Revidert læreplan i naturfag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidert læreplan i naturfag"

Transkript

1 CURRICULUM DEVELOPMENT AND PROJECTS Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Hun har bakgrunn som biolog og lærer med doktorgrad i naturfagdidaktikk. Mork har de siste årene jobbet mye med forskning og utvikling relatert til literacy i naturfag, blant annet gjennom prosjektet Forskerføtter og leserøtter. Hun var også leder for læreplangruppen som har revidert den norske læreplanen i naturfag. SONJA M. MORK Naturfagsenteret, Norge Revidert læreplan i naturfag Økt fokus på grunnleggende ferdigheter og forskerspiren Abstract One of the main consequences of the large Norwegian curriculum reform in 2006 is that teachers in all subjects are now responsible for focusing on the basic skills of reading, writing, oral, arithmetic and the use of digital tools. However, research following the implementation of the reform report a gap between curriculum intentions and classroom practice regarding basic skills. Hence the curriculum in science and four other subjects are now revised to clarify basic skills. This article describes some of the background for the revision, the revision process and some main changes in the revised curriculum. Innledning I 2006 ble læreplanreformen Kunnskapsløftet (LK06) (Kunnskapsdepartementet, 2006) iverksatt i Norge. En av reformens viktigste konsekvenser er at lærerne skal fokusere på de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter i alle fag. Dette er helt i tråd med de siste tiårenes økte fokus på språk, lesing, skriving og muntlige praksiser i fagdidaktisk forskning både i naturfag og andre fag (Kolstø, 2009; Lemke, 1990; Mork & Erlien, 2010; Norris & Phillips, 2003; Wellington & Osborne, 2001). Sju år etter reformen er det fremdeles et gap mellom læreplanens ambisjoner og praksis i klasserommene (Møller, Prøitz, & Aasen, 2009; Ottesen & Møller, 2010). Mange naturfaglærere er usikre på hvordan de skal jobbe med dette. Nå er læreplanene i naturfag og fire andre fag revidert for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter. De reviderte planene trådde i kraft i august I Norge er naturfag et fellesfag for elever fra 1. trinn i grunnskolen til og med 11. trinn. Naturfag inkluderer biologi, fysikk, kjemi og noe geofag. Hovedfokus for denne artikkelen er endringene for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i naturfag (For bredere omtale av revideringen, se Mork, 2013). Innledningsvis vil jeg si litt om Kunnskapsløftet (LK06) og bakgrunnen for revideringen. [206]

2 Revidert læreplan i naturfag Læreplanverket LK06 Læreplanverket LK06 gjelder for alle fag og består av fire deler: Generell del som angir overordnede mål for opplæringen, Læringsplakaten som handler om kvalitet i opplæring, Fag- og timefordeling og Læreplaner for fag. Isnes (2005) har omtalt bakgrunnen for LK06. Viktige mål med reformen var større lokal frihet til å organisere skoledagen og frihet i metodevalg. I LK06 er målene formulert som kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn, samt etter hvert trinn i videregående skole, og de er mindre detaljert enn målene i foregående læreplan (KUF, 1996). En annen viktig endring i LK06 er at de fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter, skal integreres i læreplaner for alle fag på fagenes premisser. Disse ferdighetene er grunnlaget for all læring, både i og utenfor skolen. Det sterke fokuset på grunnleggende ferdigheter i LK06 skyldes at en rekke nasjonale og internasjonale undersøkelser har vist at en stor andel norske elever i løpet av skoletiden ikke i tilstrekkelig grad tilegner seg slike ferdigheter (f.eks. Gees Solheim & Tønnesen, 2003; Grønmo, Bergem, Kjærnsli, Lie, & Turmo, 2004; Lie, Kjærnsli, Roe, & Turmo, 2001). For naturfag spesifikt, løftet LK06 fram viktige perspektiver gjennom opprettelse av hovedområdet Forskerspiren (Isnes, 2005). Forskerspiren tydeliggjør hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes i større grad enn tidligere læreplaner. Bakgrunn for revideringen Hvorfor revideres LK06? Forskning har fulgt implementeringen av de nye læreplanene og det er særlig to rapporter som trekkes fram som en del av begrunnelsen for revideringen: Kunnskapsløftet tung bør å bære (Møller et al., 2009) og Underveis, men i svært ulikt tempo (Ottesen & Møller, 2010). Disse påpeker blant annet at arbeidet med grunnleggende ferdigheter ennå ikke er oppfattet og tatt tilstrekkelig på alvor i skolen. Videre har Utdanningsdirektoratet gjennomført en komparativ analyse av læreplaner fra Norge, Sverige, Finland, Danmark, Skottland og New Zealand for å studere ambisjonsnivået i norske læreplaner (Utdanningsdirektoratet, 2011). For naturfag, viser studien at ambisjonsnivået er på samme nivå som i de andre nordiske landene vedrørende planlegging og gjennomføring av undersøkende aktiviteter, men lavere enn de andre landene i studien bl.a. når det gjelder bearbeiding og vurdering av resultater fra praktiske aktiviteter og fokus på sentrale deler innen naturvitenskapens egenart (ibid). En del av disse ferdighetene kan knyttes til kompetanse 3: Å kunne bruke naturfaglig evidens i PISA-studiene. I PISA 2006, som hadde hovedfokus på naturfag, skåret norske elever langt under OECD-snittet og de andre nordiske landene på kompetanse 3 (Kjærnsli, Lie, Olsen, & Roe, 2007). Revisjon av læreplanen Hovedoppdraget (oppdrag 42-10) med å revidere læreplaner i fem fag var å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser og sikre lik progresjon i ferdighetene på tvers av fag (Kunnskapsdepartementet, 2010). I tillegg ble det gitt spesifikke føringer for hvert enkelt fag. Fokus i denne artikkelen er endringene for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i naturfag. Det er kun den delen av læreplanen som heter Læreplan for fag som er revidert. Mange forbinder læreplan for fag med kompetansemålene. Men kompetansemålene utgjør bare en del av læreplanen for fag, som består av: Formålet med faget, Beskrivelser av hovedområder, Beskrivelser av de grunnleggende ferdighetene, Kompetansemål og Bestemmelser for sluttvurdering i faget. En helhetlig forståelse av naturfaget forutsetter god kjennskap til alle delene av læreplanen for fag. Jeg vil her trekke fram viktige endringer knyttet til beskrivelsene av hovedområdene, beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene og kompetansemålene. [207]

3 Sonja M. Mork Beskrivelsene av hovedområdene Den viktigste endringen vedrørende hovedområdene er en presisering knyttet til beskrivelsen av Forskerspiren, se uthevingen nedenfor: «I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene.» Forskerspiren handler om hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes, og ble etablert som et hovedområde i LK06 nettopp for å øke fokus på aktiviteter og prosesser knyttet til dette. Intensjonen var allerede da at kompetansemålene i dette hovedområdet skulle knyttes til temaer i de andre hovedområdene. Formuleringen: «prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskaplig kunnskap bygges og etableres» favner grunnleggende ferdigheter i naturfag. Disse prosessene dreier seg om hvordan forskere stiller spørsmål, setter seg inn i et tema og skaffer seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide relevant informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne egne og andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt skriftlig og muntlig formidling av resultater. Det er ingen tvil om at dette er grunnleggende ferdigheter i naturfag, og en viktig del av naturfaglige praksiser, ikke noe som kommer i tillegg. Beskrivelsene av grunnleggende ferdigheter Beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i naturfag gir en helhetlig beskrivelse av ferdighetene på naturfagets premisser. Den opprinnelige planens felles beskrivelse av Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig er nå splittet opp til Å kunne skrive i naturfag og Muntlige ferdigheter i naturfag. En slik oppsplitting anerkjenner hvor viktig både muntlig og skriftlig språkbruk er for læring i naturfag. Dette er helt i tråd med naturfagdidaktisk forskning de siste tiårene (Lemke, 1990; Mork & Erlien, 2010; Norris & Phillips, 2003; Pearson, Moje, & Greenleaf, 2010). God kjennskap til hva grunnleggende ferdigheter i naturfag innebærer er viktig for et helhetlig syn på naturfag, og for å kunne se kompetansemålene i en større sammenheng. Lesing er særlig sentralt i naturfag (Kolstø, 2009; Pearson et al., 2010). I beskrivelsen av lesing tydeliggjøres f.eks. at i naturfag må det arbeides målrettet med naturfaglige tekster. Elevene må lære å gjenkjenne, avkode og forstå naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter for å forstå innholdet i slike tekster. Videre presiseres det at elevene skal lese ulike typer tekster i naturfag: bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og tekster fra digitale kilder. Det er ikke nok å bare lese i læreboka. Et sentralt mål med naturfagundervisning i skolen er å bidra til naturfaglig allmenndannelse. Å lære det naturfaglige språket og øve på å lese, tolke, vurdere og reflektere kritisk over ulike typer naturfaglige tekster er en grunnleggende ferdighet i elevenes naturfaglige allmenndannelse og i livslang læring. Slike kompetanser kan bidra til en kritisk og reflektert holdning i en virkelighet som blir stadig mer tekstbasert. Kompetansemålene Å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene er gjennomført på ulike måter. Det er lagt til noen nye kompetansemål, hovedsakelig under Forskerspiren. Deretter er noen opprinnelige kompetansemål endret, enten ved tilføyelser eller omskriving, for å gjøre implisitte grunnleggende ferdigheter mer eksplisitte. [208]

4 Revidert læreplan i naturfag Flere studier og rapporter viser at norske elevers kompetanse i å bearbeide data og bruke naturfaglig evidens bør styrkes (Kjærnsli et al., 2007; Ødegaard, Haug, Mork, & Sørvik, submitted). Kompetansemålene nedenfor er eksempler på hvordan tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter kan bidra til å styrke denne kompetansen (endringer fra opprinnelig plan er markert med fet skrift): 4. trinn registrere og beskrive egne observasjoner av vær, måle temperatur og nedbør og framstille resultatene grafisk 7. trinn bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bearbeide og publisere data fra eksperimentelt arbeid og feltarbeid planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene 10. trinn identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og fremstilling av egne og andres data og tolkninger Oppsummering Grunnleggende ferdigheter i naturfag er i høy grad er en del av naturfaget og naturfaglige prosesser. Tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter gjennom endringer i kompetansemål, samt presiseringen om at Forskerspiren skal integreres med de andre hovedområdene, bidrar til å dreie fokuset enda mer mot Forskerspiren og hvordan naturvitenskapelig kunnskap dannes. Tiden vil vise om den reviderte læreplanen i naturfag kan bidra til å utvikle lærernes ekspertise på dette området. Takk Takk til Wenche Erlien, Kirsten Fiskum, Doris Jorde og Gard Ove Sørvik for konstruktive kommentarer. Referanser Gees Solheim, R., & Tønnesen, F. E. (2003). PIRLS. En kortversjon av den internasjonale rapporten om 10-åringers lesekunnskaper. Stavanger: Senter for leseforskning. Grønmo, L. S., Bergem, O. K., Kjærnsli, M., Lie, S., & Turmo, A. (2004). Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS (In English: What on earth has happened in science and mathematics? Norwegian students achievements in mathematics and science in TIMSS 2003 ) In D. o. T. E. a. S. Development (Ed.), Acta Didactica. Oslo. Isnes, A. (2005). Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor? Nordic Studies in Science Education, 1(2), Kjærnsli, M., Lie, S., Olsen, R. V., & Roe, A. (2007). Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Oslo: Universitetsforlaget. Kolstø, S. D. (2009). Vektlegging av lesing i naturfaget. Del 1: Vil den nye norske læreplanen i naturfag øke elevenes lesekompetanse? Nordic Studies in Science Education, 5(1), KUF. (1996). Læreplanverket for den 10. årige grunnskolen Oslo: Det kongelige kirke- og utdannings- og forskningsdepartementet / Nasjonalt læremiddelsenter Kunnskapsdepartementet. (2006). Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskolen og videregående skole: Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet. [209]

5 Sonja M. Mork Kunnskapsdepartementet. (2010). Oppdrag 42-10: Utarbeiding av rammeverk for grunnleggende ferdigheter og revidering av læreplaner i norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lemke, J. L. (1990). Talking Science: Language, Learning and values.: Ablex Publishing Corporation. Lie, S., Kjærnsli, M., Roe, A., & Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida? Norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. Mork, S. M. (2013). Revidert læreplan - økt fokus på grunnleggende ferdigheter. Naturfag(2/13), Mork, S. M., & Erlien, W. (2010). Språk og digitale verktøy i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon NIFU STEP Rapport (Vol. 42). Oslo. Norris, S. P., & Phillips, L. M. (2003). How Literacy in Its Fundamental Sense is Central to Scientific Literacy. Science Education, 87(2), Ottesen, E., & Møller, J. (2010). Underveis, men i svært ulikt tempo. Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet. Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform NIFU-rapport (Vol. 37). Oslo. Pearson, P. D., Moje, E., & Greenleaf, C. (2010). Literacy and Science: Each in the Service of the Other. Science, 328, Utdanningsdirektoratet. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land (Sivesindrapporten). Oslo: Utdanningsdirektoratet. Wellington, J., & Osborne, J. (2001). Language and literacy in science education. Buckingham, Philadelphia: Open University Press. Ødegaard, M., Haug, B., Mork, S. M., & Sørvik, G. O. (submitted). Challenges and Support when Teaching Science through an Integrated Inquiry and Literacy Approach. International Journal of Science Education. [210]

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Revidert læreplan og GRF i naturfag Revidert læreplan og GRF i naturfag Sonja M. Mork Naturfagsenteret Naturfagkonferansen 2013 Revidert læreplan i naturfag Læreplan for fag Formål med faget Beskrivelser av hovedområder Beskrivelser av

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Budding Science and Literacy

Budding Science and Literacy Budding Science and Literacy BUDDING SCIENCE AND LITERACY Utdanning 2020 prosjektledersamling 5. mars 2010 Marianne Ødegaard Merethe Frøyland og Sonja M. Mork En longitudinell studie av å bruke undersøkende

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no

Detaljer

Revidert læreplan i naturfag

Revidert læreplan i naturfag Revidert læreplan i naturfag Sonja M. Mork Seminar for naturveiledere 28.11.2013 Kunnskapsløftet Læreplaner for fag Generell del Prinsipper for opplæringen Fag og timefordeling Angir overordna mål for

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Tekstkulturer og skriving i naturfag

Tekstkulturer og skriving i naturfag Nettverkssamling for Norm-prosjektet, 31. Mai 2013 Tekstkulturer og skriving i naturfag Gard Ove Sørvik Institutt for lærerutdanning og skoleforskning g.o.sorvik@ils.uio.no Tekstkulturer og skriving i

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe

Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser. NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Kjønn og lesing i nasjonale og internasjonale leseundersøkelser NOLES 5. februar 2014 Astrid Roe Reading Literacy i PISA: Lesekompetanse er ikke bare et grunnlag for å lære i alle fag, det er også nødvendig

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Skriving i revidert læreplan i norsk

Skriving i revidert læreplan i norsk Skriving i revidert læreplan i norsk Læreplanene i fem gjennomgående fag skal revideres. Forslag til reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag og norsk er sendt på høring med frist

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO

Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN

Elever som forskere i naturfag - ElevForsk ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN ELEVFORSK HVA, HVORFOR, HVORDAN Hva har vi holdt på med? Hva skjer med polarbjørnen? Hvorfor stiger vannet? Hva kan hver av oss gjøre for å bekjempe global oppvarming? Hva skjer med Atlanterhavet når vannet

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Oppland, 29.-30. april

Oppland, 29.-30. april Oppland, 29.-30. april Oppdrag: Status og videreutvikling av prøvefeltet Hvordan bruke resultater i lokalt utviklingsarbeid på skolene og på kommunenivået? Mål for kvalitet: 1. Alle elever som går ut av

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016

Naturfagsenteret. Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Naturfagsenteret Merethe Frøyland 1. Februar 2016 Hvem er Naturfagsenteret? Vi er et av 10 nasjonale sentre styrt av Utdanningsdirektoratet Vi representerer et sammensatt fag, Naturfag er: Fysikk Kjemi

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER

FORSKERFØTTER OG LESERØTTER FORSKERFØTTER OG LESERØTTER EN KLASSEROMSSTUDIE AV UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER OG LESE-, SKRIVE- OG MUNTLIGE FERDIGHETER I NATURFAG Koder til bruk i videoanalyse av naturfagundervisning av Marianne Ødegaard,

Detaljer

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø FAGLIG SNAKK OG UTFORSK- ENDE LÆRINGSMILJØ Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø Hvordan kan du som lærer styre den faglige samtalen for å motivere elevene

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen

Matematikk 1 for 1-7. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Matematikk 1 for 1-7 Høgskolen i Oslo og Akershus Ida Heiberg Solem og Elisabeta Iuliana Eriksen Overordnet mål i kurset er at studentene: Utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Endrer

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både læring og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45-09.45 Mål med skriving

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvorfor er lesing viktig for å lære fag? Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier og aktiv lesing gi bedre læring? Praktiske eksempler

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Tegn til bedring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tegn til bedring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Tegn til bedring Last ned ISBN: 9788274773851 Antall sider: 292 Format: PDF Filstørrelse:29.62 Mb TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal undersøkelse

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 01.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt

Detaljer

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor?

Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor? LÆREPLANUTVIKLING ANDERS ISNES Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen Universitetet i Oslo anders.isnes@naturfagsenteret.no Nye læreplaner i norsk skole hva og hvorfor? I august i år ble nye læreplaner

Detaljer

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater

PISA og PIRLS. Om norske elevers leseresultater PISA og PIRLS Om norske elevers leseresultater av Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo og Ragnar Gees Solheim, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Programme

Detaljer

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Vitskaplege arbeidsmetodar Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Ny veiledning til læreplanen i naturfag Ny veiledning til læreplanen i naturfag «Hva har du lært på skolen i dag?» Lillestrøm 14. oktober 2013 Anders Isnes Naturfagsenteret 1 Overordnet budskap ord for timen The biggest effects on student learning

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole?

TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? R E F E R E E B E D Ø M T A R T I K K E L TIMSS og PISA: Hva sier resultatene om naturfag i norsk skole? 1/2005 97 I desember 2004 ble resultater fra to store internasjonale komparative studier av matematikk

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012 Hvor kommer PISA fra? Kjent metodologi NAPE prøvene i USA bl.a. Like studier

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Lesing og skriving i naturfag!

Lesing og skriving i naturfag! !!! - aktiviteter som fremmer læring! Wenche Erlien! Integrering av GRF i fag! Kunnskapsløftet tung bør å bære? (NIFU STEP rapport 42/2009). Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo. Deltakere i prosjektet Atle Ivar Olsen (prosjektleder, 1. amanuensis) Bjørn Sture Pedersen (1. lektor) Johs.

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse?

Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b og allmenndannelse? Kan skriving i naturfagets sjangre fremme både b læring l og allmenndannelse? Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Gardermoen 5. mai 2009, 08.45 08.45-09.45 Mål

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier

Detaljer

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for skolene Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Spørreskjema for skolene

Detaljer

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien! Wenche Erlien! Tema for foredraget! Hvordan kan systematisk arbeid med lesestrategier gi bedre læring? begreper leseengasjement lesestrategier før under og etter lesing tydelige leseoppdrag Viktigste begrunnelser

Detaljer

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Nye læreplaner Føringer og nye muligheter Oversikt Kompetansebegrepet Grunnleggende ferdigheter på fagenes premisser Evaluerbarhet? Rå skole 11. september 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk

Detaljer

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha? Presentasjon av to ulike modeller for etterutdanning i naturfag, erfaringer fra deltakere og diskusjon Kirsten Fiskum, Majken Korsager, Sonja

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i naturfag

Grunnleggende ferdigheter i naturfag BUDDING SCIENCE AND LITERACY Grunnleggende ferdigheter i naturfag Gardemoen, 2. februar 2011 Marianne Ødegaard, Naturfagsenteret marianne.odegaard@naturfagsenteret.no Agenda for forelesning Om grunnleggende

Detaljer