Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag"

Transkript

1 Grunnleggende ferdigheter hva er god læring i det 21. århundre? Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Forskningsrådet, Oslo, 17. november, 2014 Professor Marianne Ødegaard med Berit Haug, Sonja M. Mork, Gard Ove Sørvik

2 Bakgrunn Kunnskapsløftet (2006): Forskerspiren Grunnleggende ferdigheter Et behov for støttende læringsressurser for både elever og lærere Reviderte læreplaner

3 Vår forståelse av utforskende naturfag: (inquiry-based science) Utforskende naturfag innebærer å engasjere elever i å bruke sin nysgjerrighet, logisk og kritisk tenkning, til å stille spørsmål, planlegge og gjennomføre undersøkelser, tolke data som bevis (evidens), formulere argumenter, bygge modeller, og kommunisere resultater, i jakten på å øke sin forståelse om den naturlige verden (Crawford, 2014; Barber, 2007)

4 Synergi integrere utforskende naturfag og grunnleggende ferdigheter Å lære naturfag medfører og drar nytte av tekstlige og muntlige aktiviteter. Skrive-, lese- og muntlige aktiviteter drar nytte av å være del av utforskende naturfag Pearson, Moje, og Greenleaf (2010) Tekstaktiviteter er en grunnleggende del av å gjøre naturvitenskap Norris & Philipps (2003)

5 Forskningsdesign Hvilke utfordringer og støtte møter lærere når de integrerer utforskende naturfag og grunnleggende ferdigheter? Klasseromsstudie 6 lærere på 4 skoler + deres elever ( trinn) Rekruttert fra et videreutdanningskurs Video observasjoner (hel klasse & hodekameraer på to elever i hver klasse ca. 33 timer)

6 Eksplisitt sluttprodukt Formativ vurdering Fokus få begreper Under- visnings- modell: «Læringsforløp over flere uker som gir robust læring» Eksplisitt undervisning Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Multimodale læringsaktiviteter: Gjør-det. Les-det. Skriv-det. Si-det. Førstehånds- og andrehånds undersøkelser Varierte læringsarenaer Synergieffekter av utforskning i naturfag og lesing og skriving Naturvitenskapens vesen (Ødegaard, Frøyland og Mork, 2011) Modellering av læringsstrategier

7 Eksempel på synergistisk integrering Fordøyelse og kroppens systemer Undring Les det! En engasjerende bok som innfører begreper som funksjon og form Ved å etterligne en naturvitenskapelig Gjør utforskende det! prosess, blir Skriv grunnleggende det! ferdigheter en naturlig del av prosessen. Elever utforsker ukjente systemer Si det! Elever diskuterer ukjente systemer Elevene tegner og skriver en arbeidstegning for å forklare funksjon og form

8 Lærerveiledning på nett

9 Hvilke tekster møter og bruker elevene i FFLR-klasserommene? Elevene brukte en rekke ulike tekster som var tett knyttet opp mot hvilket formål teksten hadde på det punktet i utforskningen. Kombinasjonen av utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter åpnet også opp for at elevene kunne bygge på sine hverdagslige måter å lese og skrive på i en naturfaglig kontekst. Sørvik, Blikstad-Balas & Ødegaard, in press Eksempel: En tredjeklasse jobber med kjennetegn hos forskjellige dyr og ser en video av en kolibri. Det blir en diskusjon i klassen om det faktisk er mulig å observere at kolibrien har fire lemmer, og John Olav foreslår at de kan bruke Google Images til å samle inn mer data. Kan vi ikke bare ta et bilde? Det blir så mye enklere. John Olav, 3. klasse

10 Videoanalyse koding i flere omganger: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Ref.: Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012; Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998

11 Variasjon i utforskende aktiviteter for alle 6 lærere i alle observerte timer Konsoliderende faser Do Gjør it det Write Skriv itdet Read Les det it Talk Si det it Preparation Data Discussion Communication Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon (Ødegaard, Haug, Mork & Sørvik, 2014)

