SFT må betale for brasiliansk olj esøl

Transkript

1 16/8 1 i Det Nr ISSN: Politiet dropper faunakrim side 3 SFT må betale for brasiliansk olj esøl SFT har brukt 38 millioner kroner på å rydde opp oljesølet etter Mercantil Marica På grunn av regler om begrenset erstatningsansvar utbetaler rederens Dramatisk PVC-brann i København side 3 Bilindustrien får C02- kvoter? o Alternativ trafikkplan Oslo Amerikansk kullindustri bløffer om klima side 5 side 7 siste side forsikring bare 16 millioner kroner, de siste 22 millionene må SFT betale selv Tiden er inne for å revurdere ansvarsbegrensningen for rederiene ved oljesøl, sier seksjonssjef Erling Agder ved SFT ANDERS GJES VIN 21 oktober 1989 gikk det brasi lianske skipet Mercantil Man ca pa grunn ytterst i Sogneljor den, og 340 tonn tungolje drev i land ved Sollund ytterst i fjor den SFT arbeidet i et helt ar med a fjerne oljesølet fra sjøen og strandsonen og det omi at tende rensearheidet kresde stor innsats a bade maskiner og menneskersfts totale ut gifter kom pa 38 millioner kro ner Skipets iorsikringsselskap West of England holder na a avslutte oppgjøret, og SFT er tilbudt en erstatning pa rundt 16 millioner kroner De ntang lende 22 millionene na SFT ta fra eget budsjett penger som ellers kunne blitt brukt til md re miljøoppgaver Begrenset ansvar Norge har ratifisert London Lonvensjon av 11)76 som gjør at rederen har begrenset erstast ningsansvar ed oljesøl Det er skipets ansvarstonnasje som avgjor ansvarsbeløpet, og den ne regnes ut ved hjelp av brut totonnasjen og nettotonnasjcn Mercantil Marica har en an svarstonnasje pa snaut tonn og dette begrenser rederens erstatningsansvar til om lag 35 millioner kroner SF1 er ikke alefle om å gjøre krav pa disse pengene I tillegg kommer krav fra grunneiere som fikk tilsølt sin eiendom, fra forsikringsselskapet som betalte deler av det første opp renskningsarheidet etter pa legg fra SF1 og krav om å dekke skaden pa lasten Til sammen utgjør kravene rundt 75 millioner kroner, men det er bare 35 millioner til fordeling De grunneierne som har fatt godkjent sine krav far full ut betaling De andre Partene ma dele det resterende beløpet SFTs krav pa 38 millioner kro ner utgjør omlag 45 prosent av de samlede kravene, og tilbu det fra forsikringsselskapet er pa 16 millioner kroner Revurdering Seksjonssjef Erling Agder i SFT mener at tilbudet er inter essant ut i fra dagens lovverk Men han reagerer pa at reder ne kan begrense sitt ansvar ved oljesøl nar petroieumsvirk somheten pa norsk sokkel har et ohjektivt og ubegrenset er statningsansvar for oljesøl er pa tide a revurdere begrensningsansvaret for rede riene ved oljesøl Jeg ser ikke noen gode argumenter for at rederimeringen skal fi lo\ til å begrense sitt ertatningsansvar At vi ikke far full erstatning for opprenskningsanlx idet etter Mereantil Marica skyldes en konflikt mellom Sjøfarts-Norge og Kyst-Norge sier Agder Den største posten i SFTs opprenskningsbudsjett ved Sognefjorden var leie av mate riell Det ble brukt rundt 13 ntillioner kroner pa leie av ol jevernbater samt fly og heli kopter til overvakning Utgif tene for bruk as oljelenser kom pa 7 millioner kroner, og drifts utgifter som dekker alt fra spa der til personlige effekter be løp seg til 9 millioner kroner Lønnsutgifter i forbindelse med opprenskmngsarbeidet er ogsa inkludert i de totale utgif tene pa 38 millioner kroner SFTs arbeid med å renske opp oljesølet etter Mercantil Marica har grovt sett gatt gjen nom tre faser Først en akuttfase pa et par uker der frittfly tende olje ble tatt OPP fra sjøen og erneverdige omrader ble sikret mot oljesøl Sa fulgte en periode med grovsanening og rensking a strandsonen etterfulgt av en finsanering Ren skingen av strandsonen er det mest langvarige arbeidet, etter som det stadig blir funnet nye omrader som mi renskes Se også side 5

2 Dette kan Det NSB Ved Jeg I De Vi som og Fordi Riksadvokaten ber om hjelp Norees Natur erniorhund Posthoks 2113 (irinerlokka 0505 Oslo 5 I3ankgiw: l ostgiro: 5 9o) 4b 02 Ans red,: (iunnar l3olstad Telelon: (02) Telefax: (02) 71 5h 40 Annonser: NM R (02) )0 Produksjon GPG Sats & Tt kk as, Oslo KJETIL BRAGIÅ A1STADI IEINI 1\dneni re:igerei pa soni:ner! hst nuninieret iv in:igasi net InterCity Bladet deles Lit gratis til ps5)ereiie pa NSI3s 1nterCit tog I en ar tikkel presenteres den onil:it tende utbgingen 0 hovlias tighetstog i Europa men fram tidsv ene for norske tog er sviert moderate Deinipone rende hast ighetene i andre eu ropeiske land kan NSBs passa sjerer bare drønniie om <1 iirop:i kjçirer latercit) heter artikkelen som forteller at i Frankrike suser TOV-toge ni,iv garde i 400 kilometer i timen i Sverige gal toget mel lorn (ioteborg og Stockholm i 200 km/t og tyskerne satser p:i tog som kan holde en gjenilom snittshastighet p:i 250 km/t I Norge far i snart tog som kanskje ga i IbO kin/t NSIIs n e intercit -tog skal introcluseres i forbindelse med OL Ftterpa ni:i de tre strek ningene Oslo-Skien Oslo-1-Ialden og Oslo Lillehammer kon kurrere om de nse supertoge ne > sirker som en pro sokasjoit pa folk som pendler langs disse strekningene, sier Arild Adnem som sels pendler mellom Oslo og I-Tv:iler utenfor Fredrikstad trainstar som en sinke og det er et stort problem nar bedri! ti, i skal I ramst;i som et miljo ennlie il ternatis til bilen er grunn til å sporre om NSB niangler x Isjon:Lre folk som virkelig tror p:t jern banen sii r Adnem I 1:in haper prosjckta\ talen mellom Natur erniorbundet og NSB kan bi dra til a endre pa dette Darlig skinnegang Jeg skjoniter godt at pass:isje rene kan bli pros osert men (lette er jo lakt:i Den politiske viljen til å satse pa toget har ikke art dcii helt store mcii ni ser det ut til :i iosne litt sier inarkedsleder Ola Liklid i NSB I-han forteller at de n e toge ne som kan kjøre i 100 km/t kommer allerede neste var Men skinnegangen er foreløpig for darlig til at togene il kun ne kjøre ned toppfart litter( its-passasjerene mellom Oslo-Skien si) merke forskjell nied bedre komfort og kapasitet I tillegg sil si sette inn sak:dt littercits -ekspress nied herre stopp og sa hø has tighet soni hnja taler Derme sparer vi 20 minutter pa strek ningen forteller Eiklid I Iuigt ANDERS (;JEsVIK Riks:ids ok;ten bar gitt et klirt signal om at polittkiinmer:ie skal prioritere titinakri ni kri ininahitet som skader trnede ugler og (lyr Politi ktrstebe tjent Ketil Berg ed Rogalind politi]rnimer er en is landets niest erfarne ettertorskere pa t:iun:ikrini Bere har hold kurs mi emnet for indre polititoll han har inntrs kk :is at tatitla krini blir last prontert mange politikammere regnes faunakrirn som s anske lige saker o mange as dem henlegges Tradisjonell krimi nalitet som is veri blir ofte prio ritert fordi slike saker regnes som lettereae Itertorske ()tte er det ngstemann pa kammeret som far faunakrimsaken, som ingen andre sil ha sier T3erg ANDERS GJESVIK I den danske julinatten blir et prateplaterprogrant pa radioeti avbrutt av en viktig beskjed: I n brann i Køheithis n har tørt til at det uts ikles giftige klor gasser Innb ggerne opptord res til :i holde seg innendørs med dørene lukket En korislutning i en hos - spe n tledni ng pa jern li: men hadde tørt til at PVC-belegget pa kablene tok fyr Brannen spredte seg langs kablene over en strekning pa nesten en kilo itieter og til en rehestasjon Nar I VCen brant utviklet det seg klorgasser og andre gittige gas ser sammen med skuinsluknin Leder i Norsk Ornitologisk Forening ( NOE) \hi OttarFol ke tad mener :It taua:ikriins:i ker ni d ulos hig Iangst is i ugler og dyr i de fleste tilfellene blir prioritert bort sed de lokale p0 li ti k: i inmerne har utrolig mange erla ringer med a anmelde brudd p:i ililos cii Enten blir ikke sake ne fulgt opp eller sa blir de henlagt to ar senere pa grunn :o be isets stilling Riksadvok:itens signaler blir ikke fulgt opp i :iu n:ikrim blir fortsatt regnet som b:ig:iteller, sier Folkestad For sene Ilerg mener at ()kokrint ikke kan :issistere i faunakrimsaker fordi enheten ikke katt reagere raskt nok i tter at politiet har gjort funn :is for eksempel LIhOS - lig skutt fugl kan den mistenkte gen Derfor ble innb ggerne i omradet gjennom hos talere og radio oppfordret til a Itolde seg innendørs med dorer og vindu er lukket Brannvesenet fikk slukket tirannen i løpet tis en halv time Brannen førte til omfattende elektroniske skader p:i materi ell og flere teknikere matte ar beicle døgnet rundt for a rette 01)1) skadene Brannen satte (fet :iutotnatiske signahsvstemet mellom København og V:ilb ut is (fritt Sign:ilsvstemet ma brukes manuelt i de to inane (leite (het tar å utbedre skade ne b:ire holdes i et (logli i tter det er politiet avhengig is en retts lig kjennelse om v:iretek t Isis du ikke har hsgd Ph cii s:ik i lopet as 24 timer nia du bare la s edkonimende ga Da nytter det ikke i be økokrim i Oslo om hjelp - kanskje først har kapasitet til a hjelpe deg om noen maneder sier Berg politiske myndighetene og riksads okaten hi:ir irts\ ar for a sørge for at koinpetansen om I au nakr ni og in tieit kologi sk kriminahitet blir større ved de lokale - hiolitikaiiuiierne a sørge for at det blir gitt issi stanse i s iiiskelige saker Det bor tormaliseres et forum der (het lokale pohitikatunieret som lar en okokrimsak kan I:i hjelp sier Berg gene hade i inventar og ki bler Det er bare i eldre s ogner at setetrekk og gulvhelegg er laget is P sc bruker ikke PVC i vog ner og lokomotiv for a utingi klorgassuts ikhingen ved brann - og for å slippe kortshutninger hvis PVC en smelter sier Kjell Moi direktør for NSB-engi neeri rig Moi mener at det er ss ert li ten sjanse for at Norge skal oppleve en lignende PV( br:inn som danskene hadde i VC blir bare brukt i smi mengder i returlednitigen sed dobbehtspor og kabler i grøtt I signalanleggene blir (het ogsi brukt iloe I VC Naturernorganisa sjonene ma bli Ilinkere til å påklage henleggelser a faunakrimsaker, sier riksadvokat(1eorg Fredrik Rieher-Mohn Riksadvokaten ser l)chovct for å formalisere assistansen i fiunakrimsaker Riksadsokaten sier at det ikke er hensikten at Økokrini skal hjelpe til med a etterforske første fase Enhe ten skal bare issistere hvis sa kert us is seg i s ære teknisk og juridisk komplisert, for eksem pel med forgreninger i titlmn det Men Rieber Mohn er klar over at Økokrim ikke har ser hig erfaring med liunakrim Økokrim ikke far hens endelser om assistanse i faunakrimsaker har ikke en heten uts iklet ekspertise pa dette onir,idet sier Rieber Mohn Riksadvok:itett ber Natur vernforhundet NO1 og atidre niturvernorganisasjoner oni i piklige ts ihsomme hienheggel ser is f:iunakrimsaker til stats ads okaten Det er nods eudig for ø sørge for at flere saker blir fulgt opp Rieher-Mohin mener at etterforskningen is faunakrimsaker har for nive is et icl-hoc-preg og ser behovet for i vurdere en bedre orgmi sering i-inn vil foreløpig ikke si noe om konkrete modeller mcii Pohitisjetniotet og Stitsad vokatmøtet kan være aktuelle fort i diskutere en bedre orga niseri ng fiunisiker i

3 4 3 NOFO I Utslippsmål Rifkinds forslag inneherer at ver Financial Times C0 huseffekten ret;er Jens Stoltenherg i Miljø (;UNNAR IIOLSTAD skadete irtene bestod av rur arene 4004 STAVANGERSKE NSB Tch1 on maet stigende snegler samt røde grønne og brune alger Flytedokk tang kan derfor forplante seg )i SI5\5GFk RMI [ angs egetasjonen er redusert i dyrearter er ikke undersøkt FoF lar stptte iv Greenpeace i Kus alt naboer Bade i Iran og has - og ANDERS GJESVIK 1989 Tangbeltet og 25 kommune Sandnes brannene neppe s il ha noen samarbeid handler om NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND OLE JOHANNESSEN A/S ROGALAND KYSTFERGER SAMVIRKE Stavanger vertsbyen for miljomessen NORGE 4070 RANDABERG FORSIKRING Environment northern seas (ENS) A/S i NARVESENA/S NOR-CARGO Telefa\ (04) S( Oh 9h (04) Stavanger Skipsreparasjoner 1,,,I,,,,d M,r,, /!r-pek,r * Skipsutstyr : Klasaskja ret, -: P Jorenholmen 145x23$x7, $000 tonn ROGALAND SKIPSSERVICE i,i, U4-4 material sortering (analyser) mccl (lokunwntasjonsarbeider Texas Alloy Analyzc maskin og va sker, ultralyd, visuell kontroll, ENS vil gjennom en konferansedel og en utstillingsdel Gammaray, MPI, røntgen, penetrerende NDE tester: Vi utfører alle typer av sg til å bringe miljødebatten over i praktisk handling offentlige og private krav til miljoinvesteringer belyse miljoteknologiske problemstillinger og særlig to kusere på de industrielle mulighetene i kjolevannet av Med ENS-Environment Northern Seas tar Stavanger mai Aktiv miljopolitikk Byingenioren Bensinforbruk struktur og CO-a gifter, skri lig mottatt av hilindustrien skisserer i kampen mot dri - skal vurderes sammen med (le som har forlangt at forslaget ministeren Malcolm Rifkind, ( t r den britiske tr inspolt kerne edgir at røyken il ha ge stollene Selv om NSF-tors en betydelig effekt p æret i fal opphopmng av de forskjelli sesser vil forhindre en katastro ut to millioner tonn karhon lge NSF sp r oljebrønnene (NS1- ), har levert en (letal rt analyse miljøskadene kuwaitiske miljoorganisasjo Miljoet i Kuw ait er ikke ska dioksid og 5000 tonn sot hs er dag men naturlige rensepro William Reills uttalelser sier Dr Ali Khuraihet fra den nen KEAT til fhe Guardian tional Science Foundation re Kuwait gar kraftig ut mot the Earth og lokale miljøerne Reill har støtte fra US Na Ilade Greenpeace, Friends of det det er fullstendig ødelagt Internasjonale miljøorganisasjoner anklager amerikanske og kuwaitiske myndigheter for å dysse ned miljøkonsekvensene etter GoIf-krigen Sjefen for EPA, det amerikanske mlljøverndepartementet, mener at forurensingen fra oljebrønnene i Kuwait ikke er noen helsefare Strid om Golf-miljøet Storbritannia lanserer nå en helt ny versjon av omsettbare kvoter i klimaforhandllngene Det britiske forslaget tar til orde for å utdele CO,-kvoter på bilprodusentene, som fabrikkene kan handle med seg i mellom 2-kvoter til bilindustrien? C0 andre irkemidlene som EF Ford-konsernet mener at man istedet bpr satse pa bedre infra for bensinforbruk eller CO-ut slipp som bilene skal overhol de En produsent kan velge alle bilprodusenter far et niva hvorvidt man Ønsker a forhol de seg til hensinforbruk eller CO-utslipp Greier produsen Forslaget blir imidlertid kjø den persiske golf mener (le at innflytelse pa det globale kli som hevder at røyken il pavir_ lertid ikke blitt offentliggjort (ler sot i lutta o er llawaii (lette synet Greenpeace he - Het og de indiske -iv lingene odelegge nionsunreg ke temperaturen i det indiske av F riends ni the Earth (FoE) NSF analvsen blir imqtegatt Administration (NOAA) har registrert u anlig store meng ten a krype under nivakravet kan kvoten selges videre til Jeg ner industrien kvoter vil føre til utvikling a pe kvotei fra konkurrentene (ler ogsa at US National Ocea Denne oppi sningen er imid re ;onerikanske lorskningssen Greenpeace hevder ogsa at fle tra er blitt forbudt i uttale seg nographic md Atmospheric andre hilprodusenter Greier vil føre til reduserte utslipp Britene hevder at forslaget man ikke kravet, ma man kjø til ny teknologi og mindre bi nismene Systemet vil ogsa føre uten a forstyrre markedsmeka get foretrekker den likevel en stiller seg entusiastisk til forsla ler Selv om industrien ikke godt nok til a kommentere det kjenner ikke forslaget nye drivstoffalternatis er me 1-utslippet og ikke pa utkjørte mil pr liter bensin CO regel som legger kvoten pa i detalj Det vi er opptatt a i Norge er at det i ethvert k ote Utslippene fra oljebrannene blant annet ss oveldioksid kar til media om miljøskader som skyldes Golf-krigen bonmonoksid nitrogenoksider og tungmetaller, stopper omlag tem kilometer over bakkeniva, omkrets rundt jorden I stedet faller stottene ned igjen hos altfor lavt til at giftskyene gal i Snashall en britisk torsker ødelegge i linger Dr David dinger om svart regn som kan r verndepartementet i Pakistan har det kommet mel gekrefttilieller blant kus aiter ne Allerede Ha er antallet pa ne i løpet av (le neste to tiare forutser en kraftig økning i Inn sienter med istma sterkt handelsvstem ma ligge nasjo get bidrar til a oppheve slike nale utslippsmal og begrens jeg meg negativt, sier statssek ninger I-Is is det britiske forsla nasjonale malsetninger, stiller SATSER INNEN VANN- OG A VLØPSBEHAIVDLING KONTAKT OSS PÅ ((( HYDRO TLF skadd i Sollund fra Mercantil Marica ytterst i Sognefjorden i Tangbeltet Universitetet i Bergen ikke vil gi alvorlige virkninger for dyrelivet har undersøkt de økologiske skadene i fjæra etter oljeutslippct arter er redusert gen har undersøkt hs ilke ska tier tlingoljen har pafort Institutt for fiskeri- og marin strandsonen ved Sollund For biologi ved Universitetet i Ber hele omradet Tangen sil bru holdene for fisk, fugl og andre størrelse igjen Tangbeltet gir ke pp fisk og fugl men tangreduksjo mat til fugl og fisk, og gjem strandsonen 25 av disse sar inesteder for fisken Skaden pa pas irket i negativ retning De den oljeskadde strandsonen blir fulgt gjennom de to neste len er trolig sa liten at (len 51 arter ble undersøkt i SFT ønsker at utsiklingen i til $ ar pa 0 vokse til full

4 JANS 7, (i NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATU IFORBUND Nar vi skaper energi gjor vi det ved hjelp av naturens egne krefter Og vi leverer ravaren tilbake ubeskadiget Alt vi gjor er a fange opp vannet der det kom mer fossende, vi tar vare pa energien og slipper det sa tilbake i elver og sjoer Du kan fortsatt drikke vannet, du kan fiske i det bade og seile Vannets evige kretslop i naturen gjor oss i stand til a ta vare pa kraften Hele tiden Og vi vil fortsette a satse pa den rene vannkraften Vi produserer nytt, og bistar med servise og modernisering av eksisterende vannkraftut styr Hos oss er kvalitet tradisjon KVÆRNER KVÆRNER EUREKA AS POBoks 3610 Gb N-0135 Oslo Tel 02/ Fax 02/ UNi STOREBRAND Postboks 40 N-1920 Sorumsand Tel 06/ Fax 06/ i STATO I L Statoil stotter miljopakken Romerike Fcsel I: Vk aicik ask vasksoulv Nilurver; lit: Toilettop tarkeruller ti er ÅKRENE MEKANISKE kctet IS bokpapr r pc-r Jensen & Co AIS VERKSTED Tif: KONGSVINER SERVICESENTEFI A/S vi, f/ BETONGINDUSTRI A/S NITTEDAL ENERGIVERK Shellstasjon med vaskehall 2160 Vormsund / smorehall og tilhengerutleie Tif (06) Godt utvalg rekvislta 1925 Blaker til (06) \ FARVEACOB OM ET BEDRE / MILJØ // NORGES BONOELRG SANDOLIN A/S oslo / r SAMMEN Jcssheirn-----_ 1 (, /1 Gunnar A Johannessen AIS?vliskiner dic Rekv isita NATUR OG MILJØ BULLETIN Alternativ trafikkplan for Oslo: Færre biler og mindre utgifter Halvert biltrafikk i rushtiden i Oslo Halvert reisetid for buss og trikk Samfunnet sparer flere milliarder kroner Dette er noen av resultatene som blir skissert i en alternativ tratikkplan for Oslo som Aksjon Nærmiljø og Trafïkk (ANT) har lagt fram NI)ERS GJES 1K ANT har lagt fram en alterna liv trafikkplan for Oslo i 90_ arene niud helhetlig satsning kollektr trafi k kun, l lanen 5,8 milliarder kroner billige re cmi Oslo kommunes plan lagte samferdselspiikkepakke og pkt Iranikonimelighet gir samfunnsbesparelser pa 1,8 milliarder kroner i aret Del er sivil ingenior Paal S rensen som har utarbeidet den il tern;iti e tr; il ik kpl ane i SØ rensen mener at liolitikernes profetier om kt tratikkvelt er selvoppivllende sa lenge de moter tralikkprohleinet med okt i, ei utbygging En iringen iser at uts idet, einett bare fo rer til flere biler pa veiene og nye trafikkproilenier Det er bare untreprunoreile soni tje ner pa eiuthgeiiigen Det tinites ikke indre sim insonu ider der slosing og Ifektiv bruk av samfunnets penger er godtatt i samme grad som innen samfendsel Det er mulig a spare mange milliarder kroner hvert ar pa i legge om sainferdselspolitikken fra bil til kollektive transportmidler klrst og lremst i rushtida, sier Srensen Det er uth gningen til i tale rushtidstra) ikken som skaper ntilliardsl ukene i v budsjettet Veiene ei i boy udsak store nok til a ta iritidsreiseni som ut gjor 60 prosent iv ille kjorte kilornetei Halvert reisetid Rushtidstrafikken med bil er mest kostnadsetlektiv i redu sere, fordi den er lot utsigb;ir hade nar det gjelder strekning og tidsrom 1 rat ikkplaiien sat ser pa a halvere trilikken i tids rommet 7-9 og ed a bvg ge ut kollektiv trafiktilbudet Det bet r at bilister gir over til buss og bane i rushti den Kollektiv tilbudet skal bedres pa alle omrader I [astiglieten for buss og trikk dobles ved i gi kollektivtrahkken egne trh seer og prioritet ved krysniitger av v anlig hilv ei InnI irtsparke ring etableres rundt Oslo med etfektiv oflistigfling til kollek tivtrafikk I tanenettet utbedres og utvides, og antall v ogner og busser økes Tiltakene gjor at maksimal gangav stand til hol deplass i Oslo blir 500 meter at all kollektivtratikk lar kvar tersav ganger l-lalvei ingen av biltraf ikken i rushtida forutsetter ogsa re striksjoner pa bilkjoringen Bo ligontrader i indre h stenges for gjennonikjifring og frem ntedparkeringen mi reduseres Fysiske lmiitdere for bilene ma vurderes i hele b en Milliard-besparelser Prisen for kollektiv tiltakene i den alternative lrafikkplanen er pa 62 milliarder kroner Planen forutsetter at reduksjo nen iv biler i rushtm afkken senker behovet for veiuthg ning drastisk men del er ogsa satt iv 38 milliarder kroner til v ei uth ggi ng Den alternative tral ikkplaneit koster totalt 10 milliarder kroner, og er ikke iv hengig av at bompengerin gen opprettholdes De eksiste rende sirnlerdselsplanene for Oslo fram til 2003 koster 158 milliarder, og er i hengig av hompengeni ngen I tillegg viser plinen at sim lunnet vil spare rundt 15 milli arder kroner i spart reisetid NORGES NATURVERNFORBUND v ere reiskostnider larre hel suskader og innidre lorurens ning Antall Peo r skadet og drept i Oslo tr;il ik ken har vokst pa 0 t;iliet I 1987 ble 1100 personer skadet og 23 drept Akutt astmiia blant sina barn er dohlet i Oslo de siste ti re li e Den altern;itiv e tratikkpl;i nen ille ogsa smfrge I nr at Oslo ga et bidrag til milsetningen om redusere ( O-utslippene som skaper driv huselfekten I dag er realiteten at Oslo kontmune satser pa à b gge veier for en tralikks ekst pa -(0 prosent fram til ar 2000 Sykkel-reisebyrå Den rustne eike sykkeltur og utleie er en pionerbe drift i Norge I sommer har tyskere og amerikan ere syklet gjennom Nordmarka i stedet for a busse mellom Holmenkollen og B gdøyrnuseene Neste sommer arrangeres sykkultur over Hardanger idda Den rustne eike svkkeltur og uileie har vart i drilt \ estbane b gningemi i Oslo i tre inane (ler, og bare i juli sørget (le 7)) svklene for en omsetning pa 35(100 kroner Det er mulig i leie il t fri ti ehjulss3 kler til 21 e;irs terrengs kler S kkeltil hengerne med plass til to barn eller full bigisje er sv ;ert popu l;ere Mange leier s kkel for i ta nied seg utenb s besøk ut i marka eller for a prøve om det er v endt i kjope en finere syk kel Flere firmaer har erstattet (len tradisjonelle tn inal esten nieci kollektiv s kkeltur i Nordmarka De arrangerte sykkel turene mccl guide har slitt godt in blant turistene MILJØ- OG RESSURSØKONOMI Kompetansegivende SPESIALKURS høsten 1991 Miljø- og ressursøkonomi Kursstart 10/9 Forelesere: 1 aman, dr scient NLH, S Navrud, avddir MVD, T Kronen, prof R Hannesson, vadm dir 0 Dahle, prof M Hoel m fl Sted: NHH-NTH-Senteret, midt i Oslo sentrum Be om kurskatalog eller andre opplysninger pa tif 02/ Orgd s I lattdelsli(yvskolcs Kursv mm ksomnhd t Oslo 7

5 ØKOLOGI OG MILJØ TRANSPARENT EMBALLASJE AS Meld deg inn i har derfor vært viktig for dem Stotter natur og miljoarbeidet industrien erkjenner i sine eg Den panikkslagne amerikans Troverdighetsproblem k inner med lav inntekt GUNNAR BOLSTAD med lav utdannelse og unge ble algt fordi det ga inntrykk av 5 representere bade teknisk TIf bakmennene i kampanjen pa peker i et internt notat at man nettop gjendrive drivhuseffekten som uten a ta forbehold om kostna ekspertise og folkelig engasje mener at dnvhusetfekten er et striell et apenhart protlem ln teori, og for enhver pris sørge kunnskapene om klimaendrin Uelegant løgn Enviromnent> hv:t kommer det av at Minnea 1800 til 1087 steg middeltempe at amerikanerne er i ferd med a Intelligent Concern for the nlent Et annet alternativ var melig uelegante løgner I en polis blir kaldere? mange andre land Dersom jorden blir varmere: nesota USA tar internasjonale miljø avtalen sen i de internasjonale klima raturen med [6 grader Celsius telig varmere, I tidsrommet Problemet tor industriell er Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt bruker kullindustrien de samme sannhetsvitnene som kullindustrien ren desinformasjon om Gjennom organisasjonen «Informed Citizens for the Environment» (ICE) driver den amerikanske drivhuseffekten I en kampanje mot klimatiltak Midlene som industrien tar i HASTEBLAD 8 Seilint Hittil har kullindustrien prø er noe bry seg om varmere Noen mente at jorda sier at jorden blir Noen Kulturkontoret OGENERGIVERK DIN SISIcÅ1 Ffft F(, OG NORGES BONDELAG Nedre Eiker ve 12 POstbok 238, 3001 Drammen Telefon: (03) \- OSLO geq$ VASSDHAGS- 14 midler for i hindre tiltak som kan redusere forbruket av kull ke kullindustrien tar na alle var flat ogsa heter det i en av vekjørt kampanjen i tre mindre digvis for kullindustrien har det annonsene som medlemmer av nansierer gjennom ICE Uhel avslorer hvordan tolkene bak tatene viser at malgruppene er byer i Midt-Vesten Strategino sinformasjon bevisst tar i bruk logner og de amerikanske tidsskriftet National Coal Association fi middelaldrende og eldre menn teginotater for kampanjen som «Energy Daily» fatt tak i stra RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund, Posthoks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5 \ KVAM HERAD finne torskere som kan gà god for budskapet deres Det har lykkes a spa fram tre forskere Amerikansk kullindustri desinformerer dem, Dr Rohert l3alling og Dr Sherwood Idso brukes ogsa ne notater at deres troverdig som mener at drivhusteorien er het er lav hos publikum Det betydelig dramatisert To av ren Jan Arild Snoen, tar til or ogsa vært avgjørende for nav de for at drivhuseffekten knapt som sannhetsvitner i en rap redningsinstitutt der forfatte port fra Fremskrittspartiets Ut Citizens for the Environmeni> net kampanjen»informed Wttusen & Jensen as TOMTEN A/S Froverdighetsprohlemet har vebyene Flagstatt viser at he meningsmaling som kullindu strien selv har laget i en av tor at opinionen ikke betrakter støtter lovreguleringer og tiltak Kampanjens hovedmal er 5 ninger i annonsene kan svekke gelen pa fornuftige klimaløs kvmring hos industrien En av trihetselskende USA mener det er im,ç cr alvorlig) alvorlig problem (45 prosent le 80 prosent av lefolkningen 39 prosent av betolkningen dene Dette er et ho t tall i det kampanjens virkning Multi Element A1S nar I allene vekker apenhart be NATURVERNFORBUNDET Tif (02) P TANGFN ASPLAN A/S 3002 DRAMMEN først er inngatt Ting tyder ps lertid viktig a være klar over forhandlingene Det er mi Bremsekloss gene som fakta Her har indu viser tall fra University of Min je ne amerikaner vil nekte s gi USA er den store brenlseklos tikk pa omradet Og fordi den avtaler langt mer alvorlig enn bruk bestar i noen grad av tem ailnonse stilles sporsmalet: slipp pa pri atlilen sin, er det komme til å svi for en mer re striktiv politikk 1) kullindustrien som kan legge opp en mer bevisst poli at Minneapolis er blitt betrak