Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3."

Transkript

1 Bleier, forskning og skriving i naturfag Utforskende naturfag kombinert med grunnleggende ferdigheter Fagskrivingsnettverket 3.april 2014 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@naturfagsenteret.no (marianne.odegaard@ils.uio.no)

2 Dramatiske naturfagtimer om bleier 10. trinn (Naturfag nr 2, 2006) Elever inviteres til å delta på : Forskningskonferanse om bleier ~ som rollespill vs. (Utviklet av Torill Røeggen og Marianne Ødegaard)

3 FORSKNINGSKONFERANSE OM BLEIER Landlie skole, 19. og 26.januar 2004 Målet for forskningskonferansen: - Kaste lys over engangsbleier på mange måter - Sammenlikne to store konkurrerende bleiemerkene, evt. forslag til forbedringer Fokus vil bli satt på: - evne til å absorbere, hvor stor sugeevne - motstand mot lekkasje, - komfort, hvor god bleien er å ha på seg - miljøvennlighet, hvor lett bleien nedbrytes - styrken/egenskaper på tape - hvilke kjemiske stoffer bleiene består av - bleieprofil, hvordan bleien er bygget opp - forbrukerprofil, - eventuelle alternativer Forskningssøknad leveres innen kl.10.30, 19.jan. Skal inneholde: - tittel, forskningsinstitusjon - navn på deltakerne i forskningsgruppa - mål for studiet - beskrivelse av forskningsforløpet 19. januar brukes til praktisk forskning 26. januar gjennomføres selve konferansen. Deltakerne holder et kort innlegg om sine resultater. Alle forskningsgrupper leverer en skriftlig rapport som beskriver deres forskning. Vennlig hilsen arrangementskomiteen, Utviklingskonsulenter Libero og Pampers; Torunn Røed og Marit Østby

4 Invitasjon til forsknings- konferanse ~ et rollespill 19 elever deles inn i forskningsgrupper velger selv hvor de kommer fra. Houssain Einstein og Mohammed Newton: Berlin universitet, Achmed og Ali: Universitetet i Oslo, Wasim, Artan og Per Ola: Universitetet i Mogadisho, Rabia og Ambreen: Islamabad University, Gunnar og Christian: Bankok universitet, Faakhir og Sajjad: Florida s forskningsinstitutt, Katrine, Saira og Aina, Bleieinstituttet på Island 2 lærere i rolle som oppdragsgivere fra hver sin bleiebedrift.

5 Elevenes skriftlige forskningssøknader:

6 En dag på bleielab en Elevene bestemte selv hvordan de skulle løse oppgaven. Ingen felles instruksjoner på arbeidsmåte var gitt.

7 Utdelt materiale:

8 Utdelt materiale:

9 Elevene leverte skriftlige forskningsrapporter:

10 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:

11 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:

12 Elevenes skriftlige forskningsrapporter:

13 Forskningskonferanse 26. januar 2004 Bleier for en bedre framtid! Program: Kl Registrering, praktiske forberedelser Kl Presentasjoner, Kl Pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Lunsj-pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Pause Kl Presentasjoner fortsetter Kl Pause Kl Felles diskusjon, oppsummering Flotte bleiepresentasjoner:

14 Diskusjon av forskningsresultater L p : Velkommen dr. Newton! Og hva har din forskningsgruppe kommet fram til? E 1 : Jo takk! Vi har kommet fram til at Liberobleien er den beste. L p : Hva? Og hvordan i all verden fikk dere det resultatet? Dere skal ha ganske god dokumentasjon for å overbevise meg om at konkurrenten vår er best! E 1 : Jo, det var den bleien som kunne ta mest vann uten å lekke. Vi gjorde gjentatte forsøk med nyfødtbleier fra begge bleiemerker og Libero kunne absorbere 400ml uten å lekke. Pampers begynte å lekke på 350ml. L p : Dr. Curie har en kommentar? Eller var det det? Hadde E 2 : Ja, vår forskningsgruppe vurderte det annerledes. elevene Det er lært sjelden mer en hvis nyfødt alle baby tisser 400 ml, så vi vurderte heller sugeevnen til målte bleien samme som den egenskaper viktigste og egenskapen. Altså hvor fort bleien absorberer hadde væsken. sammenlikningstabell? Vi har også dissekert hver type og sett på oppbyggingen av bleien og studert polymer-laget. Her kan dere se resultatene våre i en sammenliknende tabell. Vi synes Pampers gir best resultater. L p : Dr. Newton, kan vi få se på deres sammenlikningstabell? Uff, mislykka time! E 1 : Nei, det tenkte vi ikke på å lage.

15 Mislykket undervisningsprosjekt? Elevenes arbeid var i ubrukelig i en vitenskapelig debatt om den beste bleien. Elevene erkjente dette selv under forskningskonferansen (rollespillet) De savnet felles faglig retorikk og standarder Den sosiale og kulturelle læringssituasjonen ga innsikt i elevenes mangel på faglig kunnskap. Sosiokulturelle læringsteorier (Vygotsky, Bakhtin, Dewey )

16 Klassens samlede oversikt:

17 Forslag til forbedringer: Hver gruppe burde ha forskjellige oppgaver. Være veldig nøyaktig, gjøre forsøkene flere ganger, levere rapporten i tide

18 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Planlegge Skrive søknad Gjøre praktiske undersøkelser Skrive felles forskningsrapport Dag 2: Presentere forskningsresultater Diskutere forskningsresultater Konkludere Reflektere Skrive forslag til forbedring

19 Rammeverk for analyse: Forsknings- og utviklingsprosjekt på Naturfagsenteret som prøver ut og forbedrer en undervisningsmodell Integrerer utforskende naturfag og grunnleggende ferdigheter

20 Prinsipper for FFLR Les det! Variere mellom ulike modaliteter Gjør det! Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Skriv det! Si det! Gjennom førstehåndsundersøkelser får elever erfaringer knyttet til fenomener de utforsker. I andre håndsundersøkelser er målet for elevene å lære fra andres utforskning. Palinscar & Magnusson (2001)

21 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Å engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds-undersøkelser Erfaring Tekst Systematisk veksling Fokus på språk

22 Tekst i naturfag Tradisjonelt sett har det vært et snevert syn på lesing og skriving i naturfagene i skolen og naturfagdidaktisk forskning. Ser på lesing og skriving som en vei til faget, ikke en del av faget. Norris & Phillips (2008) hevder at naturvitenskapelig virksomhet på en helt grunnleggende måte er en tekstlig aktivitet; det er gjennom språk og tekst at vi utvikler kunnskap i naturvitenskapen. Vanskeligheter med språkets ulike funksjoner Teksttyper i lærebøker: beskrivende, forklarende Teksttyper i artikler: argumenterende Scientific journal articles deal in argument; science textbooks and trade books deal in exposition. (Phillips & Norris, 2009) Wellington & Osborne 2001; Norris & Phillips 2003; Kolstø 2009

23 Prinsipper for FFLR Å vise at leseforståelsesstrategier likner utforskingsstrategier Strategier som elever bruker for å forstå en tekst er de samme som de bruker når de gjør undersøkelser i naturfag Må bruke strategisk tenkning på begge områder (AFK, forutsigelser, inferens) When scientists read, they do inquiry. (Phillips & Norris, 2009) Forskerspiren: Hva vet vi fra før? Hva vil vi vite? Hvordan finner vi det ut? Hvordan skal vi forstå dette?

24 Videoanalyse kodeskjema: Aktiviteter i klasserommet Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Praktiske aktiviteter Plenum Felleslesing Fellesskriving Fellesgjøring Gruppe/par Gruppelesing Gruppeskriving Gruppe-/ pargjøring Elevpresentasjon Parlesing Individuell skriving Individuell gjøring Indre tale Individuell lesing Tegning Ref.: Barber et al., 2007; Klette et al., 2005; Ødegaard & Klette, 2012

25 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Leseaktiviteter Dag 2: Planlegge Skrive søknad Muntlige aktiviteter Skriveaktiviteter Gjøre praktiske undersøkelser Praktiske aktiviteter Skrive felles forskningsrapport Leseaktiviteter Skriveaktiviteter Presentere forskningsresultater Diskutere forskningsresultater Muntlige aktiviteter Leseaktiviteter Konkludere Reflektere Skriveaktiviteter Skrive forslag til forbedring

26 Utforskning Forberedelse Data Diskusjon Kommunikasjon Aktivere forkunnskap Undring Formulere forskbare spørsmål Samle data Registere data Analysere data Ulike tolkninger og ideer Trekke slutninger Diskutere implikasjoner Muntlig kommunikasjon av resultater Skriftlig kommunikasjon av resultater Vurdering Nature of Science Begrepsbruk Prediksjon Koble teori og empiri Lage hypotese Planlegge Ref.: Barber, 2009; Bell et al., 2010; Bybee et al., 2006; Chinn & Malhotra, 2002; Duschl & Osborne, 2002; Gyllenpalm et al., 2010; Knain & Kolstø, 2011; Krajcik et al., 1998; McComas, 1996; Osborne, Collins, Ratcliffe, Millar, & Duschl, 2003; White & Frederiksen, 1998

27 Analyse av naturfagprosjektet Dag 1: vs. Invitasjon til bleieforskningskonferanse Forberedelse Dag 2: Planlegge Skrive søknad Gjøre praktiske undersøkelser Data Nature of Science / Forskerspiren Skrive felles forskningsrapport Kommunikasjon Diskusjon Presentere forskningsresultater Kommunikasjon Diskutere forskningsresultater Diskusjon Konkludere Reflektere Nature of Science / Forskerspiren Skrive forslag til forbedring Egenvurdering

28 Variasjon i utforskende aktiviteter Do it Write it Read it Talk it Preparation Data Discussion Communication Ødegaard, Haug, Mork & Sørvik, (2013)

29 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Sammenlignende tekst

30 SKRIV: Tilpasninger for å unngå å bli spist Gjør det! Pinnsvin Skriv det! Elg Tilpasning Begrunnelse Tilpasning Begrunnelse Pigger Vondt å spise Lange bein Løper fra ulv Gråbrun farge Kamuflasje Brun farge Kamuflasje Likheter og ulikheter?

31 Skriv en sammenliknende tekst: Utforskning og skriving! Venn-diagram: Ulikheter Ulikheter Likheter Pigger Fargekamuflasje Lange bein

32 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Arbeidstegning

33 Litt av et system!

34 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Instruksjonstekst

35 Instruksjonstekst Repeter praktisk aktivitet

36 Instruksjonstekst Utforsk ulike instruksjonstekster Selv om disse tekstene er forskjellige handler alle om å forklare hvordan man kan gjøre noe eller lage ting alle er instruksjoner Nøttekake med gul krem Ingredienser BUNN: 4 eggehviter 150 gr. sukker 100 gr. hasselnøtter 25 gr. Mandler GUL KREM: 4 eggeplommer 1 dl. kremfløte 100 gr. sukker 1 ts. vaniljesukker 125 gr. margarin Slik gjør du BUNN: Stivpisk eggehvitene. Visp deretter inn sukker. Hasselnøtter og mandler males og has i sukker og hviteblandingen. Røren helles i en godt smurt rund form, 24 cm(en fordel om det legges bakepapir i bunnen)stekes ved gr. i ca 40 minutter på nederste rille. GUL KREM: Smelt margarin, avkjøles noe. Kok opp de andre ingrediensene, tilsett deretter margarinen litt av gangen. Rør til det blir en glatt glasur. Helles over den avkjølte kakebunnen og pyntes med hakkede hasselnøtter. Kan spises når kremen har stivnet litt. Oppbevares i kjøleskap.

37 Sammenlign to instruksjoner Hva kjennetegner en god instruksjon?

38 Skrive instruksjon Aktivere forkunnskaper (hva kjennetegner instruksjonstekster?) Sammenlikne to tekster (hente inn data) Skrive instruksjonstekster

39 Skriving i Forskerføtter og leserøtter: Forskerplakat

40 Tittel på forskerplakaten Forskerspørsmål Instruksjon (Utstyr og fremgangsmåte) Hypotese Datatabell Forklaring og konklusjon

41 Oppsummering Naturfag trenger lese- og skriveaktiviteter for å strukturere og fokusere elevenes læring i naturfag Naturfag kan bidra med engasjement, motivasjon og utforskende strategier i lese- og skriveopplæringen. (Ødegaard, 2003)

42 Referanser: Bakhtin, M.M. (1981). The dialogic imagination: Four essays by M.M. Bakhtin. M. Holquist, (Ed.) Austin: University of Texas Press. Barber, J. et al. (2007) An integrated Science and Literacy Unit. Seeds of Science. Roots of Reading. Nash:Delta Bell, T., Urhahne, D., Schanze, S., & Ploetzner, R. (2010). Collaborative Inquiry Learning: Models, tools, and challenges. International Journal of Science Education, 32(3), Bybee, R., et.al. (2006). The BSCS 5E Instructional Model: Origins and Effectiveness. Colorado Springs: BSCS. Dewey, J. (1910). Science as subject-matter and as method. Science, 31(787), Chinn, C. A., & Malhotra, B. A. (2002). Epistemologically authentic inquiry in schools: A theoretical framework for evaluating inquiry tasks. Science Education, 86(2), Duschl, R. A., & Osborne, J. (2002). Supporting and promoting argumentation discourse in science education. Studies in Science Education, 38 Gyllenpalm, J., Wickman, P.-O., & Holmgren, S. O. (2010). Teachers' Language on Scientific Inquiry: Methods of teaching or methods of inquiry? International Journal of Science Education, 32(9), Klette, K., Lie, S., Anmarkrud, Ø., Arnesen, N., Bergem, O. K., Ødegaard, M., & Holt, J.-R. (2005). Categories for video analysis of classroom activities with a focus on the teacher. Oslo: University of Oslo. Knain, E., & Kolstø, S. D. (2011). Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. Kolstø, S. (2009) Vektlegging av lesing i naturfaget. NorDiNa 5 pp Krajcik, J. S., Blumenfeld, P. C., Marx, R. W., Bass, K. M., Fredricks, J., & Soloway, E. (1998). Inquiry in project based science classrooms: Initial attempts by middle school students. Journal of the Learning Sciences, 7(3&4), McComas, W. F. (1996). Ten myths of science:. School Science and Mathematics, 96, Minner, D. D., Levy, A. J., & Century, J. (2010). Inquiry-based science instruction What is it and does it matter? Results from a research synthesis years 1984 to Journal of Research in Science Teaching, 47, Mork,S (2006) ICT in Science Education. University of Oslo Mortimer, E. Scott, P. (2003). Meaning Making in Secondary Science Classrooms. Maidenhead: Open University Press. Norris, S. P., & Phillips, L. M. (2008). Reading as inquiry. In R. A. Duschl, & R. E. Grandy (Eds.), Teaching scientific inquiry: Recommendations for research and implementation (pp ). Rotterdam: Sense. Osborne, J., et.al.(2003). What "Ideas-about-Science" Should Journal of Research in Science Teaching, 40, Palincsar, A. S. og Magnusson, S.J. (2001). The interplay of firsthand and text-based investigations In S. Carver & D. Klahr (Eds.), Cognition and instruction: Twenty five years of progress ( ). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum Pearson,D., Moje,E. & Greenleaf,C. (2010) Literacy and Science: Each in the Service of the Other. Science Phillips,L. og Norris,S. (2009) Bridging the Gap Between the Language of Science and the Language of School Science Through the Use of Adapted Primary Literature. Research in Science Education 39(3) Vygotsky, L.S. (1978). Mind in society. London: Harvard University Press. White, B. Y., & Frederiksen, J. R. (1998). Inquiry, modeling, and metacognition:. Cognition and Instruction, 16(1), Wellington, J. og Osborne, J., Language and Literacy in Science Education. Buckingham Open University Press Ødegaard, M Dramatic Science. A Critical Review of Drama in Science Education. Studies in Science Education 39, Ødegaard,M., Frøyland,M. og Mork,S. (arbeid under utvikling) Budding science and literacy To be submittet to NorDiNa Ødegaard, M., Haug, B.S., Mork, S.M. & Sørvik, G.O. (under progress) Challenges and Support in an Integrated Inquiry and Literacy Teaching Model. To be submittet to International Journal of Science Education.

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer

Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Sentrale funn fra forskerføtter og leserøtter - muligheter og utfordringer Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Høste-konferanse, Oslo 04.11.2014 Forskerføtter

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag

Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag Grunnleggende ferdigheter hva er god læring i det 21. århundre? Forskerføtter og leserøtter - utfordringer ved utforskende naturfag Utdanningskonferansen 2014 Sammen om endring? Forskningsrådet, Oslo,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Grunnleggende ferdigheter i naturfag BUDDING SCIENCE AND LITERACY Grunnleggende ferdigheter i naturfag Gardemoen, 2. februar 2011 Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Agenda for forelesning Om grunnleggende

Detaljer

Forskning tilbake til klasserommet

Forskning tilbake til klasserommet Forskning tilbake til klasserommet Marianne Ødegaard, prosjektleder Sonja M. Mork, Berit S. Haug, Gard Ove Sørvik, Merethe Frøyland, Kari Beate Remmen, Eli Munkebye, Mattis Eika, Rim Tusvik, Jane M. Braute,

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

På forskerføtter i naturfag

På forskerføtter i naturfag Universitetet i Oslo På forskerføtter i naturfag Lund, 27. mars 2017 Professor Marianne Ødegaard marianne.odegaard@ils.uio.no : Agenda for forelesning Om prosjektet Forskerføtter og leserøtter Forskningsresultater

Detaljer

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag Innhold Forord...9 Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag....11 Idafossilet et eksempel på hvordan forskere jobber...11 Utvikling

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate 5E - modellen 5E modellen engage, explain, explore, extend, evaluate Den norske 5E-modellen bygger på 5E-modellen utviklet av BSCS (Biological Sciences Curriculum Study) på 1980-tallet. 5E-modellen er

Detaljer

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo LESING I NATURFAG Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo Lesesenteret ved UiS, Stavanger 13. november 2009 BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderate forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter

Forskerføtter og leserøtter Forskerføtter og leserøtter et tilpasningsdyktig prosjekt i naturfag n av marianne ødegaard Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret Oversikt Utforskende arbeid Språk og begreper Praksisnære aktiviteter Å, se! Det blir gult! Hm, ja. Det er et eller annet som

Detaljer

Et møte med virkeligheten i klasserommet?

Et møte med virkeligheten i klasserommet? Et møte med virkeligheten i klasserommet? Ålære naturfag ved bruk av drama. Dr.scient. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Bakgrunn Lektor i biologi,

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Tekstkulturer og skriving i naturfag Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i

Detaljer

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter

Forskerføtter og leserøtter. Kjemi Fysikk. Naturfag. Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Første kursdag Forskerføtter og leserøtter Utforskende arbeidsmåter Grunnleggende ferdigheter Kjemi Fysikk Naturfag Tirsdag 14. januar 14. januar Hva Ansvar: 09.00 09.20 Velkommen til Vitensenteret! Praktisk

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo

Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter. Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo Begrepslæring og underveisvurdering i utforskende aktiviteter Berit Haug og Marianne Ødegaard Naturfagkonferansen, Oslo 18.10.2014 Systemer i kroppen Aktivere forkunnskaper Hva forbinder dere med begrepene

Detaljer

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

BUDDING SCIENCE AND LITERACY BUDDING SCIENCE AND LITERACY Et moderat forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådets program Utdanning 2020 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland Sonja Mork En longitudinell studie av å bruke utforskende

Detaljer

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø vår Kurs i denne kategorien skal gi pedagogisk og didaktisk kompetanse for å arbeide kritisk og konstruktivt med IKT-baserte, spesielt nettbaserte,

Detaljer

Meningsfull miljøundervisning simuleringer (rollespill) av demokratiske prosesser

Meningsfull miljøundervisning simuleringer (rollespill) av demokratiske prosesser (Last ned app en: socrative student) Meningsfull miljøundervisning simuleringer (rollespill) av demokratiske prosesser Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Fredag 19. oktober 2012 marianne.odegaard@naturfagsenteret.no

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon

Detaljer

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca Visualisering i undervisningen 23.10.07 Tone Dyrdal Solbrekke og Trond Haugerud Program 23.10.07 12.15 ca 14.00 Velkommen, hvem er vi? Representasjoner og visualiseringer Oppgave til neste gang Ca 14.15

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Matematikk 1 for 1-7 Høgskolen i Oslo og Akershus Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Overordnet mål i kurset er at studentene: Utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Endrer

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster

Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Intertekstualitet i akademisk skriving En undersøkelse av kildebruk og faglig stemme i akademiske tekster Ingrid Stock (phd-kandidat, NTNU) Forskerskole på Skrivesenter 2013 Motivasjon hvorfor Kildebruk

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9.

Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. Lisbeth M Brevik Hva kjennetegner kvalitet i engelskundervisningen? Koding av video-observerte engelsktimer ved norske ungdomsskoler (9. trinn) LISA: Linking Instruction and Student Achievement Trinn 1:

Detaljer

Utforskende matematikkundervisning

Utforskende matematikkundervisning Utforskende matematikkundervisning DATO: FEBRUAR 2018 Ingvill M. Stedøy NTNU Innholdsfortegnelse HVA ER UTFORSKING?... 3 STRUKTUR PÅ TIMEN... 3 UNDERVISNING FOR FORSTÅELSE... 3 Nøkkelelementer i utforskende

Detaljer

Praktisk arbeid gir læring

Praktisk arbeid gir læring Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag

Detaljer

erfaringer fra bioceed

erfaringer fra bioceed Sentre for fremragende utdanning erfaringer fra bioceed (1 år & counting ) Vigdis Vandvik vigdis.vandvik@uib.no Sentre for Fremragende Utdanning Norsk initiativ for å fremme eksellens i høyere utdanning

Detaljer

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET

IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan

Realfagsløyper for fagfornyelsen. Majken Korsager & Berit Reitan Realfagsløyper for fagfornyelsen Majken Korsager & Berit Reitan jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe med det i mitt klasserom Jeg også! Klikk selv Modul 5 Praksiser

Detaljer

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN

«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN «Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Dybdelæring i læreplanfornyelsen Dybdelæring i læreplanfornyelsen Workshop - 6. november 2018 DEKOMP / FØN Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse av begrepet dybdelæring og hvordan dybdelæring kommer til uttrykk i klasserommet.

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave

En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i

Detaljer

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2) Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi www.uib.no/people/pprsk/dankert 1 DEL 2: Helhetlig vurdering av argumentasjon Når flere argument

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017 Oversikt Dybdelæring Hvordan naturvitenskapeligkunnskap utvikles Utforskende

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Nasjonal barnehagekonferanse, Stjørdal 2016 Idag «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Bør GoPro actionkamera

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne.

Ja takk, mer kake! Ritz-kake Ta med barna på blåbærtur i skogen, og disk opp med en himmelsk Ritz-kake som belønning til bærplukkerne. Ja takk, mer kake! Etter en årstid med lette salater og småretter er det tid for å ta en skikkelig kakefest. Her er sensommerens beste kaker! Oppskrifter hentet fra boken «Det norske kakebordet» av Hege

Detaljer

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker

Oppskrift på sjokoladekake KAKE. 3 egg + 4,5 dl sukker piskes. 225 g smeltet smør/melange. 6 dl hvetemel. 3 ts bakepulver. 3 ts vaniljesukker Oppskrift på sjokoladekake KAKE 3 egg + 4,5 dl sukker piskes 225 g smeltet smør/melange 6 dl hvetemel 3 ts bakepulver 3 ts vaniljesukker 3 ss kakao 1 / 11 3 dl melk Stekes midt i ovnen i 30 minutter. 175

Detaljer

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring

Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Grep for å aktivisere elever i matematikk - om å skape kognitivt aktive elever og dybdelæring Lisbet Karlsen 19.09.2018 Profesjonskonferansen 2018 1 Hva vil det si å aktivisere elever i matematikk? Handler

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Periodeplan 8C uke 35 og 36

Periodeplan 8C uke 35 og 36 Periodeplan 8C uke 35 og 36 Østersund ungdomsskole skoleåret 2014/2015 Ordenselever : Filip og Mia : Emil E og Tim Navn: UKE 35 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30-10.00 Bli kjent Samfunnsfag dag

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen

Detaljer

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/

QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ QUT Digital Repository: http://eprints.qut.edu.au/ Lysne, Dag Atle and Nykvist, Shaun S. and Lloyd, Margaret M. (2008) Can webblogg be used to link student's practical activities to the use of theoretical

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D

Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES Professor Øystein Haugen, room D Øystein Haugen, Professor, Computer Science MASTER THESES 2015 Professor Øystein Haugen, room D1-011 1 Hvem er jeg? Øystein Haugen, nytilsatt professor i anvendt informatikk på Høyskolen i Østfold, avdeling

Detaljer

Midler til innovativ utdanning

Midler til innovativ utdanning Midler til innovativ utdanning Hva ser jeg etter når jeg vurderer et prosjekt? Utdanningsseminar Onsdag 10 Januari 2018 Reidar Lyng Førsteamanuensis Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU/ Leder

Detaljer

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016

Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Utforskende arbeid og GRF gir god læring og engasjerte elever Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Gardermoen 17.03.2016 Innhold Innledning 5 prinsipper som kobler utforskende arbeid og GRF Læreres erfaringer

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til... Faglig- pedagogisk dag 4. feb. 11 Stein Dankert Kolstø Idar Mestad Del av ElevForsk finansiert av NFR Å delta krever naturfaglig språk 1 PISA+

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1. Våre beste julekaker for matallergikere

NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1. Våre beste julekaker for matallergikere NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 1 Våre beste julekaker for matallergikere NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 2 NAAF oppskrifthefte jul 04 04.11.04 14:46 Side 3 Julen er en tid

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge

Detaljer

Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen?

Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Hvorfor om EU-prosjekter på Hell-konferansen? Informasjonsutveksling Organisatorisk perspektiv: Deltakelse er positivt informere slik at flest mulig av våre miljøer blir deltakere i prosjekter Faglig perspektiv:

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Læraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning

Læraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning Læraren som medmusikant: ei utforsking av improvisatoriske praksisar i instrumental- og bandundervisning Åsmund Espeland, Stipendiat Høgskolen Stord/Haugesund Lærarane er aktive i samband med elevane sine

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Søknadspakke for studier ved

Søknadspakke for studier ved Søknadspakke for studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelor - Master - Study abroad (utveksling eller semesterstudier) Søknad til Bond University (Bachelor, Master og Study Abroad) Du som skal søke

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)

TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning

Detaljer