Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 12/16 Flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - pilotprosjekt Saksnr: 16/ Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, Seniorrådgiver Møtedag: Informasjonsansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, Seniorrådgiver Saken gjelder: Ekspertgruppen som har vurdert finansieringssystemet for høyere utdanning leverte sin innstilling i januar Gruppen påpeker at differensiering av virksomheten ved universiteter og høyskoler og utvikling av institusjonsprofiler anses som et viktig grep for å nå målet om økt kvalitet, for å møte samfunnets behov, og for å hevde oss internasjonalt i utdanning og forskning. For at finansieringssystemet skal bidra til dette anbefaler ekspertgruppen at det innføres en ordning med utviklingsavtaler mellom den enkelte institusjon og departementet. Avtalene skal angi mål for institusjonene over en 3-4 års periode og knyttes til finansieringsmodellen gjennom at måloppnåelse vil ha en økonomisk konsekvens etter avtaletidens utløp. I Prop. I S ( ) Statsbudsjettet varsler Kunnskapsdepartementet at de vil starte en prosess med utvikling av flerårige utviklingsavtaler med de statlige institusjonene. I tildelingsbrev 2016 til institusjonene framgår det at departementet har besluttet å starte prosessen med et mindre antall institusjoner, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold, med sikte på at avtalene for disse kan inngå i tildelingsbrevene for Rektor og universitetsdirektør deltok på et møte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 18. februar I møtet ble departementets foreløpige tanker om ordningen framlagt og debattert og følgende tidsplan for pilotprosjektet ble presentert: Avtaleutkast fra institusjonene til KD Forhandlinger i etatsstyringsmøter Svar fra KD Dialog med KD om endelig utviklingsavtale Avtalen inngår i tildelingsbrev april mai-juni juni oktober/november desember Departementet har bedt de fem pilotinstitusjonene utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april I forhold til styrets møteplan betyr dette at det ikke har vært mulig å lage et utkast til styrets møte 10. mars. I dette møtet får styret anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet med utviklingsavtalen. Universitetsdirektøren anbefaler at rektor og direktør får styrets fullmakt til, på grunnlag av styrets signaler, å utforme og oversende avtalen innen fristen med forbehold om ettersending av styrets kommentarer og eventuelle justeringer etter møtet 28. april. Universitetsdirektøren ber styret debattere og gi innspill til arbeidet med avtalen. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentarer og eventuelle justeringer Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 12/16 Flerårige utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene - pilotprosjekt Ekspertgruppen som har vurdert finansieringssystemet for høyere utdanning leverte sin innstilling i januar Gruppen påpeker at differensiering av virksomheten ved universiteter og høyskoler og utvikling av institusjonsprofiler anses som et viktig grep for å nå målet om økt kvalitet, for å møte samfunnets behov, og for at vi skal hevde oss internasjonalt i utdanning og forskning. For at finansieringssystemet skal bidra til kvalitet, profilering og arbeidsdeling, anbefaler ekspertgruppen at det innføres en ordning med utviklingsavtaler mellom den enkelte institusjon og departementet. Avtalene skal angi mål for institusjonene over en 3-4 års periode og knyttes til finansieringsmodellen gjennom at måloppnåelse vil ha en økonomisk konsekvens etter avtaletidens utløp. Gruppen ser for seg avtaler med følgende tre hovedelementer: - Utvikling av kvaliteten - Samspill med samfunns- og næringsliv - Utvikling av institusjonens profil I Prop. I S ( ) Statsbudsjettet varsler Kunnskapsdepartementet at de vil starte en prosess med utvikling av flerårige utviklingsavtaler med de statlige institusjonene. I tildelingsbrev 2016 til institusjonene framgår det at departementet har besluttet å starte prosessen med et mindre antall institusjoner, Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Østfold, med sikte på at avtalene for disse kan inngå i tildelingsbrevene for Rektor og universitetsdirektør deltok på et møte mellom departementet og de fem pilotinstitusjonene 18. februar I møtet ble departementets foreløpige tanker om ordningen framlagt og debattert og følgende tidsplan for pilotprosjektet ble presentert: Avtaleutkast fra institusjonene til KD Forhandlinger i etatsstyringsmøter Svar fra KD Dialog med KD om endelig utviklingsavtale Avtalen inngår i tildelingsbrev april mai-juni juni oktober/november desember Om utviklingsavtalene Ekspertgruppen påpeker i sin rapport at følgende punkter ikke synes å bli fanget opp på en god måte av dagens resultatbaserte komponent i finansieringssystemet eller andre styringsvirkemidler: - Å bidra til utdanninger hvor kompetansen ved fullført grad holder høyt internasjonalt nivå, slik at arbeidslivet i hele landet får tilgang på godt kvalifiserte kandidater - Å støtte opp om og stimulere til utvikling av kvaliteten i bredden av forskningen, samtidig som noen fagmiljøer blir verdensledende - Å bidra til at institusjonene både vektlegger utvikling av kvalitet i utdanning og kvalitet i forskning - Å stimulere til økt formidling og kunnskapsoverføring knyttet til regional og nasjonal verdiskapning Gruppen trekker frem disse punktene som eksempler på mulige avtalepunkter i tillegg til studentaktive læringsformer. Gruppen påpeker også at dagens felles finansieringssystem for sektoren ikke har mekanismer som bidrar til mangfold, arbeidsdeling og institusjoner med klar faglig profil. Utviklingsavtaler vil kunne styrke institusjonenes dialog med eier om prioriteringer, mål og strategier og fremme diversitet og måloppnåelse for eksempel innen: 2

3 - Utvikling av studieporteføljen: utdanninger på ulike fagområder og profesjoner og på ulike nivåer; bachelor, master, profesjonsutdanning, etter- og videreutdanning - Utvikling av forskerutdanning - Forskningssatsinger på fagområder, tverrfaglige satsinger, profesjonsforskning, praksisnær forskning, grunnforskning, anvendt forskning - Nasjonalt ansvar på utvalgte områder: muséer, små fag, mv - Regionalt ansvar på utvalgte områder: kandidater som svarer på regionens behov for kompetanse - Regional utviklingsrolle: aktør i regional utvikling og innovasjon og bidra til å skape en entreprenørkultur ved å utvikle tilbud ut fra regionens kompetansebehov - Møte behovene til en sammensatt studentmasse, fremme sosial mobilitet, for eksempel ved å tilby fleksible utdanninger - Prosesser for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon ev. fusjon Ekspertgruppen anbefaler at 5% av institusjonenes grunnbevilgning knyttes til utviklingsavtalene og fordeles på grunnlag av en evaluering av måloppnåelse. Foreløpig har Kunnskapsdepartementets signaler om målsettinger og innhold i avtalene vært holdt på et overordnet og generelt nivå. I tråd med ekspertgruppens anbefalinger, ønsker departementet at avtalene skal fremme ulikhet og dermed bidra til klarere profilering og arbeidsdeling i sektoren. Avtalene vil således være en god anledning for institusjonene til å prioritere og fremme sine egne satsingsområder. Departementet understreker at det ikke er en målsetting med utviklingsavtalene at de skal redusere institusjonenes autonomi, samtidig er det en klar forutsetning at bruken av avtalene må bygge på en enighet mellom departementet og den enkelte institusjon om utviklingsområder, målsettinger og parametere. Dette vil kunne gi departementet økt styringsrom for profilering og arbeidsdeling i sektoren og på sikt medføre uønsket reduksjon i institusjonenes virksomhet og bredde. På den annen side vil, som departementet også påpeker, institusjonsledelsene via avtalene kunne ha eier i ryggen i arbeidet med nødvendige endringer i institusjonen, således vil departementet kunne gi drahjelp til god endringsledelse. Det understrekes også at utviklingsavtalene må inngå i og samstemmes med eksisterende styringssystemer slik at disse ikke motsier hverandre. I årets tildelingsbrev har departementet slått fast at det i første omgang ikke vil bli knyttet midler til avtalene. UiS sitt arbeid med utviklingsavtale Departementet har bedt de fem pilotinstitusjonene utarbeide forslag til utviklingsavtale innen 15. april I forhold til styrets møteplan betyr dette at det ikke har vært mulig å lage et utkast til styrets møte 10. mars. I dette møtet får styret anledning til å gi innspill og føringer til arbeidet med utviklingsavtalen. Universitetsdirektøren anbefaler at rektor og direktør får styrets fullmakt til, på grunnlag av styrets signaler, å utforme og oversende avtalen innen fristen med forbehold om ettersending av styrets kommentarer og eventuelle justeringer etter møtet 28. april. Universitetsdirektøren ber styret debattere og gi innspill til arbeidet med avtalen med utgangspunkt i følgende punkter: I arbeidet med UiS sin avtale er det viktig å utnytte de mulighetene dette gir som verktøy for utvikling. Arbeidet må ta utgangspunkt i styrets Strategi Det vil også være naturlig at en i arbeidet ser hen til det pågående omstillingsarbeidet. Selv om dette er i en tidlig fase, er det ønskelig å koordinere omstillingsarbeidet og avtalearbeidet, særlig med tanke på avtaleforhandlingene med KD i høst når omstillingsarbeidet er kommet lenger. Dette betyr at: 3

4 - Utviklingsavtalen bør ta opp i seg incitamenter til endring og omstilling for resultatforbedring, effektivisering og samarbeid Ekspertgruppen har påpekt at dagens finansieringssystem i for liten grad stimulerer til god måloppnåelse både når det gjelder kvalitet og relevans i utdanningene og når det gjelder institusjonenes rolle som aktør i regional utvikling og innovasjon. Utviklingsavtalene kan være et redskap for å styrke arbeidet med å utdanne kandidater som svarer på regionens behov for kompetanse samt å styrke institusjonenes regionale utviklingsrolle. Dette betyr blant annet at: - Utviklingsavtalen bør ha mål og parametere som er brukerorientert mot studenter, arbeidsmarked og aktører i næringsliv og offentlig sektor Utviklingsområder som bør trekkes fram i planen kan være fagområder eller tverrgående satsinger. UiS er inne i en periode hvor fire tverrgående utviklingsprosjekter i Tverrgående handlingsplan ( ) er under implementering. Disse er: Innovasjon og entreprenørskap som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen og stimulering av studentenes entreprenørskapsaktiviteter Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft Internasjonalisering gjennom studentutveksling, herunder utveksling med ECIU-partnere Tverrgående handlingsplan er gjeldende ut Det må arbeides for at: - Utviklingsavtalen fremmer utviklingsområder som samstemmer med og bygger videre på tverrgående handlingsplan; studentaktiv læring og digitalisering; internasjonalisering; innovasjon og entreprenørskap i utdanningene; forskning, utviklingsarbeid og innovasjon som drivkraft for regional verdiskapning Strategi 2020 for UiS angir faglige satsingsområder samt fagområder for videreutvikling. Også utviklingsavtalen kan være en arena for å fremme prioriterte fagområder. Universitetet implementerer også i løpet av 2016 et opplegg for studieporteføljeutvikling som vil kunne gi grunnlag for å vurdere porteføljeendringer og faglige omstillinger. Det bør vurderes om: - Utviklingsavtalen skal ha målsettinger om ytterligere spissing og profilering av fagområder, eventuelt endringer og faglige omstillinger Sektoren er preget av for stort studentfrafall, for lav gjennomstrømning og for lave kandidattall. Dette gjelder også for UiS. Vi vet at tilfredshet, engasjement og følelse av medvirkning er blant faktorene som har stor positiv innvirkning på studentenes studieframhald og fullføringsgrad. Vi vet også at studentenes opplevelser og mestringsfølelse det første året og i særlig grad det første semesteret har avgjørende betydning for videre studiekarriere. Dette betyr at: - Utviklingsavtalen, i tillegg til å rette oppmerksomheten mot studentaktiv læring, må rette seg mot mål, parametere og tiltak som fremmer studenttilfredshet, engasjement og medvirkning, særlig tidlig i studieløpet Universitetet bør bruke utviklingsavtalen til å legge opp til styrking av utvalgte utviklingsområder som etter vårt syn tjener institusjonen best. Det er derfor viktig at det gjøres gode strategiske vurderinger i tråd med Strategi Samtidig har departementet gjort det klart at utviklingsområder og mål må være godtatt av KD for å komme med i avtalen. Det blir derfor viktig at det gjøres gode taktiske vurderinger slik at vi i vårt arbeid med utviklingsområder, målsettinger og tiltak kan benytte oss av KDs fulle støtte. At det 4

5 etter tid vil knyttes finansiering til grad av måloppnåelse, øker viktigheten av at våre strategiske utviklingsmål også underlegges gode taktiske vurderinger. Universitetet står således overfor flere viktige valg i arbeidet med avtalen som i første omgang skal fattes i en prosess fram til medio april. Noen slike valg antydes over. I tillegg kan nevnes: - Utviklingsavtalen kan fremme langsiktige mål med høy risiko. Eller den kan fremme mer kortsiktige mål der risikoen er lavere («lavthengende frukter»). - Utviklingsavtalen kan fremme utviklingsområder der vi allerede er gode og ønsker å nærme oss det eksellente. Eller den kan fremme områder der vi er særlig dårlige og ønsker utvikling. Universitetsdirektøren ber styret debattere saken og gi innspill til arbeidet. Forslag til vedtak: Styret for Universitetet i Stavanger ber rektor og direktør utforme forslag til utviklingsavtale for oversending til departementet 15. april Styret ber om at innspill fra styrets debatt om saken tas med i arbeidet. Forslaget til utviklingsavtale legges fram for styret i møtet 28. april til kommentarer og eventuelle justeringer Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen Seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver 5