DOK. NR DATO: SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN UTTALELSER OG MERKNADER MED KOMMENTAR FRA FAGETATEN

Transkript

1 DOK. NR DATO: SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN UTTALELSER OG MERKNADER MED KOMMENTAR FRA FAGETATEN Innhold Resymé av uttalelser med kommentar fra fagetaten... 2 Myndigheter Forsvarsbygg (dok. nr. 116, dat )... 2 Statens vegvesen (dok. nr. 49, dat )... 2 Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen (dok. nr. 111, dat )... 3 Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum (dok. nr. 65, dat )... 3 Kystverket Vest (dok. nr. 73, dat )... 3 Fiskeridirektoratet (dok. nr. 114, dat )... 4 Bergen og omland havnevesen (dok. nr. 106, dat )... 4 Bydelsstyrer Fyllingsdalen bydelsstyre (dok. nr. 55, dat )... 4 Årstad bydelsstyre (dok. nr. 57, dat )... 4 Arna bydelsstyre (dok. nr. 59, dat )... 5 Bergenhus bydelsstyre (dok. nr. 61, dat )... 6 Ytrebygda bydelsstyre (dok. nr. 105, dat )... 6 Fana bydelsstyre (dok. nr. 110, dat )... 7 Åsane bydelsstyre (dok. nr. 108, dat )... 7 Laksevåg bydelsstyre (dok. nr. 113, dat )... 8 Kommunale etater Bergen kommune - Vann og avløpsetaten (VA-etaten) (dok. nr. 64, dat )... 8 Byrådsavd. for næring, eiendomsforv. og samferdsel (dok. nr. 66, dat )... 9 Bergen kommune - Samferdselsetaten (dok. nr. 69, dat )... 9 Bergen kommune - Grønn etat (dok. nr. 68, dat ) Organisasjoner, bedrifter, grunneiere, naboer m.fl. Bergen og omland friluftsråd (BOF) (dok. nr. 62, dat ) Kongelig Norsk Båtforbund Region Vest (KNB) (dok. nr , dat ) Bergen interkommunale renovasjonsselskap (BIR) (dok. nr. 63, dat ) Hordaland bondelag (dok. nr. 77-2, dat ) Autocrane concept AS v. Hans Vikøyr (dok. nr. 99, dat ) Søreide båt og fritidspark AS (dok. nr. 102, dat ) Opus Bergen AS på vegne av Kjøkkelvik marina (dok. nr. 78-2, dat ) Opus Bergen AS på vegne av Hjellestad marina (dok. nr. 78-3, dat ) Opus Bergen AS (dok. nr. 78-4, dat ) Eidsvåg fabrikker (dok. nr. 79, dat ) Tømmervåg borettslag (dok. nr. 81, dat ) Kolnes holding AS og Kolbein Kolnes (dok. nr. 82, dat ) Motorbåtforeningen Neptun (dok. nr. 119, dat Grunneiere til Breivika i Fana (dok. nr. 80, dat ) Peter M. Buck og Svein Hoff (dok. nr. 83, dat ) Krokeide historielag (dok. nr. 76, dat ) Kontaktutvalget på Krokeide (dok. nr. 84, dat ) Arnd og Martina Wilhelms, Botnegrenda 51 (dok. nr. 85, dat ) Stig Kåre Kanstad og Kristin Skurtveit, Botnegrenda 55 (dok. nr. 86, dat ) Familiene Axelsen og Tenold v. Christine Axelsen Tenold (dok. nr. 87, dat ) Eierne av Botnegrenda 72 v. Svein Botnevik (dok. nr. 89, dat ) Beboere og grunneiere ved Gjelevågen (dok. nr. 90, dat ) Samarbeidsutvalget ved Krokeide skole (SU) (dok. nr. 91, dat ) Elisabeth og Ivar Jonassen, Rød i Fana (dok. nr. 93, dat ) Beboere og grunneiere ved Eide og nord for Eide (dok. nr. 95, mottatt ) Krokeide skoles foreldreutvalg (dok. nr. 97 dat ) Anders Breivik, Fana (dok. nr. 98, dat )

2 Planprosess og høring Planarbeidet ble annonsert 6. juni 2010 med merknadsfrist 31. august Det kom inn 46 merknader, hvorav 19 fra myndigheter, 13 fra organisasjoner / foreninger / bedrifter og 14 merknader kom fra beboere / grunneiere / lokale foreninger ved Krokeide og Breivika. Flere av merknadene fra Krokeide og Breivika er fellesuttalelser. Samlet kopi av alle merknader foreligger som utrykt vedlegg, dok. nr Resymé av uttalelser med kommentar fra fagetaten Forsvarsbygg (dok. nr. 116, dat ) Forsvarsbygg uttaler at det innenfor båndlagt sikringssone rundt Haakonsvern ikke er ønskelig med etablering av småbåthavner eller økt aktivitet i sjøområdene. Forsvarsbygg ber om at området rundt Haakonsvern på kartene på s. 74, 75 og 76 i rapporten gis låg brukerverdi på det arealet som er båndlagt i kommuneplanens arealdel. Ønsket begrunnes med at det er ønskelig å begrense aktivitetene i området. Forsvarsbygg ber om at potensiell konflikt med nasjonale militære interesser synliggjøres på kartet på rapportens s. 77. Forsvarsbygg uttaler at Forsvarets aktivitet kan påvirkes av båtanlegg i Dolvik. Forsvarsbygg har likevel vurdert det dit hen at båttrafikk (gjennomgangstrafikk) langs sørsida av Grimstadfjorden kan aksepteres. Fagetaten tar til etterretning at det ikke bør tillates nye småbåtanlegg i sikringssona rundt Haakonsvern, at det er ønskelig å begrense aktivitetene i båndlagt sjøområde, men at gjenomgangstrafikk langs sørsida av Grimstadfjorden aksepteres. Kartene på s. 74, 75 og 76 i rapporten viser fagetatens vurdering av en eksisterende brukerverdi. I uttalelsen er det ikke lagt fram informasjon som tilsier at bruken er en annen enn det som er vurdert i rapporten. Kartene er derfor ikke endret. Fagetaten tar til etterretning at det er nasjonale militære interesser omkring Haakonsvern. Kartet på s. 77 i rapporten viser potensielle brukerkonflikter mellom friluftsverdi og småbåtbruk. Temaer som militære interesser, farleier, offentlige havneområder, industrihavner, resipientforhold, støysoner, idrettsanlegg på sjø, fiskeområder og akvakulturområder er ikke tatt med. Disse temaene forutsettes utredet ved en eventuell videre planlegging av eventuelle nye småbåtanlegg. Aksept av gjennomgangstrafikk av småbåter langs sørsida av Grimstadfjorden tas til etterretning. Statens vegvesen (dok. nr. 49, dat ) Statens vegvesen anbefaler at det satses på mindre utvidelser av noen småbåthavner ihht. rapporten og interkommunalt samarbeid i regionen. Statens vegvesen vurderer disse strategiene som minst konfliktfylte i forhold til nærmiljø og friluftsliv. 2

