Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt. Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

Transkript

1 Foreldre og ungdom med minoritetsbakgrunn livsvalg og verdikonflikt Monica Five Aarset PhD-stipendiat Institutt for samfunnsforskning

2 Forskningsblikk på brytninger mellom generasjoner i minoritetsfamilier Ikke et innlegg om unge/familier i akutt krise men refleksjoner rundt mer generelle problemstillinger og mønstre

3 Bakgrunnsmateriale Kunnskapsoversikt: «Ungdom med innvandrerbakgrunn. Verdier, normdannelse og livsvalg en kunnskapsstatus» (Aarset, Lidén og Seland 2008) Intervjuer med etnisk minoritetsungdom (Aarset mfl. 2008, Aarset 2008) Intervjuer med etniske minoritetsforeldre: Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst (Aarset og Sandbæk 2010) Evaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap (Steen-Johnsen, Lidén og Aarset 2010) Pågående PhD-prosjekt om familieliv blant unge voksne med indisk og pakistansk bakgrunn

4 «.som står i utsatt til for bruk av æresrelatert vold, ekstrem kontroll og tvangsekteskap.» Hvem er det vi snakker om? Og hva innebærer det å stå «utsatt til»? Fordi man tilhører en del av befolkningen hvor denne typen problematikk eksisterer? Hvordan beskrive situasjoner hvor man «står utsatt til»? Når personen selv melder det eksplisitt eller der man aner problematikken? Og hvordan forstår vi det folk sier? «Unge med minoritetsbakgrunn» - bestemte landbakgrunner? Vestlig/ikke-vestlig? Klassisk patriarkalske tradisjoner: en kulturell logikk, normer og verdier i familier og sosial miljøer snarere enn hele etniske grupper

5 Migrasjons- og minoritetskonteksten Migrasjon som kulturskapende ogkulturendrende prosess hjemlands -situasjon er ikke direkteoverførbart Nye strukturelle, sosiale og økonomiske rammer for familieliv Marginalisering og diskriminering Kan rokke ved makt og autoritetsrelasjoner endring i forhold til kjønn og generasjon

6 Kvantitativ forskning Ung i Oslo 2006 (Øia 2007, Øia og Vestel 2007), Levekårsundersøkelse(Løwe 2008), ICSEY 2006: Tilknytning til familienettverk og kulturelle tradisjoner ikke nødvendigvis et hinder for vellykket integrering, snarere tvert imot. En ikke ubetydelig andel unge med innvandrerbakgrunn opplever forskjellsbehandling, diskriminering sliter med dårlig psykisk helse og opplever sosial kontroll

7 Dansk undersøkelse om pardannelse (Schmidt og Jakobsen 2004) (Eks-Jugoslavia, Tyrkia, Pakistan, Libanon og Somalia) 80% av de som var gift eller forlovet oppgir å ha funnet sin partner selv (50% for de med pakistansk bakgrunn) Kjønnede forskjeller: langt flere av mennene enn kvinnene hadde kjærester Dobbelt så mange kvinner med opprinnelse fra Pakistan og Tyrkia, som menn med samme bakgrunn, hadde ikke hatt kjærester

8 Svensk undersøkelse: Socialstyrelsen 2007 Æresrelatert vold og trusler mot ungdom fra nær familier (både majoritet og minoritet) 90% trives i sine familier opplever stor frihet En liten gruppe er urolige for at de ikke får bestemme ekteskapspartner selv (5% jenter og 3% gutter). Jenter med utenlandsk bakgrunn er overrepresentert En høyere andel av de bekymrede/urolige med utenlandsk bakgrunn har vært utsatt for kontroll, sanksjoner, krenkende behandling, trusler, vold fra foreldre eller andre voksne i familie enn med majoritetsbakgrunn

9 Oppsummert kvantitative undersøkelser En relativt stor gruppe som oppgir å ha et godt forhold til sine foreldre, og en ikke ubetydelig andel som opplever sosial kontroll mm Variasjoner i forhold til: Kjønn jenter mer kontroll enn gutter, men spørsmål ofte tilpasset jenters situasjon Bakgrunn slår ut noe ulikt i forhold til landbakgrunn

10 Hvilke faktorer spiller inn? Marginalisering Press fra storfamilie og sosialt nettverk Transnasjonale bånd og forpliktelser MEN: ikke et en-til-en forhold, ikke et gitt løp

11 Samira, 17 år Jeg har det ikke så strengt. Mamma sier: «Ja, ja bare fortell meg når du finner en», ikke sant. Ja, mamma forstår meg. For jeg har det veldig åpent med mamma. Det er sånn at jeg kan fortelle henne masse, men man skal ikke fortelle alt da, men jeg forteller henne en del. Og det er sånn: Samira, jeg støtter deg. Så lenge du kommer til meg og forteller. Nå som jeg begynner å bli 18 så er det sånn: Ja, vi kommer ikke til å presse deg til å gifte deg. Du kan studere så mye du vil. Så jeg tror ikke de hadde hatt noe i mot at jeg valgte selv. Men pappa passer mer på. Han sier at han støtter meg om jeg hadde funnet meg en. Bare han er muslim. Men det er sånn: helst en pakistaner.

12 Malika, 17 år Malika: Faren min pleier å snakke om det [ekteskap] noen ganger. Men han vet at jeg ikke liker det. Han sier at det er bedre å gifte seg med en fra utlandet, fordi han kjenner en på en måte... eller fetteren min... han sier at han vet at det er en bra gutt. Han sier Jeg vet hva som er best for deg. Du trenger ikke stresse med hvem du skal gifte deg med. Det synes jeg blir helt feil. I: Men da er det sånn at da vil du ikke snakke med ham mer om det? Malika: Jeg ignorerer det på en måte. Jeg vil ikke snakke om det. I: Har du møtt ham, kjenner du ham? Eller har du sett bilder av ham? Malika: Ja. Han er... han er ikke min type ( ) Jeg vet ikke hva som kommer til å skje hvis jeg sier nei, men jeg vil ikke tenke på det på en måte. Det skremmer meg litt.

13 Oppdragerstiler - idealtyper Autoritær: lydighet, ordre og ytre disiplin - blind lydighet uten diskusjon. Autoritativ: begrunne grensesetting, lytte til barnets meninger, indre disiplin - barnet læres opp til å regulerer seg selv i henhold til internaliserte normer.

14 Ulike måter å skille mellom autoritær og autoritativ Historisk basert: Norge har beveget seg fra et autoritært til et autoritativt oppdragelsesmønster Klassebasert: autoritær oppdragelse i arbeiderklassen, autoritativ oppdragelse som typisk for middelklassen Steds/etnisk basert: Autoritær som ikkevestlig, autoritativ som vestlig

15 For de unge:betydningen av et nært og tillitsbasert forhold til foreldrene Nærhet til foreldrene Utvidet handlingsrom Balanse mellom åpenhet og å holde noe for seg selv Likhet/frihet og ansvar/fellesskap Ligge i forkant av rykter

16 Rykter og sosial kontroll Rykter rykter som begrensende for de unges handlingsrom De andre som sprer rykter og utøver sosial kontroll

17 Om rykter og fremtidige ekteskap: «Fordi at foreldre er jo redd for at folk skal gå rundt og tro masse om dattera di som ikke er sant. Og så går det ut over deg når du blir litt eldre. I min kultur så går det ut over deg, for der er det sånn: Jeg tenkte hun jenta passer til gutten min og så er det sånn Nei, jeg så henne for noen år siden og hun gikk med han og han og han.»

18 For foreldre: Betydningen av et nært og tillitsbasert forhold til barna Nærhet til de unge Veiledning og dialog formidle sine verdier, få de unge til å forstå hvorfor de skal gjøre som de skal Kontroll Ligge i forkant av rykter: Viktig at de unge forteller alt Ulike tolkninger og utforminger av denne rollen, og forskjeller på hvilke grenser de satt og hvilke konsekvenser brudd på regler hadde

19 Samtidig: en ambivalens i forhold til «norsk barneoppdragelse» «Jeg har et spørsmål til dere som gjør undersøkelsen: når det gjelder frihet det som er tillatt det meste er tillatt i Norge i barneoppdragelsen. Hva synes dere om frihet i forhold til det å oppdra ungdom for norske ungdom? Er det noen tiltak for å begrense frihet?» (Far med kongolesisk bakgrunn)

20 Lite kontakt med majoritetsfamilier «Da jeg kom [til Norge] for lenge siden, så trodde jeg norske familier sa at alt var lov. Jeg visste ikke at det ikke var sånn. For barna våre sa at alt var lov i de andre [norske] familiene, og jeg trodde det var sånn. Men så var jeg med i en sånn mødregruppe ved skolen, og jeg fikk mye informasjon der. De som arrangerer gruppene forteller til mødrene, og lærerne forteller om hvordan de norske familiene er. Nå skjønner jeg at mange familier har de samme bekymringer og tenker på de samme ting.» (Mor med tyrkisk bakgrunn)

21 Bevisst stereotypisk bilde av minoritetsforeldre Opplevelse av mistenkeliggjøring Undergraving av deres foreldreskap «Skolen som barnas beskytter mot foreldrene»

22 Unge om ekteskap: tilhørighet og identitet Forståelse for foreldrene Refleksjon over potensielle partnere: «Herfra eller derfra» Betydning av likhet : lik tankegang, likt språk, felles kulturelle tradisjoner, felles religion, utdanningsnivå Spørsmålet om ekteskap aktualiserte refleksjoner rundt tilhørighet og identitet

23 Foreldre om ekteskap Ekteskap er et familieanliggende I deres foreldrerolle å veilede og rådgi ang. ekteskap Passe sammen hvem skal passe sammen? Familiene eller barna? Familiens beste og individets beste ofte sett på som overlappende

24 Variasjoner i holdninger brudd med deres ønsker/anbefalinger/krav Foreldre som sier at de har sine preferanser og ønsker, men at barna må bestemme selv «Det er deres valg. Vi aksepterer det ikke, men det er deres valg» Foreldres om sier rett ut at hvis barna går imot deres ønsker så blir det brudd, da er ikke de lenger i samme familie

25 Autoritativ oppdragerstil og konsekvenser ved brudd på forventninger Opplevelse av svik og sjokk fra begge sider: Opplevelse av å ha vært dårlig foreldre Opplevelse av at foreldre har lurt dem/ av å ha sviktet foreldrene Fleksible og kompromissorienterte «Går seg til» - dårlig stemning som går over med tid/intense forhandlinger Både foreldre og barn strekker seg langt for å unngå brudd og konflikt Noen foreldre reagerer overraskende rigid når konflikter tilspisser seg: brudd eller tvang/vold

26 Balansekunstnere: «beina i to kulturer» Migrasjons og minoritetskonteksten gir mulighet for refleksjon hos både foreldre og barn Potensiale for overskridelse og endring Gir et mangfold av reaksjoner, forhandlinger og handlingsrom Vanskelig å definere utsatthet