ÅRSRAPPORT 2014 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT 2014 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politidirektoratet(POD), Barne-,ungdoms,- og familiedirektoratet(bufdir), Utlendingsdirektoratet (UDI), Helsedirektoratet(Hdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Mars

2 Innhold 1.1. Formål Historikk Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet Kompetanseteamets mandat Statistikk Hovedtrekk for Antall saker fordelt etter hovedbekymring Saker fordelt etter kjønn Saker fordelt etter alder Saker fordelt etter landbakgrunn Hvem melder saker til Kompetanseteamet i Utlandssaker Koordinering av hjemreise Refusjonsordningen Spørsmål og svartjenesten ung.no Bo- og støttetilbud til unge over 18 år Noen hovedtrekk for Belegg og justering av botilbudet Erfaringer og utfordringer Botid Oppfølging etter utflytting fra botilbudet Kompetanseheving Råd og veiledning i enkeltsaker Foredrag /kurs/konferanser Intern kompetanseheving Faglige erfaringer og utfordringer Barnevernets arbeid i sakene Utlandssaker som gjelder barn Kjønnslemlestelse Politiets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger i unges frihet Etterforskning og påtale Utlendingssaker Tvangsekteskap i familieinnvandringssakene Kompetanseteamets anbefalinger

3 Innledning 1.1. Formål Årsrapporten har som formål å gi en kort beskrivelse av Kompetanseteamets arbeid og erfaringer for året Den gir også en oversikt over fakta og statistikk for 2014 sammenlignet med tidligere år. Årsrapporten vil også beskrive noen utvalgte faglige problemstillinger, og gi anbefalinger som teamet mener er av betydning for å videreutvikle arbeidet på feltet. Anbefalingene gis i siste kapittel Historikk Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble opprettet november 2004, og etablert som fast ordning i Ordningen ble styrket og videreutviklet gjennom tiltak 21 av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen- styrket innsats , tiltak 19 i Handlingsplanen mot tvangsekteskap , og tiltak 2 i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) 3. I 2012 ble teamets navn endret til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Kompetanseteamet, da fikk teamet også faglig ansvar for temaet kjønnslemlestelse. Teamet ble også utvidet med en representant fra Helsedirektoratet og en representant fra Arbeidsog velferdsdirektoratet Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende fagteam bestående av representanter fra 6 ulike direktorater. Følgende direktorater er representert: en representant fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 100 % - stilling. en representant fra Politidirektoratet (POD) i 100 % -stilling to representanter fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), begge i 100 % - stillinger en representant fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i 100 % - stilling en representant fra Helsedirektoratet (Hdir) i 50 % -stilling en representant fra Arbeids -og velferdsdirektoratet (AVdir) 1 https://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/aid/tema-og-redaksjoneltinnhold/redaksjonelle-artikler/2007/del1/id485017/ 2 Handlingsplan mot tvangsekteskap Barne og likestilling departementet 3 Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012). Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet 3

4 I 2014 har teamet bestått av følgende medlemmer: Farrah Ghazanfar t.o.m. 3 august 2014, Eva Torill Jacobsen f.o.m.4. August 2014 t.o.m. 14. november og Gloria Orellana Hellerud f.o.m. 15. november 2014 (IMDi), koordinator Gunnar Svensson (POD) Pegah Zomorodi (UDI) Janne Waagbø (Bufdir) Janne Marie Heitun Kvale (vikar) t.o.m. september 2014 og Monica Korsbrekke f.o.m oktober 2014 (Bufdir) Wolela Haile (Hdir) Tommy Grav (AVdir) 1.4. Kompetanseteamets mandat Kompetanseteamets arbeid omhandler temaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. I henhold til teamets mandat er oppgavene å: Gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt med teamet får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet og bistå i å forankre saken der den best kan følges opp. Bidra til kompetanseheving, samt bidra til forbedring av eksisterende rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid i enkeltsaker. Være kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hvor personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordinering med berørte etater i Norge. Koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap 4. Forvalte refusjonsordningen 3 Utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet», jf. RS 13/2014. Svare på spørsmål om tvangsekteskap og æresrelatert vold på spørsmål- og svartjenesten ung.no 4. 4 Fra mars 2009 har teamet hatt ansvaret for å koordinere og tildele plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap I april 2009 ble Kompetanseteamet tildelt oppgaven med å svare på spørsmål om tvangsekteskap på spørsmål- og svar tjenesten ung.no. Ung.no er en nettbasert kommunikasjonskanal hvor unge selv kan stille spørsmål og søke etter aktuell informasjon rundt temaer de lurer på. Nettstedet drives av Bufdir. 4

5 Bidra til å styrke kompetansen i de regionale nettverkene, jf. Tiltak 11 i Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) 2. Statistikk Kompetanseteamet har siden oppstart i 2004 håndtert 3271 saker. Saker defineres her som henvendelser, som faller inn under Kompetanseteamets mandat, der teamet gir råd og veiledning til: en ansatt i hjelpeapparatet som har behov for råd og veiledning i en konkret sak. en utsatt person som selv henvender seg, eller som på annen måte fanges opp. Saker defineres inn i en kategori etter det som er hovedbekymringen på meldetidspunktet. En sak vil som regel omhandle flere kategorier uten at det registreres eller blir synliggjort i statistikken. Tallene viser heller ikke endring i hovedbekymring over tid Hovedtrekk for 2014 Kompetanseteamet har i 2014 hatt 414 saker, hvor av 243 saker 1. halvår og 171 saker 2. halvår. De fleste saker gjelder trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (22 %), og frykt for tvangsekteskap (17 %). Frykt for kjønnslemlestelse utgjør hovedbekymring i 5 % av sakene (19 saker). Det er ikke registrert saker som gjelder gjennomført kjønnslemlestelse. Andelen saker som gjelder gutter/menn utgjør 20 %. De fleste saker omhandler personer med opprinnelse fra Pakistan (25 %), Irak (18 %), Afghanistan (13 %), og Somalia (13 %). 60 % av sakene gjelder personer over 18 år, 39 % er under 18 år. Det er kun fire saker hvor alder er ukjent. 89 % av sakene kommer fra førstelinjen, 5 % av sakene kommer fra privatpersoner, og 4 % av sakene ble meldt via frivillige organisasjoner. 5

6 2.2. Antall saker fordelt etter hovedbekymring 1. KATEGORI * 2013 % 2014 % Totalt % Gjennomført tvangsekteskap (TVE) % % % Frykt for TVE % % % Etterlatt i utlandet** % % % Frykt for å bli etterlatt i utlandet % 19 5 % % Trusler/vold % % % Ekstrem kontroll % 19 5 % 99 3 % Gjennomført kjønnslemlestelse (KLL) % 0 0 % 8 0 % Frykt for KLL % 19 5 % 63 2 % Gjennomført TVE og KLL % 0 0 % 1 0 % Frykt for TVE og KLL % 1 0 % 4 0 % Annet*** % 21 5 % % Totalt % % % * Et begrenset utvalg av kategorier ble brukt i perioden juni- desember **Se punkt 2.7 utlandssaker **Kategorien annet handler om proformaekteskap, m.m., I 2014 gjelder flest saker trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (22 %), og frykt for tvangsekteskap (17 %). Kategoriene for hovedbekymring gjelder for utsatte både over og under 18 år. Men vi har kun mottatt henvendelser vedrørende «frykt for kjønnslemlestelse» (19 saker) og «frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» (1sak) for personer under 18 år. 6

7 2.2. Saker fordelt etter kjønn KJØNN % 2014 % Totalt % Gutter % % % Jenter % % % Ukjent % 12 3 % % Totalt 2506* % % % *I 2008 ble i noen tilfeller flere personer registrert i én sak. Det totale antall saker i 2008 var 248, men antall personer berørt var 269. Fra og med 2009 ble det registrert én sak for hver person som var berørt. I 2014 utgjør andelen saker som gjelder gutter 20 %, noe som er på samme nivå som i Andel saker som omhandler jenter utgjør 77 % og saker hvor kjønn er ukjent utgjør 3 % Saker fordelt etter alder ALDER % 2014 % Totalt % Under 18 år % % % Over 18 år % % % Alder ukjent 1270* 2 1 % 4 1 % % Totalt % % % *Data for alder ble systematisert fra og med

8 I 2014 har det vært en økning i saker som gjelder personer både over og under 18 år. Andelen saker som gjelder personer over 18 år er 60 %, og 39 % prosent gjelder personer under 18 år. Det er kun fire saker hvor alder er ukjent Saker fordelt etter landbakgrunn Landbakgrunns tallene gir en pekepinn på hvilke land de utsatte har sin opprinnelse fra. Det kan dreie seg om personer som har norsk statsborgerskap, personer født i Norge, og personer med lang botid i Norge. Siden 2013 er mer enn 80 land representert i sakene. Oversikten nedenfor viser de landbakgrunnene som overstiger seks saker i hhv 2013 og Av hensyn til personvernet er færre en seks saker lagt til kategorien ``Andre land. LAND* 2013 % 2014 % Pakistan % % Irak % % Afghanistan % % Somalia % % Iran 19 5 % 6 1 % Tyrkia 13 3 % 28 7 % Palestinske områder 15 4 % 9 2 % Sri Lanka * * 6 1 % Etiopia 6 2 % 7 2 % Russland 6 2 % 12 3 % India 9 2 % * * Libanon 7 2 % * * Andre land 73 23% % Totalt % % *Når færre enn seks saker er disse lagt til ``Andre land. De fleste saker omhandler personer med opprinnelse fra Pakistan (25 %), Irak (17 %), Afghanistan (13 %), og Somalia (13 %). 8

9 Når det gjelder saker som omhandler barn fordeler tallene seg som følgende: Somalia 24 %, Irak 20 %, Pakistan 19 % og Tyrkia 14 %. I 2014 mottok Kompetanseteamet saker som gjaldt personer med opphav fra 35 forskjellige land 2.6. Hvem melder saker til Kompetanseteamet i 2014 Kompetanseteamets primære målgruppe er førstelinjetjenesten. Det er spredning i hvem som tar kontakt, noe som viser at teamet er kjent av mange. HVORDAN KOM SAKEN % 2014 % Totalt % Personen tok selv kontakt % 7 2 % 68 2 % Via den utsattes venner % 7 2 % 58 2 % Via den utsattes familie % 5 1 % 12 0 % Via IR % 16 4 % % Via en utenriksstasjon med IR % 6 1 % 26 1 % Via en norsk utenriksstasjon uten IR % 5 1 % 27 1 % Via et annet lands utenriksstasjon % 0 0 % 0 0 % Via UD % 0 0 % 14 0 % Via MR % % % Via en skoleansatt % 17 4 % 56 2 % Via skolehelsetjenesten % 7 2 % 27 1 % Via primærhelsetj. (utenom skole) % 7 2 % 7 0 % Via spesialisthelsetj % 6 1 % 7 0 % Via oppfølgingstj./ppt % 1 0 % 13 0 % Via Kompetanseteamet % 1 0 % 5 0 % Via Regional Koordinator % 3 1 % 7 0 % Via IMDi regionkontor % 0 0 % 0 0 % Via Bufdir % 0 0 % 3 0 % 9

10 Via Bufetat % 12 3 % 44 1 % Via Bufetat (familievern) % 0 0 % 0 0 % Via Barnevernet (kommunalt) % % % Via Politiet % 32 8 % % Via SLT/SALTO koordinator % 0 0 % 16 0 % Via UDI % % % Via NAV % 4 1 % 27 1 % Via krisesenter % 19 5 % % Via Voksenopplæringen % 0 0 % 12 0 % Via asylmottak % 0 0 % 13 0 % Via flyktningetjenesten % 2 0 % 17 1 % Via frivillige org % 15 4 % 74 2 % Annet * % 8 2 % % Ukjent % 0 0 % % Totalt % % % *Advokat, anonym person, psykolog, uteseksjonen, RVTS m.m. I 2014 kom 89 % av sakene fra førstelinjen, dette er i tråd med 2013 da tallet var 80 %. Førstelinjen inkluderer skoler, skolehelsetjenesten, utenriksstasjoner, politi, barnevern, UDI, NAV, krisesentre mv. 5 % av sakene kom fra privatpersoner, mens 4 % kom fra frivillige organisasjoner. Henvendelsene fra kommunalt barnevern er fordoblet fra 2013 til Den store økningen kan tyde på at Kompetanseteamet har blitt bedre kjent i barneverntjenesten, samt at økt kompetanse bidrar til å identifisere flere saker. Til tross for at NAV har mange medarbeidere i førstelinjetjeneste, har tjenesten bedt om veiledning i svært få saker (1%). Sammenlignet med barneverntjenesten, kan dette tyde på at det er lavere bevissthet om problematikken i NAV. UDI har de siste årene vært den instansen som har tatt kontakt i flest saker(29 %). Etter vår vurdering skyldes økningen målrettet arbeid innad i direktoratet, som kompetanseheving og utarbeidelse av retningslinjer, som har bidratt til større bevissthet om tematikken og at flere saker identifiseres. 10

11 2.7. Utlandssaker Dette er saker hvor personen befinner seg i utlandet på det tidspunktet Kompetanseteamet får kjennskap til saken. I 2014 mottok Kompetanseteamet 61 henvendelser om personer som oppholdt seg i utlandet. Disse fordeler seg slik når det gjelder hovedbekymring: KATEGORI Antall utlandssaker Etterlatt i utlandet* 34 Gjennomført tvangsekteskap 2 Frykt for tvangsekteskap 3 Trusler/vold 10 Frykt for kjønnslemlestelse 5 Frykt for å bli etterlatt i utlandet 5 Annet 2 Totalt 61 *Saker der hovedbekymringen er at en person oppholder seg i utlandet/etterlatt i utlandet mot sin vilje, eller der det er bekymring for dette fra tjenesteapparatet. Av disse gjaldt 40 henvendelser kvinner/jenter, 15 saker gjaldt gutter/menn, og 6 saker hvor kjønnet var ukjent av henvendelsene om etterlatte i utlandet gjaldt personer under 18 år, 13 gjaldt personer over 18 år, og i 2 tilfeller var alder ukjent. Flere av sakene gjelder personer i samme familie, men hver person registreres som én sak. I 2014 hadde Kompetanseteamet flest utlandssaker som gjaldt personer med bakgrunn fra Somalia (19 saker), Irak (15) og Pakistan (7). De resterende sakene er fordelt på 9 land Koordinering av hjemreise I utlandssaker har Kompetanseteamet et ansvar for å foreta nødvendig koordinering med berørte etater i Norge og bistå til at den utsatte kommer tilbake til Norge der dette er mulig. Mens den aktuelle norske utenriksstasjon koordinerer arbeidet med den/de utsatte i utlandet, kan Kompetanseteamets ansvar bestå i å involvere relevante instanser i Norge, sende bekymringsmelding til barnevernet, bidra til en god samhandling mellom involverte etater, samt koordinere selve reisen og mottakelse i Norge. I dette arbeidet er det svært viktig med et godt samarbeid mellom Kompetanseteamet og den norske utenriksstasjonen i 5 Saker hvor kjønn er ukjent omhandler små barn hvor hjelpeapparatet ikke kjenner til barnets kjønn når de tar kontakt for veiledning. 11

12 det aktuelle landet der den/de utsatte oppholder seg. Utlandssakene kan være tidkrevende og vanskelige saker, og det er ofte mange ulike instanser som involveres i arbeidet. Utlandssakene som gjelder små barn innebærer ofte et arbeid opp mot foreldrene i Norge. Dette er gjerne saker der ansatte i tjenesteapparatet er bekymret for barnet, men der barnet i utlandet ikke selv ber om hjelp/har mulighet til å be om hjelp. I disse sakene består Kompetanseteamets arbeid gjerne i å bistå skole, barnevern, politi eller andre med kartlegging av risiko og veiledning på kontakt med foreldrene. Her er det ofte samtaler med/arbeid rettet mot foreldrene som er eneste mulige løsning for å hjelpe barnet tilbake til Norge. I flere saker har Kompetanseteamet erfart at barnet returnerer til Norge etter gjentatte samtaler mellom for eksempel skole og foreldre, eller barneverntjenesten og foreldrene Refusjonsordningen Kompetanseteamet veileder og/eller koordinerer kontakten med aktuelle etater i Norge i de fleste utlandssakene. I noen saker resulterer arbeidet i at personen (e) som bekymringen gjelder kommer tilbake til Norge. Når personen (e) ikke har mulighet til å dekke reisekostnaden, kan utenriksstasjonen søke om å få dekket hjemreisen gjennom refusjonsordningen. I 2014 har refusjonsordningen blitt innvilget for til sammen 9 personer. 3 saker gjaldt mødre med til sammen 5 barn, og 1 sak gjaldt en kvinne på 20 år. Det har ikke blitt gitt avslag på søknader om refusjon da utenriksstasjonen ved tvil gjør en sondering i forhold til om personen(e) faller inn under ordningen eller ikke Spørsmål og svartjenesten ung.no Kompetanseteamet har svart på 38 spørsmål på Ung.no. Dette er en nedgang i antall besvarelser på spørsmål fra I 2013 svarte Kompetanseteamet på 50 spørsmål. Mye av nedgangen kan forklares med at en minoritetsrådgiver fra mai 2014 har besvart spørsmål som tidligere ble tildelt Kompetanseteamet. Kompetanseteamet har besvart spørsmål som gjelder tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse, mens minoritetsrådgiver har besvart mindre alvorlige problemstillinger knyttet til blant annet flerkulturell oppvekst, kultur- og generasjonskonflikter og utfordringer med «forbudt» kjærlighet. 12

13 3. Bo- og støttetilbud til unge over 18 år Det nasjonale bo- og støttetilbudet til unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold ble etablert i Bufdir gir direkte tilskudd til kommuner som står for oppfølgingen av de unge i botilbudet. Kommuner som drifter botilbudet forplikter seg til å gi et helhetlig støttetilbud for den enkelte beboer, som omfatter både miljøterapeutisk arbeid, praktisk bistand til å komme i kontakt med øvrig hjelpeapparat og sikkerhet. Bufdir har en representant i Kompetanseteamet som koordinerer tilbudet, dvs. tildeler plass og veileder kommunene. Ved inngangen til 2014 var det 21 plasser i botilbudet, fordelt på 5 kommuner. Boligene består av enkeltstående hybler, leiligheter og bokollektiv. De er først og fremst tilpasset enslige, men enkelte av plassene er også egnet for par eller enslige/par med barn. Målgruppen for bo- og støttetilbudet er personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap, trusler om tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold. På oppdrag fra Bufdir har Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomført en kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold. 7 Noen av funnene omtales under punkt 3.3 Erfaringer og utfordringer. 3.1 Noen hovedtrekk for 2014 I 2014 ble det foretatt 37 plasseringer i botilbudet. Dette er på nivå med 2012 og 2013, hvor det ble foretatt 36 plasseringer. Av disse var 30 kvinner og 7 menn. 3 par (kvinne og mann) fikk plass i botilbudet i 2014, og 1 barn (med mor). De fleste sakene hvor den unge ble plassert i botilbudet omhandlet vold/trusler (70 %), etterfulgt av frykt for tvangsekteskap (16 %), gjennomførte tvangsekteskap (8 %) og etterlatt i utlandet (5 %) 8. Beboernes alder varierte fra år, med en gjennomsnittsalder på 21,6 år. De fleste henvendelsene kom fra politi (30 %), frivillige organisasjoner (Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)) (27 %), krisesentre (19 %), minoritetsrådgivere (11 %). I tillegg har blant annet integreringsrådgiver (IR) ved utenriksstasjon, regional koordinator (IMDi) og barneverntjenesten henvendt seg om saker. I et par tilfeller har leder av botilbudet tatt 6 Med regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap fikk Bufdir i oppdrag å etablere et botilbud for personer over 18 år som er utsatt for eller står i fare for tvangsekteskap (tiltak 27). Botilbudet ble videreført i Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2012 (tiltak 16). Fra og med 2013 inngår tilbudet i Bufdirs ordinære oppdrag på voldsfeltet. Rambøll evaluerte i 2011, på oppdrag fra Bufdir, etableringen av tilbudet. 7 Oppdraget er tiltak 21 i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av barn og unges frihet ( ). Rapporten ble lansert februar Sakstypen blir registrert av Kompetanseteamet på meldingstidspunktet, og reflekterer ikke endring over tid, ei heller det totale voldsbildet, da den unge i mange tilfeller er utsatt for en rekke krenkelser, psykisk vold, fysisk vold og frykt for tvangsekteskap eller gjennomført tvangsekteskap. 13

14 kontakt vedrørende tidligere beboere som har hatt behov for et nytt botilbud grunnet endringer i trusselbildet. Som tidligere år, oppholder de fleste unge seg på krisesenter før de flytter inn i botilbudet. I omlag halvparten av henvendelsene til Kompetanseteamet hvor plassering i botilbudet kunne være aktuelt, flyttet personen ikke inn i botilbudet. Det er ulike årsaker til dette, hovedårsaken er at vedkommende ikke ønsket en plass i tilbudet, men fikk oppfølging fra relevant hjelpeapparat. Mange ønsket heller ikke å flytte fra familien, og enkelte hadde ikke et trusselbilde som tilsa at et skjermet botilbud var nødvendig. I januar mars var det 100 % belegg i botilbudet, noe som medførte at et par personer valgte å finne andre løsninger heller enn å vente på ledig plass i botilbudet Belegg og justering av botilbudet Botilbudet hadde første halvår et vedvarende høyt belegg, med 100 % belegg 1. kvartal Det ble derfor i andre halvår etablert fem nye midlertidige plasser. Det totale antall plasser i botilbudet fra 1.juli var 26 plasser. I tillegg ble det etablert ytterligere 1 fast plass i botilbudet fra 1.oktober. Kompetanseteamet mottok forholdsvis få henvendelser i sommermånedene, med den konsekvens at det har vært lavt belegg i tilbudet i denne perioden. Andre halvår har beleggsprosenten variert fra % (26 plasser i tilbudet). Beleggsprosenten i botilbudet pr var 82 % (22 plasser, de 5 midlertidige plassene er da ikke regnet med). På bakgrunn av lavt belegg andre halvår besluttet Bufdir ikke å videreføre de 5 midlertidige plassene. Kompetanseteamet vurderer at en viss tomgangsprosent i botilbudet er nødvendig for at tilbudet skal fungere på en effektiv og sikker måte. Den økte beleggsprosenten første halvår 2014 reduserte fleksibiliteten i tilbudet og forårsaket lengre ventetid. For at tilbudet skal fungere på en effektiv og smidig måte, anbefaler Kompetanseteamet at det kan opprettes midlertidige plasser ved behov. Kompetanseteamets forslag er at Bufdir kan inngå avtale med en eller flere kommuner som har mulighet til å skaffe leiligheter og personale på kort varsel, og at eventuelle midlertidige leiligheter blir sikkerhetsvurdert av politiet fortløpende Erfaringer og utfordringer Botid Normert botid i botilbudet er 6 måneder, med mulighet til forlengelse til 9 måneder i særlige tilfeller, etter avklaring med Kompetanseteamet. Botilbudene har i lang tid meldt om at 6 14

15 måneder botid er for kort for mange av beboerne. Botilbudenes vurdering av normert botid som for kort påpekes også i ISF sin kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i botilbudene 9. Botilbudene har i 2014 tatt kontakt med Kompetanseteamet i 6 tilfeller, hvor botiden har blitt utvidet til 9 mnd. Det pekes både på psykososiale og sikkerhetsmessige utfordringer, i tillegg til boligsituasjonen på det private leiemarkedet som årsaker til forlenget botid. Kompetanseteamet mener at en større fleksibilitet i botilbudet når det gjelder botid vil gjøre tilbudet bedre tilpasset den enkeltes behov. Mens 6 måneder botid er tilstrekkelig for enkelte, er det for mange kort tid når det er mye som skal på plass i løpet av denne tiden. De fleste unge har omfattende og sammensatte behov for hjelp: Trygghet og sikkerhet, psykisk helse og bearbeiding av traumer, ensomhet og nettverk, praktisk bistand og systemforståelse (av hjelpeapparatet) og selvstendiggjøring 10. Æresrelatert vold handler om kontroll og undertrykkelse. Svært mange utsatte har opplevd så stor grad av kontroll av sine nærmeste at de ikke har utviklet selvstendighet i like stor grad som annen ungdom i samme aldersgruppe. De er ikke vant til å orientere seg i samfunnet, til å håndtere egen økonomi og kan ha problemer med å forstå og forholde seg til de krav som offentlige myndigheter stiller dem. Botilbudene med kollektiv melder om at overgangen fra kollektiv med tett oppfølging, til egen leilighet uten oppfølging er svært brå for enkelte. De ønsker en fleksibilitet hvor beboere i kollektiv kan få tilbud om leilighet med oppfølging for en periode. En slik løsning vil kunne medføre at enkelte har behov for mer enn 6 måneder botid i tilbudet totalt sett. Kompetanseteamet anbefaler at den normerte botiden utvides til 6-9 måneder, med mulighet til forlengelse til 12 måneder i særlige tilfeller, etter avklaring med Kompetanseteamet. Større fleksibilitet når det gjelder botid vil påvirke belegget i tilbudet. Det er da viktig at det totale antallet plasser justeres, eventuelt ved bruk av midlertidige leiligheter ved behov, som foreslått over Oppfølging etter utflytting fra botilbudet Beboernes sammensatte hjelpebehov innebærer at mange trenger hjelp fra flere tjenester over lengre tid, også utover tiden i botilbudet. NAV har en nøkkelrolle her. De fleste botilbudene har i dag kontakt og noe oppfølging med tidligere beboere etter utflytting, selv om dette ikke inngår i deres oppdrag fra Bufdir. Selv om målet er at det ordinære hjelpeapparatet skal være koblet på tidlig i oppholdet, vil utflytting kunne være en vanskelig overgang, med økt risiko for at den unge drar tilbake til familien og den samme volden de dro fra. Kompetanseteamet anbefaler derfor at de ordinære tjenestene kobles på så tidlig som mulig mens den unge bor i botilbudet, samtidig som at botilbudet får mulighet 9 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014:13 10 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo-og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014:13 15

16 til å drive noe oppfølging etter utflytting. En gradvis nedtrapping av oppfølgingen fra botilbudet vil kunne forebygge smertefulle brudd, samt forebygge at den utsatte vender tilbake til familien på grunn av manglende mestring. En større fleksibilitet i tilbudet, med mulighet for at botilbudene kan drive noe oppfølging etter utflytting, er i tråd med anbefalinger fra ISF. 11 Det foreligger en samarbeidsmodell mellom det offentlige og frivillige organisasjoner knyttet til botilbudene. Oppfølging av unge etter opphold i botilbudet er ett område hvor organisasjonene gis en særlig rolle. Erfaringene er at mange unge i liten grad er gode til å tale sin sak overfor hjelpeapparatet, og trenger noen som kan hjelpe dem å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. De frivillige organisasjonene SEIF og Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse mottar tilskudd fra Bufdir gjennom tilskuddsordningen tilknyttet tiltak 12 i handlingsplanen, nettopp for å være en brobygger mellom det offentlige og de utsatte. De unge har også ofte behov for profesjonell oppfølging fra hjelpeapparatet etter utflytting, som strekker seg utover det de frivillige organisasjonene kan bistå med. Dette gjelder særlig med tanke på psykisk helse, og boligsosial- og økonomisk oppfølging fra NAV. 4. Kompetanseheving Kompetanseteamet er gjennom sitt mandat pålagt å drive kompetanseheving av det ordinære hjelpeapparatet og bidra til bedre håndtering av enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen æresrelatert vold Råd og veiledning i enkeltsaker I 2014 har Kompetanseteamet veiledet i 414 saker. I 86 % av sakene ble veiledningen gitt til ansatte i førstelinjetjenesten. Gjennom konkret råd og veiledning i enkeltsaker har vi bidratt til økt kompetanse og faglig utvikling hos den enkelte saksbehandler Foredrag /kurs/konferanser Kompetanseteamets medlemmer er ofte forespurt som innledere på kurs og seminarer over hele landet. I tillegg tar teamet selv initiativ til kompetanseheving for relevante målgrupper ved behov. Nedenfor skisseres noen eksempler på kompetanseheving i 2014: 11 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo-og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014: 16

17 Foredrag/ opplæring for ulike kommunale barneverntjenester og deres samarbeidspartnere Foredrag for ansatte i Helsedirektoratet, avdeling for minoritetshelse og rehabilitering Foredrag for brukere og frivillige organisasjoner som jobber med kjønnslemlestelse Foredrag ved tverretatlig samling i Tromsø, Mo i Rana og for Oslo kommune Utreisekurs for UD videregående Foredrag ved regionale samlinger for politiet i Stavanger og Trondheim Seminar for alle ansatte i UDI Opplæring for alle nyansatte i UDI Seminar for ulike tjenester i Vestnes kommune, herunder barneverntjenesten og asylmottak Foredrag på regional samling for utsendinger på konsulærfeltet ved norske utenriksstasjoner i Midtøsten, i regi av UD Intern kompetanseheving Kompetanseteamet skal til enhver tid holde seg oppdatert på fagfeltet. For å sikre kvalitet er det viktig med kompetanseheving internt i teamet. I mai 2014 reiste flere av teamets medlemmer på en studiereise til Somalia og Kenya hvor teamet møtte flere aktører på feltet (den norske ambassaden, Baahi-Koob, Women s Action for Advocacy & Progress Organization, UNICEF, Norges Røde Kors, UN Women, The Norwegian Church Aid, Dialogforeningen Somalia, Women Empowerment Link, UNICEF/UNFPA og Mary Faith Children s Center). Se vedlegg. Sertifisering i bruk av PATRIARK (kartleggingsverktøy for vurdering av trusselbildet og behov for sikkerhetstiltak i saker som omhandler æresrelatert vold). To av de nåværende medlemmene i teamet har blitt sertifisert. 5. Faglige erfaringer og utfordringer 5.1. Barnevernets arbeid i sakene I 2014 gjaldt 161 saker barn under 18 år (utgjør 39 % av det totale antallet saker i 2014). I tillegg til kommunal barneverntjeneste, er det blant annet statlig barnevern (Bufetat), minoritetsrådgivere og andre ansatte på skoler, ambassader, helsetjenesten og UDI som har bedt om veiledning i saker som gjelder barn. I 124 saker var barnevernet involvert, eller skulle involveres via bekymringsmelding, på det tidspunktet Kompetanseteamet fikk kjennskap til saken. Kompetanseteamet har registrert hva barnevernets involvering har bestått i: 17

18 Bekymringsmelding skulle sendes i 30 saker Bekymringsmelding var sendt i 48 saker 12 Hjelpetiltak i 21 saker Akuttplassering i 18 saker Omsorgsovertakelse i 7 saker Når Kompetanseteamet kobles på sakene, er sakene ofte både alvorlige og akutte. Det er særlig i den fasen når barneverntjenesten skal kobles inn og når akuttplassering vurderes, at tjenestene anmoder Kompetanseteamet om veiledning. Kompetanseteamet tror derfor at akuttplassering har blitt en realitet i flere av sakene enn det som kommer fram i tallene ovenfor. Dette er også tilfellet når det gjelder saker omsorgsovertakelse. Kompetanseteamet opplever i mindre grad å bli kontaktet for veiledning i saker der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er derfor kun et fåtall saker med omsorgsovertakelse som belyses i Kompetanseteamets statistikk. Gjennom veiledning og kompetanseheving erfarer Kompetanseteamet en etterspørsel etter et botilbud for unge under 18 år som er utsatt for æresrelatert vold og/eller står i fare for tvangsekteskap Utlandssaker som gjelder barn Kompetanseteamet har i 2014 jobbet med 46 utlandssaker som gjelder barn. Med utgangspunkt i disse sakene ser det ut til at skoler i stor grad har innarbeidet rutiner på å melde ifra til politi eller barnevern når et barn ikke møter opp på skolen etter ferier, eller blir fraværende fra skole/barnehage i løpet av året. Det er imidlertid blitt uttrykt noe frustrasjon fra skole eller andre som sender bekymringsmelding til barnevernet, fordi barnevernet henlegger saken når barnet oppholder seg i utlandet. Det blir særlig utfordrende i saker hvor avvergelsesplikten inntrer knyttet til frykt for kjønnslemlestelse og saken likevel henlegges. Kompetanseteamet erfarer at barneverntjenesten i ulike kommuner og bydeler i ulik grad involverer seg i saker der barn oppholder seg i utlandet. Mens barnevernet i noen kommuner mener de ikke har grunnlag til å åpne en undersøkelsessak når barnet oppholder seg i utlandet, har barnevernet i andre kommuner flere samtaler med foreldrene med det mål at bekymringen skal avklares og barnet eventuelt hentes tilbake til Norge av familien. I noen kommuner har barnevernet funnet mulighet til å betale hjemreisen for barnet. Dette viser mangel på enhetlig praksis, samt forskjeller i tolkningen av barnevernloven når det gjelder barn som oppholder seg i utlandet. Det kan være vanskelig å hjelpe barnet som oppholder seg i utlandet, blant annet hvis barnet er av ung alder, og ikke selv klarer å be om hjelp og/eller er i områder som av sikkerhetsmessige grunner ikke er fremkommelige. Særlig i disse sakene kan samtaler med 12 Dette vil i de fleste tilfellene si at saken er under undersøkelse hos barnevernet. Kompetanseteamet har ikke mulighet for å registrere at undersøkelsen er startet i registreringssystemet. Derfor er saker der undersøkelse er startet registrert med at «bekymringsmelding er sendt» 18

19 foreldrene i Norge være eneste måte å få informasjon om barnet, mulig kontakt med barnet og kanskje også å få barnet tilbake til Norge. I noen tilfeller er det naturlig at politiet tar slike samtaler, i andre tilfeller kan kanskje barnevernet være en mer egnet instans til å snakke med foreldrene om barnet. Hvorvidt barnevernloven åpner for slike samtaler med foreldrene når barna er i utlandet er det imidlertid ulikt syn på i de ulike kommunene Kjønnslemlestelse Kompetanseteamet har fra 2012 veiledet i saker som gjelder frykt for kjønnslemlestelse og mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse. Noen veldig få saker har også handlet om kvinner som er omskåret og har behov for behandling, og kun en sak har omhandlet en jente som ble kjønnslemlestet under et langvarig utenlandsopphold. På grunn av taushetsplikt i helsevesenet og barneverntjenesten vil Kompetanseteamet i liten grad få bekreftelser på at jentene faktisk er blitt kjønnslemlestet i de tilfellene dette mistenkes- og mistanken fører til undersøkelse. På grunn av mangler i registreringssystemet teamet har hatt, er frykt for at kjønnslemlestelse skal bli gjennomført og mistanke om at kjønnslemlestelse er gjennomført, registrert under samme hovedkategori «frykt for kjønnslemlestelse». 13 I 2014 gjaldt 19 saker frykt for kjønnslemlestelse og mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse. En av de 19 sakene gjaldt frykt for både kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Sakene som gjelder mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse er av et mindretall. I de sakene det gjelder, er det noen i tjenesteapparatet som mistenker at en jente har blitt kjønnslemlestet etter lengre opphold i utlandet der det har vært bekymring for at jenta skal bli kjønnslemlestet eller på grunn av symptomer/tegn hos jenta som kan tyde på at en jente er blitt kjønnslemlestet. Av sakene som gjaldt frykt for og mistanke om kjønnslemlestelse var 5 av barna under 4 år, 8 av barna mellom 4-10 år og resten over 11 år. De 19 sakene gjelder jenter med bakgrunn fra 6 forskjellige land (Nigeria, Gambia, Elfenbenskysten, Sri Lanka, Etiopia og Somalia). I tillegg til de 19 sakene er det noen saker der hovedbekymring er registrert som noe annet, men der frykt for kjønnslemlestelse også er en relevant problemstilling som Kompetanseteamet har veiledet på i saken. Henvendelser til Kompetanseteamet som gjelder kjønnslemlestelse handler hovedsakelig om bekymring rundt at jenter i aktuell alder 14 fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, skal bli kjønnslemlestet eller har blitt det etter migrasjon til Norge. Tallet er relativt lite sett i forhold til antall saker der Kompetanseteamet veileder som gjelder tvangsekteskap. Årsaken til det kan være flere. Det kan både ha å gjøre med at det er generelt få saker, at det er manglende kompetanse i hjelpeapparatet, manglende rutiner, at tjenestene ber om veiledning fra annen veiledningsinstans (f.eks. fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og 13 Kompetanseteamets registreringssystem er under utbedring i Med aktuell alder mener vi her vanlig alder for gjennomførte kjønnslemlestelse i det landet jenta kommer fra. Aktuell alder kan altså variere fra land til land, og mellom ulike etniske grupper 19

20 selvmordsforebygging, RVTS) og det kan ha å gjøre med at bekymringen kommer mens barnet oppholder seg i utlandet. I tilfeller der skole, barnehage eller andre offentlige myndigheter har grunn til å tro at kjønnslemlestelse skal bli utført, har disse instansene opplysningsplikt til barnevernet. Når det synes mer sannsynlig at en jente vil bli kjønnslemlestet, enn at hun ikke vil bli det, vil avvergeplikten inntreffe (jf. Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse s 17) og barnevern, eventuelt politi, skal få en bekymringsmelding/anmeldelse. Barnevern og politi er slik gjort til ansvarlige instanser som skal sette inn tiltak som skal søke å avverge at kjønnslemlestelse blir gjennomført. Kompetanseteamet har bare 2 saker der skole og barnehage ber om veiledning ved bekymring for at kjønnslemlestelse skal gjennomføres/er gjennomført. Noe av grunnen til dette kan nettopp være at de overlater saken til barnevern/politi og derfor ikke har behov for veiledning knyttet til håndtering av saken. I de fleste sakene som gjelder frykt for kjønnslemlestelse er det barneverntjenesten som har kontaktet Kompetanseteamet. Dette gjelder 12 av sakene. I flere av sakene ser Kompetanseteamet imidlertid at barnet allerede er tatt med til utlandet. Barneverntjenesten får først bekymringsmelding når barnet er borte fra skole/barnehage eller ikke har kommet tilbake etter ferien. Da barnevernloven gjelder for barn som oppholder seg i Norge (jf. bvl 1-2), kan dette bety at bekymringsmeldinger vedrørende kjønnslemlestelse henlegges. Der saken henlegges uten at undersøkelse åpnes vil barnevernet sannsynligvis ikke etterspørre veiledning på saken Politiets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger i unges frihet Politiets aktiviteter omfatter ulike oppgaver knyttet til forebygging, avdekking, etterforskning og sikkerhetsarbeid. Det er etablert en egen kompetansegruppe i politiet med deltakere fra politi og påtalemyndighet. Gruppen skal fremme arbeidet på feltet tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, og bidra til økt oppmerksomhet på denne type alvorlig kriminalitet hos politi og påtalemyndighet. Både etterforskning og sikkerhetsarbeid i forbindelse med æresrelatert vold er avhengig av spesialkompetanse. Det har vært et økende fokus på fagfeltet i politiet de siste årene, med kursing og konferanser. I 2014 har det vært et spesielt fokus på trussel/risikovurderinger og egnede sikkerhetstiltak. Et økende antall saker har medført et større behov for trusselvurderinger. Trusselvurderinger i saker som gjelder æresrelatert vold er særlig krevende og fordrer bred involvering av ulike fagmiljøer i politiet. 20

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

IMDis arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

IMDis arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet IMDis arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Rapport for 2016 Forebyggingsseksjonens talloversikt for: minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE

ÅRSRAPPORT 2012 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE ÅRSRAPPORT 2012 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politidirektoratet (POD), Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir), Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2015. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

ÅRSRAPPORT 2015. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ÅRSRAPPORT 2015 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 10 / 2016 TAGG / BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 10 /2016 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Minoritetsrådgivere i videregående skole

Minoritetsrådgivere i videregående skole Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd

Terje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Fire tiltak mot tvangsekteskap

Fire tiltak mot tvangsekteskap Fire tiltak mot tvangsekteskap Minoritetsrådgivere Integreringsrådgivere Kompetanseteam mot tvangsekteskap Støtte til holdningsskapende arbeid Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Arbeidet mot tvangsekteskap

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Elisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 2 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt

Detaljer

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode

Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode Til deg som har fått innvilget refleksjonsperiode 2 Du kan be din advokat eller andre som du har tillit til, om å forklare deg innholdet i dette skrivet. Hva er refleksjonsperiode? Du har fått innvilget

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre

regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre Samarbeidsavtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold

Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Oversikt over informasjonsmateriell om tvangsekteskap og æresrelatert vold Forord Regjeringen lanserte i 2008 en ny handlingsplan mot tvangsekteskap (2008 2011), med 40 forskjellige tiltak. Ett av dem

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 Saksframlegg KRISESENTERET OG KOMMUNAL BOLIGTILDELING Arkivsaksnr.: 09/44988 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning 29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse

Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013.

Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre. Bosettingsprosessen. 02.September 2013. Opplæring av nyankomne og flerspråklige elever med fokus på barn i asylmottak og omsorgssentre Bosettingsprosessen 02.September 2013 Ashna sablagi 1 IMDi Midt-Norge 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Detaljer

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR) 2014 Forebyggingsseksjonens oversikt over henvendelser til minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB: Når du leser tallene, vær oppmerksom

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap

Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap Rutiner i skolens arbeid mot tvangsekteskap lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet RUTINER I SKOLENS ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP Innhold Hvorfor bør skoler ha rutiner i arbeid mot tvangsekteskap?... 2 Signaler

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO Postadresse: ARBEIDS- 06 INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8059 Dep, MOTTATT 0031 Osio Integrerings- og mangfoldsdirekto atet 6 MAI 2009 Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15.

Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet. Utfordringer og muligheter. Anders Henriksen. 15. Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Detaljer

Vedlegg 11 til årsrapport 2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet - status

Vedlegg 11 til årsrapport 2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet - status Vedlegg 11 til årsrapport 2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet - status Nedenfor følger rapportering på tiltak 10, 12, 14, 20, 21 og Kartlegging

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla kommunestyre 76/09 19.10.2009 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/7129-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/09 13.10.2009 Overhalla

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx RUTINER I SKOLENS ARBEID MOT TVANGSEKTESKAP cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Kan lastes ned fra www.imdi.no

Detaljer

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel

Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig arbeidstillatelse til ofre for menneskehandel Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 01.09.2006 Innvandringsavdelingen Postboks 8019, Dep. 0030 OSLO Høringsuttalelse i forbindelse med forslag om midlertidig

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år

Barn som kommer alene til Norge. Under 15 år Barn som kommer alene til Norge Under 15 år Det viktigste arbeidet nå: Sikre omsorg for barn som kommer alene til Norge Tilstrekkelig kapasitet i kvalitetssikrede omsorgssentre Statlige og private omsorgssentre

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap

Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 09/5994-3 Dato: * HØRING -FORSLAG TIL ENDRING I ADOPSJONSLOVEN OG BARNEVERNLOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ FOR OPPVEKST OG

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst Barn som kommer alene til Norge Fylkesberedskapsråd Østfold 24.11.2016 Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst 1 Navn på seminar / 25.11.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE

Detaljer

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal

HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal HELSE OG VELFERDSKONTOR MIDTBYEN. Bo og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap, eller annen æresrelatert vold. Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune, en del av det nasjonale bo og støttetilbudet.

Detaljer

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider.

Saksframlegg. 2. Bofellesskapet skal være bemannet på dag, ettermiddag og kveld i ukedager og i helger etter foreslåtte arbeidstider. Saksframlegg Arkivsak: 14/1791-1 Sakstittel: BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER - 2014 K-kode: F30 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding

Detaljer

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting

TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Colourbox.no TIDSBRUKEN I BOSETTINGSARBEIDET En studie av prosessen fra positivt vedtak til bosetting Januar 2013 Kristin Thorshaug, Veronika Paulsen og Berit Berg FoU-prosjektet i regi av KS Formålet

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter

ÅRSBERETNING 2012. Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter ÅRSBERETNING 2012 Avdeling for voldsutsatte menn, Oslo Krisesenter Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJON 3 1.1 Organisasjonsform... 3 2.1. Styrerepresentanter... 3 2.2. Avdelingens formål... 3 2.3. Medlemskap

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter

Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Østre Agder krisesenter : Nytt bygg - nye muligheter Vår flotte stue: Bilder fra hagen : Vertskommunemodell: Samarbeid mellom 8 kommuner: Risør, Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Tvedestrand, Grimstad, Froland

Detaljer

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 23.11.06 Ved saksbehandler Cecilie Fjelberg Postboks 8019, Dep 0030 Oslo

Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 23.11.06 Ved saksbehandler Cecilie Fjelberg Postboks 8019, Dep 0030 Oslo Krisesentersekretariatet Storgata 11 0155 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Oslo 23.11.06 Ved saksbehandler Cecilie Fjelberg Postboks 8019, Dep 0030 Oslo Høringssvar på tiltak for å bekjempe tvangsekteskap:

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet

Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse, Fylkesmannen i Rogaland 14. januar 2015 Line G. Brusveen // Arbeids- og velferdsdirektoratet Nytt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet Orientering om tilskuddsordningene Ny nasjonal

Detaljer