3 Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen (dok. nr. 111, dat ) Miljøvernavdelingen uttaler at etterspørselen etter småbåtplasser i Bergen er høy, og at den ikke er mulig å dekke uten uforholdsmessig store beslag av verdifulle arealer. Miljøvernavdelingen peker på ei rekke negative effekter av en stor småbåt-tetthet som forurensning til sjø og bunn, støy fra båtmotorer og innvirkning på landskap. Miljøvernavdelingen uttaler at heller enn å forsøke å dekke etterspørselen etter småbåtplasser bør kommunen bruke sine virkemidler til å tilrettelegge for flere båtramper og eventuelt fasiliteter for oppbevaring av småbåter på land. Miljøvernavdelingen signaliserer en kritisk holdning til etablering av ei stor ny småbåthavn generelt i kommunen med mindre dette blir vurdert i et regionalt perspektiv. Det forutsettes at eventuell etablering av nye småbåthavner avklares på kommuneplannivå. Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Uttalelsen innebærer et sterkt signal om at Fylkesmannen vurderer etablering av nye småbåthavner I Bergen som konfliktfylt. Fagetaten er enig i at nye store småbåthavner bør vurderes i et regionalt perspektiv. Det kan gjøres gjennom et interkommunalt samarbeid. Fagetaten vurderer forslag om anlegg for helårs oppbevaring av småbåter på land som interessant, men for lite utprøvd til å være eneste strategi for å forbedre tilgangen på småbåtplasser. Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum (dok. nr. 65, dat ) Bergens sjøfartsmuseum minner om undersøkelsesplikten i kulturminnelovens 9 for sjøbunn og i vassdrag. Tiltak anbefales forelagt Bergens sjøfartsmuseum på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Bergen kommune anmodes om å sørge for at planlagte områdedisponeringer som omfatter sjøareal har en klausul i strategiplanens forskrifter om at de skal utredes ved regulerings- eller bebyggelsesplan, og dermed forelegges museet for uttale via fylkeskommunen, samt at Bergen kommune sørger for at planens forskrifter bestemmer at alle planlagte tiltak som skal foregå i sjø skal forelegges Bergens sjøfartsmuseum for uttale via fylkeskommunen. Fagetaten vurderer anbefalingene som ivaretatt gjennom gjeldende bestemmelsers 14 til kommuneplan og kommunens rutiner for behandling av plan- og byggesaker. Kystverket Vest (dok. nr. 73, dat ) Kystverket ser positivt på at kommunen utreder behovet for småbåtplasser. Kystverket savner at rapporten belyser konsekvenser av småbåthavner for sjøtrafikk. Av sikkerhets- og framkommelighetsmessige grunner er det viktig at kommunen analyserer eksisterende trafikkmønster på sjøen i områder hvor det er ønskelig å etablere nye store småbåthavner. 3

4 Fagetaten forutsetter at analyse av trafikkmønstre for nyttetrafikk og fritidstrafikk på sjø skal utredes i en eventuell videre planlegging av større nye småbåthavner. Fiskeridirektoratet (dok. nr. 114, dat ) Fiskeridirektoratet ser, på bakgrunn av fiskeområder som er tatt inn i kommunen sin arealplan, ikke at det er forhold i rapporten som tilsier større konflikt med fiskeriinteresser. Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Bergen og omland havnevesen (dok. nr. 106, dat ) Bergen og omland havnevesen viser til Havneloven, som har til formål å legge til rette for god framkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvann i samsvar med hensynet til allmennheten, fiskeriene og andre næringer. De uttaler at konsekvensene av nyetablering av småbåthavner og dermed økt trafikktetthet på sjøområder bør utredes nærmere. Fagetaten forutsetter at analyse av trafikkmønstre for nyttetrafikk og fritidstrafikk på sjø skal utredes i en eventuell videre planlegging av større nye småbåthavner. Fyllingsdalen bydelsstyre (dok. nr. 55, dat ) Fyllingsdalen bydelsstyre er generelt positive til etablering av flere småbåtplasser i Bergen kommune, men er enig i at antallet småbåtplasser i Nordåsvatnet ikke bør øke. Fyllingsdalen bydelsstyre anbefaler at det etableres fasiliteter for kano og kajakk i Sælevatnet. I kombinasjon med en utvidelse av kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatnet anbefales det at det vurderes etablert et begrenset antall småbåtplasser i Sælevatnet. Fagetaten vurderer Sælevatnet som en godt egnet lokalitet for å tilrettelegge for utsetting av kano/kajakk. Fagetaten anbefaler ikke etablering av havn for motoriserte småbåter i Sælevatn pga. potensiell konflikt med kano/kajakk, støy og vannforurensning. Ei eventuell havn vil i tillegg berøre Nordåsvatnet, som er vurdert til å ha en høyere båttetthet enn ønskelig ut fra friluftsinteresser og idrettsinteresser på og ved sjøen. Fagetatens kommentar til å utvide de eksisterende båthavnene i Bergen framgår i kommentar til uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Årstad bydelsstyre (dok. nr. 57, dat ) Årstad bydelsstyre ønsker at alle som vil benytte sjø og fjorder skal få anledning til det, og synes det er svært synd at en ikke kan tilby båtplass til alle som ønsker det. Årstad bydelsstyre er positiv til etablering av ny storhavn i Bergen sør. I Årstad bydel anbefales opparbeidelse av rampe(r) for båtutsett på Grønneviksøren, og de ser mulighet for utvidelse av eksisterende småbåthavn (Neptun) i Store Lungegårdsvann, eller evt. opprettelse av en ny liten småbåthavn i tilknytning til området. 4

5 Når det gjelder utvidelser av eksisterende og etablering av nye småbåthavner viser fagetaten til kommentar til uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Dersom man vil søke å dekke mest mulig av etterspørselen innenfor Bergens grenser og i tilstrekkelig bølgebeskyttet område synes ei ny storhavn i ei av buktene på sørsida av Fanafjorden å være det alternativet som har minst negative konsekvenser. Trolig er det også økonomisk gjennomførbart, men det må vurderes i detalj hvis tiltaket skal planlegges nærmere. Alternativt kan kommunen tilrettelegge for etableringer i mer utsatte fjordavsnitt i Åsane bydel, hvor det må påregnes meget store investeringer i omfattende anlegg for bølgebeskyttelse. Fagetaten vurderer ikke Store Lungegårdsvann som et attraktivt område for allmenn utsetting av båt fra tilhenger pga. lang avstand til attraktive båtutfartsområder. Ei rampe for utsetting vil også måtte ha et trafikkareal ned til sjøen. Dette vil kunne virke negativt på et parkområde som forventes å få intensiv bruk. Et vesentlig økt båtantall og økt båttrafikk i Store Lungegårdsvann forventes å gi negative konsekvenser for nærmiljø, støy, luftforurensning, friluftsliv på sjøen, friluftsliv på land og resipient i et tett befolket område. Det kan også bli negative konsekvenser for framtidige badeplasser. Heller enn å øke antall båtplasser ved havnene i Store Lungegårdsvann bør det legges til rette for å samlokalisere de eksisterende havnene for å frigjøre arealer til byutvikling og parker. Arna bydelsstyre (dok. nr. 59, dat ) Arna bydelsstyre stiller seg positive til det som fremkommer i høring av forslag til strategi. I tillegg påpekes: - Det må tas hensyn til miljøperspektivet. Det må tilrettelegges for vedlikehold av båter slik at avfall ikke går rett i sjøen. - Nye småbåtplasser kan legges til Festtangen og Trengereid. - Småbåthavner må anlegges med universell utforming. - Arna bydelsstyre ber Bergen kommune finne en egnet tomt for "Blancanaustet", som er demontert, og som tidligere var mye benyttet til forebyggende og allmennyttige formål. Tilrettelegging for et båtvedlikehold ihht. gjeldende regelverk kan være enklest å få til dersom småbåtene er samlet i større havner. Fagetaten har ikke motforestillinger mot en liten utvidelse ved Festtangen dersom det finnes tilfredsstillende løsninger på forholdet til nærmiljø, atkomst, naboer, jordvern mv. Potensialet for nye plasser synes imidlertid ikke å være stort. Fagetaten er enig i at det kan arbeides videre med planlegging av ei småbåthavn ved Trengereid. Fagetaten forutsetter at et eventuelt forslag behandles i en reguleringsplan, hvor vurdering av konsekvenser og tiltakets utforming og omfang avklares. Universell utforming er et pålagt utredningstema for alle reguleringsplaner. 5

6 Fagetaten har dessverre ikke konkrete forslag til lokalisering av naust for allmennyttig formål i Arnavågen. Bergenhus bydelsstyre (dok. nr. 61, dat ) Bergenhus bydelsstyre registrerer et økende behov for småbåtplasser i Bergen. De ser at det kan være motstridende interesser mellom friluftsliv, funksjonell strandsone og småbåthavn. Særlig i allerede pressede områder i Bergenhus. Ramper vurderes som et godt tiltak. Bergenhus bydelsstyre ser det ikke som ønskelig å tilrettelegge for en ny større havn i Bergenhus bydel ut fra parkeringssituasjon, tilgjengelig landareal med mer. Det anbefales at det i videre prosess også ses på muligheter for å ha et interkommunalt samarbeid for å skaffe nye småbåtplasser. Bergenhus bydelsstyre ber om at det i videre planlegging av gamle og nye småbåthavner tas hensyn til tilgang til strandsonen og universell utforming, og om at det ses mer på å tilrettelegge for økt tilgjengelighet til sjø for kano og kajakk i Bergenhus bydel Synspunktene er innarbeidet i fagetatens anbefaling. For økt tilrettelegging for kano/kajakk i Bergenhus vurderer fagetaten Store Lungegårdsvann som den mest aktuelle lokaliteten. Det kan tenkes tilrettelegging i forbindelse med byutvikling og park ved Grønneviksøren og i forbindelse med ny videregående skole på Nygårdstangen. Ytrebygda bydelsstyre (dok. nr. 105, dat ) Ytrebygda bydelsstyre anbefaler som strategi at eksisterende småbåthavner utvides og at eierne av disse kontaktes for å få kartlagt hvilke muligheter for utvidelser som finnes. I tillegg bør det tilrettelegges for flere offentlige utsettingsramper, samt for økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk. Ytrebygda bydelsstyre anbefaler ikke at det bygges småbåthavn like sør for Kjapp marina og Hammersland båtforening. Området ønskes bevart som grønt strandområde i Dolvik. Bydelsstyret ønsker bedre vannkvalitet innerst i Dolvik. Ytrebygda bydelsstyre anbefaler at det tas kontakt med kommunene rundt Bergen for å få kartlagt muligheter for et interkommunalt samarbeid for å skaffe flere småbåthavner i regionen, og at denne kartleggingen må gjøres før man går videre med planarbeidet. Ønsket om utvidelser ved flest mulig eksisterende havner er kommentert under uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Fagetaten tar synspunktene i uttalelsen vedrørende ramper, tilgjengelighet for kano og kajakk og interkommunalt samarbeid til etterretning. Når det gjelder Dolvik viser fagetaten til kommentar til uttalelse fra Søreide båt og fritidspark AS. 6

7 Fana bydelsstyre (dok. nr. 110, dat ) Fana bydelsstyre anbefaler som strategi at eksisterende småbåthavner utvides og at eierne av disse kontaktes for å få kartlagt hvilke muligheter for utvidelser som finnes. I tillegg bør det tilrettelegges for flere offentlige utsettingsramper, samt for økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk. Bygging av ei stor småbåthavn på Krokeide anbefales ikke. Fana bydelsstyre deler bekymringene fra beboere i området og støtter deres uttalelser. Fana bydelsstyre anbefaler at det tas kontakt med kommunene rundt Bergen for å få kartlagt muligheter for et interkommunalt samarbeid for å skaffe flere småbåthavner i regionen, og at denne kartleggingen må gjøres før man går videre med planarbeidet. Ønsket om utvidelser ved flest mulig eksisterende havner er kommentert under uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Fagetaten anbefaler at etterspørselen etter nye småbåtplasser søkes dekket i samarbeid med Bergens nabokommuner. I dette arbeidet vil det imidlertid være naturlig at en eller flere lokaliteter i Bergen inngår som alternativ. Fagetaten vurderer Breivika og Gjelevågen som de mest aktuelle alternativene i Bergen for videre vurdering i et eventuelt interkommunalt samarbeid. Fagetaten tar de øvrige synspunktene i uttalelsen til etterretning. Åsane bydelsstyre (dok. nr. 108, dat ) Åsane bydelsstyre anbefaler at det ved utvidelser av eksisterende småbåthavner settes vilkår om offentlig tilgang til strandsone, universell utforming og åpne tilgjengelige ramper for mindre båter, bl.a. kajakk / kano. Åsane bydelsstyre anbefaler at det legges til rette for fortetting, etablering av offentlige utsettingsramper med god tilkomst og parkering, interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe nye småbåthavner og innarbeiding av flere nye små og mellomstore havner i kommuneplanen, fortrinnsvis på steder der konfliktnivået er mindre, dvs. på steder hvor det må brukes bølgebryter. Fagetaten er enig i at åpne utsettingsramper kan være et aktuelt vilkår ved eventuelle utvidelser og nyanlegg av småbåthavner. Når det gjelder utvidelser og fortetting i eksisterende havner viser Fagetaten til kommentar til uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Fagetaten er åpen for å vurdere etablering av nye småbåthavner i bølgeeksponerte deler av Åsane bydel på steder som må avskjermes med bølgebryter eller molo. Fagetaten kjenner imidlertid ikke til konkrete planer om slike anlegg, og vil pga. antatt store anleggskostnader ikke anbefale dette som del av en strategi. 7

8 Laksevåg bydelsstyre (dok. nr. 113, dat ) Laksevåg bydelsstyre uttaler at sjøliv har en sentral plass for friluftsliv i bydelen, og at flere av områdene langs sjølinjen kan brukes til båthavn, men at området i sør mot Grimstadfjorden kan komme i konflikt med forsvarsinteresser. Laksevåg bydelsstyre uttaler at området i indre Laksevåg i noen grad kan brukes til sjøliv, særlig rundt Gravdal og Kvarven, samt i forbindelse med planlagt friområde på Lyreneset. Laksevåg bydelsstyre anbefaler interkommunalt samarbeid/avtaler om småbåthavner. For Laksevåg bydel vil et slikt samarbeid være naturlig mot Askøy, Fjell, Sund og Øygarden. Laksevåg bydelsstyre ber om at det legges vekt på allmenn tilgang til sjøområder, særlig der hvor det etableres småbåthavn. De ber også om at det tilrettelegges bedre for gjesteplasser og universell utforming i eksisterende og evt. nye havner. Fagetaten har ikke anbefalt etablering av nye småbåthavner i Laksevåg. Eventuelle havner vil bli liggende i avskjermete bukter og fjorder med stor verdi for friluftsliv eller tett inntil sterkt trafikkert skipsled eller i militært restriksjonsområde. Fagetaten står fast ved forslaget i rapporten om at småbåthavna i Kjøkkelvik kan gis en mindre utvidelse forutsatt at det innarbeides gode løsninger for allmenne interesser i strandsona. Fagetaten tar øvrige synspunkt i uttalelsen til etterretning. Bergen kommune - Vann og avløpsetaten (VA-etaten) (dok. nr. 64, dat ) VA-etaten uttaler at utslipp til sjø bør være et kriterium for vurdering av småbåthavner. Det er ikke gjort analyser av vannkvalitet og forhold i bunnsediment ved alle småbåthavner, men det er kjent at småbåthavner generelt påvirker miljøet i sjø og sjøbunn. Omfanget av påvirkning avhenger av antall båter, strømforhold/vannutskifting og aktiviteter på land, f. eks. oppbevaring av drivstoff, reparasjoner og vedlikehold. Flere småbåtplasser i innelukka områder med dårlig vannutskifting frarådes pga miljøhensyn. VA-etaten uttaler at de foreslåtte lokalitetene i Breivika og Gjelevågen i Fanafjorden begge er gode alternativ i forhold til vannmiljø på grunn av gunstige strømningsforhold. VA sine systematiske analyser av vannkvalitet og forurensning i fjæra og på sjøbunnen viser at forholdene i dypet i Dolvik har forverret seg. Dette skyldes trolig at brygger og båter fungerer som lenser slik at overflatevann ikke føres ut og inn av området slik som tidligere. På grunnlag av forurensningssituasjonen frarådes utvidelse av havnene i Dolvik. Arnavågen er en sårbar poll med terskeldyp 7 m, og låge oksygenkonsentrasjoner og tidvis hydrogensulfid i bunnvannet. En evt. utvidelse av småbåthavn bør derfor legges til Festtangen som ligger utenfor terskelen. VA-etaten foreslår følgende kriterier i tillegg til de som er gitt i rapporten: - Nye småbåtanlegg skal lokaliseres i områder som har god vannutskifting. - Nye anlegg skal være tilrettelagt med vannforsyning og avløp, inklusiv tømming av septik fra båter. - Nye anlegg skal iverksette tiltak for å hindre forurensning på land og sjø. 8

9 Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Forslagene i rapporten om utvidelser av småbåthavner i Dolvik og ved Øyrane i Arna bør ikke realiseres pga. forurensningssituasjonen. Kommentar til Festtangen småbåthavn framgår under uttalelse fra Arna bydelsstyre. Fagetaten har på grunnlag av uttalelsen lagt inn i revidert rapport et kriterium om at resipientforholdene skal være tilfredsstillende. Byrådsavd. for næring, eiendomsforv. og samferdsel (dok. nr. 66, dat ) Byrådsavdelingen uttaler at kommunen bør jobbe for å imøtekomme etterspørselen etter småbåtplasser ved å legge til rette for utbygging av større havner både i naturlige havner og ved bruk av molo. I uttalelsen støttes forslaget om å utrede lokalitetene Breivika og Gjelevågen i Fanafjorden. Dette vil gi rom for næringsutvikling. I tillegg bør eksisterende havner utvides så fremt dette er praktisk mulig og ikke medfører en for stor ulempe for annen aktivitet i området eller påvirker allemannsretten på en uheldig måte. I uttalelsen støttes også strategiene om å tilrettelegge utsettingsramper, tilrettelegging for kano og kajakk og arbeid med interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner i regionen. Byrådsavdelingen mener at rapportens angivelse av konsekvenser av eventuelle utvidelser av eksisterende småbåthavner som negative synes å være lite dekkende ettersom en utvidelse også kan ha en positiv konsekvens. Fagetaten viser til vurderingene under kommentar til uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund når det gjelder utvidelser av eksisterende småbåthavner. En lokalitet for ny stor småbåthavn i bølgeeksponert strandsone i Bergen synes å være mindre aktuelt pga. store sjødyp, bratt sjøbunn og antatt store kostnader pr. båtplass. Det er riktig som det pekes på i uttalelsen at en utvidelse av ei småbåthavn også kan ha en positiv konsekvens. Dette er angitt i fagnotat dat (saksdok. nr. 33), hvor det framgår at vurderingene kan bli annerledes hvis etablering av nye småbåthavner utføres sammen med tiltak som gir positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Det kan f. eks. skje hvis båter som ligger spredt samles i fellesanlegg, samtidig som området tilrettelegges for allmenn bruk av strandsonen. Bergen kommune - Samferdselsetaten (dok. nr. 69, dat ) Samferdselsetaten anbefaler som strategi bl.a. flere offentlige utsettingsramper og økt tilgjengelighet for bruk av kajakk / kano, samt mindre utvidelser av tre eksisterende havner. Etaten forutsetter at det skaffes egne atkomster atskilt fra offentlig veg. Samferdselsetaten ser ikke behov for å legge til rette for en ny stor småbåthavn. Forutsatt at infrastruktur er på plass har de ikke innvendinger til at det tilrettelegges for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende havner. 9

10 Fagetaten tar uttalelsen til etterretning, men viser til at vi ved gjennomgang av Bergens kystlinje ikke har kunnet påvise nye lokaliteter for nye små og mellomstore småbåthavner som har et akseptabelt lite konfliktnivå i forhold til allmenne interesser. Bergen kommune - Grønn etat (dok. nr. 68, dat ) Grønn etat anbefaler at det satses på bedre tilrettelegging for små enkle farkoster som kan oppbevares på tilhenger samt kajakk og kano. På denne måten vil utfordringene med oppbevaring av båtene flyttes inn på land, hvor arealpresset er mindre enn i strandsonen. Det uttales at i den grad antall småbåtplasser skal økes, må det vurderes i en interkommunal sammenheng. Flere nabokommuner ligger svært gunstig til med tanke på båtutfartssteder. Breivika i Fanafjorden er registrert som en viktig marin naturtype (ålegrassamfunn) med registreringer av østers og kamskjell. Store deler av tilgrensende arealer på land er fulldyrka mark, og Grønn etat kan vanskelig se at etablering av parkering og anlegg på land kan skje uten stor konflikt med landbruksinteresser. Grønn etat uttaler at det i Breivika er ei flott strand som i Friluftsmeldingen er nevnt som et aktuelt areal for sikring og etablering av offentlig badeplass. Stranda er vist som natur- og friluftsområde i kommuneplanen. En bekk med oppgang av sjøaure har sitt utløp i Breivika Grønn etat mener at etablering av ei stor småbåthavn i Breivika kommer i konflikt med viktige naturverdier, friluftsverdier og landbruksverdier, og frarår en slik bruk av arealet. Grønn etat uttaler at Gjelevågen er mindre konfliktfylt med tanke på grøntfaglige interesser, men at det også her er registret ålegrassamfunn, som er en viktig marin naturtype, samt større forekomst av kamskjell. Ei stor båthavn vil komme i strek konflikt med disse verdiene. Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Fagetaten vurderer likevel de to lokalitetene Breivika og Gjelevågen som mindre konfliktfylte enn andre lokaliteter i kommunen i tilsvarende bølgebeskyttet sone. Ved en eventuell utbygging i Breivika vil trolig en vesentlig del av anleggene på land måtte legges på utfylling i sjø for å ivareta driftsgrunnlaget for landbruk. Breivika sitt potensial som framtidig offentlig badeområde vil bli sterkt redusert dersom det bygges båthavn. Det må forventes negative konsekvenser for ålegrassamfunn både ved lokaliteten i Breivika og i Gjelevågen. Virkningene på marine organismer må vurderes nærmere dersom det vedtas at kommunen skal gå videre med planlegging av ei havn. Bergen og omland friluftsråd (BOF) (dok. nr. 62, dat ) BOF uttaler at økende båttrafikk og økende antall myke trafikanter på sjøen ser ut til å medføre økt konflikt i framtiden. Arbeidet med å få redusert tiltakende konflikter i Eidsvågen, Nordåsvatnet, Alvøen og Mildehalvøya må videreføres. BOF anbefaler spesielt strategien flere offentlige utsettingsramper for lette småbåter og økt tilgjengelighet til strandsona for bruk av kajakk og kano. En del av friluftsområdene som BOF forvalter er godt egnet for opprustning og etablering av nye ramper. 10

11 BOF uttaler at det er åpenbart viktig å ikke etablere flere nye småbåtplasser i de kartlagte konfliktområdene. Skal det etableres nye båthavner bør disse plasseres i nær tilgang til større fjordsystemer, der konflikten blir mindre. Alternativene med Åsane og Fanafjorden kan da være egnet, men dette må sees opp mot estetikk og landskapsinngrep. BOF uttaler at de tror dette kan medføre store inngrep som også kan komme i konflikt med rekreasjonsverdiene. BOF konkluderer med at den beste strategien er å prøve å etablere flere utsettingsramper, og utvide småbåthavner utenfor konfliktområdene. Gjerne i kombinasjon med et interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere store småbåthavner i regionen. Fagetaten tar uttalelsen til etterretning. Kongelig Norsk Båtforbund Region Vest (KNB) (dok. nr , dat ) Uttalelsen er fremmet av KNB og representanter fra 9 båthavner i Bergen etter avtale om utsatt høringsfrist. KNB uttaler at båtlag drevet på dugnad etter prinsippet om non-profit medfører at båtplassene blir mer allment tilgjengelige enn kommersielt drevne båtplasser, som bare de mest betalingsvillige har råd til. KNB uttaler at mangel på båtplasser er et viktig hinder for at friluftsliv på sjøen skal være allment tilgjengelig. KNB uttaler at utviding av eksisterende havner bør velges som en sentral del av kommunens strategi. KNB uttaler at tilrettelegging for båter som kan oppbevares på tilhenger kan være en aktuell delstrategi og at tilrettelegging for kajakk og seiljoller bør være en del av strategien. KNB uttaler at de vanskelig kan se for seg ei ny stor havn i Fanafjorden innefor rammen av non-profit pga. stort investeringsbehov, og de vurderer at det vil bli store naturinngrep. KNB uttaler at småbåthavner ikke er en betydelig kilde til forurensning når det gjelder kloakk og avsetning av bunnstoff. KNB mener at problemer knyttet til stor fart i trange sund er en sak for politiet / kystverket og ikke for kommunens arealplanlegging. Fagetaten vurderer videre nyetableringer og utvidelser av småbåthavnene i Bergen som svært konfliktfylt. Det er ut fra de utførte utredningene vanskelig å påvise noen lokaliteter som er egnet for utvidelser eller nye anlegg. Samtlige småbåthavner er gjennomgått. Fortettingspotensialet som er påvist er lite. Noen havner ligger i viktige friluftsområder med trange farvann hvor båttettheten og båtutfarten er ei ulempe for nærmiljø og friluftsliv på sjøen og i strandsona. Noen havner har for dårlige atkomst og parkeringsforhold, og noen ligger i områder med dårlig resipient med risiko for forurensning av vann og sjøbunn. For de allmenne interessene friluftsliv og rekreasjon og for nærmiljø langs Bergenskysten vil økt småbåttetthet medføre økt arealbeslag på sjø og i strandsone, økt støy og økt forurensning. 11

12 De fleste som bor i Bergen har ikke båtplass i kommunen. Forholdstallet mellom innbyggere i Bergen og registrerte småbåtplasser totalt i og utenfor småbåthavner i kommunen er ca 40 : 1. Dette er en sterk indikasjon på at småbåtplassene har en relativt liten betydning for allmennhetens tilgang til sjø- og strandområdene i Bergen. For de fleste bosatte i Bergen må tilgangen til strandsona fra land regnes som viktigere for utøvelse av sjøtilknyttet friluftsliv enn en eventuell tilgang på båtplass. Mange av de eksisterende havnene har oppstått som et resultat av en bit for bit utbygging. En oppdeling av utbyggingen i etapper kan ha medvirket til å bagatellisere de langsiktige konsekvensene av utbyggingene. Dermed reduseres nærmiljøets mulighet til å vinne fram med ønsket om å bevare noen av strandsonene og sjøarealene uten småbåthavner. Det blir også vanskeligere å tilrettelegge for allmennhetens interesser dersom det bygges ut bit for bit. De positive virkningene av eventuelle utvidelser av eksisterende havner for de som får båtplass vurderes av fagetaten som mindre enn de negative virkningene for allmennheten. Fagetaten fraråder på dette grunnlaget en strategi som innebærer å satse på å utvide flest mulig av de eksisterende havnene. En konsekvens av en bit for bit utbygging uten en overordnet plan for Breivika og Gjelevågen kan bli at anleggene får en dårligere utforming og får en større negativ konsekvens enn ved en samlet planlegging fra start av. Framgangsmåten vil heller ikke være i tråd med formålsparagrafen i pbl. 1-1 mht. åpenhet og forutsigbarhet i planleggingen. Fagetaten tar synspunktene om båter oppbevart på tilhenger og kajakk/seiljoller til etterretning. Fagetaten støtter seg til uttalelsen fra Vann og avløp (dok. 64) når det gjelder virkningene av småbåthavner på resipientforhold i havneområdene. Fagetaten viser også til kommentar til uttalelse fra Søreide båt og fritidspark AS når det gjelder resipient. Fagetaten vurderer det som relevant å inkludere vurderinger av konfliktpotensial i trange farvann i planleggingen. Konflikten dreier seg ikke bare om ulovlig hastighet, men også om kollisjonsfare med lite synlige badende og padlende, bølger fra båter kan ha en avvisende effekt og innebære en risiko for brukere av små fartøyer, de vanligste typer småbåter lager sterk støy ved normal bruk, og at vanlige hurtiggående motordrevne fartøyer ved marsjfart har store eksosutslipp som kan oppleves som plagsomme og illeluktende av andre brukere av sjøen. Temaet bølger produsert av småbåter er ikke bare knyttet stor hastighet. Hurtiggående båter kan lage store bølger både når skroget ikke går i plan, ved svingbevegelser og ved marsjfart. Organisering av småbåthavner er ikke et tema for denne utredningen. Bergen interkommunale renovasjonsselskap (BIR) (dok. nr. 63, dat ) BIR bemerker at avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planprosessen, og at plankart og plandokumenter skal inneholde egen beskrivelse/kartreferanse om 12

13 avfallshåndtering. Uttalelsen gir videre en beskrivelse av konkrete krav til system for avfallsinnsamling. Uttalelsen tas til orientering. Areal for avfallshåndtering bør vurderes i reguleringsplaner som omfatter nye eller utvidete anlegg. Hordaland bondelag (dok. nr. 77-2, dat ) Hordaland bondelag ber om at forslagene om ny stor havn ved Krokeide eller Breivika ikke tas videre. Breivik gård er et heltidsbruk med eget ysteri med merkevaren Ostegården hvor det er foretatt store investeringer. Gården er avhengig av å ha tilstrekkelig jordbruksareal, og i tillegg av å forpakte jord, bl.a. 15. daa i Krokeidvågen. Det vises til Landbruksplan for Bergen, som slår fast at jordvern skal være grunnleggende premiss i kommunens vurdering av hvilke areal som skal avsettes til utbyggingsformål. Hordaland bondelag anbefaler at det gjøres kjent at det er et behov for flere småbåtplasser, slik at aktuelle grunneiere som kan har tilgjengelig areal og tomme driftsbygninger som kan brukes til lager og klubbhus kan melde sin interesse. Det anbefales at man gjennom samarbeid med grunneiere bør søke å gi tilgang til sjøen for brukere av enkle farkoster: kano, kajakk og båter som kan oppbevares på tilhenger. Fagetaten vurderer gårdsbruk som er i drift som en viktig samfunnsinteresse, som ikke bør vike for småbåthavn. Ved en eventuell etablering av småbåthavn vil det derfor trolig måtte finnes løsninger som ikke omdisponerer viktige jordbruksareal. Det innebærer for alternativene i Fanafjorden at deler av et havneanlegg trolig må legges på utfylling i sjø. Autocrane concept AS v. Hans Vikøyr (dok. nr. 99, dat ) Hans Vikøyr anbefaler at det satses på bruk av båthotell i flere etasjer på land for helårs oppbevaring av fritidsbåter. Dette gir redusert arealbehov både på sjø og på land, redusert bruk av bunnstoff, reduserte naturskader og mindre mulighet for hærverk på båter mv. Fagetaten vurderer båthotell i fjellhaller som et interessant alternativ som kan bidra til å redusere arealer for båtlagring både til lands og på sjøen. Behovet for bunnstoff kan reduseres kraftig, samt lensevirkningen av brygger og båter. For eiere av båter og marinaer er alternativets største fortrinn redusert behov for tilsyn og vedlikehold av båter og brygger. Innvendinger mot båthotell kan være manglende betalingsvilje i markedet, bemanningsbehov, landskapsvirkning av høye haller, samt at båtutfarten som genereres lett kan komme i konflikt med andre interesser i en tett befolket kommune som Bergen. Søreide båt og fritidspark AS (dok. nr. 102, dat ) Søreide båt og fritidspark AS gir gjennom en 38 siders uttalelse innspill i forhold til ønske om utvidet småbåthavn i Dolvik med nye flytebrygger og et båthotell på land. Avsender gir også innspill og kommentarer til rapporten og til valg av strategi. 13

14 Det uttales at rapporten til kommunen ikke inneholder det reelle behovet for småbåtplasser i Bergen, rapporten har ikke fått med seg at mangelen på småbåtplasser er prisdrivende, rapporten har ikke fått med seg at nye båtmotorer og nye bunnstoff tilfredsstiller strenge miljøkrav og de uttaler at rapporten ikke har benyttet eksisterende kunnskap i båtbransjen i utredningsarbeidet. Det uttales at det ikke er lønnsomt i å flytte servicevirksomhet eller å øke servicekapasitet på et nytt sted som f. eks. Krokeide, Fanafjorden har for stor signifikant bølgehøyde i havna og i farvannet utenfor havna, lokalitetene er for dype til å kunne gi et lønnsomt prosjekt, stedet er ikke tilgjengelig nok for byens innbyggere og det blir store naturinngrep. Søreide båt og fritidspark uttaler videre at: Dolvik ligger i et område som jfr. Meteorologisk institutts kartlegging (publisert mai 2006) er mindre utsatt for ekstremvind enn de to lokalitetene i Fanafjorden. Det er nødvendig å utvikle anlegget i Dolvik for å sikre lønnsomhet hos hovedaktørene i båtbransjen i Bergen. Båtplasser anlagt utenfor kommunen gir lange bilturer med store miljøutslipp og lange båtturer tilbake til de sentrale reisemålene. Rapporten har ei rekke vesentlige faktafeil om Søreide båt og fritidspark, bl.a. på s. 116 er det feilaktig angitt at utbyggere ønsker å bygge marina og boliger på Hammarsland. Rapporten har ikke tatt hensyn til alle de positive synergieffektene det er med å samle flere båtplasser på ett sted. Nye småbåtplasser bør legges i naturlige havner, og at framtidig strategi i Bergen bør være å utvide de eksisterende småbåthavnene. Kommentarer til helårs båthotell framgår under uttalelse fra Autocrane concept AS. Fagetaten kan ikke se at det er mangler av betydning ved de utførte vurderingene av etterspørsel. Opplysningene i uttalelsens s gir mye utfyllende informasjon som etter fagetatens vurdering støtter opp under konklusjonen i rapporten mht. etterspørsel. Fagetaten vil imidlertid påpeke at det alt i dag trolig er en betydelig del av etterspørselen som dekkes i Bergens nabokommuner. Ut fra arealknapphet og interessemotsetninger i strandsona vil det være svært vanskelig å endre på dette. Planene om høyere standard på bilvegene fra Bergen mot Nordhordlandsbrua, Os, Fjell og Arna vil kunne bidra til at tilbud om båtplasser i nabokommunene styrker sin markedsposisjon. Utredningene støtter ikke opp under synspunktet til Søreide båt og fritidspark AS om at et av de viktigste målene for båtutfarten til bosatte i Bergen er de sentrale deler av Bergen. Gjesteplassene i sentrum er mye brukt, men trolig er en betydelig del av besøkende båter hjemmehørende utenfor Bergen. Fagetatens vurdering er at mange bosatte i Bergen kan ha like stor glede av båtplass i en nabokommune som en plass innen kommunen. 14

15 Fagetaten har ikke holdepunkter for at båtutfarten inn til sentrum av Bergen er så stor at det i forhold til drivstoffrelatert utslipp vil være gunstig med båtplasser nær sentrum. Det er imidlertid ikke er gjort registreringer av den båtutfartens faktiske rutemønster. Det er riktig som det påpekes i uttalelsen at utslipp til sjø ikke er utredet. Det skyldes at det er svært få havner det foreligger forurensningsanalyser fra. Analyser finnes imidlertid fra Dolvik og Indre Arna jfr. uttalelse fra Vann og avløp (dok. nr. 64), samt fra småbåthavner andre steder i Norge. Analyser viser at havner som anlegges i innelukka farvann med liten vannutskifting kan ha vesentlige negative virkninger på vannkvalitet og sjøbunn. Det er ikke riktig at Dolvik ihht. kartlegging utført av Meteorologisk institutt ligger i et mindre utsatt område for ekstremvind enn de to lokalitetene i Fanafjorden. Jfr. kartleggingen ligger Dolvik, Breivika og Gjelevågen alle i samme sone i intervallet mellom 35 og 40 m/s. Ettersom det i kartleggingen er benyttet en forholdsvis grov skala er det etter fagetaten sin vurdering ikke usannsynlig at det er en mindre forskjell mellom Dolvik og de to andre lokalitetene. Dette er ut fra foreliggende informasjon neppe utslagsgivende for et eventuelt valg av lokalitetene i Fanafjorden som framtidige småbåthavner. Fagetaten kjenner ikke til faktiske feil og mangler i rapporten mht. vind og bølgehøyde. Det er riktig at Fanafjorden i sterk vind fra sørvest kan ha svært ugunstige bølgeforhold for båtutfart. Det er imidlertid få dager med slike værforhold i båtsesongen, og ikke kjent at dette er et vesentlig problem for de eksisterende småbåtplassene i Fanafjorden. Bruk av småbåter medfører utslipp av eksos, støy, bunnstoff, smøremidler, drivstoffsøl, og i noen grad kloakk. Småbåttrafikk genererer sterk støy selv ved bruk av fartøyer med effektiv lyddemping (ref. KLIF veileder T1442 s. 207). De vanligste fartøytyper genererer store utslipp av eksos / CO2 ved marsjfart. Fagetaten har ikke klart å finne statistikk for småbåters forbruk av drivstoff. Fagetaten har derfor sjekket to nyere tester og noen fabrikkanters oppgaver for drivstofforbruk, for å framskaffe eksempel på forbruk. Et CO2-utslipp på opp mot det 10-dobbelte av personbiler er ikke uvanlig for små hurtige båter på rundt 6 m lengde, f. eks. for Yamarin 61 (610 cm lang båt m. 115 hk. utenbordsmotor). Jfr. en test i bladet VI Menn Båt mars 2009 brukte denne båten dl drivstoff pr. 10 km ved 19,2-37,7 knop. En større hurtigbåt som Prestige 39 (12 m lang båt med 2 x 380 hk. innenbordsmotor) forbrukte jfr. en omtale i Vi Menn Båt mars ,2 dl diesel pr. 10 km ved 25 knop. Dette var ifølge omtalen den mest økonomiske hastigheten for båten. Forbruket er i så fall over 50 ganger høyere enn for f. eks. den mest drivstoffgjerrige varianten av Volvo V70 (iflg. Opplysningsrådet for veitrafikk Norges mest solgte stasjonsvogn i 2010). Den bruker iflg. forhandler 4,5 dl diesel pr. 10 km. Utslippene fra småbåter kan bli høyere enn angitt i tester pga. at begroinger minsker framdriften. Fagetaten står fast på vurderingen i rapporten om at det normalt er mindre miljøbelastende å foreta transportetapper med bil enn med motorbåt for å komme til attraktive båtutfartsområder. 15

16 Fagetaten har i oktober 2010 kontaktet Christian Dons ved Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) vedrørende spørsmålet om miljøgifter i bunnstoff. Han opplyser om at de aller fleste bunnstoff inneholder miljøgifter, og at det fortsatt er nødvendig med spesielle rutiner for oppbevaring, puss og vedlikehold av småbåter for å forebygge alvorlig forurensning ved småbåthavner. Kostnadene ved bygging og drift av ei eventuell havn i Fanafjorden vil måtte utredes dersom ei slik havn velges som del av en strategi. Synspunktet om at nye småbåtplasser bør legges i naturlige havner er etter fagetatens vurdering problematisk å oppfylle pga. at mange av de naturlige havnene i Bergen allerede har en til dels svært høy tetthet av båtplasser, samt dårlige resipientforhold. Det er riktig som Søreide båt og fritidspark AS uttaler at rapporten på s. 116 inneholder feil informasjon om utbyggingsønsker på Hammarsland. En riktig teksthenvisning til bildet er at det markerte området på Hammarsland er det eneste større grønne strandområdet i Dolvik. Fagetaten er enig med Søreide båt og fritidspark i at småbåtplasser bør samles heller enn å spres. Det er på grunn av konsekvensene for nærmiljø, støy, friluftsliv og resipientforhold at fagetaten ikke anbefaler ytterligere utbygging på lokaliteten Dolvik. Denne vurderingen kan imidlertid bli en annen dersom båtbransjen i Dolvik går sammen om en plan som frigjør den indre delen av Dolvik ved Søreide til friluftsliv og byutvikling og samlokaliserer båtplassene og havnearealene lenger ute i Dolvik. En slik løsning vil trolig kunne medvirke til redusert påvirkning fra havnene på vannkvalitet i den indre delen av Dolvik som følge av mindre oppbremsing av overflatestrømmene. Fagetatens vurdering av mulighetene for utvidelse av eksisterende småbåthavner framgår av kommentar til uttalelse fra Kongelig norsk båtforbund. Opus Bergen AS på vegne av Kjøkkelvik marina (dok. nr. 78-2, dat ) Opus Bergen ber i uttalelsen om klarering av igangsatt reguleringsplan for utvidelse av småbåthavn i Kjøkkelvik med en ny marina (plannr ) tilknyttet et tidligere industrianlegg. De uttaler at småbåthavn i Kjøkkelvik er en bedre arealbruk for nærmiljøet enn industri, at allmennheten sikres bedre adgang til sjøkanten og at anlegget kan bidra til dekning av etterspørselen etter småbåtplasser. Det opplyses om et areal i Kjøkkelvik i plannr som er unntatt fra rettsvirkning i reguleringsplanen. Det er ikke riktig som det står i rapporten at det er et regulert friluftsområde i Kjøkkelvik. Opus Bergen uttaler at de ikke kan se at verken enkeltaktører eller småbåtnæringen er hørt i forbindelse med utarbeiding av rapporten. Fagetatens kommentar I rapporten er en mindre utvidelse av småbåtanlegget i Kjøkkelvik anbefalt. Behandling av reguleringsforslaget skjer separat fra denne strategiplanen. Fagetatens vurdering etter høring av strategiplanen er fortsatt at Kjøkkelvik er en av svært få eksisterende havner i Bergen som kan utvikles med noen flere småbåtplasser uten at det blir for store negative konsekvenser for allmennheten. Dette forutsetter at allmennhetens interesser ivaretas og utvikles i planen. 16

17 Det er en feil i rapporten (s. 101) mht. plannr Friområdet er unntatt rettsvirkning. Området er imidlertid vist i kommuneplanens arealdel som friluftsområde, og er i forslag til kommuneplan 2010 vist som grønnstruktur. Rapportens kapitler som omhandler registreringer, verdisetting og behovsvurdering er utarbeidet av Bergen kommune i dialog med kontaktpersoner for bl.a. motorbåtforeninger, seilforeninger, padleklubber og Bergen og omland friluftsråd. Konsekvensvurderingene er utarbeidet av Bergen kommune i dialog med Bergen og omland friluftsråd. Opus Bergen AS på vegne av Hjellestad marina (dok. nr. 78-3, dat ) Opus Bergen viser til dialog mellom Artec project team AS og Etat for byggesak og private planer vedrørende planer om oppgradering av nærbutikk, spisested, kiosk og marina. Marinaen og nærområdet har en lokalsenterfunksjon etter den gamle modellen med handel, bevertning, privat småbåthavn, rutebåtkai og kai med servicefasiliteter. Dette er et av få slike steder i Bergensområdet, og står som en helhetlig opplevelse av et maritimt miljø med stor verdi for byens båtbefolkning. Viktige elementer i planarbeidet er bedre allmenn tilgjengelighet i strandsonen, å skille seilbåtplasser og motorbåtplasser for å øke sjøtrafikksikkerheten, oppgraderte servicefasiliteter, bedre bølgebryter, bedre kai for offentlig bruk og kai for småtrafikk, oppgradert parkeringsareal samt en viss økning i tallet på småbåtplasser. Opus Bergen uttaler at planarbeidet for Hjellestad marina kan gi følgende bidrag til å oppfylle formålet med strategiplanen for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen: Bedre utnyttelse av havnen, en viss utvidelse av plasstallet, samt oppgradert servicetilbud til båtbrukere generelt. Fagetatens kommentar Fagetaten er enig i at servicefunksjonene ved Hjellestad er verdifulle. På grunnlag av de trange farvannene i og omkring Hjellestad kombinert med høy båttetthet, stor båtutfart og stor variasjon i type bruk (seilbåter, motorbåter, vannskutere, padlere, roere, badende mv.) vil fagetaten fraråde økt antall småbåtplasser ved Hjellestad. Fagetaten mener at flere båter vil gi økt belastning i form av støy, kollisjonsfare, bølger, luftforurensning, arealbeslag på sjø og land og avvisning av padlere og lignende. Opus Bergen AS (dok. nr. 78-4, dat ) Uttalelsen gjelder parkeringsvedtekter og norm for småbåthavner i Bergen kommune. Opus Bergen uttaler at det mangler tall fra forskning omkring samtidig bruk av norske båter. Opus har talt på utvalgte datoer og påvist en samtidig bruk i attraktive helger og ferieuker på mellom 10 og 20 %, med noen få unntak opp mot 50 % bruk. Opus uttaler videre at i småbåthavner i Bergen synes regelen å være at en vesentlig del av brukerne tar seg fram til småbåtene uten bruk av bil. Opus Bergen uttaler at Bergen kommune legger opp til en unødig stor bruk av sjønært landskap til parkering. 17

18 Opus Bergen foreslår at parkeringsvedtekten for Bergen setter antall parkeringsplasser pr. båtplass til 0,25 pr. båtplass, med mulighet for ytterligere reduksjon ved anlegg som betjener lokalmarked. Opus Bergen uttaler at dagens vedtekt stimulerer tilrettelegging for store båtplasser fremfor de mindre småbåtene ved at parkering utgjør et så stort arealelement. Parkeringsnorm er ikke et tema i denne utredningen. Gjeldende parkeringsnorm er under revisjon i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Eidsvåg fabrikker (dok. nr. 79, dat ) I en omfattende uttalelse på 10 sider har Eidsvåg fabrikker vurdert rapporten som unøyaktig og skjønnsmessig (dagens bruk, verdi og konsekvensutredningene), de etterlyser nøyere kartlegging av antall brukere og mulige brukere, og på hvilken måte disse er rammet av eventuelle utvidelser av småbåthavner. Eidsvåg fabrikker uttaler at majoriteten av brukere av Eidsvågen er motorbåtbrukere, og at det da blir et spørsmål om hvilken av brukergruppene som skal ta mest hensyn til de andre. Eidsvåg fabrikker uttaler at Bergen kommune bør være positiv til flere småbåtplasser i Bergen. De mener at dette kan gjøres med minst konsekvenser ved å utvide eksisterende havner samt ved å opprette små nye havner. De uttaler at en ny storhavn med 800 plasser er lite etterspurt, og at den vil påføre et område en meget stor endring både på land og på sjøen. Eidsvåg fabrikker ber om at det åpnes for økt antall båtplasser i indre del av Eidsvågen. De uttaler at ei havn med 100 plasser kan utvides med % innenfor 600 m 2 sjøareal. Eidsvåg fabrikker ber om at det åpnes for private mindre brygger langs Eidsvågneset. Det anmodes om at tilgangen med båt til friområdene Vollane, Tømmervågen og Storøya forbedres. Eidsvåg fabrikker uttaler at den innførte 5-knops fartsbegrensningen i Eidsvåg har redusert konfliktene på sjøen kraftig, i den grad det har vært noen konflikter. Eidsvåg fabrikker ser på et interkommunalt samarbeid for å skaffe småbåthavner i regionen som selvsagt, men påpeker at store nye havner trolig vil være konfliktfylte også i andre kommuner. Fagetaten mener at tilgjengelig informasjon gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for strategivalg for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen. Bruken av strandsona til friluftsliv og rekreasjon er en bruk som alle kan delta i, den har stor helsegevinst og den gir små negative virkninger for annen fritidsbruk og nærmiljø. Småbåtbruken i Bergen er en aktivitet for noen få prosent av befolkningen, og bruken kan mange steder gi betydelige negative konsekvenser for allmennheten. 18