12 Lesing og lesestrategier (Mork, S., in prep.) Anna - Lærerveiledning vs klasserom Lesestrategier før lesing 35 ikke under lesing Modellerer diskusjon og utforskning av bilder (observere, trekke slutninger, bevis/begrunnelser) Mye interaksjon, flere ideer blir utforsket. Svært mange diskusjoner. Følger bare deler av veiledning etter lesing Mindre tid på slutten til å koble nøkkelbegreper Før lesing Under lesing Etter lesing Lærerveiledning Undervisning

13 Fra ord til begreper og begrepsforståelse Habitat Beskyttelse Mat Hav Habitat Strandsone Vann Lys Skog Begrep (teoretisk rammeverk) Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat Gjenkjenne Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et havhabitat er vannet salt. (Pearson et al. 2011; Haug & Ødegaard, 2014) Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. En torsk kan ikke overleve i et ferskvannshabitat.

14 Bruk av begreper - utfordringer Elever som øver på å bruke sentrale begreper i alle faser og ulike modaliteter, tilegner seg et felles språk. deltagelse i diskusjoner som gir økt læringsutbytte. mangler ordene, mangler de det viktigste verktøyet når funn skal diskuteres og kommuniseres (Minner et al. 2010) Lærere møter utfordringer: (Haug & Ødegaard, 2014) tilrettelegge for diskusjon basert på datainnsamling (1. og 2. hånds) utnytte diskusjonsfasen så den bidrar til elevenes læringsprosess (Haug, 2014) kjenne til de sentrale begrepene slik at de vet hva som er fokus vite hvordan elevenes begrepsforståelse kan utvikles slik at de kan gi faglig konstruktiv feedback (Black og William1998, Harlen 2009, Sadler 1989) (Haug & Ødegaard, 2014; Haug & Ødegaard, 2015)

15 Konklusjoner for videre arbeid Diskusjon Eierforhold til data (elevenes egenproduserte) kan synes å være en viktig drivkraft for å skape engasjement som utnyttes for å lære grunnleggende ferdigheter. Tekstlige og muntlige aktiviteter gir støtte til begrepslæring og den utforskende prosessen, samtidig som de åpner for elevenes egne måter å jobbe med tekst på. Grunnleggende ferdigheter kan hjelpe lærere til å utnytte den utfordrende diskusjonsfasen til konsolidering av kunnskap «Våre» lærere på EVU-kurs elsker Gjør det! Les det! Skriv det! Si det! modellen

16 References: Barber, J., Pearson, P. D., Cervetti, G., Bravo, M., Hiebert, E. H., Baker, J.,...Webb, C. (2007). An integrated science and literacy unit. Seeds of science. Roots of reading. Nashville: Delta Education. Bell, T., Urhahne, D., Schanze, S., & Ploetzner, R. (2010). Collaborative inquiry learning: Models, tools, and challenges. International Journal of Science Education, 32(3), Bybee, R., Taylor, J. A., Gardner, A., Van Scotter, P., Carlson, J., Westbrook, A., & Landes, N. (2006). The BSCS 5E instructional model: Origins and effectiveness. Colorado Springs: BSCS. Chinn, C. A., & Malhotra, B. A. (2002). Epistemologically authentic inquiry in schools: A theoretical framework for evaluating inquiry tasks. Science Education, 86(2), Crawford, B. A. (2014). From inquiry to scientific practices in the science classroom. In: N. Lederman & S. Abell (Eds.), Handbook of research on science education. Vol II. New York: Routledge. Duschl, R. A., & Osborne, J. (2002). Supporting and promoting argumentation discourse in science education. Studies in Science Education, 38, Gyllenpalm, J., Wickman, P.-O., & Holmgren, S. O. (2010). Teachers language on scientific inquiry: Methods of teaching or methods of inquiry? International Journal of Science Education, 32(9), Haug, B. (2014). Inquiry-based science: Turning teachable moments into learnable moments. Journal of Science Teacher Education, 25(1), doi: /s Haug, B. S., & Ødegaard, M. (2014). From words to concepts. Teaching for conceptual understanding in a inquiry based science setting. Research in Science Education, doi: /s Klette, K., Lie, S., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K., Ødegaard, M., & Holt, J.-R. (2005). Categories for video analysis of classroom activities with a focus on the teacher. Oslo: University of Oslo. Knain, E., & Kolstø, S. D. (2011). Elever som forskere i naturfag [Student research]. Oslo: Universitetsforlaget. Krajcik, J. S., Blumenfeld, P. C., Marx, R. W., Bass, K. M., Fredricks, J., & Soloway, E. (1998). Inquiry in project based science classrooms: Initial attempts by middle school students. Journal of the Learning Sciences, 7(3&4), Mangold. (2010). INTERACT quick start manual (Ed.). Retr. Sept.15, 2013, from Osborne, J., Collins, S., Ratcliffe, M., Millar, R., & Duschl, R. (2003). What Ideas-about-Science should be taught in school science? A Delphi study of the expert community. Journal of Research in Science Teaching, 40(7), Pearson, P. D., Moje, E., & Greenleaf, C. (2010). Literacy and science: Each in the service of the other. Science, 328, Sørvik, G. O., Blikstad-Balas, M., & Ødegaard, M. (in press). Do Books Like These Have Authors? New roles for text and new demands on students in integrated science-literacy instruction in primary school. Science Education. Ødegaard, M., Frøyland, M., & Mork, S. (2009). Budding Science and Literacy. A longitudinal study of using inquiry-based science and literacy in comprehensive schooling. Project description. Oslo: Norwegian Research Council. Ødegaard, M., & Klette, K. (2012). Teaching activities and language use in science classrooms. In D. Jorde & J. Dillon (Eds.), Science education research and practice in Europe (pp ). Rotterdam: Sense. Ødegaard, M., Haug, B.S., Mork, S.M. & Sørvik, G.O. (2014) Challenges and Support in an Integrated Inquiry and Literacy Teaching Model. International Journal of Science Education. DOI: /

17 Tusen takk! Jeg sender gladelig ut publikasjonene våre:

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Forskning tilbake til klasserommet

Forskning tilbake til klasserommet Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,

Detaljer

På forskerføtter i naturfag

På forskerføtter i naturfag Universitetet i Oslo På forskerføtter i naturfag Lund, 27. mars 2017 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@ils.uio.no : Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Forskningsresultater

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.

Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3. Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.april 2014 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@naturfagsenteret.no

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Grunnleggende ferdigheter i naturfag BUDDING SCIENCE AND LITERACY Grunnleggende ferdigheter i naturfag Gardemoen, 2. februar 2011 Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Agenda for forelesning Om grunnleggende

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter

Forskerføtter og leserøtter Forskerføtter og leserøtter et tilpasningsdyktig prosjekt i naturfag n av marianne ødegaard Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet

Detaljer

Å fremme begrepsforståelse i naturfag

Å fremme begrepsforståelse i naturfag Å fremme begrepsforståelse i naturfag Berit Haug Stipendiat Høstekonferanse Forskerføtter & Leserøtter 4. november 2013 Overordnet mål Hvordan kan begrepsundervisning styrke naturfaglig forståelse? - hvordan

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Tekstkulturer og skriving i naturfag Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. trinn) LISA: Linking Instruction and Student Achievement Trinn 1:

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende

Detaljer

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive eksplisitt leseopplæring? Ø Skriv ned dine refleksjoner. 2 min. Ø Samtal i par. 2 min. Hvilke forventninger skaper

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Strategiopplæring og engasjement for lesing Strategiopplæring og engasjement for lesing Kurspakke i lesing med 10 delpakker Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Egenpresentasjon Sture Nome Lesesenteret Lærebokforfatter Erfaring fra kurs og foredrag

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland

Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens

Detaljer

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium? Kirsten Fiskum og Berit Haug Samling 4 for realfagskommuner pulje 1 26.09.2016 http://www.naturfagsenteret.no/

Detaljer

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper

Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper Naturfagkonferansen 2013 Sesjon B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper Gard Ove Sørvik, Mattis Eika og Sonja M. Mork B1.2 Utforskende aktiviteter med stoffer og egenskaper I denne sesjonen

Detaljer

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016

Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Nøkler til naturfag: Anne Bergliot Øyehaug, september 2016 Kurs i nettverk Vise eksempel på hvordan kurs kan gjennomføres og eventuelt sette i gang videre arbeid i et nettverk Tenk par - del Hvilke type

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Kari Beate Remmen & Merethe Frøyland Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop Georøtter og Feltføtter i tid 1. ÅR Lærere på videreutdanningskurs i geofag og didaktikk 2. ÅR Undersøkelse

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

GFU-skolen 12. mars 2015

GFU-skolen 12. mars 2015 17. MARS 2015 GFU-skolen 12. mars 2015 Nanna Paaske og Lisbeth Elvebakk Kompetanse for mangfold Tre hovedpunkt i søknaden: Å lese og skrive på andrespråket med vekt på begrepslæring Interkulturell kompetanse

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn

Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn Hva lærerne rapporterer om egen undervisning i lesestrategier, 4. trinn PIRLS-konferansen, Sola 6.12.17 Ingeborg M. Berge Forskningsspørsmål Hvilke strategier rapporterer lærerne at de underviser i og

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Omvendt undervisning i kroppsøving på ungdomsskolen Deltagere i prosjektet Ove Østerlie, høgskolelektor ved HiST, ALT, seksjon for kroppsøving Delfinansiert av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug

Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Naturfag for å lære språk språk for å lære naturfag Rim Tusvik og Berit Haug Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Ressurser naturfagsenteret.no Tidsskrifter Naturfagkonferansen og Forskerfrøkonferansen Bestill

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte - Jannike Hegdal Nilssen Hva er grunnleggende ferdigheter i lærerutdanningen (og hva skal det bli?)?

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring?

Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Lesson Study kan designet hjelpe lærerstudenter til å bli mer oppmerksomme mot elevers læring? Anne Liv Kaarstad Lie, førstelektor i pedagogikk 3/17/2017 Lesson Study i grunnskolelærerutdanningen 1 Kontekst

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Hva vet vi om vitensentrenes betydning for faglig formidling og rekruttering? Merethe Frøyland Naturfagsenteret Vi mener at: Vitensentres betydningen er STOR tar opp naturvitenskapelig tema i en samfunnsaktuell

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag

Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Ressurser til støtte i arbeid med lesing av fagtekster i naturfag Erik Fooladi Naturfagsenteret / Høgskulen i Volda Sist oppdatert 31.3.2017 1 Innholdsfortegnelse Ressurser til lesing av fagtekster i naturfag

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?)

Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?) Astrid Roe Ny forskning fra klasserommet - implikasjoner for ledelse (?) Presentasjon av LISA-prosjektet og noen foreløpige resultater Skolelederdagen 13.10.2018 Når rektor er pådriver og tilrettelegger,

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Barbara Wasson, Director. NIFU Workshop on Learning Analytics 25 May 2016

Barbara Wasson, Director. NIFU Workshop on Learning Analytics 25 May 2016 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Barbara Wasson, Director NIFU Workshop on Learning Analytics 25 May 2016 OVERVIEW SLATE Mandate Learning Analysis? SLATE Organisation & Collaboration Partners Research

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring

Detaljer

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø ProTed Centre for Professional learning in Teacher education University of Oslo and University of Tromsø Mål for ProTed senteret Senteret har som sitt langsiktige mål å drive fram fremtidsrettede og bærekraftige

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving?

Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving? Korleis byggja stillas rundt elevane si skriving? Anne Håland, Lesesenteret Nasjonal lesekonferanse, i Stavanger 2016 15.03.2016 lesesenteret.no Makronivå organisering av undervisninga Bruk av PC Skriverammer

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer