Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 77/16 Budsjettforslag forslag innenfor og utenfor budsjettrammen Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Styret bes i saken ta stilling til innspill overfor Kunnskapsdepartementet (KD) om budsjettforslag for 2018 innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Hovedsak: Kunnskapsdepartementet har som ledd i sin planlegging bedt UiS om innspill til budsjettet for Dette gjelder innenfor og utenfor bevilgningsrammen. Universitetsdirektøren mener at det er naturlig å tydeliggjøre overfor de sentrale myndighetene at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med Strategidokumentet for UiS som ble vedtatt i juni 2013 og det utkast til utviklingsavtale som skal ligge til grunn for samarbeid med KD fra og med Innenfor rammen tas det utgangspunkt i budsjettet for 2017 korrigert for pålagt aktivitetsendring samt lønns- og prisstigning. Forslag utenfor rammen skal synliggjøre institusjonens framtidige og langsiktige satsinger, og innenfor prioriterte satsinger som ikke kan tas innenfor den ordinære ramme. Nye studietilbud skal normalt finansieres innenfor bevilgningsrammene. Universitetsdirektøren foreslår å spille inn følgende prioriterte budsjettsatsinger utenfor rammen for 2018, tilsammen1 515,7 mill. kr.: 1. Strategiske satsingsområder: 90,0 mill. kroner 2. Bygg og infrastrukturbygg og vitenskapelig utstyr: 1 391,2 mill. kroner 3. Endring i studieporteføljen og antall studieplasser: 24,2 mill. kroner 4. Endret innplassering av eksisterende studieprogram: 10,2 mill. kroner Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om satsingsforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2018 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst Universitetsdirektør 1

2 US 77/16 Budsjettforslag forslag innenfor og utenfor budsjettrammen Bakgrunn Kunnskapsdepartementet ber hvert år om forslag til budsjett innenfor bevilgningsrammen, og i tillegg satsingsforslag om prosjekter som trenger finansiering utover det som kan forventes innenfor bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette prosjektet. Satsinger utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene Et tallbudsjettforslag innenfor bevilgningsrammen for 2018 skal også presenteres. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen På bakgrunn av UiS Strategi som ble vedtatt i juni 2013 mener universitetsdirektøren at det er naturlig å tydeliggjøre overfor de sentrale myndighetene at UiS sine satsingsforslag utenfor rammen er i samsvar med denne. Strategidokumentet bringer klarhet i den ønskede, fremtidige profilen til universitetet. Hovedvekten av egenart- og profilbyggingen skal ligge innenfor teknologi- og profesjonsfagene: ingeniørutdanningene, lærerutdanningen, barnehagelærerutdanningen, økonomi- og ledelsesfagene, helsefag- og sosialfagutdanningene er nevnt spesielt. Nye studietilbud ved institusjonen skal i hovedsak finansieres innenfor bevilgningsrammene. Satsingsforslag utenfor bevilgningsrammen er først og fremst ment å synliggjøre institusjonenes langsiktige satsinger og prioriteringer. UiS er en av fem institusjoner som er med i et pilotprosjekt hvor det skal inngås utviklingsavtaler mellom institusjonen og departementet. Utviklingsavtalen vil være et viktig grunnlagsdokument for videre utvikling. Se også US 80/16. I strategidokumentet til UiS står det at universitetet er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft. Dette gjelder særlig innenfor UiS sine satsingsområder i henhold til sin egenart og profil. UiS sin undervisning skal være forskningsbasert, og forskning i etablerte regionale forskningssentra samt nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvaliteten til utdanningene. Innenfor bevilgningsrammen 2018 Budsjettanslaget for UiS i 2017 er på mill. kroner (prognose etter RNB 2016, men før statsbudsjett for 2017 legges fram). UiS vil også i 2018 øke det reelle aktivitetsnivået, både innen utdanning og forskning. Blant annet vil UiS fase inn om lag 178 nye studieplasser i I tillegg planlegger UiS ytterligere kompetanseheving både faglig og administrativt, samt videreutvikling av Arkeologisk Museum. Intern prognose for 2018, inkludert lønns- og prisstigning på 2,9 % samt det som pr i dag er kjent av tilleggsbevilgninger knyttet til studieplasser, stipendiater med mer, gir et samlet budsjettanslag på mill. inkl. sentrene. Utenfor bevilgningsrammen Tiltakene utenfor bevilgningsrammen er knyttet til fire forhold: 1. Strategiske satsingsområder 2. Bygg, infrastruktur og vitenskapelig utstyr 3. Endring i studieporteføljen og antall studieplasser 4. Endret innplassering av eksisterende studieprogram 2

3 Universitetsdirektørens forslag til satsinger utenfor rammen for 2018 baserer seg på de langsiktige mål og ambisjoner for universitetsutviklingen som fremkommer i den vedtatte strategien for institusjonen (Strategi 2020). Strategi 2020 har som overordnet ambisjon å utvikle universitetet som et nyskapende og innovativt universitet, som skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunns- og næringsliv i regionen. Universitetsdirektørens prioriterte forslag utenfor rammen er i tråd med den fremtidige profilen til universitetet med hovedvekt på teknologi- og profesjonsfagene. Universitetet har med dagens finansiering begrenset økonomisk rom til å investere i og stimulere til økt forskningsproduksjon, nettbasert læring og utvikling av robuste forskningssentre mot SFF- /SFI-status. I tillegg er det på grunn av økt aktivitet et stort behov for ytterligere investeringer i bygg og vitenskapelig utstyr. For tilsvarende prosess i fjor var forslaget fra UiS slik: 1. Strategiske satsingsområder: 110,0 mill. kroner 2. Bygg og infrastrukturbygg og vitenskapelig utstyr: 781,2 mill. kroner 3. Endring i studieporteføljen og antall studieplasser: 37,4 mill. kroner 4. Endret innplassering av eksisterende studieprogram: 9,7 mill. kroner Universitetsdirektøren foreslår at forslaget fra i fjor i all hovedsak videreføres. 1. Strategiske satsingsområder: 90,0 millioner kroner UiS er lokalisert i en innovativ region på Sør-Vestlandet med sterke internasjonale innslag som nå står overfor store utfordringer på grunn av det langvarige kraftige fallet i oljeprisen. Den nære framtid vil stille store krav til universitetets og regionens evne til nyskapning og omstilling. Til dette har UiS behov for: 1.1 Nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoc): 30 millioner kroner Forskning er viktig for en region i omstilling og tilførsel av stipendiater er et godt virkemiddel for å løse sentrale utfordringer. Departementet er godt kjent med UiA, UiN og UiS sin argumentasjon om forskjeller i finansiering av gamle og nye universiteter. En signifikant forskjell er antallet rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoc), både i antall og sett i forhold til sin relative størrelse. De nye universitetene har betraktelig færre stipendiater enn de gamle. For å utjevne forskjellene er det derfor fortsatt nødvendig med en betydelig økning av rekrutteringsstillingene til de tre nye universitetene. Nasjonale føringer om tildeling til dedikerte fagområder med underdekning kan tas hensyn til, eksempelvis profesjonsfag der de tre nye universitetene har forskerskole sammen og en felles strategi om å være nasjonalt ledende. Beløpet inkluderer en omgjøring av 16 midlertidige rekrutteringsstillinger til permanente. UiS har følgelig behov for 30 millioner kroner årlig til økning av antall rekrutteringsstillinger. 1.2 Økt forskningsfinansiering: 25 millioner kroner Vitenskapelig ansatte ved de gamle universitetene kan bruke ca. 0,25 årsverk mer til forskning enn en kollega ved de nye universitetene. For denne merressursen leverer de gamle universitetene i snitt noe mer forskningspublisering, oppnår mer ekstern forskningsfinansiering 3

4 og har fått nasjonale oppgaver (med særtildelinger), som gir uttelling på konkurransearenaene. Det er vanskelig å være presis på ulikheten i ressurstildeling uten å ha gjort en analyse, men det er neppe tvil om at det er de gamle universitetene som har det meste av ressursene på en slik kostnadsbærer. I løpet av en fireårsperiode bør deler av den historiske skjevheten rettes opp, slik at UiA, UiN og UiS nærmer seg en forskningsfinansiering på linje med de gamle. Dette vil kreve en årlig opptrapping på 25 millioner kroner til hver av institusjonene. UiS har følgelig behov for 25 millioner kroner årlig i fire år til økt forskningsfinansiering. 1.3 Strategiske prioriteringer: 35 millioner kroner UiS har i Strategi vektlagt implementering av innovasjon og entreprenørskap i studieporteføljen og en videreutvikling av UiS som et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. UiS skal kjennetegnes med sitt nære samarbeid med samfunnsog næringsliv. Nettbasert læring og e-campus Forholdene for digital læring ligger godt til rette ved UiS, og det er opparbeidet solid kompetanse innen nettbasert læring gjennom utvikling av et stort antall multimediale undervisningsprogram, herunder sykepleierutdanning på nett. UiS er i gang med å etablere en lærings-lab til undervisningsformål og å bygge en konkurransedyktig e-campus. IKT-støttet læring er et prioritert satsingsområde ved UiS i inneværende handlingsplanperiode. Robuste forskningssentre UiS har som mål å utvikle robuste og bærekraftige forskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå, tiltrekker seg finansiering fra Forskningsrådet og EU og bidrar til å løse nasjonale og globale utfordringer. UiS har i dag 38 programområder for forskning og flere forskningssentre, også i samarbeid med andre aktører, UiS satser på at flere av forskningssentrene skal få status som Sentre for fremragende forskning (SFF) eller Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Senterutviklingen ble også fremhevet i fjorårets satsinger utenfor rammen. Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap De siste års fokus på samfunnssikkerhet etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 har styrket argumentene for en mer samordnet forskning, utdanning og kompetanseutvikling innen feltet risikostyring og samfunnssikkerhet. UiS har et bredt tverrfaglig forskningsmiljø innenfor teknologiske, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige disipliner med høy forskningsproduksjon. I tillegg er UiS det eneste miljøet i Norge som tilbyr utdanning på alle nivåer (bachelor, master og doktorgrad, samt etter- og videreutdanning) innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Fagområdet er prioritert i universitetets strategi. UiS har levert en utredning til Justis- og beredskapsdepartement, som også er oversendt KD, som argumenterer for opprettelsen av et Nasjonalt kompetansesenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Denne utredningen understreker behovet for etablering av et slikt nasjonalt kompetansesenter med basis i det sterke fagmiljøet ved UiS, som samarbeider tett med operative miljøer og andre relevante utdannings- og forskningsmiljøer innen dette området i Norge. UiS har et samlet behov for 35 millioner kroner årlig for videreutvikling av de strategisk prioriterte områdene ovenfor. 4

5 2. Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr: 1 391,2 millioner kroner Nybygg Arkeologisk museum med styringsramme 301,2 mill. kr. Startbevilgning nybygg arkeologisk museum 10 mill. kr. Startbevilgning teknologi- og innovasjonsbygg 20 mill. kr. Teknologi- og innovasjonsbygg, 440 mill. kr., utstyr 200 mill. kr. Nytt bygg for sykepleie- og helsevitenskap, 320 mill. kr. Vitenskapelig utstyr, herunder kildesikring Arkeologisk museum, 100 mill. kr. Nybygg Arkeologisk museum Arkeologisk Museum (AM) styrker UiS på fagfelt og områder der det tidligere har vært begrenset kompetanse. Nybygget til AM på 4800 kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. Midlene til nybygget ved AM er et prosjekt innenfor husleieordningen i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg og styringsrammen er på 301,2 mill. Dagens lokaler har lenge vært for små, og det begrenser både faglig utvikling og tilbudet til publikum. Bygget er ferdigprosjektert og kvalitetssikret, og en snarlig anbudsrunde vil bidra til økt aktivitet i en region med stor arbeidsledighet. Det er ønskelig med en startbevilgning på 10 millioner kroner dersom det fortsatt ikke bevilges midler til nybygget i forslag til Statsbudsjett for Arkeologisk museum har siden 2000 hatt kildesikring av arkivalia og gjenstandsmasse som et prioritert musealt prosjekt. Finansiering har hovedsakelig vært innenfor basisbevilgning. Deler av prosjektet er gjennomført. Målsettingen er å ferdigstille prosjektet innen 2019, og til dette kreves en finansiering på 3 mill. kroner årlig til og med 2019 ut over basisbevilgning. Midlene vil delfinansiere sluttføring av magasinrevisjon og digitalisering av vitenskapelig arkiv samt finansiere katalogisering av restanser (gjenstandsmateriale), hovedsakelig opparbeidet på og 1980-tallet Teknologi- og innovasjonsbygg Teknologi- og innovasjonsbygget er en regional og nasjonal samhandlingsarena på 9600 m2 som skal huse laboratorier og kontorfasiliteter for forskere, studenter og næringslivet som arbeider med forskning og teknologiutvikling knyttet til «Energi og hav». Bygget er viktig for å lykkes med å skape arbeidsplasser i regionen og for at UiS i samarbeid med arbeidslivet skal bidra til å styrke Norges konkurranseevne. Totalpris bygg 440 millioner og 200 millioner til utstyr i bygget. I skrivende stund og ved første korsvei, i statsbudsjettet for 2017 har UiS behov for forprosjekteringsmidler på millioner kroner. Bygget vil også bidra til økt aktivitet i en region med stor arbeidsledighet. Nytt bygg for sykepleie- og helsevitenskap Behovet for og kapasiteten til utdanning av sykepleiere fremmes av både kommunehelsetjeneste, Helse Vest og Stavanger Universitetssykehus som nøkkelen til økt rekruttering av kvalifisert personell. De etterspør en ytterligere opptrapping av utdanning av sykepleiere i størrelsesorden 50 til 100 nye studenter per år. Behovet vil øke blant annet i forbindelse med utbygging av det nye store regionale sykehuset på Ullandhaug. Uten en betydelig økning av arealene til sykepleieutdanningen, kan UiS kun bidra med en mindre årlig økning i antall studieplasser. 5

6 UiS sin kapasitet på sykepleierstudiet er sprengt når det gjelder arealer, instituttet har vokst ut av både auditorier, sykepleielaboratorium og kontorplasser, og det hindrer muligheten for å øke antallet studieplasser. Hvis UiS skal kunne møte den ønskede utvidelsen av utdanningskapasiteten på sykepleiestudiet, vil det være nødvendig å investere i en utvidelse av infrastrukturen. Det er behov for et nytt bygg i samarbeid med sykehuset på en tomt ved siden av det nye sykehuset, med felles lokaliteter til forskning og utdanning. Herunder sykepleielaboratorium, undervisningslokaler og arbeidsplasser til et økt antall studenter og ansatte. Et nytt bygg er foreløpig estimert til 320 mill. kr. I tillegg er innredningskostnader estimert til 36 mill. kr. Bygget må være ferdigstilt parallelt med sykehuset i Vitenskapelig utstyr Når det gjelder vitenskapelig utstyr er det behov for en generell oppgradering av utstyrsparken knyttet til teknologiske fag. Dette vil være spesielt viktig fremover med tanke på å styrke forskning og utdanning innen miljøvennlig energi og bærekraftig samfunn. 3. Endringer i studieportefølje: 24,2 millioner kroner UiS har behov for å øke antallet studieplasser til studier med god søkning etterspurt i en region i omstilling. UiS har kapasitet til å styrke tilbudet innenfor masterprogram. Det er derfor ønskelig at en økning i studieplasser kommer som strategiske studieplasser. Videre er det behov for en økning i studieplasser slik det står i avsnittene nedenfor: Helsefag Det er et sterkt ønske i regionen om å videreutvikle et allerede godt samarbeid innenfor området akuttmedisin og prehospitale tjenester (PHCC). I dette samarbeidet er både Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Lærdal Medical og Stavanger universitetssjukehus sentrale deltakere. Universitetet har etablert et deltids studietilbud innenfor området PHCC med 13 heltids studieplasser på masternivå. Det er ønskelig med ytterligere 14 heltidsplasser, med tanke på heltidsstudium. UiS ønsker i tillegg å etablere 30 studieplasser på bachelornivå rettet mot ambulansepersonell (paramedic, kategori E). Regionen her lenge arbeidet med muligheten for å få etablert et studietilbud i helse og medisin ved UiS, og dette er ytterligere aktualisert gjennom vedtaket om etablering av det nye sykehuset på Ullandhaug. Det er nå etablert en arbeidsgruppe som utreder studieplan for et mastertilbud innenfor helse og medisin, særlig rettet mot den kliniske delen av medisinutdanningen, med tanke på oppstart i Dette vil være en strategisk satsing for regionen. I utgangspunktet vil det søkes om og planlegges for et masterstudium med studieplasser per kull (kategori A), dvs totalt studieplasser fullt utbygd. Energi- og miljøfag: I stortingsmelding Meld.St.7 ( ) er det vektlagt at en langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse innenfor klima, miljø og miljøvennlig energi vil bidra til å møte de nye utfordringene. Det understrekes at omstilling krever helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats, og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. 6

7 Det vil være av stor strategisk betydning at UiS etablerer et masterprogram i miljø og energi. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag anser at et masterprogram i miljø og energi med basis i sosiologi og statsvitenskap vil være en viktig nyskaping og en naturlig del av strategien. En samfunnsvitenskapelig master i miljø og energi vil være et spennende og svært aktuelt tilbud til våre bachelorstudenter innen sosiologi- og statsvitenskap. Dette masterprogrammet vil, sammen med universitetets eksisterende samfunnsvitenskapelige masterprogrammer i endringsledelse og samfunnssikkerhet, gi et bredt påbyggingstilbud for denne studentgruppen. Programmene vil også kunne nyttiggjøre seg kompetanse på tvers, gjennom sambruk av emner. Opprettelse av et masterprogram i miljø og energi vil være et viktig bidrag til det nyetablerte forskningsnettverket innen miljøvennlig energi. Forskningsnettverket er forankret ved Det teknisk naturvitenskapelige fakultetet og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, og knytter også til seg forskere og fagmiljø ved IRIS. Det er allerede opprettet 15 studieplasser i kategori D, men det er ønskelig å opprette ytterligere 15 studieplasser. Sosialfag I tråd med KDs framskriving av utdanningsbehovet de nærmeste årene innenfor profesjons- og velferdsutdanninger, og i lyset av den økende asyl- og flyktningestrømmen inn til Norge, foreslås det en utvidelse av utdanningskapasiteten innenfor allerede eksisterende bachelorutdanning i sosialt arbeid. For å dekke fremtidige samfunnsbehov er det ønskelig å utvide med 25 studieplasser til bachelor i sosialt arbeid (kategori F) og 10 studieplasser til bachelor i barnevern (kategori E). Rettsvitenskap UiS ønsker på sikt å etablere et masterstudium i rettsvitenskap med særlig fokus på skatterett og forretningsjus, med 20 studieplasser i kategori D. UiS og regionen har en særlig kompetanse innenfor disse områdene, og et slikt studium vil kunne bidra til at den nasjonale kompetansen utvikles og utvides. Dette vil forutsette en forskriftsendring når det gjelder hvilke utdanningsinstitusjoner som kan gi et slikt studietilbud, og UiS vil arbeide for å få til en slik forskriftsendring. Økonomifag UiS ønsker å øke antallet studieplasser på bachelorstudiet i økonomi- og administrasjon med 30 (kategori F), og 10 studieplasser (kategori F) på bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Søkertallene til disse studiene er meget høye. Det ønskes også en økning på 20 studieplasser (kategori D) til masterstudiet i økonomi og administrasjon til fordeling på de vedtatte spesialiseringene innenfor anvendt finans, økonomisk analyse, strategi og ledelse, samt «Business innovasjon» (både nasjonalt og internasjonalt opptak). Hotellfag Norsk hotellhøgskole har sett en økning i søkertallene til bachelorstudiet i hotelledelse etter oppstart av y-vei-tilbudet og lempinger i kravet om praksisarbeid før opptak, og det ønskes totalt 30 nye studieplasser til dette studiet (kategori F), fordelt med 10 studieplasser til opptaket via y-veien, og 20 plasser på ordinært opptak. Det ønskes også en økning av opptaket til masterstudiet i internasjonal service management med totalt 10 studieplasser (kategori D). 7

8 4. Søknad om å få endret innplassering av eksisterende studieprogram: 10,2 millioner kroner UiS ønsker å fremme en søknad om endring av innplassering for fjernsyns- og multimedieproduksjonsstudiet fra kategori D til A. Studiet ved UiS vil da komme i samme kategori som film- og fjernsynsutdanningen ved Høgskolen i Lillehammer. For 70 studieplasser vil det utgjøre en økning i basisfinansieringen på ca. 10 mill. kroner. Videre ønsker UiS å fremme en søknad om endring av innplassering for restaurantstudiet fra kategori F til kategori E. For 20 studieplasser vil det utgjøre en økning i basisfinansieringen på ca 0,24 mill. kr. Oppsummering Samlet beløp utenfor rammen for 2018 summerer seg til 1 515,7 mill. kroner. I tabellene under er det en kort oppsummering for satsninger utenfor bevilgningsrammen for perioden Strategiske satsingsområder: 90,0 mill. kroner Bygg og infrastrukturbygg og vitenskapelig utstyr: 1 391,2 mill. kroner Endring i studieporteføljen og antall studieplasser: Endret innplassering av eksisterende studieprogram 24,23 mill. kroner 10,24 mill. kroner Tabell 1: Satsningsområde Strategiske satsningsområder Finansiering av forskerutdanning/nye stipendiatstillinger 55 mill 55 mill 55 mill Strategiske prioriteringer, nettbasert læring, robuste forskningssentre, nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap 35 mill 35 mill 35 mill Sum 90 mill 90 mill 90 mill Oppgradering av bygg og vitenskapelig utstyr Nybygg AM 301,2 mill Startmidler nybygg AM 10,0 mill Forprosjekteringsmidler nytt teknologi- og innovasjonsbygg 20,0 mill Teknologi- og innovasjonsbygg, inkludert utstyr (200 mill. 640,0 mill kr.) Nytt bygg for helsevitenskap og sykepleie 320 mill Husleiekomp. planlagte nybygg 51,9 mill 51,9 mill Diverse vitenskapelig utstyr, kildesikring AM, oppgradering 100,0 mill av infrastruktur og idrettslaboratorium 1.391,2 mill 51,9 mill 51,9 mill Sum 8

9 Tabell 2: Endring studieportefølje: Helsefag, 14 master, kat D 1,90 mill 1,9 mill 1,9 mill Helsefag, 30 bachelor, kat E 3,42 mill 3,42 mill 3,42 mill Energi- og miljøfag, 15 master, kat D 2,04 mill 2,04 mill 2,04 mill Sosialfag, 10 bachelor, kat E 1,14 mill 1,14 mill 1,14 mill Sosialfag, 25 bachelor, kat F 2,35 mill 2,35 mill 2,35 mill Rettsvitenskap, 20 master, kat D 2,72 mill 2,72 mill 2,72 mill Økonomifag, 40 bachelor, kat F 3,76 mill 3,76 mill 3,76 mill Økonomifag, 20 bachelor, kat D 2,72 mill 2,72 mill 2,72 mill Hotellfag, 30 bachelor, kat F 2,82 mill 2,82 mill 2,82 mill Hotellfag, 10 master, kat D 1,36 mill 1,36 mill 1,36 mill Sum 24,23 mill 24,23 mill 24,23 mill Endret innplassering av eksisterende studieprogram: Endring av innplassering for fjernsyns- og multimedieproduksjonsstudiet fra kategori D til A: 10 mill. kr. Endring av innplassering for restaurantstudiet fra kategori F til E: 0,24 mill. kr. Avslutning Saken legges fram for styret til orientering og debatt, og universitetsdirektøren fremmer følgende forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Styret gir universitetsdirektøren fullmakt til å sende innspill til departementet om budsjettforslag innenfor og utenfor bevilgningsrammen 2018 basert på denne saken og innspill gitt i styremøtet. Stavanger, John B. Møst Universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Kristin Mæland Seniorrådgiver/controller 9