Norsk for yrkesfag Vg1 Vg2. Eva Frisk. Siv Sørås Valand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk for yrkesfag Vg1 Vg2. Eva Frisk. Siv Sørås Valand"

Transkript

1 Norsk for yrkesfag Vg1 Vg2 Eva Frisk Tone Elisabeth Grundvig Siv Sørås Valand

2 2 3 Innhold 1 Lær å lære Før, under og etter lesing...2 Ulike måter å lese på...3 Å lese en ny tekst...6 Mens du leser...8 Jobb med det du har lest...8 Kildebruk Teksttyper Riktig tekst til riktig tid Tekst og sjanger Hvorfor dele inn i ulike sjangre? Muntlige tekster Presentasjon Å bygge opp en presentasjon God bruk av presentasjonsverktøy Å lytte til en presentasjon Å argumentere Direkte argumentasjon Indirekte argumentasjon Formell debatt Presentere med overbevisning Tre retoriske appellformer Ha troverdighet (etos) Berør mottakernes følelser (patos) Bruk gode argumenter (logos) Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet Aktiv lytting og tolkning av kroppsspråk Inn i ulike roller Muntlig instruksjon Sammensatte tekster Tekster er mer enn bare ord Bilder Illustrasjon, utfylling og brudd Reklame Tegneserie Hva kjennetegner tegneserier? Film Dramaturgi Musikkvideo Sakprosa Sakprosa i sosiale medier Blogg Nettdebatt Å lese, vurdere og tolke argumenterende tekster Skjønnlitteratur Episke tekster Novelle Roman Lyriske tekster Dramatiske tekster Skriv tekster Sakprosa Skriveråd for sakprosatekster Bruk av kilder Bildepublisering Skrivestrategier Å skrive i arbeidslivet Formelt brev og e-post Rapport Møtereferat Å skrive argumenterende tekster Anmeldelse Leserinnlegg Å skrive en tolkning Å skrive kreative tekster Novelle Rapptekst Å skrive i arbeidslivet Instruksjon Brosjyre Skriving for nett Å skrive argumenterende tekster Artikkel Å skrive kreative tekster Kåseri Språket vårt Hva er grammatikk? Ordklasser Setningsledd Setningstyper Språkfamilier

3 4 5 Særtrekk ved norsk språk Variasjon i talemålet Språkbruk i digitale medier Guttespråk og jentespråk Fagspråk Globalisering og flerspråklighet Det flerspråklige mennesket Flerspråklige samfunn Kulturmøter Hva er kultur? Norge et flerkulturelt samfunn Kulturmøter i arbeidslivet Å søke jobb Søknad og cv Jobbintervju TEKSTSAMLING SAKPROSA Sam Asgari m. fl.: Cash for karakterer Celina Ekholt: Interaktiv, eller ikke noe liv Anonym: Surfing i mørket Zlatan Ibrahimovic: Jeg er Zlatan (utdrag) Cecilie Skog: Cecilie Skog og de tre polene (utdrag) Amal Aden: Min drøm om frihet (utdrag) Cecilie Mosli: Same, same, but different Are Kalvø: Idealnegeren Selma Lønning Aarø: Hans hjerte står i brann NTB: Arbeidsomme polakker trives i Norge Per Christiansen: Helt naturlig å bruke engelsk Lars Kluge: Her er den nye norsken Øystein Hauge: Ny norsk ordliste Sylfest Lomheim: Ord for alt? Hadia Tajik: Tale ved opning av språkåret «Ansvarsfraskrivelse» (annonse) BigOne-reklame EPISKE TEKSTER Ingvar Ambjørnsen: Gutten (novelle) Ari Behn: Surfern (novelle) Bjarte Breiteig: Nå løper du (novelle) Suzanne Collins: Dødslekene (romanutdrag) Cory Doctorow: Veslebror ser deg (romanutdrag) Harald Rosenløw Eeg: Yatzy (romanutdrag) Frode Grytten: Twitternoveller Gaute Heivoll: Jeg er hos deg (novelle) Marit Kaldhol: Alle vi (novelle) Rønnaug Kleiva: Kven sin kropp er dette? (novelle) Henrik H. Langeland: Verdensmestrene (romanutdrag).350 Henning Mankell: Daisy Sisters (romanutdrag) Lars Mæhle: Sikkerstikket (novelle) Jo Nesbø: Tilståelsen (novelle) Tore Renberg: Kompani Orheim (romanutdrag) Ingvild H. Rishøi: La stå (novelle) Tor Arve Røssland: Gamer (romanutdrag) Laila Stien: Skolegutt (novelle) Ragnhild Aaen: Kald oktober (novelle) LYRISKE TEKSTER Olav Angell: (uten tittel) Bertrand Besigye: Gateskateren Mari Boine: Natta er forbi Lars Saabye Christensen: Brasil Norge Gro Dahle: (uten tittel) Kolbein Falkeid: VIII Et rom står avlåst Ailo Gaup: Stammens kniv Paal-Helge Haugen: (uten tittel) [Den alminnelege visdom ] Jon Hjørnevik: Ekstremsport Julebord i enkeltmannsføretaket Rolf Jacobsen: Broenes skjønnhet Karpe Diem: Vestkantsvartinga Henrik Mestad: Lik meg når jeg er teit Anne Grete Preus: Når himmelen faller ned Anne Sexton: Ord Hege Siri: VI Helge Torvund: (uten tittel) Jan Jakob Tønseth: Jernbanestasjonen Lars Vaular: OFFER DRAMATISKE TEKSTER Line Baugstø: Fyr på peisen (utdrag) Carl Frode Tiller: Portrett av ein varulv (utdrag)

4 4 5 3 MUNTLIGE TEKSTER Kapittelet «Muntlige tekster» er todelt. Den første delen, nivå 1, handler om hvordan du kan lage og holde en god presentasjon. I den delen som heter «Argumentere», kan du lese om ulike måter å argumentere på og om de beste argumentasjonsformene. Delen om debatt handler om hvordan du kan bruke argumentasjonsformene i praksis, og om gjennomføringen av en formell debatt. Nivå 2 handler om hvordan du kan bruke kunnskap om retorikk til å overbevise andre, og om muntlig kommunikasjon i arbeidslivet

