ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 1. TRINN 2016/2017 Lærer: Birthe Hodnekvam Læreverk: Cumulus Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Transkript

1 ÅPL TUFG FO 1. T 2016/2017 Lærer: Birthe Hodnekvam Læreverk: Cumulus Uke MÅL (K06) TM BDFOM VUDG U G P T O K T Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plantearter i nærområdet og sortere dem i grupper Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Teknologi og design Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker Prosjekt gjennom året: Trær - Kunne kjenne igjen bjørk, eik, lønn, furu og gran - Vite forskjell på løvtrær og bartrær - Vite hva som skjer med løvtrærne i de ulike årstidene - Begreper: tamme, grein, blad, knopper, knoppsprett - Kunne kjenne igjen noen mosearter: bjørnemose, etasjemose, torvmose Hvordan kan en fallskjerm eller et helikopter sveve/fly? Vise parallellen til hvordan planter sprer frøene sine Hvordan bygge en båt som kan bevege seg ved hjelp av luft eller vann? ktiviteter ute og inne: - Observere og tegne et rognebærtre i alle de fire årstidene. Delta på og registrer dato for 1. Begynnende løvfall 2. lle blader brune/gule 3. Knoppsprett 4. Første utsprungne blader 5. Frøene begynner å falle fra treet - ortere og telle. e på ulike former, størrelser, farge og arter - Undersøke rognebær og andre typer frø - Plante ulike frø i drivhuset - e filmsnutt om frø på ewton Lage «lønnefrøhelikopter» av papir Oppskrift på helikopter på side 6 i Kule eksperimenter. Lage ballongrakett Hvilken ballongfasong tror dere vil gi størst fart? Oppskrift på side 18 i piren 1 Bygge båt på sløyden Felles: amtale om hvordan en båt kan bevege seg ved hjelp av vann og hvordan den kan bevege seg ved hjelp av luft grupper: Planlegge hvordan båten skal se ut og hvordan den skal bevege seg grupper: Lage skisse av båten grupper: bygge og male båten på sløyden Felles: sjøsetting av båtene Muntlig tilbakemelding ut i fra læringsmål og gitte

2 Uke MÅL (K06) TM BDFOM VUDG O V D Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk Fenomener og stoffer Gjøre forsøk med vann og samtale om observasjonene Lage hypoteser, teste, observere og samtale om hypotesen stemte eller ikke Forsøk med varmt og kaldt vann og temperaturmåling Gjette og måletemperaturen ute Fryseforsøk i fryseboks eller ute (om mulig) ksperiment 1, 7, 9, 10 i Bertas ksperimentbok - Måle temperaturen i snø og i varmt vann - ksperiment 3 i Bertas ksperimentbok (vann får stå natten over, en over en ovn, og en i frysen) - Vann i brusflaske med en mynt på toppen. rfare at vannet utvider seg - Lage iskunst genvurdering ut i fra gitte Kameratvurdering ut i fra gitte J F B tille spørsmål, samtale og filosofere Beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner ysgjerrigperprosjekt - gjennomføre et enkelt prosjekt ut fra nysgjerrigpermetoden, der en har vekt på at elevene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg Bruke ysgjerrigpers arbeidsmetode - Lage felles problemstilling - Lage hypoteser i fellesskap og individuelt - Klassesamtale om hvordan man kan teste hypotesene - Forske - Konkludere: hvilke hypoteser stemmer og hvilke stemmer ikke? kriftlige oppgaver med og muntlig tilbakemelding M P L Kropp og helse ette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre deler av menneskekroppen amtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp Kroppen -Lære navn på de ytre kroppsdelene: hode, skuldrer, nakke, rygg, rumpe, armer, hender, lår, knær, legger, føtter, tær, nese, munn, øyne, ører -Grensesetting og kropp -espekt og omsorg for ulikheter ynge Hode, skulder, kne og tå pille kroppsspillet på side 26 i pire grønn Forsøk: Holde en hånd i en balje med varmt vann og en i en balje med kaldt vann i ett minutt. Flytte begge over i den med varmt vann og samtale om hvordan det føltes og hvorfor Klassesamtale om hvor tett det er naturlig å stå i kø eller å prate sammen Klassesamtale om intimsonen om om at det er viktig å si i fra om noen er ubehagelig nær kriftlige oppgaver med Muntlig tilbakemelding

3 Uke MÅL (K06) TM BDFOM VUDG M J U Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plantearter i nærområdet og sortere dem i grupper Gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig Planter -Bli kjent med noen blomster om våren: hestehov, løvetann, hvitveis og blåklokker -Lære at en plante består av blomst, stengel, blader og rot Uteskole: Lete etter og plukke spesifikke blomster Lage blomsterkrans Tørke blomster Observere, tegne og skrive Praktiske oppgaver i uteskole, alene og i grupper genvurdering ut i fra gitte Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. kriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. egning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

4 FOKP Kunnskapsløftet står det under forskerspiren at: «aturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagundervisningen: om et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon og begrunnelser for konklusjoner og formidling. skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.» På Haukås skole ønsker vi at elevene skal gjennomføre et prosjekt ut fra ysgjerrgpers arbeidsmetode hvert år. Denne metoden er en svært forenklet variant av den hypotetiskdeduktive metode. levene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser), og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. år opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert. Hver lærer skal ha et eksemplar av heftet «ysgjerrigpers arbeidsmetode Vitenskapelig prosjektarbeid i grunnskolen. Veiledning for lærere.» Her står det mer utførlig om de ulike delene av metoden. På nysgjerrigper.no kan både lærer og elever lese mer om metoden, om prosjekter som er gjennomført og få ulike tips til gjennomføring. Her kan elevene også skrive rapport og levere den for å være med i årets nysgjerrigperkonkurranse. Fristen for å delta er 1.mars hvert år. vår plan legger vi opp til at hele metoden tas i bruk hvert år, men vi vektlegger ulike deler av metoden på hvert årstrinn: 1. trinn: levene skal undre seg og stille spørsmål til det de ser rundt seg. TKOLOG OG DG mnet teknologi og design er et flerfaglig emne, der naturfag, matematikk og kunst og håndverk samarbeider. Det dreier seg om å planlegge, utvikle og fremstille produkter til nytte i hverdagen. amspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. aturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet. Design skal utvikle estetisk sans og bidra til forståelse for formens verdi. Planen vår legger opp til at elevene skal løse praktiske oppgaver som skal ha en teoretisk naturvitenskapelig forankring. Organisering av faget: Vi knytter faget opp mot kunst og håndverk der det er naturlig. planen er det også henvist til oppgaver fra boken Kule eksperimenter som står i trinnkassetten. Fordeling av oppgaver på trinnene: 1. trinn: Lage båt, lage ballongrakett, lage "helikopter"

5 MGFOLD TU entralt innenfor dette hovedområdet er utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Fra 1. til 7. trinn skal elevene lære seg navn på arter og forstå samspillet i et økosystem, blant annet gjennom uteskolen. Videre skal elevene lære om forutsetninger for bærekraftig utvikling og menneskets plass i naturen. Haukås skoles nærområde byr på en stor variasjon i naturtyper med tilhørende rik flora og fauna. vår plan legger vi opp til at vi i stor grad benytter oss av disse uteområdene i mangfold i naturen. Utstyr til uteskole finnes i uteskoleboden utenfor klasserom 13. kjelleren på nybygget. skap 4 på praksisrommet finnes det artssamlinger av enkelte planter og dyr. 1.trinn: Trær og årstider. Biotop: kogen KOPP OG HL hovedemnet kropp og helse skal elevene lære om hvordan kroppen vår er bygd opp, og hvordan den påvirkes og endres over tid. levene skal bevisstgjøres i forhold til å ta ansvar for egen helse. entralt er også respekt og omsorg for andre. Den lokale helsestasjonen er nært knyttet til skolen og vi samarbeider om flere emner innenfor kropp og helse. Utstyr til dette emnet er i det tredje skapet på praksisrommet. Haukås skole har fokus på mat og helse blant annet på et ukentlig måltid for elevene på 4-7. trinn. lever er med på å lage til maten. 1. trinn: Kroppens ytre organer, grensesetting i forhold til egen kropp FOM OG TOFF Hovedområdet omfatter sentrale områder fra fysikk og kjemi. Det dreier seg om fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme, energi og energikilder og hvordan mennesket har lært seg å utnytte disse. Her behandles også hvordan stoffer er oppbygd og reagerer med hverandre. skap 1 og 2 på praksisrommet finnes utstyr til eksperimenter som egner deg til dette emnet. Hvert trinn skal ha boken Kule eksperimenter fra VLVT. Her finner man gode forsøk som passer til de fleste emnene innenfor fenomener og stoffer. n del av disse eksperimentene er lagt inn som tips til de enkelte emnene på de enkelte trinnene i planen. skap tre finner du også to eksemplarer av boka "ært - sært - spektakulært" av ndreas Wahl. Her finner du 63 naturfaglige triks og eksperiment som du kan imponere og fascinere elevene dine med. 1. trinn: Vann, observere og beskrive årstidene