Registerstudier som. helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger. Marianne Klemp, Forskningsleder

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Registerstudier som. helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger. Marianne Klemp, Forskningsleder"

Merete Hagen
8 år siden
Visninger:

1 Forskning ved hjelp av Helseregistre Tirsdag 25. mai 2010 Registerstudier som dokumentasjonsgrunnlag Kunnskapsesenterets for helseøkonomiske nye PPT-mal vurderinger Marianne Klemp, Forskningsleder

2 Bruk av helseregistre i norske økonomiske evalueringer I de fleste større helseøkonomiske modellene som Kunnskapssenteret (og andre HTA-senter) lager, er registerdata hovedgrunnlaget for de epidemiologiske dataene Derfor trenger vi gode, lett tilgjengelige og oppdaterte norske register May 25,

lager, er registerdata hovedgrunnlaget for de epidemiologiske dataene

3 Kunne også vært brukt til følgende hvis tilgjengelige data Til å finne kostnader og forbruk av tjenester Til å finne data på effektivitet i vanlig praksis (for å legge til data fra randomiserte kontrollerte studier) Til å finne ut hvor stor andel som fortsetter med den behandlingen de får, og hvor lenge (monitorering og compliance) May 25,

til data fra randomiserte kontrollerte studier) Til å finne ut hvor stor andel som

4 Krav/ønsker til registre som skal brukes i helseøkonomiske evalueringer (1) Fortrinnsvis landsdekkende alternativt store regioner, slik at det kan sannsynliggjøres at disse er representative og inneholder alle pasienter (frafall) Oppfølging over lengre tid enn RCT-er (effekt og sikkerhet) Basert på norske data Alternativt populasjon som kan sammenlignes med Norge May 25,

representative og inneholder alle pasienter (frafall) Oppfølging over lengre tid enn RCT-er

5 Krav/ønsker til registre som skal brukes i helseøkonomiske evalueringer (2) Validerte (sjekket mot journal) for å unngå/redusere: Feilrapportering Feilkoding Manglende rapportering Informasjon om faktorer som kan påvirke (konfunderende faktorer) May 25,

unngå/redusere: Feilrapportering Feilkoding Manglende

6 Meta-analyse: relativ risiko (RR) av samlet effektdokumentasjon RCT + registerdata Studie 1 Studie 2 Studie 3 Registerstudie 4 Studie 5 Samlet analyse May 25,

7 Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) May 25,

8 Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) Insidens for hoftebrudd, vertebrale brudd og underarmsbrudd basert på validerte registerdata fra Norge og Sverige Lofthus CM, Osnes EK, Falch JA, Kaastad TS, Kristiansen IS, Nordsletten L et al. Epidemiology of hip fractures in Oslo, Norway. Bone 29(5)()(pp ), 2001 Date of Publication: ;(5): Kanis JA, Johnell O, Oden A, Borgstrom F, Zethraeus N, De Laet C et al. The risk and burden of vertebral fractures in Sweden. Osteoporosis International 15(1)()(pp 20-26), 2004 Date of Publication: Jan ;(1): Lofthus CM, Frihagen F, Meyer HE, Nordsletten L, Melhuus K, Falch JA. Epidemiology of distal forearm fractures in Oslo, Norway. Osteoporosis International 2008; 19(6): May 25,

$Kanis JA, Johnell O, Oden A, Borgstrom F, Zethraeus N, De Laet C et al. The risk and burden of vertebral fractures in Sweden.$

9 Kostnadseffektivitet av alendronat ved beinskjørhet (osteoporose) Forekomst av sekvele blant de som har fått brudd er basert på norske data Osnes EK, Lofthus CM, Meyer HE, Falch JA, Nordsletten L, Cappelen I et al. Consequences of hip fracture on activities of daily life and residential needs. Osteoporosis International 15(7)()(pp ), 2004 Date of Publication: Jul ;(7): Risiko for død etter hoftebrudd basert på dansk register Vestergaard P, Rejnmark L, Mosekilde L. Increased mortality in patients with a hip fracture - effect of pre-morbid conditions and post-fracture complications. Osteoporos Int 2007;(12): May 25,

Osteoporosis International 15(7)()(pp 567-574), 2004 Date of Publication: Jul 2004 2004;(7):567-574.

10 Kunnskapssenterets rapporter om primærforebygging av hjertekarsykdom May 25,

11 Kostnadseffektivitet av primærforebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom Hendelse Register Angina HUNT (førstegangs angina uten tidligere sykdom) Non-STEMI Register fra Midt-Norge (1) + HKS (2) STEMI Register fra Midt-Norge (1) + HKS (2) Hjertesvikt HKS (2) Slag HKS (2) Kardiovaskulær død SSB.no Død av andre årsaker SSB.no 1. Hjerteinfarktregister i helse midt-norge NTNU Hjerte-, kar-, og slagregisteret - Helseregion vest UIB May 25,

Kardiovaskulær død SSB.no Død av andre årsaker SSB.no 1. Hjerteinfarktregister i helse midt-norge. http://folk.ntnu.

12 Kostnadseffektivitet av primærforebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdom Effekt av de enkelte forebyggende tiltak er utledet fra meta-analyser av RCT. May 25,

13 Primærforebygging av hjerte- og karsykdom, med hovedvekt på medikamentelle tiltak Rapport fra Kunnskapssenteret nr Hjerteinfarkt For hjerteinfarkt tyder resultatene på at deltakerne som fikk statiner hadde ca. 25 % lavere risiko, relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom ett og to prosentpoeng (4,8 % av deltakerne i statingruppene fikk hjerteinfarkt, mot 6,2 % i kontrollgruppene), i løpet av studieperiodene (oppfølgingstid mellom 3 og 6 år). May 25,

25 % lavere risiko, relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom ett og to prosentpoeng (4,8 % av deltakerne

14 Primærforebygging av hjerte- og karsykdom, med hovedvekt på medikamentelle tiltak Rapport fra Kunnskapssenteret nr Hjerneslag For hjerneslag tyder resultatene på at deltakerne som fikk statiner hadde mellom 15 og 20 % lavere risiko, relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom et halvt og et helt prosentpoeng (3,2 % av deltakerne i statingruppene fikk hjerneslag, mot 3,8 % i kontrollgruppene), i løpet av studieperiodene (oppfølgingstid mellom 3 og 6 år). May 25,

relativt sett, mens den absolutte forskjellen var mellom et halvt og et helt prosentpoeng (3,2 % av deltakerne i

15 Medikamentavgivende stenter ved PCI Risiko for hendelser etter PCI er basert på et svensk og et dansk register (SCAAR 1,2,3 and WDHR 4 ) Effekt av forskjellige stenter er analysert basert på to forskjellige typer data En meta-analyse av RCT-er 5 data fra SCAAR-registeret 2 1. Lagerqvist B, James SK, Stenestrand U, Lindback J, Nilsson T, Wallentin L. Long-term outcomes with drug-eluting stents versus bare-metal stents in Sweden. N.Engl.J.Med. 2007; 356: James SK, Stenestrand U, Lindback J, Carlsson J, Schersten F, Nilsson T et al. Long-term safety and efficacy of drug-eluting versus bare-metal stents in Sweden. N.Engl.J.Med. 2009; 360: Lagerqvist, B., Wallentin, L., Lindbäck, J., Nilsson, T., James, S. K., and Stenestrand, U. Long-term outcome of DES vs BMS implanted in Sweden FDA. 4. Kaltoft A, Jensen LO, Maeng M, Tilsted HH, Thayssen P, Bottcher M et al. 2-year clinical outcomes after implantation of sirolimus-eluting, paclitaxel-eluting, and bare-metal coronary stents: results from the WDHR (Western Denmark Heart Registry). J.Am.Coll.Cardiol. 2009; 53: Stettler C, Allemann S, Wandel S, Kastrati A, Morice MC, Schomig A et al. Drug eluting and bare metal stents in people with and without diabetes: collaborative network meta-analysis. BMJ 2008; 337: a1331.) May 25,

Long-term outcomes with drug-eluting stents versus bare-metal stents in Sweden. N.Engl.J.Med. 2007; 356: 1009-19. 2. James SK, Stenestrand U, Lindback J, Carlsson J, Schersten F, Nilsson T et al.

16 Probabilistisk sensitivitetsanalyse med iterasjoner (fra prosjekt om medikamentavgivende stenter) Basert på registerdata: 1 0,9 0,8 0,7 SES PES BMS Basert på RCT-data: 1 0,9 0,8 0,7 SES PES BMS 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,4 0,3 0,3 0,2 0,2 0,1 0, Betalingsvilje (NOK/leveår) Betalingsvilje (NOK/leveår) Grafene viser sannsynlighet for at de forskjellige intervensjonene er det mest kostnadseffektive alternativet, gitt forskjellige grenser for betalingsvilje May 25,

400 000 500 000 0 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 Betalingsvilje (NOK/leveår) Betalingsvilje (NOK/leveår) Grafene viser

17 Status vedrørende bruk av elektronisk pasientjournal data til CER (comparative effectiveness research) i Norge Flere forskjellige pasientjournalsystemer i primærhelsetjenesten som ikke er kompatible med hverandre eller med pasientjournalsystemene i spesialisthelsetjenesten. Pasientjournalsystemene i spesialisthelsetjenesten er på sin side ikke kompatible mellom forskjellige sykehus eller mellom helseregionene. May 25,

eller med pasientjournalsystemene i spesialisthelsetjenesten.

18 Bruk av helseregisterdata fra elektronisk pasient journal til CER (comparative effectiveness research) i Norge Begrenset og fragmentert Tidsrøvende søknadsprosess for å få tilgang til data Vanskelig å kombinere data fra forskjellige registre (Innlagte pasienter og pasienter i primærhelsetjenesten med data fra legemiddelforskrivningsdatabasen og med forskjellige kvalitetsregistre samt data fra NAV) May 25,

kombinere data fra forskjellige registre (Innlagte pasienter og pasienter i primærhelsetjenesten med

19 Manglende bruk av helseregisterdata fra elektronisk pasient journal til CER (comparative effectiveness research) og beslutningstaking i Norge Foreløpig brukes slike data kun tilfeldig i forbindelse med forskning og ikke regelmessig i beslutningsprosesser. May 25,

Norge Foreløpig brukes slike data kun tilfeldig i forbindelse med

20 Hvordan kvalitetsregistre kan påvirke kunnskapsdatabasen i fremtiden HTA-vurdering (effekt, sikkerhet og økonomisk vurdering) av nye teknologier Monitorering i kvalitetsregistere Implementering i helsetjenesten May 25,

økonomisk vurdering) av nye teknologier Monitorering i

Like dokumenter

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston