Saksliste Vedtakssaker 9/6 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 /6 Godkjenning av møtebok fra møtet /6 Innspill 28 budsjett utenfor rammen

Transkript

1 Møteinnkalling: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (9.4.26) Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Dato: Sted: EAL H-25 Notat:

2 Saksliste Vedtakssaker 9/6 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 /6 Godkjenning av møtebok fra møtet /6 Innspill 28 budsjett utenfor rammen 2/6 Bruk av balansemidler på budsjettenhet 7 7 3/6 Bemanningsplan SV /6 OU-prosessen ved UiS 5 5/6 Orienteringssaker til møtet /6 Eventuelt 2

3 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV 9/6 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksnr: 5/ Møtedag: Saksansvarlig: Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg, dekan FS SV 9/6 Godkjenning av innkalling og saksliste FS SV /6 Godkjenning av møtebok fra møtet.3.26 FS SV /6 Innspill 28 budsjett utenfor rammen FS SV 2/6 Bruk av balansemidler på budsjettenhet 7 FS SV 3/6 Bemanningsplan SV FS SV 4/6 OU-prosessen ved UiS FS SV 5/6 Orienteringssaker FS SV 6/6 Eventuelt Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste Stavanger,.4.26 Ingebjørg Folgerø Einar Marnburg styreleder dekan Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved Senior HR-konsulent

4 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV /6 Godkjenning av møtebok fra styremøtet.3.26 Saksnr: 5/ Møtedag: Saksansvarlig: Lone Litlehamar, Fakultetsdirektør Informasjonsansvarlig: Lone Litlehamar, Fakultetsdirektør Dokumenter i saken:./. Møtebok fra styremøtet.3.26 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner møtebok fra styremøtet Stavanger,.4.26 Einar Marnburg Lone Litlehamar dekan fakultetsdirektør Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved Senior HR-konsulent

5 Universitetet i Stavanger Møtebok Møtebok fra Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet Møtested: Tid: Ellen og Axel Lunds hus, H kl. : 5: Følgende faste medlemmer møtte: Ingebjørg Folgerø Håkon Lund Benn Folkvord Lars Klemsdal Bjørg Oftedal Stig Helleren Følgende varamedlemmer møtte: Helene Arholm Gudleik Grimstad Jan Frick Kristine Gilje Per Kolstrup Svetlana Semusheva Elise Hauge Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anne Marie Lunde Husebø Jørgen Sjøberg Karl Magnus Horpestad Følgende varamedlemmer hadde meldt forfall Odd Einar Falnes Olsen Elisabeth Lind Melbye Cecilie Omre Gro Ellen Mathisen Lene Katrine Hoff Sverre Gaupås Fra styresekretariatet møtte: Einar Marnburg, dekan Lone Litlehamar, fakultetsdirektør Helene Engelsgjerd Figved, referent Møtet ble ledet av dekan Einar Marnburg frem til og med sak FS SV 3/6, deretter overtok styreleder Ingebjørg S. Folgerø som leder av møtet. Møtebok: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,.3.26

6 Saksnr. Innhold FS SV /6 Godkjenning av innkalling og saksliste V FS SV 2/6 Godkjenning av møtebok fra styremøte O FS SV 3/6 Konstituering og valg V FS SV 4/6 Fakultetsstyrets mandat og forretningsorden O FS SV 5/6 Årsregnskap 25 O FS SV 6/6 Justert budsjett for 26 O FS SV 7/6 Årsoppgjør 25 V FS SV 8/6 Møteplan 26/27 V Eventuelt Møtebok: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

7 FS SV /6 Godkjenning av innkalling og saksliste til styremøtet.3.26 Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner innkalling og saksliste. FS SV 2/6 Møtebok fra fakultetsstyremøtet godkjent av avtroppende styre Vedtak: Det nye fakultetsstyret tar møtebok fra styremøtet til orientering FS SV 3/6 Konstituering og valg Dokumenter i saken: Styresak US 32/ Styresak US 53/ Vedtak: Fakultetsstyret velger enstemmig Ingebjørg Storeide Folgerø som leder av styret, og Benn Folkvord til nestleder. FS SV 4/6 Fakultetsstyrets mandat og forretningsorden Dokumenter i saken: Forslag til Reglement for fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS Vedtak: Fakultetsstyret godkjenner vedlagte forslag til Reglement for fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS. FS SV 5/6 Årsregnskap 25 Dokumenter i saken: Notat av 27.januar 26: Årsregnskap 25 SV-Fakultetet, Kommentarer Notat av 26.januar 26: Årsregnskap 25 SV-Fakultetet, Vedlegg Vedlegg 2 Årsavslutning 25 (tabell) Notat av 26.januar 26: Årsregnskap 25 SV-Fakultetet, Vedlegg 3: Oversikt og omtale av de enkelte SV-enhetene Notat av 27.januar 26: Årsregnskap 25 SV-Fakultetet, Vedlegg 4: Nøkkeltall knyttet til prosjektaktivitet på SV-Fakultetet UiS 3/6 Avlagt årsregnskap 25, datert.februar 26. For vedlegg til denne saken vises til: Vedtak: Fakultetsstyret tar sak om årsregnskap til orientering, der basisregnskap pr 3.desember 25 er: Møtebok: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

8 Tabell 2: 2 5 -tall som brukes ved inngangen til ) Overskuddstal l Enhetene -> Resultatregns kap pr 3 des2 5 Felles 7 Kjønnsfo rsk 75 Admin (NB: + = overskudd; - = underskudd) IH IS SV-basis HH 74 IMKS75 NHS76 tilsammen FS SV 6/ 6 Justert budsjett for 2 6 Dokumenter i saken: Interne retningslinjer for videreføringav regnskapsmessigunderforbruk, notat av.desember 25. Bjørg Oftedal fremmet forslag om en presisering knyttet til nye rekrutteringsstillinger i vedtaket: «Den faglige disponeringen av rekrutteringsstillinger i enhet Rekrutt 77 ligger under det enkelte institutt». Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fakultetsstyret tar den justerte 26-balansefastsettelsen til orientering (tabell 8, nedenfor). Tabell 8 viser SV-Fakultetets resultater pr BVF, korrigert etter innbetaling av til sammen kr i strategiske midler til sentralt hold. Den faglige disponeringen av rekrutteringsstillinger i enhet Rekrutt 77 ligger under det enkelte institutt. FS SV 7/ 6 Årsoppgjør 2 5 Dokumenter i saken: Interne retningslinjer for videreføringav regnskapsmessigunderforbruk, notat av.desember 25. Vedtak: Fakultetsstyret vedtar den justerte 26-balansefastsettelsen angitt i tabell 8. Midlene stilles til disposisjon for de enkelte enhetene. Tabell 8 viser SV-Fakultetets resultater pr BVF, korrigert etter innbetaling av til sammen kr i strategiske midler til sentralt hold. Oppsummering, korrigerte tall etter "skattetrekk" til UiS' strategiske midler -> Nye resultat-tall etter justering for 3% trekk 3% omdisponert av SV-midler til UiSstrategiske midler Nytt akkum mindreforbruk fra tidligere år fordelt pr enhet, dvs nye balansetall ifm 26-budsjetter omdisponert av SV-midler til UiSstrategiske midler Felles Rekrutt 7xxx Admin Nettv MedVit IH IS HH Kjønnsforsk IMKS NHS 76 nye AØV-tall FS SV 8/ 6 Møteplan 2 6/2 7 Dekans innstilling av Møtebok: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

9 Vedtak: Fakultetsstyret vedtar møteplan for som foreslått. Orienteringssaker:. Prodekan for forskning Håvard Hansen orienterte om Forskning ved SV-fakultetet. 2. Dekan Einar Marnburg orienterte om den pågående OU-prosessen. Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. Stavanger, Ingebjørg S. Folgerø Einar Marnburg styreleder dekan Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved senior HR-konsulent Møtebok: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

10 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV /6 Innspill 28 budsjett utenfor rammen Saksnr: 6/26-2 Møtedag: Saksansvarlig: Lone Litlehamar, Fakultetsdirektør Informasjonsansvarlig: Lone Litlehamar, Fakultetsdirektør SV-fakultetet har frist til å gi innspill til institusjonen om prioriterte satsinger utenfor rammen for 28, innen.mai 26. Dette er en årlig tilbakevendende sak. Hensikten er å gi institusjonen innspill på hva fakultetene mener institusjonen skal foreslå av nye satsinger for departementet. Forslagene tar utgangspunkt i strategien til fakultetene og institusjonen som helhet. I den videre prosess med styrebehandling vil forslagene fra fakultetene bli sett i sammenhengen og bli prioritert Saken gjelder primært innspill til 28, men også innspill som kan iverksettes enten 26 eller 27 er tatt med i saken slik at fakultetsstyret kan få oversikt over både kortsiktige og langsiktige innspill. På den måten vil en ha en vedtatt plan også dersom det skulle komme studieplasser eller økonomiske muligheter i revidert nasjonalbudsjett. I tillegg er fakultetet blitt bedt om å spille inn behov for investeringer for 27. Dette er også tatt med i denne saken. I 25 ble det for 27 gitt nedenstående innspill, gjengitt i pkt a-h. I tillegg er det for 28 kommet noen nye innspill, som er gjengitt i punktene i og j Hvert av punktene er deretter kommentert ut fra eventuell utvikling. a) Nye rekrutteringsstillinger (både PhD- og postdok-stillinger) samt midler til PhD-utdanningen og forskningsmidler, herunder stipendiatstilling til Nettverk for kjønnsforskning som oppfølging av «Balanse»-prosjektet. b) Økt areal for å kunne øke med nye studieplasser innenfor sykepleie, særlig i lys av regionale og nasjonale behov og lokalisering av det nye regionale sykehuset. c) Nye studieplasser til studietilbud på bachelor og masternivå innenfor akutte helsetjenester og paramedicstudium. d) 2 nye studieplasser til bachelorstudiet i sosialt arbeid. e) 5 nye studieplasser til bachelorstudiet i rettsvitenskap samt studieplasser på masternivå til studier innenfor rettsvitenskap, regnskap/revisjon og innovasjon. f) Endring i finansiering for fjernsyns- og multimedieproduksjonsstudiet. g) Utredning av studietilbud innenfor helse og medisin. h) Nytt studium i kiropraktikk. Nye innspill i) Økt antall studieplasser på eksisterende studier (her innarbeides pkt 4-5) j) 3 studieplasser til et kommende masterstudium i miljø og energi Nedenfor beskrives forslagene nærmere og det er foretatt en estimering av kostnadene/ inntektene knyttet til forslagene. Når det gjelder studieplasser bygger kostnadsoverslagene på KD satsene i Orientering om forslag til statsbudsjett 26 for universiteter og høyskoler (side 48). Ad a) Forsknings- og rekrutteringsstillinger, nye PhD- og postdoktorstillinger: I Statsbudsjettet for 26 fikk UiS 34 nye rekrutteringsstillinger, og SV-fakultetet ble tildelt av disse stillingene, og vil da totalt ha 38 rekrutteringsstillinger finansiert av øremerkede midler. Behovet for å få øket antallet rekrutteringsstillinger til SV-fakultetet er fremdeles til stede for å sikre kompetanseheving frem mot førstestillinger (professor og førsteamanuensis) i alle fag, men særlig i

11 konkurranseutsatte fagområder (slik som rettsvitenskap, regnskap, sykepleie og sosialfag). I tillegg synliggjør bemanningsplanene at det er nødvendig å supplere antall ansatte med førstestillingskompetanse pga naturlig avgang, bl a innenfor helse- og sosialfagene samt hotell- og reiselivsfag. Videre er det ønskelig å øke antallet rekrutteringsstillinger til satsingsområder som f eks samfunnssikkerhet. SV-fakultetet vil i forbindelse med naturlig avgang de neste årene måtte erstatte professorkompetanse, og foreslår derfor også at det etableres flere professorstipend med reisemidler som en del av finansieringen, og vil foreslå at det opprettes kvalifiseringsstipend, særlig rettet mot yngre forskere. Punktet foreslås opprettholdt i de nye innspillene. Kostnadsramme: Satser for nye KD stipendiatstillinger i 26 er kr pr år. Dermed vil de foreslåtte rekrutteringsstillingene være kostnadsberammet til kr årlig. Dersom det for kvalifiseringsstipend brukes kr 2 per person i tillegg inkludert mobilitetsmidler vil det bli behov for ytterligere kr 2 til dette formålet. Til sammen blir dette estimert til å koste kr Ad b) Arealbehov for eventuelle nye studieplasser innenfor sykepleie Behovet for og kapasiteten til utdanning av sykepleiere fremmes av både kommunehelsetjeneste, Helse Vest og Stavanger Universitetssykehus som nøkkelen til økt rekruttering av kvalifisert personell. De etterspør en ytterligere opptrapping av utdanning av sykepleiere i størrelsesorden 5 til nye studenter per år. Behovet vil øke bl a ifm med utbygging av det nye store regionale sykehuset på Ullandhaug. UiS sin kapasitet på sykepleierstudiet er sprengt når det gjelder arealer, instituttet er vokset ut av både auditorier, sykepleielaboratorium og kontorplasser, og det hindrer muligheten for å øke antallet studieplasser. Hvis UIS skal kunne møte den ønskete utvidelsen av utdanningskapasiteten på sykepleiestudiet, vil det være nødvendig å investere i en utvidelse av infrastrukturen dvs et nytt bygg eller en utvidelse av eksisterende bygg med et større sykepleielaboratorium, undervisningslokaler og arbeidsplasser til et økt antall studenter og ansatte. Det er nylig nedsatt en brukergruppe som skal utarbeide rombehov for et nytt bygg i tilknytning til det nye sykehuset på Ullandhaug. Et nytt bygg vil ta tid å få etablert, og ettersom kapasiteten på Kjell Arholms hus er sprengt allerede, bør det jobbes med midlertidige overgangsløsninger frem til nytt bygg kan være på plass. Et slikt alternativ er ikke kostnadsberegnet her. Punktet foreslås opprettholdt i de nye innspillene. Kostnader: Et erstatningsbygg for sykepleieutdanningen vil sannsynligvis kunne være på størrelse med Kjell Arholms hus, som er ca.6 m2. Ut fra nylige erfaringer fra Elise Ottesen-Jensens hus,vil det tilsvare en foreløpig beregnet kostnad på ca. 32 mill kr. I tillegg må det påregnes en del innredningskostnader, både generelle og spesielle ift undervisningsrom og sykepleierlaboratorium. Den beregnede satsen for dette er vanligvis % av byggesummen, altså 32 mill kr., men siden det vil være behov for spesialrom i dette bygget, settes denne summen litt høyere til 36 mill kr. Det understrekes at dette er helt foreløpige beregninger. Det er Statsbygg som vil måtte stå for investeringen i en eventuell utbygging, mens UiS vil måtte dekke den økte husleiekostnaden. Ad c) Nye studieplasser innenfor akutte helsetjenester UiS har uttrykt interesse for og vilje til å utvikle regionens særlige forutsetningene innenfor området akuttmedisin og prehospitale tjenester. UiS, Stiftelsen Norsk Luftambulanse og regionen i Rogaland, særlig representert ved Lærdal Medical og SUS, har i flere år samarbeidet om å bygge ut et utdanningstilbud for akuttmedisin og prehospitale tjenester. Det har vært bevilget midler til dette formålet via Universitetsfondet og UiS har hatt et mastertilbud via EVU-enheten, finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. I statsbudsjettet for 26 ble UiS tildelt nye, frie studieplasser på masternivå, og 3 av disse plassene (tilsvarer 26 deltidsplasser) ble tildelt masterstudiet i prehospitale tjenester, som dermed 2

12 går over fra å være et eksternt finansiert studietilbud til å bli statsfinansiert. Det vil dog fremdeles være behov for et økt antall studieplasser for å gjøre studiet bærekraftig og sikre opptak hvert år. Hvert kull bør være på minimum 2 studieplasser, dvs at totalt 27 nye heltidsplasser (kategori D) ønskes til dette masterstudiet. Det har vært stor søkning til det eksternt finansierte studietilbudet, og det forventes en økt interesse når studiet fremover kan tilbys uten krav om studieavgift. I tillegg finnes det et internasjonalt marked for denne typen utdanning som UiS kan dekke gjennom et EVU-tilbud. UiS ønsker i tillegg å etablere et studietilbud i på bachelornivå særlig rettet mot ambulansepersonale, kalt Paramedic. Det er søkt departementet om finansiering av et pilotprosjekt. Studieplaner er under utvikling, og etableringssøknad vil bli sendt våren 26. Dette må imidlertid gjøres gjennom tilførsel av nye ressurser. Studietilbudet ønskes etablert med 2 studieplasser (kategori E). Punktet foreslås opprettholdt i de nye innspillene. Ad d) Nye studieplasser innenfor sosialfag Se nytt punkt Ad i) Ad e) Nye studieplasser innenfor rettsvitenskap Se nytt punkt Ad i) Ad f) Endring i finansieringskategori SV-fakultetet ønsker at det gjøres en kategoriendring av finansieringskategorien for fjernsyns- og multimedieutdanningen ved UiS fra kategori D til A for å komme på høyde med filmutdanningen i Lillehammer. Dette vil gjelde for 2 studieplasser per kull, dvs totalt 4 studieplasser. UiS har sendt en egen søknad om dette, men det gjentas også her. Dette henger sammen med at departementet i «Orientering om statsbudsjettet 26 for universiteter og høgskoler» understreker at søknader om kategoriendring for allerede eksisterende studier fremmes gjennom institusjonens samlede satsingsforslag, og ikke behandles dersom de sendes særskilt utenom denne prosessen. Det er også sendt søknad til departementet om kategoriendring fra kategori F til kategori E for årsstudium i restaurantledelse ved Norsk hotellhøgskole. Dette studiet har i tidligere versjoner vært innplassert i kategori E, og ble, uvisst av hvilken grunn, innplassert i kategori F ved nyoppstart i 23. Både simuleringsprogrammer, bruk av kjøkkenfasiliteter, vinlaboratorium og innkjøp av råvarer gjør at studiet i sin nåværende form har langt høyere kostnader enn kategori F skulle tilsi. Kategoriendringen vil gjelde for 2 studieplasser. Punktet foreslås opprettholdt i de nye innspillene. Ad g) Utredning av studietilbud i helse og medisin Regionen her lenge arbeidet med muligheten for å få etablert et studietilbud i helse og medisin ved UiS, og dette er ytterligere aktualisert gjennom vedtaket om etablering av det nye sykehuset på Ullandhaug. Det er nå etablert en arbeidsgruppe som utreder studieplan for et mastertilbud innenfor helse og medisin, særlig rettet mot den kliniske delen av medisinutdanningen, med tanke på oppstart i 28. Dette vil være en strategisk satsing for regionen. I utgangspunktet vil det søkes om og planlegges for et masterstudium med 2-3 studieplasser per kull (kategori A), dvs totalt 4-6 studieplasser fullt utbygd. Punktet foreslås tilføyd i de nye innspillene. Ad h) Nytt studium i kiropraktikk Utviklingen om et studietilbud innenfor kiropraktikk har i en årrekke vært fremmet som et strategisk ønske fra UiS overfor departementet. Stortinget har gjort vedtak om at et studietilbud skal opprettes. Både UiS (i samarbeid med UiB) og UiO har vist interesse for å kunne tilby dette studiet. Det er imidlertid ikke kommet noe konkret forslag om etablering til Stortinget ennå, og saken synes å være vanskelig å få avklart. 3

13 I den tiden som er gått er det parallelt arbeidet med å tilrettelegge for at det kan etableres deler av medisinutdanningen ved SUS/UiS, jfr ovenstående punkt. Det er ikke ressursmessig grunnlag ved UiS til å satse på begge disse studietilbudene parallelt, og på et tidspunkt er det aktuelt å vurdere disse to satsingene opp mot hverandre. Dette vil kunne medføre at en legger planene om et kiropraktikkstudium ved UiS på is. Stortinget har stilt spørsmål til helseministeren om etablering av kiropraktorutdanning i Norge, men det er ikke kommet noen avklaring. Det synes som det ikke er prioritert å få etablert utdanningen i Norge, på tross av signalene fra Stortinget. Med dette som bakgrunnsteppe, foreslås at studium i kiropraktikk ikke lenger fremmes spesielt som innspill til satsinger utenfor rammen, men dersom det blir aktuelt for departementet å gå videre med spørsmålet, bør UiS kunne ta opp denne tråden igjen. Punktet foreslås tatt ut av innspillene. Ad i) Nye studieplasser til eksisterende studier, med mulighet for iverksetting umiddelbart For å gi et totalbilde av ønskene om utvidelse av studietilbudene, har vi her valgt å ta med oversikt over økninger fakultetet ønsker å iverksette innenfor de ordinære, allerede etablerte studietilbudene. Disse kan iverksettes umiddelbart, og fremmes således for både 26 og 27. I tråd med KDs framskrivning av utdanningsbehovet for de nærmeste årene ifm profesjons- og velferdsutdanningene, og i lyset av den økende asyl- og flyktningestrømmen inn til Norge, foreslås det en utvidelse av utdanningskapasiteten innenfor allerede eksisterende bachelorutdanning i sosialt arbeid. For å dekke framtidige samfunnsbehov bør IS få en økning på 25 plasser til bachelor i sosialt arbeid (kategori F) og studieplasser til bachelor i barnevern (kategori E), slik at kullstørrelsen kan bli henholdsvis 5 og 5. Bachelorstudiet i rettsvitenskap har for få faste studieplasser til å være lønnsomt å gjennomføre. Det er stor pågang og interesse for studiet og mange høyt kvalifiserte søkere. SV-fakultetet ønsker å øke rammen til bl a dette bachelorstudiet med studieplasser (kategori F), slik at det kan bli utvidet til en kullstørrelse på 55. Når det gjelder studieplasser på masternivå innenfor rettsvitenskap er det foreløpig ikke åpnet for at andre institusjoner enn Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet kan tilby rettsvitenskap på masternivå. Det må en forskriftsendring til hvis dette skal kunne bli mulig. Det vurderes ikke til å være realistisk å få til på det nåværende tidspunkt, særlig ikke dersom en tar hensyn til de nye kvalitetskravene som Strukturmeldingen (Stortingsmelding 8-25) legger opp til når det gjelder masterstudier. Det vil således ikke ha noen hensikt å fremme forslag om studieplasser på masternivå når det gjelder rettsvitenskap. Når det gjelder økonomisk/administrativ utdanning, ønskes det en ytterligere økning på 3 nye studieplasser (kategori F) på bachelorstudiet i økonomi og administrasjon samt nye studieplasser (kategori F) på bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Søkertallene på disse studiene er meget høye, og en slik etterspørsel bør institusjonen være i stand til å møte. Det ønskes en økning på 2 studieplasser (kategori D) til masterstudiet i økonomi og administrasjon til fordeling på de vedtatte spesialiseringen innenfor anvendt finans, økonomisk analyse, strategi og ledelse, samt businesss innovasjon (både nasjonalt og internasjonalt opptak). Norsk hotellhøgskole har sett en økning i søkertallene til bachelorstudiet i hotelledelse etter oppstart av y-vei-tilbudet og lempinger i kravet om praksisarbeid før opptak, og det ønskes totalt 3 nye studieplasser til dette studiet (kategori F), fordelt med studieplasser til opptaket via y-veien, og 2 plasser på ordinært opptak. Det ønskes også en økning av opptaket til masterstudiet i internasjonal service management med totalt studieplasser (kategori D). Bachelorstudiet i statsvitenskap har økende popularitet, og ønskes økt med 5 studieplasser (kategori F). 4

14 Masterstudiet i endringsledelse har stabilt økende popularitet, og ønskes utvidet med 5 studieplasser (kategori D) Oppsummering av studieplassønsker som kan iverksettes allerede fra 26 eller 27 dersom aktuelt: Bachelornivå 25 studieplasser til bachelor i sosialt arbeid (kategori F) studieplasser til bachelor i barnevern (kategori E) studieplasser til bachelor i rettsvitenskap (kategori F) 3 studieplasser til bachelor i økonomi og administrasjon (kategori F) studieplasser til bachelor i regnskap og revisjon (kategori F) 3 studieplasser til hotelledelse, fordelt med plasser på y-opptak og 2 plasser på ordinært opptak (kategori F) 5 studieplasser til statsvitenskap (kategori F) Masternivå 2 studieplasser til masterstudium i økonomi/administrasjon (kategori D) studieplasser til masterstudium i internasjonal service management (kategori D) 5 studieplasser til masterstudium i endringsledelse (kategori D) Punktet foreslås videreført og utvidet i innspillene. Ad j) Nye studieplasser til masterstudium i miljø og energi IMKS har fått tillatelse til å utrede masterstudium i miljø og energi. Instituttet tar sikte på å starte opp høsten 27, forutsatt etableringstillatelse og finansiering. Vi ønsker likevel at dette også tas med i innspill utenfor rammen i 28. I stortingsmelding Meld.St.7 (24-25) er det vektlagt at en langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse innenfor klima, miljø og miljøvennlig energi vil bidra til å møte de nye utfordringene. Det understrekes at omstilling krever helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats, og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Det vil være av stor strategisk betydning at UiS etablerer et masterprogram i miljø og energi. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag anser at et masterprogram i miljø og energi med basis i sosiologi og statsvitenskap vil være en viktig nyskaping og en naturlig del av strategien. En samfunnsvitenskapelig master i miljø og energi vil være et spennende og svært aktuelt tilbud til våre bachelorstudenter innen sosiologi- og statsvitenskap. Dette masterprogrammet vil, sammen med instituttets eksisterende samfunnsvitenskapelige masterprogrammer i endringsledelse og samfunnssikkerhet, gi et bredt påbyggingstilbud for denne studentgruppen. Programmene vil også kunne nyttiggjøre seg kompetanse på tvers, gjennom sambruk av emner. Opprettelse av et masterprogram i miljø og energi vil være et viktig bidrag til det nyetablerte forskningsnettverket innen miljøvennlig energi. Forskningsnettverket er forankret ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultetet og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UiS, og knytter også til seg forskere og fagmiljø ved IRIS. Det foreslås å opprette 3 studieplasser i kategori D. Dette kan iverksettes fra 27 dersom det er aktuelt og studiet har fått etableringstillatelse. Punktet foreslås tatt med i innspillene. Beregning av kostnader Avdeling for økonomi og virksomhetsstyring ber fakultetene oppgi kostnader for de forskjellige tiltakene, alternativt antall studieplasser og kategori. Kostnadene er beregnet under de enkelte punktene over, men vil bli gjengitt i et eget skjema sammen med oversendelsen av vedtaket. Behov for investeringsbudsjett for 27 Fakultetet er bedt om å gi innspill til den interne budsjettfordelingen for 27 når det gjelder investeringer. Dette har vært tatt opp med instituttene, og følgende er kommet inn: 5

15 - Kr. 5. til utstyrsinnkjøp til medielaboratoriet ved institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. Investeringen i laboratoriet vil være på ca. million kr i 27. Innkjøpsstøtte vil som tidligere være en 5/5 deling av kostnader, hvor instituttet er forpliktet til å dele halvparten av investeringskostnader innkl kr. million, samt utgifter utover kr million. - Kr. 2. til investeringer/oppgradering av sykepleielaboratoriet ved institutt for helsefag - Kr. 5. til investeringer knyttet til eksperimentlaboratorium. Det trenges utvikling av dataprogram og innkjøp av utstyr til opptak og bevaring av testdata. - SFF-søknadene fra fagmiljøet i samfunnssikkerhet ved SV-fakultetet er gått videre til andre søknadsrunde, og det er nødvendig allerede å budsjettere for at søknaden innvilges. Det vil være behov for investering i ledelse av senteret tilsvarende kr..2. til senterledelse og administrasjon, jfr retningslinjene ved UiS. Dette behovet vil gjelde i senterets levetid. Totalt er behovet for investeringsbudsjett for 27 kr. 2.5.,Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende prioriterte innspill til satsing for 28 som beskrevet ovenfor.. nye rekrutteringsstilling samt kvalifiseringsmidler til professorkompetanse PhD- og postdokstillinger samt midler til PhD-utdanningen og forskningsmidler. Kostnadsrammen er på ca kr 3,7 millioner årlig. 2. Arealbehov for eventuelle nye studieplasser innenfor sykepleie. Et nytt bygg i nær tilknytning til det nye sykehuset på Ullandhaug antas å være på størrelse med Kjell Arholms hus, altså ca. m2. Kostnadsramme meget foreløpig stipulert til 356 mill kr. I tillegg kommer økning på 5 til bachelorstudieplasser (kategori E) når nytt areal er på plass. 3. Nye studieplasser innenfor akutte helsetjenester med totalt 27 masterplasser (kategori D) og 2 bachelorplasser til paramedic-utdanningen (kategori E ) 4. 3 nye studieplasser til etablering av nytt masterstudium i energi og miljø (kategori D). Oppstart fra 27 vil være mulig, forutsatt etableringstillatelse for studiet. 5. Endring i finansieringskategori fra kategori D til kategori A av de totalt 7 studieplassene for fjernsynsog multimedieproduksjon og dokumentarproduksjon. Endring av finansieringskategori fra kategori F til kategori E for totalt 2 studieplasser i restaurantledelse nye studieplasser til etablering av nytt masterstudium i helse og medisin (kategori A). Dette vil forutsette etableringstillatelse for studiet. Økte studieplasser innenfor eksisterende studieprogrammer. Dette kan iverksettes allerede fra 26 dersom aktuelt: Bachelornivå 25 studieplasser til bachelor i sosialt arbeid (kategori F) studieplasser til bachelor i barnevern (kategori E) studieplasser til bachelor i rettsvitenskap (kategori F) 3 studieplasser til bachelor i økonomi og administrasjon (kategori F) studieplasser til bachelor i regnskap og revisjon (kategori F) 3 studieplasser til hotelledelse, fordelt med plasser på y-opptak og 2 plasser på ordinært opptak (kategori F) 5 studieplasser til statsvitenskap (kategori F) 6

16 Masternivå 2 studieplasser til masterstudium i økonomi/administrasjon (kategori D) studieplasser til masterstudium i internasjonal service management (kategori D) 5 studieplasser til masterstudium i endringsledelse (kategori D) Innspill til budsjett UiS for 27 - Kr. 5. til utstyrsinnkjøp til medielaboratoriet ved institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag. - Kr. 2. til investeringer/oppgradering av sykepleielaboratoriet ved institutt for helsefag Kr. 5. til investeringer knyttet til eksperimentlaboratorium. - kr..2. til senterledelse og administrasjon ifm oppretting av et SFF innenfor pasientsikkerhet Totalt kr. 2.5.,- Stavanger,.4.26 Einar Marnburg Lone Litlehamar dekan fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S. Rongen seniorrådgiver økonomi 7

17 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV 2/6 Bruk av balansemidler på budsjettenhet 7 Saksnr: 6/26- Møtedag: Saksansvarlig: Einar Marnburg, dekan Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg, dekan SV-fakultetet har som tradisjon å planlegge i forkant for bruk av balansemidler på Fellesenheten, og i denne sammenhengen å legge fram planene for Fakultetsstyret. Budsjettet for Fellesenheten ble godkjent i FS SV sak 33/5 den 8.desember 25 og balansemidlene ble fastsatt i FS SV sak 7/6 den.mars 26. Fellesenheten har pr primo 26 fått fastsatt balansemidler på kr 7 69 (se sak 7/6). Når en tar med de avsatte midlene for investeringer ved 25-årsslutt samt mindre justeringer blir det kr på balansen på Fellesenheten. Selv om en budsjetterer nøye hvert år, er det alltid muligheter for regnskapsvariasjoner underveis. Det kan være at prosjektinntektene og prosjektlønnsutgiftene endrer seg i løpet av året og at disse har en innvirkning på overheadinntektene, som er en viktig inntektskilde for Fellesenheten. Fremtidige RBO-inntekter kan bli mindre enn antatt, avhengig av prosjektporteføljeutvikling og endrede KD-satser. Derfor kan det være på sin plass å være forsiktig med å binde opp for mye av den budsjetterte balansen. Samtidig har SV-Fakultetet historisk sett hatt en robust utvikling og ikke hatt problemer med å bygge opp ekstra balansemidler til, f eks, strategiske formål. Med disse usikkerhetsmomentene i mente, foreslås det en utvidet liste over fellestiltak med bruk av balansemidler, uten at alt blir øremerket i første omgang. Oppsummeringen nedenfor inkluderer tidligere igangsatte strategiske prosjekter og HMS-tiltak samt nyere forslag, bl a fra ledermøtet 5.april 26. De nye tiltakene er utover det som allerede er bakt inn i budsjettet for enheten.. Tildeling av midler for forskningsrelaterte tiltak a. Tildelinger for gjennomførte doktorgrader til instituttene (nytt): Utdanning og gjennomføring av doktorgrader er en tidkrevende og dermed kostnadskrevende del av forskningsaktiviteter på instituttene. Ifm med de siste modelltildelingsendringer, hvor RBO for ferdigstilte PhDer ble kategorisert som strategimidler, mistet enhetene på SV-Fakultetet tildelingen som har vært effektuert to år på etterskudd og over flere år. Det foreslås her en umiddelbar tildeling, et engangsbeløp, på kr 5, som vil overføres til fagenheten like etter disputas er godkjent. Det foreslås at 3% av beløpet benyttes til veilederens fagmiljø og resten brukes av instituttet etter behov. Med 2 doktorgradskandidater satt opp i 26, vil budsjetterte kostnader komme på kr,8 millioner i år. Det er nærliggende å tro at ordningen i årene framover vil kreve minst like mye siden SV har fått økt sin tildeling av stipendiatstillingene. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 8. b. Dekking av et ekstra skriveseminar i 26 (nytt): Tilbakemelding fra de faglige som har deltatt i skriveseminarene har vært positiv og det er flere som vil melde seg på. Selv om det tar tid å se effekten av tiltaket, vil dekanen satse på utvidelse av tilbudet i 26. Kostnader pr seminar har ligget på ca kr 9- pr seminar. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr.

18 c. Økning av midler til fri forskning i 26 (nytt): Som tidligere har det blitt allokert kr til frie forskningsmidler i Fellesenhetens budsjett. Et slikt beløp gir nokså begrensede muligheter. Ved å øke rammen til kr 2 blir det muligheter for flere å søke om rimelige beløp for å dekke videreføring av et forskningsprosjekt, inkludert utgifter knyttet til presentasjoner på forskningskonferanser. Søknader skal sendes til dekanen for vurdering. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 2. d. Innkjøp av infrastruktur for sikker datahåndtering (omdisponering av strategiske midler): Innkjøpet dekkes av de strategiske midlene som genereres fra forsinkede tilsettingsprosesser for rekrutteringsstillinger og tilsvarer ca fem måneders lønn. Tiltaket vil komme alle fagenhetene til gode. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 4. e. Investering i programvarer knyttet til HH-forskning (fortsettelse fra 25): Som tidligere godkjent, strategiske midler for innkjøp/abonnement på avanserte programvarer eller databaser som forskere innen finansmiljøene trenger. Bidrag forutsetter at tilsvarende midler dekkes av instituttet (5-5-deling) med maksimum bidrag i 26 på kr 45 fra Fellesenhet. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr Tildeling av midler for undervisningsrelaterte tiltak: a. Oppgradering av websidene (nytt): For å bedre markedsføre primært undervisningstilbud på SV-Fakultetet, men også forskningsutdanningene/-tilbudene og internasjonaliseringsmuligheter, blir det nødvendig med utviklingsarbeid og organisering av informasjon på web-sidene. De siste årene har SKA «outsourcet» arbeid til fakultetene, og oppgaven trenger et løft og en person som vil kunne organisere en bedre struktur - som en fastansatt vil kunne videreføre. Det kan tenkes en midlertidig konsulent i ca 3-4 måneder. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 25 b. Tildelinger for undervisningsterminer eller støtte til fordypninger ifm med undervisning: Som et nytt tiltak ønsker dekanen at SV-Fakultetet setter av midler til faglige ansatte som har et definert prosjekt for utarbeiding av en ny undervisningspakke. Idéen er at den ansatte kan få mobilitetsmidler og/eller evt undervisningsfri i en kortere periode for å utarbeide et nytt undervisningstilbud/-emne. Når ledelsen har kriterier og opplegget klar, vil disse legges fram med et kostnadsoverslag og estimat for bidrag fra Fellesenheten. Planen er å ha en plan og et budsjett ifm 27-budsjettet. 3. Utbedringer i byggemassen og andre investeringer: a. Investering i IMKS-medielab (slik som i 25, og med støtte i 26 fra sentralt hold): Strategiske midler som må benyttes i 26 og som forutsetter at IMKS bidrar med tilsvarende midler fra enhet 75-IMKS (5-5% deling), slik som har blitt gjort i tidligere år. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 5 b. Investering i IMKS-visningsrom samt to etablerte arbeidsprosesser (fortsettelse fra 25): Oppgradering av visningsrom ble foretatt som en del av 25-flytteprosessen, men ble forsinket i praksis og regnskapsmessig til over nyttår. Arbeid er gjennomført, sammen med kontoretableringer. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr c. Investeringer i NHS vinlaboratorium og kognativ eksperimentlab (fortsettelse fra 25): Disse to investeringsprosjektene ble foreslått og godkjent i 25 og fikk godkjenning for bruk av sentrale støttemidler. Prosjektene, som var 5-5 strategiske tiltak, ble forsinket. Det forutsettes her at tiltakene ferdigstilles i 26 og at NHS dekker sin 5% av kostnadene. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr

19 d. HMS-tiltak for IS, IH og NHS (fortsettelse fra 25): I 25 ble det igangsatt et HMS-tiltak for å sikre at kontorpultene til alle på SV, inkludert IS, IH og NHS kunne være på dagens nivå, slik som IMKS, HH og Administrasjonen som fikk nye pulter ifm med 25flyttingen. Investeringen ble gjort i 25, men leveringen og dermed bokføring ble forsinket og kom på regnskap i.tertial 26. Midlene ble godkjent av AØV som avsatt ifm med årsoppgjøret. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr e. Nytt golv i EAL (nytt): Eldre golv i EAL trengte å bli byttet ut og lagt på nytt. Noen mindre interiøroppgraderinger i NHS Administrasjon ble tatt samtidig i slutten av 25. Levering og bokføring ble forsinket til 26. Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 45 f. Oppgradering av møbler på KA-hus: Bevilgning må dekkes likt av enhetene 72 (IH) og 73 (IS) og hvert institutt vil få dekket kr i møbler, helst i 26. Kostnader utover kr 2 må enhetene dekke (5-5% hver). Kostnad for Fellesenhet i 26: Kr 2 g. Oppgradering av møbler til IMKS og SEROS (nytt): Som en oppfølging av byggeprosessen ble det fremsatt ønsker om oppgradering av møbler for disse fellesarealene på hhv kr 6 og kr 3 for IMKS og SEROS. Midlene skal brukes innen 26. Kostnad for Fellesenhet: Kr 9 Totalt er kostnadene estimert til kr Siden noen av disse kostnadene finansieres over tildelingen for 26, innebærer det bruk av midler på balansen med ca kr. 5.5.,-, under forutsetning av at det øvrige planlagte forbruket gjennomføres. Resterende balansemidler vil da være ca. 2.9 mill kr. I tillegg til ovenstående tiltak er det satt av kr 3 for flere oppgraderinger og vedlikeholdsarbeider i administrasjonen og EAL-hus ellers, men disse dekkes av enhet 7. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende investeringer: Forskningsrelaterte tiltak estimert til kr 2 95 :.a. Tildelinger for gjennomførte doktorgrader til instituttene, med en ramme på kr 8..b. Dekning av et ekstra skriveseminar i 26, med en kostnadsramme på kr..c. Økning av midler til fri forskning, med en kostnadsramme på kr 2..d. Innkjøp av infrastruktur for sikker databehandling, med en ramme på kr 4..e. Investering i programvarer knyttet til HH-forskning, med en ramme på kr 45. Undervisningsrelaterte tiltak estimert til kr 25 : 2.a. Oppgradering av websidene, med en kostnadsramme på kr 25. Investeringer i byggemassen o l estimert til kr : 3.a. Investeringer i IMKS-medielab, med en kostnadsramme på kr 5. 3.b. Investeringer i IMKS visningsrom og 2 kontorplasser, med en kostnad på kr c. Investeringer i NHS laboratorier, med en ramme på kr d. Investeringer i HMS-tiltak (hev-senk pulter), med en kostnad på kr e. Investeringer i bla nytt golv i NHS, med en kostnad på kr f. Oppgradering av møbler i KA-hus (IS og IH), med en ramme på kr 2. 3.g. Oppgradering av møbler til IMKS og SEROS, med en ramme på kr 9. Totalrammen på ovenstående tiltak er på kr Tiltakene innebærer bruk av balansemidler med ca. 5.5.,3

20 Stavanger,.4.26 Einar Marnburg Lone Litlehamar dekan fakultetsdirektør Saksbehandler: Joan S. Rongen seniorrådgiver økonomi 4

21 Universitetet i Stavanger Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet FS SV 3/6 Bemanningsplan SV Saksnr: 6/ Møtedag: Saksansvarlig: Einar Marnburg, dekan Informasjonsansvarlig: Einar Marnburg, dekan Dokumenter i saken:./. Bemanningsplan SV Bakgrunn for saken: Universitetets treårige bemanningsplan legges årlig frem for UiS styret i junimøtet, for 27 i møte den 6.juni 26. Overordnet bemanningsplan for UiS er basert på enhetenes bemanningsplaner. Bemanningsplaner for 2729 er utarbeidet etter samme mal som tidligere. Den er utarbeidet som et verktøy for å rekruttere rett kompetanse til rett tid, og som beslutningsstøtte for å nå de personalpolitiske målsetninger. For inneværende periode har UiS gått vekk fra å skille mellom årsverk finansiert av BFV og BOA ved bemanningsplanlegging. Bemanningsplanene ses i sammenheng med strategi- og handlingsplaner og framskrevet økonomisk prognose. Planen tar utgangspunkt i bemanning pr og synliggjør forventet bemanning ved utgangen av 26, 27, 28 og 29. Bemanningsplanen inneholder informasjon om følgende områder, både på fakultetsnivå og per enhet: Årsverksopplysninger og rekrutteringsbehov HMS-kommentarer Vitenskapelig kompetanse Alderssammensetning Kjønnssammensetning Midlertidig ansatte Risikovurdering Bemanningsplanen for SV blir oversendt HR-avdelingen innen tidsfristen.mai 26. Vurdering: SV-fakultetet har en god utvikling og plan for ressursbruken. Det er god kontroll med budsjett og regnskap, og fakultetet har god oversikt over fremtidig utvikling. De enkelte enhetene har gode budsjetter og holder god kontroll på driftskostnader. SV-fakultetet har en portefølje på 82 eksterne prosjekter, noe som gir muligheter for å overføre lønnskostnader fra basis til prosjekter. Overheadinntektene øker i takt med økte prosjektlønnskostnader, og i 25 kom til sammen 23 % av SV-fakultetets inntekter fra eksterne midler. Det er grunn til å tro at prosjektporteføljen vil være tilsvarende stor i planperioden, og de enkelte enhetene jobber aktivt for å hente inn nye prosjekter. På bakgrunn av bemanningsplanen, forventet aldersavgang samt handlingsplaner og økonomisk handlingsrom planlegges det på fakultetet å ansette ca 3 årsverk i perioden, noe som gir en vekst på ca 3 årsverk. Rekruttering i nye stillinger er hovedsakelig knyttet til økningen i studentmassen og et større handlingsrom i budsjettet. SV-fakultetet har hatt et stadig økende inntektsgrunnlag fra studiepoengproduksjonen og gjennomstrømning av stipendiater.

22 Tabell : Rekrutteringsbehov, mulige faste stillinger Endringer per år Økning Årsverk ,5 3 4 HH 52, IH 78,5 2 IMKS 5, IS 46,3 3 4 NHS 24,7 3 Alle 294, Enhet ADM HMS og sykestatistikk: På SV-fakultetet har sykefraværet gått noe opp i 25, til 4,6%. Dette er litt høyere enn UiS sin målsetningen som er på 3,52% for perioden 24-28, og også i forhold til fakultets målsetning som er på 3,2% frem mot 28. Dog har sykefraværet variert gjennom året, og noen enheter har et høyere fravær enn andre. Det er jevn og god dialog med de sykemeldte, og flere som har vært langtidssykemeldte er i dag tilbake eller på vei tilbake i sine stillinger. Tabell 2: Sykefraværsstatistikk SV. Enhet ADM 8,7 % 8,62 % 5,63 % 5,6 % 4,67 % HH, %,45 % 4,7 % 3, % 2,72 % IH 3,34 % 2,84 % 3,3 % 3,2 % 3,94 % IMKS 4,45 % 3,36 %,84 % 3,5 % 7, % IS,59 %,54 % 3,55 % 2,7 % 3,33 % NHS 2,34 %,4 %,5 % 5,2 % 6,23 % Alle 3,9 % 2,96 % 3,3 % 3,67 % 4,6 % Vitenskapelig kompetanse: Når det gjelder faglig kompetanse har SV-fakultetet hatt en god utvikling, særlig knyttet til andelen ansatte med førstekompetanse. Dette som et resultat av en bevisst satsning på selvfinansierte stipendiatstillinger for å utdanne egne ansatte til førsteamanuenser, men også gjennom bevisst rekruttering. Universitetet i Stavanger har som målsetting å øke andelen førstestillinger og høyere av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger til 75% i 22. SV-fakultetet totalt har som mål å øke andelen førstestillinger og høyere til 72% i 29. Både HHUiS, IMKS og NHS har allerede nådd målet om 72% førstekompetanse eller høyere, mens IH og IS ligger på hhv 59% og 64%. Det jobbes bevist på alle enhetene for å opprettholde og øke andelen ansatte med førstekompetanse og høyere. Alderssammensetning: På SV-fakultetet er gjennomsnittsalderen for alle ansatte 49 år, og for fast ansatte 52 år. Det er stor variasjon mellom enhetene, og særlig NHS, IH og IS kan stå overfor en utfordring knyttet til aldersavgang i perioden frem mot 29. 2

23 Den største utfordringen knyttet til aldersavgang vil være å opprettholde nivå på førstekompetanse og høyere. En stor andel av de som går av i planperioden har førstekompetanse og høyere, og det blir viktig for fakultetet at det legges til rette for at egne ansatte gis mulighet for kompetanseopprykk. Også i forbindelse med fremtidig rekruttering må en være bevisst å søke etter førstekompetanse eller høyere. Tabell 3: Mulig aldersavgang (oppnår gjennomsnittlig aldersavgang innen 29) Enhet SV SV-ADM SV-HH SV-IH SV-IMKS SV-IS SV-NHS ant fast mulig ansatte aldersavgang 28, 39 39, 3 34, 52, 2 38, 4 37, 2 8, 7 Pst 8 % 8% 3% 23 % % 32 % 39 % Kjønnssammensetning: SV-fakultetet ønsker en jevn fordeling mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. Det har de siste årene vært en jevn økning i andel kvinner i professor- og dosent stillinger, på grunn av kompetanseopprykk og bevisst rekruttering. Flere kvinnelig ansatte er i doktorgradsløp og planlegger disputas i løpet av planperioden. Økningen i kvinneandelen i førstestillinger og høyere, viser at SV-fakultetet er på god vei mot målet på 5%. Fakultetet skal nå målet på 5% ved blant annet å opprettholde ordninger for professorstipend for kvinner, deltakelse i prosjektet «Kvinner til topps», videreutvikle kvinner som prosjektledere samt arbeide aktivt for å rekruttere kvinner til fagområder der disse er underrepresentert. Kjønnsbalansen varierer mellom de ulike enhetene, hvor det ved fakultetsadministrasjonen, IH og IS er en kvinneandel på hhv 8%, 88% og 7%. Ved HHUiS og IMKS er kvinneandelen derimot på hhv 38% og 42%, mens det ved NHS ligger på 46%. Tabell 4: Kvinneandel i %, SV-fakultetet Stillingstype Leder Professor/dosent Førstestilling og høyere DBH 27 des 3 des 4 des 5 mål 29 57, 4,7 38,5 33,3 5, 32,2 27,2 35,2 37,3 4, 42,8 4,4 43,8 49,4 5, Midlertidig ansatte: Slik bemanningsplanen foreligger per i dag gir den ikke et klart bilde av det midlertidige stillingsbehovet ved enhetene. Krav og føringer fra departementet må balanseres opp mot ivaretakelsen av HMS-hensyn og de ansatte. Videre er det en målsetning å øke eksternt finansierte prosjekter som i seg selv kan generere midlertidige stillinger. Det vil til enhver tid være behov for midlertidig ansatte i forbindelse med for eksempel foreldrepermisjoner, forskningsterminer og lignende. Særlig i fakultetsadministrasjonen som har en lavere gjennomsnittsalder og en overvekt av kvinner i «produktiv» alder, vil det i planperioden være behov for vikariater. 3

24 Ved IH har vært en økning i andelen midlertidig ansatte. Dette skyldes i stor grad midlertidige stillinger finansiert av eksterne samarbeidspartnere som SUS og SNLA. Disse midlertidige eksternt finansierte stillingene er en svært positiv ressurs for instituttet, både for kompetanseoppbygging og ifm utvikling av studier ved IH. Målet på midlertidighet er satt til 2% i 29, noe som er i tråd med UiS sitt mål i samme periode. Pr lå andelen midlertidige ved SV-fakultetet på 5%. Risikovurdering og usikkerhet: Når det gjelder bemanningsplan og prognoser for ressursbehov og rekruttering, er det flere forhold som er usikre og vanskelig å forutsi. For å sikre tilstrekkelig gjennomstrømming og gjennomføring av studiene, er det viktig at SV-fakultetet arbeider for en balansert vekst, der veksten i studenttall følges opp av en tilsvarende vekst i faglige ressurser. På de fagområder hvor det er for lite søkere kan det være aktuelt å overføre studieplasser til andre, godt søkte programmer, der hvor ressursene tillater det. Dette for å sikre fortsatt god inntjening og opprettholde posisjoneringen i markedet og det økonomiske handlingsrommet. Det er en relativt stor andel av de ansatte som når pensjonsalder i planperioden, og flere av disse innehar førstekompetanse og høyere. Innenfor enkelte fagområder er det erfaringsmessig vanskelig å rekruttere førstekompetanse og høyere, og SV-fakultetet må posisjonere seg i konkurranse med andre institusjoner i en region i vekst. Bruk av faglige nettverk, gjennomføring av egne kompetanseutviklingsprogrammer, ansettelse i stipendiat- og postdoktorstillinger vil bli stadig viktigere. Bruken av lønn som et aktivt virkemiddel, både i rekruttering men også for å beholde høyt kvalifisert personalet, vil være aktuelt fremover. SV-fakultetet har en vekststrategi når det gjelder eksterne inntekter. Det er lagt inn høye krav til andelen ekstern finansiering, også på de enkelte enhetene. Innunder ekstern finansiering ligger også finansiering fra Norges Forskningsråd og EU, hvor det er store krav til førstestillingsandel og publisering. For å skape og beholde gode fagmiljø som kan søke og få eksterne forskningsprosjekt er det viktig at SV-fakultetet har midler til å bygge gode fagmiljø samt legger til rette for god balanse mellom undervisnings- og forskningsoppgaver. Noen fagområder opplever i større grad konkurranse fra næringslivet, og står i fare for å miste sine fagfolk på grunn av bedre arbeidsbetingelser. Videre er det også viktig å se på endringer i ressursbehov som er et resultat av programendringer. Noen fagområder vokser mens andre krymper, og noen programmer legges ned. SV-fakultetet må være forberedt på å være fleksible med hensyn til bemanning, der hvor det er klare indikasjoner på at det kan være studentvekst på grunn av for eksempel markedsbehov. Slike faktorer har også en innflytelse på bemanningsbehov og -planlegging. For stor vekt på årsverkskontroll kan stå i veien for bærekraftig vekst. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret vedtar Bemanningsplan SV Stavanger,.4.26 Einar Marnburg Lone Litlehamar dekan fakultetsdirektør Saksbehandler: Helene Engelsgjerd Figved senior HR-konsulent Kirsten Sikveland senior HR-konsulent 4

25 Bemanningsplan Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Bemanningsplan SV Side

26 Innhold 2 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Strategi for SV-fakultetet, Økonomi Ressursberegning... 5 Bemanning desember Årsverk Vitenskapelig kompetanse Alderssammensetning Kjønnssammensetning Midlertidig ansatte... 3 Årsverks- og rekrutteringsbehov Årsverks- og rekrutteringsbehov forts Fakultetsadministrasjonen Handelshøgskolen ved UiS Institutt for helsefag Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Institutt for sosialfag Norsk hotellhøgskole Risikovurdering Styrebehandling Bemanningsplan SV Side 2

27 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet er organisert i fem institutt: Handelshøgskolen ved UiS, Institutt for helsefag, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag, Institutt for sosialfag og Norsk hotellhøgskole. I tillegg er det en fakultetsadministrasjon. Fakultetet har en utstrakt prosjektvirksomhet med mange prosjektmedarbeidere, og har flere sentre: Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS), Senter for Innovasjonsforskning og Senter for Entreprenørskap samt to forskningsnettverk: Nettverk for kjønnsforskning og Nettverk for medisinske vitenskaper. Alle instituttene tilbyr studieprogrammer fra bachelortil PhD-nivå. Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS) har ca 53 vitenskapelige årsverk, inkludert Senter for innovasjonsforskning. Instituttet tilbyr studieprogrammer innenfor økonomisk-administrative fag, regnskap og revisjon, rettsvitenskap samt PhD studier med spesialisering innfor økonomi og ledelse. Institutt for helsefag (IH) har ca 78 vitenskapelige årsverk, inkludert Nettverk for medisinske vitenskaper. Instituttet tilbyr studieprogrammer innenfor bachelor i sykepleie, en rekke videreutdanninger, mastergrad i helsevitenskap samt PhD-studier med spesialisering innenfor helse- og medisin. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMKS) har ca 52 vitenskapelige årsverk. Instituttet tilbyr bachelorutdanninger i sosiologi, statsvitenskap, journalistikk og fjernsyn- og multimedieproduksjon, i tillegg til mastergradsutdanninger i samfunnssikkerhet, endringsledelse og dokumentarproduksjon. Instituttet tilbyr også doktorgradsutdanning i samfunnsvitenskap med spesialisering innenfor samfunnssikkerhet, ledelse og sosiologi. Institutt for sosialfag (IS) har ca 46 vitenskapelige årsverk. Instituttet tilbyr bachelorstudier i barnevern og sosialt arbeid, mastergradsutdanning i sosialt arbeid og veiledning og flerkulturell forståelse, samt PhD-studier med spesialisering innenfor sosialt arbeid. Norsk hotellhøgskole (NHS) har ca 25 vitenskapelige årsverk. Instituttet utdanner studenter innen hotelledelse og reiselivsledelse på bachelor- og masternivå, og tilbyr i tillegg et studium i restaurantledelse. Instituttet tilbyr PhD-studier med spesialisering innenfor reiseliv og ledelse. Fakultetsadministrasjonen har ca 4 årsverk. Enheten støtter opp om et fakultet med både voksende studieportefølje og studentmasse, samt aktive forskningsmiljøer. SV-fakultetet har over 4% av studentene ved UiS, men har langt under 4% av universitetets vitenskapelige årsverk. SVfakultet har de mest søkte studiene ved universitetet og har derfor et stort vekstpotensial, som igjen vil ha en innflytelse på bemanningsbehov i planperioden. En ytterligere konsekvens av veksten er at fakultetet har stort plassbehov, både til undervisningsaktiviteten, vitenskapelig personale og studentarbeidsplasser.. Strategi for SV-fakultetet, Fagmiljøene innen SV-fakultetet har hatt en rivende utvikling siden vi ble universitet i 24. Det har vært våre medarbeidere, enkeltvis og i grupper, som systematisk har arbeidet med å utvikle studieporteføljen, utvikle egen og andres kompetanse, øke forskningspublisering, øke antall studenter, samarbeide med arbeidslivet og søke eksterne midler. Vi har meget gode tall innen alle disse områdene, og det er vi stolte av. Årene fremover byr på erkjente utfordringer av ulik art for de enkelte fagmiljøene: Handelshøgskolen ved UiS ønsker internasjonal akkreditering; Norsk hotellhøgskole er i gang med å redefinere sine programmer i forhold til endringer i samfunnet; Institutt for sosialfag jobber med å gjøre fagtilbudet mer internasjonalt; Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag står overfor strukturelle endringer samtidig som det skal satses for fullt på samfunnssikkerhetsområdet; Institutt for helsefag fortsetter sin imponerende faglige utvikling og sikter mot et helsefakultet. Instituttenes faglige strategiarbeid er meget godt. SV-fakultetet sin strategiplan tar sikte på i årene fremover å levere resultater som tilfredsstiller forventningene fra UiS styret. Ut over dette vil fakultetet ønske økning av studenttall velkommen, og vi vil jobbe særlig mot utvikling av et Bemanningsplan SV Side 3

28 innovativt emnetilbud og utvikling av spennende tverrfaglige programmer. Fakultetet er også opptatt av å systematisere forventingene til de faglig ansatte og tilrettelegge administrative tjenester som kan støtte opp om en økning i antall eksternt finansierte prosjekter. Til slutt: Det er en økende erkjennelse innenfor SV- fakultet at den faglige sammensetningen totalt sett er for heterogen og dette reduserer fagstrategisk utvikling. Fakultetet ønsker derfor en endring i intern organisering slik at Institutt for helsefag og Handelshøgskolen ved UiS skilles ut som egne fakultet. Det er satt i gang en større OU-prosess for hele universitetet, hvor blant annet faglig organisering, administrativ organisering og strategi og ledelse er tema. Også eventuelle nye fakulteter ses på i denne prosessen. SV-fakultets strategi er for perioden 24-27, og det vil i løpet av 26 utarbeides ny strategiplan..2 Økonomi SV-fakultetet gikk inn i 25 med en bevilget ramme på ca kr 246 mill og hadde i tillegg kr 2, millioner på balansen. Noen av enhetene ved fakultetet planla, i 25, å bruke balansemidler for å dekke økte lønnskostnader knyttet til økning i undervisningskapasitet på grunn av nye studenter/studieplasser. På grunn av endringer i eksterne prosjekter, samt utsatte lønnsutgifter knyttet til forsinkede rekrutteringsprosesser, ble BFV-resultatene endret i forhold til prognosen. SV-fakultetet har god budsjett- og regnskapskontroll, og god oversikt over framtidig utvikling. Generelt sett har SV-fakultetet hatt en god utvikling og plan for ressursbruk, på grunn av enhetenes gode budsjetter og bemanningsplaner. I tillegg til å ha kontroll med driftskostnadene er det holdt en stram linje med hensyn til ansettelser og lønnskostnader. Med en portefølje på 82 prosjekter, ble det overført flere millioner i lønnskostnader fra basis til prosjekter. Overheadinntekter økte i takt med økte prosjektlønnskostnader, og det var behov for mer egenandeler til prosjektene. V idere hadde SV-fakultetet 48 EVU-prosjekter i 25. SV-fakultetet hadde kr 5 millioner av til sammen kr 264,3 millioner, eller 23% av inntektene, knyttet til ABFV, NFR, EU og EFV-inntekter. Resultatet for BFV-aktivitetene gav et underforbruk på kr,3 millioner. Ca 35% av underforbruket er overskudd fra prosjektaktiviteter og EVU. Inkludert de samlede eksterne aktivitetene hadde SV-fakultetet et underforbruk på kr,5 millioner i 25. De 8 siste årene har UiS hatt et stadig økende inntektsgrunnlag fra studiepoengproduksjon. Dette vises i DBH-tabellen A nedenfor. Tabell A: Universitetet i Stavanger, oppdatert 26- Utvikling studiepoengproduksjon. Lenke: Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Avdeling/Fakultet Det humanistiske fakultet 487,3 582,6 7,4 77,7 655,3 75,4 78,2 864,9 Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2572,8 2755, 2843,2 2875,4 2855, 2895,3 33, 335,2 Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet 246,9 37,7 477,5 535,8 633,8 7, 97,3 877, ,6,2,5-537, 5655,4 622, 628,9 67,7 6347, 6692,2 6777,9 Ledelse og stab Sum Når en ser videre på SV-fakultetet over den samme tidsperioden, ser man at de fleste enheter har økt sin produksjon og inntektsgrunnlag siden 28. Totalt sett har produksjonen økt med 8 % siden 28. Se Tabell B fra DBH, nedenfor. Bemanningsplan SV Side 4

29 Tabell B: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, oppdatert 26 utvikling i studiepoengproduksjon pr enhet Lenke: Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt Handelshøyskolen ved UiS 89,2 67,6 675,2 695,7 74,3 79,6 736,3 744,4 Institutt for helsefag 655,6 66,7 675,8 63,4 668,2 682,8 687,3 72,9 Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 53,3 569,3 596,7 589,7 6,7 6,5 628,9 633,2 Institutt for sosialfag 52,7 54, 532,8 559,7 483, 543, 577,3 587, - 3,6 362,6 398,9 396,2 346,2 373,2 367,6 3,, ,7 2,2,2-2572,8 2755, 2843,2 2875,4 2855, 2895,3 33, 335,2 Norsk hotellhøgskole Uspesifisert underenhet Sum *Som indikert ovenfor var NHS og HH et institutt fram til 29. De enkelte enhetene er alle klar over hvilke utfordringer de står overfor når det gjelder bemanningssituasjonen i planperioden. Dette gjelder både kostnader generelt, men også den regionale markedskonkurransen knyttet til lønn og rekruttering innen enkelte fagområder. Enhetene jobber strategisk med ansettelser, undervisnings- og forskningsoppgaver og med prioritering og tilrettelegging av studieprogrammer som er tilpasset rammevilkår så vel som markedsbehov. Flere av enhetene ser det som nødvendig å ansette i flere faglige stillinger for å kunne ivareta undervisnings- og forskningsoppdrag og oppfylle sine handlingsplaner. Flere enheter har tilstrekkelig økonomi til å kunne planlegge for dette, og satser videre på selvfinansierte stipendiatstillinger for å sikre førstekompetanse innen fagområder det erfaringsmessig er vanskelig å rekruttere til. SV-fakultetet har den største studentmassen ved UiS, har fått flere nye studier og har en god utvikling i kompetanseoppbyggingen. Fakultetet har flere av de best søkte studieprogrammene som tiltrekker seg gode søkere. De fleste institutter har god økonomi og strategisk behov for å øke bemanningen i takt med undervisnings- og forskningsoppgavene..3 Ressursberegning Med utgangspunkt i bemanningen ved fakultetet pr oversendte HR-avdelingen en tabelloversikt basert på informasjonen som ligger i lønns- og personalsystemet SAP. I tallene for 26 og utover er det lagt til nye stillinger, utlyste stillinger som ikke er ferdig behandlet og mulige avganger. Tallene er også justert i forhold til den informasjon som fremkom i møter med instituttlederne og kontorsjefene på de fem instituttene i mars 26. HR-enheten ved fakultetet har, med utgangspunkt i tallmaterialet, laget en oversikt med inndeling på stillingsnivå, stillingsgrupper, alder og kjønn pr enhet i tabell- og diagramform. En slik inndeling kan gi instituttleder oversikt og hjelp med analyse av bemanningssituasjonen, for å bedre kunne planlegge fremtidig utvikling. Bemanningsplan SV Side 5

30 2 Bemanning desember Årsverk Definisjon av årsverk i bemanningsplanen tilsvarer definisjonen i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Denne definisjonen benyttes også i personalrapportene som utarbeides annen hver måned. Følgende årsverk inngår i bemanningsplanen: Fast og midlertidig ansatte med månedslønn og Ansatte som har permisjon med lønn og vikarer i den permittertes stilling. Følgende årsverk inngår ikke i bemanningsplanene: Ansatte som har hel eller delvis permisjon uten lønn, Personer som er ansatt på timebasis (f.eks gjesteforelesere og eksamensvakter) og Sivilarbeidere og andre som ikke UiS har arbeidsgiveransvar for. Årsverkene fordeles på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) og i samsvar med DBH deles årsverk inn i følgende kategorier: UN Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: UN Ordinære undervisnings- og forskerstillinger UN2 Professor II UN3 Rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) UN6 Hjelpestillinger (vitenskapelige assistenter) ST Støttestillinger for undervisning, forsking og formidling (laboratoriepersonale) AD Administrative stillinger AN Andre stillinger (lærlinger). I bemanningsplanen har en valgt å skille ut UN og UN3 Tabell 2: Årsverk ved SV pr Enhet ADM HH IH IMKS IS NHS Alle Alle finansieringer alle UN* 4,5 52,46 33,8 78,5 67,25 5,65 39,7 46,3 37,3 24,7 2,7 294,66 98,8 UN3 ST/AD 4,5 5,66 3 9,8 9, 2, ,8 5,5 UN* = UN ekskl UN3 2.2 Vitenskapelig kompetanse Universitetet har som målsetting å øke andel førstestillinger og høyere av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger fra 67,3 % i 22 til 75% i 22. SV-fakultetet har i sin strategi for som mål å øke andel førstestillinger og høyere fra 6% i 22 til 72% i 27. Fra 27 og frem til nå har prosentandelen økt jevnt ved fakultetet. Både HHUiS, IMKS og NHS har nådd målet om 72% med førstekompetanse eller høyere. For IH og IS er det enda en vei å gå, men utviklingen de siste årene viser en jevn og god Bemanningsplan SV Side 6

31 økning. Gjennom en fortsatt bevisst satsning på selvfinansierte stipendiatstillinger for å utdanne egne ansatte til førsteamanuenser, vil en utover planperioden se en økning av førstestillinger. Figur Andel førstestillinger og høyere av undervisnings- og forskerstillinger (UN og UN2) pr SV SV-HH SV-IH DBH des 3 SV-IMKS des 4 des 5 SV-IS SV-NHS mål 29 Alderssammensetning Pr 3.desember 25 var gjennomsnittsalder for alle ansatte ved SV-fakultetet 49 år. For fast ansatte ved fakultetet var gjennomsnittsalderen per 3. desember år. 7, 6, , , , 2,,, SV SV-ADM SV-HH alle ansatte SV-IH SV-IMKS SV-IS SV-NHS fast ansatte Figur 2 Gjennomsnittsalder for alle ansatte og fast ansatte ved SV pr Bemanningsplan SV Side 7

32 Gjennomsnittlig pensjoneringsalder ved SV-fakultetet (og UiS for øvrig) er per i dag 67 år. Per 3. desember 25 var 39 (8%) av fakultetets fast ansatte 63 år eller eldre, og vil nå gjennomsnittlig pensjoneringsalder i løpet av planperioden. 6, 5, 52 4, , 2, 8, 2 3, SV-ADM 8% SV-HH SV-IH 3% 23% SV-IMKS % ant fast ansatte SV-IS SV-NHS 32% 39% mulig aldersavgang Figur 3 Antall fast ansatte og mulig aldersavgang blant disse i perioden (kjent pr ) Søylediagrammet viser fast ansatte som er 63 år eller eldre, som har mulighet til å gå av. Ved SV-fakultetet er det flere som kan og vil jobbe til 7-års aldersgrense. Det er likevel viktig å planlegge for en gradvis utskifting av kvalifisert fagpersonell. Flere enheter utdanner doktorgradskandidater med tanke på at disse blir kvalifisert til førsteamanuensisstillinger etter hvert som disse blir ledige. Erfaringsmessig viser det seg at ansatte finner det vanskelig å planlegge pensjonstidspunkt mer enn ett år i forveien. Dersom det ikke foreligger konkret informasjon om når den ansatte ønsker å gå av, legger fakultetet til grunn at avgangstidspunktet er når den ansatte fyller 7 år. Opplysninger er basert på personalrapporttall fra 3. desember 25. Etter den tid er det foretatt ansettelser i flere stillinger ved fakultetet hvor alder på stillingsinnehaver bidrar til å senke gjennomsnittsalderen. Alderssammensetning for SV-fakultetet pr 3. desember 25 viser at noen institutter kan stå over for en utfordring knyttet til aldersavgang i planperioden. Dette gjelder spesielt for NHS (39%), men for også IH (23%) og IS (32%). En stor andel av de som går av har førstekompetanse eller høyere. Det er viktig for SV-fakultetet at det legges til rette for at egne ansatte gis mulighet for kompetanseopprykk. I forbindelse med fremtidig rekruttering må en være bevisst å søke etter førstekompetanse eller høyere. 2.4 Kjønnssammensetning Universitetet har i strategidokumentet for fastsatt mål om å øke andel kvinner i førstestillinger og høyere fra 35% i 22 til 45% i 22. I universitetets handlingsplan for bedre kjønnsbalanse har UiS bl.a fastsatt følgende mål: UiS skal øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger på fagområder hvor kvinner er underrepresentert og øke andelen menn i vitenskapelige stillinger på sterkt kvinnedominerte fagområder. UiS skal øke andelen kvinner i førsteamanuensisstillinger med % UiS skal øke andelen kvinner i professorstillinger med 5 % Andelen kvinnelige ledere skal økes mest mulig opp mot 4 % Bemanningsplan SV Side 8

33 Leder Professor/dosent DBH 27 des 3 des 4 Førstestilling og høyere des 5 mål 29 Figur 4A Andel kvinner i ulike stillingskategorier ved SV-fakultet (statistikk fra ) Som figur 4 ovenfor viser, har kvinneandelen gått ned fra 24 til 25 i kategorien «leder». Dette skyldes en økning i antall ansatte på fakultetet, mens andelen kvinnelige leder er lik. Det har vært en økning i andel kvinner i professor og dosent stillinger, på grunn av kompetanseopprykk og bevisst rekruttering frem mot 25. Økningen i førstestilling og høyere skyldes i tillegg rekruttering av vitenskapelig ansatte med førstekompetanse. Flere kvinnelige ansatte er i doktorgradsløp, og vil disputere i løpet av planperioden. SV-fakultetet ønsker en lik fordeling mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. Fakultetet skal nå dette målet ved å: Opprettholde ordninger for professorstipender for kvinner Videreutvikle kvinner som prosjektledere Arbeide aktivt for å rekruttere kvinner innenfor fagområder der disse er underrepresentert Økningen i kvinneandel i førstestillinger og høyere, viser at fakultetet er på rett vei mot målet på 5%. Det er flere kvinner som avlegger doktorgrad ved fakultetet, og i tillegg kvinner som søker kompetanseopprykk til førstestillinger og høyere SV ADM HH DBH 27 DBH 22 IH DBH 23 IMKS des 4 des 5 IS NHS mål 29 Figur 4B Kvinneandel pr enhet ut fra årsverk pr Bemanningsplan SV Side 9

34 SV-fakultetet er oppmerksom på utfordringen ved IH, IS og HHUiS med hensyn til kjønnsbalansen ved instituttene. På IH er det 88% kvinner og på IS er det 7% kvinner. IH og IS ønsker å bedre kjønnsbalansen ved å rekruttere menn til for eksempel stipendiatstillinger. Dette viser seg imidlertid utfordrende, da det allerede i rekruttering til for eksempel bachelorstudiet i sykepleie er en 9/ fordeling mellom kvinner og menn. Ved HHUiS er det en overvekt av menn i vitenskapelige stillinger og kvinneandelen er på 38%. HHUiS har som mål å ha en kvinneandel på 4% innen utgangen av 29. IMKS har hatt en økning i kvinneandel blant sine ansatte, til 42%. Instituttet har flere kvinnelige stipendiater, og forventer at noen av disse vil bli kvalifisert til førstestillinger i fremtiden. Målet for kvinneandel i 29 er på 45%. NHS har en kvinneandel på 46%, dette skyldes en bevisst rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger. Målet for 29 er 5%. Fakultetsadministrasjonen har en kvinneandel på 8%, og har et mål i 29 på 6%. SV-fakultetet har muligheter til å rette opp skjevheter i kjønnsfordelingene i forbindelse med naturlig avgang og nyansettelser. I utlysningsteksten oppfordres kvinner til å søke ledige stillinger innenfor fagområder der disse er underrepresentert, mens det ved IH, IS og fakultetsadministrasjonen, der menn er underrepresentert, oppfordres menn til å søke ledige stillinger. 2.5 Midlertidig ansatte Departementet har ved flere anledninger påpekt at universitetet må redusere sin bruk av midlertidige ansettelser. Når en ser bort fra stillinger som lovgiver har lagt til grunn skal være midlertidige (professor II, åremålsansatte ledere, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent) har SV-fakultetet en andel av midlertidig ansatte på pr på 2% SV SV-ADM SV-HH jan 2 SV-IH des 3 des 4 SV-IMKS des 5 SV-IS SV-NHS Mål 29 Figur 5 Andel midlertidig ansatte, eks bistillinger, åremålsansatte ledere, postdoktor, stipendiat og vit.ass (pr ) SV-fakultetet er klar over at det alltid vil være behov for midlertidige ansatte i forbindelse med for eksempel foreldrepermisjoner, langtids sykefravær, forskningsterminer og lignende. SV-fakultetet har mål på midlertidighet på 2% i 29. Bemanningsplan SV Side