ÅRSRAPPORT 2014 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2014 KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Politidirektoratet(POD), Barne-,ungdoms,- og familiedirektoratet(bufdir), Utlendingsdirektoratet (UDI), Helsedirektoratet(Hdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Mars

2 Innhold 1.1. Formål Historikk Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet Kompetanseteamets mandat Statistikk Hovedtrekk for Antall saker fordelt etter hovedbekymring Saker fordelt etter kjønn Saker fordelt etter alder Saker fordelt etter landbakgrunn Hvem melder saker til Kompetanseteamet i Utlandssaker Koordinering av hjemreise Refusjonsordningen Spørsmål og svartjenesten ung.no Bo- og støttetilbud til unge over 18 år Noen hovedtrekk for Belegg og justering av botilbudet Erfaringer og utfordringer Botid Oppfølging etter utflytting fra botilbudet Kompetanseheving Råd og veiledning i enkeltsaker Foredrag /kurs/konferanser Intern kompetanseheving Faglige erfaringer og utfordringer Barnevernets arbeid i sakene Utlandssaker som gjelder barn Kjønnslemlestelse Politiets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger i unges frihet Etterforskning og påtale Utlendingssaker Tvangsekteskap i familieinnvandringssakene Kompetanseteamets anbefalinger

3 Innledning 1.1. Formål Årsrapporten har som formål å gi en kort beskrivelse av Kompetanseteamets arbeid og erfaringer for året Den gir også en oversikt over fakta og statistikk for 2014 sammenlignet med tidligere år. Årsrapporten vil også beskrive noen utvalgte faglige problemstillinger, og gi anbefalinger som teamet mener er av betydning for å videreutvikle arbeidet på feltet. Anbefalingene gis i siste kapittel Historikk Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble opprettet november 2004, og etablert som fast ordning i Ordningen ble styrket og videreutviklet gjennom tiltak 21 av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen- styrket innsats , tiltak 19 i Handlingsplanen mot tvangsekteskap , og tiltak 2 i Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) 3. I 2012 ble teamets navn endret til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Kompetanseteamet, da fikk teamet også faglig ansvar for temaet kjønnslemlestelse. Teamet ble også utvidet med en representant fra Helsedirektoratet og en representant fra Arbeidsog velferdsdirektoratet Organisering og sammensetning av Kompetanseteamet Kompetanseteamet er et tverretatlig, landsdekkende fagteam bestående av representanter fra 6 ulike direktorater. Følgende direktorater er representert: en representant fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 100 % - stilling. en representant fra Politidirektoratet (POD) i 100 % -stilling to representanter fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir), begge i 100 % - stillinger en representant fra Utlendingsdirektoratet (UDI) i 100 % - stilling en representant fra Helsedirektoratet (Hdir) i 50 % -stilling en representant fra Arbeids -og velferdsdirektoratet (AVdir) Handlingsplan mot tvangsekteskap Barne og likestilling departementet 3 Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012). Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet 3

4 I 2014 har teamet bestått av følgende medlemmer: Farrah Ghazanfar t.o.m. 3 august 2014, Eva Torill Jacobsen f.o.m.4. August 2014 t.o.m. 14. november og Gloria Orellana Hellerud f.o.m. 15. november 2014 (IMDi), koordinator Gunnar Svensson (POD) Pegah Zomorodi (UDI) Janne Waagbø (Bufdir) Janne Marie Heitun Kvale (vikar) t.o.m. september 2014 og Monica Korsbrekke f.o.m oktober 2014 (Bufdir) Wolela Haile (Hdir) Tommy Grav (AVdir) 1.4. Kompetanseteamets mandat Kompetanseteamets arbeid omhandler temaene tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. I henhold til teamets mandat er oppgavene å: Gi råd og veiledning til tjenesteapparatet i enkeltsaker Sørge for at enkeltpersoner som tar kontakt med teamet får nødvendig oppfølging av tjenesteapparatet og bistå i å forankre saken der den best kan følges opp. Bidra til kompetanseheving, samt bidra til forbedring av eksisterende rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid i enkeltsaker. Være kontaktpunkt for Utenriksdepartementet (UD) i saker om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse hvor personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordinering med berørte etater i Norge. Koordinere og tildele plasser i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap 4. Forvalte refusjonsordningen 3 Utgifter til hjemsendelse til Norge ved tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet», jf. RS 13/2014. Svare på spørsmål om tvangsekteskap og æresrelatert vold på spørsmål- og svartjenesten ung.no 4. 4 Fra mars 2009 har teamet hatt ansvaret for å koordinere og tildele plass i det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsekteskap I april 2009 ble Kompetanseteamet tildelt oppgaven med å svare på spørsmål om tvangsekteskap på spørsmål- og svar tjenesten ung.no. Ung.no er en nettbasert kommunikasjonskanal hvor unge selv kan stille spørsmål og søke etter aktuell informasjon rundt temaer de lurer på. Nettstedet drives av Bufdir. 4

5 Bidra til å styrke kompetansen i de regionale nettverkene, jf. Tiltak 11 i Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ) 2. Statistikk Kompetanseteamet har siden oppstart i 2004 håndtert 3271 saker. Saker defineres her som henvendelser, som faller inn under Kompetanseteamets mandat, der teamet gir råd og veiledning til: en ansatt i hjelpeapparatet som har behov for råd og veiledning i en konkret sak. en utsatt person som selv henvender seg, eller som på annen måte fanges opp. Saker defineres inn i en kategori etter det som er hovedbekymringen på meldetidspunktet. En sak vil som regel omhandle flere kategorier uten at det registreres eller blir synliggjort i statistikken. Tallene viser heller ikke endring i hovedbekymring over tid Hovedtrekk for 2014 Kompetanseteamet har i 2014 hatt 414 saker, hvor av 243 saker 1. halvår og 171 saker 2. halvår. De fleste saker gjelder trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (22 %), og frykt for tvangsekteskap (17 %). Frykt for kjønnslemlestelse utgjør hovedbekymring i 5 % av sakene (19 saker). Det er ikke registrert saker som gjelder gjennomført kjønnslemlestelse. Andelen saker som gjelder gutter/menn utgjør 20 %. De fleste saker omhandler personer med opprinnelse fra Pakistan (25 %), Irak (18 %), Afghanistan (13 %), og Somalia (13 %). 60 % av sakene gjelder personer over 18 år, 39 % er under 18 år. Det er kun fire saker hvor alder er ukjent. 89 % av sakene kommer fra førstelinjen, 5 % av sakene kommer fra privatpersoner, og 4 % av sakene ble meldt via frivillige organisasjoner. 5

6 2.2. Antall saker fordelt etter hovedbekymring 1. KATEGORI * 2013 % 2014 % Totalt % Gjennomført tvangsekteskap (TVE) % % % Frykt for TVE % % % Etterlatt i utlandet** % % % Frykt for å bli etterlatt i utlandet % 19 5 % % Trusler/vold % % % Ekstrem kontroll % 19 5 % 99 3 % Gjennomført kjønnslemlestelse (KLL) % 0 0 % 8 0 % Frykt for KLL % 19 5 % 63 2 % Gjennomført TVE og KLL % 0 0 % 1 0 % Frykt for TVE og KLL % 1 0 % 4 0 % Annet*** % 21 5 % % Totalt % % % * Et begrenset utvalg av kategorier ble brukt i perioden juni- desember **Se punkt 2.7 utlandssaker **Kategorien annet handler om proformaekteskap, m.m., I 2014 gjelder flest saker trusler/vold (30 %), gjennomført tvangsekteskap (22 %), og frykt for tvangsekteskap (17 %). Kategoriene for hovedbekymring gjelder for utsatte både over og under 18 år. Men vi har kun mottatt henvendelser vedrørende «frykt for kjønnslemlestelse» (19 saker) og «frykt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse» (1sak) for personer under 18 år. 6

7 2.2. Saker fordelt etter kjønn KJØNN % 2014 % Totalt % Gutter % % % Jenter % % % Ukjent % 12 3 % % Totalt 2506* % % % *I 2008 ble i noen tilfeller flere personer registrert i én sak. Det totale antall saker i 2008 var 248, men antall personer berørt var 269. Fra og med 2009 ble det registrert én sak for hver person som var berørt. I 2014 utgjør andelen saker som gjelder gutter 20 %, noe som er på samme nivå som i Andel saker som omhandler jenter utgjør 77 % og saker hvor kjønn er ukjent utgjør 3 % Saker fordelt etter alder ALDER % 2014 % Totalt % Under 18 år % % % Over 18 år % % % Alder ukjent 1270* 2 1 % 4 1 % % Totalt % % % *Data for alder ble systematisert fra og med

8 I 2014 har det vært en økning i saker som gjelder personer både over og under 18 år. Andelen saker som gjelder personer over 18 år er 60 %, og 39 % prosent gjelder personer under 18 år. Det er kun fire saker hvor alder er ukjent Saker fordelt etter landbakgrunn Landbakgrunns tallene gir en pekepinn på hvilke land de utsatte har sin opprinnelse fra. Det kan dreie seg om personer som har norsk statsborgerskap, personer født i Norge, og personer med lang botid i Norge. Siden 2013 er mer enn 80 land representert i sakene. Oversikten nedenfor viser de landbakgrunnene som overstiger seks saker i hhv 2013 og Av hensyn til personvernet er færre en seks saker lagt til kategorien ``Andre land. LAND* 2013 % 2014 % Pakistan % % Irak % % Afghanistan % % Somalia % % Iran 19 5 % 6 1 % Tyrkia 13 3 % 28 7 % Palestinske områder 15 4 % 9 2 % Sri Lanka * * 6 1 % Etiopia 6 2 % 7 2 % Russland 6 2 % 12 3 % India 9 2 % * * Libanon 7 2 % * * Andre land 73 23% % Totalt % % *Når færre enn seks saker er disse lagt til ``Andre land. De fleste saker omhandler personer med opprinnelse fra Pakistan (25 %), Irak (17 %), Afghanistan (13 %), og Somalia (13 %). 8

