Handlingsplan. Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012)

Transkript

1 Handlingsplan Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012)

2 Handlingsplan Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) 1

3 2

4 Forord Vi må kjempe for at unge jenter og gutter skal kunne ta egne valg om sitt liv og sin fremtid, også valg av livsledsager. Derfor er det viktig for meg å bekjempe tvangsekteskap. På samme måte skal barn og unge få bestemme over egen kropp. Det er min plikt å sikre at unge jenter og kvinner ikke blir utsatt for de store helsemessige konsekvensene som kjønnslemlestelse innebærer. De som utsettes for disse overgrepene eller er i fare for det, må få den hjelpen de trenger. Det handler om å nekte å akseptere holdninger som undertrykker enkeltindividet, og om å slåss mot sosial kontroll og for den enkeltes rett til å bestemme over sitt eget liv. Alvorlige overgrep mot barn og unge kan ikke bortforklares med kulturforskjeller. Handlinger som baserer seg på oppfatninger om ære, skam og kvinners plass i samfunnet, må konfronteres og straffeforfølges hvis de strider mot norsk lov. Samtidig skal vi bidra til at familier får hjelp til å håndtere problemer knyttet til utfordringer som kan oppstå i møtet mellom kulturer og mellom generasjoner. Målet må være velfungerende familier som står sammen, ikke smertefulle brudd. Regjeringen har hatt som mål å styrke den offentlige forankringen av arbeidet. Mye er oppnådd, og vi kan vise til gode resultater gjennom: økt bevissthet i offentlig sektor og i befolkningen økt kompetanse og samarbeid i offentlig sektor flere tilgjengelige hjelpetiltak Tiltakene som er iverksatt omfatter en rekke viktige områder: individuell hjelp for ungdom, bedre helsetilbud til jenter og kvinner, styrket rettslig vern, kompetansehevning i hjelpeapparatet, informasjon, holdningsskapende arbeid og internasjonalt samarbeid. En stor del av tiltakene er gjennomført eller ført over i ordinær drift, men det er fortsatt behov for en særlig innsats i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Handlingsplanene er utarbeidet i samarbeid mellom syv departementer, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har hovedansvaret for koordineringen. Jeg vil i løpet av 2012 vurdere hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal innrettes fremover. Audun Lysbakken 3

5 4

6 Forord 3 Kapittel 1 Innledning 7 Kapittel 2 Handlingsplanenes tiltak i Fellestiltak 11 Tiltak mot tvangsekteskap 11 Tiltak mot kjønnslemlestelse 11 Kapittel 3 Fellestiltak 12 Nettverkssamlinger 12 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 13 Ordningen med minoritetsrådgivere 14 Integreringsrådgivere på utenriksstasjoner 14 Økonomisk støtte til frivillige organisasjoner 15 Kompetanseheving av politiet 15 Informasjon til forstandere 16 Norskopplæringen 16 Ung.no 17 Ressursmateriell for elever og lærere 17 Kapittel 4 Tiltak mot tvangsekteskap 18 Videreføre lokale samarbeidsprosjekter i regionene 18 Informasjonstiltak 19 Familievernet 20 Bo- og støttetilbud til unge under 18 år 20 Bo- og støttetilbud til unge over 18 år 20 Videreføre støtte til lavterskeltilbud til ungdom i krise 21 Bistand fra utenriksstasjonene til unge utsatt for tvangsekteskap 22 Samarbeid med myndigheter i opprinnelsesland og i Norge 23 Tvangsekteskap på den internasjonale agenda 23 Nordisk samarbeid 24 Kapittel 5 Tiltak mot kjønnslemlestelse 25 Nasjonal kompetansefunksjon ved NKVTS 25 Kompetanseheving av ansatte i barnevernet 26 Informasjonstelefon om kjønnslemlestelse 26 Internasjonal innsats 27 Kapittel 6 Tiltak som videreføres i ordinær drift eller avsluttes i Tvangsekteskap 28 Lovverket mot tvangsekteskap skal håndheves effektivt 28 Tvangsekteskap skal forebygges 29 Kompetanse og samarbeid skal styrkes 30 Hjelpetiltakene skal være gode og tilgjengelige 31 Internasjonal innsats og samarbeid skal styrkes 31 Kunnskap og forskning skal styrkes 32 Kjønnslemlestelse 32 Effektiv håndheving av lovverket 32 Økt kompetanse og kunnskapsformidling 33 Forebygging og holdningsskapende arbeid i berørte miljøer 34 Tilgjengelige helsetjenester 35 Styrket innsats ved ferier 36 Styrket internasjonal innsats 36 Evaluering av Handlingsplanen 36 5

7 6

8 Kapittel 1 - Innledning Handlingsplanene mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) er en videreføring av Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) og Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ). Regjeringens målsetting i innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er å hindre at overgrepene finner sted. Regjeringen har over lengre tid hatt en innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom flere handlingsplaner. Den offentlige innsatsen har blitt styrket og mange av tiltakene er nå implementert i den ordinære driften. Tiltakene som er gjennomført omfatter individuell hjelp, herunder krisehjelp for ungdom og behandlingstilbud, styrket rettslig vern, kompetansehevning i hjelpeapparatet og samordning av hjelpeapparatet, informasjon, holdningsskapende arbeid og internasjonalt samarbeid. Den norske stat er forpliktet til å beskytte alle innbyggere mot overgrep. Derfor var ett av hovedmålene med de foregående planene å styrke den offentlige innsatsen og få forankret feltet i offentlig sektor. Det har i perioden vært gjort et omfattende arbeid for å heve kompetansen, samt å øke bevisstheten rundt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Flere tiltak har hatt som mål å styrke samarbeidet mellom offentlige instanser for å kunne gi effektiv og god hjelp til dem det gjelder. Arbeidet ser ut til å gi ønskede resultater, blant annet blir flere saker avdekket enn tidligere. Arbeidet er omfattende og en særskilt innsats må skje over tid. Derfor blir flere av tiltakene videreført i I tillegg er mange viktige tiltak allerede overført til ordinær drift. Andre tiltak er gjennomført og avsluttet. Tiltak som er overført til ordinær drift eller som er avsluttet omtales avslutningsvis i dette dokumentet. For å tydeliggjøre og styrke det offentlige ansvaret, er kriseboligene for personer i fare for eller utsatt for tvangsekteskap blitt innlemmet i et nasjonalt bo- og støttetilbud. Disse ble tidligere disponert av Oslo Røde Kors og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) har lagt særskilt vekt på å styrke skolens rolle gjennom minoritetsrådgiverordningen. Dette har så langt virket som et godt lavterskeltilbud som har bidratt til både å fange opp saker relativt tidlig, og til å videreutvikle kompetansen på feltet. Denne kunnskapen har vært viktig i det forebyggende arbeidet. Integreringsrådgiverordningen på utvalgte utenriksstasjoner har bidratt både til å heve kompetansen på utenriksstasjonene, og til å utvikle gode rutiner for hvordan fange opp saker og hjelpe dem som er utsatt for tvangsekteskap. Ordningen har videre bidratt til kompetanse om opprinnelseslandenes kultur, praksis og lovverk særskilt om ekteskap, men også om kjønnslemlestelse. Dette arbeidet har synliggjort hvordan innvandrerbefolkningen i Norge kan være 7

9 påvirket av det som skjer i opprinnelseslandene, og vi har fått kunnskap om hvordan vi kan handle i tråd med det. Det viser derfor hvor viktig det er å være bevisst på migrasjonsaspektet for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Det nasjonale Kompetanseteamet mot tvangsekteskap er nå en permanent ordning, og fikk flere oppgaver i forrige planperiode. Teamet har hatt en stor økning i saker, og det har befestet sin rolle som veiledende instans for offentlig sektor. Det er samtidig avdekket kompetansebehov i flere etater, og det er derfor behov for en videreutvikling av teamet. Gjennom Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ) er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre helsetilbudet til jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse. Det har også vært lagt vekt på å styrke det forebyggende arbeidet innenfor helsesektoren. Dette er tiltak som har vært forankret i helsesektoren, og som nå er blitt innlemmet i den ordinære driften. Det er også foretatt endringer i lovverket, samt utviklet veiledere og retningslinjer for effektiv håndheving av lovverket. Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS) har fremskaffet ny kunnskap på feltet gjennom sitt forskningsprogram. De vil fortsette dette arbeidet i Det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse vil nå styrkes ved at feltet innlemmes i oppgavene til minoritets- og integreringsrådgivere, samt gjennom en utvidelse av mandatet til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap fra og med Dette vil styrke både det individuelle-, nasjonale- og internasjonale perspektivet, og øke kompetansen om kjønnslemlestelse i offentlig sektor. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) anses som en særlig sårbar gruppe. Det er bevilget tilskudd til Skeiv Verden til forebyggende og holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap i perioden Det skal fortsatt være fokus på LHBT i Frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene har gjort en god innsats og vært pådrivere i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse organisasjonenes innsats vil være svært viktig i arbeidet fremover. De frivillige organisasjonene har en viktig rolle i det holdningsskapende arbeidet, og som sentral kontaktformidler mellom det offentlige hjelpeapparatet og aktuelle miljøer. Organisasjonene kan spre kunnskap om hjelpeapparatet og eksisterende hjelpetilbud i de aktuelle miljøene, og de kan henvise personer med behov for hjelp til hjelpetilbudene. De vil også ha tillit i miljøer det offentlige hjelpeapparatet vanskelig når frem til, og kan på denne måten bidra til at flere i målgruppen får kjennskap til tilbudet i det offentlige hjelpeapparatet. Frivillige organisasjoner er viktige aktører i et lokalsamfunn, og de kan i samarbeid med lokale myndigheter utgjøre en viktig ressurs for å motvirke sosial isolasjon og for å bistå personer som har måttet flytte grunnet fare for tvangsekteskap. De frivillige organisasjonene har også en viktig rolle ovenfor det offentlige ved å peke på utfordringer og problemer i det offentlige tilbudet. De er i mange situasjoner best egnet til å følge opp de personene som faller utenfor, og bidra til at de får den hjelpen de trenger fra det offentlige. Videreføringen av innsatsen Det er viktig å registrere og måle effekter og resultater av arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Derfor har handlingsplanene blitt følgeevaluert av henholdsvis Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Oxford Research. Innsatsen mot tvangsekteskap har gitt resultater og ISF konkluderer i sin andre delrapport med at handlingsplanen har ført til at både hjelpetiltak og det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap er blitt styrket. Likevel blir unge mennesker fremdeles utsatt for tvangsekteskap i Norge eller ved besøk i foreldrenes opprinnelsesland. I 2012 legges det vekt på å 8

10 forankre de store tiltakene som ordningen med minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere ytterligere, samt videreføre kompetansehevende og informasjonsspredende tiltak. Planen vektlegger også lokal og regional forankring gjennom å videreutvikle Kompetanseteamet mot tvangsekteskap. Oxford Research har kommet med tre delrapporter så langt. Rapportene vil inngå som en del av grunnlaget for det videre arbeidet. Arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har hatt egne handlingsplaner. Det øvrige arbeidet mot vold i nære relasjoner har siden 2004 vært forankret i handlingsplanene «Om vold i nære relasjoner» ( ) og «Vendepunkt» ( ). Det skal utarbeides en melding til Stortinget om status for innsatsen mot vold i nære relasjoner. En handlingsplan om vold i nære relasjoner vil bli fremmet i tilknytning til meldingen. Ansvarlige departementer Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har koordineringsansvar for regjeringens arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I tillegg til BLD er Arbeidsdepartementet (AD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Justis- og politidepartementet (JD), Kunnskapsdepartementet (KD), Kulturdepartementet (KUD) og Utenriksdepartementet (UD) ansvarlig for tiltakene i handlingsplanene. Hvert departement har hovedansvar for å gjennomføre tiltak innenfor sitt eget ansvarsområde, og er samarbeidspartner for gjennomføring av andre tiltak. Det departement som står oppført først som ansvarlig for tiltaket i disse planene, har hovedansvar for at tiltaket blir gjennomført. Regjeringen vil i løpet av 2012 vurdere hvordan innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bør innrettes fremover. Det vil derfor settes ned en arbeidsgruppe som skal vurdere den videre innsatsen. Underlivsundersøkelser Tilbud om samtale og frivillige underlivsundersøkelser var ikke et tiltak i Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ), men ble lansert høsten Tilbudet ble beskrevet i rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet og i veileder fra Helsedirektoratet (2009). Det ble innfaset høsten 2009 og våren 2010 i utvalgte bydeler i Oslo og i noen kommuner. Tilbudet ble landsomfattende fra våren 2011, med revidert veileder fra Helsedirektoratet (2011). Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress (NKVTS) har fått i oppdrag å foreta en gjennomgang av ordningen. 9

11 Kapittel 2 - Handlingsplanenes tiltak i

12 Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Fellestiltak Side Videreføre årlige tverrfaglige regionale nettverkssamlinger (BLD) 2. Styrke og videreutvikle Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) 3. Videreføre ordningen med minoritetsrådgivere (BLD) 4. Videreføre ordningen med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner (BLD) 5. Videreføre den økonomiske støtten til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid (BLD) 6. Styrke og videreføre kompetansehevingen i politidistriktene (JD) 7. Involvere trossamfunnene i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (KUD) 8. Bevisstgjøre deltakere i norskopplæringen om vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) 9. Videreføre nettbasert spørsmåls- og svartjeneste med tilrettelagt informasjon til ungdom ved ung.no (BLD) 10. Ressursmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til bruk for elever og lærere (KD) Tiltak mot tvangsekteskap Side Videreføre lokale samarbeidsprosjekter i regionene (BLD) 12. Videreutvikle nettstedet tvangsekteskap.no (BLD) 13. Ha oversikt over informasjonsmateriell tilpasset ulike målgrupper (BLD) 14. Styrke familievernets kompetanse og innsats i tvangsekteskapssaker (BLD) 15. Videreføre bo- og støttetilbudet til unge under 18 år (BLD) 16. Videreføre bo- og støttetilbudet til unge over 18 år (BLD) 17. Videreføre støtte til lavterskeltilbud til ungdom i krise (BLD) 18. Heve kompetansen i utenrikstjenesten (UD) 19. Utvikle samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner i Norge og i foreldrenes opprinnelsesland (UD) 20. Ta opp tvangsekteskap i politiske samtaler med andre land (UD) 21. Videreføre styrkingen av nordisk samarbeid (BLD) Tiltak mot kjønnslemlestelse Side Videreføre den nasjonale kompetansefunksjonen rettet mot kjønnslemlestelse etablert ved NKVTS (BLD) 23. Videreføre kompetansehevende tiltak rettet mot den kommunale barnevernstjenesten (BLD) 24. Videreføre informasjonstelefonen om kjønnslemlestelse (BLD) 25. Ta opp kjønnslemlestelse i politiske samtaler med andre land (UD) 26. Informasjon om det norske lovverket mot kjønnslemlestelse skal formidles til myndigheter i relevante land (UD) 27. Formidle erfaringer og resultater fra internasjonalt arbeid mot kjønnslemlestelse (UD) 11

13 Kapittel 3 - Fellestiltak Selv om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forskjellige typer overgrep, er det de samme instansene i hjelpeapparatet som forebygger og bekjemper alle former for vold i nære relasjoner. Dette kapittelet omhandler tiltak hvor det er naturlig å se tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i en sammenheng. De enkelte regionene skal i løpet av 2012 også vurdere hvordan arbeidet med kompetansehevingen kan bli videreført og forankret etter Denne vurderingen bør sees i sammenheng med etableringen av de regionale kompetansenettverkene. Nettverkssamlinger Siden 2008 har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) hatt ansvar for å gjennomføre årlige regionale nettverkssamlinger for tjenesteapparatet som arbeider mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Formålet har vært kompetanseutvikling, erfaringsoverføring, bedre samarbeidsrutiner og utvikling av god praksis. Det er i planperioden etablert et godt samarbeid om oppgaven mellom Barne-, ungdoms- og familieetatens regioner, de regionale resurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og fylkesmannsembetene. Innholdet i kompetansehevingen i 2012, må fastsettes med utgangspunkt i lokale behov. I tillegg til å formidle fagkunnskap om temaene, er tverretatlig samarbeid og konkrete samarbeidsmodeller sentrale temaer. Det er ønskelig at nettverkssamlingene er tverrfaglige og at både det psykiske og fysiske perspektivet ivaretas. Tiltak 1 Videreføre årlige tverrfaglige regionale nettverkssamlinger (BLD) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet får i oppdrag å videreføre de tverrfaglige regionale nettverkssamlingene om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i I 2012 skal Integrerings- og mangfoldsdirektoratets regionkontorer innlemmes i samarbeidet om samlingene. Det skal også være et særlig fokus på å involvere arbeids- og velferdsforvaltningen, skolen, helsetjenesten og frivillige organisasjoner. Ansvarlig: BLD, AD, HOD, JD og KD 12

14 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble opprettet november 2004 og er en permanent ordning. Gjennom Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) har teamet blitt styrket og fått tilført ekstra oppgaver. Det er et tverretatlig, landsdekkende team som består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Politidirektoratet (POD), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). IMDi har det koordinerende ansvaret. Kompetanseteamet gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i arbeidet med konkrete saker som omhandler tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold. Siden januar 2010 administrerer det også refusjonsordningen for utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsgifte eller fare for tvangsgifte. Ordningen gjelder også ved kjønnslemlestelse. Videre er kompetanseteamet kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i forbindelse med retur i utenlandssaker, for å foreta den nødvendige koordineringen med berørte etater i Norge. Fra mars 2009 har teamet hatt ansvaret for å koordinere og tildele plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap. Kompetanseteamet har hatt en jevn økning i antall saker de første årene, og en sterk økning i antall saker siden Fra opprettelsen i 2004 og frem til og med juli 2011 håndterte teamet saker. Økningen i antall saker vedrørende tvangsekteskap forteller derimot ikke noe om omfanget av tvangsekteskap i samfunnet, og betyr heller ikke at det er flere som blir tvangsgiftet enn tidligere. Det at flere henvender seg, kan tyde på at det er en økende bevissthet om egne rettigheter og muligheter for å få hjelp. Om lag 60 prosent av sakene til kompetanseteamet dreier seg om personer over 18 år. Disse personene er ofte avhengig av hjelp fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Evalueringen foretatt av Institutt for samfunnsforskning (ISF) påpeker behov for å styrke kompetansen i denne etaten. Kompetanseteamet har også behov for å få styrket sin kompetanse på feltet til arbeids- og velferdsforvaltningen ved å utvide teamet med en representant fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir). Utdanningsdirektoratet (Udir) og UD er viktige aktører i arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Det er derfor viktig at det sikres oppdatering av kunnskap om disse fagområdene hos dem. Tiltak 2 Styrke og videreutvikle Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) Mandatet til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap utvides til også å omfatte kjønnslemlestelse, og teamet endrer navn til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet utvides med en representant fra Helsedirektoratet og en fra AVdir. Videre utvides UDIs og Bufdirs stillingsandel. Det oppnevnes også faste kontaktpersoner i UD og Udir. I tillegg til det nasjonale kompetanseteamet opprettes det regionale koordinatorstillinger. Stillingene legges til IMDi. Det skal utarbeides mandat for koordinatorstillingene, og mandatet til det nasjonale teamet skal revideres. Det forutsettes samarbeid på regionalt nivå fra Politiet, Barne-, ungdoms- og familieetaten, arbeids- og velferdsforvaltningen, UDI, skoleeiere og relevante kompetansemiljøer som Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), samt minoritetsrådgivere og Fylkesmannen. Andre aktører kan delta ved behov. Ansvarlig: BLD, AD, HOD, JD, KD og UD 1 Sakene omfatter kategoriene frykt for/gjennomført tvangsekteskap, frykt for å bli/etterlatt i utlandet, trusler/vold og ekstrem kontroll. 13

15 Ordningen med minoritetsrådgivere Evalueringen fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at minoritetsrådgiverordningen ser ut til å treffe ungdommene der de er, og fungerer som et lavterskeltilbud som kan fange opp saker tidligere enn andre deler av hjelpeapparatet. Dette tydeliggjør behovet for den individrettede delen av ordningen. ISF anbefaler også å øke fokuset på ungdomskolen, med vekt på det forebyggende arbeidet og foreldresamarbeid. Det er behov for kompetanse og rutiner også på ungdomstrinnet. Evalueringen synliggjør samtidig at det fortsatt knytter seg store utfordringer til forankringen av arbeidet mot tvangsekteskap i skolen. Dette viser at det fortsatt er behov for at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har et pådriveransvar i det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap i skolen, og at det er behov for en ytterligere forankring av ordningen. Tiltak 3 Videreføre ordningen med minoritetsrådgivere (BLD) Minoritetsrådgiverne skal utgjøre et viktig lavterskeltilbud for elever på ungdomstrinnet og på videregående skoler. De skal arbeide forebyggende mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Minoritetsrådgiverne skal bidra til kompetanseutvikling og kompetanseheving i skolesektoren og hos samarbeidspartnere. De skal etablere og videreutvikle samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i offentlig sektor, og med frivillige organisasjoner. Integreringsrådgivere på utenriksstasjoner Integreringsrådgivernes mandat overlapper innsatsen som allerede foregår ved utenriksstasjonene når det gjelder konsulære oppgaver. Evalueringen fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at integreringsrådgiverne har bidratt positivt til å synliggjøre og kunnskapsforankre et eksisterende arbeidsområde ved utenriksstasjonene. Arbeidet med enkeltsaker har vist at forhold i opprinnelseslandet og nære bånd til familien der er sterkt førende for normer og praksis for ekteskapsinngåelse blant minoritetsgrupper i Norge. Ekteskapsarrangementer besluttes og iverksettes ofte i opprinnelseslandet. Ordningen med integreringsrådgivere har bidratt til at denne transnasjonale dimensjonen har blitt tydeliggjort og i økende grad tatt hensyn til i det forebyggende arbeidet. Økt kunnskap og bevissthet om situasjonen i opprinnelseslandene, og dynamikken mellom minoritetsbefolkningen i Norge og kulturen i hjemlandet, fremheves av ISF som et viktig bidrag til inkluderingsarbeidet i Norge. Erfaringene viser at saker knyttet til transnasjonale ekteskap og andre familierelaterte saker på utenriksstasjonene er komplekse. Det er behov for å definere disse sakene inn i et bredere arbeidsfelt på utenriksstasjonen som omfatter kvinne-, familie- og kjønnsspørsmål. I tillegg til henvendelser som gjelder fare for tvangsekteskap eller gjennomførte tvangsekteskap, har integreringsrådgiverne vært involvert i sammensatte typer familierelaterte saker. Ansvarlig: BLD og KD 14

16 Tiltak 4 Videreføre ordningen med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner (BLD) Ordningen med integreringsrådgivere på utenriksstasjoner skal videreføres. De skal bidra til styrket innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, herunder arbeidet med saker som omhandler personer som er etterlatt i utlandet. Arbeidet skal sees i sammenheng med Utenriksdepartementets innsats for likestilling og menneskerettigheter. Kompetansen om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold i arbeidet med utlendings- og konsulærsaker skal fortsatt styrkes, slik at utenriksstasjonene kan yte best mulig bistand i slike saker. Nettverk som er opparbeidet ved utenriksstasjonene, skal opprettholdes og videreutvikles. Integreringsrådgiverne skal bidra til å øke kompetansen i det norske hjelpeapparatet om transnasjonale familieliv som følge av migrasjon. De skal også bidra med kunnskap om integrering og diasporaens situasjon i Norge på utenriksstasjonene. Integreringsrådgiverne skal i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet ha ansvar for opplæring av ansatte på utenriksstasjonene før utsending. Ansvarlig: BLD, UD og JD Økonomisk støtte til frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner som arbeider mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap gjør en viktig innsats. Organisasjonene representerer viktige kanaler inn i egne miljøer, og har i mange tilfeller andre typer nettverk, tillit og troverdighet enn det offentlige. Ved å mobilisere sine medlemmer når organisasjonene mange i målgruppen. Institutt for samfunnsforskning (ISF) peker i sin evaluering på at tilskudds- ordningen har synliggjort et potensial for å engasjere frivillige organisasjoner i forebyggende arbeid mot tvangsekteskap. Dette har gitt tilgang til nye arenaer og bidratt til utvikling av nye metoder i dette arbeidet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forvalter en tilskuddsordning til frivillige organisasjoners arbeid mot tvangsekteskap. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har forvaltet en tilsvarende ordning i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Enkelte organisasjoner jobber med begge temaene, til dels overfor de samme målgruppene og søker dermed om tilskudd fra begge hold. Det vil gi bedre muligheter til standardisering og effektivisering hvis samme instans forvalter begge ordningene. En samlet tilskuddsforvaltning vil dessuten gi offentlig sektor bedre mulighet til å styre virkemidlene mest mulig formålseffektivt. IMDi vil derfor få ansvar for å forvalte begge tilskuddsordningene fra Tiltak 5 Videreføre den økonomiske støtten til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid (BLD) Støtten til frivillige organisasjoners forebyggende og holdningsskapende arbeid mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap skal samordnes og videreføres som én tilskuddsordning. Ordningen skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Direktoratet utarbeider retningslinjer for tilskuddsordningen i eget rundskriv. Ansvarlig: BLD Kompetanseheving av politiet I 2009 gjennomførte Politidirektoratet den nasjonale konferansen «Vold i nære relasjoner» hvor tvangsekteskap og kjønnslemlestelse var et tema det ble lagt særlig vekt på. Politidistriktene ble oppfordret til å 15

17 initiere lokale tiltak knyttet til vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Flere politidistrikt mottok i 2009, med bakgrunn i innsendte søknader, støtte til lokale tiltak knyttet til kompetanseheving på fagfeltet vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kompetanseheving er en kontinuerlig prosess, og de kompetansehevende tiltakene i politidistriktene videreføres. Tiltak 6 Styrke og videreføre kompetansehevingen i politidistriktene (JD) Politidirektoratet skal videreføre kompetansehevende tiltak for familievoldskoordinatorer, politimestre, utlendingsseksjonene og ledere i alle politidistrikter. Rutiner for å sørge for at kunnskapen oppdateres og at nytilsatte i relevante stillingskategorier får nødvendig opplæring videreføres og videreutvikles. Politidirektoratet skal løpende vurdere behovet for å oppdatere håndboken for familievoldskoordinatorene. Den nyetablerte kompetansegruppen mot tvangsekteskap skal videreføres. Ansvarlig: JD Informasjon til forstandere Det er utarbeidet en veileder for nye forstandere som inneholder informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Veilederen skal ferdigstilles innen utgangen av 2011 og tas i bruk fra 1. januar Tiltak 7 Involvere trossamfunnene i arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (KUD) Tvangsekteskap er et tema som blir tatt opp med trossamfunnene både i Kulturdepartementets (KUD) dialogmøter med Samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn og av fylkesmannsembetene i forbindelse med registrering og godkjenning av trossamfunn og nye forstandere. KUD vil i møte med Samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn informere om regjeringens standpunkt til kjønnslemlestelse, og oppfordre rådet til å videreformidle informasjon om emnet i relevante miljøer, spesielt i forbindelse med at ny handlingsplan lanseres. En veileder for nye forstandere som skal tas i bruk fra 1. januar 2012, inneholder informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Ansvarlig: KUD Norskopplæringen Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk har utviklet et deltakerhefte på norsk og et hefte for lærerne - «Lærerens bok», som inneholder fagartikler om vold i nære relasjoner, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt veiledning til deltakerheftet. Dette materiellet er ferdig og ble sendt ut fortløpende til skolene etter hvert som lærerne hadde deltatt på etterutdanningskurs. Det foreligger nå oversettelser til 19 språk. Det er utviklet en nettressurs ( som støtte for lærerens undervisning, hvor blant annet alle oversettelsene ligger. 16

18 Tiltak 8 Tiltak 9 Bevisstgjøre deltakere i norskopplæringen om vold i nære relasjoner, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (BLD) Lærerne som underviser 50 timer samfunnskunnskap skal kompetanseheves om ny læreplan som vil inneholde mål for opplæringen i samfunnskunnskap, nettbasert læringsressurs for opplæringen i samfunnskunnskap og ny prøve i faget. Temaene vold mot barn og andre familiemedlemmer, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse vil være en del av etterutdanningstilbudet. Etterutdanningen vil bli videreført i Ansvarlig: BLD og JD Ung.no Nettportalen ung.no, som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har ansvaret for, står sentralt i regjeringens informasjonsarbeid rettet mot barn og unge. Nettportalen dekker et bredt spekter av emner og nyhetssaker som angår ungdom, og den når ut til et stigende antall brukere. Ung.no har informasjonsstoff om vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Nettstedet har en spørsmål- og svartjeneste betjent av fagfolk innen ulike temaer. Ung.no henvender seg til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) for bistand når de skal besvare spørsmål om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Videreføre nettbasert spørsmålsog svartjeneste med tilrettelagt informasjon til ungdom ved ung.no (BLD) Spørsmåls- og svartjenesten vedrørende tvangsekteskap og kjønnslemlestelse vil bli videreført ved ung.no i Ansvarlig: BLD Ressursmateriell for elever og lærere Utdanningsdirektoratet ferdigstilte i 2009 ressursheftet Undervisning om seksualitet - Et ressurshefte for lærere i grunnskoleopplæringen. Heftet tar for seg ulike tema relatert til seksualitet, også problematikk rundt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Målgruppen er lærere, helsesøstre, rådgivere og skoleledere. Heftet er sendt til alle grunnskoler og helsestasjoner. Ressursheftet ble revidert våren Det har nå fått tittelen Seksualitet og kjønn. Et ressurshefte for lærere i grunnskolen. 2 Tiltak 10 Ressursmateriell om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til bruk for elever og lærere (KD) Det skal utvikles egen informasjon tilpasset elever og foreldre som skal oversettes til aktuelle språk. Det vil med utgangspunkt i utarbeidet materiell utvikles et kompetansehevingsopplegg for lærere, rådgivere i skolen og skolehelsetjenesten. Ansvarlig: KD 2 Ressursheftet kan lastes ned fra 17

19 Kapittel 4 - Tiltak mot tvangsekteskap Et tvangsekteskap kan defineres som et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst én av ektefellene: - ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier - ikke har reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier - har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold. Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt. 3 Tiltakene i dette kapittelet er videreførte tiltak fra Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ). Tiltak som er ført over i ordinær drift eller som er avsluttet, omtales i kapittel 6. Det er en målsetting at jenter og kvinner, gutter og menn, som er eller kan bli utsatt for vold, blir fanget opp og får den hjelpen de har krav på, uansett hvilken offentlig eller privat tjeneste eller institusjon de henvender seg til. Dette forutsetter et bredt og godt samarbeid. Videreføre lokale samarbeidsprosjekter i regionene Gjennom Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) ble det etablert lokale samarbeidsprosjekter i utvalgte kommuner. Formålet med prosjektene har blant annet vært å samle og videreutvikle kunnskap på området æresrelatert vold, utvikle klare rutiner for samhandling om og bruk av forskjellige lovverk som finnes på området, og å utarbeide interne rutinebeskrivelser for aktuelle tjenester. Prosjektene er treårige, hvorav ett er avsluttet Drammensprosjektet «Æresrelatert vold i Drammen». Prosjektet i Stavanger skal vare ut 2012 og prosjektene

20 i Kristiansand, Trondheim og Skien varer ut En forutsetning for å få støtte til prosjektene var at de skulle være tverretatlige og forplikte de tjenester som deltar i samarbeidet. Tiltak 11 Videreføre lokale samarbeidsprosjekter i regionene (BLD) Støtten til de etablerte treårige kommunale prosjektene videreføres. Prosjektene følges opp av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. inntak foregår. De etterlyser også oversikt både over det offentliges og andre frivillige organisasjoners forebyggende arbeid; hva som finnes av kompetanse, hvor den finnes og hva slags arbeid som drives. ISF anbefaler å finne metoder og kanaler for å gjøre relevant informasjons- og kursmateriell tilgjengelig. Prosjektforum ved Universitetet i Oslo fikk i 2011 i oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å se på hvordan samarbeidet mellom det offentlige og frivillige organisasjoner kan bedres. De anbefaler blant annet at nettsiden tvangsekteskap.no utvikles, slik at den fremstår som et godt informasjonsverktøy for aktuelle grupper. Ansvarlig: BLD og JD Tiltak 12 Informasjonstiltak Informasjon og holdningsskapende arbeid er viktige elementer i det forebyggende arbeidet. Gjennom å styrke kunnskapen om tvangsekteskap og relatert problematikk i skolen, hjelpeapparatet og befolkningen, kan tvangsekteskap synliggjøres og forebygges. Informasjon til utsatte grupper om hvor man kan få hjelp og hvilken hjelp som kan tilbys, vil trolig bidra til at flere oppsøker hjelpeapparatet. En av målsetningene i Handlingsplan mot tvangsekteskap ( ) var å nå ut med informasjon om hjelpetiltak til aktuelle grupper. Flere tiltak hadde som formål å utarbeide informasjon og veiledere. Disse tiltakene er gjennomført, og det foreligger mye god informasjon. Det foreligger også nyutviklede rutiner og ny kunnskap om metoder innen kompetanseheving og forebyggende arbeid. Dette er erfaringer og kunnskap som må videreformidles til relevante instanser, organisasjoner og personer som trenger assistanse. Institutt for samfunnsforskning (ISF) sin evaluering viser at en del av de frivillige organisasjonene savner oversikt over hva som foregår i regi av offentlige instanser. Organisasjonene mener de mangler oversikt og informasjon knyttet til hvilke offentlige hjelpetiltak som finnes, blant annet om bo- og støttetilbudet 4 og hvordan tildeling og Videreutvikle nettsiden tvangsekteskap.no (BLD) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet får i oppdrag å utrede hvordan nettsiden tvangsekteskap. no kan utvikles, samt hvem som bør ha ansvar for nettsiden. Utredningen skal også gi et kostnadsoverslag over opprettelse og drift. Formålet med nettsiden skal være at den blir et godt verktøy for aktuelle grupper, både som informasjonskanal og til kompetanseheving. Ansvarlig: BLD Tiltak 13 Ha oversikt over informasjonsmateriell tilpasset ulike målgrupper (BLD) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet får ansvaret for å ha oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap, og vurdere om materiell bør oppdateres eller om nytt materiell bør utvikles. Ansvarlig: BLD 4 Se nærmere omtale under tiltak 15 og

21 Familievernet Familievernet er en statlig finansiert lavterskeltjeneste som gir tilbud til familier, enkeltpersoner og par med samlivs- og relasjonsproblemer. Tilbudet er gratis, og det kreves ingen henvisning. Det finnes i dag 54 familievernkontor i Norge. Familievernet er en viktig del av tjenestetilbudet til unge og familier hvor det er konflikter om valg av ektefelle. Tjenesten jobber med utgangspunkt i hele familien, noe som har stor betydning for en del av denne målgruppen. Tjenestene har også bred erfaring i arbeid med saker med vold i nære relasjoner. Familievernet har gjennom det tidligere Brobyggerprosjektet opparbeidet kompetanse innen rådgivning for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Kompetansen er i 2010 og 2011 videreformidlet gjennom en omfattende opplæring hvor 11 familievernkontorer lokalisert over hele landet har deltatt. Erfaringene viser at metoden er relevant også for familievernets øvrige arbeid. Kunnskap om vold og traumer er nyttig i saker med vold, uavhengig av landbakgrunn. Større kulturforståelse er nyttig i alle typer saker hvor personene har innvandrerbakgrunn. Bo- og støttetilbud til unge under 18 år Ungdom som kommer i konflikt med familien på grunn av tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte, kan bli nødt til å bryte med familien for en kortere eller lengre periode. Barnevernet har et selvstendig ansvar for å beskytte unge under 18 år som utsettes for trusler om tvangsekteskap eller som rømmer fra et inngått tvangsekteskap. Det er gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etablert bo- og støttetilbud til gruppen i alle regioner. Tiltak 15 Videreføre bo- og støttetilbudet til unge under 18 år (BLD) Bo- og støttetilbud til unge under 18 år skal utvikles videre i alle regioner. Det er opp til regionene selv å sørge for tilstrekkelig forankring av tilbudet og tilpasning til det øvrige tjenestetilbudet. Ansvarlig: BLD Tiltak 14 Styrke familievernets kompetanse og innsats i tvangsekteskapssaker (BLD) Familieverntjenesten skal bli bedre i stand til å hjelpe unge og familier i konflikt på grunn av tvangsekteskap eller annen æresrelatert vold. Dette skal foregå gjennom systematisk fagutvikling og formidling av kompetanse i tjenesten. Familievernkontorenes tilbud skal omfatte rådgivning og hjelp til å håndtere og bearbeide konflikter, både for de unge og deres familier. Ansvarlig: BLD Bo- og støttetilbud til unge over 18 år Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i forrige planperiode etablert et nasjonalt bo- og støttetilbud til personer over 18 år. Boligene som tidligere ble disponert av frivillige organisasjoner, er innlemmet i det nasjonale tilbudet sammen med Bokollektivet ved Oslo krisesenter. Det er i tillegg etablert nye botilbud flere steder i landet, slik at tilbudet nå består av i underkant av 30 plasser totalt. Etableringen av boligene skjer i samarbeid med, og gjennom direkte tilskudd til utvalgte kommuner. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse koordinerer tilbudet og tildeler plass. 20

22 Kommunene er ansvarlige for støttetilbudet, som omfatter miljøterapeutisk arbeid i boligen, nødvendig oppfølging fra tjenesteapparatet og sikkerhet. Sikkerhetsperspektivet ivaretas i samarbeid med politiet. Erfaringene i forrige planperiode viser at samarbeidet i det lokale tjenesteapparatet kan være en utfordring, særlig ved flytting til ny kommune. Det er et mål at familievernet inngår i støttetilbudet knyttet til botilbudene. Det er derfor gjennomført en omfattende kompetanseheving i klinisk arbeid i saker med æresrelatert vold. Familievernet kan bistå de unge og deres foreldre, i tillegg til å veilede personale knyttet til botilbudene. En del frivillige organisasjoner som kommer i kontakt med utsatte ungdommer, har en viktig rolle når det gjelder å bistå unge i krise og sikre at de sluses videre i det offentlige hjelpeapparatet. De kan også ha en rolle når unge har etablert seg på nytt bosted, for eksempel gjennom å hjelpe til med å bygge nettverk og bistå med langsiktig oppfølging. Dette samarbeidet må avklares med den enkelte kommune som er ansvarlig for bo- og støttetilbudet. Høsten 2010 forvaltet Bufdir en refusjonsordning hvor frivillige organisasjoner som hjelper unge i akutt fare for tvangsekteskap, kunne få refundert utlegg til hotell inntil Kompetanseteamet mot tvangsekteskap hadde foretatt en plassering i botilbudet. Krisesentertilbudet er det primære tilbudet i akuttsituasjoner, og en forutsetning for refusjonsordningen var at det ikke var mulig å benytte seg av det kommunale krisesentertilbudet i den aktuelle situasjonen. Refusjonsordningen skal prøves ut videre i Tiltak 16 Videreføre bo- og støttetilbudet til unge over 18 år (BLD) Bufdir får ansvar for, i samarbeid med involverte kommuner, å videreføre det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge over 18 år. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse koordinerer tilbudet og tildeler plass. I tilknytning til boligene skal det være et egnet støttetilbud for beboerne. Bufdir kan, i samarbeid med enkeltkommuner, prøve ut modeller for samarbeid i det lokale tjenesteapparatet. Bufdir får også ansvar for å forvalte en refusjonsordning hvor frivillige organisasjoner som hjelper unge i akutt fare for tvangsekteskap, kan få refundert utlegg til hotell inntil Kompetanseteamet har foretatt en plassering i bo- og støttetilbudet eller annet alternativ er funnet. Ansvarlig: BLD Videreføre støtte til lavterskeltilbud til ungdom i krise Offentlige myndigheter har ansvar for at ungdom får hjelp når de henvender seg på grunn av press om å gifte seg mot sin vilje. Myndighetene har i flere år samarbeidet med enkelte frivillige organisasjoner for å kunne bistå med rask hjelp i vanskelige situasjoner. Et viktig tiltak var å etablere et samarbeid med Oslo Røde Kors om en informasjonstelefon om tvangsekteskap. Denne telefonen er en enkel kanal til rådgivning og hjelp for ungdom som opplever å bli presset til å inngå ekteskap og for andre aktører som er usikre på hvordan de skal håndtere problematikken. Denne tjenesten skal både utgjøre en del av tilbudet for å forebygge tvangsekteskap, og virke som del av hjelpetilbudet for ungdom i en kritisk situasjon. Informasjonstelefonen samarbeider med og henviser til andre offentlige instanser. 21

23 Tiltak 17 Videreføre støtte til lavterskeltilbud til ungdom i krise (BLD) Organisasjoner som driver lavterskeltilbud til ungdom som opplever å bli presset til å gifte seg mot sin vilje, kan søke om midler til virksomheten. Tilbudet skal hjelpe den unge til å avklare situasjonen og sikre at den unge sluses videre i det offentlige hjelpeapparatet. Videre kan tilbudet bestå i videre kontakt og veiledning etter at den unge har etablert seg på nytt bosted. Ansvarlig: BLD De fleste tvangsekteskap som involverer norske borgere eller andre personer med lovlig opphold i Norge, inngås i utlandet. Norske borgere som søker hjelp fra norske utenriksstasjoner, vil kunne få konsulær og praktisk bistand. Innenfor rammen av de folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg ved ratifisering av gjeldende flyktningkonvensjoner, vil imidlertid også flyktninger eller statsløse personer bosatt i Norge kunne påregne bistand fra norsk utenriksstasjon. Utenrikstjenesten vil også kunne bistå norske myndigheter og organisasjoner med informasjon og bistand i konkrete saker. Norge arbeider for at menneskerettigheter, herunder innsatsen mot tvangsekteskap, holdes høyt på agendaen i multilaterale fora som FNs Menneskerettighetsråd, FNs Kvinnekommisjon, FNs Barnekommisjon og FNs Generalforsamling. Utenrikstjenesten vil også kunne sette tvangsekteskap på agendaen i bilaterale samtaler og samarbeidsfora der dette er en relevant problemstilling. Bistand fra utenriksstasjonene til unge utsatt for tvangsekteskap Regjeringen ønsker å styrke arbeidet mot tvangsekteskap ved utenriksstasjoner som ligger i områder med betydelig utvandring til Norge og hvor tvangsekteskap forekommer. Problematikken ble omtalt i Meld. St. 12 ( ) Bistand til nordmenn i utlandet. Utenriksstasjonene er pålagt å yte bistand ved tilfeller av tvangsekteskap, jf. Utenriksinstruksen kap Utlendingsdirektoratet har utarbeidet et rundskriv for utenriksstasjonenes håndtering av tvangsekteskapssaker (UDI RS ). Kompetanse på feltet er en forutsetning for å kunne yte bistand i konkrete tvangsekteskapssaker. Temaet inngår derfor som en egen modul i utreiseforberedende kurs for utenrikstjenestens ansatte. Personell som skal til særlig aktuelle land vil bli tilbudt individuell opplæring. Det foregår i tillegg en betydelig kompetanseoverføring til utenrikstjenestens personell på stasjoner med integreringsrådgiver fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Tiltak 18 Heve kompetansen i utenrikstjenesten (UD) Personell som skal tjenestegjøre på aktuelle utenriksstasjoner, skal få informasjon om tvangsekteskap, gjeldende retningslinjer og hjelpeinstitusjoner i Norge og Norden. Utenriksdepartementet vil på bakgrunn av innspill fra utenriksstasjonene med størst kompetanse på området og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse utarbeide og distribuere et eget erfaringsnotat. Ansvarlig: UD og BLD 22

24 Samarbeid med myndigheter i opprinnelsesland og i Norge Det ytes konsulær bistand i konkrete tvangsekteskapssaker i samarbeid med flere norske etater, hovedsakelig i samarbeid med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som er det koordinerende leddet overfor førstelinjetjenesten i Norge. Man drar også nytte av samarbeid med myndigheter i de aktuelle landene, med forbehold om at problematikken enkelte steder oppfattes som et privat anliggende som verken vedkommer norske eller stedlige myndigheter. Muligheten til å yte bistand avhenger derfor ofte av et samarbeid med private, lokale aktører. Erfaringen tilsier at prosjektrettet virksomhet og nettverksbygging blant lokale og internasjonale organisasjoner styrker utenrikstjenestens mulighet for å yte bistand i konkrete saker. Tiltak 19 Utvikle samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner i Norge og i foreldrenes opprinnelsesland (UD) Tvangsekteskap på den internasjonale agenda Regjeringens innsats mot tvangsekteskap må ses i lys av Norges engasjement for menneskerettighetene. Det er viktig å øke bevisstheten hos andre lands myndigheter om tvangsekteskap som et alvorlig menneskerettighetsbrudd. Berørte utenriksstasjoner oppfordres til å sette tvangsekteskap på dagsorden og ta opp problemstillingen i samtaler med myndigheter på ulike nivå og på egnet måte. Tiltak 20 Ta opp tvangsekteskap i politiske samtaler med andre land (UD) I bilaterale politiske samtaler med andre lands myndigheter og i forbindelse med besøk av politiske og faglige delegasjoner, bør tvangsekteskap tas opp på egnet måte der dette er en relevant problemstilling. Ansvarlig: UD og BLD Utenrikstjenesten vil søke å videreutvikle samarbeidet med myndigheter og organisasjoner i aktuelle land for å kunne yte bistand i konkrete saker, herunder ekspertutveksling mellom Norge og aktuelle opprinnelsesland for gjensidig kompetanseheving. Det gode samarbeidet med forvaltning og organisasjoner i Norge vil bli ivaretatt, som forutsetning for korrekt og effektiv oppfølging av saker som utenriksstasjonene kommer i befatning med. Ansvarlig: UD 23

25 Nordisk samarbeid De nordiske landene står overfor mange av de samme utfordringene med hensyn til sosialisering og inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, og problemer relatert til tvangsekteskap og æresrelatert vold. Siden 2006 har norske myndigheter arrangert tre nordiske seminarer om arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold. På seminaret i 2006 ble det redegjort for de nordiske landenes innsats og det enkelte lands erfaringer, og det ble gitt anbefalinger for det videre arbeidet. I 2008 var det et spesielt fokus på boliger og beskyttelse. I 2010 arrangerte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) seminaret, med bidragsytere fra Danmark, Sverige og Storbritannia. Temaet for seminaret var lokale tiltak. I 2012 skal det være fokus på andre måter å styrke det nordiske samarbeidet på. Tiltak 21 Videreføre styrkingen av nordisk samarbeid (BLD) IMDi vil få i oppdrag å styrke det nordiske samarbeidet om bekjempelsen av tvangsekteskap og æresrelatert vold. IMDi skal samarbeide med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Politidirektoratet om dette. Ansvarlig: BLD, UD, AD, HOD, JD og KD 24

26 Kapittel 5 - Tiltak mot kjønnslemlestelse Ifølge WHOs definisjon omfatter kjønnslemlestelse alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Ulike former for kjønnslemlestelse av kvinner blir praktisert. Også såkalt Sunna-omskjæring omfattes av begrepet kjønnslemlestelse. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner. Se WHO sine hjemmesider for mer informasjon. 5 Tiltakene i dette kapittelet er videreførte tiltak fra Handlingsplan mot kjønnslemlestelse ( ). Tiltak som er ført over i ordinær drift eller som er avsluttet, omtales i kapittel 6. Nasjonal kompetansefunksjon ved NKVTS Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fikk i 2008 rollen som nasjonal kompetansefunksjon rettet mot kjønnslemlestelse. Senteret har blant annet etablert et forskningsprogram om temaet, bygget nettverk, utviklet en temaside på lansert den digitale veilederen Kjønnslemlestelse; en veiviser og opprettet en referansegruppe knyttet til arbeidet. Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) opprettet i 2008 en nasjonal rådgivingsgruppe for innsatsen mot kjønnslemlestelse, bestående av representanter fra berørte miljøer og myndigheter. NKVTS har vært sekretariat for gruppen. Fra 2012 vil NKVTS sin referansegruppe ivareta rådgivningsgruppens funksjon. For 2012 skal NKVTS blant annet ha fokus på å utvikle og gjennomføre nordisk/europeisk forskningssamarbeid og trekke den internasjonale dimensjonen inn i den norske forskningen og formidlingen. Videre skal de videreføre forskningsprogrammet som er startet. De skal også bidra til å etablere flere fora for kunnskapsformidling. Arbeidet med å bygge nettverk inn mot berørte miljøer skal