Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.
|
|
- Martine Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.april 2014 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@naturfagsenteret.no (marianne.odegaard@ils.uio.no)
2 Dramatiske naturfagtimer om bleier 10. trinn (Naturfag nr 2, 2006) Elever inviteres til å delta på : Forskningskonferanse om bleier ~ som rollespill vs. (Utviklet av Torill Røeggen og Marianne Ødegaard)
3 FORSKNINGSKONFERANSE OM BLEIER Landlie skole, 19. og 26.januar 2004 Målet for forskningskonferansen: - Kaste lys over engangsbleier på mange måter - Sammenlikne to store konkurrerende bleiemerkene, evt. forslag til forbedringer Fokus vil bli satt på: - evne til å absorbere, hvor stor sugeevne - motstand mot lekkasje, - komfort, hvor god bleien er å ha på seg - miljøvennlighet, hvor lett bleien nedbrytes - styrken/egenskaper på tape - hvilke kjemiske stoffer bleiene består av - bleieprofil, hvordan bleien er bygget opp - forbrukerprofil, - eventuelle alternativer Forskningssøknad leveres innen kl.10.30, 19.jan. Skal inneholde: - tittel, forskningsinstitusjon - navn på deltakerne i forskningsgruppa - mål for studiet - beskrivelse av forskningsforløpet 19. januar brukes til praktisk forskning 26. januar gjennomføres selve konferansen. Deltakerne holder et kort innlegg om sine resultater. Alle forskningsgrupper leverer en skriftlig rapport som beskriver deres forskning. Vennlig hilsen arrangementskomiteen, Utviklingskonsulenter Libero og Pampers; Torunn Røed og Marit Østby
4 Invitasjon til forsknings- konferanse ~ et rollespill 19 elever deles inn i forskningsgrupper velger selv hvor de kommer fra. Houssain Einstein og Mohammed Newton: Berlin universitet, Achmed og Ali: Universitetet i Oslo, Wasim, Artan og Per Ola: Universitetet i Mogadisho, Rabia og Ambreen: Islamabad University, Gunnar og Christian: Bankok universitet, Faakhir og Sajjad: Florida s forskningsinstitutt, Katrine, Saira og Aina, Bleieinstituttet på Island 2 lærere i rolle som oppdragsgivere fra hver sin bleiebedrift.
5 Elevenes skriftlige forskningssøknader:
6 En dag på bleielab en Elevene bestemte selv hvordan de skulle løse oppgaven. Ingen felles instruksjoner på arbeidsmåte var gitt.
7 Utdelt materiale:
8 Utdelt materiale:
9 Elevene leverte skriftlige forskningsrapporter:
10 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:
11 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:
12 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:
13 Forskningskonferanse 26. januar 2004 Bleier for en bedre framtid! Program: Kl Registrering, praktiske forberedelser Kl Presentasjoner, Kl Pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Lunsj-pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Pause Kl Felles diskusjon, oppsummering Flotte bleiepresentasjoner:
14 Diskusjon av forskningsresultater L p : Velkommen dr. Newton! Og hva har din forskningsgruppe kommet fram til? E 1 : Jo takk! Vi har kommet fram til at Liberobleien er den beste. L p : Hva? Og hvordan i all verden fikk dere det resultatet? Dere skal ha ganske god dokumentasjon for å overbevise meg om at konkurrenten vår er best! E 1 : Jo, det var den bleien som kunne ta mest vann uten å lekke. Vi gjorde gjentatte forsøk med nyfødtbleier fra begge bleiemerker og Libero kunne absorbere 400ml uten å lekke. Pampers begynte å lekke på 350ml. L p : Dr. Curie har en kommentar? Eller var det det? Hadde E 2 : Ja, vår forskningsgruppe vurderte det annerledes. elevene Det er lært sjelden mer en hvis nyfødt alle baby tisser 400 ml, så vi vurderte heller sugeevnen til målte bleien samme som den egenskaper viktigste og egenskapen. Altså hvor fort bleien absorberer hadde væsken. sammenlikningstabell? Vi har også dissekert hver type og sett på oppbyggingen av bleien og studert polymer-laget. Her kan dere se resultatene våre i en sammenliknende tabell. Vi synes Pampers gir best resultater. L p : Dr. Newton, kan vi få se på deres sammenlikningstabell? Uff, mislykka time! E 1 : Nei, det tenkte vi ikke på å lage.
15 Mislykket undervisningsprosjekt? Elevenes arbeid var i ubrukelig i en vitenskapelig debatt om den beste bleien. Elevene erkjente dette selv under forskningskonferansen (rollespillet) De savnet felles faglig retorikk og standarder Den sosiale og kulturelle læringssituasjonen ga innsikt i elevenes mangel på faglig kunnskap. Sosiokulturelle læringsteorier (Vygotsky, Bakhtin, Dewey )
16 Klassens samlede oversikt:
17 Forslag til forbedringer: Hver gruppe burde ha forskjellige oppgaver. Være veldig nøyaktig, gjøre forsøkene flere ganger, levere rapporten i tide
18 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Planlegge Skrive søknad Gjøre praktiske undersøkelser Skrive felles forskningsrapport Dag 2: Presentere forskningsresultater Diskutere forskningsresultater Konkludere Reflektere Skrive forslag til forbedring
19 Rammeverk for analyse: Forsknings- og utviklingsprosjekt på Naturfagsenteret som prøver ut og forbedrer en undervisningsmodell Integrerer utforskende naturfag og grunnleggende ferdigheter
20 Prinsipper for FFLR Les det! Variere mellom ulike modaliteter Gjør det! Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Skriv det! Si det! Gjennom førstehåndsundersøkelser får elever erfaringer knyttet til fenomener de utforsker. I andre håndsundersøkelser er målet for elevene å lære fra andres utforskning. Palinscar & Magnusson (2001)
21 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Erfaring Tekst Systematisk veksling Fokus på språk
22 Tekst i naturfag Tradisjonelt sett har det vært et snevert syn på lesing og skriving i naturfagene i skolen og naturfagdidaktisk forskning. Ser på lesing og skriving som en vei til faget, ikke en del av faget. Norris & Phillips (2008) hevder at naturvitenskapelig virksomhet på en helt grunnleggende måte er en tekstlig aktivitet; det er gjennom språk og tekst at vi utvikler kunnskap i naturvitenskapen. Vanskeligheter med språkets ulike funksjoner Teksttyper i lærebøker: beskrivende, forklarende Teksttyper i artikler: argumenterende Scientific journal articles deal in argument; science textbooks and trade books deal in exposition. (Phillips & Norris, 2009) Wellington & Osborne 2001; Norris & Phillips 2003; Kolstø 2009
23 Prinsipper for FFLR Å vise at leseforståelsesstrategier likner utforskingsstrategier Strategier som elever bruker for å forstå en tekst er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag Må bruke strategisk tenkning på begge områder (AFK, forutsigelser, inferens) When scientists read, they do inquiry. (Phillips & Norris, 2009) Forskerspiren: Hva vet vi fra før? Hva vil vi vite? Hvordan finner vi det ut? Hvordan skal vi forstå dette?
24 Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012
25 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Leseaktiviteter Dag 2: Planlegge Skrive søknad Muntlige aktiviteter Skriveaktiviteter Gjøre praktiske undersøkelser Praktiske aktiviteter Skrive felles forskningsrapport Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Presentere forskningsresultater Diskutere forskningsresultater Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Konkludere Reflektere Skriveaktiviteter Skrive forslag til forbedring
26 Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Undring Formulere forskbare spørsmål Samle data Registere data Analysere data Ulike tolkninger og ideer Trekke slutninger Diskutere implikasjoner Muntlig kommunikasjon av resultater Skriftlig kommunikasjon av resultater Vurdering Nature of Science Begrepsbruk Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998
27 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Forberedelse Dag 2: Planlegge Skrive søknad Gjøre praktiske undersøkelser Data Nature of Science / Forskerspiren Skrive felles forskningsrapport Kommunikasjon Diskusjon Presentere forskningsresultater Kommunikasjon Diskutere forskningsresultater Diskusjon Konkludere Reflektere Nature of Science / Forskerspiren Skrive forslag til forbedring Egenvurdering
28 Variasjon i utforskende aktiviteter Do it Write it Read it Talk it Preparation Data Discussion Communication Ødegaard, Haug, Mork & Sørvik, (2013)
29 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Sammenlignende tekst
30 SKRIV: Tilpasninger for å unngå å bli spist Gjør det! Pinnsvin Skriv det! Elg Tilpasning Begrunnelse Tilpasning Begrunnelse Pigger Vondt å spise Lange bein Løper fra ulv Gråbrun farge Kamuflasje Brun farge Kamuflasje Likheter og ulikheter?
31 Skriv en sammenliknende tekst: Utforskning og skriving! Venn-diagram: Ulikheter Ulikheter Likheter Pigger Fargekamuflasje Lange bein
32 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Arbeidstegning
33 Litt av et system!
34 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Instruksjonstekst
35 Instruksjonstekst Repeter praktisk aktivitet
36 Instruksjonstekst Utforsk ulike instruksjonstekster Selv om disse tekstene er forskjellige handler alle om å forklare hvordan man kan gjøre noe eller lage ting alle er instruksjoner Nøttekake med gul krem Ingredienser BUNN: 4 eggehviter 150 gr. sukker 100 gr. hasselnøtter 25 gr. Mandler GUL KREM: 4 eggeplommer 1 dl. kremfløte 100 gr. sukker 1 ts. vaniljesukker 125 gr. margarin Slik gjør du BUNN: Stivpisk eggehvitene. Visp deretter inn sukker. Hasselnøtter og mandler males og has i sukker og hviteblandingen. Røren helles i en godt smurt rund form, 24 cm(en fordel om det legges bakepapir i bunnen)stekes ved gr. i ca 40 minutter på nederste rille. GUL KREM: Smelt margarin, avkjøles noe. Kok opp de andre ingrediensene, tilsett deretter margarinen litt av gangen. Rør til det blir en glatt glasur. Helles over den avkjølte kakebunnen og pyntes med hakkede hasselnøtter. Kan spises når kremen har stivnet litt. Oppbevares i kjøleskap.
37 Sammenlign to instruksjoner Hva kjennetegner en god instruksjon?
38 Skrive instruksjon Aktivere forkunnskaper (hva kjennetegner instruksjonstekster?) Sammenlikne to tekster (hente inn data) Skrive instruksjonstekster
39 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Forskerplakat
40 Tittel på forskerplakaten Forskerspørsmål Instruksjon (Utstyr og fremgangsmåte) Hypotese Datatabell Forklaring og konklusjon
41 Oppsummering Naturfag trenger lese- og skriveaktiviteter for å strukturere og fokusere elevenes læring i naturfag Naturfag kan bidra med engasjement, motivasjon og utforskende strategier i lese- og skriveopplæringen. (Ødegaard, 2003)
42 Referanser: Bakhtin, M.M. (1981). The dialogic imagination: Four essays by M.M. Bakhtin. M. Holquist, (Ed.) Austin: University of Texas Press. Barber, J. et al. (2007) An integrated Science and Literacy Unit. Seeds of Science. Roots of Reading. Nash:Delta Bell, T., Urhahne, D., Schanze, S., & Ploetzner, R. (2010). Collaborative Inquiry Learning: Models, tools, and challenges. International Journal of Science Education, 32(3), Bybee, R., et.al. (2006). The BSCS 5E Instructional Model: Origins and Effectiveness. Colorado Springs: BSCS. Dewey, J. (1910). Science as subject-matter and as method. Science, 31(787), Chinn, C. A., & Malhotra, B. A. (2002). Epistemologically authentic inquiry in schools: A theoretical framework for evaluating inquiry tasks. Science Education, 86(2), Duschl, R. A., & Osborne, J. (2002). Supporting and promoting argumentation discourse in science education. Studies in Science Education, 38 Gyllenpalm, J., Wickman, P.-O., & Holmgren, S. O. (2010). Teachers' Language on Scientific Inquiry: Methods of teaching or methods of inquiry? International Journal of Science Education, 32(9), Klette, K., Lie, S., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K., Ødegaard, M., & Holt, J.-R. (2005). Categories for video analysis of classroom activities with a focus on the teacher. Oslo: University of Oslo. Knain, E., & Kolstø, S. D. (2011). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. Kolstø, S. (2009) Vektlegging av lesing i naturfaget. NorDiNa 5 pp Krajcik, J. S., Blumenfeld, P. C., Marx, R. W., Bass, K. M., Fredricks, J., & Soloway, E. (1998). Inquiry in project based science classrooms: Initial attempts by middle school students. Journal of the Learning Sciences, 7(3&4), McComas, W. F. (1996). Ten myths of science:. School Science and Mathematics, 96, Minner, D. D., Levy, A. J., & Century, J. (2010). Inquiry-based science instruction What is it and does it matter? Results from a research synthesis years 1984 to Journal of Research in Science Teaching, 47, Mork,S (2006) ICT in Science Education. University of Oslo Mortimer, E. Scott, P. (2003). Meaning Making in Secondary Science Classrooms. Maidenhead: Open University Press. Norris, S. P., & Phillips, L. M. (2008). Reading as inquiry. In R. A. Duschl, & R. E. Grandy (Eds.), Teaching scientific inquiry: Recommendations for research and implementation (pp ). Rotterdam: Sense. Osborne, J., et.al.(2003). What "Ideas-about-Science" Should Journal of Research in Science Teaching, 40, Palincsar, A. S. og Magnusson, S.J. (2001). The interplay of firsthand and text-based investigations In S. Carver & D. Klahr (Eds.), Cognition and instruction: Twenty five years of progress ( ). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Pearson,D., Moje,E. & Greenleaf,C. (2010) Literacy and Science: Each in the Service of the Other. Science Phillips,L. og Norris,S. (2009) Bridging the Gap Between the Language of Science and the Language of School Science Through the Use of Adapted Primary Literature. Research in Science Education 39(3) Vygotsky, L.S. (1978). Mind in society. London: Harvard University Press. White, B. Y., & Frederiksen, J. R. (1998). Inquiry, modeling, and metacognition:. Cognition and Instruction, 16(1), Wellington, J. og Osborne, J., Language and Literacy in Science Education. Buckingham Open University Press Ødegaard, M Dramatic Science. A Critical Review of Drama in Science Education. Studies in Science Education 39, Ødegaard,M., Frøyland,M. og Mork,S. (arbeid under utvikling) Budding science and literacy To be submittet to NorDiNa Ødegaard, M., Haug, B.S., Mork, S.M. & Sørvik, G.O. (under progress) Challenges and Support in an Integrated Inquiry and Literacy Teaching Model. To be submittet to International Journal of Science Education.
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer
Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter
DetaljerForskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag
Grunnleggende ferdigheter hva er god læring i det 21. århundre? Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Forskningsrådet, Oslo,
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i naturfag
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Grunnleggende ferdigheter i naturfag Gardemoen, 2. februar 2011 Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Agenda for forelesning Om grunnleggende
DetaljerForskning tilbake til klasserommet
Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerFORSKERFØTTER OG LESERØTTER
FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
Detaljer5E-modellen og utforskende undervisning
Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og
DetaljerPå forskerføtter i naturfag
Universitetet i Oslo På forskerføtter i naturfag Lund, 27. mars 2017 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@ils.uio.no : Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Forskningsresultater
DetaljerForord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag
Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling
DetaljerRegional DNS samling. BODØ våren 2016
Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler
Detaljer5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate
5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er
DetaljerLESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo
LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerRevidert læreplan i naturfag
CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste
DetaljerBudding Science and Literacy
Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende
DetaljerSesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?
Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja
DetaljerForskerføtter og leserøtter
Forskerføtter og leserøtter et tilpasningsdyktig prosjekt i naturfag n av marianne ødegaard Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet
DetaljerGjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø
FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene
DetaljerOBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret
OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som
DetaljerEt møte med virkeligheten i klasserommet?
Et møte med virkeligheten i klasserommet? Ålære naturfag ved bruk av drama. Dr.scient. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Bakgrunn Lektor i biologi,
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerKan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?
Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving
DetaljerUtforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret
Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,
DetaljerTekstkulturer og skriving i naturfag
Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i
DetaljerForskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter
Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk
DetaljerLærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015
Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme
DetaljerHvordan observere forståelse?
Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver
DetaljerKan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?
Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan
Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerBegrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo
Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene
DetaljerBoblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret
Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering
DetaljerBUDDING SCIENCE AND LITERACY
BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerKurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår
Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,
DetaljerMeningsfull miljøundervisning simuleringer (rollespill) av demokratiske prosesser
(Last ned app en: socrative student) Meningsfull miljøundervisning simuleringer (rollespill) av demokratiske prosesser Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Fredag 19. oktober 2012 marianne.odegaard@naturfagsenteret.no
DetaljerYrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen
Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerUtforskning 2 i Kjemiske endringer
Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon
DetaljerVisualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca
Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15
DetaljerElever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN
ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet
DetaljerMatematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen
Matematikk 1 for 1-7 Høgskolen i Oslo og Akershus Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Overordnet mål i kurset er at studentene: Utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Endrer
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerIntertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster
Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring
DetaljerLisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.
Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. trinn) LISA: Linking Instruction and Student Achievement Trinn 1:
DetaljerUtforskende matematikkundervisning
Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende
DetaljerPraktisk arbeid gir læring
Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag
Detaljererfaringer fra bioceed
Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerDigital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter
Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø
DetaljerRealfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan
Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerUndervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerGod undervisning hvordan forstår vi det?
God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen
Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerHva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010
Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes
DetaljerEn spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave
En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i
DetaljerKritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)
Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 DEL 2: Helhetlig vurdering av argumentasjon Når flere argument
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerDybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017
Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
DetaljerMed Go-Pro på magen! 10. MARS 2016
Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Nasjonal barnehagekonferanse, Stjørdal 2016 Idag «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Bør GoPro actionkamera
DetaljerErfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland
Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere
DetaljerP4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen
P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom
DetaljerJa takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.
Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege
DetaljerOppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker
Oppskrift på sjokoladekake KAKE 3 egg + 4,5 dl sukker piskes 225 g smeltet smør/melange 6 dl hvetemel 3 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 ss kakao 1 / 11 3 dl melk Stekes midt i ovnen i 30 minutter. 175
DetaljerGrep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring
Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerPeriodeplan 8C uke 35 og 36
Periodeplan 8C uke 35 og 36 Østersund ungdomsskole skoleåret 2014/2015 Ordenselever : Filip og Mia : Emil E og Tim Navn: UKE 35 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-10.00 Bli kjent Samfunnsfag dag
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerQUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/
QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical
DetaljerHva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?
Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender
DetaljerHøyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst
Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond
DetaljerLÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.
LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.
DetaljerØystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D
Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling
DetaljerMidler til innovativ utdanning
Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder
DetaljerUtforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016
Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer
DetaljerBakepulvermengde i kake
Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerPerlesnor og tom tallinje
Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider
DetaljerElever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...
Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+
DetaljerNAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1. Våre beste julekaker for matallergikere
NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1 Våre beste julekaker for matallergikere NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 2 NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 3 Julen er en tid
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerHvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen?
Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Informasjonsutveksling Organisatorisk perspektiv: Deltakelse er positivt informere slik at flest mulig av våre miljøer blir deltakere i prosjekter Faglig perspektiv:
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerLæraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning
Læraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning Åsmund Espeland, Stipendiat Høgskolen Stord/Haugesund Lærarane er aktive i samband med elevane sine
DetaljerTilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende
DetaljerSøknadspakke for studier ved
Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke
DetaljerFrom how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching
From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE
DetaljerTeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)
TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning
Detaljer