9 Når det gjelder saker som omhandler barn fordeler tallene seg som følgende: Somalia 24 %, Irak 20 %, Pakistan 19 % og Tyrkia 14 %. I 2014 mottok Kompetanseteamet saker som gjaldt personer med opphav fra 35 forskjellige land 2.6. Hvem melder saker til Kompetanseteamet i 2014 Kompetanseteamets primære målgruppe er førstelinjetjenesten. Det er spredning i hvem som tar kontakt, noe som viser at teamet er kjent av mange. HVORDAN KOM SAKEN % 2014 % Totalt % Personen tok selv kontakt % 7 2 % 68 2 % Via den utsattes venner % 7 2 % 58 2 % Via den utsattes familie % 5 1 % 12 0 % Via IR % 16 4 % % Via en utenriksstasjon med IR % 6 1 % 26 1 % Via en norsk utenriksstasjon uten IR % 5 1 % 27 1 % Via et annet lands utenriksstasjon % 0 0 % 0 0 % Via UD % 0 0 % 14 0 % Via MR % % % Via en skoleansatt % 17 4 % 56 2 % Via skolehelsetjenesten % 7 2 % 27 1 % Via primærhelsetj. (utenom skole) % 7 2 % 7 0 % Via spesialisthelsetj % 6 1 % 7 0 % Via oppfølgingstj./ppt % 1 0 % 13 0 % Via Kompetanseteamet % 1 0 % 5 0 % Via Regional Koordinator % 3 1 % 7 0 % Via IMDi regionkontor % 0 0 % 0 0 % Via Bufdir % 0 0 % 3 0 % 9

10 Via Bufetat % 12 3 % 44 1 % Via Bufetat (familievern) % 0 0 % 0 0 % Via Barnevernet (kommunalt) % % % Via Politiet % 32 8 % % Via SLT/SALTO koordinator % 0 0 % 16 0 % Via UDI % % % Via NAV % 4 1 % 27 1 % Via krisesenter % 19 5 % % Via Voksenopplæringen % 0 0 % 12 0 % Via asylmottak % 0 0 % 13 0 % Via flyktningetjenesten % 2 0 % 17 1 % Via frivillige org % 15 4 % 74 2 % Annet * % 8 2 % % Ukjent % 0 0 % % Totalt % % % *Advokat, anonym person, psykolog, uteseksjonen, RVTS m.m. I 2014 kom 89 % av sakene fra førstelinjen, dette er i tråd med 2013 da tallet var 80 %. Førstelinjen inkluderer skoler, skolehelsetjenesten, utenriksstasjoner, politi, barnevern, UDI, NAV, krisesentre mv. 5 % av sakene kom fra privatpersoner, mens 4 % kom fra frivillige organisasjoner. Henvendelsene fra kommunalt barnevern er fordoblet fra 2013 til Den store økningen kan tyde på at Kompetanseteamet har blitt bedre kjent i barneverntjenesten, samt at økt kompetanse bidrar til å identifisere flere saker. Til tross for at NAV har mange medarbeidere i førstelinjetjeneste, har tjenesten bedt om veiledning i svært få saker (1%). Sammenlignet med barneverntjenesten, kan dette tyde på at det er lavere bevissthet om problematikken i NAV. UDI har de siste årene vært den instansen som har tatt kontakt i flest saker(29 %). Etter vår vurdering skyldes økningen målrettet arbeid innad i direktoratet, som kompetanseheving og utarbeidelse av retningslinjer, som har bidratt til større bevissthet om tematikken og at flere saker identifiseres. 10

11 2.7. Utlandssaker Dette er saker hvor personen befinner seg i utlandet på det tidspunktet Kompetanseteamet får kjennskap til saken. I 2014 mottok Kompetanseteamet 61 henvendelser om personer som oppholdt seg i utlandet. Disse fordeler seg slik når det gjelder hovedbekymring: KATEGORI Antall utlandssaker Etterlatt i utlandet* 34 Gjennomført tvangsekteskap 2 Frykt for tvangsekteskap 3 Trusler/vold 10 Frykt for kjønnslemlestelse 5 Frykt for å bli etterlatt i utlandet 5 Annet 2 Totalt 61 *Saker der hovedbekymringen er at en person oppholder seg i utlandet/etterlatt i utlandet mot sin vilje, eller der det er bekymring for dette fra tjenesteapparatet. Av disse gjaldt 40 henvendelser kvinner/jenter, 15 saker gjaldt gutter/menn, og 6 saker hvor kjønnet var ukjent av henvendelsene om etterlatte i utlandet gjaldt personer under 18 år, 13 gjaldt personer over 18 år, og i 2 tilfeller var alder ukjent. Flere av sakene gjelder personer i samme familie, men hver person registreres som én sak. I 2014 hadde Kompetanseteamet flest utlandssaker som gjaldt personer med bakgrunn fra Somalia (19 saker), Irak (15) og Pakistan (7). De resterende sakene er fordelt på 9 land Koordinering av hjemreise I utlandssaker har Kompetanseteamet et ansvar for å foreta nødvendig koordinering med berørte etater i Norge og bistå til at den utsatte kommer tilbake til Norge der dette er mulig. Mens den aktuelle norske utenriksstasjon koordinerer arbeidet med den/de utsatte i utlandet, kan Kompetanseteamets ansvar bestå i å involvere relevante instanser i Norge, sende bekymringsmelding til barnevernet, bidra til en god samhandling mellom involverte etater, samt koordinere selve reisen og mottakelse i Norge. I dette arbeidet er det svært viktig med et godt samarbeid mellom Kompetanseteamet og den norske utenriksstasjonen i 5 Saker hvor kjønn er ukjent omhandler små barn hvor hjelpeapparatet ikke kjenner til barnets kjønn når de tar kontakt for veiledning. 11

12 det aktuelle landet der den/de utsatte oppholder seg. Utlandssakene kan være tidkrevende og vanskelige saker, og det er ofte mange ulike instanser som involveres i arbeidet. Utlandssakene som gjelder små barn innebærer ofte et arbeid opp mot foreldrene i Norge. Dette er gjerne saker der ansatte i tjenesteapparatet er bekymret for barnet, men der barnet i utlandet ikke selv ber om hjelp/har mulighet til å be om hjelp. I disse sakene består Kompetanseteamets arbeid gjerne i å bistå skole, barnevern, politi eller andre med kartlegging av risiko og veiledning på kontakt med foreldrene. Her er det ofte samtaler med/arbeid rettet mot foreldrene som er eneste mulige løsning for å hjelpe barnet tilbake til Norge. I flere saker har Kompetanseteamet erfart at barnet returnerer til Norge etter gjentatte samtaler mellom for eksempel skole og foreldre, eller barneverntjenesten og foreldrene Refusjonsordningen Kompetanseteamet veileder og/eller koordinerer kontakten med aktuelle etater i Norge i de fleste utlandssakene. I noen saker resulterer arbeidet i at personen (e) som bekymringen gjelder kommer tilbake til Norge. Når personen (e) ikke har mulighet til å dekke reisekostnaden, kan utenriksstasjonen søke om å få dekket hjemreisen gjennom refusjonsordningen. I 2014 har refusjonsordningen blitt innvilget for til sammen 9 personer. 3 saker gjaldt mødre med til sammen 5 barn, og 1 sak gjaldt en kvinne på 20 år. Det har ikke blitt gitt avslag på søknader om refusjon da utenriksstasjonen ved tvil gjør en sondering i forhold til om personen(e) faller inn under ordningen eller ikke Spørsmål og svartjenesten ung.no Kompetanseteamet har svart på 38 spørsmål på Ung.no. Dette er en nedgang i antall besvarelser på spørsmål fra I 2013 svarte Kompetanseteamet på 50 spørsmål. Mye av nedgangen kan forklares med at en minoritetsrådgiver fra mai 2014 har besvart spørsmål som tidligere ble tildelt Kompetanseteamet. Kompetanseteamet har besvart spørsmål som gjelder tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse, mens minoritetsrådgiver har besvart mindre alvorlige problemstillinger knyttet til blant annet flerkulturell oppvekst, kultur- og generasjonskonflikter og utfordringer med «forbudt» kjærlighet. 12

13 3. Bo- og støttetilbud til unge over 18 år Det nasjonale bo- og støttetilbudet til unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold ble etablert i Bufdir gir direkte tilskudd til kommuner som står for oppfølgingen av de unge i botilbudet. Kommuner som drifter botilbudet forplikter seg til å gi et helhetlig støttetilbud for den enkelte beboer, som omfatter både miljøterapeutisk arbeid, praktisk bistand til å komme i kontakt med øvrig hjelpeapparat og sikkerhet. Bufdir har en representant i Kompetanseteamet som koordinerer tilbudet, dvs. tildeler plass og veileder kommunene. Ved inngangen til 2014 var det 21 plasser i botilbudet, fordelt på 5 kommuner. Boligene består av enkeltstående hybler, leiligheter og bokollektiv. De er først og fremst tilpasset enslige, men enkelte av plassene er også egnet for par eller enslige/par med barn. Målgruppen for bo- og støttetilbudet er personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap, trusler om tvangsekteskap eller andre former for æresrelatert vold. På oppdrag fra Bufdir har Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomført en kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap/æresrelatert vold. 7 Noen av funnene omtales under punkt 3.3 Erfaringer og utfordringer. 3.1 Noen hovedtrekk for 2014 I 2014 ble det foretatt 37 plasseringer i botilbudet. Dette er på nivå med 2012 og 2013, hvor det ble foretatt 36 plasseringer. Av disse var 30 kvinner og 7 menn. 3 par (kvinne og mann) fikk plass i botilbudet i 2014, og 1 barn (med mor). De fleste sakene hvor den unge ble plassert i botilbudet omhandlet vold/trusler (70 %), etterfulgt av frykt for tvangsekteskap (16 %), gjennomførte tvangsekteskap (8 %) og etterlatt i utlandet (5 %) 8. Beboernes alder varierte fra år, med en gjennomsnittsalder på 21,6 år. De fleste henvendelsene kom fra politi (30 %), frivillige organisasjoner (Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)) (27 %), krisesentre (19 %), minoritetsrådgivere (11 %). I tillegg har blant annet integreringsrådgiver (IR) ved utenriksstasjon, regional koordinator (IMDi) og barneverntjenesten henvendt seg om saker. I et par tilfeller har leder av botilbudet tatt 6 Med regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap fikk Bufdir i oppdrag å etablere et botilbud for personer over 18 år som er utsatt for eller står i fare for tvangsekteskap (tiltak 27). Botilbudet ble videreført i Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2012 (tiltak 16). Fra og med 2013 inngår tilbudet i Bufdirs ordinære oppdrag på voldsfeltet. Rambøll evaluerte i 2011, på oppdrag fra Bufdir, etableringen av tilbudet. 7 Oppdraget er tiltak 21 i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av barn og unges frihet ( ). Rapporten ble lansert februar Sakstypen blir registrert av Kompetanseteamet på meldingstidspunktet, og reflekterer ikke endring over tid, ei heller det totale voldsbildet, da den unge i mange tilfeller er utsatt for en rekke krenkelser, psykisk vold, fysisk vold og frykt for tvangsekteskap eller gjennomført tvangsekteskap. 13

14 kontakt vedrørende tidligere beboere som har hatt behov for et nytt botilbud grunnet endringer i trusselbildet. Som tidligere år, oppholder de fleste unge seg på krisesenter før de flytter inn i botilbudet. I omlag halvparten av henvendelsene til Kompetanseteamet hvor plassering i botilbudet kunne være aktuelt, flyttet personen ikke inn i botilbudet. Det er ulike årsaker til dette, hovedårsaken er at vedkommende ikke ønsket en plass i tilbudet, men fikk oppfølging fra relevant hjelpeapparat. Mange ønsket heller ikke å flytte fra familien, og enkelte hadde ikke et trusselbilde som tilsa at et skjermet botilbud var nødvendig. I januar mars var det 100 % belegg i botilbudet, noe som medførte at et par personer valgte å finne andre løsninger heller enn å vente på ledig plass i botilbudet Belegg og justering av botilbudet Botilbudet hadde første halvår et vedvarende høyt belegg, med 100 % belegg 1. kvartal Det ble derfor i andre halvår etablert fem nye midlertidige plasser. Det totale antall plasser i botilbudet fra 1.juli var 26 plasser. I tillegg ble det etablert ytterligere 1 fast plass i botilbudet fra 1.oktober. Kompetanseteamet mottok forholdsvis få henvendelser i sommermånedene, med den konsekvens at det har vært lavt belegg i tilbudet i denne perioden. Andre halvår har beleggsprosenten variert fra % (26 plasser i tilbudet). Beleggsprosenten i botilbudet pr var 82 % (22 plasser, de 5 midlertidige plassene er da ikke regnet med). På bakgrunn av lavt belegg andre halvår besluttet Bufdir ikke å videreføre de 5 midlertidige plassene. Kompetanseteamet vurderer at en viss tomgangsprosent i botilbudet er nødvendig for at tilbudet skal fungere på en effektiv og sikker måte. Den økte beleggsprosenten første halvår 2014 reduserte fleksibiliteten i tilbudet og forårsaket lengre ventetid. For at tilbudet skal fungere på en effektiv og smidig måte, anbefaler Kompetanseteamet at det kan opprettes midlertidige plasser ved behov. Kompetanseteamets forslag er at Bufdir kan inngå avtale med en eller flere kommuner som har mulighet til å skaffe leiligheter og personale på kort varsel, og at eventuelle midlertidige leiligheter blir sikkerhetsvurdert av politiet fortløpende Erfaringer og utfordringer Botid Normert botid i botilbudet er 6 måneder, med mulighet til forlengelse til 9 måneder i særlige tilfeller, etter avklaring med Kompetanseteamet. Botilbudene har i lang tid meldt om at 6 14

15 måneder botid er for kort for mange av beboerne. Botilbudenes vurdering av normert botid som for kort påpekes også i ISF sin kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i botilbudene 9. Botilbudene har i 2014 tatt kontakt med Kompetanseteamet i 6 tilfeller, hvor botiden har blitt utvidet til 9 mnd. Det pekes både på psykososiale og sikkerhetsmessige utfordringer, i tillegg til boligsituasjonen på det private leiemarkedet som årsaker til forlenget botid. Kompetanseteamet mener at en større fleksibilitet i botilbudet når det gjelder botid vil gjøre tilbudet bedre tilpasset den enkeltes behov. Mens 6 måneder botid er tilstrekkelig for enkelte, er det for mange kort tid når det er mye som skal på plass i løpet av denne tiden. De fleste unge har omfattende og sammensatte behov for hjelp: Trygghet og sikkerhet, psykisk helse og bearbeiding av traumer, ensomhet og nettverk, praktisk bistand og systemforståelse (av hjelpeapparatet) og selvstendiggjøring 10. Æresrelatert vold handler om kontroll og undertrykkelse. Svært mange utsatte har opplevd så stor grad av kontroll av sine nærmeste at de ikke har utviklet selvstendighet i like stor grad som annen ungdom i samme aldersgruppe. De er ikke vant til å orientere seg i samfunnet, til å håndtere egen økonomi og kan ha problemer med å forstå og forholde seg til de krav som offentlige myndigheter stiller dem. Botilbudene med kollektiv melder om at overgangen fra kollektiv med tett oppfølging, til egen leilighet uten oppfølging er svært brå for enkelte. De ønsker en fleksibilitet hvor beboere i kollektiv kan få tilbud om leilighet med oppfølging for en periode. En slik løsning vil kunne medføre at enkelte har behov for mer enn 6 måneder botid i tilbudet totalt sett. Kompetanseteamet anbefaler at den normerte botiden utvides til 6-9 måneder, med mulighet til forlengelse til 12 måneder i særlige tilfeller, etter avklaring med Kompetanseteamet. Større fleksibilitet når det gjelder botid vil påvirke belegget i tilbudet. Det er da viktig at det totale antallet plasser justeres, eventuelt ved bruk av midlertidige leiligheter ved behov, som foreslått over Oppfølging etter utflytting fra botilbudet Beboernes sammensatte hjelpebehov innebærer at mange trenger hjelp fra flere tjenester over lengre tid, også utover tiden i botilbudet. NAV har en nøkkelrolle her. De fleste botilbudene har i dag kontakt og noe oppfølging med tidligere beboere etter utflytting, selv om dette ikke inngår i deres oppdrag fra Bufdir. Selv om målet er at det ordinære hjelpeapparatet skal være koblet på tidlig i oppholdet, vil utflytting kunne være en vanskelig overgang, med økt risiko for at den unge drar tilbake til familien og den samme volden de dro fra. Kompetanseteamet anbefaler derfor at de ordinære tjenestene kobles på så tidlig som mulig mens den unge bor i botilbudet, samtidig som at botilbudet får mulighet 9 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014:13 10 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo-og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014:13 15

16 til å drive noe oppfølging etter utflytting. En gradvis nedtrapping av oppfølgingen fra botilbudet vil kunne forebygge smertefulle brudd, samt forebygge at den utsatte vender tilbake til familien på grunn av manglende mestring. En større fleksibilitet i tilbudet, med mulighet for at botilbudene kan drive noe oppfølging etter utflytting, er i tråd med anbefalinger fra ISF. 11 Det foreligger en samarbeidsmodell mellom det offentlige og frivillige organisasjoner knyttet til botilbudene. Oppfølging av unge etter opphold i botilbudet er ett område hvor organisasjonene gis en særlig rolle. Erfaringene er at mange unge i liten grad er gode til å tale sin sak overfor hjelpeapparatet, og trenger noen som kan hjelpe dem å sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. De frivillige organisasjonene SEIF og Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse mottar tilskudd fra Bufdir gjennom tilskuddsordningen tilknyttet tiltak 12 i handlingsplanen, nettopp for å være en brobygger mellom det offentlige og de utsatte. De unge har også ofte behov for profesjonell oppfølging fra hjelpeapparatet etter utflytting, som strekker seg utover det de frivillige organisasjonene kan bistå med. Dette gjelder særlig med tanke på psykisk helse, og boligsosial- og økonomisk oppfølging fra NAV. 4. Kompetanseheving Kompetanseteamet er gjennom sitt mandat pålagt å drive kompetanseheving av det ordinære hjelpeapparatet og bidra til bedre håndtering av enkeltsaker knyttet til tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen æresrelatert vold Råd og veiledning i enkeltsaker I 2014 har Kompetanseteamet veiledet i 414 saker. I 86 % av sakene ble veiledningen gitt til ansatte i førstelinjetjenesten. Gjennom konkret råd og veiledning i enkeltsaker har vi bidratt til økt kompetanse og faglig utvikling hos den enkelte saksbehandler Foredrag /kurs/konferanser Kompetanseteamets medlemmer er ofte forespurt som innledere på kurs og seminarer over hele landet. I tillegg tar teamet selv initiativ til kompetanseheving for relevante målgrupper ved behov. Nedenfor skisseres noen eksempler på kompetanseheving i 2014: 11 Nadim og Orupabo (2014) «Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppfølging i det nasjonale bo-og støttetilbudet», Institutt for samfunnsforskning, rapport 2014: 16

17 Foredrag/ opplæring for ulike kommunale barneverntjenester og deres samarbeidspartnere Foredrag for ansatte i Helsedirektoratet, avdeling for minoritetshelse og rehabilitering Foredrag for brukere og frivillige organisasjoner som jobber med kjønnslemlestelse Foredrag ved tverretatlig samling i Tromsø, Mo i Rana og for Oslo kommune Utreisekurs for UD videregående Foredrag ved regionale samlinger for politiet i Stavanger og Trondheim Seminar for alle ansatte i UDI Opplæring for alle nyansatte i UDI Seminar for ulike tjenester i Vestnes kommune, herunder barneverntjenesten og asylmottak Foredrag på regional samling for utsendinger på konsulærfeltet ved norske utenriksstasjoner i Midtøsten, i regi av UD Intern kompetanseheving Kompetanseteamet skal til enhver tid holde seg oppdatert på fagfeltet. For å sikre kvalitet er det viktig med kompetanseheving internt i teamet. I mai 2014 reiste flere av teamets medlemmer på en studiereise til Somalia og Kenya hvor teamet møtte flere aktører på feltet (den norske ambassaden, Baahi-Koob, Women s Action for Advocacy & Progress Organization, UNICEF, Norges Røde Kors, UN Women, The Norwegian Church Aid, Dialogforeningen Somalia, Women Empowerment Link, UNICEF/UNFPA og Mary Faith Children s Center). Se vedlegg. Sertifisering i bruk av PATRIARK (kartleggingsverktøy for vurdering av trusselbildet og behov for sikkerhetstiltak i saker som omhandler æresrelatert vold). To av de nåværende medlemmene i teamet har blitt sertifisert. 5. Faglige erfaringer og utfordringer 5.1. Barnevernets arbeid i sakene I 2014 gjaldt 161 saker barn under 18 år (utgjør 39 % av det totale antallet saker i 2014). I tillegg til kommunal barneverntjeneste, er det blant annet statlig barnevern (Bufetat), minoritetsrådgivere og andre ansatte på skoler, ambassader, helsetjenesten og UDI som har bedt om veiledning i saker som gjelder barn. I 124 saker var barnevernet involvert, eller skulle involveres via bekymringsmelding, på det tidspunktet Kompetanseteamet fikk kjennskap til saken. Kompetanseteamet har registrert hva barnevernets involvering har bestått i: 17

18 Bekymringsmelding skulle sendes i 30 saker Bekymringsmelding var sendt i 48 saker 12 Hjelpetiltak i 21 saker Akuttplassering i 18 saker Omsorgsovertakelse i 7 saker Når Kompetanseteamet kobles på sakene, er sakene ofte både alvorlige og akutte. Det er særlig i den fasen når barneverntjenesten skal kobles inn og når akuttplassering vurderes, at tjenestene anmoder Kompetanseteamet om veiledning. Kompetanseteamet tror derfor at akuttplassering har blitt en realitet i flere av sakene enn det som kommer fram i tallene ovenfor. Dette er også tilfellet når det gjelder saker omsorgsovertakelse. Kompetanseteamet opplever i mindre grad å bli kontaktet for veiledning i saker der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er derfor kun et fåtall saker med omsorgsovertakelse som belyses i Kompetanseteamets statistikk. Gjennom veiledning og kompetanseheving erfarer Kompetanseteamet en etterspørsel etter et botilbud for unge under 18 år som er utsatt for æresrelatert vold og/eller står i fare for tvangsekteskap Utlandssaker som gjelder barn Kompetanseteamet har i 2014 jobbet med 46 utlandssaker som gjelder barn. Med utgangspunkt i disse sakene ser det ut til at skoler i stor grad har innarbeidet rutiner på å melde ifra til politi eller barnevern når et barn ikke møter opp på skolen etter ferier, eller blir fraværende fra skole/barnehage i løpet av året. Det er imidlertid blitt uttrykt noe frustrasjon fra skole eller andre som sender bekymringsmelding til barnevernet, fordi barnevernet henlegger saken når barnet oppholder seg i utlandet. Det blir særlig utfordrende i saker hvor avvergelsesplikten inntrer knyttet til frykt for kjønnslemlestelse og saken likevel henlegges. Kompetanseteamet erfarer at barneverntjenesten i ulike kommuner og bydeler i ulik grad involverer seg i saker der barn oppholder seg i utlandet. Mens barnevernet i noen kommuner mener de ikke har grunnlag til å åpne en undersøkelsessak når barnet oppholder seg i utlandet, har barnevernet i andre kommuner flere samtaler med foreldrene med det mål at bekymringen skal avklares og barnet eventuelt hentes tilbake til Norge av familien. I noen kommuner har barnevernet funnet mulighet til å betale hjemreisen for barnet. Dette viser mangel på enhetlig praksis, samt forskjeller i tolkningen av barnevernloven når det gjelder barn som oppholder seg i utlandet. Det kan være vanskelig å hjelpe barnet som oppholder seg i utlandet, blant annet hvis barnet er av ung alder, og ikke selv klarer å be om hjelp og/eller er i områder som av sikkerhetsmessige grunner ikke er fremkommelige. Særlig i disse sakene kan samtaler med 12 Dette vil i de fleste tilfellene si at saken er under undersøkelse hos barnevernet. Kompetanseteamet har ikke mulighet for å registrere at undersøkelsen er startet i registreringssystemet. Derfor er saker der undersøkelse er startet registrert med at «bekymringsmelding er sendt» 18

19 foreldrene i Norge være eneste måte å få informasjon om barnet, mulig kontakt med barnet og kanskje også å få barnet tilbake til Norge. I noen tilfeller er det naturlig at politiet tar slike samtaler, i andre tilfeller kan kanskje barnevernet være en mer egnet instans til å snakke med foreldrene om barnet. Hvorvidt barnevernloven åpner for slike samtaler med foreldrene når barna er i utlandet er det imidlertid ulikt syn på i de ulike kommunene Kjønnslemlestelse Kompetanseteamet har fra 2012 veiledet i saker som gjelder frykt for kjønnslemlestelse og mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse. Noen veldig få saker har også handlet om kvinner som er omskåret og har behov for behandling, og kun en sak har omhandlet en jente som ble kjønnslemlestet under et langvarig utenlandsopphold. På grunn av taushetsplikt i helsevesenet og barneverntjenesten vil Kompetanseteamet i liten grad få bekreftelser på at jentene faktisk er blitt kjønnslemlestet i de tilfellene dette mistenkes- og mistanken fører til undersøkelse. På grunn av mangler i registreringssystemet teamet har hatt, er frykt for at kjønnslemlestelse skal bli gjennomført og mistanke om at kjønnslemlestelse er gjennomført, registrert under samme hovedkategori «frykt for kjønnslemlestelse». 13 I 2014 gjaldt 19 saker frykt for kjønnslemlestelse og mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse. En av de 19 sakene gjaldt frykt for både kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Sakene som gjelder mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse er av et mindretall. I de sakene det gjelder, er det noen i tjenesteapparatet som mistenker at en jente har blitt kjønnslemlestet etter lengre opphold i utlandet der det har vært bekymring for at jenta skal bli kjønnslemlestet eller på grunn av symptomer/tegn hos jenta som kan tyde på at en jente er blitt kjønnslemlestet. Av sakene som gjaldt frykt for og mistanke om kjønnslemlestelse var 5 av barna under 4 år, 8 av barna mellom 4-10 år og resten over 11 år. De 19 sakene gjelder jenter med bakgrunn fra 6 forskjellige land (Nigeria, Gambia, Elfenbenskysten, Sri Lanka, Etiopia og Somalia). I tillegg til de 19 sakene er det noen saker der hovedbekymring er registrert som noe annet, men der frykt for kjønnslemlestelse også er en relevant problemstilling som Kompetanseteamet har veiledet på i saken. Henvendelser til Kompetanseteamet som gjelder kjønnslemlestelse handler hovedsakelig om bekymring rundt at jenter i aktuell alder 14 fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, skal bli kjønnslemlestet eller har blitt det etter migrasjon til Norge. Tallet er relativt lite sett i forhold til antall saker der Kompetanseteamet veileder som gjelder tvangsekteskap. Årsaken til det kan være flere. Det kan både ha å gjøre med at det er generelt få saker, at det er manglende kompetanse i hjelpeapparatet, manglende rutiner, at tjenestene ber om veiledning fra annen veiledningsinstans (f.eks. fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og 13 Kompetanseteamets registreringssystem er under utbedring i Med aktuell alder mener vi her vanlig alder for gjennomførte kjønnslemlestelse i det landet jenta kommer fra. Aktuell alder kan altså variere fra land til land, og mellom ulike etniske grupper 19

20 selvmordsforebygging, RVTS) og det kan ha å gjøre med at bekymringen kommer mens barnet oppholder seg i utlandet. I tilfeller der skole, barnehage eller andre offentlige myndigheter har grunn til å tro at kjønnslemlestelse skal bli utført, har disse instansene opplysningsplikt til barnevernet. Når det synes mer sannsynlig at en jente vil bli kjønnslemlestet, enn at hun ikke vil bli det, vil avvergeplikten inntreffe (jf. Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse s 17) og barnevern, eventuelt politi, skal få en bekymringsmelding/anmeldelse. Barnevern og politi er slik gjort til ansvarlige instanser som skal sette inn tiltak som skal søke å avverge at kjønnslemlestelse blir gjennomført. Kompetanseteamet har bare 2 saker der skole og barnehage ber om veiledning ved bekymring for at kjønnslemlestelse skal gjennomføres/er gjennomført. Noe av grunnen til dette kan nettopp være at de overlater saken til barnevern/politi og derfor ikke har behov for veiledning knyttet til håndtering av saken. I de fleste sakene som gjelder frykt for kjønnslemlestelse er det barneverntjenesten som har kontaktet Kompetanseteamet. Dette gjelder 12 av sakene. I flere av sakene ser Kompetanseteamet imidlertid at barnet allerede er tatt med til utlandet. Barneverntjenesten får først bekymringsmelding når barnet er borte fra skole/barnehage eller ikke har kommet tilbake etter ferien. Da barnevernloven gjelder for barn som oppholder seg i Norge (jf. bvl 1-2), kan dette bety at bekymringsmeldinger vedrørende kjønnslemlestelse henlegges. Der saken henlegges uten at undersøkelse åpnes vil barnevernet sannsynligvis ikke etterspørre veiledning på saken Politiets arbeid mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger i unges frihet Politiets aktiviteter omfatter ulike oppgaver knyttet til forebygging, avdekking, etterforskning og sikkerhetsarbeid. Det er etablert en egen kompetansegruppe i politiet med deltakere fra politi og påtalemyndighet. Gruppen skal fremme arbeidet på feltet tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold, og bidra til økt oppmerksomhet på denne type alvorlig kriminalitet hos politi og påtalemyndighet. Både etterforskning og sikkerhetsarbeid i forbindelse med æresrelatert vold er avhengig av spesialkompetanse. Det har vært et økende fokus på fagfeltet i politiet de siste årene, med kursing og konferanser. I 2014 har det vært et spesielt fokus på trussel/risikovurderinger og egnede sikkerhetstiltak. Et økende antall saker har medført et større behov for trusselvurderinger. Trusselvurderinger i saker som gjelder æresrelatert vold er særlig krevende og fordrer bred involvering av ulike fagmiljøer i politiet. 20