Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Transkript

1 Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1

2 2

3 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap 3

4 IMDi har ansvar for 4 tiltak: Minoritetsrådgivere i videregående skoler i 8 fylker Integreringsrådgivere ved norske utenriksstasjoner i Pakistan, Syria/Jordan, Kenya, Tyrkia Kompetanseteamet mot tvangsekteskap- et landsdekkende rådgivende organ for førstelinjetjenesten. Represanter fra IMDi, UDi, NAV, POD og Bufdir. Tilskudd til frivillige organisasjoner 4

5 Minoritetsrådgiverordningen: Bidra til konkret rådgivning og oppfølging av enkeltpersoner i saker som gjelder tvangsekteskap og relatert problematikk Danne elev- og foreldrenettverk for å forebygge tvangsekteskap Heve kompetansen om tvangsekteskap på sine respektive arbeidsplasser Utvikle rutiner for forebygging og håndtering av tvangsekteskap på sine arbeidsplasser Bidra til tettere samarbeid mellom skolen, det offentlige hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner i konkrete saker. 5

6 Art og omfang av enkeltsaker Kategori MR/IR KT Gjennomført tvangsekteskap Frykt for tvangsekteskap Etterlatt i utlandet Frykt for å bli etterlatt i utlandet Trusler / vold Ekstrem kontroll Annet Totalt

7 Landbakgrunn - Saker fra 25 land, inkludert Norge. Rangering ut fra andel TVE-saker ift SSBs tall på landbakgrunn. Mulige årsaksforklaringer 1. Pakistan 2. Afghanistan 3. Irak 4. Somalia 5. Iran 6. Tyrkia Indikasjon på at botid ikke er avgjørende for endringer i ekteskapsmønstre Kvinners stilling i opprinnelseslandet (miljøene i Norge) opprettholdes Ekteskapsmønstre videreføres Kvinnenes svake tilknytning til arbeidslivet kan bidra til opprettholde ekteskapsmønstre Ekteskap kan bli brukt som migrasjonsstrategi

8 Landbakgrunn og art av saker i Hordaland 1. Irak 2. Palestina 3. Afghanistan 4. Pakistan 5. Somalia Etterlatt i utlandet Trusler/vold Ekstrem kontroll Trusler om tvangsekteskap Gjennomført tvangsekteskap/tvangsforlovelse 8

9 Familie og samfunnsstrukturer 9

10 KRYSSPRESS Ære/Vold Kultur/Religion Familiestrukturer Samfunnsstrukturer Sosialisering

11 Familiestruktur Individualistisk Individualistisk Kollektivistisk Kollektivistisk

12 Grad av frihet Barneoppdragelse Frihet vs. Ansvar 18 år 0 år Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen

13 ÆRE Er i utgangspunktet et universelt begrep som forbindes med selvfølelse og selvrespekt, sosial anerkjennelse, omdømme, sosial status og posisjon (Wikan 2005) I kollektivistiske kulturer vil æren tilfalle hele familien/slekten, på samme måte vil skam og vanære gjelde hele familien/slekten hvis en person bryter med vedtatte normer og regler for riktig oppførsel 13

14 Årsaker til æresrelatert vold 14 Personen motsetter seg fellesskapets vilje Handlinger eller rykter som kan så tvil om jenters/ kvinners ærbarhet Kjærester eller rykter om kjærester Feil venner som ikke oppfyller krav til status, religion osv. Brudd på kleskoder Ønske om et sosialt liv i likhet med andre

15 15 Signaler på sosial kontroll og ekstrem kontroll Eleven blir overvåket av eldre søsken, slektninger eller miljøer i skolen Noen andre i familien har kontroll over ungdommens penge-, mobil og nettbruk Får ikke lov til å være med på aktiviteter etter skolen Får ikke delta på gymtimer eller svømming med gutter Søknad om lengre ferie Kommer ikke tilbake fra ferie til skolestart Tatt ut av skolen av foreldre/verger Får ikke lov til å fortsette med videre utdanning Kjæresteforhold (prøver å skjule et hemmelig kjæresteforhold) Plutselige forandringer i familien Søsken som blir giftet bort mot sin vilje Tidlig inngått ekteskap hos søsken Kjønnslemlestelse

16 16 Signaler på at barn og unge strever med en vanskelig hjemmesituasjon Forandring i oppførsel, f.eks manglende engasjement og punktlighet Konsentrasjonsvansker Fravær Isolering Tillitsproblemer Grenseløshet Rømt hjemmefra Ambivalens Søvnforstyrrelser Løgn og manipulasjon Endret klesstil/omgangskrets Depresjon Angst

17 Sluttrapporten: 17

18 18 Oppsummering av hovederfaringene fra IMDis arbeid mot tvangsekteskap: En bred tilnærming, lavterskeltiltak og forebyggende arbeid nytter For å yte god hjelp er det viktig å vite noe om logikken i kollektivistiske samfunn generelt og om æresrelatert vold spesielt Tvangsekteskap handler ikke bare om ære og kultur. Viktige perspektiver er blant annet jus og lovverk, menneskerettigheter, vold, likestilling, økonomiske avtaler, oppvekstutfordringer, integrering, kultur og religion De fleste samtaler og saker i skolen han omhandlet ekstrem kontroll og trusler/vold, ikke gjennomført tvangsekteskap

19 19 Oppsummering Både gutter og jenter blir utsatt for æresrelatert vold og tvang, men på ulike måter Personer med psykisk utviklingshemming blir også utsatt for tvangsekteskap Lesbiske, homofile og transpersoner er særlig utsatt for tvangsekteskap på grunn av sin legning Det er ikke nok med innsats rettet kun mot de unge, det er viktig å jobbe for å nå foreldrene Foreldre kan også være utsatt for press og tvang. De kan være fanget i en situasjon med forventninger fra og forpliktelser til andre familiemedlemmer i både Norge og andre land.

20 Oppsummering Tvangsforlovelse og tvangsekteskap gjennomføres ofte i opprinnelsesland. Disse handlingene forekommer også i Norge i form av tidlige religiøse forlovelser eller ekteskap Folk som flytter, beholder tette bånd med familie som befinner seg i hjemlandet og andre land. Det som skjer i opprinnelseslandet og hos familie andre steder i verden, vil ha betydning for diasporaen i Norge og omvendt Samarbeid på tvers av etater og på tvers av landegrenser er viktig både for å kunne forebygge og for å kunne tilby best mulig hjelp 20

21 21 Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll av Anja Bredal, ISF Guttene kan noen ganger være de som tar initiativ til kontrollen og være de som målbærer patriarkalske tradisjoner (mer enn foreldrene) Dette kan skje i en migrasjonskontekst der familiene opplever en sosioøkonomisk deklassering og diskriminering. Guttene får behov for å skaffe seg status på andre områder og begrense demaskuliniseringen økt kontroll over kvinners seksualitet Maskuliniseringsprosjektet er altså en måte å kompensere for underordning og diskriminering i forhold til majoritetssamfunnet Mange gutter vil i en slik kontekst heller ikke innrømme at de innordner seg, dette er lite maskulint. Kan forklare at de ber om hjelp i mindre grad

22 Mellom makt og avmakt. Om unge menn, tvangsekteskap, vold og kontroll av Anja Bredal, ISF Selv om gutter ofte har større handlingsrom enn jenter, gjelder ikke nødvendigvis dette valg av partner (kan ikke gifte seg med en kjæreste hun er ikke ærbar lenger) Mange er ikke vant til å snakke om følelser og har lite å spille på i forhold til andre. Vant til at trusler, press og vold er den måten man kommuniserer på 22

23 «Retten til å ta egne valg» -ideer til undervisningsopplegg om tvangsekteskap og nærliggende temaer. Kan bestilles på: 23

24 24

25 Kontaktpersoner i Bergen: Minoritetsrådgiver: Cesilie Gjerde Jobbmobil: cgj@imdi.no Minoritetsrådgiver: Elisabeth Harnes Jobbmobil: elha@imdi.no Regional koordinator: Nuray Y. Gullestad Jobbmobil: nyi@imdi.no 25