe for oss fordi der bodde det mest narkomane. Hva skal vi gjøre? Hvor skal vi sove i natt? Og hvis noen av familien finner oss Samtale med Romeo og Juliette, kl 16 en kald ettermiddag. Først kl 20, etter telefoner til krisesentra landet rund, fant vi plass for paret. 12

13 Statistikker over arbeidet med ungdom på SEIF i 2012: Antall henvendelser: Oslo: 558 Kristiansand: 261 Ålesund: 25 Trondheim : 175 Bergen: 204 Stavanger: 208 Totalt antall henvendelser: 1431 Derav gjaldt oppfølging:* 690 De resterende 741 henvendelsene fordeler seg slik: Ang. tvangsekteskap/æresrelatert vold: 247 Annen bistand (bolig, skole, skjemaer, familiegjenforening, m.m.) 494 I tillegg hadde vi: Kontakt med org, off. instanser, politikere, presse, foredrag, etc. om tvangsekteskap: 108 Krise- krisesaker: Antall ungdom: 60 Derav var:** Gutter alene: 15 Par: 5 Jenter alene: 35 Av disse var: Lhbt: 15 Mindreårige: 5 Flukt innen for Norden: 3 kvinner, 1 barn, 2 par og 1 gutt alene Nasjonaliteter: 13 * Oppfølging av de unge på flukt. Se rapporten Veien Videre 2013 ** Ungdom her er gutter og jenter opptil 29 år. 13

14 Gjennomføringen av arbeidet blant de unge i 2013 Bistand i enkeltsaker Ungdommen som henvendte seg til SEIF i 2013, kom på lik linje med årene før fra familier med bakgrunn fra 4 kontinenter med vidt forskjellig religiøs og nasjonal bakgrunn. I tillegg til henvendelsene fra de unge med alle typer problemstillinger, kom også de unge som befant seg i krisesituasjoner, hvor ekteskapet allerede var arrangert mot deres vilje eller hvor de måtte flykte fra forestående arrangementer. Ungdommen i slike krise- krisesituasjoner kom fra familier med bakgrunn fra 3 kontinenter: Afrika, Asia og Europa. Som statistikkene viser, hadde ungdommen bakgrunn fra 13 nasjonaliteter. Ungdom i krise får den bistanden som det er behov for i hvert enkelt tilfelle og med tilpasset omfang av sikkerhetstiltak. I mange av tilfellene innebærer dette flytting til ny landsdel, eventuell ny identitet og sperret adresse, og hvor en rekke sikkerhetstiltak må iverksettes for å unngå at trusler som er blitt framsatt mot dem skal bli realisert. Henvendelsene kom både fra jenter, gutter og par i en Romeo og Juliette -situasjon. Bistand til ungdom i krise- krise er omfattende og krever både spisskompetanse og et veletablert nettverk med offentlige instanser på landsbasis. Her er det ikke plass til feilmarginer. Av de 60 ungdommene i krise- krise som i 2013 henvendte seg til SEIF for bistand, var det ingen som vi kunne henvise videre til det offentlige opprettede tilbudet. For det første var det ikke ledige leiligheter i det offentlige tilbudet, og for det andre var tilbudet ikke tilpasset mange av de unge. En av grunnene var beliggenheten av de offentlige leilighetene. Den unge kunne ha familiemedlemmer eller venner av familien i de bykommunene hvor leilighetene er lokalisert, eller den unge hadde studieplass i andre deler av landet. Nok en grunn var at de unge ikke ønsket å bli sluset inn i det offentlige apparatet, men heller finne mer uavhengige løsninger med støtte og oppfølging fra SEIF. Da SEIF ikke lenger disponerer kriseleiligheter for de unge på flukt, krever det betydelige ressurser å bistå de unge i krise- krise på en skikkelig måte. Dette maktet vi i 2013 med god hjelp fra Ola og Kari Nordmann og gjennom vår velutbygde kontakt med det offentlige hjelpeapparatet på landsbasis. I 2013 utgjorde henvendelsene fra gutter alene eller i par i en Romeo og Juliette -situasjon 33% av alle krisesakene. Tradisjonen med arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang kan ramme gutter like hardt som jenter. Jenter alene eller i par utgjorde 67% av ungdommen i krise. 8% var mindreårige. Våre kontorer, og da spesielt SEIF Oslo, Trondheim, Bergen, og Stavanger, har brukt betydelige ressurser på arbeidet blant de unge i 2013, både gjennom direkte henvendelser fra ungdom i krise og ved oppfølgning av de unge. Arbeidet har vært krevende, på grunn av den vanskelige arbeidssituasjonen. Mindreårige Av totalt 60 krise- krisesaker, dreide 5 av dem seg om ungdom under 18 år. Arbeidet med å bistå de mindreårige i krise - krisesituasjoner forutsetter et utstrakt samarbeid med de lokale barnevernstjenestene rundt om i landet. I vårt arbeid med mindreårige i de siste 7-8 årene har vi opplevd en positiv utvikling i barnevernet. Vi vil her påpeke at samtlige av de mindreårige 14

15 som vi gikk i møte med til barnevernet i 2013 fikk god bistand fra de respektive barnevernskontorene, som både lyttet til de unge og gjorde et godt arbeid for å trygge dem. I vårt samarbeid med barnevernet, kan vi også informere dem om at det er presedens i fylkesnemndene rundt om i landet, som har gitt barnevernet medhold i vedtak om omsorgsovertakelse i hver eneste sak som SEIF har vært involvert i. I 2013 var de mindreårige i krise- krise i alderen år. LHBT Likeverd I 2007 begynte vi å få henvendelser for bistand fra nok en gruppe: unge homofile, sønner og døtre av 1.generasjons innvandrere/flyktninger. Deres problemer var at familien ikke kunne akseptere deres seksuelle legning. De ble utsatt for press, vold og trakassering både av familien og miljøet, i tillegg til forsøk på tvangsgifte. I noen av tilfellene var presset og truslene så alvorlig at de måtte flytte til nytt trygt bosted med nytt navn og sperret adresse. I 2013 bistod vi 15 lhbt i en krise- krisesituasjon, mens vi fulgte opp flere andre. Nok en gruppe lhbt som henvendte seg til SEIF i stadig større antall, var unge asylsøkere fra land hvor homofili er forbudt ved lov og/eller sanksjonene fra samfunnet er så alvorlige at liv og helse står i fare for de det gjelder. I 2008 påbegynte vi tiltaket Likeverd, med økonomisk støtte fra BLD. Antall henvendelser fra lhbt har økt betydelig, og i rapporten Likeverd 2013 blir vårt arbeid blant lhbt utdypet. Ungdommens møte med det offentlige I arbeidet med å bistå ungdommen i krisesituasjoner, fikk ikke vi benyttet oss av det offentlige opprettede tilbudet for videre bistand, da det ikke var ledig kapasitet. I alle sakene tok SEIF direkte kontakt med skoler, sosialkontorer, barnevernet, politi/lensmenn, trygdekontorer, advokater, m.m. Det viste seg helt nødvendig for at ungdommen skulle bli tatt på alvor og for i det hele tatt å få gehør, at representanter fra SEIF var tilstede ved den første kontakten. Etter hvert som de offentlige instanser har fått mer kunnskap og erfaring med problematikken arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang, blir vi sammen med de unge også møtt med en mer profesjonell holdning til problematikken. I 2013 fortsatte vi arbeidet med reiser rundt om i landet for å møte de unge og det lokale hjelpeapparatet, oftest barnevernstjenesten, etter henvendelser både fra de unge og det offentlige hjelpeapparatet. Det dreier seg her om både byer og mindre kommuner hvor problematikken ennå ikke er godt kjent. SEIF en kunnskapsbank for det offentlige hjelpeapparatet Vi brukte i 2013 betydelige ressurser på informasjonsvirksomhet og erfaringsoverføring rettet mot det offentlige på flere nivåer. På den ene siden, skjedde dette når vi gikk sammen med den unge til deres første møte med det respektive offentlige kontor for hjelp og bistand. På den andre siden, har vi deltatt på seminarer og informasjonsmøter rundt omkring i landet, i regi av forskjellige offentlige og frivillige instanser. Videre opplevde vi at det offentlige hjelpeapparatet, andre frivillige organisasjoner og ungdommen selv henvendte seg til SEIF for bistand og oppfølgning i enkeltsaker. 15

16 Nordisk samarbeid I forbindelse med prosjektet Between honor and shame og vårt samarbeid med frivillige organisasjoner i de nordiske landene, har vi nå etablert og styrket et nettverk for å bistå ungdom i så farlige situasjoner at de må flytte til et nytt land. I 2013 hjalp vi 3 kvinner, 1 barn, 2 par og 1 gutt alene fra andre nordiske land til å etablere seg på et trygt sted i Norge, på sperret adresse og med en rekke sikkerhetstiltak. De sakene hvor personer må flytte fra sitt hjemland er alvorlige og med fare for svært voldelige represalier dersom personen blir funnet. Arbeidet med å bistå de unge på flukt i Norden krever spisskompetanse og et utstrakt samarbeid med offentlige etater og innstanser i landet de reiser fra og landet de reiser til. Det dreier seg her om politi, sosialtjeneste, advokat, krisesenter, folkeregister, etc. Kunnskapen om hvordan man skal gå fram steg for steg i disse sakene er helt nødvendig, da det i motsatt fall ville få alvorlige konsekvenser for de unge og barna på flukt i Norden. Presedens i rettsapparatet og fylkesnemnd I 2013 bisto vi en jente og hennes advokat i sak angående annullering av tvangsekteskap. Vi bisto også andre ungdommer med søknader om separasjon eller rådet den unge til å informere de rette instanser om tvangen forbundet med ekteskapsinngåelsen, slik at familiegjenforening ikke kunne finne sted i Norge. I samarbeid med barnevern, kommuneadvokater og de unges bistandsadvokater, bistod vi i forberedelsene av saker om omsorgsovertagelse til behandling i fylkesnemnd. I alle sakene ble barnevernets vedtak om omsorgsovertakelse opprettholdt av fylkesnemndene. Media Når det gjelder media, er vårt arbeid mot arrangerte ekteskap under større eller mindre grad av tvang og æresrelatert vold og vår spisskompetanse på områdene kjent. Media på landsbasis henvendte seg for bakgrunnsinformasjon for oppslag og artikler, for kommentarer og intervjuer og for å få kontakt med den ungdommen det gjelder. Presset tilbake til foldene I forgående år har vi erfart at et lite antall av de unge har latt seg overtale til å dra tilbake til familien kort tid etter å ha brutt ut av en tvangssituasjon. De unge føler en sterk lojalitet til sine foreldre og søsken og opplever også et sterkt savn etter sin familie, uavhengig av den vold og tvang de har blitt utsatt for. I en slik situasjon har de gitte etter for løfter. De har villet prøve nok en gang å få foreldrene til å respektere deres valg. Dessverre har det vist seg at familien, etter at de unge vendte hjem, fortsatte med sine opprinnelige planer. I løpet av 2013, vendte 1 av ungdommene som brøt ut tilbake til familien etter kort tid. Vi har ikke hatt kontakt med jenta etter flyttingen. Gjenforening etter brudd Gjennom vårt arbeid med problemstillingen over lengre tid, har vi forsøkt å holde kontakt med de unge som har måttet bryte med familien for å unngå ekteskap under tvang. Vi har erfart at flere av de unge, etter hvert som årene har gått, igjen har fått en viss kontakt med sin familie. I noen tilfeller, har den unge gjenopptatt kontakt med søsken, mor eller andre medlemmer av storfamilien. Men i andre tilfeller er situasjonen så alvorlig at en hver kontakt er en umulighet. 16

17 Oppfølgning I rapporten Veien Videre oppfølging 2012 beskriver vi dette omfattende arbeidet. Tallmaterialet fra 2013 i rapporten Veien videre vil vise at behovet blant de unge for oppfølging i flere år etter bruddet med familien er betydelig og helt avgjørende for at de unge skal komme seg videre i livet. Spesielle problemstillinger blant de unge. Lurt tilbake til foreldrenes hjemland I 2013 måtte vi bistå to unge jenter som hadde dratt på med foreldrene til deres hjemland, blitt fratatt pass og penger og plassert der hos familie. En av dem var blitt tvangsgiftet umiddelbart. En av sakene fant sted i land hvor vi kunne samarbeide med integreringsrådgiver ved den norske ambassaden for å hjelpe den unge hjem til Norge. Den andre jente befant seg i en region hvor ambassaden neppe kunne hjelpe. SEIF benyttet seg da av eget nettverk og klarte slik å forsøke å hjelp henne. Fanget i skam I 2013 mottok vi et økende antall henvendelser fra jenter som ble utnyttet over lengre tid av gutter fra samme miljø som hadde fått taket på dem. Det kunne dreie seg om hemmelige, forbudte møter, at gutten hadde tatt bilder av jentene, og i de mer alvorlige sakene hadde guttene dopet jentene ned og voldtatt dem. Deretter truet guttene med å informere jentas familie eller miljø hvis han ikke fikk det som han ville videre. Jentene visste at deres rykte ville bli ødelagt dersom gutten sladret til familie eller det sosiale miljøet. Hun ville bli stemplet som hore. Med et slikt grep på jenta kunne gutten holde henne fanget i måneder og år. Dette er en problemstilling som SEIF vil fokusere på i vårt videre arbeid. Barrierer i systemet Det offentlige bo og støttetilbudet ikke tilgjengelig I 2013, ved henvendelse til Imdis kompetanseteam, fikk vi stadig tilbakemelding om at det ikke var ledig plass i det offentlige bo og støttetilbudet. Dette førte naturligvis til at vårt arbeid med ungdom i krise-krise ble tyngre og vannskligere. Sikkerhetsvurdering fra politiet propp og flopp Etter at politiet og KRIPOS overtok arbeidet med å tildele unge på flukt sperret adresse, noe skattedirektoratet var ansvarlig for fram til 2012, har dette blitt en gedigen propp i systemet. I 2013 opplevde vi at de unge måtte vente i opp til 6 måneder på sikkerhetsvurderingen fra politiet før de kunne flytte til trygt bosted med sperret adresse og andre nødvendige sikkerhetstiltak. Krisesentra vegring I 2013 opplevde vi at flere krisesentra vegret seg mot å ta i mot ungdom på flukt fra tvangsekteskap og æresrelatert vold. Begrunnelsen var at de ikke kunne være et 17

18 oppsamlingssted for de unge som måtte vente i månedsvis på sikkerhetsvurdering fra politiet før de kunne flytte videre. Vi opplevde også en tendens til at krisesentra ikke tok de unges situasjon på alvor. Det ble mange ganger tvilt på den enkelte unges behov for beskyttelse i påvente av politiets sikkerhetsvurdering Et skritt fram eller to tilbake? Ser vi på situasjonen til de unge i krise-krise på landsbasis og ikke bare den til de unge som oppsøkte SEIF, ser vi grunn til stille spørsmålstegn ved om denne sårbare gruppen fikk den bistanden de hadde behov for. Det offentlige bo og støttetilbudet var oftest utilgjengelig av mangel på plass. Ventetiden på krisesentra strakk seg over måneder, i påvente av politiets sikkerhetsvurdering og i køordning for plass i botilbudet. Mange unge som henvendte seg til SEIF kunne fortelle om tilfeldig oppfølging etter å ha fått plass der. Andre fortalte om fortvilte forsøk på å klare flukten fra familien på egenhånd, om en rundgang på forkjellige offentlige kontorer for å få hjelp, hvor de måtte gjenta sin triste historie i det uendelige. SEIFs arbeid med de unge var også vanskeliggjort og kunne sammenlignes med arbeidssituasjonen i hine 2003, før vi fikk på plass kriseboligene. Tvangsekteskap og æresrelatert vold problemstillinger De fleste problemstillingene går igjen fra år til år. Vi vil her liste opp noen problemstillinger fra 2013: - Den unge kom for å få hjelp i en krise- krisesituasjon. Han/hun måtte umiddelbart flykte fra familiens tvang, vold og drapstrusler. - Problemer med å yte krisehjelp til de unge etter at SEIF ikke lenger disponerer kriseleiligheter. - Bisto de unge med å søke asyl på grunn av fare for æresrelatert vold og tvangsgifte i foreldrenes hjemland. - Problemer med unge på flukt som ennå ikke har fått norsk statsborgerskap. Pass fra hjemlandet utgått, men den unge kan ikke henvende seg til hjemlandets ambassade for nytt pass av sikkerhetsmessige grunner. - Henvendelser for hjelp til å komme tilbake til Norge etter dumping i foreldrenes hjemland. - Den unge ringte eller kom for en samtale, for å få informasjon om hvilken hjelp de kunne få dersom de skulle ha behov for det i framtiden. - Den unge var allerede forlovet i foreldrenes hjemland. Tvangsekteskapet var planlagt og den unge trengte hjelp til å komme seg ut av tvangssituasjonen. 18

19 - Den unge var redd for forestående forlovelse eller ekteskapsinngåelse under planlagt ferieopphold i foreldrenes hjemland, og trengte hjelp til å unngå dette. - Den unge var allerede blitt tvangsgiftet i foreldrenes hjemland, ektefellen var på vei til Norge, og den unge trengte bistand for å komme seg ut av tvangsekteskapet. - Den unge var blitt tvangsgiftet, og trengte hjelp til annullering av ekteskapet eller separasjon/skilsmisse. - Den unge jenta maktet ikke å bryte ut av tvangssituasjonen og ville derfor ikke motsette seg det arrangerte ekteskapet. Jenta henvendte seg til SEIF for råd og hjelp fordi hun ikke lenger var jomfru. - Henvendelser fra ungdom fra andre nordiske land for bistand i krise- krisesituasjoner. Praktisk hjelp til flytting til et annet land i Norden, med sperret adresse og en rekke sikkerhetstiltak. - Henvendelser fra homofile gutter og jenter fra familier/miljøer som ikke aksepterer homofili. - Henvendelser fra barnevernskontorer for bistand til å forberede saker om omsorgsovertakelser i fylkesnemnd. - Henvendelser fra offentlige kontorer for bistand til å organisere flytting og opprette nye sosiale nettverk for de unge. - Henvendelser fra offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner for innledninger på møter og seminarer. - Henvendelser fra leger/psykologer for samarbeid for å hjelpe de unge ut av en tvangssituasjon. - Henvendelser fra media om bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og intervjuer i oppslag om problemstillingene. - Henvendelse fra barnevern for samarbeid om oppfølging av de unge etter at barnevernets ansvar opphører. - Henvendelse fra fosterforeldre og barneverninstitusjoner for råd og bistand i enkeltsaker. - Henvendelser fra jenter for bistand etter voldtekt utført av gutter fra samme etniske miljø. - Henvendelser fra jenter for hjelp etter brudd med kjæreste. Gutten har da i ettertid truet og presset jenta med å fortelle om forholdet til hennes foreldre eller ødelegge hennes rykte i miljøet. 19

20 - Henvendelse for krisehjelp fra lhbt, hvor det etniske miljøet var fordømmende og gikk til fysisk angrep. Viktige gjennomslag SEIF påbegynte et systematisk arbeid mot tvangsekteskap i 1999 og har derfor mulighet til å vurdere utviklingen på området i et 14- års perspektiv.på enkelte konkrete områder har vi oppnådd gjennomslag som har store konsekvenser for de unge det gjelder. Dette har vi oppnådd ved å få problemstillingene belyst offentlig gjennom media og ved direkte henvendelser til fagdepartementer eller folkevalgte på Stortinget. Vi vil her nevne noen: - Fri rettshjelp til ungdom i krise i anledning navnskifte og sperret adresse. - Opprettelse av kriseboliger rundt om i landet for ungdom på flukt fra tvangsekteskap. (Falt bort i 2010). - Tilpasning av lånekassens regelverk til ny problemstilling: Når skoleungdom av familien blir forhindret til å fullføre skoleåret på grunn av frihetsberøvelse, vil stipendet ikke lenger bli konvertert til lån. - Dekning av utgifter til hjemreise der ungdom er blitt eller forsøkt blitt tvangsgiftet i utlandet. Videreføring av denne ordningen kom også med under tiltak 34 i handlingsplanen mot tvangsekteskap , og er siden blitt videreført nyere handlingsplaner. - Tiltakene 36, 37 og 38 i den samme handlingsplanen er også kommet med etter direkte henstilling fra SEIF. Disse tiltakene går ut på å ta opp tvangsekteskap i politiske samtaler med andre land, styrking av nordisk samarbeid om beskyttelsestiltak for de unge og at Norge skal bidra med europeisk samarbeid når det gjelder bistand og beskyttelse av ungdom som flykter til et annet Schengenland. - Sist men ikke minst: Den dyptgripende prosessen blant de unge. Opp gjennom årene har flere ungdommer stått fram i media og fortalt sine historier om brudd med autoritære tradisjoner, vold og tvang. Av redsel for represalier måtte de opptre anonymt. Siden 2009 har vi derimot opplevd at ungdom fra forskjellige miljøer, med fullt navn og bilde stilte til debatt, for og imot tradisjoner, klesplagg, misbruk av religion for å kontrollere kvinner, moralpoliti og mye mer. Flere unge kvinner og menn har skrevet bøker og regissert film og tv-programmer om problematikken tvangsekteskap, æresrelatert vold og andre undertrykkende tradisjoner i de forskjellige miljøene. 20

21 Videre arbeid mot tvangsekteskap og æresrelatert vold Jeg bor med mamma på asylmottak. Hun må aldri få vite at jeg er homo! Ikke resten av familien heller og ingen andre på mottaket heller! Mor ville drepe seg av skam. Andre i familien kunne drepe meg og mange på mottaket ville gi meg juling. Men UNE vil kanskje ikke tro meg, når jeg må skjule det så godt Ung gutt, lhbt fra Midt-Østen. 21

22 Det videre arbeidet de store utfordringene Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). Vi ser det som positivt at problemstillingene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har fått egen handlingsplan for det videre arbeidet på områdene, og slik ikke ble innlemmet i det mye mer vidtgripende arbeidet mot vold i nære relasjoner som enkelte akademiske stemmer har snakket engasjert for. Arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse representerer helt spesielle problemstillinger som krever spesiell spisskompetanse. Ideelt sett, burde arbeidet mot kjønnslemlestelse få sin egen handlingsplan, da tilnærming og utføring av dette arbeidet skiller seg nokså mye fra arbeidet mot tvangsekteskap, ofte også med en både mye yngre og eldre målgruppe.(barn foreldre) Feilskjær ved dagens praksis utfordringer til det offentlige 4-5 år etter at arbeidet mot tvangsekteskap ble overtatt av det offentlige, det vil si Imdis kompetanseteam i samarbeid med politi og enkelte bykommuner, ser vi nå alvorlige negative sider ved organiseringen og utføringen av dette arbeidet. Dette har store konsekvenser for de unge på flukt fra tvang og vold og det offentlige apparatet bør ta utfordringene for å få rettet opp feilskjærene. Som frivillig organisasjon har SEIF også en rolle som vaktbikkje, og vi vil her punktvis peke på negative sider ved dagens praksis som snarest bør ryddes opp i. De unge på flukt fra vold og tvang skal ikke måtte tilbringe 3-6 måneder på krisesenter i påvente av en sikkerhetsvurdering fra politiet for å kunne flytte til det offentlige bo- og støttetilbudet. For det første er ikke et krisesenter det ideelle for denne gruppen ungdom. For det andre blir den unges liv fullstendig satt på vent i denne perioden. Rundt om i landet blir ofte de unge møtt av politi helt uten erfaring i slike saker og som også kan være lite tilgjengelig av mangel på kapasitet. Dersom en sikkerhetsvurdering fra politiet / KRIPOS skal være avgjørende for at de unge kan flytte til trygt bosted, kreves det en systematisk opplæring av politiet og tilførsel av resurser for å kunne utføre arbeidet på en forsvarlig og smidig måte. Det må være mange nok bo- og støtteenheter for å kunne tilby de unge et trygt bosted med oppfølging innen noen dager, ikke måneder. Skal krisesentra fortsette å være det første stedet de unge må flykte til etter brudd med familien, må ikke de unge risikere å bli møtt med varierende holdninger og kvalitet. Vi ser tendenser til at på noen sentra hverken lytter de eller tror på de unge, og alt avhenger av politiets vurderinger. Mangler det kunnskap eller kapasitet hos politiet, må ikke den unge få beskjed om å flytte ut fra krisesenteret noe som vi har konkrete eksempler på. I en slik situasjon befinner den unge seg i enda større fare enn da hun eller han først flyktet. 22

23 Det bør foretas en kvalitetssikring av krisesentrene på landsbasis, slik at ikke bare de unge men også de andre kvinner, menn og barn som må søke tilflukt der blir møtt med bistanden de har behov for. Som praksis er i dag, får de unge oppfølging fra det offentlige mens de bor i 6-8 måneder i bo og støttetilbudet. Etter utflytning blir de henvist til det generelle hjelpeapparatet og må finne fram i de byråkratiske irrganger på egenhånd. Her må et samarbeid mellom det offentlige tilbudet og de frivillige organisasjonene Røde Kors krisetelefon mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og SEIF systematiseres. Dette for å sikre at de unge får oppfølging så lenge de har behov for det etter brudd med familien. Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) definerer på ingen måte de frivillige organisasjonenes rolle i dette arbeidet, og skisserer heller ikke modeller for samarbeid mellom disse og det offentlige opprettete apparatet som bistår de unge. Det burde bli utarbeidet klare retningslinjer for et slikt samarbeid. SEIF har nærmere 20 års erfaring med samarbeid med en rekke offentlige instanser i enkeltsaker med ungdom på flukt fra tvang og vold. Det har vist seg at et slikt samarbeid er fleksibelt og effektivt og har gitt de unge bedre muligheter til å makte veien videre. SEIFs videre arbeid og utfordringer Et betydelig antall unge fortsetter å henvende seg direkte til SEIF, både for råd og veiledning og også for hjelp i krise-krise. Det kan dreie seg om ungdom som ikke blir oppfanget av minoritetsrådgiverne i skolene, de passer ikke inn i det offentlige apparatet eller de føler det er lettere for dem å henvende seg til et lavterskeltilbud som SEIF. SEIF vil fortsette sin bistand til de unge i krise- krise, i samarbeid med det offentlige opprettede apparatet eller med direkte kontakt med de offentlige instansene på landsbasis. Det offentlige apparatet i de forskjellige bykommunene står kun til rådighet for de unge som bor midlertidig i de offentlige leilighetene. Alle de andre, i samme krisesituasjon, får ikke bistand derfra. I disse sakene blir hjelpen fra SEIF sentralt. Som i foregående år, vil SEIF arbeid mot hovedsakelig 3 målgrupper: Ungdom Offentlige instanser Opinionen Ad ungdom SEIF er fortsatt det stedet hvor ungdom i vanskelige og farlige situasjoner henvender seg for krisehjelp. Henvendelsene for bistand kan også komme fra offentlige instanser og andre hjelpere i forbindelse med problemstillingene tvangsekteskap og æresrelatert vold. Vi vil fortsette vår bistand på dette området. 23

24 Vi vil også fortsette arbeidet med bistand til homofil ungdom fra miljøer hvor homofili ikke er akseptert. I vårt videre arbeid med ungdommen, vil vi forholde oss til det sentrale byråkratiet bestående av IMDIs Kompetanseteam som nå disponerer leilighetene, på den ene siden. Dersom den unge det gjelder skulle få plass eller passe inn i det offentlige bo og støttetilbudet, vil vi også forholde oss til det sentraliserte hjelpeapparatet opprettet i de større bykommunene. Dette spesielt med henblikk på at de unge kun får oppfølging av dette apparatet i den korte perioden de bor i leilighetene. Skal den unge komme videre i livet, er det ofte behov for videre oppfølging i måneder og år. Når det gjelder ungdom som av sikkerhetsmessige grunner eller på grunn av studier, arbeid o.l. ikke har kunnet benytte seg av de offentlige leilighetene, representerer arbeidet store utfordringer for SEIF. I den første akutte krisen vil SEIF, sammen med de unge, kontakte alle de offentlige instansene som må inn i bilde for at den unge skal få den hjelpen de trenger. Så vil vi bistå de unge med å finne et trygt, mer permanent bosted et eller annet sted i landet og samarbeid med advokat, politi, m.m. for å iverksette alle de nødvendige sikkerhetstiltakene. Vi kan også støtte oss til Ola og Kari Nordmann som kommer med tilbud om trygge kriseboliger. Dette er et arbeid vi har over 15-års erfaring og oppbygd kompetanse til å utføre, men som nå krever mer ressurser ved at vi er fratatt det kriseapparatet vi før disponerte. Vi har allerede møtt nok en utfordring som vi må ta høyde for også i det videre arbeidet: ungdom som vi henviste til det offentlige opprettede apparatet og som fikk plass der, men som oppsøker SEIF igjen etter forholdsvis kort tid med behov for akutt hjelp nok en gang. Dette kan skyldes at de allikevel ikke passet inn i det offentlige apparatet eller at de ikke hadde oppført seg som de burde. I disse tilfellene vil SEIF måtte begynne helt på nytt igjen med akutt krisehjelp og da med en ungdom som er et hakk mer fortvilt og nedkjørt enn da vi traff dem første gang. Ad offentlige instanser I det videre arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold er det helt sentralt at det etableres et nært samarbeid mellom det offentlige bo og støttetilbudet og de frivillige organisasjonene som arbeider på området. Bare slik kan man sikre den nødvendige tilgjengeligheten og fleksibiliteten som er avgjørende for at de unge med behov for bistand blir skikkelig ivaretatt.. Vi vil fortsatt i 2014 gå med hver enkelt ungdom, de som vi ikke kan henvise til det offentlige bo og støttetilbudet, til deres første møte med det offentlige hjelpeapparatet. Dersom den unge må bryte med familien og flytte til ny landsdel, ønsker de unge også å drøfte mulige alternativer om hvor de kan flytte og hvor viktig det er av sikkerhetsmessige grunner. Til tross for alle sikkerhetsmessige hensyn i en krisesituasjon, ønsker ikke de unge å få følelsen av å miste all råderett over eget liv de må ikke få følelsen av at alle beslutningene blir tatt over hodet på dem og at de blir sendt som pakkepost til ukjent sted. Når det gjelder de unge som ikke får plass eller kan nyttiggjøre seg av det offentlige bo og støttetilbudet, vil SEIF videre framover bistå de unge med all praktisk hjelp i krisesituasjon og med videre oppfølging. Dette innebærer, som i foregående år, et nært samarbeid med alle de offentlige instanser som må inn i bildet for at den unge skal få den nødvendige hjelpen (NAV, skole, advokat, politi, helsevesen, trygt bosted, m.m.). 24

25 Vi vil i 2014 fortsatt avsette ressurser for å råde, veilede og gi praktisk bistand til offentlige instanser som kontakter oss for hjelp i enkeltsaker. Vi vil også fortsette å reise til de stedene hvor det offentlige hjelpeapparatet ikke har nok kunnskap om problematikken tvangsekteskap, både for å møte med den unge det gjelder og det lokale hjelpeapparatet, for informasjon, råd og veiledning. Det kan dreie seg om konkret informasjon om kultur og tradisjoner i de respektive samfunn hvor familien til den enkelte ungdom kommer fra, og det dreier seg her om en lang rekke land og grupperinger innenfor disse landene. Organisasjoner som jobber på grasrota i direkte kontakt med voksne og ungdom fra alle disse samfunnene, opparbeider etter hvert denne vidtstrekkende kunnskapen, og denne kunnskapen er svært etterspurt i det offentlige. Ad opinionen Vi vil her fortsette å bruke ressurser på å delta i den offentlige debatten gjennom media. Målsetningen for dette arbeidet er både å informere om problemstillingene og å opprettholde en offentlig debatt for å finne fram til tiltak som kan styrke de unges rettigheter. Og viktigst av alt, har vårt arbeid her som mål å bevisstgjøre de unge, slik at de selv våger å stå fram og hevde sin rett. Opp gjennom årene, har flere av de unge som har fått hjelp med problematikken tvangsekteskap og æresrelatert vold stått fram i media og fortalt sine historier. De har gjort det anonymt for ikke å provosere sin familie og sitt miljø ytterligere. Men fremdeles hersket tausheten i de fleste miljøene, blant ungdom som ennå ikke hadde måttet ta slike drastiske beslutninger som å bryte med familien. De siste fire - fem årene er tausheten brutt. Flere og flere ungdommer står nå fram i media, med navn og bilde og uttaler seg friskt mot autoritære tradisjoner, moral- og klespoliti, misbruk av religioner for å kontrollere kvinner og barn, m.m. Unge menn og kvinner fra de forskjellige miljøene kommer også med bøker, tv-serier og film hvor problemene tvangsekteskap, æresrelatert vold og antikvariske tradisjoner blir drøftet. SEIF har hele veien satset på ungdommen og på deres premisser. Vi har gjentatt og gjentatt at det er de unge selv som må tilkjempe seg sine basiske rettigheter som valg av levesett, ektefelle eller ikke ektefelle og frihet til egne valg. Et stort steg på denne veien er å våge å stå fram med egne meninger og tale urett og ukultur midt i mot. Det er dette vi nå ser skjer. Oppfølging Oppfølgingsarbeidet består både i å være der når de unge henvender seg, men også i oppsøkende arbeid for å forsikre oss at de unge har det bra på sitt nye bosted. Vi følger opp de unge så lenge de har behov for det måneder og år. I de bykommunene hvor Bufdir/IMDIs Kompetanseteam har overtatt leilighetene, er det også opprettet prosjekter for oppfølging av de unge i en avgrenset botid. Dette er et nødvendig tiltak, men utilstrekkelig. De færreste ungdommene har etter noen måneder fått fast grunn under føttene og har behov for oppfølging i flere år framover. SEIF vil fortsette å være der, rundt om i landet, for enhver ungdom med behov for praktisk hjelp, noen å spørre til råds, noen som tar seg god tid til å snakke med dem, noen som kan bistå dem på veien videre. SEIF, med sine avdelingskontorer rundt om i landet, utgjør en trygg base hvor de unge kan henvende seg for råd og bistand på de fleste områder, eller for å snakke med noen de har tillit til. Dersom de unge bor på steder hvor SEIF ikke har kontor, holder vi kontakten per telefon eller ved besøk. Vi holder også nær kontakt og et utstrakt samarbeid med de offentlige instansene som har kontakt med de unge (NAV, helsetjeneste, skole, osv.). Det dreier seg om 25

26 et landsdekkende arbeid med en helt annen geografisk utstrekning enn den oppfølgingen de unge får fra det offentlige, mens de bor i de offentlige leilighetene. Det er et arbeid som krever fleksibilitet og et stort engasjement av medarbeiderne på SEIF og det forutsetter et dypt tillitsforhold til de unge. Vi har grunn til å tro at vår tette oppfølging er årsaken til at så få av de unge gir opp og drar tilbake til familien etter å ha brutt ut. Vårt arbeid med oppfølging av de unge blir utdypet i rapporten Veien Videre oppfølging Vi vil fortsette oppfølgingsarbeidet for fullt i Fanget i skam SEIF har de siste 3-4 årene blitt oppsøkt av unge jenter som blir utnyttet og misbrukt av menn i sine miljøer. Mennene har på forsjellige måter fått et tak på jentene, enten ved å ta bilder av dem, hatt hemmelige dates med dem eller i de alvorligste tilfelene, skjenket jenta full eller dopet henne ned og voldtatt henne. Deretter truer de med å informere familien eller miljøet hennes hvis hun ikke retter seg etter hans ønsker. Slik blir jentene fanget av redsel for å bli stemplet som hore og bringe skam over familien. Dette utnyttingsforholdet kan vare i måneder og år, og den unge jenta våger ikke å be om hjelp fra sin familie og venner. Dette er en problemstilling som SEIF vil arbeide videre med i Et effektivt barnevern over landegrensene Vi opplever stadig at foreldre tar sine barn tilbake til sitt hjemland og etterlater dem der, mens de selv kommer tilbake til Norge. I slike tilfeller er det nødvendig at norsk barnevern tar initiativ og etablerer et internasjonalt samarbeid, for å finne barnet og iverksette de nødvendige tiltak for å sikre barnets grunnleggende rettigheter. Dette tiltaket har vi understreket nødvendigheten av i alle våre foregående årsrapporter, uten å oppnå at det blir satt på dagsorden hos de respektive myndigheter. Vi henstiller nok en gang at det blir foretatt seg noe på området. Ad samarbeidspartnere I vårt arbeid med bistand til ungdom i enkeltsaker, samarbeider vi med de nødvendige offentlige instanser og frivillige organisasjoner, avhengig av den enkelte unges behov for hjelp og støtte. Dette nettverket er etter hvert blitt landsdekkende og svært omfattende. Vi vel her spesielt nevne vårt gode samarbeid med Røde Kors krisetelefonen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og en håndfull krisesentra på landsbasis som utmerker seg for sin kunnskap og engasjement i sin bistand til kvinner, offer for vold i nære relasjoner, og ungdom i krise Flere frivillige organisasjoner har opprettet vidt forskjellige tilbud for ungdom som SEIF vil fortsette å henvise til etter behov, det være seg ungdomsklubber, ungdomsorganisasjoner, leksehjelp, m.m. Vi vil her også spesielt nevne Røde Kors - Krisetelefonens tilbud om kontakt med de unges familie for å se en mulighet for konfliktløsing. Dette tilbudet vil SEIF informere de unge om og henvise til, der de unge selv gir tillatelse til det. Vi har også opprettet et nært samarbeid med Skeiv Verden i vårt arbeid med lhbt. Når det gjelder erfaringsoverføring/seminarvirksomhet, samarbeider vi med en lang rekke offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner, og blir bedt om å innlede på seminarer og møter rundt om i landet. Vi vil også videre framover avsette ressurser til dette arbeidet. 26

Mellom barken og Veden

Mellom barken og Veden Org.nr.: 971 272 600 Mellom barken og Veden En videreføring av arbeidet blant ungdom i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Oslo: C. J. Hambros plass 7 Pb 6856 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: 22

Detaljer

"Mellom Barken og Veden"

Mellom Barken og Veden "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2009 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLID Jeg turte ikke lengre å gå ut på gata Hele miljøet visste at jeg

Detaljer

Mellom barken og Veden"

Mellom barken og Veden Mellom barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2012 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Vi har begge høyere utdanning og muslimsk bakgrunn. Hans familie lot

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2003" "Jeg fortalte foreldrene mine at jeg ikke kunne leve sammen med en jente jeg ikke var glad i. Jeg fortalte

Detaljer

"Mellom Barken og Veden"

Mellom Barken og Veden "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2008 Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Jeg skal stille opp selv og forklare

Detaljer

Mellom barken og Veden"

Mellom barken og Veden Mellom barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2011 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Jeg ville aldri ha klart å gjemme meg for mannen min i det landet

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2011. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2011. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2011 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Mellom barken og Veden"

Mellom barken og Veden Mellom barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom Rapport over arbeidet i 2010 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD Dere hadde helt rett! Familien ville bare ha viljen sin. De sa at

Detaljer

Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2009 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLID. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

«Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2015

«Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2015 1 «Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2015 Arbeidet mot tvangsekteskap og oppfølging av de unge på flukt. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Jeg har sagt til både mamma og pappa at jeg

Detaljer

«Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2016

«Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2016 1 «Mellom Barken og Veden» og «Veien Videre» 2016 Arbeidet mot tvangsekteskap og oppfølging av de unge på flukt. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Jeg føler meg ikke trygg her jeg bor, i den

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i 2010. Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2010 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLD 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i Et prosjekt delfinansiert av Barne- og likestillingsdepartementet

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i Et prosjekt delfinansiert av Barne- og likestillingsdepartementet LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2008 Et prosjekt delfinansiert av Barne- og likestillingsdepartementet 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2005 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Er det sant at dere var bekymret

Detaljer

"Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2002" 1. Bakgrunn for prosjektet

Mellom Barken og Veden En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2002 1. Bakgrunn for prosjektet "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2002" "Etter 2 år har endelig foreldrene våre gått med på at vi gifter oss. Det blir bryllup til sommeren, takket

Detaljer

Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2007 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Da jeg dro så tenkte jeg

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i Gjennomført med økonomisk støtte fra BLID

LIKEVERD. Arbeid blant lhbt i Gjennomført med økonomisk støtte fra BLID LIKEVERD Arbeid blant lhbt i 2009 Gjennomført med økonomisk støtte fra BLID 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIF s erfaringer i arbeidet med lhbt Prosjektet Likeverd Målgrupper Metodikk Målsettinger Økonomiske

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Veien videre 2004 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2004 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2004 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Nei, jeg gikk ikke til sosialkontoret

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2013

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2013 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2013 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2012

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2012 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2012 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

Veien videre Oppfølging av de unge på flukt. Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLD.

Veien videre Oppfølging av de unge på flukt. Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLD. Veien videre 2011 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLD. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir

LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Org.nr.: 971 272 600 LIKEVERD Arbeid blant LHBT i 2013 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir Oslo: C. J. Hambros plass 7 Pb 6856 St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: 22 03 48 30 Fax: 22 11 05 13 Kristiansand:

Detaljer

Veien videre 2010 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2010 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2010 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra BLD. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet resymé

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2004" Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. "Jeg er så lei meg, jeg er så redd

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2006" Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. " Faren min har dengt løs på meg utallige

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2007" Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. "Jeg kan ikke dra hjem igjen Min bror

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2014 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER KOMMENTARER TIL STATISTIKKENE RESULTATER DEN LANGE

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé

1. Bakgrunn for vårt arbeid blant ungdom kort resymé "Mellom Barken og Veden" En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport over arbeidet i 2005" Gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. " Min far kommer til å drepe meg hvis

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Veien videre 2006 Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2006 Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2006 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementet. Det gjør så godt å få besøk

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir

«LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014. Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir «LIKEVERD» Arbeid blant LHBT i 2014 Gjennomført med økonomisk støtte fra Bufdir 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn SEIFs erfaringer i arbeidet med LHBT Tiltaket «Likeverd» Målgrupper Metodikk Målsettinger

Detaljer

Veien videre 2008. Oppfølging av de unge på flukt

Veien videre 2008. Oppfølging av de unge på flukt Veien videre 2008 Oppfølging av de unge på flukt Prosjektet Veien videre oppfølging av de unge på flukt er gjennomført med økonomisk støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet. Tror det viktigste

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

"MELLOM BARKEN OG VEDEN" - SLUTTRAPPORT /2000/2001

MELLOM BARKEN OG VEDEN - SLUTTRAPPORT /2000/2001 "MELLOM BARKEN OG VEDEN" - SLUTTRAPPORT - 1999/2000/2001 Juni 2002 INNHOLD 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Målsetninger 3. Målgrupper 4. Metodikk: 5. Gjennomføring av arbeidet i prosjektperioden og utviklingen

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.

Terskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien. Momenter å kartlegge: Er det en spesiell grunn til at barnet eller andre som melder tar kontakt akkurat nå? Er det trussel om ekteskap? Er ekteskap nær forestående? Hvis ja, hvem skal hun/han gifte seg

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene

Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt. En veiledning til fylkesmennene Fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning for fylkesmannens opplærings-, veilednings- og bistandsplikt...

Detaljer

HVA ER GALT MED BARNEVERNET?

HVA ER GALT MED BARNEVERNET? HVA ER GALT MED BARNEVERNET? Det finnes en del mennesker i Norge som har en klokkeklar tro på at barnevernet er en hjelpeinstitusjon som jobber ut fra "barnets beste" o g som da også barnevernet er meget

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

"Mellom Barken og Veden Rapport 2000" 1. Bakgrunn for prosjektet

Mellom Barken og Veden Rapport 2000 1. Bakgrunn for prosjektet "Mellom Barken og Veden Rapport 2000" "I 6 måneder har jeg vært på flukt fra vold og planer om tvangsekteskap og omsksjæring. Nå har jeg flyttet tilbake til den byen jeg vokste opp i, til min gamle skole

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

F KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81

F KIRKENS FAMILIERÅDGIVNING Jernbanegt.4 - Postboks 1294-8602 Mo i Rana Tlf. 75 13 48 80 Telefaks 75 13 48 81 F KIRKENS Det Kongelige Barne- og Familiedepartement Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Vedr. Høringsuttale om å innføre obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn og å oppheve barnelovens

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse

Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse Ødeleggelse, skapelse, opprettholdelse En rapport om Selvhjelp for Innvandrere og Flyktinger sin oppfølging av unge som bryter med familien på grunn av tvangsekteskap, trusler om tvangsekteskap, eller

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Veien Videre 2003 "På flukt fra tvangsekteskap hvordan har det gått med de unge?"

Veien Videre 2003 På flukt fra tvangsekteskap hvordan har det gått med de unge? Veien Videre 2003 "På flukt fra tvangsekteskap hvordan har det gått med de unge?" UTARBEIDET AV: KNUT PAPENDORF OG MARIUS FURULUND VEIEN VIDERE 2003 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Metode og utvalg av Knut

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk - 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer