ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN 2016/2017 Læreverk: Yggdrasil Faglærer: Elin Blikra MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Forkerspiren

Transkript

1 U G U S T ÅSPLN I NTUFG FO 7. TINN 2016/2017 Læreverk: Yggdrasil Faglærer: lin likra MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING Forkerspiren Forskning Samtale om hvordan en forsker Trekke ut og bearbeide naturfaglig Hvordan arbeider en jobber. Sammenligning med vårt informasjon fra tekster i ulike medier naturvitenskapelig forsker? arbeid med nysgjerrigperprosjeket på og lage en presentasjon. Kristian irkeland 6. trinn. Samtale om hvorfor det i Marie Curie epetisjon 6 punkter naturvitenskapen er viktig å lage og Hvordan juksemakere kan nysgjerrigperprosjekt. teste hypoteser ved systematiske oppdages? Film: Kristian irkeland, Marie Curie observasjoner og forsøk, og hvorfor Kan vi stole på forskningen? og radioaktivitet. det er viktig å sammenligne Piltdown mennesket Individuell og felles lesing resultater. Tasaday folket ruke litteraturen i Yggdrasil til å Formulerer naturfaglige spørsmål om Nysgjerrigperprosjekt søke svar noe eleven lurer på, foreslå mulige IGP metode. forklaringer, lage en plan og Nøkkelord. gjennomføre undersøkelser. Gjenfortelling Samtale om fordeler/ulemper med forskning radioaktivitet -vise til ulike avisartikler. Nysgjerrigperbladet Førtest og ettertest - quiz. levene/lærer sammenligner resultatene av førtest og ettertest.

2 S P T M O K T O MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING Mangfold i naturen Høye fjell og vide vidder llemansretten Salaby trinn Prøve eskrive kjennetegn til et utvalg av Forelesning Muntlig aktivitet i plante- og dyrearter og fortelle hvordan Individuell og felles lesing timene disse er ordnet systematisk. Samtaler/diskusjoner Muntlig tilbakemelding eskrive kjennetegn ved virveldyr og Sommer på fjellet, dyr og planter ruk av Internett til å vise eksempler forklare funksjonen til de viktigste Den lange, tøffe vinteren, dyr og Grubleoppgaver organene. planter Læresamtale Planlegge og gjennomføre undersøkelser i På sporjakt noen naturområder i samarbeid med andre og systematisere resultatene. Kropp og helse eskrive de viktigste organene i menneske-kroppen og deres funksjoner. ekken eskrive kjennetegn og levevis til none fisker og små dyr som lever ved bekken. Finne kjennetegn på miljøfarer som truer mange bekker og elver. Næringsstoffene - fordøyelsessystemet Næringsstoffene har viktige oppgaver. Karbohydrater, fett og proteiner Forbrenning i cellene nergi fra maten Smakssansen Fordøyelsen Fordøyelsen hos planteetere. Tur på fjellet observasjon/undersøkelser Tur til bekken observasjon/undersøkelser Forelesning Oppgaver rbeidsbok/logg Forsøk Observasjoner Individuell og felles lesing Samtaler/diskusjoner ksempler på Internett Læresamtale Muntlig aktivitet i timene vne til å diskutere og reflektere. Samtale: Hva har vi lært, hvordan lærte vi best, og hva skapte interesse? Quiz

3 N O V M N O V M MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING Kropp og helse Hjernen, kroppens mysterium Forelesning Muntlig aktivitet i eskrive de viktigste organene i Oppgaver timene menneskekroppen og deres funksjoner. Forsøk apport-skriving Demonstrasjoner Observasjon under Hjernen og ryggraden. Konkretisering ved hjelp av modeller forsøkene Hjernen tolker. Individuell og felles lesing Quiz. erøringssansen Læresamtale Muntlig tilbakemelding Luktesansen ruk av Internett til å vise eksempler Øyet Grubleoppgaver Synsbedrag Kropp og helse Tenk selv Læresamtale Lærer lytter til Samle informasjon og tallmateriale og Selvstendige Diskusjon samtalene og vurderer diskutere helseskader som kan oppstå valg om det kommer frem ved bruk av ulike rusmidler. Stopp at elever trenger ekstra Privat sone oppfølging usmidler Helseskader Farer D S M Fenomener og stoffer Gjennomføre forsøk med elektrisitet. Forklare og presentere resultatene. lektrisk strøm Strømsparing" lektrisitet Strømkrets Seriekobling Parallellkoblinger atteriet lektromagneter lektromotorer Forelesning Oppgaver Forsøk Demonstrasjoner Individuell og felles lesing Læresamtale ruk av Internett til å vise eksempler Grubleoppgaver VilVite dersom det passer ygge og programmere Legoroboter Muntlig aktivitet i timene apport-skriving Observasjon under forsøkene Muntlig tilbakemelding MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING

4 J N U F U Forskerspiren Formulere spørsmål om noe de lurer på. Lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese. Gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. ruke digitale hjelpemidler og naturfaglige utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Forskerspiren Naturvitenskapelig metode ruke Nysgjerrigpers arbeidsmetode o Lage felles problemstilling o Lage hypoteser i fellesskap og individuelt o Klassesamtale om hvordan man kan teste hypotesene o Forske o Konkludere: hvilke hypoteser stemmer og hvilke stemmer ikke? o Vise til andre Gruppearbeid Læresamtale ruk av Internett til å vise eksempler Delta i nysgjerrigper konkurransen: Innleveringsfrist 15.mars Muntlig tilbakemelding Tilbakemelding på prosjektet fra juryen i nysgjerrigper.

5 M S P I L MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING Fenomener og stoffer Miljøproblemer Forelesning Ordprøve Gjøre rede for bruken av noen nergi Oppgaver Muntlig aktivitet i timene energikilder før og nå, og "Strømsparing" Forsøk apport-skriving innhente informasjon og nergi Demonstrasjoner Observasjon under statistikk fra ulike kilder for å Vann gir energi, Prosjekt forsøkene beskrive og diskutere mulige fordeler/ulemper Individuell og felles lesing Framføring av prosjekt konsekvenser av energibruken lektrisk energi Samtaler/diskusjoner egnmakerens opplegg for miljøet lokalt og globalt. ndre energikilder ruk av Internett til å vise Quiz Teknologi og design Solenergi eksempler Læresamtale Gjør greie for hvordan man Kull egnmakerenes opplegg gjennom tidene har brukt Olje og naturgass Grubleoppgaver overføring av bevegelse til å Drivhuseffekt VilVite dersom det passer. utnytte energi i vann. Miljøproblemer Nobels fredspris Fenomener og stoffer lt består av partikler Forelesning Forklare hvordan stoffer er De tre fasene Oppgaver Muntlig aktivitet i timene bygd opp, og hvordan stoffer Faseoverganger Forsøk apport-skriving kan omdannes ved å bruke Partikkelmodellen Demonstrasjoner Observasjon under begrepene atomer og Grunnstoffer Uteskole forsøkene molekyler. tomer Individuell og felles lesing Praktisk arbeid Gjennomføre forsøk med Molekyler Samtaler/diskusjoner levene presenterer forsøk kjemiske reaksjoner og ruk av youtube og nettsteder til å faseover-gang vann fra is, forklare hva som kjennetegner vise eksempler flytende, damp og tilbake til disse reaksjonene. Grubleoppgaver kondens Lese og forstå faremerking på Læresamtale hverdagsprodukter.

6 M I J U N I MÅL (K06) TM IDSFOM VUDING Mangfold i naturen Den lange kysten Forelesning rbeide med næringskjeder i på stranden, dyr og Tur til jørnestrand Muntlig aktivitet i timene saltvann. planter Film apport-skriving rbeide med noen pattedyr og under vann, dyr og Individuell og felles lesing Læresamtale fiskearter i fersk-/saltvann. planter Samtaler/diskusjoner næringskjede ruk av Internett til å vise fuglefjell eksempler Grubleoppgaver

7 Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. egning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

8 FOSKSPIN I Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra Nysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. levene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «Nysgjerrigpers arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for innlevering av prosjekt er 15.mars hvert år. I vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 7. trinn: levene skal kunne forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser. TKNOLOGI OG DSIGN mnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig. I planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten. Fordeling av oppgaver på trinnene:

9 7. trinn: Lage en konstruksjon som utnytter energioverføring, bygge og programmere legoroboter MNGFOLD I NTUN Sentralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. I vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. I kjelleren på nybygget. I skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7.trinn: Næringskjeder. iotop: Fjæra og bekken KOPP OG HLS I hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. levene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. Sentralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot mat og helse der det er naturlig. Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7. trinn: usmidler FNOMN OG STOFF Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VILVIT. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. n del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. I skap tre finner du også to eksemplarer av boka "Nært - sært - spektakulært" av ndreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med.

10 Fordeling av emner på de ulike trinnene: 7. trinn: nergi, elektrisitet, klima, faseoverganger, atomer og molekyler