Nasjonale multisenterstudier metodikk, organisering og utfordringer Norwegian coronary stent trial - NorStent
|
|
- Carina Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonale multisenterstudier metodikk, organisering og utfordringer Norwegian coronary stent trial - NorStent Kaare Harald Bønaa NTNU / St.Olavs Hospital / UiT Oslo, 19. september, 2012
2 1. Kliniske forsøk må være designet med sikte på å kunne påvise moderate behandlingseffekter Hvis effekten av en behandling er usikker, er det sannsynlig at effekten er liten eller moderat - store effekter ville vært kjent. Kroniske sykdommer har multiple årsaker og sykdomsmekanismer - en spesifikk behandling påvirker ofte kun en av disse effekten på sykelighet og død vil derfor være moderat. Hvis sykdommen forekommer hyppig, vil selv moderate behandlingseffekter kunne gi betydelige helsegevinster og spare tusenvis av liv.
3 2. Påvisning av moderate behandlingseffekter forutsetter at studiene ikke har vesentlige feil i.e. effekten av feilene må være mindre enn behandlingseffekten Systematiske feil - bias Bias som skyldes at forskjellen i utkomme er forårsaket av andre forhold enn behandlingen. Hyppig problem i fortolkning av observasjonsstudier / registerstudier. Kan forårsake over- eller underestimering av behandlingseffekt. Vanskelig å avgjøre størrelse eller retning av bias. Tilfeldige feil Tilfeldigheters innvirkning på utkomme Hyppig problem i fortolkning av kliniske eksperiment Kan forhindre påvisning og kvantitering av moderate effekter Lett å kvantitere
4 3. Randomisering av mange pasienter er en forutsetning for sikker påvisning av moderate behandlingseffekter Ved randomisering unngås moderate systematiske feil (bias) Analysèr alle randomiserte pasienter (intention-to-treat) Hovedvekt på «overall» resultat i fortolkningen Ved inklusjon av mange pasienter unngås moderate tilfeldige feil Store studier reduserer risiko for falske negative eller falske positive resultat
5 Oppsummering Påvisning av moderate, men viktige behandlingseffekter, hviler som hovedregel på resultat av store, randomiserte, kliniske studier (RCT). «Comparative effectiveness» analyser kan ikke baseres på observasjonsstudier / registre
6 Store vs små RCT: 1959 I 1986 påvises klar effekt av trombolyse i stor RCT (n=17500), mens 24 små studier (n=20 750) publisert i perioden ikke hadde vist sikker effekt Collins R et al. Lancet 2001;357:373-80
7 Registerstudie vs RCT: Dødelighetsrater ved behandling med BMS (metallstent) vs DES (medikamentstent) ved akutt hjerteinfarkt A. Registerstudie (n=1298 propensity matchede par) B. Randomisert klinisk forsøk (RCT) (n= 3006) Stone G et al. JACC 2010;55:428-31
8 Vi trenger store, enkle RCTer som stiller viktige spørsmål slike studier vil gi klare svar 1. Påvisning av effektive behandlinger ved vanlige sykdommer er viktig - slike studier kan derfor være store. 2. Påvisning av effektive, enkle behandlinger er viktig - protokollen kan derfor ofte være enkel 3. Effekter på død og alvorlig sykdom er viktig oppfølging kan derfor være enkel (kobling mot registre) 4. Effekter på enkeltpasienter er ofte umulig i forutsi inklusjonskriterier kan derfor være enkle 5. Effekter vil ofte være i samme retning i subkategorier av pasienter inklusjonskriterier kan derfor være enkle
9 Vi trenger store, enkle RCTer som stiller viktige spørsmål slike studier vil gi klare svar 1. Påvisning av effektive behandlinger ved vanlige sykdommer er viktig - slike studier kan derfor være store. 2. Påvisning av effektive, enkle behandlinger er viktig - protokollen kan derfor ofte være enkel 3. Effekter på død og alvorlig sykdom er viktig oppfølging kan derfor være enkel (spesielt i Norge) 4. Effekter på enkeltpasienter er ofte umulig i forutsi inklusjonskriterier kan derfor være enkle 5. Effekter vil ofte være i samme retning i subkategorier av pasienter inklusjonskriterier kan derfor være enkle Det er en myte at RCTer er kompliserte og vanskelige å gjennomføre
10 Utfordringer ved store RCT Definisjon av problemstilling - ubesvart og forskbar Det vil (ofte?) være faglig uenighet om behov for studien Det må skapes forståelse for at det er etisk forsvarlig å randomisere - også til allerede «etablert» behandling Stor flere senter må samarbeide Enkel, strømlinjeformet design Den bør inkludere «vanlige» pasienter («all-comers») - generaliserbarhet Inklusjon av pasienter må ikke forsinke ikke pasientflyt Langsiktig finansiering (7-10 år) Stayer-egenskaper i teamet
11 NorStent - studien Sammenligning av langtids effekt på dødelighet og kardiovaskulær sykelighet ved perkutan koronar behandling med metallstent vs medikamentfrigjørende stent ClinicalTrials.gov Identifier: NCT
12 Antall pasienter innlagt for koronar hjertesykdom i Norge Stabil angina Ustabil angina Akutt hjerteinfarkt All ischemisk hjertesykdom Kilde: Ebbing og Egeland. NPR
13 Behandlingstilbud ved koronar hjertesykdom Medikamenter Revaskularisering - reetablering av blodforsyning til de deler av hjertemuskelen som har dårlig forsyning pga innsnevringer (stenoser) i kranspulsårer Kirurgisk (by-pass) Perkutan koronar utblokking (PCI) Metallstenter (BMS) Medikament frigjørende stenter (DES)
14 Globalt ble det i 2006 implantert ca 2.5 mill DES og 1 mill BMS Fra 2002 (da DES kom på markedet) og til 2006 fikk 6 millioner pasienter DES Kilde: Worldwide Market Build. Trond Hansen, Abbott Vascular
15 DES bomben i 2006
16 27 randomised trials of DES vs BMS - N= pts STUDY N Primary endpoint HORIZON AMI 3006 TVR, cardiac death, AMI BASKET-PROVE 2314 Cardiac death and MI TAXUS IV 1314 TVR TAXUS V 1172 TVR SIRIUS 1058 Combination of TVR, AMI, cardiac death BASKET 826 Combination of TVR, cardiac death, AMI TYPHOON 715 Combination of TVR, vesselrelated death, AMI DEDICATION 626 Late lumen loss PASSION 619 Combination of TLR, cardiac death, AMI TAXUS II 536 Neointimal proliferation Pache et al 500 Binary restenosis TAXUS VI 446 TVR E-SIRIUS 352 Minimal lumen diameter SCANDSTENT 322 Minmal lumen diameter MISSION 308 Late lumen loss SESAMI 320 Binary restenosis SES-SMART 257 Binary restenosis RAVEL 238 Binary restenosis SCORPIUS 200 Late lumen loss PRISON II 200 Binary restenosis HAAMU-STENT 164 NA DIABETES 160 Late lumen loss Ortolani et al 104 Late lumen loss C-SIRIUS 100 Minimal lumen diameter DECODE 83 Late lumen loss RRISC 75 Late lumen loss TAXUS I 61 Combination of TVR, death, AMI, stent thrombosis
17 Meta-analyse av DES vs BMS studiene Dødelighet Hjerteinfarkt Kirtane AJ et al. Circulation 2009;119:
18 DES vs BMS studiene har mangler Ikke designet for å se på harde kliniske endepunkt Inkluderte lav-risiko pasienter med enkle lesjoner fra selekterte klinikker Kort oppfølgingstids - forlenget i noen studier, men frafall ikke rapportert Inkluderte få pasienter Endepunkt ofte ikke klinisk drevet Undersøkte 1. generasjon DES Benyttet sammensatte endepunkt Ofte drevet og finansiert av industrien industristudier finner ofte bedre resultat for nye produkt enn uavhengige studier. Ofte drevet av forskere med interessekonflikter disse finner ofte gode resultat for firmaer/produkt de har interessekonflikt knyttet til. Selected patients in selected centers by selected operators Meta-analyser av små studier gir feilaktig konklusjon i 1/3 av tilfellene
19 NorStent begrunnelse og formål Kliniske langtidseffekter av medikamentavgivende stenter er ikke avklart. Formålet er å gjennomføre en randomisert studie i rutine klinisk praksis for å sammenligne kliniske langtidseffekter av DES vs BMS
20 NorStent 9013 pasienter randomisert til DES vs BMS 5 års oppfølging Strømlinjeformet design vi registrerer kun essensielle data Inklusjonsperiode: september february 2011 Endepunkt (effektmål) innhentes ved koblinger mot nasjonale registre ved bruk av fødselsnummer Elektronisk randomisering (24/7/52) og CRF Initiert og drevet av uavhengige, akademiske forskere Hovedsponsor: Norges forskningsråd Kostnad: ca 25 mill NOK
21 Inklusjons- og eksklusjons kriterier Inklusjon Stabil angina eller akutt koronarsyndrom Pasient samtykke Alle lesjoner kan behandles med DES eller BMS Norsk fødselsnummer, forstår norsk, skal ikke emigrere Eksklusjon Tidligere behandlet med stent Planlagt PCI av bifurkasjon Forventet levetid<5 år pga av ikke-kardial sykdom Deltar i andre studier Intoleranse overfor platehemmende medikamenter Kontraindikasjon mot langtidsbehandling med clopidogrel Bruk av warfarin
22 Effektmål Primært Død uansett årsak og nonfatalt hjerteinfarkt (sammensatt) Sekundære Helserelatert livskvalitet (spørreskjemaer) Årsaksspesifikk død Hjerteinfarkt Ny revaskularisering klinisk drevet PCI eller CABG Alvorlige blødninger Stent trombosse Hjerneslag
23 Statistisk styrke Beregnet basert på antatt 17% insidens av primært effektmål i løpet av 5 år - sannsynligvis optimistisk. Med 9000 pasienter har studien ca 93% styrke til å påvise en absolutt differanse på ca 2.5 % (RR 1.17) med 2p<0.05.
24 NorStent - organisering Styringsgruppe 16 medlemmer Koordinerende senter ved UiT 1.2 tekniske stillinger Etikk-komite (DSMB) 4 medlemmer Endepunktkomite 9 medlemmer Prosjektsykepleiere / -radiografer under inklusjon (n=8) Studieprotokoll Manual for klassifisering av endepunkt Elektronisk database på Norsk Helsenett
25 Cumulative inclusion of patients - NorStent No. of patients included no. of patien Week no. / Year
26 NorStent No.of patients included per hospital No. of patien UNN St.O Hauk RH Feir Aren Stav UUS Hospital
27 Trial Profile - NorStent patients assessed for eligibility 9708 excluded 4070 had stent from previous PCI 4168 had exclusion criteria 1470 excluded for unknown reasons eligible 1942 eligible but not included 1732 due to operators stent preference 210 for logistical reasons 9013 enrolled and randomly assigned 82 % of eligible
28 Baseline characteristics NorStent DES BMS N Age, mean yr Men, % BMI, % Previous MI, % Previous stroke, % Diabetes, % Hypertension, % Hyperlipidemia, % Smoke daily, % Previous CABG, %
29 NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet.
30 Sprikende ekspert-evalueringer Ekspert 1: Ekspert 2:
31 NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering
32
33 NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering 3. Opprettholde høy inklusjonsrate - og inkludere pasienter med komplekse lesjoner (i.e. følge protokollen)
34 Cumulative inclusion of patients - NorStent No. of patients included no. of patien Week no. / Year
35 NorStent - utfordringene 1. Overbevise skeptikerne om behov for studien skape faglig konsensus om prosjektet. 2. Langsiktig finansiering. 3. Opprettholde høy inklusjonsrate - og inkludere pasienter med komplekse lesjoner (i.e. følge protokollen). 4. Styrkeberegningen var kanskje for optimistisk, styringsgruppen besluttet høsten 2010 å øke antall inkluderte fra 8000 til 9000.
Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert?
Utprøving av medisinsk teknisk utstyr: NORSTENT-studien: Hvordan var det mulig å få til? Kritiske hendelser? Hvordan ble GCP håndtert? Kaare Harald Bønaa St.Olavs Hospital / NTNU / UiT Utprøving av medisinsk
DetaljerInnføring av nytt medisinsk teknisk utstyr kan vi lære noe fra legemiddelområdet
Innføring av nytt medisinsk teknisk utstyr kan vi lære noe fra legemiddelområdet Jan Erik Nordrehaug Avd dir/professor Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Bakgrunn Registre Konkrete saker: -
DetaljerForskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim
Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston
Detaljer1. Navn på registeret. 2. Kontaktinformasjon. 3. Hva er registerets hovedformål? 4. Prosjektorganisering
1. Navn på registeret Registerets nåværende navn er Norwegian Coronary Stent Trial (NorStent - den norske stentstudien). Som nasjonalt register vil navnet være Nasjonalt register for invasiv kardiologi.
DetaljerForekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø
Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerMedikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten PCI and the problem of restenosis Norwegian health service research
DetaljerForskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes
Forskning og kvalitetsregistre -hvilke muligheter finnes Hanne Ellekjær St Olavs hospital Gardermoen 26.11.14 Hva spekulerer vi på? 1. Hvordan er «ståa»? 2. Kan registerdata gi oss ny kunnskap om årsak
DetaljerHva er et kvalitetsregister?
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Pål Romundstad Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere konsistens og divergens En observasjonsstudie
DetaljerNSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo
NSTEMI-behandling. Mere aktiv også for de eldste? Anette Hylen Ranhoff Professor i geriatri, Klinisk Institutt 2 Overlege Diakonhjemmet sykehus, Oslo Hva er beste behandling for din gamle pasient som blir
DetaljerACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer
ACS: Platehemmende behandling Implementering av nye retningslinjer Jan Eritsland og Bjørn Bendz OUS NSTE-ACS: Eur Heart J 2011;32:2999-3054 Akutt koronarsyndrom STEMI: Umiddelbar revaskularisering NSTE-ACS:
DetaljerOversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering
Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerMetaanalyse. Metaanalyse. Hvorfor metaanalyse. Metaanalyse. Kritikken har vært betydelig. Valg av aktuelle studier
Metaanalyse Metaanalyse Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier Statistisk analyse av resultater fra flere separate studier kombinere resultater fra ulike studier for om mulig identifisere
DetaljerKoronarsykdommens epidemiologi
Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerCONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials
CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden
DetaljerMedisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet. Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson
Medisinsk og helsefaglig forskning i Forskningsrådet Møteplass kliniske studier 22. januar 2014 Henrietta Blankson Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses?
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerNordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer. Kåre I. Birkeland Professor, overlege
Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Kåre I. Birkeland Professor, overlege Nordisk samarbeid om helseregisterforskning muligheter og utfordringer Gode registre hva kan
DetaljerForebygging av restenose i hjertets kransårer
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Forebygging av restenose i hjertets kransårer Rapport fra Kunnskapssenteret nr 8-24 ISBN 82-8121-8-7 ISSN 153-9544 Tittel Institusjon Ansvarlig Forfattere ISBN
DetaljerHvordan Kunnskapsesenterets
Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
Detaljermuligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD
muligheter og tilrettelegging for kliniske studier på MS-feltet i Norge Kjell-Morten Myhr, Professor, MD, PhD MS PD ALS DEMENS KM Myhr C Tzoulis K Haugarvoll L Bindoff C Vedeler OB Tysnes A systems medicine
DetaljerFedmeoperasjon for å endre spiseadferd?
Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende
DetaljerKunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011
Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI
DetaljerUtfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis
Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,
DetaljerEkkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde
Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital Ca 12000 hjerneslag pr år i Norge Insidens av hjerneslag ca 25 x høyere 75 84 år sml med 45 54 år (Rothwell,
DetaljerRegisterstudier som. helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger. Marianne Klemp, Forskningsleder
Forskning ved hjelp av Helseregistre Tirsdag 25. mai 2010 Registerstudier som dokumentasjonsgrunnlag Kunnskapsesenterets for helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger Marianne Klemp, Forskningsleder Bruk
DetaljerRandomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk
Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk Holgeir Skjeie, Fastlege, Bystranda Legesenter, Kristiansand PhD-stipendiat, Avdeling for allmennmedisin, UiO. Bakgrunn og mål. Spedbarnskolikk
DetaljerEn analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt
En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerInnføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge
Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 6/10-15 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Nomenklatur STEMI NSTEMI 2 Data fra Norsk hjerteinfarktregister
DetaljerRetningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling
Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom
DetaljerFredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar
Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerBlodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?
Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt
DetaljerTAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet
TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerPost ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø
Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS Lars Bø Sustained disease remission in multiple sclerosis after autologous haematopoietic stem cell transplantation. The Italian experience
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerAkutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi
Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-18 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Ustabil koronarsykdom -
DetaljerVedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes
Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes Er formålet med oversikten klart formulert? Ja, oversikten undersøker om allmennlegers bruk av skjemaer for registrering av klinisk data
DetaljerHjertetransplantasjoner i Norge Status Kaspar Broch
Hjertetransplantasjoner i Norge Status 2018 Kaspar Broch Zbigniew Religa 1987 1967 1983 Hjertetransplantasjoner i Norge 50 40 30 Antall prår 20 Htx 10 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 Lund.
DetaljerLesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap
Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap Klinisk beslutningslære IIA/IIB Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin kristine.pape@ntnu.no «nytt»/utvidet tema fra i fjor
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel
DetaljerKunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerLegedelegerte sykepleierkonsultasjoner
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med alvorlig nyresvikt i Norge
Rådsmøte 10. februar 2014 Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder for pasienter med Kunnskapsesenterets alvorlig nyresvikt i Norge nye PPT-mal Marianne Klemp Forskningsleder Bakgrunn Grunnet
DetaljerKoblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi?
Koblinger mellom prosesser og resultater -hvor gode er vi, og hva vet vi? 1. Hva vet vi? Kort litteraturgjennomgang 2. Hva gjør vi i UNN? Pasientforløp Kvalitetsregistre 1. Være trygge og sikre 2. Være
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerTJENESTER I PRAKSIS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH. Eszter Vanky overlege, dr med
BRUK AV KOORDINERTE TJENESTER I PRAKSIS METFORMIN TREATMENT OF PREGNANT PCOS WOMEN AND PREVENTION OF PRETERM BIRTH THE PREGMET2 STUDY Eszter Vanky overlege, dr med Kvinneklinikken, St.Olavs Hospital, Trondheim
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerNye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Eritsland Kardiologisk avdeling OUS Ullevål
Nye perorale antikoagulasjonsmidler og akutt koronarsyndrom Jan Kardiologisk avdeling OUS Ullevål Antitrombotisk behandling ved ACS Akutt fase Platehemming: DAPT STEMI PCI ASA + prasugrel / ticagrelor
DetaljerKunnskapsgrunnlaget for forebygging
Samfunnsmedisingruppa, Sommarøy 19-20 august 2010 Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Anne Karin Lindahl, Avdelingsdirektør Disposisjon Litt om Kunnskapssenteret t Kunnskapsgrunnlaget pg g for forebygging
DetaljerDisposisjon. Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/ Koronarsykdom. Atrieflimmer. Kunstige ventiler Mekaniske Biologiske
Antitrombotisk behandling ved hjerte- karsykdom RELIS 6/11-17 Rune Wiseth Klinikksjef/professor Klinikk for hjertemedisin/ntnu Disposisjon Koronarsykdom Stabil koronarsykdom Ustabilt koronarsyndrom STEMI
DetaljerOppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?
The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi
DetaljerLongitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev
Longitudinal strain hos pasienter med coronar hjertesykdom og lite arr vev Assami Rösner Dobutamin stress echocardiografi med SRI for prediksjon og kartlegging av myocardfunksjon før og etter revaskularisering
DetaljerSCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions
SCRIBE The Single-Case Reporting Guideline In BEhavioural Interventions Børge Strømgren, 2017 SCRIBE Ved årsmøteseminaret i 2014 holdt undertegnede en forelesning med tittelen "Designstandarder i N=1 design",
DetaljerHvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier?
Hvordan skal man vurdere vitenskapelig kvalitet og forsvarlighet i kvantitative studier? (implisitt: vitenskapelig kvalitet er et forskningsetisk anliggende) Finn Wisløff REK 29. august 2013 VITENSKAPELIG
Detaljermuligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Hjerte og karregisteret
, muligheter for forskning Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Nasjonalt nettverk for forskning i helseforetakene, Nettverksmøte forskning i helseforetak 1 2. s formål Formålet med er å bidra til bedre
DetaljerELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre
ELDREHELSEATLAS viser geografiske forskjeller i behandling av eldre «Leve hele livet» Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin Bodø, 13. mars 2019 Hvorfor helseatlas? Helseforetakene skal sørge
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerHjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi
Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
Detaljer30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus
30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres
DetaljerCT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten
CT koronar angiografi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 16.10.17 Anders Tjellaug Bråten CT undersøkelse av koronararteriene er i ferd med å etablere seg som et nyttig diagnostisk verktøy i klinikken.
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerColorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold. Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ
Colorectal cancer screening. Et nasjonalt pilotprosjekt i Bærum og Østfold Per Kr. Sandvei Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon SØ Tykktarmskreft i Norge 5 6 % 50 60 % livstids risiko 5 års overlevelse
DetaljerAtrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling
Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerLette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie
Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og
DetaljerPreeklampsi når skal vi forløse?
Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)
DetaljerHjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU
Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerArbeidsfil for praksistrening (med GRADE) Ilsetra kurset 2012
Navn Dato ferdig utfylt 30.4.2012 TRINN 1 KLINISK SPØRSMÅL/ SCENARIO Ragnhild Hegg Bergan EVALUERING AV PRIMÆRSTUDIE Skriv inn fritekst (gjerne stikkord) Er ticagrelor bedre enn clopidogrel ved akutt koronarsyndrom?
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT)
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? Under
DetaljerStyresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.
Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerTorben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014
NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,
DetaljerMetodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019
Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019 Oppsummering av forskning har lang tradisjon 12th century: knowledge syntheses in field of philosophy 17th century: statistical
Detaljer