Erfaringer fra arbeidet med å bistå og følge opp norske borgere som holdes 6lbake i opprinnelseslandene mot sin vilje

Transkript

1 Erfaringer fra arbeidet med å bistå og følge opp norske borgere som holdes 6lbake i opprinnelseslandene mot sin vilje Merete Munch, seniorrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og 9dligere spesialutsending ved Ambassaden i Amman Gloria Orellana Hellerud, koordinator for Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

2

3 Integreringsrådgivere i utenrikstjenesten Kort om ordningen med spesialutsendinger for integreringssaker (integreringsrådgivere) ved utvalgte norske ambassader. Islamabad, Nairobi, Amman og Ankara Arbeider innenfor rammen av konsulær bistand i utenrikstjenesten (bistand 9l norske borgere i utlandet). Samarbeider med tjenesteapparatet i Norge i oppfølgingen av enkeltsaker. NeJverksarbeid i de landene som dekkes. Formidlingsarbeid. Innspill 9l det forebyggende arbeidet i Norge om trender og utvikling mm i 9lknytning 9l de landene som dekkes. Midler9dig ansaje i Utenriksdepartementet, faglig oppfølging av s9llingene ligger 9l Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

4 Jeg skal snakke om: Omfang og kompleksitet: Hvordan avdekkes sakene? Hva kjennetegner dem? Hvordan følges de opp? Hva er håndteringsuqordringene?

5 Erfaringer fra Ambassaden i Amman Ca. 50 nye enkeltsaker i året. Dreier seg om: Gjennomført tvangsekteskap, frykt for tvangsekteskap, ufrivillig ejerlaj i utlandet/ «dumpet», trusler og vold, frihetsberøvelse og barneborqøringer. Flest unge voksne kvinner og barn. Ære er et tema i alle sakene. Storfamiliekonflikter der trusselbildet for den/de utsaje går på tvers av landegrenser. Mange av sakene går over flere år. Mange av sakene løses ikke. Flest Iraksaker, men også andre land i regionen er representert Ca. 10 personer får «assistanse 9l hjemreise» 9l Norge hvert år.

6 Hvordan avdekkes sakene? «Bekymringsmelding» 9l UD/ambassaden fra annen offentlig instans/ hjelpeapparatet i Norge. Anmodning om bistand fra norsk poli9 De utsaje selv tar direkte kontakt med utenriksstasjonen og ber om hjelp, venner av den utsaje i Norge Tidligere lærere, fosterforeldre og andre engasjerte enkeltpersoner Henvendelse fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, Røde kors telefonen eller andre hjelpeinstanser i Norge Avdekkes gjennom andre ordinære henvendelser 9l konsulær og visum seksjonen ved ambassaden (f.eks. søknad om pass eller personnummer 9l barn født i utlandet.) En sak kan «komme i alle spor» mer eller mindre sam9dig

7 HåndteringsuAordringer Ø Norske myndigheters begrensede handlingsrom i utlandet. Ø Den utsaje befinner seg i et risikoutsaj område der norske myndigheter har offisielt reiseråd: Alle reiser og opphold i landet/ området frarådes. Ø Egensikkerhet for utsendt personell Ø Samarbeid med lokale myndigheter er ikke all9d mulig Ø Svake lovverk, manglende beskyjelse finnes ikke «krisesentre» Ø Høye og obe urealis9ske forventninger 9l hva utenrikstjenesten skal kunne bistå med når «alt annet har sviktet».

8 HåndteringsuAordringer Dobbelt statsborgerskap Personen er mindreårig Pass og dokumenter er konfiskert av familien Holdes innesperret/strengt overvåket, ikke mulig å komme seg ut av huset på egenhånd Har ikke/begrenset 9lgang på nej/mobil Fedre/ektefeller har lagt inn utreiseforbud fra opprinnelseslandet Den utsajes ambivalens og frykt for å bli oppdaget Ønsker ikke at foreldre/familien skal s9lles 9l ansvar

9 Kjennetegn ved sakene: De «oppstår» ikke i utlandet «De kunne ikke hjelpe meg. De forsto ikke problemet. De tok det ikke alvorlig.» Ung kvinne 21 år, utsaj for frihetsberøvelse truet med ekteskap, fikk bistand 9l å komme seg ut av Irak og 9lbake 9l Norge. Har bedt om hjelp også 9dligere mens hun var mindreårig men den gangen konkluderte barnevernet og poli9et med følgende: «Dro 9lbake 9l familien fordi hun ikke ville anmelde foreldrene og fordi familien lovet å sluje å mase om ekteskap.»

10 Alle har en «historie» i Norge Barnevern, poli9 og/eller andre deler av hjelpeapparatet har vært involvert 9dligere. Familier som sliter på flere fronter og er dårlig integrerte: Psykiske helse, levekårsuqordringer i Norge, svak/ingen 9lknytning 9l arbeidslivet i Norge/foreldre som ikke snakker norsk. Familievold samt kriminalitet blant familiemedlemmer er en del av bakteppet.

11 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Foredragsholder: Koordinator Gloria Orellana Hellerud

12 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Nasjonalt tverretatlig fagteam Gir råd og veiledning 9l tjenesteapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og/eller æresrelatert vold Sammensa? av representanter fra seks direktorater: - Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) - Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) - Utlendingsdirektoratet (UDI) - Poli9direktoratet (POD) - Helsedirektoratet (Hdir) - Arbeid- og velferdsdirektoratet (Avdir)

13 Kompetanseteamets oppgaver Gi råd og veiledning 9l tjenesteapparatet i enkeltsaker Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet Være kontaktpunkt for UD i saker der de utsaje befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordineringen med berørte etater i Norge Forvalte refusjonsordningen ved behov for økonomisk hjelp 9l hjemreise fra utland Bidra 9l kompetanseheving i tjenesteapparatet. Svare på spørsmål på nejstedet ung.no Koordinere og 9ldele plasser i det nasjonale bo og støje9lbudet for personer over 18 år 18/12/17 VeilederBarneverntjenesten Side 13

14 REFUSJONSORDNINGEN Rundskriv G-10/2016 UtgiOer 9l hjemreise 9l Norge ved tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Ordningen gjelder for personer som befinner seg i utlandet og er/står i fare for å bli utsaj for TVE,KLL eller annen form for æresrelatert vold Ordningen kan også omfaje medfølgende barn, søsken, foreldre eller andre personer Vilkår om enten norske statsborgere, har permanent oppholds9llatelse, har gyldig oppholds- eller annen 9llatelse ejer utlendingsloven Utgiber dekkes kun i de 9lfeller der personen(e), ikke har mulighet og evne 9l selv å dekke utgibene Utenriksstasjonen skal på vegne av personen(e) søke om refusjon Skjema for koordinering Informasjon om personen(e) i forbindelse med bistand 9l hjemreise

15 Hovedtrekk frem i % økning i henvendelser 399 i i 2016 De fleste saker gjelder tvangsekteskap og frykt for tvangsekteskap (44 %) og trusler/vold (26 %) Kjønnslemlestelse og frykt for kjønnslemlestelse utgjør hovedbekymring i 6 % av sakene 12 % av sakene gjaldt ejerlaj og frykt for å bli ejerlaj i utlandet 40 % av sakene gjaldt barn 16 % gjaldt gujer/menn De fleste henvendelser gjelder personer med opprinnelse fra Pakistan 20 %, Irak 18 %, Somalia 14 %, Afghanistan 14 % og Syria 13 % 88 % av sakene kom fra førstelinjen

16 79 enkeltsaker i i 2015 UTENLANDSSAKER I gjaldt ejerlaj i utlandet, 10 frykt for kll, 8 trusler/vold, 7 annet, 4 frykt for å bli ejerlaj i utl, 4 frykt for tvangsekteskap, 1 gjennomført tvangsekteskap og 1 ekstrem kontroll 54 gjaldt jenter/kvinner, 18 gjaldt gujer/menn, 7 ukjent kjønn. Flere saker gjelder personer i samme familie Komplekse saker og krever et bredt samarbeid mellom hjelpeapparatet og utenriksstasjonen, spesielt IR. UQordringer knyjet 9l: - områder hvor det er utstedt et offisielt reiseråd - dobbelt statsborgerskap - hjelpeapparatet involvert i flere av sakene i forkant av reisen

17 BARN I UTLANDET I enkeltsaker gjaldt barn som befant seg i utlandet 26 % gjaldt ejerlaj i utlandet, 10 % frykt for kll, 4 % frykt for å bli ejerlaj i utl, 3 % frykt for tve, 3 % trusler/vold, 3 % annet I de fleste 9lfellene oppholdt en eller begge foreldrene seg i Norge Hvorfor? slippe unna hjelpeapparatet - få kontroll over adferd, disiplinere - gi mulighet 9l å 9legne seg språk, religion og kulturkunnskap - ønske om annen skolegang enn den norske - hjelpe barna vekk fra dårlige venner, rus og kriminalitet Bekymring i forkant av at barnet ble taj ut hvor barnevernet og poli9et har vært involvert, men ikke klart å forhindre utreise. Arbeid rejet mot foreldre

18 Vik9ge faktorer for å løse en utlandssak Tiltakskjede - samarbeid mellom utenrikstjenesten og hjelpeapparat i Norge Samordning av hjelpeapparatet (poli9 og barnevern) Helhetlig 9lnærming «Se hele familien» tenke forebyggende Miljøterapeu9sk arbeid på de over 18 år 18/12/17 VeilederBarneverntjenesten Side 18

19 Hvordan kontakte kompetanseteamet Ring hverdager 09:00 15:00 Epost: