Relasjonens betydning i en pedagogisk kontekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjonens betydning i en pedagogisk kontekst"

Transkript

1 Relasjonens betydning i en pedagogisk kontekst Vårkonferansen, Holmsbu hotell 18. april 2013 Lisbet Waade og Nils Breilid

2 Noe av den anvendte litteraturen:

3 Innhold 1. Læreren en viktig faktor for læring 2. Relasjon og dialog 3. Hva må være til stede i gode relasjoner? 4. Hvordan bygges relasjon som grunnlag for dialog? 5. Hva med praksis?

4 Struktur - klasseledelse Relasjon Didaktikk Ny Giv

5 1. Læreren en viktig faktor for læring Forskning viser at elever som blir hørt, anerkjent og støttet av lærer, har gode muligheter til å bli agenter i egne læringsprosesser (Nordahl 2009, Lassen og Breilid 2009, Tangen 2009, Hattie 2009). «Teachers are among the most powerful influences in learning» «Teachers needs to be directive, influential, caring and actively engaged in the passion of teaching and learning» (Hattie 2008: 238)

6 When teachers SEE learning through the eyes of the student AND When students SEE themselves as their own teachers

7 2. Læreren - relasjon og dialog Læreren som: - kunnskapsformidler - ferdighetstrener - holdningsbearbeider - gruppeleder - personlig motivator - nøkkelperson i samarbeid - etc. hva må prioriteres og hvorfor?

8 Ulike former for relasjon og dialog begrunnet i konvensjoner, lovverk og forskrifter Barnekonvensjonen Opplæringslova 1-1. Formål for opplæringa Forskriften 3-2. Formålet med vurdering Forskriften 3-8. Jamleg dialog

9 Status for samtalepraksis i skolen Lærer snakker mest (ca 60 prosent av ytringene) Lærer fordeler ofte ordet til elevene. Lærer stiller spørsmål elevene svarer Det forekommer sjelden utdypende ytringer i slike samtaler Mange elever har liten innflytelse over egen læringsvirksomheter Store forskjeller mellom skoler når det gjelder rutiner for gjennomføring av elevsamtaler (Haug 2003; Klette et al. 2003). elev og kontaktlærer kjenner ofte ikke hverandre minimumskravet i mange tilfeller ikke innfris eller det innfris på måter som eleven ikke gjenkjenner eller forstår varigheten av samtalene i mange tilfeller er svært kort og lærere har det svært travelt og hektisk i hverdagen lærer i mange tilfeller ikke anerkjenner betydningen av slike samtaler etc. (Sørensen, Theie, Lassen & Breilid 2011)

10 Makt Asymmetrisk forhold mellom lærer og elev.

11 Elevsamtaler og relasjonell kompetanse Dialoger som grunnlag for både elevens og lærers selvaktualisering; as human beings we need the eyes of others to form and hold ourselves together (Stern 2004)

12 3. En god relasjon : hva må være til stede? Formidling = å snakke til (subjekt objekt) Dialog = å snakke med (subjekt subjekt). Utfordring med makt og asymmetriske forhold!

13 Samtaler mellom lærer og elev Dialoger vs. monologer i møter med elever? Planlagte/ikke planlagte dialoger naturlige samtaler trenger ingen mal. Maler for elevsamtaler hva kan dette signalisere? Dialoger mellom elev og lærer bør derfor preges av åpenhet og uforutsigbarhet som leder til utvikling av nye perspektiver for både elev og lærer

14 Læreren har ansvaret for relasjonen! Spesifikke krav til den profesjonelle voksne; For å oppleve møter (snakke med) bør samtalen i størst mulig grad avspeile den voksnes bevissthet og holdninger til ungdommen gjennom Kongruens (at du framstår som sannferdig som voksen «hel ved») Aktelse (at du viser respekt for eleven) Empati (at du har evne til å sette deg inn i elevens livsverden) Ydmykhet (at du anerkjenner elevens rett til egne opplevelser) Anerkjennelse (at du har evne til å anerkjenne elevens personlighet og innsats) (Rogers 1990)

15 Samtaler mellom lærer og elev For mange ungdommer kan samtaler med voksne oppleves som anstrengende. Ha et avslappet forhold til eleven slik at du kan tone seg inn på og etablere relasjon og allianse. Å treffe vil være avgjørende for en god inntoning. Ulike virkemidler som for eksempel alternative aktiviteter som støtte i inntoningsprosessen Gode samtaler med elever forutsetter at lærer føler seg trygg på seg selv (er kongruent) og at målet med samtalen skal være utviklende for eleven samtidig som læreren skal lære om han/henne og også lære noe om seg selv. Den gode samtalen bør derfor handle om å hjelpe til økt selvinnsikt og selvforståelse (Kinge 2006: 106).

16 Krav til en god, autoritativ lærer Lærer elev-relasjonen; betydning for læringsresultat og atferd. Lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, være støttende og ha forventninger om utvikling. En støttende lærer viser både emosjonell og faglig støtte. Emosjonell støtte kan være knyttet til elevens sosiale situasjon. Faglig støtte handler om at læreren anerkjenner læring, og at relasjonen er preget av varme og interesse for at elevene skal kunne mestre, og at de opprettholder motivasjonen for læring. Eleven må vite hva læreren forventer Det må være en gjensidig respekt og tillit som gjør at de kan være sammen om det arbeidet som skal gjøres. Den autoritative læreren er tydelig og har kontroll, samtidig som han eller hun er støttende, empatisk og anerkjenner eleven som aktør i læringsarbeidet i klasserommet.

17 Samtaler mellom lærer og elev Samtale som prosess eller produkt? Samtalen som verktøy for selvutvikling, og som sjanse til å komme nærmere elevens virkelighet. Eleven er ikke bare elev, men gis muligheter til å oppleve seg som person og et helt menneske (j.fr. forskriften om jamleg dialog) Makt i samtalen arena for vekst styrke eleven? Samtalen kan dermed bli et felles prosjekt hvor ny innsikt blir skapt mellom aktørene Den gode samtalen blir dermed et velegnet verktøy for selvutvikling, og den åpner for muligheter til å bli kjent og gir den voksne sjanse til å komme nærmere barnets virkelighet. Hvorfor er dette viktig?

18 Her og nå øyeblikk Møte Bevegelse Tapte øyeblikk Rammer

19 a) Rammer for samtalen Samtalens rammer har stor betydning: - Klare rammer sikrer at eleven opplever trygghet og får tillit til lærer. I dette ligger at også eleven forstår intensjonen med samtalen og hva samtalen skal omhandle. - Gode rammer gir lærer støtte til å nå og forstå eleven. - Jo tryggere partene er, desto større muligheter er det for at samtalen kan bli åpen og konstruktiv. - Fleksible rammer for å romme den enkelte elev (tenk TPO)

20

21 Moments of meeting a) aktiv lytting; matching av intonasjon, verbalisering av ord eller tema som gir holdepunkt for deling av felles mentale landskap, affektiv inntoning gjennom verbale ytringer, responser som viser at eleven tas på alvor, undring og åpne spørsmål. b) nonverbale kommunikasjonsindikasjoner; direkte øyekontakt, matching av kroppsposisjoner, bruk av gester, matching av følelser - affektiv inntoning, minimale awareness responser

22 Moments of meeting Når lærer har: 1. Evne til å etablere kontakt med eleven 2. Evne å la eleven få tid, rom og kontroll 3. Evne til å matche eleven 4. Evne å anerkjenne eleven gjennom oppmerksomhet og nærvær

23

24 c) Bevegelse - kairos og moments of movement Kairos er betegnelsen som beskriver det øyeblikket da noe blir til, eller det gunstige øyeblikket og veien til høydepunktet. Begge parter skaper og tar del i en felles opplevelse. Opplevelsen varer kun noen få sekunder, men er subjektivt sett et «nå-øyeblikk». Intersubjektive opplevelsesøyeblikk kan føre til endring og positiv utvikling.

25 Moments of movement - Kairos Karakteristika som er utgangspunkt for Kairos: Aktiv lytting Bevegelse fra det generelle til det mer spesifikke og/eller fra å ta et outsider perspektiv til å omfatte et insider perspektiv avdekke «blind spots» «artikulere det uartikulerte». Konsekvenser: Opplevelser av kairos kan føre til økt innsikt, gjennom konkretisering av opplevelser og følelser, ble eleven gitt muligheter til å gjøre disse mer eksplisitte. På denne måten ble de gitt muligheter til å bli mer bevisst seg selv aha opplevelser.

26

27 5. Missed moments tapte muligheter Dette skjer gjerne når: samtalene bærer preg av rot (sloppiness), har mangel på struktur eller inneholder hurtige skifter av tema lærer ikke forstår eleven og speiler noe annet tilbake enn det eleven er opptatt av: brukte samtalen pedagogisk /moraliserende. skjulte agendaer dobbeltkommunisering. lærer og elev er usynkroniserte Skifte av tema.

28

29 5. Hva med praksis?

30 Ulike typer ledere/lærere KONTROLL AUTORITÆR AUTORITATIV KULDE VARME FORSØMMENDE ETTERGIVENDE IKKE-KONTROLL

31 Krav til en god lærer God på mellommenneskelige relasjoner God til å se God til å si Kunne håndtere gruppeprosesser

32 Summeoppgave Hvilken type lærer/leder tror du elevene vil beskrive deg som? 1) De du har en god relasjon til 2) De du ikke har en god relasjon til

33 Talent-overslagsmodellen Talent For mye Overslag Det positivt motsatte Det positivt motsatte Allergi For mye Utviklingsområde Daniel Ofman, 2002: Kernekvaliteter Viby: JP Bøker (dansk utgave) 33

34 Talent-overslagsmodellen Empatisk og menneskekjær For mye Feig på å si/gjøre ting som utsetter andre for ubehag Det positivt motsatte Det positivt motsatte Ufølsom, fiendtlig type For mye Modig på å si ubehagelig ting 34

35 Kommunikasjon tilbakemeldinger Hva påvirker dette? Kontekst

36 Konstruktive tilbakemeldinger vil ofte hjelpe mottakeren til å se noe han/hun ikke ser selv Hvilken effekt det jeg gjør har på andre Hva jeg konkret kan gjøre mer av fordi det fungerer så bra Hva jeg konkret gjør som ikke fungerer bra nok og hvorfor det ikke er bra nok Hva jeg kan gjøre i stedet, og som vil fungere bedre

37 Tilnærminger Personsentrert rådgivning (Carl Rogers) Ekthet: Åpen for egne og andres følelser Deler egne erfaringer med rådsøker Aksept: Vi aksepterer hele eleven, med dens tanker, reaksjoner, følelser og atferd Empati (hovedverktøy): Leve seg inn i den andres måte å tenke/forstå situasjoner på. Rådgiver skal kommunisere forståelse uten å vurdere/tolke.

38 Ulike typer tilbakemeldinger til eleven Sak / handling Person Anerkjennende Det var en god oppgave du leverte Måten du fremførte oppgaven på imponerte meg virkelig. Du er god på presentasjon. Korrigerende Du må jobbe med språket i avslutningen og bruke mer faktaopplysninger i innledningen. Skal du nå de målene du har satt deg, må du komme til timene og delta mer aktivt.

39 Summeoppgave Hva slags type tilbakemeldinger kan det være nyttig for elevene dine å få flere av? Hva hindrer deg i å gi flere av disse tilbakemeldingene?

40 Hvordan jobbe med relasjonsarbeid? Kollegabasert veiledning Egenrefleksjon Systematisk kartlegging av kvaliteten på relasjonene til den enkelte elev Systematisk bruk av elevsamtaler Bevissthet om og kompetanse i ulike faser i dialogen Annet?

41 Litteratur Aarts, J. 2006, Marte Meo Method for School, Aarts Productions, Eindhoven Aarts, M. 2000, Marte Meo Basic Manual, Aarts Productions, Eindhoven Bae. B., 2004, Dialoger mellom førskolelærer of barn-en beskrivende og fortolkende studie. Høyskolen i Oslo, Oslo. Befring, E. (1997) The enrichment Perspective A Special Educational Approach to an Inclusive School. I Remedial and Special Education, Vol. 18 nr. 3, s Befring, E. (2004) Skolen for barnas beste. Oppvekst og læring i pedagogisk perspektiv. Oslo: Samlaget Befring, E., Lassen. L. M. (2007) En berigende skole. Visalisering af opløftende perspektiver i Lassen, L. M., Boström, L., Knoop, H. H. (2007) Læring og læringsstile, om unikke og fælles veje i pædagogikken. Dansk Psykologisk Forlag Befring, E. ( in press) Kva er det som gjer den gode skole god? Den forløysandepedagogikken som vegvisar for ein kvalitetsskole. I Sæther, J. (red.) Grunnverdier i pedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. Bergkastet, I., Andersen, S. 2006, Læreren- lagleder og veiviser, Pendlex, Oslo Blaikie, N. 2000, Designing social research: the logic of anticipation, Polity Press, Cambridge. Blichfeldt, J.F. (2003). Mot en ny samarbeidskultur. Synteserapport fra delprosjekt "Lære for livet". Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Bollnow, O. F. (1976) Eksistensfilosofi og Pefagogikk. København/Oslo: Christian Ejlers Forlag Bostrøm, L., Lassen, L. 2006, Unraveling learning, learning styles, learning strategies and metacognition, Education + Training, vol. 48, no.2/3, pp Breilid, N. (2007) Ungdom og læringserfaringer. Doktorgradsavhandling i spesialpedagogikk. Insititutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo Breilid, N. (2007) Den gode samtale som utgangspunkt for et godt læringsmiljø.prøveforelesning for graden Ph.D. Insititutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo Breilid, N., Sørensen, P.M. (2012) Skole og læringsbetingelser for ungdom i risiko. I Befring, E., Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Breilid, N., Lassen, L. (2012) Elevsamtalen: demokratisk dialog i praksis? I Berge, K.L., Stray, J.H. (2012) Demokratisk medborgerskap i skolen. Bergen: Fagbokforlaget Brown, A. (1994) The advancement of learning. Educational Researcher vol. 8, s

42 Litteratur (fortsetter) Bråten, S. (1998) Kommunikasjon og samspill fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano Aschehoug Dysthe, O. 2001, Dialog, samspel, læring, Abstract forlag, Oslo Educational Law, 2007 (revision from 1998), Law of primary and secondary schools, Department of education, Oslo Egan, G. 2007, The Skilled Helper, Brooks/Cole Publishing, Albany. Enerstvedt, R. T. (1982) Mennesket som virksomhet. Oslo: Tiden Norsk Forlag. Enerstvedt, R. T. (1986) Hva er læring? Oslo: Falken Forlag AS. From, J. (2007) Lett å lage god skole. Kronikk i Aftenposten, fredag 7/12. Furman, B. (1998) Det är aldrig för sent att få en lycklig barndom. Stockholm: Natur och Kultur Gall, M. 1996, Educational Research, An introduction, Longman Publishing Group, New York. Greve, A. 2007, Vennskap mellom små barn i barnehagen, University of Oslo, Oslo Hattie, J. (2009) Visible learning.a synthesis of over 800 meta-analysis relating to achievement. New York: Routledge Haug, P. (2003) Evaluering av Reform 97. Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97. Oslo: Norges Forskningsråd. Imsen, G. (2003). Skolemiljø, læringsmiljø og elevutbytte. Synteserapport fra prosjektet "Læringsmiljøets betydning for elevenes utbytte av skolen". Trondheim: Pedagogisk institutt, NTNU. Juul, J.; Jensen, H. (2004) Fra lydighet til ansvarlighet. Oslo: Pedagogisk Forum. Kinge, E. (2006) Barnesamtaler. Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk Klette, K., Grøver Aukrust, V., Hagtvet, B. og Hertzberg, F. (2003). Synteserapport "Klasserommets praksisformer etter Reform 97". Oslo: Universitetet i Oslo. Kokkervold, E., Mjelve, H. 2003, Mellom oss, Gyldendal Akademisk, Oslo Lassen, L. 2009, Rådgivning - kunsten å hjelpe, Universitetsforlaget, Oslo Lassen, L. 2008, Empowerment som prinsipp og metode ved spesialpedagogisk rådgivningsarbeid. in Befring, E. Tangen, R. (2008) Spesailpedagogikk, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo, pp

43 Litteratur (fortsetter) Lassen, L. Holmberg, J., 2009, Kompetanseutvikling av ansatte innen barne- og ungdomsarbeid for å forbedre oppvekstvilkår for utsatte barn og unge, Spesialpedagogikk, Oslo, p Limstrand, K., 2006, Elevsamtalen, Fagbokforlaget, Bergen. Lorentzen, P. (2003) Fra tilskuer til deltaker. Samhandlinge og kommunikasjon med voksne utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget Lorentzen, P. 2009, Kommunikasjon med uvanlige barn. Universitetsforlaget, Oslo. Lord, R. (1996) Words. Lanham, Maryland: University Press of America Lassen, L., Breilid, N. (2012). Foreldresamarbeid i praksis. Bergen: Fagbokforlaget Lassen, L., Breilid, N. (2011) Elevsamtaler som veiledningsverktøy i arbeidet med elevers selvutvikling og læringsutbytte i skolen. I K. Skagen (red.) Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget Lassen, L. M. Rådgiving. Kunsten å hjelpe. Oslo: Universitetsforlaget. Mayall, B. 2002, Towards a Sociology for Childhood: Thinking from Children s Lives, Open Univerity Press, Buckingham. Mondada, L. 2006, Video recording as the reflexive preservation and configuration of phenomenal features for analysis. In H. Knoblauch, J. Raab, H. G. Soeffner & B. Schnettler (Eds.), Video Analysis: Methodology and Methods, pp , Peter Lang, Oxford. Macbeth, D. 2003, Hugh Mehan's Learning Lessons reconsidered: On the differences between the naturalistic and critical analysis of classroom discourse. American Educational Research Journal, 40(1), pp Menon, S.T. 2001, Employee Empowerment: An Integrative Psychological Approach. Applied Psychology: An international Review, vol.50, nr. 1, p NVivo 8, 2008, QSR International PTY Ltd. Nordenbro, S., Larsen, S., Tiftikci, N., Wndt, R., Østergaard, S., 2008, Larerkometanser og elevers læring i førskole og skole, Dansk Clearinghouse for Uddanelsesforksning, Copenhagen. Nyborg, G. 2008, Interaksjon mellom lærere og elever i spesialundervisning. En studie av mediert undervisning, University of Oslo, Oslo.

44 Litteratur (fortsetter) Olaisen, K. 2007, Ungdom & Utvikingsfremmende Samtaler, Nic Waals Institutt, Oslo. Persson, B. 2003, Exclusive and inclusive discourses in special education research and policy in Sweden, Int. J. Inclusive Education, Vol.7, no. 3, pp Rogers, C. (1990) Client Centered Therapy. I Kirchenbaumm H., Henderson, V. Carl Rogers: Dialogues. London: Constable, s Schibbye, A..L., 2002, En dialektisk relasjonsforståelse, Universiteteforlaget, Oslo. Schøn, D.A. 2002, The reflective practitioner, Ashgate Publishing Limited, London. Skaalvik, K., Skaalvik, S., 2005, Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring, Univeristetsforlaget, Oslo. Skogen K. 2004, Innovasjon i Skolen, Universitetsforlaget, Oslo. Sletten, M. 2003, Nova Rapport 16/03, Nordic Center of Excellence in Welfare Research, Oslo. Stern, D. 2004, The Present Moment In Psychotherapy and Everyday Life, W.W. Norton & Company, New York. Stern, D. 1985, The interpersonal world of the infant: A view from psychoanalysis and developmental psychology, Basic Books, New York St.meld. nr. 11, , Læreren- Rollen og utdanningen, Department of Education, Oslo. St. meld. nr 30, , Kultur for læring. Department of Education, Oslo. Strauss, A., Corbin, J. 1998, Basics of Qualitative Research. Techniques and Procedures for Developing Grounded Theory, SAGE Publications, Newbury Park. Tangen, R. 2008, Listening to children s voices in educational research: some theoretical and methodological problems, European Journal of Special Needs Education, Vol. 23, Issue 2, 2008, pp Trevarthen, C.1980, The foundations of interpersonal and cooperative understanding in infants, in D. Olsen (Ed.), The social foundation of language and thought, pp , Norton, New York. van Kraayenoord, C. 2007, Revisiting the Key Lessons Learned From Inclusive Education: Continuing the research agenda, International Journal of Disability, Development and Education, Vol. 54, No. 2, June 2007, pp van Manen, M.1990, Researching Lived Experience, State Univerity of New York Press, New York Whitehead, C. 2001, Social mirrors and shared experiential worlds, Journal of Consciousness Studies, 8 (4), pp.3-36.

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA

Innhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Gemensama vägar, Vasa 2014 Spesialpedagogisk handledning i et prosess og målrettet perspektiv

Gemensama vägar, Vasa 2014 Spesialpedagogisk handledning i et prosess og målrettet perspektiv Gemensama vägar, Vasa 2014 Spesialpedagogisk handledning i et prosess og målrettet perspektiv v/dosent i spesialpedagogikk, Gisle Johnsen, Universitetet i Nordland Noe om innholdet 1. Noen begrepsavklaringer

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08.

Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Møte i et relasjonelt perspektiv Du må ha fått for å kunne gi! Haarklou-08. Med få ord kan jeg forandre verden- Gutt ved Spesialskolen Mulberry Bush. Pøbelskolen - Tiltakskole for de som faller ut av videregående.

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig

Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Positive lærer- elev relasjoner Det usynlige blir synlig Arne Tveit Anne-Lise Sæteren IPL- konferansen 2017 2 Forfatterne 3 Innhold Hvorfor skrive en bok om lærer-elev relasjoner med utgangspunkt i en

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014

Barnet i fokus. Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo. Reidun og Haldor. 11. sept 2014 Barnet i fokus Med respekt for intuitive kompetanser 25 år med Marte Meo Reidun og Haldor Formulert i 1995: Siste setning i: Øvreeide, H., Hafstad, R. (1996). The Marte Meo Method and Developmental Dialogues.

Detaljer

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? En av de mest avgjørende ferdighetene til en lærer er evne til å lede elevgrupper og undervisningsforløp. Klasse- og gruppeledelse kan defineres og forstås

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring

SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring Ruth Jensen, Utdanningsledelse, ILS, UiO SKOLEUTVIKLING OG OPPFØLGING -fra individuelt til kollektiv læring 11.desember, 2012 Hvorfor utforske skolens praksis? Skolen utfordres til å håndere komplekse

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Sammen om en bedre skole HVORDAN LEGGE GRUNNLAGET FOR BEDRE ELEVRELASJONER OG LÆRING

Sammen om en bedre skole HVORDAN LEGGE GRUNNLAGET FOR BEDRE ELEVRELASJONER OG LÆRING Sammen om en bedre skole HVORDAN LEGGE GRUNNLAGET FOR BEDRE ELEVRELASJONER OG LÆRING Kompetansenettverket Relasjonsledelse Norge www.relasjonsledelse-norge.no Alle er autoriserte innen relasjonsledelse.

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017

Lederskap og kommunikasjon i klasserommet. Inger Bergkastet Februar 2017 Lederskap og kommunikasjon i klasserommet Inger Bergkastet Februar 2017 MÅL: Reflektere og bli bevisstgjort egen og skolenes gode praksis Hvordan jobbe aktivt for å lede elevgruppen og læringen faglig

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

Hvordan den andres narrativ/historie kan danne grunnlag for relasjonsbygging og endringsarbeid,

Hvordan den andres narrativ/historie kan danne grunnlag for relasjonsbygging og endringsarbeid, Hvordan den andres narrativ/historie kan danne grunnlag for relasjonsbygging og endringsarbeid, Mandat Grunnlag Metode Anne Ringen Amundsen Spesialist i klinisk pedagogikk/ Høyskolelektor/ PP-rådgiver

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen

God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Multifunksjonshemming

Multifunksjonshemming Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 17. Januar 2017 Mette Løvås, seniorrådgiver, gestaltterapeut, enhetsterapeut, videreutdanning Mindfulness. Hvordan lytte til barn, ungdom

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane

Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus, Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Læringsfremmende vurdering

Læringsfremmende vurdering Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu

Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand

Med fokus på egne holdninger. Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Med fokus på egne holdninger Samling i NAFOs skoleeiernettverk, 11. Mai 2015 Gro Marte Strand Hva er holdninger? En holdning (eng. attitude) kan defineres som en psykologisk tendens til å vurdere eller

Detaljer

Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid. Lars Arild Myhr - SePU

Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid. Lars Arild Myhr - SePU Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid Lars Arild Myhr - SePU Kilder til foredraget Rådgiver PPT Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Evaluering av spesialundervisning

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Liv Lassen og Nils Breilid DEN GODE ELEVSAMTALEN

Liv Lassen og Nils Breilid DEN GODE ELEVSAMTALEN Liv Lassen og Nils Breilid DEN GODE ELEVSAMTALEN liv lassen og nils breilid den gode elevsamtalen Gyldendal Norsk Forlag AS 2010 1. utgave ISBN: 978-82-05-44473-7 Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus

Detaljer

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse.

Læringsledelse. -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Læringsledelse -Relasjon til hver enkelt elev for å skape grunnlag for læring. -Lavt presterende elevers selvfølelse og behov i en gruppe/klasse. Inger Bergkastet MÅL : Få bekreftelser/bli bevisstgjort

Detaljer

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10

Pensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09

Ledelse i klasser og elevgrupper. Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Ledelse i klasser og elevgrupper Professor Thomas Nordahl, Aalborg 31.08.09 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Styringsformer og nye

Styringsformer og nye Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet

Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Edgar Schein 2009 Helping. How to offer, give and receive help? San Francisco: Berret-Koehler Publisher

Edgar Schein 2009 Helping. How to offer, give and receive help? San Francisco: Berret-Koehler Publisher Edgar Schein 2009 Helping. How to offer, give and receive help? San Francisco: Berret-Koehler Publisher I have come to recognize that helping is at the heart of all social life (p. 157) [Jeg har erkjent

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer