ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE NY VÅLER KIRKE

Transkript

1 ÅPEN PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE NY VÅLER KIRKE

2 2 Innholdsfortegnelse Side 1 INNBYDELSE OG FORVENTNINGER 3 2 BAKGRUNN 5 3 MÅL 16 4 ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 18 5 KRITERIER FOR BEDØMMELSEN 24 6 KRAV TIL INNLEVERT MATERIALE 25 7 KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 27 VEDLEGG: Se liste under kap.7

3 3 1 Innbydelse 1.01 Ny kirke i Våler, en spennende utfordring og en viktig samfunnsprosess Etter brannen i Våler kirke for mer enn to år siden har spørsmål rundt den nye kirken i Våler engasjert lokalsamfunnet og det politiske miljøet i Våler sterkt. Det har vært mange og lange møter om hvor en ny kirke skal ligge, hva den skal inneholde og hvordan denne kan utformes. Våler sentrum har ikke mange bygg som er store og vakre, og kirken har hatt en svært viktig rolle som landskapselement i bygda vår, ikke minst fordi den var plassert innimellom det som ellers er igjen av gammel arkitektur i Våler, og her ligger også mye av utfordringen i jobben som skal gjøres. Hvordan knytte eksisterende kulturhistorisk bebyggelse sammen, samtidig som en utnytter de nyvinninger som moderne byggeskikk og moderne arkitektur har å by på. Våler kommune ligger i ett av Norges viktigste skogsområder, og innenfor bygdas grenser ligger Norges største sagbruk og Nord Europas største sponplatefabrikk. Med dette som bakteppe forventer jeg at tre vil være en viktig del av materialvalget i det nye kirkebygget. Når Våler kirkelige fellesråd nå sender ut en invitasjon til arkitektkonkurranse om utformingen av den nye kirka er det en utrolig spennende fase som innledes. Jeg ser fram til å se resultatene og ønsker deltagerne i arkitektkonkurransen lykke til med arbeidet. Med hilsen Kjell Konterud Ordfører

4 4 Kirken som brant Innledning fra Våler menighet To år etter brannen av kirken vår, ser vi nå fram til gjenreising av ny kirke. Tiden etter brannen har vært preget av stort engasjement og meningsytringer. Vi ønsker en fremtidsrettet kirke som bærer i seg fortid, nåtid og framtid. Vi ønsker vårt romprogram satt inn i et fleksibelt og tidsmessig kirkebygg. En kirke som kan brukes av alle i menigheten i hverdager, fest og høytider. Et sted for glede, sang og musikk, sorg, stille stunder og ettertanke. Med dette ønsker vi arkitektene lykke til! Kari Helene Sæther Merete H. Astrup Reidun Rakotonirainy Arild Lande For Våler Menighetsråd for Våler kirkelige Fellesråd Sogneprest Kirkeverge

5 5 2 Bakgrunn 2.01 Våler Kommune Våler kommune ligger i Solør i Hedmark langs Glomma. Den grenser i nord mot Elverum, i øst mot Trysil og Sverige, i sør mot Åsnes og i vest mot kommunene Stange og Løten. Solør omfatter distriktet mellom byene Kongsvinger og Elverum. Avstanden til Elverum som nærmeste by er ca. 3 mil. Våler kommune er preget av store skog- og jordbruksarealer. Den er blant landets store skogkommuner med nær 90% av kommunens areal dekket med skog. Kommunen har et landareal på 700 km2, den har et typisk innenlandsklima med relativt lite nedbør, kalde vintre og varme somre. Folketallet er på ca i kommunen Kommunen med "Ett gir ekstra" Visjonen i kommuneplanen er: Våler en god kommune å bo og leve i. Våler kommune har gjennom flere år hatt en nedgang i folketallet på grunn av større fraflytting enn tilflytting. Visjonen henspeiler på viktigheten av å kunne skape og videreutvikle attraktive lokalsamfunn. Det er en negativ utvikling i alderssammensetning der ungdom og arbeidssøkere ofte må flytte ut for å skaffe seg utdanning og arbeid. Derfor har det vært viktig å grunnfeste positive relasjoner til hjembygda før de reiser ut, slik at de lettere kan komme tilbake. For å snu befolkningsutviklingen jobber kommunen aktivt med satsning på næringsutvikling og tilrettelegging av nyetableringer, sammen med trivelige og rimelige boalternativer. For å markedsføre og profilere Våler kommune er det vedtatt å bruke slagordet: "Ett gir ekstra". Dette knyttes til at kommunen også ønsker å profilere seg som en ledende trafikk- og motorkommune med Vålerbanen som attraksjon.

6 6 VÅLER I SOLØR KOMMUNEPLANKART, VÅLER KOMMUNEDELPLANKART, VÅLER SENTRUM VÅLER SENTRUM

7 7 Det siteres følgende fra kommuneplanen under punktet Mål og strategiske valg for perioden , Sentrumsutvikling/senterstruktur : Sentrum i Våler skal framstå som et sterkt og attraktivt sentrum hvor det private og offentlige tjenestetilbud i kommunen er samlet: Skape møteplasser/aktivitetssenter Realisere utbygging av Lie jordet og fortette sentrum Gjenskape virksomhet i alle bygg og lokaler Sørge for velholdte parker og grøntanlegg God harmoni og samspill mellom sentrum og grendene rundt. I kommuneplanen står det følgende under temaet Kirken: Kirken i Våler ønsker å være en åpen og inkluderende folkekirke som møter mennesker i alle aldre og ulike livssituasjoner med omsorg, diakoni, fellesskap, opplæring, opplevelse og forkynnelse. Kirken må styrkes som senter for tro, kultur og hverdagsspørsmål. Kirken styrer selv alle sine virksomheter, og har økonomi- og personalansvar for sine ansatte. Kommunens rolle er å ha ansvar for kirkens bygg, kontorer og kirkegårder. I tillegg skal kommunen bidra med økonomi til driften. Kommunen har medlem i fellesrådet. Kirken ønsker å være en sterk bidragsyter for identitet og verdier i samfunnet vårt, og stimulere til refleksjon omkring tro, etikk og samfunnsspørsmål. Alle menneskers lengsler og behov er viktig å ta på alvor. Det er viktig med en begeistret kirke som har mot og raushet nok til å møte utfordringene i handling og lagånd. Av kirkens egne mål vil kommunen samarbeide om: Satse videre på kirkemusikk, kulturelle samlinger og konserter. Utvikle samarbeidet mellom kirke og skole. Søke å utvikle tverretatlig/tverrfaglig samarbeid for felles utfordringer i vårt lokalsamfunn. Kirkebygg og kirkegårder er en sentral del av vår kulturarv og skal ivaretas og forvaltes på en forsvarlig måte. Vi ønsker å arbeide for tettere samarbeid mellom kirke og kultur.

8 Kirkehistorie Eldre foto av kirken som brant. Kirken som brant ned 29. mai 2009, ble vigslet juni Den avløste Mariakirken som hadde ligget på Lisbettangen nær Glomma. Kirkestedet ble flyttet til Gamle Kongevei på begynnelsen av 1800-tallet, til det som nå er sentrum av Våler. Gamle Kongevei var opprinnelig en pilegrimsvei. En betydelig årsak til flyttingen, var ødeleggelsene etter storflommen i Den nedbrente kirken var en hvitmalt, tømret korskirke med 400 plasser. Tårnet i vest hadde et åttekantet spir med 47 meters høyde, og var et markant visuelt punkt i området. I 1860-årene fikk kirken utvendig og innvendig panel, og videre moderniseringer ble foretatt i 1916 og 1960-årene. Et spesielt særpreg i kirken var det store prekestolsalteret. Sannsynligvis bygd av en omreisende kunstner. Døpefonten i kleberstein dateres til ca Denne stod opprinnelig i den gamle Mariakirken. Fra Mariakirken har man de første skriftlige opplysninger fra 1600-tallet. Dette var en stavkirke som hadde blitt delvis revet og bygget på nytt tre ganger. Man antar at Mariakirken ble oppført på 1000-tallet. Den ble restaurert sent på 1600-tallet, og varte til den nye kriken ble oppført. Stedet hvor kirken lå er i dag blitt Mariakirken Minnelund.

9 9 Det har vært kirke i Våler siden middelalderen. I følge Snorresagaen reiste Olav Haraldsson (den hellige), gjennom Solør i 1022, og kristnet bygda. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden, skjøt en pil for å bestemme hvor kirken for bygda skulle ligge. Pilen landet på en rydding med hauger og kvister; en vål ved Glomma. Her ble Mariakirken bygget. Da kommunen utformet kommunevåpen i 1987, vedtok de Olavspilen som motiv med bakgrunn i dette sagnet. I Våler kommune har vi også Gravberget kirke og Risberget kirkesal. Kirken i brann. Gravberget kirke

10 Stedlige forutsetninger Nummerering i tekst henviser til oversiktsbilde på side 13. Kirkegården (1) ligger på et høydedrag langs hovedveien, sentralt og og godt synlig i forhold til sine omgivelser. Hovedveien eller Vålgutua var i sin tid en pilegrimsvei, og sammen med denne danner kirkegården bindeledd bakover i tid. Branntomten (2) har høy symbolverdi og ønskes gitt en bevisst vurdering i forhold til bruken av kirkegården, den nye kirken og det nære miljøet. Den opprinnelige grunnmuren er eneste gjenværende del av kirken, men danner samtidig det originale fotavtrykket. Oversiktsbilde med fotavtrykket etter den nedbrente kirken. Kapellet (3) fra 1911 skal beholdes med sin utforming og plassering. De vedlagte bilder viser kapellets eksteriør- og interiørmessige kvaliteter. Kapellet

11 11 Kommuneparken, Sjursenparken (4), har en bauta av ordfører og stortingsmann P. N. Sjursen. Denne parken er et grønt pusterom til allmenn benyttelse. Sjursenparken, kommuneparken. Helt i nord danner de gamle, erverdige kommunelokalene (5) en ytre bygningsmessige begrensning. Disse tre bygningene utgjør med sin velordnede plassering et intimt tun, og har med full bruk plass til mer enn 150 personer. Dagens bruk skal opprettholdes. De gamle kommunelokalene

12 12 I sør, og nærmest som en del av kirkegården, ligger Kirkelund (6), et fredet småbruk. Beliggenheten ved krysset mellom fylkesveiene 496 fra riksvei 20 og 508 (hovedveien) danner en stemningsrik innfallsport til sentrum. Kirkelunden. Kirkens driftsbygg (7) er sammensatt av brakkeelementer, og har en viktig funksjon men en begrenset bygningsmessig verdi. Denne bygningen kan om nødvendig flyttes/rives. I nordøst ligger to eneboliger (8) i privat eie. Den viste parkeringsplassen (9) vest for hovedveien, vil fortsatt være tilgjengelig for bl.a. kirkens bruk, besøk på kirkegården, og øvrige funksjoner i denne delen av Våler sentrum. Hovedveien, Vålgutua gjennom sentrum av Våler (10)

13 Viktige steder Betraktningsområdet omfatter de bygningselementene og det landskapet som utgjør kirkens nære omgivelser. Området rommer slik ordføreren uttrykker det i innbydelsen; det meste av det som ellers er igjen av gammel arkitektur i Våler. De viktigste fylkesveiene nr. 508/Vålguta gjennom sentrum og nr. 496 til sentrum danner begrensningene av betraktningsområdet i vest og sør. Jernbanen/Solørbanen og bestående boligbebyggelse omslutter det i øst og nord. Alle betraktningsområdets elementer sammen med fylkesveiene, aktuelle adkomster og parkeringsordninger danner den helheten det nye kirkebygget skal inn i.

14 Tomt og tomtevalg Etter kirkebrannen i 2009 har det i Våler vært et betydelig engasjement og mye diskusjoner omkring valg av tomt for ny kirke. Ut fra de diskusjoner og innspill som har kommet, har man valgt å invitere til en arkitektkonkurranse basert på et disponibelt tomteområde som angitt med skravert felt på figuren under. Slik man ser situasjonen nå er den nordre delen av dette tomteområdet det som peker seg ut som mest ønskelig plassering av ny kirke.

15 15 Det disponible tomteområdets form og utstrekning åpner likevel for to alternative plasseringer av ny kirke: - et nordre i tilknytning til kapellet (3) og Sjursenparken (4), og - et øst for kirkeruinen (2), som er med da det kan oppstå uforutsette utfordringer med tomteområdet i nord. Begge alternativene har gode grunnforhold bestående av løsmasser med dominerende innslag av sand. Det nordre alternativet omfatter del av parken, veggrunn, samt åpent areal rundt kapellet. Deler av det nordre alternativet har svakt fallende terreng mot øst, mens det søndre er forholdsvis flatt og noe lavere i terrenget i forhold til dagens kirkegård. Det østre alternativet ligger på grunn som er opparbeidet og ferdig tilrettelagt for nye gravplasser med tilhørende opparbeidet sti. Oppfylling kan bli nødvendig for å ivareta synlighet fra hovedveien, Vålgutua Veier og trafikkale forhold Fylkesvei nr. 508 er hovedveien (10) gjennom sentrum og danner i dag adkomsten til kirkens område. Den store parkeringsplassen (9) vest for denne er tilgjengelig for parkering, og vil fortsatt kunne benyttes av kirken og ved trafikk til kirkens område. Ved valg av det nordre alternativet kan det vise seg vanskelig å opprettholde biladkomsten som i dag går fra fylkesvei nr. 508, østover forbi kapellet (3) og inn i tomteområdet. Denne veien kan stenges for gjennomkjøring mellom hovedveien (10) og kapellet (3). Adkomst kan opprettholdes på den samme veien fra øst via forlengelsen til jernbanen, langs denne og fram til hovedveien (10) nord for bebyggelsen ved de gamle kommunelokalene (5). Ved valg av det søndre alternativet kan nåværende biladkomst opprettholdes, for så vidt også dagens parkeringsordning. For begge alternativene vil det også være fullt mulig å knytte en veiforbindelse til fylkesvei nr. 496, dvs. hovedveien sør for kirkegården som leder fra RV 20, under jernbanen og inn mot Våler sentrum. Det vil være av interesse å få belyst hvordan en slik veiforbindelse kan få sin plass i et samlet system og hvilken betydning denne vil ha for tilgjengeligheten totalt sett. Funksjonaliteten beskrives for den valgte løsningen når det gjelder biladkomst, for driften av kirken, for besøkende ved de kirkelige handlingene og for den enkeltes besøk til daglig. Samtidig skal tilgjengeligheten for alle gående innad i området og de nære omgivelsene beskrives.

16 16 3 Mål 3.01 Overordnede mål for bygget Nytt kirkebygg skal forholde seg til gjeldende lovverk (kirkeloven), og oppfylle krav gitt i teknisk forskrift. Alle nye, offentlige bygg skal følge lov om tilgjengelighet og diskriminering - universell utforming. Nytt kirkebygg skal oppføres minst 3 meter fra nærmeste gravsted. Det forutsettes at arkitekten er oppdatert i forhold til gjeldene regelverk med lover og forskrifter Øvrige mål Kirken som brant ned, var bygget på visjoner om en framtid i sin form og i volum, med det beste av tilgjengelig teknologi og materialer fra sin samtid. Den var et landemerke som bar bud om et tydelig kulturelt standpunkt. Ruinen fra den nedbrente kirken og Mariakirken Minnelund nær Glomma vitner om store kulturelle satsninger. Ny kirke i Våler ønskes oppført i et formspråk fra vår tid med høy arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet som sikrer kontinuitet og tilhørighet. Det skal være gjenkjennende trekk av tradisjonelle karakterer med høyreist tårn og med en kvalitet som gjør kirken til en tradisjonsbærer for generasjoner framover. Kirken skal fortrinnsvis bygges på ett plan. Arkitekturen skal skape forventninger til det bærende, kristne budskapet. Derfor er det ønskelig at den nye kirken skal ha en tydelig, sakral arkitektur. Kirken må oppfylle de krav som stilles til rituelle bygg, og være et fullverdig uttrykk for den stedlige kulturen og speile vålersokningens identitet. Et moderne uttrykk bør forholde seg på en bevisst måte til det omliggende kulturmiljøet med Sjursenparken, med de gamle kommunale trebygningene, det hundreårige kapellet, kirkegården og ruinen etter den nedbrente kirken. Våler kommune er blant landets store skogkommuner med opp i mot 90% av arealet dekket med skog. Skog og skogsdrift er en svært viktig del av kulturen i kommunen. Bruk av tre er derfor et av satsningsområdene i Våler, og det ligger politiske føringer for innovativ og utstrakt bruk av tre ved oppføringen av et nytt signalbygg.

17 17 Kirken ønskes utført i spennende materialkombinasjoner med bruk av tre som hovedelement. Byggets hovedkonstruksjon bør være av fornybare og CO-2 nøytrale materialer. For nyskapende løsninger med konstruksjoner av tre kan det søkes kompetansemidler. Materialbruken vil gjenspeile den stedlige kulturen og bruk av tre som en identitetsbyggende hjørnestein i lokalsamfunnet. Skogsfelt bak østre tomtesituasjon

18 18 4 Rom- og funksjonsprogram 4.01 Situasjonsplan Det er ønskelig at arkitekten angir optimal plassering av nytt kirkebygg, belyst med hensiktsmessig adkomstforhold for alle trafikkanter, samt gangstrøk og tjenelige parkering. Adkomst og tilgjengelighet skal være universelt utformet. Det skal utarbeides en situasjonsplan som viser bygget plassert innenfor avsatt tomteområde. Adkomstforhold og parkering skal utformes med en oversiktlig og trygg logistikk for bygget og området Romprogram Kort beskrivelse av de ulike rom og funksjoner: Inngangsparti / kirketorg / våpenhus Fra gammelt var det alltid et våpenhus før en gikk inn i kirken. I dag er det ofte utvidet til et kirketorg. I forbindelse med kirketorget må det være garderobe og toalett. Det skal tilrettelegges for en barnekrok. Det må også være plass til en infostand. Dåpssakristi - grupperom Dåpssakristiet er primært til bruk i tilknytning til dåp, men også til bruk i andre sammenhenger, slik som undervisning, mindre samlinger og gruppemøter. Dåpsfølget skal bli manet til ettertanke når de oppholder seg i dette rommet. Rommet plasseres i nærheten av hovedinngangen. Det skal være plass til 3-4 dåpsbarn med familie, gjerne med utsyn fra dåpssakristiet til kirkerommet. I forbindelse med et dåpssakristi skal det være et stellerom/toalett.

19 19 Kirkerommet Kirkerommet er kirkens mest sentrale rom. Nærhet til og delaktighet i handlingene er et overordnet mål. Kirken eller kirkerommet skal enten ha altertavle eller en kunstnerisk utformet fondvegg. Kirkerommet må framstå med et tydelig sakralt budskap, med god integrering av de bergede gjenstandene, og med gode akustiske kvaliteter. Kirkerommet må være tilrettelagt for gode og funksjonelle seremonier, herunder vielser, begravelser m.v. Kirkerommet skal i sin største form ha minimum 350 sitteplasser. Kirkerommet må ha det sakrale preget som et kirkerom forventes å ha. I Våler tenker en et høyreist kirkerom som vender tankene oppover og tar i seg fortid, nåtid og framtid. Et søyleorgel i den størrelse vi forventer krever cirka 20 m 2 når det står på gulvet i kirken. I forbindelse med orgelet må det være et vifterom på minimum 2x3 m. Andre byggemåter for orgel vil være mer plasskrevende. Kirken skal ha et korparti med plass til alter (gjerne frittstående), prekestol, lesepult, alterring (gjerne fleksibel), korkrakker og døpefonten fra Det skal være plass til kor og korgrupper. De må plasseres slik at organisten har kontakt med dem. Kor og korgrupper er en viktig del av den nye liturgien. Det må være plass til flygel og andre instrumenter samt korkrakker. Det er viktig at det er plass til begravelser som er de tjenester det er flest av. Da må det være plass til kiste og blomster og det må være plass til å bære kisten ut. Se forøvrig eget avsnitt om kistehåndtering. Kirkerommet skal ha gode, visuelle kommunikasjonsforhold. Det skal jobbes bevisst med dagslysinnslipp og kunstig belysning. Det audiovisuelle utstyret skal tilstrebes en integrert plassering på vegg eller lerret, slik at man kan følge program og salmetekster med hevet hode. Kirkerommet skal kunne deles. Kirkerommet skal da være velfungerende og ha en helhetlig form både som stort og lite rom. Det oppfordres til utforming av gode løsninger som gir forskjellige typer rom i rommet. Kirkerommet skal være velfungerende akustisk. Kirkerommets akustiske egenskaper vil være bestemmende for hvilken helhetlig klang orgelet skal få.

20 20 Sakristi og arbeidsrom for prest Presten er tjenesteansvarlig for alle tjenester og må ha arbeidsrom i kirken og plass for forberedelse før kirkelige handlinger. Det er normalt at alle som skal delta i en tjeneste samles i sakristiet i god tid før tjenesten for å gå gjennom opplegget og sjekke at alt er klart. Det må tilrettelegges for oppbevaring av kirkelige tekstiler, samt romme garderobe og toalett. Det skal være egen inngang utenfra til sakristiet og arbeidsrom. Kiste og pårørende Den nye kirken skal ha framtidsrettede løsninger for kistehåndtering, herunder at kiste og pårørende tas imot ved egen inngang. Oppbevaringsrom og kjølerom for kistene må være tilrettelagt for katafalktralle og sikre en funksjonell håndtering og transport. I tilknytning til kjølerommet etableres et visningsrom. Her kan kisten tas inn og pårørende kan ha visning og minnestund. Rommet kan også fungere som et stillerom. Rommene etableres slik at bruken av dem ikke påvirker andre aktiviteter i kirken. Lager/ driftsrom Det må være lagerrom i nærhet til kirkerommet til utstyr som brukes i de forskjellige tjenestene. Det trengs en sikker lagring av kirkesølv og andre verdier. Det kan også tenkes at lagerkapasiteten deles på enda flere rom, hvor det legges vekt på at lagrene er strategisk plassert. Det må være rikelig med kapasitet på lager i den nye kirken. Audio-visuelle rom Lyd, lys og audio-visuelle hjelpemidler skal være en integrert del av kirken. Serveringspunkt Et serveringspunkt som kan betjene ulike aktiviteter i kirken. Dette rommet/løsningen må utstyres med hvitevarer og skapplass. Det tas ikke sikte på tilberedning av mat i dette rommet. Andre rom Det skal settes av plass for tekniske rom for ventilasjon og varmegjenvinning, samt avfalls- og rengjøringsrom.

21 Romprogrammet i tabellform: Estimat for antatt minimum kvm for de enkelte rom. ROMTYPE ANT. STR. SUM M2 KIRKEROMMET plasser kirkesalen bakre del - kirkesalen senter - kirkesalen fremre del - ved alteret DÅPSSAKRISTI 1 20 ARBEIDSROM FOR PREST/SAKRISTI LAGER-DRIFTSROM FOR KIRKETJENER ORGANIST - LAGER 1 10 STORLAGER 1 el AV-ROM 1 10 INNGANGSPARTI/KIRKETORG/ HWC 1 90 GARDEROBE OG WC 40 KISTEHÅNDTERING, KJØLEROM OG VISNINGSROM AVFALLSROM, VASKEROM, BØTTEKOTT TEKNISK ROM 1 3 katafalktraller ventilasjon -varmegjenvinning SUM NETTO AREAL 730

22 Andre forhold Kontorer De ansatte er fornøyd med beliggenheten av de kontorene som kirken disponerer i dag og ønsker i utgangspunktet ikke å flytte sitt daglige virke inn i ny kirke. Dagens kirkekontor ligger perfekt til i forhold til publikum og kirke/gravlund. Fleksibiltet Det bør være mulig å bygge kirken ut etter behov i framtiden. Utvidelsesmuligheter skal angis ved stipling på situasjonsplan. Interiør Interiør er ikke en del av konkurransen, men det er ønskelig at arkitekturen utformes bevisst med tanke på helhetlig uttrykk som spiller sammen med interiørarkitektur, inventar, kunstnerisk utsmykning og anordning av bevarte gjenstander. Det er ikke avklart hvorvidt det er ønskelig med stoler eller benker i kirkerommet Kunstnerisk utsmykning Kunstnerisk utsmykning er ikke en del av konkurransen, men det er ønskelig at arkitekturen utformes med tanke på en dynamisk bruk av kunst i de ulike rommene, gjerne som kontrasterende elementer. Det viktigste elementet for den kunstneriske utsmykningen er bygget i seg selv, slik det blir formgitt i eksteriør og interiør. Det er viktig at arkitekten har en bevissthet for hvilken fortelling bygget skal formidle. Arkitektonisk utforming og kunstnerisk utsmykning skal ha meningsbærende funksjoner som et kirkerom. Samvirket mellom kunst, arkitektur og bergede gjenstander etter brannen, kan skape nye møteplasser, gi inspirasjon, ettertanke og impulser i hverdagen. Når vinner av konkurransen er kåret, skal arkitekten komme med innspill på hvor grensesnittet mellom kunstner og interiørarkitekt skal gå. Det forventes her et tett samarbeid med valgt arkitekt.

23 Bergede gjenstander etter brannen Fra før av har man i Våler hatt en tradisjon for å ta med seg elementer fra gammel kirke inn i den nye. Nyskaping og gjenkjennelighet er viktige premisser for utformingen. Flere gjenstander ble reddet ut av den gamle kirken. En del av disse ønskes integrert i det nye kirkerommet. En egen komité har utarbeidet en skjematisk oversikt med en prioritering av de bevarte gjenstandene. Det er naturlig at denne vil jobbe prosessuelt med arkitekten som skal føre prosjektet videre. Sentralt står plasseringen av altertavlen fra Mariakirken, datert Denne skal være med å trekke linjene bakover i historien. Altertavlen hang på gallerifronten på nordveggen i den nedbrente kirken. Denne tenkes brukt som utsmykning, og ikke som kirkens nye altertavle. Døpefont i kleberstein fra ca Den er i romansk stil med flettverksmønstre og akantusranke. 8 stk. brudestoler fra 40-tallet er andre elementer som tenkes brukt i kirkerommet. I tillegg er det ønskelig at bevarte dørblad fra både den gamle Mariakirken og den nedbrente kirken gis integrerte plasseringer i nytt bygg. Moderne arkitektur vil lett kunne integrere det meste av bevarte gjenstander plassert i ulike rom. Det vil gi spennende kontraster og skape følelse av stabilitet og kontinuitet. Enkelte av de bergede gjenstandene er vist i vedlegg.

24 24 5 Kriterier for bedømmelsen Dette programmet med tilhørende vedlegg, sammen med eventuell utfyllende informasjon som kan bli gitt i konkurranseperioden, danner grunnlaget for evaluering av besvarelsene. Oppgaven skal løses i samsvar med de forutsetninger som er beskrevet i programmet. Gjennom prosjektkonkurransen ønsker man å finne frem til løsningsutkastet som samlet sett ivaretar konkurransens intensjoner og krav på en best mulig måte. Følgende kriterier i uprioritert rekkefølge, vil bli vektlagt ved evaluering av konkurransebesvarelsene: Arkitektonisk uttrykk i forhold til landskap og omgivelser. Sakral / liturgisk / seremoniell forståelse. Helhetlig hovedgrep i situasjonsplan. Hensiktsmessig planløsning og funksjonalitet. Gode løsninger for universell utforming. Effektiv arealutnyttelse med sambruksløsninger. Lokaler tilrettelagt med gode akustiske forhold. Et bærekraftig miljøperspektiv i bruk av konstruksjoner, materialer og overflater. Miljøvennlige og tekniske løsninger som reduserer byggets ressursbruk og klimabelastning til et realistisk nivå. Materialbruk i forhold til høy brukerintensitet og en nøktern kostnadsramme. Realistisk ramme for prosjektøkonomi mht. investeringer, drift og vedlikehold. I dag tilsier dette ca 36,5 mill kr til dekning av kirkebygg, orgel, liturgiske møbler, utsmykning m.v. Det stilles ingen spesifikke krav til at deltaker i konkurransen har et etablert firma. Dersom vinnerarkitekten ikke har den nødvendige kompetanse og/eller kapasitet, vil oppdragsgiver kreve at arkitekten allierer seg med et annet arkitektkontor for gjennomføring av prosjektet. I det videre arbeidet med prosjektet etter konkurransen, skal vinnerarkitekten ha samarbeid med romakustiker, landskapsarkitekt, interiørarkitekt, teolog og kunstner med interesse for kirkekunst.

25 25 6 Krav til innlevert materiale 6.01 Presentasjon Forslaget skal utarbeides og leveres i anonymisert form. Alt materiale skal som identifikasjon ha påført et selvvalgt motto. Tegninger og beskrivelse skal klebes opp på stive plansjer i liggende A1-format (84,0 x 59,4 cm), med motto i nederste høyre hjørne. Tegningene orienteres med nord opp. Det skal leveres maksimalt 4 plansjer. Under juryering og utstilling vil plansjene bli montert på stativ i 2 høyder, 2 i hver høyde. Ønsket monteringsrekkefølge skal angis Materiale som skal leveres Som minimum skal følgende materiale leveres: Situasjonsplan i mål 1:500 som viser disposisjon av tomten, adkomst, parkering, utearealer med beplantning og øvrige funksjoner i utomhusprogrammet. Etasjeplan(er) i mål 1:200. Planene skal påføres rombetegnelser og kotehøyder. På etasjeplanen skal alle hovedfunksjonene til kirkerommet inntegnes. Fasadeoppriss og typiske snitt i mål 1:200 Eksteriørperspektiv(er) fra selvvalgt standpunkt. Gjerne innmontert i foto fra stedet. Interiørperspektiv(er) fra kirkerommet. Kortfattet beskrivelse med redegjørelse for prosjektet, inkludert areal- og volumoppgave. I tillegg skal det leveres 1 stk. hefte i A3 format som gjengir plansjer og beskrivelse i nedfotografert målestokk. Det skal også leveres en navneseddel i lukket konvolutt, kfr. pkt Konvolutten skal ligge i samme pakning som materialet for øvrig, gjerne klebet til baksiden av en av plansjene. Utkastet skal også utarbeides i digital form, og leveres på CD/minnepinne i PDFformat med minimum oppløsning 300 dpi. Maksimalt filstørrelse 20 Mb. Enheten skal ikke inneholde annet enn hva som er vist i plansjer og tekstlig beskrivelse. Vær spesielt oppmerksom på at CD eller minnepinne ikke inneholder noen digitale spor eller annet som kan bryte anonymiteten.

26 26 Fysisk modell skal ikke leveres, men fotografier av arbeidsmodell må gjerne leveres som illustrasjon innenfor det som er plass til på maksimalt 4 plansjer. Materiale utover det som her er beskrevet vil ikke bli tatt opp til bedømmelse.

27 27 7 Konkurransetekniske bestemmelser 7.01 Konkurranseform og språk Konkurransen arrangeres som en åpen plan- og designkonkurranse i henhold til Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser, kap 23. Konkurransen er kunngjort på Doffin og TED.. Konkurransens språk er norsk, men det er også anledning til å levere konkurranseutkast med dansk eller svensk tekst Konkurransens adresse Konkurransens adresse er: Norske Arkitekters Landsforbund Josefinesgt. 34 N 0351 Oslo Konkurransefunksjonær er: Per Rygh, sivilarkitekt MNAL tlf / 08 E-post: per@arkitektur.no 7.03 Deltakerrett Konkurransen er åpen for arkitekter med eksamen som sivilarkitekt/ master i arkitektur, eller tilsvarende utdanning i henhold til EUs Arkitektdirektiv Påmelding/registrering Det er ingen påmelding eller registrering i denne konkurransen. Programmet med vedlegg kan lastes ned fra NALs nettsted Spørsmål til programmet Spørsmål om forståelse av konkurranseprogram og vedlegg kan rettes på e-post til konkurransefunksjonæren (per@arkitektur.no) senest innen 15. september Spørsmålene blir samlet opp og i anonymisert form forelagt juryen. Alle spørsmål og svar blir lagt ut på NALs nettsted senest en uke etter spørrefristen.

28 Innlevering Konkurranseutkastene skal være godt emballert i anonym forpakning og merket: Arkitektkonkurranse Ny Våler Kirke, samt utkastets motto. Utkastene skal være levert til konkurransens adresse senest innen mandag 14. november 2011 kl Forslag som blir sendt med post eller kurérfirma må være poststemplet, eller dokumentert innlevert til forsendelse innen utløpet av fristdagen. Det er deltakernes ansvar å velge en forsendelsesform som sikrer at materialet når fram til konkurransens adresse senest 3 dager etter utløp av fristdagen, samt å forsikre seg om at mottaker ikke blir belastet for noen kostnader vedr. frakt, toll eller gebyrer. Ved forsendelse fra utlandet anbefales å angi som forsendelsens verdi NCV (No commercial value). Liste over mottatte utkast vil bli publisert på snarest mulig etter fristdato + 3 dager Forsikring Arrangøren vil ikke forsikre de mottatte utkastene. Det er deltakernes plikt å sørge for å ha egne kopier av alt innlevert materiale Anonymitet/ navneseddel Innleverte utkast skal være anonyme. Det er deltakernes plikt å sørge for å ivareta sin anonymitet inntil juryens avgjørelse foreligger. Som del av materialet skal det leveres en Navneseddel som inneholder navn og kontaktadresse på utkastets forfatter, samt navn på evt. øvrige deltakere i teamet. Navneseddelen skal leveres i en nøytral, lukket og ugjennomsiktig konvolutt, påført utkastets motto. Konvolutten skal legges i samme pakning som konkurranseutkastet forøvrig. En eventuell reservasjon mot åpning av navnekonvolutten må gjøres ved påskrift på konvolutten Avvik fra konkurranseprogrammet Utkast der det er gjort brudd på anonymiteten, eller vesentlige brudd på bestemmelser om innlevert materiale, vil bli utelukket fra bedømmelse. Juryen kan imidlertid, ved enstemmig vedtak, premiere utkast som på enkelte punkter avviker fra programmet, dersom juryen finner at avviket er uten vesentlig betydning, eller er klart til fordel for løsning av oppgaven.

29 Utstilling, publisering og kunngjøring Innbyder har rett til å stille ut samtlige utkast før eller parallelt med juryering, eller på et senere tidspunkt. Etter at juryen har fattet sitt vedtak, vil samtlige premierte, innkjøpte og hedrede utkast bli stilt ut, med forfatterens navn festet til det respektive utkast. Innbyder har rett til å stille ut alle utkast som er tatt opp til bedømmelse. med forfatternes navn og med juryens generelle og individuelle kritikk, med mindre forfatteren klart har gjort reservasjon mot dette. De premierte, innkjøpte og hedrede utkast vil bli publisert i bladet Norske Arkitektkonkurranser. Dette bladet vil bli sendt til alle som har levert utkast Juryen De innleverte utkast vil bli bedømt av en jury som består av 6 medlemmer: 4 er lokalt valgte representanter 2 er sivilarkitekter MNAL oppnevnt av NAL Juryens sekretær er: Sivilarkitekt Frank W. Heiertz, Sjåtil & Fornæss AS Juryen har mandat til å avgjøre konkurransen ved å kåre en vinner og rangere et antall øvrige premierte deltakere, samt foreta evt. innkjøp og gi hedrende omtale. Juryen har imidlertid kun innstillende myndighet med hensyn til oppdragstildelingen. Juryens medlemmer vil publiseres på arkitektur.no senest Bedømmelse og premiering Juryen vil bedømme de innleverte utkast på basis av de krav, forutsetninger og opplysninger som fremkommer i konkurranseprogrammet og i den formelle spørreog svareprosedyren (ref. pkt.7.05). 1. premie vil være på minimum kr ,-, og juryen avgjør antall premier og fordeling av premiebeløpet på premier og "innkjøp". Juryen kan også fremheve andre gode utkast med å tildele hedrende omtale. Eksakt størrelse på premiebeløpet vil publiseres på arkitektur.no senest Juryen er forpliktet til å disponere hele premiebeløpet, dersom det er innlevert minst 10 godkjente utkast. Det forventes at juryen vil fremlegge sin avgjørelse senest innen utgangen av januar 2012.

30 Juryens rapport Juryen vil overdra resultatet av konkurransen til innbyder i form av en rapport som skal inneholde: - Fortegnelse over alle innkomne utkast - Begrunnet vedtak dersom noen er avvist fra bedømmelse - Kritikk av premierte, innkjøpte og hedrede utkast, basert på de oppsatte kriterier - Generell redegjørelse for konkurransens samlede erfaringer og konklusjoner - Begrunnet vedtak om fordeling av pengepremier - Innstilling om valg av kontraktspart og råd for det videre arbeid med oppgaven. Juryrapporten vil bli gjort offentlig tilgjengelig samtidig som juryens avgjørelse offentliggjøres Videreføring etter konkurransen Det er innbyders intensjon å engasjere vinneren av konkurransen til det videre prosjekteringsarbeide. Kontraktstildeling vil skje på bakgrunn av forhandlinger som vil starte kort tid etter konkurransens avgjørelse. Deltakerne må være forberedt på å ha tilstrekkelig disponibel kapasitet til å kunne påta seg oppdraget og å igangsette prosjektering snarest mulig etter kontraktsinngåelse. Dersom vinnerarkitekten ikke har nødvendig erfaring/ kapasitet til å gjennomføre oppdraget, vil oppdragsgiver kunne kreve at arkitekten allierer seg med et samarbeidende arkitektfirma, som oppdragsgiver skal godkjenne. Dersom forhandlinger med vinneren ikke skulle føre frem til et akseptabelt resultat, har oppdragsgiver rett til å invitere 2.premievinneren eller andre av de premierte til forhandlinger om oppdraget. Dersom konkurransen mot formodning ikke skulle resultere i oppdragstildeling til noen av de premierte, er førstepremievinneren berettiget til en økonomisk kompensasjon lik størrelsen på premiebeløpet for 1.premie Opphavsrett, eiendomsrett og nytterett Innbyder har den materielle eiendomsrett til de premierte og innkjøpte utkast, men konkurransedeltakerne beholder selv opphavsretten til sine utkast. Innbyder har likevel rett til å benytte idéer og momenter fra alle de premierte og innkjøpte utkast i det videre arbeid med prosjektet, under forutsetning av at en av de premierte, fortrinnsvis vinneren, blir tildelt prosjekteringsoppdraget.

31 Retur av utkast Utkastene vil ikke bli automatisk returnert. Utkast som ikke er premiert eller innkjøpt kan avhentes, eller bestilles returnert mot betaling av kostnadene ved slik ekspedisjon Ansvar for konkurranseprogrammets utforming Konkurranseprogrammet med vedlegg er utarbeidet av Våler Kirkelige Fellesråd og arkitekt- og rådgiverfirmaet Sjåtil & Fornæs AS, i samarbeide med Konkurransesekretariatet i Norske Arkitekters Landsforbund. Ved innlevering av konkurranseutkast har deltakeren akseptert programmet og konkurransens vilkår Vedlegg Konkurranseunderlaget omfatter dette programdokumentet samt følgende vedlegg: 1. Fotos fra tomt og tilliggende områder 2. Historie 3. Kart og oversiktsbilder 4. Tegningsfiler 5. Tekstdokumenter, kommuneplan, etc Fotnote til Brev vedr. kommunal grunn. vedlegg nr.5: Vedrørende kommunalsjefens uttrykk i brev av "leteområde", er dette det samme som tomteområde i kap Vedleggene kan lastes ned fra