5 6 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 7 Presentasjon Vis engasjement for det du presenterer. I denne delen skal du lære å lage en presentasjon med en tydelig og hensiktsmessig oppbygning hvordan du kan gjøre innholdet interessant for publikum Tenk deg om eller diskuter Hva kjennetegner en kjedelig presentasjon, og hva kjennetegner en god? I yrkeslivet og i skolesammenheng vil du ha nytte av å ha lært deg hvordan du kan holde en god presentasjon. En presentasjon er i denne sammenhengen en muntlig framstilling av en sak eller et emne enten for å lære bort noe eller for å overbevise noen om noe. En god presentasjon trenger du for å få tilhørerne til å huske og interessere seg for det du sier. Jobber du for et firma, kan du bli bedt om å presentere produkter, tjenester eller ideer. Skal du nå fram til kundene, må du holde en presentasjon som er engasjerende og lett å følge. Nedenfor kan du lese om tips og metoder for å lage en god presentasjon. Å bygge opp en presentasjon Innledningen Starten, eller innledningen, i presentasjonen er viktig på flere måter. For det første skal den fange tilhørernes interesse. Om du i starten får publikum interessert i det du skal si, er det lettere for dem å følge med på resten av presentasjonen. For det andre bør du i innledningen forberede publikum på hva som kommer. Dette skaper forventninger, noe som gjør det enklere å få med seg det du formidler i hoveddelen. Å skape forventninger og interesse gjør man helt bevisst i de fleste medier og sjangre. Tenk bare på starten av en film eller på overskriften i ei avis. Så hvordan lager du en god innledning? Det finnes flere metoder. Eksemplene nedenfor tar utgangspunkt i tenkte presentasjoner av ulike yrker. Start med et spørsmål. Publikum vil være interessert i det du skal si, siden de forventer at du har svar på spørsmålet. Hvor mange helsefagarbeidere tror dere vi vil ha bruk for i 2030? Og hvor mange har vi i dag? Start med noe som er dagsaktuelt. Mange følger med på nyheter og debatter. Vi er interessert i saker som er viktige akkurat nå. Om du klarer å knytte det du skal snakke om, til noe som føles dagsaktuelt, vil tilhørerne tro på at det du sier, er viktig. Eksempel:

6 8 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 9 Debatten om hva som egentlig er sunn mat, raser som aldri før. Noen ber oss spise mer fett med god samvittighet, andre mener vi spiser altfor mye. Noen sverger til økologisk kost, andre til lavkarbodietter. Interessen for mat og matlaging øker, blant annet fordi det blir vist mange matlagingsprogrammer på tv. Om du velger å bli kokk, vil du jobbe med noe som alltid vil være aktuelt! Eksempel på disposisjon: Presentasjon av multimeter Innledning Identifisere: Å kjenne seg igjen i noe eller å føle samhørighet med noe Ta utgangspunkt i et enkelteksempel. Vi lar oss lettere engasjere av enkelthistorier enn av statistikk og tallfakta fordi enkelteksempler ofte er lette å identifisere seg med. Eksempel: På grunn av våtromsarbeid som ikke var utført av fagfolk, måtte en familie fra Askøy ut med kroner for å totalrenovere badet i sitt nykjøpte hus (Aftenposten ). Dette sier noe om hvor viktig det er å bruke fagfolk til baderomsarbeid. Hoveddelen En god og gjennomtenkt oppbygning av eller plan for hoveddelen er svært viktig. På forhånd bør du lage en disposisjon over innholdsmomentene i presentasjonen. En disposisjon er en plan over innholdet du skal presentere, og når i presentasjonen de forskjellige momentene skal komme. Presentasjonen må ikke være rotete. Du må presentere en ting om gangen i en logisk rekkefølge. Skal du for eksempel presentere en type utstyr du kommer til å bruke i yrket ditt, må du forklare hva det brukes til, før du forklarer hvordan ulike deler av utstyret fungerer. Eksempel: I elektrikeryrket bruker de et måleinstrument som heter multimeter. Det er mange som ikke vet hva dette er. Skulle du holdt en presentasjon om multimeteret, måtte du tidlig ha forklart hva instrumentet brukes til. Det gir lite mening å høre at multimeteret drives av et 9 V blokkbatteri, hvis tilhørerne ikke forstår bruksområdet (som er å måle elektrisk spenning, elektrisk strøm og motstand). Med andre ord bør du tidlig gi overordnet og viktig informasjon om det du skal snakke om. Så kan du komme inn på utfyllende detaljer senere i presentasjonen. Vise bilde av et multimeter Stille et spørsmål til bildet: «Er det noen som vet hva dette er?» Fortelle kort om hva du skal snakke om i hoveddelen (nevn hovedpunkter) Hoveddel Forklare hva et multimeter brukes til Gi konkrete eksempler på bruk Forklare de forskjellige delene av instrumentet. Vise bilder Snakke om ulike typer multimeter Avslutning Oppsummere fordelene ved å bruke multimeteret

7 10 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 11 Tenk deg om eller diskuter Hvorfor er det lurt å bruke bilder i presentasjoner? å formidle budskapet ditt, er sjansen stor for at tilhørerne husker det du sier. Vi husker bilder bedre enn vi husker ord. Bilder er i enkelte tilfeller helt nødvendig for publikums forståelse, som i eksempelet med multimeteret ovenfor. Publikums reaksjon er en god tilbakemelding på presentasjonen din. I tillegg til å presentere stoffet på en ryddig, logisk og oversiktlig måte må du prøve å lage en presentasjon som er spennende å høre på. Her er noen konkrete tips til hvordan du kan lage en spennende presentasjon: Bruk eksempler. På samme måte som i innledningen kan det være lurt å bruke eksempler i hoveddelen. Dersom du i presentasjonen prøver å overbevise om noe, vil eksemplene kunne styrke argumentasjonen din. Vil du for eksempel overbevise om at ett verktøy er bedre enn et annet, kan du vise eksempler på bedre resultater med det verktøyet du mener er best. Bruk bilder. Bilder, både levende og stillbilder, engasjerer mer enn ord. Bilder tiltrekker seg automatisk oppmerksomhet. Dersom du klarer å bruke bilder til Still spørsmål. Spørsmål til tilhørerne underveis er en effektiv måte å engasjere publikum på. Samtidig får du anledning til å sjekke om tilhørerne har fått med seg det du har sagt. For eksempel: «Hvordan tror dere elektrikere måler elektrisk strøm?» Du kan også stille spørsmål som du ikke forventer svar på, men som du selv svarer på avslutningsvis: «Så hva skal vi egentlig med multimeteret?» Bruk humor. Hvis du er typen til det, er humor et effektivt virkemiddel. Om du får tilhørerne til å le, betyr det at de blir underholdt av presentasjonen på en positiv måte. Morsomme eller overraskende bilder kan for eksempel gi en god effekt. Det er likevel viktig å huske på at innholdet ikke må komme i bakgrunnen. Varier innholdet. Som du ser, er det mange måter å variere innholdet på. Og variasjon er et viktig stikkord når du holder en presentasjon. Men det viktigste er at du er bevisst på bruken av virkemidler og på hvordan du setter sammen presentasjonen. Avslutningen Som innledningen har også avslutningen stor betydning for hva tilhørerne husker. Et nyttig tips kan faktisk være å begynne med å lage avslutningen. En fordel med å planlegge avslutningen i starten av arbeidet, er at du tvinges til å ha klart for deg hva som er målet med presentasjonen. Å vite hva du vil med presentasjonen, er en forutsetning for at den skal bli vellykket. I tillegg unngår du noe som ofte skjer, nemlig at presentasjonen slutter for brått uten en ordentlig avslutning. For at publikum skal få med seg det du har sagt, bør du gjøre noe aktivt for å få dem til å reflektere over og tenke videre på presentasjonen din etter at du er ferdig. Du bør også gjenta viktige nøkkelpunkter fra presentasjonen. Gjentakelser og repetisjoner er viktigere i muntlige framstillinger enn i skriftlige siden publikum ikke kan gå tilbake og repetere innholdet på egen hånd. Når du har repetert det aller viktigste, avrunder du presentasjonen på en gjennomtenkt måte.

8 12 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 13 Her er noen måter å avrunde en presentasjon på: Ta tak i det du startet presentasjonen med. Da vil den framstå som helhetlig og avsluttet. Hvis du startet presentasjonen med et spørsmål, er det naturlig å gjenta og å svare på spørsmålet i avslutningen. Eksempel: God bruk av presentasjonsverktøy I denne delen skal du lære å bruke presentasjonsverktøy slik at innholdet kommer tydelig fram og publikum husker innholdet Innledningsvis tok jeg opp spørsmålet om hvor mange helsefagarbeidere vi vil trenge i framtiden. Tall fra SSB viser at helse- og omsorgssektoren trenger hele nye årsverk innen Dette betyr at helsefagarbeideryrket er et yrke med framtid! Tenk deg om eller diskuter Hva kjennetegner en god PowerPoint-presentasjon? Avslutt med å stille et nytt spørsmål. Eksempel: Restaurantbransjen sliter med rekruttering av kokker, og i dag må vi importere faglærte kokker fra utlandet for å dekke behovet. Hvordan kan vi motivere flere ungdommer til å velge kokkeutdanningen? Avslutt med en oppfordring. En oppfordring er direkte rettet mot tilhørerne, og sjansen er stor for at de får med seg budskapet ditt. Eksempel: Som dere har hørt, gir en elektrikerutdanning mange muligheter. Om du kjenner noen som ikke vet hvilken utdanning de skal velge, fortell dem om fordelene ved elektrikeryrket! En muntlig presentasjon foregår i øyeblikket. For at tilhørerne skal få med seg mest mulig, kan det være nyttig med støtte i et presentasjonsverktøy. Det vanligste å bruke er lysbilder med tekst og bilder på et lerret (Power Point er i dag det mest brukte programmet). Nedenfor finner du noen tips til hvordan du kan utnytte lysbilder slik at de tydeliggjør innholdet i det du sier. La det første lysbildet vekke oppmerksomhet og interesse. Velg gjerne et litt oppsiktsvekkende eller fargerikt bilde. Skal du holde en presentasjon om tannpleieryrket, kan du for eksempel starte med et nærbilde av en gapende munn. Lag lesbare lysbilder. Dersom du har skrift i lysbildene, må du passe på å bruke fargene slik at bokstavene kommer godt fram. Bruk enten mørke bokstaver på lys bakgrunn eller omvendt. Bruk en bokstavtype som er lett å lese, og bruk store nok bokstaver. Hvilke oppgaver har en tannhelsesekretær? Rengjøring, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og Håndtere tannmaterialer og de Bestille og oppbevare Hvilke oppgaver har en tannhelsesekretær? Forebyggende tannhelsearbeid Smi3evern Rengjøring, sterilisering og vedlikehold av instrumenter og utstyr Håndtere tannmaterialer og de vanligste legemidlene Bes>lle og oppbevare behandlingsmateriale Røntgenopptak Enklere laboratoriearbeid Lysbildet til venstre har for mørk farge i forhold til skriften, bokstavtypen er vanskelig å lese, og skriften er for liten. I eksempelet til høyre er bakgrunnsfargen gjort lysere, og skriften er tydeligere og større.

9 14 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 15 Tenk samspill mellom ord og bilde. På side 000 kan du lese om hvordan ord og bilde kan utfylle hverandre. Dette bør du bruke bevisst i presentasjoner. Noen ganger er det nesten selvsagt at du bør bruke bilder. Skal du for eksempel presentere hvordan et verktøy virker, er det svært viktig at du viser bilder eller tegninger som illustrerer hvordan man bruker verktøyet. Oppgi alltid kilder i presentasjonen, gjerne i siste lysbilde. Kilder er steder hvor du har hentet den informasjonen du bruker i presentasjonen, for eksempel bøker, avisartikler og nettsider. Et eksempel på kildeliste finner du i kapittel 7, side 000. I tillegg bør du oppgi navnet på fotografen (dersom du kjenner til det) og stedet du har hentet bildet fra, under selve fotografiet. Enhetlig: At noe er enhetlig, vil si at det hører sammen (danner en helhet) Nøkkelord: Et spesielt viktig ord Bruk bilder bevisst. Bilder er en viktig støtte for hukommelsen. Når du bruker bilder, får publikum aktivert både syn og hørsel, og dette gjør det lettere å huske innholdet i presentasjonen. Bruk bilder når det er noe i presentasjonen du synes det er ekstra viktig at tilhørerne skal huske. Bruk skarpe bilder, og plasser bildene slik at de ikke kommer i veien for teksten. Det er også lurt å velge et enhetlig oppsett på alle lysbildene, for eksempel med bildene plassert på høyre side og skriften på venstre. Dette gir et ryddig og profesjonelt inntrykk. Se eksempelet nedenfor. Vær varsom med bruk av effekter. Lysbildene skal ikke være underholdende i seg selv. Ikke fall for fristelsen til å lage unødvendige animasjoner eller altfor livlige lysbildeoverganger. Tenk hele tiden at du bruker verktøyet for å tydeliggjøre innholdet i presentasjonen. Bruk få ord per lysbilde. En stor tabbe er å legge inn for mye tekst. Da vil publikum streve med å lese alt, samtidig som de skal få med seg det du sier. En tommelfingerregel er at du skal bruke maks. sju ord per linje og maks. sju linjer per side. Husk at lysbildene skal være en støtte for publikums hukommelse. Legg inn nøkkelord. Ta utgangspunkt i nøkkelordene når du snakker. Dersom du holder en presentasjon om konditoryrket og et av punktene i hoveddelen er om utdanningen til yrket, kan det tilhørende lysbildet for eksempel se slik ut: Å holde en presentasjon I denne delen skal du lære hvordan du skal framføre presentasjonen slik at du fanger og holder på publikums interesse hvordan du skal framføre presentasjonen slik at publikum husker innholdet Tenk deg om eller diskuter Hvordan bør kroppsspråket ditt være under en presentasjon? Det er ikke bare innholdet du må jobbe med for å ha en vellykket presentasjon. Hvordan du framstår når du formidler innholdet, er like viktig. Du bør jobbe nøye med følgende: Du må vise engasjement, og du må kjenne stoffet ditt godt. Det siste må til for at du skal kunne snakke fritt (nesten) uten manus, og for at du skal kunne ha blikk-kontakt med publikum. Publikum blir ikke interessert om ikke du er det, og du kan bare framstå som engasjert om du viser at du har greie på det du snakker om. Med utgangspunkt i dette lysbildet forteller du muntlig om hva videregående trinn 1 og 2 og opplæringen i bedrift innebærer. Utdannelse for å bli konditor Videregående trinn 1 (Vg1): restaurant og ma4ag Videregående trinn 2 (Vg2): ma4ag To år med opplæring i bedri; Vær bevisst på kroppsspråk, stemmebruk og taletempo. Ha kroppen vendt mot publikum. Pass på at du ikke vender deg mot lerretet eller tavla mens du snakker. Dette er en svært vanlig tabbe! Prøv å variere hvem du ser på når du snakker, slik at alle føler seg inkludert. Snakk høyt nok, og ikke snakk for fort. Du har kanskje opplevd å bli nervøs når du skal snakke i en forsamling? Mange har en tendens til å øke taletempoet når de blir nervøse. Det er vanlig å være litt nervøs når du skal holde en presentasjon. Noen gruer seg mye. Det som er sikkert, er at jo flere ganger du snakker for en forsamling, jo lettere blir det.

10 16 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 17 Husk å vende kropp og ansikt mot publikum. Tren på framføringen. Å øve på presentasjonen noen ganger på forhånd er helt nødvendig. For det første lærer du bedre det du skal si. For det andre vil du føle deg mye tryggere når du skal framføre presentasjonen. For det tredje trengs det øving for å trene inn riktig bruk av kroppsspråk, stemmebruk og taletempo. Det beste er om du kan øve foran et lite publikum, helst noen du er trygg på. Å øve foran speilet kan også fungere fint. Sjekkliste for presentasjon Gå gjennom lista for å sikre at du har tenkt igjennom det viktigste for å få et godt resultat. Innhold Har jeg laget en innledning som engasjerer og skaper forventninger? Er det god sammenheng mellom innledning og avslutning? Har jeg bevisst brukt virkemidler for å gjøre innholdet tydelig og interessant? Har jeg passet på å oppsummere de viktigste punktene i avslutningen? Har jeg avrundet presentasjonen på en måte som gjør at tilhørerne husker det jeg har sagt? Her er noen tips hvis du sliter med nervøsitet i presentasjonssituasjoner: Vær godt forberedt. Forberedelse skaper trygghet. Hvis du føler at du kan det du skal si, er sjansen større for at du føler deg trygg i situasjonen. Gjør en god jobb med innledningen. Dersom du får en god start, vil resten av presentasjonen føles enkel å holde. Trekk pusten dypt med magen noen ganger rett før presentasjonen. Da tvinger du kroppen til å roe seg ned. Tenk at det er greit å være nervøs. Tenk gjerne på nervøsiteten som en positiv energi som gjør deg mer skjerpet og fokusert. Bruk av presentasjonsverktøy Har jeg brukt bilder på en måte som gjør det enklere å huske og å forstå innholdet? Har jeg husket å ikke ha for mye tekst, at bokstavtypene er store nok, og at bakgrunnsfargen framhever skriftfargen? Har jeg husket å oppgi kilder både for bilder og faktainformasjon? Har jeg vært forsiktig med bruk av effekter? Å holde presentasjonen Kjenner jeg innholdet godt nok til å snakke fritt og til å vise engasjement? Er jeg godt nok forberedt på å bruke stemme, kropp og blikk riktig? Har jeg trent flere ganger på gjennomgang av presentasjonen?

11 18 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 1 19 Å lytte til en presentasjon 6. Lag innledning og avrunding til en presentasjon om en av favorittfilmene dine. Bruk metodene som er beskrevet på sidene De som lytter til presentasjonen, har et ansvar for å skape trygghet for den som presenterer. Presentasjonen vil dessuten bli bedre om tilhørerne er gode lyttere. Når den som snakker, får full oppmerksomhet og positiv respons, vil han eller hun ubevisst bli mer engasjert. Her er noen helt konkrete tips til hva du kan gjøre for å være en god lytter: 7. Lag en presentasjon om noe du er spesielt interessert i, eller fortsett med utgangspunkt i arbeidet du gjorde med oppgave 2. Bruk fagstoffet og sjekklista som oppskrift. Presentasjonen skal vare i ca. fem minutter. 8. Lag en presentasjon om et av redskapene eller verktøyene du bruker i et programfag. Bruk fagstoffet og sjekklista som oppskrift. Presentasjonen skal vare i ca. fem minutter. Relevant: At noe har med saken å gjøre Se på den som snakker. På denne måten viser du interesse. Konsentrer deg om å høre etter og følge med på innholdet i presentasjonen. Still relevante spørsmål dersom det åpnes for det. Gi positiv respons med kroppsspråk på det som blir sagt. Nikk gjerne litt med hodet hvis du er enig i eller kjenner deg igjen i det som blir sagt. Dette bidrar i stor grad til å skape trygghet og engasjement hos den som presenterer. Ha et åpent kroppsspråk. Hvis du sitter veldig lukket med armene og beina i kors, kan du framstå som negativt innstilt. Det samme gjelder hvis du støtter ansiktet mellom hendene. Ikke hvisk med sidemannen. Dette kan føles «usynlig» og ubetydelig for deg, men er veldig forstyrrende for den som presenterer. Et aktivt lyttende publikum er en god støtte for den som presenterer. Fikk du med deg dette? 1. Hvorfor er det særlig viktig med repetisjoner i en muntlig presentasjon? 2. Nevn tre virkemidler du kan bruke for å engasjere publikum i en presentasjon. 3. Nevn tre regler for god bruk av presentasjonsverktøy. 4. Beskriv hvordan kroppsspråk, taletempo og stemmebruk bør være under en presentasjon. Videre arbeid 5. Les grundig avsnittene om å lage og holde en presentasjon på sidene Lukk deretter læreboka og noter det du husker under overskriftene «Å lage en presentasjon» og «Å holde en presentasjon». For å kontrollere at du har lært hovedinnholdet i avsnittene, kan du gjenfortelle innholdet til en medelev.

12 32 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 33 Presentere med overbevisning I denne delen skal du lære hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å appellere til både fornuft og følelser hvordan du kan overbevise i presentasjoner gjennom å virke troverdig Tenk deg om eller diskuter Hva tenker du på når du hører ordet retorikk? Delen «Presentere» på nivå 1 tok for seg grunnleggende råd for hvordan du kan bygge opp og holde en presentasjon. Dette kommer du langt med hvis målet med presentasjonen er å informere eller å lære bort noe. Men noen ganger har du også behov for å overbevise publikum om noe. Hvis du for eksempel er i et yrke der du skal selge et produkt eller en tjeneste, må du vite hvordan du kan appellere til kunden. Å appellere betyr å prøve å påvirke. Du vil ønske å påvirke kunden til å kjøpe det du har å tilby. Da kan det være nyttig å kjenne til noen retoriske appellformer. Retoriske appellformer er ulike måter å påvirke, overtale eller overbevise på. Tre retoriske appellformer Mange politikere er dyktige retorikere. Retorikk er et begrep du vil møte i flere sammenhenger. Du har kanskje hørt i et nyhetsinnslag at retorikken var aggressiv, det er bare retorikk, eller han brukte en farlig retorikk? I mediene blir ordet retorikk av og til brukt på en negativ måte, men egentlig handler ikke retorikk om noe negativt. Ordet kommer av gresk og betyr opprinnelig talekunst. Retorikk er altså kunsten å overtale eller overbevise. En viktig del av retorikken handler om hvilke metoder du kan bruke for å overbevise noen om noe. Et mål for dette kapittelet er at du skal lære deg noen slike metoder. Mange tenker at det å overbevise handler om å ha gode, saklige argumenter. Og ja, dette er svært viktig når du vil overbevise. Men i tillegg må du prøve å bevege publikums følelser, og du må framstå som troverdig. Å ha troverdighet, å presentere saklige, gode argumenter og det å bevege publikums følelser er hva vi kaller de tre retoriske appellformene. Innenfor fagfeltet retorikk kaller man disse appellformene etos (påvirke gjennom troverdighet), logos (påvirke gjennom saklighet) og patos (påvirke gjennom følelser). Ha troverdighet (etos) Skal du holde en presentasjon hvor målet er å overbevise, er det viktig at du er bevisst på hva du må si og gjøre for å framstå som troverdig. Tenk deg at klassen får besøk av en representant for en bedrift som ønsker å rekruttere lærlinger. Han kommer ti minutter for sent, og når han kommer, virker han uengasjert og sliten. Han klarer ikke å svare på viktige spørsmål om bedriften, og han virker lite forberedt. Han har ikke troverdighet (lav etos). Det er tvilsomt at noen ønsker å være lærling i den bedriften han kommer fra. Den lave troverdigheten gjorde ham lite overbevisende. Fagfelt: Fag, fagområde. «Matematikk er hans fagfelt.» Skal du holde en presentasjon hvor målet er å overbevise eller overtale, må du vise at du selv tror på det du sier, og du må vise at du har gode kunnskaper om det du snakker om. Dersom du klarer å virke troverdig helt fra starten av presentasjonen, har du publikum på din side, og du har et svært godt utgangspunkt for å få tilhørerne til å tro på deg. En selger kan for eksempel vise til konkrete salgstall, en tømrer kan vise til store, ferdig utførte oppdrag, en rørlegger kan vise til lang erfaring, osv.

13 34 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 35 Bilder kan brukes for å berøre mottakernes følelser. livet på rett kjøl etter å ha kommet inn i et inkluderende fotballmiljø. Dette appellerer til følelsene våre, og når vi blir berørt følelsesmessig, blir vi lettere overbevist. Tips for å berøre publikums følelser: Framstå som følelsesmessig engasjert. Dette vil smitte over på publikum. Gi enkelteksempler på hendelser eller situasjoner. Vi blir sterkere engasjert av enkelthistorier enn av generell informasjon. Bruk bilder i presentasjonen, gjerne nærbilder. Når vi gjenkjenner følelser i et ansikt, blir vi selv følelsesmessig berørt. Bruk humor. Om det passer til emnet, og om du er typen til det, kan du bruke humor. NB! Ikke overdriv. Vær bevisst på ordbruken. Bruk verdiladde ord. Se side 000. Bruk kontraster. Kontraster framhever og gjør budskapet ditt tydelig. Se side 000. Tips for å framstå med høy troverdighet: Vis at du er godt forberedt. Vær engasjert fra første stund. Vær gjerne personlig. Om det passer, kan du fortelle noe personlig om deg selv som viser at du har engasjement for saken. La alt du sier, være klart og tydelig. Publikum kan bli irritert om de ikke klarer å følge med på grunn av rot og uklarheter. Da taper du troverdighet. Alt du sier, må være sant. Usannheter eller informasjon som ikke er riktig, svekker troverdigheten mye. Vis vennlighet og velvilje overfor publikum. Presenter slik at alt er lett forståelig, og vær gjerne åpen for spørsmål. Berør mottakernes følelser (patos) Dersom du vil overbevise noen, er det viktig å engasjere dem følelsesmessig. Tenk deg at en medelev holder en presentasjon hvor han vil overbevise om at fotball er den beste av alle idretter. Han viser stort engasjement med kroppsspråk og ansiktsuttrykk, han viser nærbilder av glade spillere, han får klassen til å le, og han forteller en rørende historie om en tenåring som fikk Ha gode argumenter (logos) Det holder ikke bare å ha troverdighet og å appellere til følelser for å overbevise. Du må selvsagt ha en god sak, og du må argumentere godt. Du må holde deg til saken, og argumentene må være relevante. Hvis du vil holde en overbevisende presentasjon om hvorfor det å være fagoperatør i fiskeredskapsfaget er det beste yrket, er det lite saklig og relevant å snakke om hvor glad du var i gullfisken din da du var liten. For det andre må du bruke gode argumenter. Det finnes mange former for argumentasjon, og noen fungerer bedre enn andre. Tips for å bruke gode argumenter: Repeter de ulike argumentasjonsformene på sidene Vis til fakta, og bruk pålitelige kilder. Bruk tydelig årsak-konsekvens-argumentasjon. Vær kritisk hvis du bruker autoritetsargumentasjon og eksempelargumentasjon. Husk at dette er en svak argumentasjonsform om den ikke brukes godt. Ta hensyn til mulige motargumenter: «Noen vil kanskje hevde at frisøryrket er kjedelig og ensformig. Intervjuer jeg har gjort med ti frisører, viser derimot at jobben er variert og interessant.» Relevant: Av betydning for saken. Innlegget om vindkraft var relevant i miljødebatten

14 36 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 37 Ta hensyn til situasjonen! Når du skal holde en presentasjon, vil det alltid være en bestemt situasjon du må forholde deg til. Du holder ikke presentasjonen for hvem som helst, men for en bestemt mottakergruppe. Mottakergruppa er publikumet ditt, og du må ta hensyn til hvem mottakerne er, når du presenterer. Skal du presentere et yrke for en gruppe med tiåringer, må du bruke enklere ord enn om du presenterer for klassen din på videregående. Du må med andre ord tilpasse språk og innhold til dem du presenterer for. Det vil alltid være omstendigheter rundt en presentasjon som du ikke kan bestemme selv. Du bør forhøre deg om hva slags utstyr du vil finne i rommet du skal presentere og om hvor lang tid du har til disposisjon. Fikk du med deg dette? 1. Hva er retorikk? 2. Forklar begrepene etos, logos og patos. 3. Nevn tre ting du kan gjøre for å styrke troverdigheten din i en presentasjon. 4. Hva kan du gjøre for å berøre publikums følelser i en presentasjon? 5. Hva vil det si at du må ta hensyn til en bestemt mottaker når du holder en presentasjon? Videre arbeid 6. For å lære de tre appellformene i retorikken kan det være lurt å skrive et sammendrag eller lage tankekart om retoriske appellformer. Lag et tankekart på frihånd eller digitalt. 7. Bruk teksten nedenfor som utgangspunkt for en radioreklame. Lag en ny reklametekst med samme hovedinnhold, men gi reklamen mer patos. 1. desember er det salg på ribbekjøtt og surkål hos Sunnpris. Fra klokka til selger vi ribba for 29 kroner kiloen. 8. Lag en muntlig presentasjon av et yrke innenfor ditt studieområde. Målet er å overbevise publikum om at dette er et yrke det er verdt å satse på. Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet I denne delen skal du lære om hva som kjennetegner god muntlig kommunikasjon konkrete tips til hvordan du kan kommunisere godt i arbeidslivet Tenk deg om eller diskuter I hva slags situasjoner kommer du til å kommunisere muntlig når du skal begynne å jobbe? I de aller fleste yrker vil det være en stor fordel å være flink til å kommunisere. Her skal vi se nærmere på muntlig kommunikasjon i arbeidslivet. Den muntlige kommunikasjonen kan være mer komplisert enn den skriftlige siden vi ikke bare bruker ord når vi kommuniserer muntlig, men også kropp og stemme. I framtiden vil du måtte forholde deg til kunder eller klienter, samarbeidspartnere, kollegaer, arbeidsgivere eller kanskje til dine egne ansatte. Hvordan du klarer å kommunisere med disse, vil være avgjørende for dine prestasjoner og resultater, og ikke minst for trivselen din. Hva er god kommunikasjon? Du kommuniserer godt når du klarer å overføre en mening eller et budskap til en annen slik at den andre forstår meningen eller budskapet på samme måte som du. Dette kan høres enkelt ut, men det viser seg at god kommunikasjon i praksis kan være svært vanskelig. Tenk deg at en elektriker er i et privat hjem for å montere en taklampe. Elektrikeren og kunden misforstår hverandre, og kunden oppdager etterpå at lampa er satt opp på et annet sted enn han hadde tenkt seg. Konflikter mellom kunder og håndverkere oppstår ofte som en konsekvens av misforståelser, som igjen skyldes dårlig kommunikasjon. Som håndverker eller annen yrkesutøver i møte med kunder er det du som er eksperten på det som skal gjøres. Du er den som er best i stand til å sørge for at misforståelser ikke oppstår, og ansvaret for god kommunikasjon er derfor først og fremst ditt.

15 38 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 39 Å bruke håndverkere utgjør en stor utgift for mange. Derfor blir det fort konflikt om jobben ikke blir gjort slik kunden egentlig ønsket det. I dette tilfellet klarte den ansatte gjennom lytting og tolkning av kroppsspråk å finne ut hva mannen egentlig ønsket. Her er noen tips til hva du kan gjøre for å forstå kunden din. Her brukes ordet kunde i en litt utvidet betydning og omfatter også for eksempel klienter og pasienter innenfor helse- og omsorgsyrker. Aktiv lytting og tolkning av kroppsspråk Tenk deg om eller diskuter Hva innebærer det å være en god lytter? Lytting er en aktiv prosess. For det første må du lytte til det andre faktisk sier. I tillegg må du prøve å tolke eller forstå hva de mener å si. For å finne ut hva de faktisk mener, må du prøve å tolke kroppsspråket i tillegg til ordene. Et eksempel: Du jobber i en klesbutikk, og det kommer en mann inn i butikken. Du spør om han er ute etter noe spesielt. «Jeg vil gjerne ha noe fint til kona mi», sier mannen. Du spør om han har tenkt noe nærmere på hva det skal være, men han ber deg om å finne noe. Du finner fram et fint skjerf og et par smykker og spør hva han synes om dem. «Ja, de er jo fine», sier han litt nølende. «Eller var det noe annet du tenkte på?» sier du. «Njææ, nei», sier han. Du ser at han kikker raskt bort på undertøysavdelingen. «Kanskje du kunne tenke deg et pent undertøysett?» Mannen lyser opp, og du har tydeligvis forstått hva han egentlig ønsket. Få kunden til å snakke. Jo mer kunden sier, jo mer informasjon får du som du kan bruke til å finne ut hva hun egentlig mener. Gjennom å gi respons som å nikke eller å si «ja», «ja, vel», «mm» osv. viser du interesse og oppmuntrer kunden. Ved å vise velvilje gjennom smil og direkte blikk får du kunden til å føle seg trygg, og det er lettere å få henne i tale. Engasjer deg i kunden. Konsentrer deg om det hun sier, og prøv å sette deg inn i hennes situasjon. Still spørsmål. Sjekk gjennom spørsmål at kunden har forstått det du har sagt. Still også spørsmål til det kunden sier, for å sjekke at du har forstått henne riktig. Hva kan hindre god kommunikasjon? Det er flere forhold som kan hindre god kommunikasjon. Dette bør du tenke på, slik at du aktivt kan gjøre noe for å unngå misforståelser. Språkproblemer kan skape vansker for god kommunikasjon. Hvis kunden din snakker dårlig norsk, kan det lett oppstå misforståelser. Derfor er det ekstra viktig at du forsikrer deg om at kunden har forstått meningen med det du har sagt. Snakk tydelig og sakte, unngå slang, bruk enkle ord og uttrykk og ikke snakk i overført betydning. Få gjerne kunden til å gjenfortelle viktig informasjon. Bruk av faguttrykk kan også gjøre kommunikasjonen vanskelig. Faguttrykk innenfor håndverksyrker er for eksempel ukjente for svært mange. Husk på at mange kvier seg for å spørre hvis det er ord de ikke skjønner. Forklar vanskelige ord også når du ikke blir bedt om det direkte. Når vi kommuniserer i arbeidslivet, må vi også være bevisste på kulturelle forskjeller. I helsesektoren er dette spesielt viktig, siden helsepersonell kommer i svært nær kontakt med pasientene. Her må man være særlig oppmerksom på hvilket forhold ulike kulturer har til berøring. Om man skal oppnå god kommunikasjon, er det viktig å vise respekt for kulturelle forskjeller. Spør gjerne pasienten om hva som er greit eller ikke greit, og om hva som gjelder for hans eller hennes kultur. Overført betydning: At det vi sier, ikke skal forstås bokstavelig. «Å gå på trynet» betyr for eksempel ikke at vi tråkker på et ansikt. Slike uttrykk kan være vanskelige å forstå for personer med språkproblemer

16 40 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 41 Lukket og utilgjengelig kroppsholdning Åpen og interessert kroppsholdning Vis med kroppsspråk og spørsmål at du lytter aktivt. Vær også bevisst på kroppsspråket ditt når du snakker med kunder. Det blir sagt at minst 70 % av all kommunikasjon er kroppsspråk. Dette er all kommunikasjon som skjer uten ord: nikk, smil, kroppsholdning, blikk osv. Spesielt viktig er blikk, ansiktsuttrykk og kroppsholdning. Feil bruk av kroppsspråk kan ødelegge mye for kommunikasjonen. Tips til god kommunikasjon gjennom kroppsspråket Se kunden i øynene. På denne måten «sier» du at du er interessert i det han kommuniserer. Smil innimellom som respons på det kunden sier. På denne måten uttrykker du velvilje og forteller kunden at du vil hans beste. Ha en åpen kroppsholdning. Unngå armer og bein i kors. Da framstår du som lukket og utilgjengelig. Len deg gjerne litt forover hvis du sitter og snakker med kunden. På denne måten viser du interesse. Fikk du med deg dette? 1. Hvorfor er det du som yrkesutøver som har det største ansvaret for god kommunikasjon mellom deg og kunden, pasienten eller klienten? 2. Nevn tre forhold som kan hindre god kommunikasjon mellom deg som yrkesutøver og kunden, pasienten eller klienten. 3. Nevn tre gode måter å kommunisere med kroppsspråk på. Videre arbeid 4. Leseoppdrag (se kapittel 1, side 000) er en fin måte å samarbeide om å lære fagstoff på. Gå sammen i grupper på tre og del avsnittene under overskriften «Muntlig kommunikasjon i arbeidslivet» mellom dere. Gjenfortell for de andre det du har lest. Det kan være lurt å skrive stikkord og lære godt det du skal si. 5. Snakk med et par av kollegaene i bedriften eller institusjonen du er utplassert i. Undersøk om det har oppstått misforståelser på arbeidsplassen på grunn av dårlig kommunikasjon. Presenter eventuelle funn i klassen.

17 42 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 43 Inn i ulike roller Frisører må ha god evne til å kommunisere for å finne ut hva kunden ønsker. I denne delen skal du lære å sette deg inn i en annens situasjon ved å gå inn i en rolle Tenk deg om eller diskuter Hva betyr å dramatisere? Å dramatisere vil si å gjøre noe om til et skuespill med innøvde replikker og bevegelser. Du kan lage en dramatisering av en skjønnlitterær tekst: en novelle, et eventyr eller lignende, men du kan også dramatisere et tema eller en situasjon gjennom et rollespill. En slik dramatisering kan brukes til å trene på reelle situasjoner du kan komme i når du skal ut i arbeidslivet. Dette kan være situasjoner som jobbintervjuer eller møter med kunder, kollegaer, samarbeidspartnere og ledere. På mange arbeidsplasser i dag arrangeres det kurs hvor dramatisering brukes for å trene på bedre kommunikasjon. Nedenfor ser vi på hvorfor dramatisering er en fin metode for å trene på kommunikasjon. Vi ser også på hvordan du kan bruke dramatisering for å trene på kommunikasjon og problemløsning i arbeidslivet. Arbeidslivet krever at du går inn i ulike roller. Du kan ikke si og gjøre det samme på jobb som i privatlivet. I arbeidslivet går du inn i rollen som profesjonell. I møte med kunder er det du som er eksperten. Kunden forventer at du er i stand til å møte behovene hennes. I den profesjonelle rollen må du legge bort dine egne følelser og behov. Dette kan være utfordrende for mange, og å trene på vanskelige kommunikasjonssituasjoner gjennom dramatisering er en måte å forberede seg på slike situasjoner på. Å gå inn i ukjente roller I arbeidslivet vil du få bruk for gode kommunikasjonsevner. For å kommunisere godt trenger vi empati. Å ha empati vil si å ha evnen til å sette seg inn i en annens situasjon. Hvis du har mye empati, har du lett for å forstå hvordan et annet menneske tenker og føler. Dramatisering er en god måte å trene empatien sin på fordi dramatisering krever at du går inn i en rolle som ikke er deg selv. Da må du prøve å tenke og føle som om du er en annen. Det kan være særlig nyttig å gå inn i en rolle som er svært ulik deg selv. Tenk deg for eksempel at du går inn i rollen som tenåringsmor eller -far. Klarer du å sette deg inn i hvordan en bekymret far tenker og føler når han nekter sin 16-årige datter å dra på sydentur med en venninne? I en dramatisering hvor du får rollen som en bekymret far, vil du bli nødt til å sette deg inn i disse følelsene, og det vil være en øvelse i å trene på empati. Slik kan du dramatisere Velg tema for dramatiseringen. Temaet kan for eksempel være en konflikt på arbeidsplassen. Velg roller. Diskuter hvilke roller som skal være med, og fordel dem. Jobb deretter individuelt med hver rolle. Noter hvordan personen ser ut, hvordan personligheten er, hva han eller hun er opptatt av, ønsker seg og drømmer om, og om hvordan personen har det, både hjemme og på jobb. Fortell hverandre om rollene. Her er det svært viktig at alle i gruppa lytter aktivt og prøver å bli kjent med alle rollene. Lag en historie. I eksempelet med konflikt på arbeidsplassen må det komme fram hvordan og hvorfor konflikten startet. Planlegg hvordan konflikten utspiller seg, og finn til slutt en troverdig løsning på konflikten.

18 44 Nivå 2 Kontakt norsk for yrkesfag Muntlige tekster Nivå 2 45 Improviser eller skriv replikker. Å improvisere betyr å dramatisere uten å ha planlagt hva du skal si og gjøre på forhånd. Som forberedelse må du likevel sette deg godt inn i rollen, slik at du kan handle, svare og reagere slik rollefiguren ville ha gjort. I tillegg til å jobbe med replikker må du jobbe med kroppsspråket. En usikker person vil kanskje unngå å se andre i øynene. En som ikke blir forstått, kan bli frustrert og se sint eller oppgitt ut. Presenter rollene i begynnelsen av dramatiseringen. Tenk at du er personen, snakk i jeg-form, og få fram et detaljert bilde av rollen. Vis dramatiseringen for publikum. I eksempelet med konflikt på arbeidsplassen kan dere avbryte like før dere kommer til løsningen. Arranger en diskusjon hvor publikum kommer med forslag til løsninger på konflikten. Til slutt kan dere avsløre gruppas avslutning og løsning. Videre arbeid 1. Dramatiser en konflikt på arbeidsplassen. Lag en konkret konfliktsituasjon på en bestemt arbeidsplass som er relevant for utdanningen din. Det kan for eksempel være en konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om lønn eller om arbeidstid, en konflikt om arbeidsfordeling mellom kollegaer eller en konflikt som har oppstått fordi en av de ansatte føler seg mobbet. Lag og framfør dramatiseringen etter oppskriften ovenfor. 2. Dramatiser et møte med en kunde, bruker, klient eller pasient (heretter kalt kunde). Ta utgangspunkt i ditt eget utdanningsprogram og jobb to og to. La den ene være ansatt og den andre kunde. Bestem dere for en situasjon hvor det er vanskelig å forstå hva kunden egentlig ønsker. Det kan være at kunden er veldig sjenert, at kunden snakker dårlig norsk, eller at kunden er uklar når hun forteller hva hun ønsker. 3. Jobb i grupper og finn flere situasjoner hvor god kommunikasjon er viktig på arbeidsplassen. Dramatiser situasjonen. Hvis dere velger jobbintervju som situasjon, kan dere ta en titt i kapittel 10. Her finner dere for eksempel informasjon om hvilke spørsmål det er vanlig å stille i et jobbintervju. Muntlig instruksjon I jobbsammenheng er det ofte aktuelt å instruere en kunde eller en kollega i hvordan en praktisk oppgave skal utføres. For at det skal være lett å følge instruksjonen din, kan rådene nedenfor være en hjelp. Forklar én ting om gangen. En instruksjon gjelder ofte en operasjon som skal gjøres i flere trinn. Ta for deg ett og ett trinn og forklar de ulike oppgavene i den rekkefølgen de skal gjøres. Begrunn forklaringen. Du bør også forklare hvorfor man skal gjøre ulike operasjoner. Det er som regel lettere å huske hvordan man gjør noe, hvis man forstår hvorfor man skal gjøre det. Forklar viktige fagbegreper. Dette er særlig viktig når du skal instruere en som kan mindre om arbeidet enn det du selv gjør. Vær oppmerksom på at ikke alle tør å spørre om ord de ikke forstår, av frykt for å virke dumme. Forklar heller ett begrep for mye enn ett for lite. Bruk så presist språk som mulig. Når du bruker presise formuleringer, øker sjansen for at mottakeren klarer både å følge og huske instruksjonen din. Det minsker også risikoen for misforståelser. Snakk med mottakeren. Du bør hele tiden forsikre deg om at mottakeren har forstått det du forklarer. Ofte vil kroppsspråket avsløre at mottakeren ikke har forstått, selv om han eller hun kanskje ikke tør å si det. Se på mottakeren mens du instruerer, og still gjerne kontrollspørsmål underveis. Videre arbeid 1. Instruer norsklæreren din i en praktisk oppgave som hører til et av programfagene dine. Ta gjerne med deg læreren i verksted eller laboratorium dersom det er aktuelt. 2. Instruer en medelev i en praktisk ferdighet som du mestrer. Det kan for eksempel være noe innenfor en hobby eller interesse du har, eller noe du gjør i hverdagen. La gjerne en tredje elev vurdere instruksjonen ut fra rådene ovenfor og gi dere tilbakemelding på hvor godt instruksjonen fungerte.

19 4 5 7 SKRIV TEKSTER Kapittelet «Skriv tekster» er todelt. Den første delen, nivå 1, handler om hvordan du kan skrive ulike typer tekster. Her finner du generelle skriveråd som kan være nyttige for mange slags tekster. Du finner også veiledning i hvordan du kan henvise til kilder og bruke illustrasjoner på en god og etterrettelig måte. Nivå 2 bygger delvis på nivå 1 og handler om hvordan du kan skrive teksttyper som ikke er omtalt under nivå 1. På kontakt.cdu.no finner du en oversikt over viktige rettskrivningsregler.

20 40 Nivå 1 Kontakt norsk for yrkesfag Skriv tekster Nivå 1 41 Å skrive kreative tekster I denne delen skal du lære å skrive en novelle å skrive en rapptekst Tenk deg om eller diskuter Hva vil det si å være kreativ? Skriveråd for kreative tekster Liker du å skrive dikt, fortellinger og noveller? Disse sjangrene regnes for å være særlig kreative sjangre. Å være kreativ betyr å være idérik og nyskapende. Når du skal skrive en skjønnlitterær tekst, får du lov til å la fantasien få utløp, og du kan leke deg med språket i mye større grad enn når du skriver sakprosatekster. Nedenfor finner du noen generelle råd for kreativ skriving, og vi viser deg hvordan du kan lykkes med å skrive noveller og rapptekster. I kapittel 000 kan du lese om hva som kjennetegner disse sjangrene. Dersom du synes det er vanskelig å komme i gang med skrivingen, kan det være lurt å repetere avsnittet om skrivestrategier på side 000. Utnytt mulighetene i språket! Språket vårt er en fantastisk ressurs, og om du klarer å utnytte mulighetene i språket, kan du skape levende tekster som engasjerer leseren. Her er noen tips til hvordan du kan bruke språket kreativt ved hjelp av ulike språklige virkemidler: Varier med synonymer. Et synonym er et ord som betyr (nesten) det samme som et annet ord. Ordet «hus» kan for eksempel erstattes med bygning, bolig, bosted, rønne og losji. Med synonymer kan du variere språket. Beskriv med adjektiver. En himmel kan beskrives som knallblå, blygrå, stjerne klar, lysende, tung, gnistrende, urolig, høy og så videre. Med adjektiv kan du «krydre» språket og få fram nyanser når du beskriver noe. Bruk språklige bilder. «De små grantrærne sto som hvitkledde ballettdanserinner i snøen» er en sammenligning. Dette er den vanligste typen av språklige bilder. Et språklig bilde får du når du setter sammen to ulike fenomener som har visse likhetstrekk, for eksempel grantrær og ballettdanserinner. Med språklige bilder kan du skape originale og overraskende kombinasjoner. Disse kan ha en humoristisk effekt eller få leseren til å se et fenomen i et nytt lys. Flere eksempler på språklige bilder er «skogens små ballettdanserinner hadde isperler på de hvite kjolene sine» (metaforer) og «trærne danset grasiøst gjennom snøen» (personifikasjon). Du kan lese mer om språklige bilder på side 000. Ressurs: Mulighet, kilde

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret)

EKSAMENSDELEN. FAGNAVN: fylles ut av eksamenskontoret FAGKODE: fylles ut av eksamenskontoret VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) LOKALT GITT EKSAMEN EKSAMENSDELEN FAGNAVN: "fylles ut av eksamenskontoret" FAGKODE: "fylles ut av eksamenskontoret" VÅREN 2014 (endres av eksamenskontoret) Fagnavn Fagkode Norsk NOR1206 Forberedelsesdager

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15

Lokal treårsplan i norsk ved Blussuvoll skole. Oppdatert 20.09.15 FAGET NORSK PÅ BLUSSUVOLL SKOLE Undervisning og emner Undervisningen består primært av tradisjonell klasseromundervisning, der én lærer underviser en hel klasse. Én time i uka har alle klassene en ekstra

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i norsk ved Ugla skole Norsk skriftlig (norsk hovedmål/norsk sidemål): Elevene får varierte underveisvurderinger

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger.

Analyse av en sammensatt tekst. Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Analyse av en sammensatt tekst Reklamer, holdningskampanjer, annonser, tegneserier, illustrasjoner eller kunst. Resonnerende sjanger. Forberedelse før skrivingen begynner Begynn med å se/lese teksten og

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Håvard Herseth, Perdy Røed, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at

Detaljer

Tema: Du er en skriver

Tema: Du er en skriver I den temabaserte årsplanen har vi valgt å plassere de klart yrkesrettede kapitlene tidlig i skoleåret. På den måten kan man gi signaler om hva som skiller norsk på yrkesfag fra det norskfaget elevene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling

Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Presentasjonsteknikk 29. januar 2008 Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept og samarbeid. Vår ambisjon I løpet av dagen ønsker vi å bidra til

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Fagplan i norsk 7. trinn

Fagplan i norsk 7. trinn Fagplan i norsk 7. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål læreverk Skriftlige tekster Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen Muntlige

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Sandnes kommune NORSK kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse MUNTLIGE TEKSTER Mål for opplæringen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG:NORSK TRINN: 9.trinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster (M1)

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa

Sandefjordskolen. bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34- UKE 37 Tema: Lesestrategier/studieteknikk bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av

Detaljer

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

FYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Årsplan norsk 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule Veke Periode/emne Kompetansemål Læremiddel/lærestoff/ læringsstrategi: Vurdering Innhald/metode/ VFL 34-37 1. I gode og onde dagar Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016. Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: 2015-2016 Faglærere: Kjersti Nilsen 1 Kompetansemål Samtale om form, innhold og formål i litteratur ( ) Skrive

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

Tekst: Shit happens Natur og ungdom Lesing av sammensatt tekst - reklame Tekst: Shit happens Natur og ungdom Læreplanmål i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Skriftlige kommunikasjon lese et representativt utvalg samtidstekster,

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland

ÅRSPLAN 2015 2016. Fag: Norsk Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland ÅRSPLAN 2015 2016 Fag: Norsk Trinn: 9.trinn Lærer: Berit Andreassen, Haldis Hove og Audun Nøkland Tidsro m Tema Lærestoff, læremidler (lærebok, kap./s., bøker, filmer, annet stoff ) Kontekst læreverk:

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal -

uke Kapittel Språkbok Lesebok KL 06: Elvenene skal - 34 Bli kjent med språk-boka og leseboka Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste Se på forside og bakside kolofonside innholdsoversikt stikkordliste 34 1 Send en hilsen (Språkboka

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer