Juridisk håndbok for innvandrere i Norge

Transkript

1 Juridisk håndbok for innvandrere i Norge

2 Forord til tredjeutgaven av juridisk håndbok for innvandrere. Juridisk håndbok for innvandrere i Norge ble for første gang utgitt i Andreutgaven ble revidert på grunn av at lovverket hadde gjennomgått noen endringer siden sist. Jushjelpa tilføyde også nye temaer som omhandler arv, diskriminering og allmenngjorte tariffavtaler. Denne utgaven av «juridisk håndbok for innvandrere» foreligger også på polsk og engelsk. Tredjeutgaven er revidert slik at den er i tråd med gjeldende rett. Videre er den revidert for å ha en enklere oppbygging, slik at rom for misforståelser blir mindre. Slik boken er laget skal det være mulig å bruke den som et oppslagsverk. Det er også endret språklig oppbygning slik at boken kan bli mer anvendelig på norsk. I tillegg er det tilføyd mer informasjon om utlendingsrett og ett nytt kapittel om rettigheter til offentlige stønader. Jushjelpa i Midt-Norge fikk innvilget prosjekttilskudd av IMDI fra 2012 til Vi ønsket med dette å lage en håndbok med rettighetsinformasjon som skal være spesielt rettet mot innvandrere. På bakgrunn av at vi gir ut juridisk håndbok for innvandrere gratis er vi helt avhengige av økonomisk støtte til utgivelsen. Håndboken er fullfinansiert med støtte fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Vi takker for at de har gjort utgivelsen mulig, og at de har muliggjort oppdateringer. Til tredjeutgaven ønsker Jushjelpa å rette en takk til Ola Ellingsen Westvig, Tora Sivertsen, Andreas Bach Thorgaard, Maling Lynghaug Johansen og Ingeborg Dyb Skjelvik. Jushjelpa ønsker også å rette en takk til tidligere bidragsytere, herunder Eline Raphaug, Marie Amundsen, Even G. Larsen, Rakel Aalberg, Janne Kristiansen, Vegar Dalen og Ingrid Jeanine Pfister, Erlend Velle Pedersen, Rikhard Haugen Lyng, Aksel Stumpf og Anette Børge-Ask. Vi bemerker at eventuelle feil i håndboken må rettes til Jushjelpa ved epost: leder@jushjelpa.no. 2

3 Vi er med dette stolte av å kunne presentere tredjeutgaven av juridisk håndbok for innvandrere i Norge. Illustratør: Adrian Finnanger 3

4 Innhold 1 KAPITTEL 1 ARBEIDSRETT Ansettelse Arbeidsavtale/kontrakt Deltidsstillinger Midlertidige arbeidsforhold Prøvetid Bemanningsbyrå Kontrakter og oppdragsbekreftelser Likebehandling på oppdraget Lønn Ordinær lønn Overtid og tillegg Helligdager Ferie og feriepenger Manglende lønn Kreve lønn Begjære arbeidsgiver konkurs Permittering

5 1.6 Avslutning av arbeidsforholdet Oppsigelse Avskjed Krav på attest Fortrinnsrett til ny stilling Dagpenger Rettigheter Sykdom Graviditet og permisjoner Arbeidsmiljø og tilrettelegging Forbud mot diskriminering Hva er diskriminering Diskriminering i arbeidslivet Særlige unntak innenfor arbeidsretten Ved ansettelsen Når arbeidsforholdet opphører Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Allmenngjorte tariffavtaler Arbeid og oppholdstillatelse for borgere utenfor EØS Oppholdstillatelser for faglærte Fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå Fagbrev Utdanning fra høyskole eller universitet Spesielle kvalifikasjoner Skjerpet kompetansekrav Kompetansen må være relevant for stillingen Krav om godkjenning eller autorisasjon for regulerte yrker Tilleggsvilkår arbeid via en bemanningsbedrift Generelle krav Forsker med egne midler Tjenesteyter, utsendt arbeidstaker Tjenesteyter, selvstendig oppdragstaker Selvstendig næringsdrivende Nasjonalitetskokk Arbeidssøker som er nyutdannet eller forsker Norskopplæring for faglærte Sjøfolk på utenlandske skip Arbeid på kontinentalsokkelen

6 Idrettsutøver og trener Grupper som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse Visumfrie arbeidssøkere med kompetanse som faglært Enkelte tremåneders arbeidsforhold eller oppdrag Enkelte 14 dagers oppdrag Torghandel én dag per måned Diplomater Nordiske borgere Enkelte kategorier sjøfolk på norske skip Enkelte kategorier sjøfolk på utenlandske registrerte skip Oppholdstillatelse etter EØS-regelverket Hvem skal registrere seg? Meldeplikt for arbeidssøkende Påkrevd dokumentasjon KAPITTEL 2 HUSLEIE Generelt Hensynet om å verne leietaker Avtaleform Ulike typer leiekontrakter Utleierens plikter Leietakerens plikter Leien Gebyrer Depositum og garanti Leietakers plikt til vedlikehold Mislighold Reklamasjon og retting Avslag i leie Heving av leieavtalen Utleierens hevingsrett Utvidelse av husstanden og fremleie Mislighold ved framleie Oppsigelse og opphør av leieforholdet Leietakers oppsigelse Utleiers oppsigelse

7 2.8 Tilbakelevering av leiligheten rettigheter og plikter når leieforholdet opphører Tvangsfravikelse av bolig Hvilke situasjoner kan utleier kaste deg ut ved hjelp av tvangsfravikelse? Hva gjør du når du får varsel om tvangsfravikelse? Kommunal bolig bolig for vanskeligstilte Hvem regnes som vanskeligstilte? Gjelder andre regler når man bor i en bolig for vanskeligstilte? Hvordan kan man få tildelt en kommunal bolig/ bolig for vanskeligstilte? Oppsummering KAPITTEL 3 FORBRUKERKJØP Generelt Varer som lider av en feil (mangel)? Mangelsbeføyelser (hva man kan gjøre med varen) Hva gjør du når du ikke mottar varen til rett tid? (Forsinkelse) Angrerett KAPITTEL 4 KJØPSRETT Innledning Avtalers binding av partene Mangler «Som den er/as is» Hvilke rettigheter har man dersom tingen er forsinket? Reklamasjon Mangler Selgers rettigheter Hvis du blir kontaktet av telefonselger som næringsdrivende KAPITTEL 5 UTLENDINGSRETT Søknad om beskyttelse Avslag på søknad om beskyttelse Avslag fra UDI

8 5.2.2 Avslag fra UNE Rettigheter for den som har fått innvilget beskyttelse Bosetting Selvbosetting Introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i norskopplæring og samfunnskunnskap Familieinnvandring - generelt Generelle vilkår og unntak Ulike oppholdstillatelser Referanseperson generelt Kravet til fire års arbeid eller utdanning Krav til forsørgelse og bolig Unntak fra kravet til fremtidig inntekt Krav til tidligere inntekt Unntak fra kravet til tidligere inntekt Krav om bolig Mottatt sosialtjenester fra NAV Unntak på grunn av særlige sterke menneskelige hensyn Familieinnvandring ektefeller Hevder UDI at ekteskapet er proforma Mistanke om fare for mishandling eller utnyttelse av utenlandske borgere Bigami/Polygami Familieinnvandring - samboere Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag Familieinnvandring barn under 18 år Familieinnvandring foreldre til barn under 18 år (enslige mindreårige) Familieinnvandring foreldre til barn over 18 år Søknadsprosessen familieinnvandring Hva må du legge ved søknaden? Fullmakt Intervju Oppholdsrett etter EØS-regelverket Familiemedlem av EØS-borger som bor i Norge Hvilken ordning gjelder i ditt tilfelle? Utvisning Et endelig vedtak

9 5.17 Hva er en omgjøringsbegjæring Hva kreves i en omgjøringsbegjæring? Anførsler om helsemessige forhold KAPITTEL 6 EKTESKAP OG SAMBOERFORHOLD Inngåelse av ekteskapet i Norge Forlovelse Ekteskapsvilkårene Brudefolkenes modenhet Smittefarlig sykdom Ekteskap mellom slektninger Forbud mot bigami Lovlig opphold Prøving av ekteskapsvilkårene Vigselen Mangler ved ekteskapsinngåelsen Registrering av ekteskapet Utenlandske ekteskap Oppløsning av ekteskapet Mekling og rådgivning Separasjon og skilsmisse Formuesforholdet mellom ektefellene Ektefellenes råderett over egne eiendeler Felles bolig og innbo Ektefellenes ansvar for gjeld Avtaler om formuesordningen Gaver mellom ektefellene Formene for ektepakt Delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse Likedeling og gjeldsfradrag Skjevdeling Særeie Vederlagskrav Fordelingen av ektefellenes eiendeler Rett til eiendeler Dersom naturalutlegg vil være åpenbart urimelig Bolig og innbo

10 6.13 Samboerforhold Samboers råderett og ansvar for gjeld Det økonomiske oppgjøret ved endt samboerforhold Avsluttende informasjon KAPITTEL 7 ARV Slektens arverett Barnas pliktdel Ektefellens arverett Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo Samboerens arverett Samboerens rett til å sitte i uskiftet bo Arv etter testament Ny arvelov? Ektefellen Livsarvinger Samboere Testament uten vitner KAPITTEL 8 GJELD Generelt Skaff oversikt over din gjeld Skaff oversikt over din egen økonomi Eksempel på budsjett Dokumentasjon til kostnadene og inntektene Lag dividendeoversikt Ulike måter å løse gjeldsproblemer på Refinansiering Betalingsutsettelse Gjeldsordning Frivillig og tvungen gjeldsordning KAPITTEL 9 FRI RETTSHJELP Om fri rettshjelp Fritt rettsråd og fri sakførsel Vilkår for fri rettshjelp

11 9.1.4 Behovsprøvde saker Egenandeler Saker uten behovsprøving Unntak fra økonomiske grenser KAPITTEL 10 OFFENTLIGE STØNADER Dagpenger under arbeidsløshet Reelle arbeidssøkere Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid Meldeplikt og møteplikt Ventetid og utvidet ventetid Dagpenger til permitterte Uføretrygd Krav om medlemskap i folketrygden Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak Sykdom, skade eller lyte Nedsatt inntektsevne Fastsetting av uføretidspunkt og grad OM OSS KONTAKTSLISTE

12 1 Kapittel 1 Arbeidsrett 12

13 1.1 Ansettelse Arbeidsavtale/kontrakt Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. 1 Dette er uavhengig av hvor lenge arbeidsforholdet skal vare og hvor mange timer som skal arbeides. Skal arbeidsforholdet vare en måned eller mer skal kontrakten foreligge senest en måned etter arbeidsforholdet startet. Skal arbeidsforholdet vare kortere enn en måned skal kontrakten inngås umiddelbart. Arbeidskontrakten skal inneholde følgende 2 - Ansatte og arbeidsgivers navn - Arbeidssted - Lønn - Opplysninger om eventuelle tariffavtaler - Opplysninger om rett til ferie og feriepenger - Beskrivelse av arbeidet - Arbeidstid og pauser - Tidspunkt for ansettelsen - Oppsigelsesfrister Dersom arbeidet er av midlertidig art, herunder begrenset til en konkret tids- periode, skal dette fastsettes med konkrete tidspunkter for oppstart og avslutning i kontrakten. Skal det avtales prøvetid skal dette også inntas i kontrakten. Det kan ikke avtales dårligere vilkår for arbeidstakeren enn det som fremgår av arbeidsmiljøloven. 3 Det anbefales likevel å lese kontrakten nøye da ikke alle tilfeller er omfattet av loven, det er heller ikke sikkert at lovgivers oppfatning av «dårligere» stemmer overens med din. 1 Se Lov 17.juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven) Heretter forkortet aml. 2 Se aml Se aml

14 Kontrakten skal utstedes i to kopier. En til arbeidstaker og en til arbeidsgiver. Det er viktig å ta vare på denne kontrakten, da den er ditt bevis på hva som er avtalt Deltidsstillinger Fulltidsstillinger utgjør etter lov 40 timer per arbeidsuke. 4 Timeantallet er ytterligere innskrenket til 37,5 timer pr uke ved alminnelig dagtidsarbeid og 35,5 timer ved skiftarbeid, på flere arbeidsfelt gjennom tariffavtaler. Begrepet deltidsstillinger benyttes om stillinger som utgjør færre arbeidstimer enn fulltidsstillinger. Størrelsen på stillingen angis ofte som en prosentsats. Arbeidsgivere plikter å gi deltidsansatte anledning til å få sin stilling utvidet fremfor å gjennomføre nye ansettelser. 5 Det er forutsatt at den deltidsansatte er kvalifisert for stillingen og at det ikke medfører vesentlige ulemper for bedriften. Vesentlige ulemper kan eksempelvis inkludere problemer med oppsett av timelister Midlertidige arbeidsforhold 6 Hovedregelen for alle arbeidsforhold er fast ansettelse. Det åpnes for noen unntak. Alle unntakene er oppramset i loven og er som følger: - Arbeid av typisk midlertidig karakter, herunder sesongarbeid og arbeid på spesifikke prosjekter. - Hvor den ansatte skal være vikar for en annen ansatt. Slike stillinger benyttes ofte når den opprinnelige arbeidstakeren er langvarig syk eller i fødselspermisjon. - Ved praksisarbeid, som ved opplæring eller kvalifisering innenfor et fagområde - Arbeidet er et arbeidsmarkedstiltak opprettet av eller i samarbeid med NAV - Idrettsutøvere, trenere, dommere eller andre ledere innen organisert 4 Se aml Se aml Se aml

15 idrett - Stillinger for en periode på inntil 12 måneder. Slike stillinger kan omfatte fra en ansatt og opp til 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. Er en arbeidstaker ansatt i en midlertidig stilling over 12 måneder skal den motta skriftlig varsel om avslutning av forholdet minimum 1 måned i forkant av dette. Dersom slikt varsel ikke blir mottatt plikter ikke den ansatte å slutte før 1 måned etter slikt varsel er gitt. Bli det inngått avtaler om midlertidig ansettelse i strid med de overnevnte regler skal retten etter påstand fra arbeidstaker avsi dom på at det foreligger et fast arbeidsforhold, eller at arbeidsforholdet skal fortsette. Dersom slik dom etter en konkret vurdering kan virke åpenbart urimelig har retten likevel adgang til å bestemme at arbeidsforholdet skal avsluttes Prøvetid En arbeidstaker som ansettes fast, kan ansettes på en bestemt prøvetid. Dersom du blir ansatt på en bestemt prøvetid skal dette være skriftlig fastsatt i arbeidskontrakten. Formålet med å avtale prøvetid, er at arbeidsgiver i en tidsbegrenset periode skal kunne vurdere om arbeidstakeren er egnet til stillingen. Lengden på prøvetiden kan maksimalt være 6 måneder. 7 Dersom arbeidstaker ikke klarer å tilpasse seg arbeidet, mangler faglig kompetanse eller pålitelighet kan han sies opp av denne grunn. Arbeidstaker skal imidlertid gis en reell mulighet for å kunne prøve seg i arbeidet. I denne tiden har arbeidsgiver plikt til å sørge for forsvarlig opplæring. Arbeidsgiver må også ta hensyn til arbeidstakers manglende arbeidserfaring. Arbeidstaker som er ansatt på en bestemt prøvetid, har kun 14 dagers oppsigelse, med mindre noe annet er skriftlig avtalt. 8 7 Se aml 15-6 tredje ledd 8 Se aml 15-3 sjuende ledd 15

16 1.2 Bemanningsbyrå Kontrakter og oppdragsbekreftelser Innleie av arbeidstaker fra bemanningsbyrå, eksempelvis Adecco, bemanningshuset og Manpower, er tillatt i samme utstrekning som midlertidige ansettelser. 9 Det er ikke anledning til å benytte innleie som normalordning, se særlig overnevnte regel om maksimalt antall innleide. Det vises for øvrig til kapittel om midlertidige ansettelser. Som ansatt i et bemanningsbyrå vil arbeidsgiveren være bemanningsbyrået. Det er det konkrete byrået som plikter å gi arbeidstakeren en arbeidskontrakt. Slike arbeidskontrakter kan ofte være vage og upresise. Det er viktig å lese slike kontrakter nøye da de kan inneholde begrensninger ved ny ansettelse i firma du har vært på oppdrag for, karantenetider for å ta nytt tilsvarende arbeid og lignende. Arbeidet for bemanningsbyrået foregår ofte hos andre bedrifter. Det er også vanlig at det utleveres oppdragsbekreftelser for hvert oppdrag. Oppdragsbekreftelsen kan ses på som en utvidelse av kontrakten og kan inneholde arbeidstid, lønn, arbeidsinnstruks og andre opplysninger. Det anbefales at slike oppdragsbekreftelser tas vare på, da den er beviset på hva som er avtalt mellom arbeidstaker og bemanningsbyrået Likebehandling på oppdraget Det er et prinsipp at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak skal behandles likt med de øvrige ansatte i bedriften de er på utleie til. Hvilke konkrete vilkår den enkelte innleide har krav på vil avhenge av hva arbeidstaker ville fått ved ansettelse hos innleier. Det skal ved avgjørelsen legges til grunn hva som følger av lover/forskrifter, tariffavtaler, bedriftsinterne retningslinjer og fast praksis som gjelder hos innleier. Prinsippet om likebehandlingen omfatter arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Arbeidstakere utleid fra vikar 9 Se aml

17 byrå skal også gis adgang til innleier sine felles goder og tjenester på like vilkår som direkte ansatte hos innleier, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. 10 Dette kan eksempelvis omfatte kantine, bedriftsbarnehage og transport. Kollektive forsikringsordninger er imidlertid ikke omfattet. Forbudet mot direkte og indirekte diskriminering i arbeidsmiljølovens kapittel 13 gjelder tilsvarende for innleide arbeidstakere. 11 Bemanningsforetaket skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. 12 Innleier plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling. 13 Bemanningsbyrået har etter forespørsel plikt til å utlevere de opplysninger som er nødvendige for at en arbeidstaker skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling. 14 Likebehandlingsprinsippet gjelder også for utsendte arbeidstakere til Norge fra andre land. 15 Hvilke arbeidstakere den innleide skal likestilles med beror på en vurdering av eksempelvis arbeidserfaring, ansiennitet, utdanning/fagbrev og arbeidsoppgaver. 1.3 Lønn Ordinær lønn Norge har ingen lovfestet minstelønn. For enkelte yrkesgrupper foreligger det allmengjorte tariffavtaler, i slike avtaler er det ofte fastsatt minstelønn. Slike avtaler er vedtatt av arbeids og likestillingsdepartementet i forskrifts form og må følges av alle arbeidsgivere innenfor den konkrete yrkesgruppen. For tariffavtaler 10 Se aml a andre ledd 11 For mer om diskriminering i arbeidslivet, se kapittel Se aml a 13 Se aml b (1) 14 Se alm b (2) 15 Se forskrift nr om utsendte arbeidstakere 2 første ledd a. 17

18 som ikke er allmengjort gjelder bestemmelsene kun for de som har bundet seg til dem gjennom avtale Det betales som utgangspunkt kun lønn for den tid arbeidstaker stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Reise til og fra jobb, eller tid medgått til reise i forbindelse med jobb regnes altså som hovedregel ikke som arbeidstid med mindre noe annet er skriftlig avtalt Lønnen blir som hovedregel utbetalt etterskuddsvis. Etter lov skal lønn utbetales hver 14. dag med mindre annet er bestemt. Vanlig praksis er imidlertid blitt at det i arbeidskontrakten fastsettes månedlig lønnsutbetaling. Du har krav på en lønnsoppgave som viser beregningsmåten for lønnen Overtid og tillegg Arbeidstiden skal fastsettes i arbeidsavtalen, og skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer. 17 Arbeidstaker er forpliktet til å utføre sitt arbeid i den arbeidstid og på den tid av døgnet som følger av arbeidskontrakten. Du kan kun bli pålagt å jobbe utover 9 timer dersom arbeidsgiver har et særlig og tidsavgrenset behov for det. 18 Dersom en slik situasjon oppstår har du rett på minst 40 % av timesatsen som tillegg i lønn for de timene du har arbeidet overtid Helligdager Etter lov skal arbeidstakere som jobber på 1. og 17. mai motta tillegg i lønn som tilsvarer søndagstillegg. Dersom avtale om slikt tillegg ikke foreligger skal arbeidstakeren lønnes med minimum 50 % tillegg. Faller 1. og 17. mai på alminnelige arbeidsdager og bedriften holder stengt skal arbeidstakeren lønnes som om de jobbet en vanlig arbeidsdag. For øvrige helligdager, inkludert søndager, er det lovfestet arbeidsfri. Arbeid kan imidlertid tillates dersom virksomhetens art gjør det nødvendig. Siden hoved- regelen er arbeidsfri, finnes det ikke lovregulerte lønnsbestemmelser for disse 16 Se aml Se aml Se aml

19 dagene. Da realiteten i arbeidslivet likevel er at mange arbeidstakere jobber både søndager og andre helligdager reguleres lønnstillegg i kontrakt eller tariffavtale Ferie og feriepenger Alle arbeidstakere har rett til ferie enten man jobber heltid eller deltid. Du har rett på feriefritid i 25 virkedager hvert ferieår. 19 I god tid før ferien avvikles skal arbeidsgiver drøfte fastsettelsen av ferien med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte ved bedriften. 20 Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver. Feriepengene skal utgjøre minimum 10,2 % av den lønn som er utbetalt i det forutgående året. Arbeidstakere over 60 år har rett til ekstra feriedager og høyere sats for beregning av feriepengene. 21 Ved arbeidsforhold omfattet av tariffavtale foreligger det ofte høyere beregningssatser. Det stilles ikke noe vilkår om at arbeidsforholdet må ha vart i en viss varighet for å kunne få rett på feriepenger. Feriepengegrunnlaget kan du se av lønns -og trekkoppgaven fra det forutgående år. Arbeidsgiver plikter å sende deg en slik lønnsoppgave innen første februar året etter inntektsåret. Opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Skulle arbeidsforholdet opphøre skal opptjente feriepenger utbetales ved første anledning, og ikke senere enn den første alminnelige lønningsdag etter oppsigelsen Manglende lønn Kreve lønn Dersom du ikke får lønn fra arbeidsgiver på grunn av manglende betalingsvilje må det først sendes et pengekrav med en betalingsfrist på en eller to uker. Brevet burde sendes rekommandert, slik at du har bevis for at det er sendt. I brevet burde det også nevnes at man vil gå videre med saken dersom kravet ikke imøtekom- 19 Se Lov 29.april 1988 nr.21 om ferie (ferieloven) 5 20 Se ferieloven 6 21 Satsen utgjør 12,5 % av feriepengegrunnlaget. 22 Se ferieloven 11 19

20 mes innen fristen. 23 Hvis arbeidsgiver fortsatt ikke betaler eller fremlegger bevis for at lønn er utbetalt, kan du klage saken inn for forliksrådet for å få en dom på kravet. Klagen må som hovedregel sendes inn til det forliksrådet i kommune hvor arbeidsgiver holder til. Veiledning om forliksklage fås ved å henvende seg til det aktuelle forliksråd. En dom på lønnskravet vil innebære at det kan kreves tvangsfullbyrdet med namsmyndighetenes bistand. Hvis arbeidsgiver derimot ikke har økonomisk dekningsevne, kan kravet ikke tvangsfullbyrdes, og du må da gå veien om å begjære konkurs Særlig om trekk i lønn Arbeidsgiver har videre svært begrenset adgang til å foreta trekk i lønn. Hvis du er uheldig og forvolder skade i forbindelse med arbeidet, kan ikke arbeidsgiver kreve dette erstattet av deg med mindre du forvoldte skaden forsettlig eller uaktsomt, og du erkjenner erstatningsansvaret skriftlig eller at dette fastsettes ved dom. Det følger også av skadeerstatningsloven at arbeidsgiver uten hensyn til skyld er ansvarlig for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utførelse av arbeidet Begjære arbeidsgiver konkurs Arbeidstaker kan risikere at arbeidsgiver ikke slår seg selv konkurs til tross for at han ikke har økonomisk betalingsevne. Du har da anledning til å slå arbeidsgiver konkurs. Du må først sende påkrav om lønn med en betalingsfrist. Dersom arbeidsgiver ikke betaler i henhold til påkravet må det sendes konkursvarsel som forkynnes for arbeidsgiver. Kostnaden ved dette er per dags dato kr 512,-. Hvis arbeidsgiver fortsatt ikke betaler i henhold til konkursvarsel må man sende inn konkursbegjæring til tingretten i kommunen hvor arbeidsgiver holder til. Det er kostnadsfritt for arbeidstaker å fremme konkursbegjæring. Tingretten kan bistå med å utforme en konkursbegjæring. Du kan bli pålagt å betale arbeidsgivers saksomkostninger dersom konkurs ikke blir åpnet. For at konkurs skal åpnes må arbeidsgiver ha manglende betalingsevne, og den manglende betalingsevnen må ikke være av forbigående karakter. Arbeidsgiver antas å ha manglende betalings- 23 Se tvisteloven Se skadeerstatningsloven

21 evne dersom han ikke betaler i henhold til påkrav og konkursvarsel. Det er arbeidsgiver som må bevise at han ikke har manglende betalingsevne Rettigheter ved konkurs og NAVs lønnsgaranti Hvis arbeidsgiver blir slått konkurs, kan arbeidstakers krav dekkes av Statens lønnsgarantiordning. Det første du må gjøre er å melde ditt lønnskrav til bobestyreren som administrerer konkursboet. Dette kan gjøres ved å fylle ut en søknad som man enten finner på internett, eller ved henvendelse direkte til bobestyrer. Du må melde deg som arbeidssøkende hos NAV innen 14 dager dersom du får beskjed om at boet ikke trer inn i arbeidsavtalen. At boet ikke trer inn i avtalen betyr det samme som at boet ikke velger å fortsette med arbeidsavtalene. Dersom boet velger å ikke tre inn arbeidsavtalen, må bobestyreren gi en erklæring, helst skriftlig til arbeidstakeren. Lønnsgarantiordningen dekker lønn og annet arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder. Videre må lønnskravet som hovedregel ikke være forfalt lenger tilbake i tid enn 12 måneder før fristdagen. Med fristdagen menes den dagen da tingretten mottok konkursbegjæringen som førte til at det ble åpnet konkurs. Dersom kravet gjelder feriepenger må de som hovedregel ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen. Det må derfor reageres raskt fra man blir kjent med konkursen. Dersom kravet godkjennes, overføres lønnsgarantimidlene til bobestyrer. Det kan ta 2 måneder før søknaden om dekning blir ferdigbehandlet av NAV lønnsgaranti. Bostyrer vil så overføre pengene til deg, med fradrag som for eksempel skatt. Hvis det mottas avslag på søknad om dekning gjennom lønnsgarantiordningen, kan dette vedtaket påklages innen 3 uker fra man mottok avslaget. Klagen skal rettes til NAV lønnsgaranti. 21

22 1.5 Permittering 25 Dersom virksomheten midlertidig må innskrenke driften, vil arbeidsgiver kunne gå til permittering av ansatte i stedet for å bringe arbeidsforholdet til opphør. I permitteringsperioden vil du midlertidig fritas din arbeidsplikt, mens arbeidsgiver midlertidig ikke har lønnsplikt. Arbeidsgiver plikter likevel å betale lønn den første tiden etter permittering. Ved hel permittering eller minst 40 % reduksjon av arbeidstiden plikter arbeidsgiver å betale lønn i 10 dager. 26 Ved en reduksjon av arbeidstiden på mindre enn 40 % har du krav på lønn i 15 dager. Når det igjen blir behov for å utvide driften, gjenopptar du arbeidet. Arbeidsgiver kan kun gå til permittering dersom driftsinnskrenkningene anses å være av midlertidig karakter. Dersom perioden anses å være av varig karakter, kan permittering ikke benyttes. I disse tilfellene må arbeidsgiver gå til oppsigelse, slik at du får rett til din oppsigelsestid. Dersom du har blitt permittert kan du søke om dagpenger fra NAV. Man må først registrere seg som arbeidssøker via internett eller hos NAV. Det må så fylles ut et søknadsskjema hvor relevant dokumentasjon om permitteringen vedlegges. Før permittering settes i verk skal du få et 14 dagers skriftlig varsel. Permittering skal som hovedregel ikke vare ut over 6 måneder med mindre det fortsatt foreligger saklig grunn for permittering. 1.6 Avslutning av arbeidsforholdet Oppsigelse Arbeidstaker og arbeidsgiver har en gjensidig adgang til å gå til oppsigelse av arbeidsforholdet. Oppsigelsesfrist skal fremgå av arbeidsavtalen. Dersom ikke annet er avtalt gjelder en oppsigelsesfrist på en måned. 27 Oppsigelsestiden 25 Permittering er, med unntak av lov om lønnsplikt under permittering, i svært liten grad basert på lovbestemte regler. De ulovfestede reglene baserer seg på en rekke tariffavtaler, mest kjent er hovedavtalen mellom LO og NHO. 26 Se Permitteringslønningsloven 3 27 Se aml

23 begynner som hovedregel å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelse er gitt. Det kan imidlertid avtales at oppsigelsestiden regnes fra dato til dato dersom det er avtalt en oppsigelsesfrist som er lengre enn den lovbestemte oppsigelsesfrist. En slik beregningsmåte må fremgå klart av arbeidsavtalen. Det er ikke anledning til å avtale kortere oppsigelsesfrist enn 1 måned ved kontrakt eller mens arbeidsforholdet enda ikke er opphørt. Etter oppsigelse er gitt kan det avtales en kortere frist dersom både arbeidstaker og arbeidsgiver er enige om dette. Arbeidstaker burde være oppmerksom på at dersom det avtales en kortere oppsigelsestid vil dette gi konsekvenser ved eventuell søknad om dagpenger. 28 Arbeidstaker trenger ikke å gi noen begrunnelse for oppsigelsen ved ønske om å si opp arbeidsforholdet. Arbeidsgiver må derimot ha en saklig grunn for oppsigelsen. 29 Oppsigelsen kan være grunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. Driftsinnskrenkninger, at arbeidstaker gjentatte ganger har kommet for sent til arbeid og manglende tilpassing til arbeidet vil kunne være saklige oppsigelsesgrunner. Oppsigelsesgrunnen må imidlertid vurderes individuelt for den arbeidstaker det gjelder. Oppsigelse fra arbeidsgiver skal gis skriftlig og leveres personlig eller i rekommandert brev til arbeidstakeren som sies opp. 30 Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi begrunnelse for oppsigelsen, med mindre arbeidstaker krever dette. Før arbeidsgiver går til oppsigelse burde spørsmålet så langt det gjør seg mulig drøftes med arbeidstakeren. 31 Når det gjelder oppsigelse fra arbeidstakers side bør denne skje skriftlig, men en muntlig oppsigelse er også å anse som gyldig. Det er imidlertid arbeidstaker som 28 Se kapittel om dagpenger 29 Se aml Se aml Se aml

24 har bevisbyrden for at stillingen faktisk er sagt opp. Det er dermed en fordel at oppsigelsen skjer skriftlig. Dersom arbeidsgiver ikke følger lovens formkrav, kan du kreve erstatning. 32 Hvis du mener arbeidsgiver ikke har et saklig grunnlag for oppsigelse, kan du kreve forhandlinger 33 med arbeidsgiver. Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig overfor arbeidsgiver innen to uker etter at oppsigelse fant sted. Hvis dette ikke fører til løsning av tvisten, kan du få spørsmålet om oppsigelsens saklighet avgjort av domstolene. Her er det viktig å reagere raskt, ettersom det gjelder ulike frister for når krav må fremmes. 34 Venter man for lenge risikeres det at kravet bortfaller. Hvis arbeidsgivers oppsigelse ikke fyller formkravene, gjelder det ingen frist for å fremme søksmål for tingretten Avskjed Dersom arbeidstaker gjør seg skyldig i grove pliktbrudd, kan arbeidsgiver av- slutte arbeidsforholdet på dagen. 36 En avskjed skal også skje skriftlig. Arbeidstakeren gis i disse tilfellene ikke rett til oppsigelsestid. Eksempler på grove pliktbrudd er nektelse av å utføre arbeidet, trakassering av arbeidsgiver eller andre ansatte, brudd på den tillit stillingen innebærer, og dersom du begår straffbare forhold. Det skal svært mye til før en arbeidsgiver kan gå til avskjedigelse av en arbeidstaker, og det er arbeidsgivers oppgave å bevise at han har et tilstrekkelig grunnlag for avskjedigelse. Dersom avskjedsgrunnen er å anse som urettmessig, kan arbeidstaker kreve erstatning. 37 Avskjed kan også finne sted fra arbeidstakers side dersom det finner sted kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette kan være dårlig arbeidsmiljø, gjentatte 32 Se aml 15-5 andre ledd 33 Se aml Se aml Se aml 17-4 tredje ledd 36 Se aml Se aml tredje ledd 24

25 brudd på bestemmelsene i arbeidsmiljøloven osv. Avskjed fra din side burde i likhet med en oppsigelse skje skriftlig Krav på attest Når et arbeidsforhold opphører har arbeidstaker krav på attest. 38 Attesten skal inneholde opplysninger om ditt navn, fødselsdato, hva arbeidsforholdet har bestått i og dets varighet. Etter krav fra deg kan den også inneholde mer utførlig beskrivelse av deg som arbeidstaker, dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller følger av vanlig praksis i bedriften Fortrinnsrett til ny stilling 39 En arbeidstaker som er oppsagt på grunn av virksomhetens forhold, for eksempel driftsinnskrenkninger, har rett til ny ansettelse i samme virksomhet hvis det blir en ledig stilling. Fortrinnsretten gjelder til stilling som arbeidstakeren er kvalifisert for. Fortrinnsretten gjelder også for midlertidig ansatte og deltidsansatte, men ikke for arbeidstaker i vikariat. Arbeidsgiver plikter å informere om ledige stillinger i bedriften Dagpenger Dersom du er arbeidsledig kan du søke om dagpenger fra NAV. Du må først registrere deg som arbeidssøker hos NAV. I tillegg må du være reel arbeidssøkende og ha fått redusert arbeidstiden din med minst 50 %. 41 Du kan tidligst søke om dagpenger en uke før ledigheten inntrer. Dagpenger utbetales tidligst den dag du melder deg som arbeidsledig og fremsetter søknad. Dersom det er inngått avtale om kortere oppsigelsestid, vil siste arbeidsdag etter kontrakten være gjeldende og det vil ikke bli utbetalt dagpenger før denne dato. Hvor mye du får utbetalt i dagpenger avhenger av hvor mye du tjente året før eller gjennomsnittet av de siste tre årene før du søkte om dagpenger. Det grunn- 38 Se aml se aml Se aml Se folketrygdloven

26 laget som er mest gunstig blir lagt til grunn av NAV, og vil omtrent utgjøre 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt. Du må minst ha tjent 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden det siste kalenderåret før søknad fremsettes. 42 Dersom du får avslag på din søknad, har du mulighet til å klage på vedtaket. Hvor lenge du har rett til dagpenger avhenger av hvor mye du har tjent før du søkte. Dersom du har tjent mer enn 2 ganger grunnbeløpet året før eller gjennomsnittlig de siste tre år, har du rett på dagpenger i 104 uker. Dersom du har tjent mindre enn 2 ganger grunnbeløpet har du rett på dagpenger i 52 uker. Utbetalingen stopper straks vilkårene for dagpenger ikke lenger er oppfylt. 1.7 Rettigheter Sykdom Ved sykdom har arbeidstaker rett til å få utbetalt sykepenger for den periode man blir fraværende fra jobb. For å ha rett til sykepenger må du ha vært i jobb i minst fire uker. Videre må du være arbeidsufør på grunn av funksjonsnedsettelse som skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførheten må kunne dokumenteres ved legeerklæring. Dersom arbeidsuførheten er kortvarig kan du benytte deg av egenmelding. Med egenmelding menes at du melder fra om arbeidsuførheten til arbeidsgiver uten å fremlegge legeerklæring. Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden vil si de første seksten kalenderdagene av et sykefravær. Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene egenmelding er nyttet, kan arbeidsgiveren kreve at du viser en legeerklæring. Du må ha arbeidet i minst to måneder hos arbeidsgiveren før du kan benytte deg av egenmelding. 42 Per utgjør grunnbeløpet kroner 26

27 Du kan ikke sies opp på grunn av fravær som skyldes sykdom eller skade. 43 Dette oppsigelsesvernet gjelder i de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte. En oppsigelse i denne perioden skal antas å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke annen grunn gjøres overveiende sannsynlig av arbeidsgiver. Hvis du ikke har en jobb, har du ikke rett på sykepenger. Tap av arbeidsinntekt i denne perioden kan imidlertid gi rett på arbeidsavklaringspenger. Formålet med arbeidsavklaringspenger er at det skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Det stilles vilkår om at du har fått redusert arbeidsevnen din med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. 44 Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av inntektsgrunnlaget du har hatt det siste året, eller gjennomsnittet av de siste tre årene. 45 NAV kan også bistå med arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølgning Graviditet og permisjoner Ved graviditet og i forbindelse med fødsel har arbeidstakere særlige rettigheter. En gravid arbeidstaker har rett på permisjon i inntil 12 uker før fødselen. 46 Det stilles imidlertid krav om at 3 av ukene benyttes før fødsel. Svangerskapskontroll som ikke kan avvikles utenfor arbeidstid, gir rett til fri fra arbeid med lønn. 47 I forbindelse med fødselen har faren/medmoren krav på to ukers permisjon for å bistå moren. Bor ikke moren sammen med den andre forelderen, kan en annen person benytte denne retten for å bistå moren. 48 Etter fødselen har foreldrene krav på foreldrepermisjon 49. Denne permisjonen er på totalt 12 måneder. Av disse er 10 uker forbeholdt mor hvor 6 av disse må 43 Se aml Se folketrygdloven Se folketrygdloven Se aml Se aml Se aml

28 avvikles direkte etter fødsel. 10 uker er forbeholdt far og resterende permisjon kan fordeles fritt. Foreldrene må varsle arbeidsgivere senest tre måneder før permisjonen begynner. Permisjonen kan i utvides i inntil 12 måneder. De vil ikke ha krav på foreldrepenger i den ekstra perioden. Ved fødsel av flere barn på en gang, herunder tvillinger og flerlinger foreligger egne regler. Etter permisjonen er over har foreldrene rett til å gå tilbake til sine opprinnelige arbeidsstillinger. Arbeidstakere med barn har rett til omsorgspenger dersom barnet eller dens barnepasser blir syk, og dette medfører fravær fra jobb. 50 Retten gjelder frem til barnet er fylt 12 år, er barnet funksjonshemmet eller kronisk syk gjelder retten frem til fylte 18 år. Antall dager det kan kreves omsorgspenger er 10 dager for et barn, 15 for to eller flere barn, 20 dager for aleneforsørgere og 30 dager for aleneforsørgere med to eller flere barn. Gravide arbeidstakere kan ikke sies opp grunnet graviditet. 51 Gis oppsigelse under graviditeten skal det antas at den er begrunnet i graviditeten med mindre andre forhold gjøres overveiende sannsynlig. Dersom en arbeidstaker i permisjon sies opp vil oppsigelsestiden løpe først etter endt permisjon Arbeidsmiljø og tilrettelegging Et av hovedformålene til arbeidsmiljøloven er å gi arbeidstakerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 52 Det stilles krav både til det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. 53 Det skal av denne grunn foreligge tiltak som sikrer arbeidstakerne full trygghet mot skadevirkninger. Tiltak kan være instruksjoner, tilgang til tillitsvalgt, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Dersom arbeidsevne reduseres som følge av ulykke, slitasje, sykdom eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig, 49 Se aml Se aml Se aml Se aml. 1-1 og Se aml

29 iverksette tiltak eller tilrettelegge for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. 54 Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder uavhengig av virksomhetens økonomiske stilling. Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å måtte risikere represalier. 55 Fremgangsmåten ved varslingen må imidlertid være forsvarlig. Virksomheten skal legge til rette for intern varsling ved kritikkverdige forhold. Dersom forholdene er lagt til rette for intern varsling, for eksempel gjennom tillitsvalgt må du varsle internt først dersom det anses som hensiktsmessig. Du har imidlertid alltid rett til å varsle til offentlige myndigheter som for eksempel arbeidstilsynet, helsetilsynet og datatilsynet. 1.8 Forbud mot diskriminering 54 Se aml Se aml. 2-4,2-5 og

30 1.8.1 Hva er diskriminering 56 Diskriminering innebærer at er person blir behandlet dårligere enn andre personer på grunn av spesielle forhold. Diskriminering på grunn av etnisitet, religion, legning eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Det er også forbudt å foreta diskriminering på grunn av kjønn 57 og nedsatt funksjonsevne. 58 I tillegg har vi en lov som gir forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. 59 Et felles ord på disse forholdene er diskrimineringsgrunnlag. Diskriminering kan skje enten direkte eller indirekte. Direkte diskriminering innebærer at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre personer i samme stilling. Det er altså selve handlingen som er diskriminerende. Indirekte diskriminering skjer når en tilsynelatende nøytral regel, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse fører til at noen blir stilt i en dårligere posisjon enn andre. Her er det ikke selve handlingen i seg selv som diskriminerer, men følgene av handlingen er likevel at en beskyttet gruppe mennesker blir diskriminert. Dette er nesten aldri tilsiktet, og det kan derfor være vanskelig å oppdage indirekte diskriminering. Dersom du selv eller andre opplever å bli diskriminert kan du ta kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Der kan du få råd og hjelp til å påklage den diskriminerende handlingen. 56 Se Lov 1.januar 2015 nr.40 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) 6 57 Se likestillingsloven 5 58 Se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 59 Se diskrimineringsloven om seksuell orientering 5 30

31 1.8.2 Diskriminering i arbeidslivet 60 Innenfor arbeidsretten er også diskriminering forbudt. I arbeidslivet finnes det mange situasjoner hvor det er nødvendig med et forbud mot diskriminering, for eksempel ved ansettelse, fastsettelse av lønn, når arbeidsforholdet skal avsluttes, og til slutt ved fastsettelse av regler for selve arbeidsgjennomføringen. Forbudet mot diskriminering gjelder gjennom hele arbeidsforholdet - fra du ansettes til du slutter i stillingen. 61 For eksempel vil et forbud mot hodeplagg på arbeidsplassen ramme arbeidende kvinner som velger å bruke hijab slik at de ikke lenger kan utføre arbeidet sitt. Jushjelpa vil påpeke at en nektelse av religiøse hodeplagg i arbeidstiden er forbudt i henhold til diskrimineringslovgivningen. I arbeidsretten er det flere interesser som fortjener beskyttelse i tillegg til de generelle grunnlagene som er nevnt ovenfor. Derfor er også forskjellsbehandling på grunnlag av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller alder regnet som diskriminering 62. En arbeidstakerorganisasjon er en organisasjon hvor arbeidstakere kan melde seg inn, som jobber for å ivareta arbeidstakerens interesser og rettigheter. Et eksempel er LO. Disse organisasjonene jobber for arbeidstakers interesser, som ofte kan stå i strid med arbeidsgivers interesser. Det er derfor viktig at arbeidstaker ikke havner i en svakere posisjon på grunn av sitt medlemskap i organisasjonen Særlige unntak innenfor arbeidsretten Innenfor arbeidsretten er ikke all forskjellsbehandling mellom personer diskriminering. Dette gjelder heller ikke selv om forskjellsbehandlingen skjer på grunnlag av noen av forholdene ovenfor. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, som ikke er uforholdsmessig tyngende for arbeidstaker, og som er nødvendig for utøvelsen av arbeid, regnes ikke som diskriminering. 63 Det er altså et krav om at forskjellsbehandlingen må være begrunnet i forhold ved arbeidet som utføres, og den må være nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres. Med uforholdsmessig 60 Se aml. kapittel Se aml Se aml Se aml

32 tyngende menes at forskjellsbehandlingen ikke skal ramme arbeidstakeren for hardt Ved ansettelsen Når det skal ansettes nye arbeidstakere skal arbeidsgiver ofte velge mellom flere søkere. I denne situasjonen kan arbeidsgiver kun vurdere søkernes kvalifikasjoner, for å finne den beste kandidaten for jobben. Arbeidsgiver kan ikke legge vekt på noen av de forholdene som er diskriminerende når han skal velge. Det er derfor heller ikke lov for arbeidsgiver å spørre søkerne om for eksempel deres politiske syn. 64 Hvis du blir spurt om dette kan du velge å ikke svare. At du ikke svarer skal ikke minske dine sjanser til å få jobben. Arbeidsgiver kan likevel spørre om, og legge vekt på ditt politiske syn dersom dette har betydning for jobben du søker på 65. I så fall skal det opplyses om i stillingsutlysningen. Det vil for eksempel kunne være svært viktig for arbeidsgiver å få vite ditt politiske syn dersom du søker om en jobb innenfor et politisk parti. Du kan også nekte å oppgi denne informasjonen dersom det ikke er opplyst i utlysningen, uten at det skal få betydning for dine sjanser til å få jobben Når arbeidsforholdet opphører Et arbeidsforhold kan opphøre på flere måter, men ønsker arbeidsgiver å avslutte arbeidsforholdet skal det skje gjennom oppsigelse eller avskjed. En oppsigelse eller avskjed kan ikke begrunnes i noen av de forholdene som er beskrevet som diskriminerende. Du kan ikke få sparken fordi du for eksempel er homofil eller at du tilhører en spesiell religion. I så fall vil oppsigelsen eller avskjeden være ugyldig. Hvis du opplever at du selv eller andre blir diskriminert på arbeidsplassen bør du kontakte verneombudet på stedet der du jobber, eller arbeidsgiver. Dersom du blir diskriminert kan du ha rett på oppreisning og/eller erstatning Se aml Se aml andre ledd 66 Se aml

33 1.8.6 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Jushjelpa anbefaler også at man kontakter Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) dersom man opplever å bli diskriminert. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan vurdere om du har blitt diskriminert etter loven. Det er lett å klage til ombudet og det er gratis. Hvis du vil klage, kan du sende klagen skriftlig. Enten på epost til eller per brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet, postboks 8048 Dep, 0031 Oslo. Dersom det er bedre for deg å fremme klagen muntlig, kan du komme på kontoret til ombudet i Mariboes gate 13 i Oslo. LDO kan hjelpe deg med å skrive klagen. Du kan gjerne ringe, og eventuelt avtale tid for en samtale. Hvis du har behov for tolk, kan LDO skaffe det Allmenngjorte tariffavtaler Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Tariffavtalen er gjeldene for alle som utfører arbeid innen det konkrete området. Det er ikke nødvendig med noen særskilt avtale. Allmenngjøring av tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Forskriftene skiller mellom faglærte og ufaglærte arbeidstakere. Med faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent fagbrev eller tilsvarende formell utdannelse innenfor det fagfeltet arbeidstaker utfører arbeid. Forskriftene gjelder ikke for lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak. Det er virksomhetene som utfører slike arbeidsoppdrag som har ansvaret for at bestemmelsene i disse forskriftene gjennomføres. 67 Informasjon hentet fra: 33

34 1.10 Arbeid og oppholdstillatelse for borgere utenfor EØS Er du borger fra et land utenfor EØS-området og ønsker å ta arbeid i Norge, må du som hovedregel ha oppholdstillatelse. Det er ulike typer tillatelser og det er ulike regler, retningslinjer og søknadsprosedyrer som gjelder for de ulike typene oppholdstillatelser. For fullstendig oversikt over tillatelser og informasjon om de ulike tillatelsene se Oppholdstillatelser for faglærte Fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå Du må ha avsluttet en fagutdanning for et bestemt yrke. Fagutdanningen må minimum tilsvare videregående skoles nivå, det vil si minst tre år. Er utdanningen tatt i utlandet, må den ha gitt tilsvarende kompetanse som utdanningen i Norge. Eksempler er fagutdanning som snekker, rørlegger eller helsefagarbeider Fagbrev Er fagbrevet tatt i utlandet, må det ha gitt tilsvarende kompetanse som fagbrevet i Norge Utdanning fra høyskole eller universitet. Du må ha fullført utdanning eller grad fra universitet/høyskole, for eksempel bachelor-grad som ingeniør eller sykepleier. Du kan også ha fullført utdanning på masternivå Spesielle kvalifikasjoner. Du må ha opparbeidet deg kompetanse gjennom yrkeserfaring av en viss lengde, eventuelt i kombinasjon med annen opplæring (kurs og liknende). Dersom det Informasjon kopiert fra: Informasjon kopiert fra: 34

35 finnes en formell utdanning på området, må din kompetanse være like høy som en som har fagutdanning. Jushjelpa gjør oppmerksom på at det i utgangspunktet skal mye til for at faglærttillatelse gis på bakgrunn av spesielle kvalifikasjoner og at det stilles krav til grundig dokumentasjon. Hvis du skal være idrettsutøver som selv skal delta i idrett på høyt nivå, eller skal være trener for idrett på høyt nivå, skal klubben din (arbeidsgiveren din) avgi uttalelse om din kompetanse og det nivået du skal delta på Skjerpet kompetansekrav For religiøse ledere/lærere og nasjonalitetskokker gjelder det et skjerpet kompetansekrav. Religiøse ledere/lærere må som hovedregel ha mastergrad eller utdanning på masternivå Kompetansen må være relevant for stillingen Kompetansen din må anses som relevant for stillingen. Dette innebærer at stillingen du er tilbudt, må være av en slik art at den krever kompetanse som faglært. Du må også ha nettopp denne kompetansen Krav om godkjenning eller autorisasjon for regulerte yrker Hvis du skal arbeide i et yrke hvor det er kvalifikasjonskrav (et regulert yrke), må du ha godkjenning eller autorisasjon fra den relevante fagmyndigheten for yrket ditt. For eksempel må helsepersonell legge ved autorisasjon eller lisens fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) Tilleggsvilkår arbeid via en bemanningsbedrift Dersom du skal arbeide som faglært via en bemanningsbedrift, må du legge fram en liste over de oppdragene arbeidsgiveren allerede har tiltenkt at du skal utføre. Videre må bemanningsbedriften opplyse om at du skal få lønn i samsvar med din kompetanse også i perioder hvor arbeidsgiveren eventuelt ikke har oppdrag til deg. Bemanningsbedriften må være registrert i Arbeidstilsynets register Generelle krav Du må ha et konkret tilbud om arbeid for en arbeidsgiver i Norge. (Hvis du ikke har et jobbtilbud kan du søke om tillatelse som faglært jobbsøker.) Det må stå i 35

36 arbeidstilbudet hvilken stilling du kommer til å ha, lønn per time og hvor mange timer per uke du kommer til å jobbe. Det må også spesifiseres hvor lenge arbeidstilbudet varer. Du må som hovedregel ha et tilbud om heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Lønns- og arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for gjeldende sted og yrke. Dersom stillingen krever akademisk utdanning og ikke er omfattet av tariffavtale eller regulativ, skal du lønnes på nivå med den statlige tariffavtalen, med mindre det dokumenteres at noe annet er normalt for gjeldende sted og yrke. Hvis stillingen krever mastergrad skal lønnen din tilsvare minst lønnstrinn 47 i Statens hovedlønnstabell, for tiden kr per år. Hvis stillingen krever bacelorgrad skal lønnen din tilsvare minst lønnstrinn 42, for tiden kr per år. UDI kan gjøre unntak hvis du dokumenterer at du har lavere lønn enn det som er normalt for yrket ditt der du skal jobbe. Du kan unntaksvis få tillatelse selv om tilbudet om arbeid ikke er sammenhengende. Det avhenger av en konkret og individuell vurdering om vi i slike tilfeller kan gi tillatelse. I vurderingen har det betydning om arbeidstilbudet ditt ikke er sammenhengende fordi du også har et arbeidsforhold i et annet land, eller er omfattet av en rotasjonsordning i et internasjonalt selskap. Det har også betydning om du skal oppholde deg i Norge i minst halvparten av tiden du søker om oppholdstillatelse for Forsker med egne midler 70 Du kan få oppholdstillatelse som forsker i Norge hvis du skal forske ved et universitet, institutt eller lignende og du kan finansiere oppholdet med dine egne 70 arbeid/forsker-med-egne-midler/ 36

37 midler. Det er også et vilkår at du har et sted å bo. Kravet om bolig vil være oppfylt hvis du disponerer hus, leilighet, hybel eller rom i internat Tjenesteyter, utsendt arbeidstaker 71 Faglært arbeidstaker som er ansatt i et utenlandsk firma og som skal yte tjenester i Norge, kan få oppholdstillatelse. Din utenlandske arbeidsgiver må ha inngått kontrakt om tjenesteytelse med et norsk firma. Denne typen tillatelse er også aktuell om du er ansatt i et internasjonalt selskap i utlandet og skal yte tjenester til en norsk del av det internasjonale selskapet. Det er for øvrig ikke et krav om at det er fulltidsoppdrag. Lønnsog arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Om det ikke eksisterer slik tariffavtale eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke i Norge. I tillegg må kompetansen din være relevant for å kunne gjennomføre oppdraget Tjenesteyter, selvstendig oppdragstaker 72 Du må ha kompetanse som faglært og skal yte tjenester som selvstendig oppdragstaker, kan du få oppholdstillatelse. Du må være selvstendig næringsdrivende i utlandet og ha inngått kontrakt om tjenesteytelse med et norsk firma. Videre må den norske kontraktsparten ha forretningssted i Norge Det må gå frem av kontrakten at du som oppdragstaker skal motta godtgjørelse som minst svarer til lønnskravet for faglærte arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkårene til faglærte arbeidstakere må ikke være dårligere enn gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Om det ikke eksisterer slik tariffavtale eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke i Norge. Dersom stillingen krever akademisk utdannelse og ikke er omfattet av tariffavtale, skal du lønnes på nivå med

38 den statlige tariffavtalen, med mindre det dokumenteres at noe annet er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette innebærer at du skal lønnes i minst lønnstrinn 47 i statens hovedlønnstabell, for tiden kr per år, om du har høyere akademisk utdanning, herunder mastergrad. Ved lavere akademisk utdanning, herunder bachelorgrad, skal du lønnes i minst lønnstrinn 42, for tiden kr per år Selvstendig næringsdrivende 73 Formålet ditt må være å drive varig næringsvirksomhet i Norge. Hvis du er faglært og skal drive varig næringsvirksomhet i Norge, kan du få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Det må være personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), der du alene har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det arbeidet du skal utføre i virksomheten, så kreves det at du har kompetanse som faglært. Du kan ikke få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende dersom du skal ansettes i et selskap, for eksempel et selskap som skal etableres. Søknaden om oppholdstillatelse vil da vurderes etter reglene for faglærte. Du må være nødvendig for å etablere virksomheten eller for å drive virksomheten videre, det vil si at du må ha en sentral og utøvende rolle. Normalt vil du ha en sentral og utøvende rolle i personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), der du alene har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan ikke gis oppholdstillatelse om du kun har eier- eller investeringsinteresser, for eksempel som aksjonær. Det må være personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), der du alene har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan derfor ikke gis oppholdstillatelse om du kun skal ha et begrenset ansvar for virksomhetens økonomiske forpliktelser, som for eksempel ved et aksjeselskap. Du må godtgjøre at det er økonomisk grunnlag for driften

39 Dersom oppstart av virksomheten krever tillatelse(r) fra offentlig myndighet, må du ha slik tillatelse eller forhåndstilsagn fra vedkommende myndighet om at tillatelse vil bli gitt. Underhold må du være sikret for den perioden søknaden gjelder. Minstekravet for underhold tilsvarer 82 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ. Dette utgjør for tiden kr per år. Det er en forutsetning at underhold i det vesentlige er sikret gjennom næringsvirksomheten Nasjonalitetskokk 74 Hvis du skal arbeide som kokk og tilberede etnisk mat, trenger du oppholdstillatelse som nasjonalitetskokk. Du må ha faglært kompetanse på høyere nivå som nasjonalitetskokk. Arbeidsgiveren din må være en nasjonalitetsrestaurant og må i utgangspunktet tilby mat kun fra ett land. I noen tilfeller kan UDI godta at restauranten tilbyr mat fra flere land. Skal du arbeide som kokk og ikke tilberede etnisk mat, kan du søke om tillatelse som faglært. Andre vilkår: Du må anses som spesialist i yrket ditt Du må ha utdanning og/eller arbeidserfaring av en samlet varighet på minst 10 år. I minst halvparten av praksistiden må du ha arbeidet ved en restaurant eller et hotell av høy standard. Vi gjør oppmerksom på at det i utgangspunktet skal mye til for at du anses som spesialist i ditt yrke og at det stilles krav til grundig dokumentasjon. Har du utdanning og/eller arbeidserfaring fra Kina eller Thailand, må du ha tilleggsdokumentasjon. Ta kontakt med UDI

40 Arbeidssøker som er nyutdannet eller forsker 75 Formålet ditt må være å søke arbeid som faglært eller spesialist i Norge. Du må være nyutdannet eller forsker, ha en av følgende oppholdstillatelser og søke før denne tillatelsen går ut: Student norskopplæring for faglærte tilleggsutdanning for faglærte tilleggsutdanning eller praksis eller forsker med egne midler Du må ha tilstrekkelige midler for den perioden du skal være i Norge. Dette må minst tilsvare 82 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ. Dette utgjør for tiden kr for en periode på seks måneder, som tilsvarer kr per måned Norskopplæring for faglærte 76 Hvis du er faglært, kan du få oppholdstillatelse for å studere norsk i til sammen ett år. Du kan få en slik tillatelse selv om formålet med oppholdet er å senere skaffe deg arbeid i Norge. Her gjelder det også krav til underhold og bosted. Se link for nærmere informasjon: Tilleggsutdanning for å få godkjent utdannelse i Norge 77 Hvis du er faglært, kan du få oppholdstillatelse i inntil to år for å ta nødvendig tilleggsutdanning, praksis eller kurs for å få godkjent utdannelsen din i Norge

41 Sjøfolk på utenlandske skip Hvis du er arbeidstaker på et utenlandsk registrert skip som frakter gods eller passasjer mellom norske havner, kan du få oppholdstillatelse Du må ha et konkret og aktuelt tilbud om arbeid. Du må som hovedregel ha tilbud om heltidsarbeid for én arbeidsgiver. Lønns- og arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ. Dersom det ikke eksisterer slik tariffavtale eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke Arbeid på kontinentalsokkelen 78 Hvis du er faglært eller spesialist og skal arbeide på den norske delen av kontinentalsokkelen, kan du få oppholdstillatelse. Det er et krav at du skal arbeide på en norsk eller utenlandsk fast innretning som brukes på den norske kontinentalsokkelen. Ikke alle trenger oppholdstillatelse for å arbeide på kontinentalsokkelen. Du må ha oppholdstillatelse når du skal arbeide på en norsk eller utenlandsk fast innretning som brukes på den norske kontinentalsokkelen. For å få oppholdstillatelse gjelder kravene for tillatelse som faglært Idrettsutøver og trener 79 Hvis du er idrettsutøver som selv skal delta i idrett på høyt nivå, kan du få oppholdstillatelse som faglært. Du kan også få denne typen tillatelse hvis du skal være trener for idrett på høyt nivå Grupper som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse I det videre vil vi gi en kortfattet oversikt over hvilke grupper som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse

42 Visumfrie arbeidssøkere med kompetanse som faglært 80 Hvis du som arbeidssøker har oppholdt deg i Norge i mer enn 90 dager kan du ikke reise til eller oppholde deg i andre Schengen-land enn Norge. Da kan du heller ikke reise ut av Norge via andre Schengen-land. Reiser du ut av Norge, kan du bare reise inn igjen dersom din samlede oppholdstid på Schengenterritoriet ikke overstiger 90 dager i løpet av en periode på seks måneder. Dersom du har hatt oppholdstillatelse i Norge, må du ha vært utenfor Schengenterritoriet i minst 90 dager før du kan være arbeidssøker i Norge. Oppholdstillatelse er likevel nødvendig dersom du skal søke arbeid som religiøs leder/lærer eller nasjonalitetskokk Enkelte tremåneders arbeidsforhold eller oppdrag Hvis du ikke har arbeidsgiver i Norge, kan du jobbe i landet uten oppholdstillatelse i tre måneder hvis du er: handels- og forretningsreisende teknisk ekspert som skal montere, demontere, etterse, reparere eller vedlikeholde (maskiner) eller teknisk utstyr eller informere om bruken av dette. Behovet for arbeidskraften må ikke strekke seg ut over tre måneder, og du eller oppdragsgiveren din må gi skriftlig melding til politiet før du reiser inn til Norge. person i privat tjeneste som følger personer på besøk til Norge profesjonell idrettsutøver og støtteapparat som følger med offentlig ansatt som er lønnet av annet land, etter avtale mellom utenlandske og norske myndigheter journalist eller annen personell på oppdrag fra utenlandsk medieinstitusjon turistguide som følger utenlandske reiseselskaper under besøk i Norge personell på utenlandsk tog, fly, buss eller lastebil nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på utenlandsk eiet skip i opplag i Norge. Du må gi melding til politiet

43 Uavhengig av om du har arbeidsgiver i Norge, trenger du ikke oppholdstillatelse for arbeidsforhold på inntil tre måneder hvis du er: forsker eller foreleser Religiøs forkynner. Behovet for denne arbeidskraften må ikke strekke seg utover tre måneder. Oppholdstillatelse er heller ikke nødvendig hvis du er ansatt i et internasjonalt selskap og skal gå gjennom bedriftsintern opplæring i inntil tre måneder Enkelte 14 dagers oppdrag Hvis du er artist, kunstner, musiker eller medfølgende hjelpepersonell, trenger du ikke oppholdstillatelse for oppdrag som samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår. Du eller oppdragsgiveren din må gi skriftlige melding til politiet før du kan reise inn til Norge Torghandel én dag per måned Du trenger ikke tillatelse for å selge russiske produkter ved torghandel i Nord- Norge inntil én dag per måned. Du må være russisk statsborger fra Barentsregionen. Melding må du gi til politiet. Hvis du skal selge russiske produkter ved torgsalg under kommunale kulturarrangementer, kan du få tillatelse som torghandler Diplomater 81 Dersom du er diplomat, trenger du ikke oppholdstillatelse for opphold og arbeid i Norge Nordiske borgere Som nordisk borger trenger du ikke oppholdstillatelse for å oppholde deg og arbeide i Norge

44 Enkelte kategorier sjøfolk på norske skip Du trenger ikke oppholdstillatelse hvis du skal arbeide på et norsk skip som går i utenriksfart. Norske fiskefartøyer som leverer fangst i en norsk havn, anses ikke for å gå i utenriksfart. Norske skip som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i norsk havn, anses heller ikke for å gå i utenriksfart. Slike skip anses likevel for å gå i utenriksfart dersom skipet omfattes av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller forskrift om særskilt fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i petroleumsvirksomhet registrert i NIS. For norske skip i utenriksfart som anløper norsk havn, gjelder spesielle regler om tillatelse til å fratre stilling på skip og landlov, samt om meldeplikt. Mer informasjon finner du hos UDI-regelverk. Hvis du ikke omfattes av disse gruppene, stilles det krav om oppholdstillatelse. Hvilken type oppholdstillatelse som da er aktuell, avhenger av hva slags type arbeidet det dreier seg om Enkelte kategorier sjøfolk på utenlandske registrerte skip Arbeider du om bord på et utenlandsk registrert cruiseskip eller på et utenlandsk skip som er registrert i et skipsregister i EØS-landene, trenger du ikke oppholdstillatelse. Dette gjelder også for sjøfolk omfattet av bilaterale skipsfartsavtaler. Hvis du er arbeidstaker på et annet utenlandskregistrert skip som frakter gods eller passasjer mellom norske havner, trenger du i utgangspunktet oppholdstillatelse. Skipet må ha en regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner. Regulær eller vesentlig virksomhet vil være virksomhet i en sammenhengende tre måneders periode. Perioden avbrytes ikke ved inntil to kortvarige enkeltreiser eller oppdrag til andre land med kortere samlet varighet enn ti dager. Det er ikke krav om oppholdstillatelse for arbeid om bord på utenlandsk registrert skip når skipet bare leilighetsvis har virksomhet mellom norske havner, det vil si at det ikke har regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner. 44

45 1.13 Oppholdstillatelse etter EØS-regelverket Er du en EØS-borger og har gyldig identitetskort eller pass, har du oppholdsrett i tre måneder i Norge. Det samme gjelder dine familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, må ha gyldig pass og må kunne dokumentere at de er en del av din husstand eller at de blir forsørget av deg for å kunne oppholde seg i Norge sammen med deg i disse månedene. Borgere av EU/EØS/EFTA land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, men de kan registrere seg elektronisk på nett. Du må i tillegg etter at du kommer til landet gå til det nærmeste politikontoret. Politiet vil kreve at du viser frem gyldig identitetskort eller pass, og ansettelsesbevis eller en arbeidskontrakt som er i tråd med arbeidslovens bestemmelser. Dersom vilkårene for registrering blir oppfylt vil du få utstedt et registreringsbevis. Du trenger ikke betale for dette, og registreringsbeviset er gyldig på ubestemt tid. Likevel bortfaller gyldigheten av registreringsbeviset dersom vilkårene for det ikke lenger er oppfylt Hvem skal registrere seg? Du skal registrere deg hvis du er EØS-borger og skal oppholde deg i Norge i over tre måneder og tilhører en av disse 6 kategoriene: Du er arbeidstaker Du er selvstendig næringsdrivende Du er tjenesteyter Du er student Du har tilstrekkelige midler (egne midler og/eller periodiske ytelser, for eksempel pensjon) og sykeforsikring som dekker alle risikoer Du er familiemedlem til en EØS-borger som bor i Norge og er EØSborger selv Meldeplikt for arbeidssøkende EØS-borgere som er arbeidssøkende i Norge skal melde seg som arbeidssøkende hos politiet senest innen tre måneder fra innreise. Det er krav at du skal dokumentere at du har meldt deg som arbeidssøkende hos NAV. Det er kun i de tilfellene du har vært i arbeid i Norge og har blitt arbeidsledig (permittering, sykdom el. lign) at det er et krav om dokumentasjon fra Nav. Hvis du ikke har 45

46 vært i arbeid i Norge tidligere og du søker arbeid, trenger du kun å møte hos politiet for å bli tilmeldt. Du kan forhåndsregistrere dine opplysninger via registreringsløsningen på nett med påfølgende personlig oppmøte hos politiet for IDkontroll. Du har da rett til å oppholde deg i Norge i seks måneder. Du vil per dags dato ikke motta en skriftlig bekreftelse på at du er meldt som arbeidssøkende. Når du har fått deg jobb, eller annet oppholdsgrunnlag plikter du å registrere deg. Man må da møte igjen hos politiet. Hvis en er usikker på hvilke krav til dokumentasjon som gjelder i din sak bør du ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade, opplysningstjenesten i UDI eller nærmeste politidistrikt Påkrevd dokumentasjon Kravene til dokumentasjon er avhengig av hva du skal gjøre i Norge Arbeidstakere må legge ved: gyldig identitetskort eller pass ansettelsesbevis (eller arbeidskontrakt som er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser) Selvstendig næringsdrivende må legge ved: Gyldig identitetskort eller pass Bevis på at du er selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsvirksomhet kan sannsynliggjøres gjennom ulike kombinasjoner av følgende dokumenter: Utskrift fra Enhetsregisteret/Brønnøysundregistrene) Kontrakter med kunder Budsjett og/eller regnskap Dokumentasjon på innrapportering av merverdiavgift Kontrakter eller kvitteringer for kjøp/leie av lokaler, bil, utstyr/redskaper og liknende Fakturaer for betaling av utførte oppdrag Person med tilstrekkelige midler må legge ved: Gyldig identitetskort eller pass 46

47 Dokumentasjon på at du har nok penger til å forsørge deg selv og din familie (for eksempel pensjon eller oppsparte penger og eiendom i Norge) Privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdekort Studenter må legge ved: Gyldig identitetskort eller pass Bekreftelse på opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon Privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdekort Egenerklæring om at de har tilstrekkelig med egne midler (økonomi) til å forsørge deg selv Tjenesteytere må legge ved: Gyldig identitetskort eller pass Arbeidskontrakten med din arbeidsgiver i utlandet Dokumentasjon fra oppdragsgiveren i Norge eller arbeidsgiveren i et annet EØS-land på oppdraget og dets varighet (tjenesten må være av midlertidig karakter) Etablerere må legge ved: Dokumentasjon på at du jobber i foretaket Dokumentasjon på at du har en lederstilling, eller at du har spesiell kompetanse som er nødvendig for etableringen i Norge. Dette kan for eksempel være dokumentasjon på arbeidserfaring eller utdanning, eventuelt et skriv fra en leder i foretaket Dokumentasjon på at du har oppholdstillatelse eller registreringsbevis i det EØS-landet foretaket er etablert i. Denne dokumentasjonen må også vise at du har rett til å returnere til dette EØS-landet etter oppholdet i Norge. 47

48 2 Kapittel 2 Husleie 48

49 2.1 Generelt Husleie regnes som en midlertidig bruksrett mot vederlag. 82 En midlertidig bruksrett betyr at du har rett til å bo i en leilighet eller et hus for en bestemt tid. Bruksretten mot vederlag betyr at du betaler penger for å bo i leiligheten. Utleier er den personen som eier leiligheten eller huset. Leietaker er den personen som bor i leiligheten for en viss tid mot at han betaler penger, gjerne kalt leie. Bruksretten (retten til å bo) må alltid bygge på en avtale mellom utleieren og leietakeren. Avtalen kan enten være muntlig eller skriftlig. En slik avtale kan kalles husleieavtale eller husleiekontrakt Hensynet om å verne leietaker Husleieloven er ufravikelig på den måte at utleier ikke kan avtale vilkår som er mindre gunstige for leietaker enn hva som følger av husleieloven. 83 Motsatt er det imidlertid lov til å avtale vilkår som gjør at leietaker stilles bedre enn hva man gjør etter husleieloven. Det må likevel bemerkes at dersom det gjelder leie av lokale kan loven fravikes i avtale, med unntak av enkelte ufravikelige bestemmelser i husleieloven, se nærmere husleieloven 1-2 annet ledd Avtaleform Bruksretten må i alle tilfelle bygges på en avtale mellom utleier og leietaker. Avtalen kan enten være muntlig eller skriftlig. En slik avtale kalles ofte husleieavtale eller husleiekontrakt. Selv om det kun er inngått en muntlig leiekontrakt kan en av partene alltid kreve å sette opp kontrakten skriftlig. 84 Hvis utleieren ikke ønsker å underskrive en skriftlig kontrakt når du krever det kan du kreve dom avsagt av et tvisteorgan. 82 Se Lov 26.mars 1999 nr.17 om husleieavtaler (husleieloven) 1-1. Heretter forkortet husll. 83 Se husll Se husll

50 Muntlige avtaler er like gyldige som skriftlige, men det er alltid en fordel å ha kontrakten skriftlig. Dersom det skulle oppstå uenigheter mellom utleier og leietaker, vil det være lettere å bevise kontraktens innhold med en skriftlig avtale. Dere kan for eksempel være uenig om hva leieavtalen omfatter er parkeringsplass inkludert i leien? Har dere avtalt at du selv skal betale strøm eller om dette er inkludert i leien? Dersom dere skulle være uenige om slike ting, er det alltid greit å ha en skriftlig kontrakt som sier noe om det, slik at det ikke blir dine ord mot utleierens ord. Tips: Skriftlig mal til standardkontrakt kan du finne på eller Ulike typer leiekontrakter I norsk husleierett går det et skille mellom tidsbestemte og tidsubestemte kontrakter. En tidsbestemt avtale varer fra en dato til en annen. For eksempel fra 1. januar 2012 til 1. januar Hovedregelen i norsk rett er at tidsbestemte avtaler ikke skal være kortere enn tre år. 85 Denne regelen er ikke absolutt, og man kan i noen tilfeller ha avtalt kortere leietid. 86 Tidsbestemte kontrakter er også ofte uoppsigelige. At kontrakten er uoppsigelig betyr at du som leietaker ikke har mulighet til å si opp avtalen under leietiden. Du er dermed forpliktet til å betale leie for hele leieperioden. Hvis en kontrakt er uoppsigelig, må dette være opplyst skriftlig i kontrakten. 87 Hvis det ikke er opplyst, vil leiekontrakten være oppsigelig, som betyr at du kan si opp kontrakten i løpet av leietiden. Eksempel på tidsbestemt leiekontrakt Leiekontrakten varer fra 01.januar 2016 og opphører uten oppsigelse den 01.januar Leieforholdet kan ikke sies opp i den avtalte leieperiode. 85 Se husll Se husll. 9-3 første ledd 87 Se husll. 9-2 første ledd andre punktum 50

51 En tidsubestemt leiekontrakt har ingen opphørsdato. Med andre ord, er det ikke avtalt hvilken dag leietakerens rett til å bruke husrommet avsluttes. I utgangspunktet avsluttes leieforholdet når en av partene leverer en oppsigelse, og avtalt oppsigelsestid utløper. Dersom ikke annet er avtalt vil denne oppsigelsestiden være på 3 måneder. 88 Eksempel på tidsubestemt leiekontrakt Leieforholdet starter den 01.januar 2016 og opphører ved oppsigelse av en av partene. Oppsigelsestid er satt til 3 måneder. Jushjelpa i Midt-Norge ønsker imidlertid å gjøre deg oppmerksom på en ofte misforstått tolkning av loven; En tidsbestemt leieavtale som er inngått i strid med bestemmelsene i husleieloven 9-3 skal anses som tidsubestemt. 89 Mange tenker umiddelbart at leietaker da automatisk har adgang til å si opp kontrakten, men slik er det ikke. Man kan også avtale bindingstid i tidsubestemte kontrakter. 90 Det kan avtales en rekke avvikende ordninger med tanke på leietakers oppsigelse, for eksempel at han ikke kan si opp før etter en bestemt tid, at han bare kan si opp med spesielle grunner eller at leietaker ikke skal kunne si opp. 91 Vær altså fullstendig klar over hvilken bindingstid det er i kontrakten før du signerer. Her burde man planlegge bindingstiden etter hvilken forutsigbarhet man ønsker i leieforholdet. 2.3 Utleierens plikter En plikt er noe man er bundet til å gjøre eller noe man må gjøre. Begge parter (både utleieren og leietakeren) har forskjellige plikter i et leieforhold. Utleierens hovedplikt er å stille utleieobjektet til disposisjon. 92 Dette betyr at utleieren ikke kan nekte deg adgang eller selv anvende husrommet som dere har avtalt at du 88 Se husll Se husll. 9-3 siste ledd 90 Se husll Gyldendals rettsdata, kommentarer til husleieloven, note 604 og Rt s Se husll. 2-1 første ledd og 5-1 første ledd 51

52 skal leie. Han kan heller ikke på noen annen måte begrense din bruk. Hvis dere for eksempel har avtalt at du skal ha eget bad, kan han ikke i ettertid kreve å få bruke det selv. En av utleiers andre plikter er at leiligheten skal være i den stand som er avtalt. 93 Det vil si at dersom det er avtalt at leiligheten er nyoppusset med nytt kjøkken, nymalte vegger og nytt bad har utleieren ikke fulgt sine plikter hvis badet og kjøkkenet ikke er pusset opp. Dere kan imidlertid fritt avtale hvilken stand leiligheten skal være i. Den som leier ut husrommet har også en plikt til å opprettholde ro og orden i eiendommen. 94 Dette betyr at utleieren ikke kan sette i gang tiltak som er forstyrrende for leietakeren, samtidig som han må gripe inn når andre brukere er forstyrrende for leietakeren. Videre har utleier en vedlikeholdsplikt. 95 Vedlikeholdsplikt betyr at man plikter å ta vare på gjenstander slik at de ikke blir ødelagt. Utleiers vedlikeholdsplikt gjelder både leiligheten og eiendommen rundt. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter alt som ikke hører til leierens vedlikeholdsplikt. Hva dette omfatter, vil bli forklart under leietakerens plikter. Utleiers plikter 1. Stille leieobjektet til disposisjon 2. Stille leieobjektet i samme stand som avtalt 3. Opprettholde ro og orden 4. Vedlikehold av leieobjektet og eiendommen rundt 2.4 Leietakerens plikter Leietaker har på lik linje med utleier visse plikter å forholde seg til, disse er imidlertid ikke de samme som utleierens plikter. Leietakeren plikter blant annet å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring 93 Se husll Se husll Se husll

53 av god husorden. I tillegg har leietakeren andre plikter som leie, gebyrer, og depositum Leien Den viktigste plikten en leietaker har, er å betale husleie. Leien man skal betale er den leien som er bestemt i husleiekontrakten. Det går frem av prinsippet om ytelse mot ytelse at en skal betale leie for å kunne disponere leieobjektet. Dersom du ikke betaler leie, kan du risikere at utleieren blant annet kan si opp kontrakten. Som oftest betales leien forskuddsvis en gang per måned, men man står fritt til å avtale noe annet Gebyrer I norsk rett er det strenge regler i forhold til hvilke andre beløp enn leie som leietakeren skal betale. 96 Det kan ikke avtales eller kreves at leieren skal betale en høyere leiepris enn hva som er fastsatt i leiekontrakten. Foruten leiebetaling kan det bare avtales at leieren betaler for strøm, brensel og vann, 97 depositum 98 eller stiller en garanti. 99 Utleier kan med andre ord ikke kreve andre gebyr i tillegg til husleien enn de som er nevnt. Hvis for eksempel tv og internett skal være med i leien, må dette bakes inn i leieprisen. Såkalte avbruddsgebyr for førtidig avbrudd av kontrakten er også i strid med loven. Lovlige gebyrer -Leie -Vann og avløp -Garanti - Elektrisitet og brensel - Depositum I noen tilfeller er strøm, brensel og vann inkludert i leieprisen. Dersom det ikke er inkludert i leieprisen kan det avtales at det betales et separat gebyr for dette. Depositum og garanti er et separat gebyr som betales inn rundt inngåelsen av leiekontrakten. Depositum vil vi kommer nærmere tilbake til i punkt Se husll. 3-7 første ledd 97 Se husll Se husll Se husll

54 Skulle en ha avtalt å betale andre beløp enn de lovlige gebyrene, kan man i ettertid kreve å få disse pengene tilbakebetalt 100 med tillegg av forsinkelsesrenter. 101 Rentene påløper fra den dag beløpet ble betalt Depositum og garanti Som sikkerhet for skyldig leie, skade på boligen, utgifter ved fravikelse og andre krav som kan reise seg, kan utleier kreve at leier stiller et depositum eller en garanti som tilsvarer seks måneders leie. 102 Et depositum er et pengebeløp som settes inn på en særskilt konto i leietakerens navn. 103 Utleieren skal dekke kostnadene med å opprette depositumskonto. Utleieren kan anvise i hvilken finansinstitusjon depositumskontoen skal opprettes såfremt dette ikke er til vesentlig ulempe for leieren. Leieren plikter ikke å opprette depositumskonto i utlandet. I løpet av leieforholdet kan ingen av partene, verken leietaker eller utleier, disponere over beløpet på egen hånd. Hver av partene kan kreve utbetaling av det deponerte beløpet i samsvar med den annen parts skriftlige samtykke ved leieforholdets slutt. Etter leieforholdets opphør kan utleier kreve depositumet utbetalt dersom han dokumenterer at leietaker skylder leie eller dersom han får et skriftlig samtykke fra leietakeren på at beløpet skal utbetales til utleier. Krever utleieren utbetaling som følge av skyldig leiebetaling, skal banken varsle leieren om kravet og opplyse om at beløpet vil bli utbetalt til utleieren hvis leieren ikke innen fem uker etter at varselet er sendt, dokumenterer å ha reist søksmål. Dersom utleier mener å ha andre krav (for eksempel skader på leieobjektet) er det utleier som må reise sak for å hindre at depositumet blir utbetalt til leietaker. Leietaker behøver kun å varsle banken om at man ønsker sitt depositum utbetalt. Utleier må enten vise til skyldig leie eller et samtykke fra leietaker om utbetaling for å stoppe utbetalingen. Dersom utleier mener å ha krav som knyttes til andre forhold for eksempel skader på leieobjektet må utleier reise sak innen 5 uker 100 Se husll. 3-7 annet ledd 101 Se husll. 3-7 siste ledd 102 Se husll. 3-5 og Se husll

55 for å hindre at depositumet blir utbetalt til leietaker. Her er altså prosessbyrden snudd slik at det er utleier som må reise en eventuell sak for å hindre depositumsutbetaling til leietaker. Dersom depositumet betales til utleiers private konto vil beløpet bli å anse som et ulovlig gebyr. Leietaker får da et ubetinget krav på tilbakebetaling av beløpet. Et depositum skal alltid settes inn på en særskilt depositumskonto i leietakers navn. Det kan avtales at leieren til sikkerhet for krav på skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen, skal stille garanti. 104 Ved en garanti menes det at enten en profesjonell part som banken din, eller andre privatpersoner garanterer at leietaker skal kunne betale for eventuelle økonomiske krav fra utleier. Garantibeløpet kan sammen med depositum ikke overstige summen av seks måneders leie Leietakers bruk, samt plikt til vedlikehold Det følger av husleieloven at en leietaker skal behandle leieobjektet med «tilbørlig aktsomhet» og ellers i samsvar med avtalen. 105 «Tilbørlig aktsomhet» betyr at man må ta hensyn til at det er noen andres eiendom som du bruker. En skal unngå skader på eiendommen, og dersom dette skjer, må man melde fra til utleier om skaden. Videre skal leietaker behandle leieobjektet i henhold til hva som er avtalt. Eksempelvis kan det være avtalt husordensregler som utleier ønsker at leietaker skal respektere. I større blokker eller hus med flere leiligheter kan det være felles husordensregler som må respekteres av alle beboere. Slike regler kan for eksempel være at det er bestemt at det ikke skal være «støy» etter et visst klokkeslett. Hvis regelen er at det skal være rolig etter kl. 23, må man respektere dette og kan derfor ikke spille høy musikk. 104 Se husll Se husll. 5-1 annet ledd 55

56 Leietakeren og utleieren kan avtale hva leietakers vedlikeholdsplikt skal omfatte. 106 Dersom det ikke er avtalt noe i leieavtalen, omfatter leierens vedlikeholdsplikt: dørlåser vannkraner toalett elektriske kontakter og brytere varmtvannsbeholder inventar og utstyr som ikke er en del av den faste eiendommen Som leietaker må du også foreta kontroll, rengjøring, skift av batteri og testing av røykvarsler og brannslukningsutstyr. Hvis man ikke har avtalt annet med utleieren angående vedlikeholdsplikt, er denne listen uttømmende. Alt annet vedlikehold er da utleierens oppgave. NB. Utleier og leietaker står fritt til å avtale hva som skal være en del av leietakers vedlikeholdsplikt. Les dermed kontrakten nøye før du signerer slik at du ikke risikerer å måtte «pusse opp» leieobjektet. Er ikke annet avtalt, plikter utleieren i leietiden å opprettholde vanlig ro og orden på eiendommen. Leieren plikter å følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleieren har fastsatt til sikring av god husorden Mislighold Dersom leieobjektet ikke er i samsvar med avtalen, eller ikke er i vanlig god stand (såfremt ikke annet er avtalt), vil det foreligge mislighold eller en mangel. 108 På samme måte er det en mangel hvis ikke annet er avtalt, og: a) husrommet ikke «passer til de formål tilsvarende husrom vanligvis blir brukt til, eller» 106 Se husll. 5-3 annet ledd 107 Se husll Se husll. 2-2 første ledd 56

57 b) husrommet ikke «passer til de særlige formål som leieren etter avtalen skulle bruke hus-rommet til med mindre forholdene viser at leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sak-kunnskap eller vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.» 109 Videre kan det være en mangel hvis utleieren har gitt feil opplysninger 110 eller holdt tilbake opplysninger 111 om leieforholdet. Dette betyr at det er en mangel hvis utleier sier at utleieobjektet har to soverom, mens det i virkeligheten bare har ett soverom. Hvis det foreligger en mangel må man reklamere 112 for å gjøre mangelen gjeldende (kreve avslag i leie, erstatning, retting osv.) Å reklamere betyr at man sier i fra til utleieren om mangelen så raskt som mulig etter at man har oppdaget den. Hvis man for eksempel oppdager at det er sopp og fukt i leiligheten, må man gi utleieren beskjed om dette snarest mulig. Det anbefales at man reklamerer skriftlig til utleier på grunn av bevishensyn. Dersom man ikke reklamerer innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget eller burde vært oppdaget, mister man sin rett til å gjøre mangelen gjeldende. Det betyr at man må finne seg i at det er en mangel ved leiligheten. Innen rimelig tid vurderes forskjellig fra tilfelle til tilfelle, men det innebærer at man må ha rimelig tid til å forstå omfanget av mangelen. Hvis man for eksempel oppdager noe som ligner mugg i leiligheten, betyr dette at man mest sannsynlig kan forventes og først bruke tid på å vaske det vekk, for så se om det dukker opp igjen. I juridisk teori er reklamasjonsfristen likevel ansett å være ca. 14 dager etter man oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Når det foreligger en mangel, og man har reklamert i tide, kan man gjøre krav om at mangelen skal rettes 113, kreve avslag i leie 114, heve avtalen 115, kreve erstat- 109 Se husll. 2-2 annet ledd 110 Se husll Se husll Se husll Se husll Se husll Se husll

58 ning 116 eller holde leien tilbake. 117 Slike krav kalles mangelsbeføyelser, og flere av dem kan kreves samtidig. Man kan for eksempel både heve avtalen og kreve erstatning Reklamasjon og retting Retting innebærer at man kan kreve at utleieren for egen regning retter en mangel. 118 Dersom det er muggsopp i leiligheten, kan man dermed kreve at utleieren gjør tiltak for å bli kvitt denne. Om man reklamerer for en mangel har utleieren et krav på å få rette mangelen innen rimelig tid. Dette kan man som leietaker ikke motsette seg hvis det er en fare for at andre deler av eiendommen også kan bli skadet, og hvis det kan skje uten vesentlig ulempe for leietakeren. Som leietaker må man finne seg i mindre ulemper, som for eksempel litt støy i eiendommen og dårligere adkomst i noen perioder. Man kan ikke kreve retting hvis kostnadene for utleier blir urimelig høye eller det blir urimelig vanskelig å gjennomføre for utleieren. I slike tilfeller kan man kreve for eksempel avslag i leie eller erstatning i stedet. Husk: Man må alltid reklamere innen rimelig tid, for å kunne gjøre en mangel gjeldende Avslag i leie Avslag i leie kan man kreve både ved mangel og forsinkelse. 119 Forsinkelse innebærer at man ikke får disponert leieobjektet til den avtalte tid. I den tiden husrommet lider av en mangel, kan du kreve avslag tilsvarende forholdet mellom leieobjektet i mangelfull og kontraktmessig stand. 116 Se husll og Se husll Se husll Se husll

59 2.5.3 Heving av leieavtalen En leieavtale kan heves fra leietakers side dersom det foreligger vesentlig mislighold. 120 Å heve avtalen betyr at kontrakten opphører umiddelbart. Dette betyr at dine plikter som leietaker, og utleiers plikt til stille husrommet til din disposisjon, opphører. Vilkåret for heving er at det foreligger en vesentlig mangel. Dette kravet er strengt, og det skal mye til før man kan heve en kontrakt. Hva som er en vesentlig mangel må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle, og dette er en skjønnsmessig avgjørelse. Man må avgjøre om det foreligger en vesentlig mangel ut i fra mangelens omfang og kvalitet, samt mangelens betydning for deg som leietaker. Eksempel: Hvis du opplyser utleier ved avtaleinngåelsen om at utleieobjektet må være over ett plan fordi du sitter i rullestol, og det senere viser seg at det er to etasjer og trapp i leiligheten kan dette gi en hevingsrett for deg. Hvis utleieren opplyser at leiligheten er over ett plan for en person dette ikke har noen særlig betydning for fordi han eller hun er funksjonsfrisk, vil ikke dette gi hevingsrett for denne personen. Dersom du som leietaker vil heve avtalen, må du gi utleieren en hevningserklæring. Det er ingen krav til hvordan en slik erklæring skal være, men for å sikre deg selv bør denne være skriftlig. Det kan medføre en risiko for deg som leietaker, å heve avtalen. Du bør være oppmerksom på at dersom du hever avtalen uten at misligholdet kan anses som vesentlig, kan utleier ha krav på leie i etterkant (erstatning). Å heve avtalen anses som et alvorlig inngrep i avtalen, og skal sees på som siste utvei. Dersom du kan bli hjulpet av for eksempel å få en mangel rettet eller at du kan få prisavslag, trekker dette i retning av at hevning ikke kan kreves fra din side Utleierens hevingsrett Utleieren kan også heve avtalen. 121 Misligholdet fra din side som leietaker må også være vesentlig. Vesentlig mislighold foreligger fra leietaker kun når: 120 Se husll Se husll

60 a) Leieren vesentlig misligholder sin plikt til å betale leie eller oppfylle andre krav som reiser seg av leieavtalen. Her er det ikke nok at leietakeren betaler inn leien for sent, og at det for eksempel mangler én leieinnbetaling. Misligholdet må være betydelig og dersom det er opprettet en depositumskonto, skal det som oftest mye til før utleieren kan heve avtalen. Hvis det for eksempel er opprettet depositum tilsvarende tre ganger leiebeløpet, kan utleier i alle fall ikke heve før det mangler tre leieinnbetalinger. b) Leieren tross skriftlig advarsel fra utleieren i vesentlig grad forsømmer sin vedlikeholdsplikt eller fortsetter å opptre på en måte som er til alvorlig skade eller sjenanse for utleieren, eiendommen eller øvrige brukere. Her er det et krav om skriftlig advarsel fra utleieren før kontrakten blir hevet. Advarselen skal konkret angi hvilke forhold utleier forlanger at skal opphøre, slik at du som leietaker får anledning til å rette dette. c) Leieren uten å ha rett til det helt eller delvis overlater bruken av husrommet til andre og tross skriftlig advarsel fra utleieren ikke bringer forholdet til opphør. Her gjelder hvis du for eksempel har fremleiet uten at du har fått utleiers godkjenning eller samtykke hvor dette kreves. d) Leieren uten å ha rett til det bruker husrommet på annen måte eller til andre formål enn avtalt og tross skriftlig advarsel fra utleieren ikke bringer forholdet til opphør Dette må avgjøres ut i fra hva som er bestemt i kontrakten. Dersom du for eksempel har leid en leilighet til boligformål, kan utleier heve hvis leiligheten brukes som restaurant. e) Leieren for øvrig misligholder sine plikter på en måte som gjør det nødvendig å bringe leieavtalen til opphør. Dette er en sekkebestemmelse og omfatter for eksempel tilfeller hvor leietaker går fysisk til angrep på utleier, eller at boligen brukes til narkotikaomsetning. 60

61 Hvis utleier skal heve avtalen må hevningserklæringen være skriftlig og det kreves i tillegg at hevingsgrunnen oppgis Utvidelse av husstanden og fremleie I norsk husleierett har leietakeren rett til å ta opp sin ektefelle eller sin samboer, samt sine barn og foreldre, ektefellens/samboerens barn og foreldre i husstanden. Leieren har også rett til å ta opp sine fosterbarn. 123 Å ta opp noen i husstanden betyr at vedkommende får lov til å bo der sammen med deg. Utleieren kan ikke i slike tilfeller kreve mer i husleie eller nekte vedkommende å flytte inn. Ved opptak av andre enn de som er nevnt ovenfor, kreves utleierens godkjenning. Utleieren kan imidlertid bare nekte å godkjenne hvis leiligheten blir klart overbefolket eller hvis vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det. En slik saklig grunn kan være at denne personen forstyrrer husordenen, eller at det er god grunn til å tro at vedkommende kommer til å skade husrommet. Nasjonalitet, språk, etnisk tilhørighet, hudfarge og politiske standpunkter er aldri en saklig grunn ved personens forhold. Fremleie er når du som leietaker leier ut leieboligen til en tredjeperson. Ditt opprinnelige leieforhold med din utleier, kalles hovedleieforholdet. Dersom du fremleier, vil du kalles hovedleier. Den personen du fremleier til kalles fremleietaker. Hovedregelen i husleieloven om fremleie 124 er at dette krever samtykke fra utleieren. Denne regelen kan fravikes hvis noe annet er avtalt, eller hvis en annen lovbestemmelse sier noe annet. Dersom du har en tidsbestemt leiekontrakt, har du et sterkere vern i forhold til fremleie og oppsigelse. 125 Leietakeren kan fremleie for resten av leietiden med godkjennelse fra utleier. Hvis utleier nekter å godkjenne fremleie uten at fremleierens forhold gir saklig grunn til det eller at leiligheten blir overbefolket, kan leieren si opp med tre måneders varsel. 126 På 122 Se husll. 9-9 annet ledd 123 Se husll Se husll Se husll Se husll. 7-5 siste punktum, jf

62 samme måte som ved opptak i husstanden er saklig grunn blant annet når det er grunn til å frykte hærverk, bråk og skade på eiendommen Mislighold ved framleie Dersom framleietakeren skulle misligholde sin avtale med hovedleier, kan en kreve regress. Ved regress menes det at en krever pengene direkte fra framleietakeren. Hovedleier må fortsatt forholde seg til sine forpliktelser til utleier. Eksempel Dersom framleietakeren ikke betaler leie, eller ødelegger noe i leieobjektet, er fortsatt du som hovedleier ansvarlig overfor utleier. Hovedleier må først løse saken med utleier, for deretter å kreve erstatning (regress) av framleietakeren 2.7 Oppsigelse og opphør av leieforholdet Ved tidsbestemte avtaler som vi tidligere har redegjort for, er leieforholdet avsluttet den dato kontrakten opphører. Hvis du likevel bor i leieobjektet i denne tiden etter at leieforholdet er ferdig, vil kontrakten gå over til å bli tidsubestemt dersom ikke utleieren sender et flyttevarsel til deg innen tre måneder fra kontrakten utløper. 127 Ved tidsubestemte leieavtaler vil oppsigelse være den vanligste opphørsgrunn. Hovedregelen i norsk husleierett er at oppsigelsesfristen er tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. 128 En oppsigelse starter å løpe fra den 1. påfølgende måned. Det vil si at dersom du for eksempel leverer en oppsigelse den 4. april, vil denne ha virkning fra 1. mai, med påfølgende tre måneder. Det kan imidlertid avtales en annen oppsigelsestid i leiekontrakten. Hvis ikke annet er bestemt må både leietaker og utleier forholde seg til den avtalte oppsigelsestiden. Dersom oppsigelsestiden ikke er avtalt vil hovedregelen om tre måneder komme til anvendelse. Partenes plikter fortsetter å bestå i oppsi- 127 Se husll. 9-3 tredje ledd 128 Se husll

63 gelsestiden. Selv om du flytter ut før oppsigelsestiden er over, må du likevel betale leie ut oppsigelsestiden Leietakers oppsigelse Med oppsigelse menes den beskjed eller varsel man gir til utleier om at en ønsker å avslutte leieforholdet. Oppsigelsen kan være både muntlig eller skriftlig. Likevel vil vi anbefale å levere en skriftlig oppsigelse til utleier. Dette av bevishensyn dersom det skulle oppstå en tvist om oppsigelsen. Loven stiller ingen formkrav til leietakers oppsigelse. En behøver dermed ikke oppgi årsaken til at man ønsker si opp leieforholdet Utleiers oppsigelse Når utleieren skal si opp kontrakten er det strenge formkrav til oppsigelsen. 129 Oppsigelsen må for det første være skriftlig. Skriftlighetskravet er ikke oppfylt ved sms eller e-post. 130 Oppsigelsen skal også være begrunnet. Det stilles krav til en konkret oppsigelsesgrunn, og etter husleieloven kan dette være. 1) at husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, 2) at husrommet må fravikes grunnet rivning eller ombygging av eiendommen, 3) at leieren har misligholdt leieavtalen eller 4) at det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen. Det er ikke særlig strenge vilkår til hvor saklig grunn det skal foreligge, det er nok at det foreligger en bestemt og akseptabel grunn, for eksempel at utleier skal selge leiligheten. Til sist skal oppsigelsen også opplyse om at du som leietaker har rett til å protestere mot oppsigelsen. 131 Det skal videre stå at du må protestere skriftlig innen en måned etter at du har mottatt oppsigelsen, og at hvis du ikke protesterer innen denne fristen så mister du din rett til å hevde at oppsigelsen er ugyldig og utleieren kan i så fall begjære tvangsutkastelse. 129 Se husll Wyller, Christian Fr. (2009): Boligrett 5. utg. s Se husll. 9-7, jf

64 Hvis ikke alle disse formkravene er oppfylt anses oppsigelsen som ugyldig. 132 Dette betyr at du kan se bort fra oppsigelsen og fortsette å bo i leieobjektet. Hvis utleieren gir deg en ny oppsigelse som er tråd med formkravene, vil oppsigelsestiden begynne på løpe fra du har mottatt denne. Du må imidlertid være klar over at dersom du flytter ut i samsvar med en ugyldig oppsigelse, anses den for å være godtatt, og du kan da ikke i ettertid fremholde at oppsigelsen ikke fulgte formkravene etter husleieloven. 133 Hvis oppsigelsen er gyldig, har du en mulighet til å protestere på oppsigelsen dersom du mener at begrunnelsen ikke er riktig. Som nevnt kan du protestere til utleieren skriftlig innen en måned etter at oppsigelsen er mottatt. 134 Hvis du protesterer innen denne fristen faller oppsigelsen bort med mindre utleieren har reist søksmål innen tre måneder etter at din frist til å protestere har gått ut (en måned etter at du mottok oppsigelsen). Hvis saken går til søksmål, skal tvisteorganet avgjøre om oppsigelsen er ulovlig og om den skal settes til side. Hvis saken går til søksmål, vil dette i praksis som oftest innebære at utleier sender en klage til forliksrådet eller husleietvistutvalget. 135 Dersom du ikke protesterer innen én måned på utleiers oppsigelse, eller dersom du flytter, anses den som godtatt. 2.8 Tilbakelevering av leiligheten rettigheter og plikter når leieforholdet opphører Når leieforholdet er ferdig, enten ved oppsigelse, at kontraktstiden er over eller at avtalen er hevet, skal du som leietaker flytte ut og tilbakelevere leiligheten til utleieren. Den dagen leieforholdet opphører skal leieren stille leieobjektet med dets tilbehør til utleierens disposisjon. 136 Hvis ikke dere har avtalt annet, anses leieobjektet for 132 Se husll. 9-7 tredje ledd 133 Se husll. 9-7 tredje ledd annet punktum 134 Se husll Se og Se husll

65 tilbakelevert når nøkler er gitt til utleieren og han ellers har fått uhindret adkomst til husrommet. Når husrommet er tilbakelevert av leietakeren, skal det være ryddet, vasket og for øvrig i samme stand som det var da man overtok husrommet. 137 Det som kalles alminnelig slit og elde, kan ikke utleieren kreve at leietakeren gjør noe med. Dette betyr at slitasje på gulv og lignende som man må regne med over tid, kan ikke utleier hevde at leietakeren skal erstatte eller reparere. Når det gjelder hvilken stand husrommet skal være i, er det av betydning hvilken vedlikeholdsplikt du som leietaker har avtalt med utleier. For nærmere informasjon om leietakers vedlikeholdsplikt se punkt Tvangsfravikelse av bolig I noen tilfeller kan utleier ha rett til å kaste leietaker ut av boligen. I henhold til norsk lov kan ikke utleier kaste ut leietakeren selv, dette kalles selvtekt og er ulovlig. Ved ønske om utkastelse kan utleier benytte seg av tvangsfravikelse. Tvangsfravikelse innebærer at man får hjelp av namsfogden til å gjennomføre sin rett til å kaste ut en person. Namsfogden er en offentlig myndighet som har rett til å bruke tvang og makt til å gjennomføre rettslige krav som en måtte ha I hvilke situasjoner kan utleier kaste deg ut ved hjelp av tvangsfravikelse? Utleier må ha et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig hvis han skal kunne kaste deg ut. Tvangsgrunnlag deles opp i alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Forskjellen mellom disse to grunnlagene er at man ved de særlige grunnlagene må sende et varsel før man kan kreve at leietaker fraviker husrommet. Alminnelige tvangsgrunnlag 138 er dom fra en norsk domstol, eller andre avgjørelser som har samme virkning som en dom. Andre avgjørelser som også er tatt av andre norske myndigheter enn domstolen, er tvangsgrunnlag når den har virkning 137 Se husll annet ledd 138 Se tvangsfullbyrdelsesloven 4-1. Heretter forkortet tvangsl. 65

66 som dom. Dette kan for eksempel være et vedtak fra forliksrådet eller husleietvistutvalget. Samtidig er også rettsforlik og i noen tilfeller avgjørelser fra utenlandske domstoler tvangsgrunnlag. Rettsforlik er når to parter kommer til enighet før domstolene eller andre myndigheter avsier en dom. Dette betyr at dersom utleier har en dom på at du skal flytte ut, kan han kreve at namsfogden tvinger deg til å flytte ut av leiligheten. Videre finnes det særlige tvangsgrunnlag 139 for å fravike fast eiendom. Det første særlige tvangsgrunnlaget er en utkastelsesklausul. En slik utkastelsesklausul foreligger når man har en skriftlig kontrakt om husleie hvor det står skrevet at tvangsfravikelse skjer når leien ikke betales. Som tidligere nevnt, må det altså varsles 140 om en slik tvangsfravikelse før utleier kan kreve dette. Et slikt varsel skal være skriftlig, og kan ikke sendes før leien tidligst kan kreves betalt (forfallsdagen). Merk at det å holde igjen leie på en deponeringskonto 141 ikke hindrer utkastelse ved bruk av en utkastelsesklausul. Deponering av omtvistet leie hindrer kun at utleier hever eller sier opp kontrakten. 142 Utleier kan også ha en utkastelsesklausul i kontrakten for det tilfelle at du ikke flytter når leietiden er ute. 143 Også i dette tilfellet må dette stå skriftlig i leiekontrakten. Utleieren må imidlertid først sende ett flyttevarsel 144 dersom det har gått mer enn tre måneder siden kontrakten er utgått. Også her må utleieren sende et varsel om at tvangsfravikelse vil skje. Videre har utleieren et tvangsgrunnlag når husleieforholdet er oppsagt, og du ikke har flyttet etter oppsigelsestidens slutt. 145 Dersom leiekontrakten blir sagt opp av din utleier, har du imidlertid en rett til å protestere på oppsigelsen 146, og hvis du har protestert rettidig kan ikke utleier få hjelp av namsfogden til å kaste deg ut. Også i dette tilfellet må utleier sende et varsel før du blir kastet ut. 139 Se tvangsl tredje ledd 140 Se tvangsl Se husll. 2-15, jf Wyller, Christian Fr.(2014): kommentarer til husll. Gyldendals rettsdata note Se tvangsl tredje ledd bokstav b 144 Se husll. 9-2 tredje ledd 145 Se tvangsl tredje ledd bokstav c 146 Se husll

67 Tilslutt har utleier adgang til å kreve tvangsfravikelse når det er åpenbart at det foreligger forhold som gjør at han har rett til å heve leiekontrakten. 147 Å heve kontrakten betyr at utleier avslutter kontrakten umiddelbart grunnet vesentlig mislighold fra leietakers side. Vesentlig mislighold foreligger når du som leietaker har unngått å betale leie over lang tid, ødelegger eller ikke vedlikeholder leiligheten, overlater bruken av leiligheten til andre som ikke har rett til det, eller når du bruker leiligheten på måte du ikke har lov til etter kontrakten, eller du på en annen måte bryter kontrakten på en alvorlig måte. 148 Også i et slikt tilfelle må utleier sende varsel. Det at utleier bare kan kreve tvangsfravikelse når det er åpenbart at han kan heve kontrakten, betyr at det må være tale om et klart og alvorlig kontraktsbrudd fra leietakerens side Hva gjør du når du får varsel om tvangsfravikelse? Ved et varsel om tvangsfravikelse, kan du alltid komme med en innsigelse. En innsigelse betyr at du gir uttrykk for at det ikke er grunnlag for tvangsfravikelse. Man må da komme med en slik innsigelse innen fristens utløp. Fristen for å komme med innsigelse er 14 dager. Det er imidlertid et skille mellom tvangsfravikelse ved alminnelige tvangsgrunnlag og særlige tvangsgrunnlag. 149 Dersom du må tvangsfravike eiendommen fordi utleier for eksempel har fått en dom på at du må gjøre det (alminnelig tvangsgrunnlag), er det bare to ulike innsigelser du kan komme med. Den første er at tvangsgrunnlaget ikke stammer fra en dom eller andre alminnelige tvangsgrunnlag. Den andre innsigelsen du kan komme med, er at tvangsgrunnlaget (for eksempel dommen) har et innhold som gjør at det ikke fremgår klart at du er dømt til å flytte fra leieobjektet. 150 Det er også et krav om at hvis man skal komme med en innsigelse ved tvangsfravikelse på grunn av et alminnelig tvangsgrunnlag, må innvendingen være knyttet 147 Se tvangsl tredje ledd bokstav d 148 Se husll Se tvangsl Se tvangsl. 4-2 første ledd bokstav b 67

68 til omstendigheter eller hendelser som har oppstått så sent at det ikke har vært opplyst om det når saken har vært til avgjørelse hos retten. 151 Dersom du må tvangsfravike leiligheten på grunn av et særlig tvangsgrunnlag, er det en større frihet til å komme med innsigelser. Her kan man komme med alle innsigelser som man kunne kommet med under et søksmål. 152 I en slik situasjon kan en innvending for eksempel være at du er uenig i at du må flytte Kommunal bolig bolig for vanskeligstilte I henhold til norsk lov 153 skal kommunen medvirke til å skaffe bolig til vanskeligstilte personer som har vanskelig for å finne bolig selv, eller når det er andre forhold som gjør at det er vanskelig å få en plass å bo. Kommunen gir dette ansvaret over til NAV Hvem regnes som vanskeligstilte? I følge husleieloven 154 regnes vanskeligstilte som personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av: 1. Dårlig økonomi 2. Nedsatt funksjonsevne 3. Helsemessige eller sosiale problemer 4. Dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet 5. Eller lignende forhold «Eller lignende forhold» omfatter mange grupper mennesker. Dette gjelder flyktninger, sosialklienter, tidligere innsatte (personer som har vært i fengsel) og personer med funksjonshemming Gjelder andre regler når man bor i en bolig for vanskeligstilte? Det er tidligere gjort rede for de regler som gjelder for vanlige husleieforhold. I husleieloven er det oppstilt spesielle regler om boliger for vanskeligstilte. Disse 151 Se tvangsl. 4-2 annet ledd 152 Se tvangsl. 4-2 tredje ledd 153 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av Se husll første ledd 68

69 regnes som unntak fra hovedreglene om husleie. Et unntak er en regel som sier det motsatte av hovedregelen. Regelen om boliger for vanskeligstilte i husleieloven, gir utleier et sterkere vern enn i forhold til vanlige leieforhold. Dette betyr at mange av de reglene som begrenser utleiers rett til for eksempel til å si opp avtalen eller å fremleie (leieren leier til en ny person) ikke gjelder ved boliger for vanskeligstilte. Det må imidlertid stå skriftlig i leieavtalen at den gjelder bolig for vanskeligstilte 155 og dersom utleieren (for eksempel kommunen) skal få et sterkere vern, må de unntakene de ønsker å bruke, være skrevet i avtalen. Bestemmelsen gjelder boliger som staten, fylkeskommunen eller kommunen eier eller leier til dette formålet Hvordan kan man få tildelt en kommunal bolig/ bolig for vanskeligstilte? Reglene og vilkårene for å få innvilget en søknad om kommunal bolig varierer fra kommune til kommune. Du må derfor ta kontakt med den kommunen du er bosatt i, slik at de kan hjelpe deg i søknadsprosessen Oppsummering Før en signerer et nytt leieforhold er det viktig å sette seg godt inn i leiekontraktens innhold. Etter kontrakten er signert er den bindende. Hvis du har anledning møt gjerne på visning før du signerer leiekontrakten. Gå gjerne gjennom kontraktens varighet, muligheten til å si opp avtalen dersom du anser det som sannsynlig at du ønsker å flytte i løpet av leietiden, hvilken vedlikeholdsplikt som står i kontrakten og hva som ellers er inkludert i leieprisen (strøm, tv/internett o.l.). Vi anbefaler alltid å inngå avtaler skriftlig. Dette av bevishensyn i forhold til hva som er avtalt. 155 Se husll annet ledd 69

70 Dersom du oppdager mangler i løpet av leietiden må du reklamere (sende skriftlig melding) til utleier. Husk at reklamasjonsfristen kun er 14 dager fra man burde eller skulle ha fått kunnskap om mangelen Se punkt 2.5 ovenfor 70

71 3 Kapittel 3 Forbrukerkjøp 71

72 3.1 Generelt Forbrukerkjøp gjelder kjøp og salg av gjenstander når du kjøper noe som privatperson, og selgeren opptrer i næringsvirksomhet. 157 Det er forskjellige regler fra de kjøp hvor du kjøper noe av en privatperson eller at en annen privatperson kjøper noe fra deg. Andre regler gjelder også ved kjøp og salg mellom to næringsdrivende. Som kjøper i forbrukerforhold oppstår som oftest problemene når det er noe feil (en mangel) ved tingen som er kjøpt, for eksempel at selgeren leverer feil ting, ødelagt ting eller at selgeren leverer varen for sent. Man kan for eksempel tenke seg at du har kjøpt en fjernkontroll til TV som ikke virker. Dersom dette skjer kan du gjøre mangelen eller forsinkelsen gjeldende. Dette innebærer at du for eksempel kan kreve retting, erstatning, hevning eller prisavslag. Disse kravene du kan rette mot selger kalles for misligholdsbeføyelser. Noen av disse misligholdsbeføyelsene kan du kombinere- din rett til å kreve erstatning bortfaller ikke selv om du gjør gjeldende andre krav. Det er viktig å være klar over at du ikke kan gjøre mangelen gjeldende (for eksempel kreve prisavslag) hvis du viste om feilen ved varen da du inngikk kjøpet Varer som lider av en feil (mangel)? Etter forbrukerkjøpsloven foreligger det for det første en mangel når tingen ikke er i samsvar med de krav til art, menge, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. 159 Dersom ikke annet følger av avtalen skal tingen 160 : 157 Se lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven). Heretter forkortet fkjl 158 Se fkjl. 16 tredje ledd 159 Se fkjl. 16 første ledd litra a, jf. 15 første ledd 72

73 a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til Dersom en mobiltelefon for eksempel ikke kan brukes til å ringe med, vil den ikke passe til de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. b) svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper Hvis en mobiltelefon for eksempel slutter å virke etter et halvt år, men man forventer at den skal virke i to år. Det viktige er hva du som forbruker har grunn til å forvente. c) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, hvis selgeren har akseptert dette formålet eller forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge på selgerens sakkunnskap og vurdering Hvis du for eksempel gir selgeren beskjed om at du skal ha et kamera som kan brukes til å ta bilder under vann, og det i ettertid viser seg at dette ikke er mulig, vil det foreligge en mangel. d) ha egenskaper som selgeren har vist til ved å legge frem en prøve eller modell e) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen f) være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er uten betydning g) være fri tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett eller panterett. Likeså skal tingen være fri tredjepersons krav på å ha 160 Se fkjl

74 rett i tingen når dette bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet. Dette gjelder for eksempel når selgeren har solgt tingen to ganger (til to personer). Hvis ikke tingen er i samsvar med bokstav a) til f), foreligger det en mangel.» 161 Videre foreligger det en mangel hvis: 162 selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Dette innebærer de tilfeller hvor selgeren holder tilbake opplysninger om varen for deg. Det er et vilkår at disse opplysningene har innvirket på kjøpet for deg som kjøper, noe som innebærer at du må kunne bevise at du ikke ville inngått det samme kjøp på samme vilkår (for eksempel betalt like mye hvis du viste om den manglende opplysningen). varen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet. Dette gjelder de tilfellene hvor selgeren har gitt deg feil opplysninger om tingen. nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring ikke følger med tingen. Dette gjelder for eksempel situasjoner hvor det står feil i bruksanvisningen Mangelsbeføyelser (hva man kan gjøre med varen) Det første du må gjøre i tilfeller hvor varen ikke er i den stand som var avtalt, er å gi beskjed til selgeren. Dette kalles reklamasjon. 163 Det løper en frist på en slik reklamasjon, og det er viktig at du sier i fra så raskt som mulig, slik at du ikke taper din rett til å gjøre mangelen gjeldende. Loven sier at du må si i fra innen rimelig tid etter at du oppdaget feilen eller mangelen, eller innen rimelig tid etter at du burde oppdaget den. Denne fristen er aldri kortere enn to måneder fra det 161 Se fkjl. 16 første ledd litra a, jf Se fkjl. 16 første ledd litra b-d 163 Se fkjl

75 tidspunkt du faktisk oppdaget mangelen. Dette betyr at innen rimelig tid aldri er kortere enn to måneder fra den dag du oppdaget mangelen. Videre er den absolutte frist to eller fem år fra den dag du overtok varen. Fem år er fristen i de tilfeller varen er ment å vare vesentlig lengre enn to år. Varigheten til den enkelte tingen vil variere ut fra hvilken type ting det er. For mobiltelefoner ligger det som er å regne som forventet levetid på ca. tre år. Derimot er vaskemaskiner, videospillere eller en TV er ment til å vare i fem år. Det er ingen krav om at du si fra om hvilket krav du vil gjøre gjeldende for feilen når du reklamerer. Det er tilstrekkelig at du gjør selger oppmerksom på at det foreligger en mangel. 164 Hvis du har reklamert i tide, vil du ha flere mangelskrav du kan gjøre gjeldende mot selger. 165 For det første kan du kreve at mangelen blir rettet eller å få ny tilsvarende feilfri vare. 166 Du kan i et slikt tilfelle velge om selgeren skal reparere (rette) mangelen, eller å få omlevering (ny vare). Du kan imidlertid ikke velge mellom retting eller omlevering hvis gjennomføringen er umulig eller at det påfører selgeren urimelige kostnader. Hvis du for eksempel har kjøpt et par sko som koster ca kr og omlevering (ny vare) vil koste ca. 500 kr for selgeren, mens retting vil koste ca. 50 kr for selgeren, kan du ikke kreve å få ny vare. 167 I et tilfelle der omlevering eller retting kommer på tale er det selger som skal ta på seg kostnadene i forbindelse med dette. Selgeren kan også tilby deg å rette mangelen eller gi deg ny vare. 168 Hvis kjøperen benytter seg av denne retten, kan du ikke kreve prisavslag eller heve avtalen. Dersom samme mangel skulle oppstå på nytt ved varen etter selger har foretatt avhjelp, har selger to forsøk på å rette mangelen. Hvis mangelen oppstår for 164 Hagstøm, Viggo (2005): Kjøpsrett s Se fkjl Se fkjl Se Rt s Se fkjl. 29 tredje ledd 75

76 tredje gang foreligger det en mulighet for kjøper å heve kjøpet. 169 Hovedregelen er også at du kan kreve å få en erstatningsvare til din rådighet hvis rettingen tar mer enn en uke. I noen tilfeller har du imidlertid ikke krav på dette hvis det ikke er rimelig i forhold til den kostnad det vil påføre selgeren og det behov du har for gjenstanden. Et eksempel på et slikt tilfelle kan være at telefonen din er inne til reparasjon for en mangel, og du i mellomtiden får låne en telefon hos selger. Videre kan du kreve prisavslag hvis varen har en mangel. 170 Prisavslag kan bare kreves hvis avhjelp uteblir. Det skal beregnes ut fra verdien av varen med den mangelen den har, og hvor mye den hadde kostet dersom den var fri for mangler. Du kan også heve avtalen dersom det foreligger en mangel. 171 Dette er den mest inngripende reaksjonen på en mangel, og vilkåret er derfor at mangelen ikke er uvesentlig. For å avgjøre om mangelen ikke er uvesentlig, må man foreta en totalvurdering. Man må blant annet vurdere om man kunne blitt hjulpet av retting eller prisavslag. Kjøpet kan også heves dersom avhjelp er forsøkt to ganger, men ikke blitt rettet. Man skal også vurdere ulempene med at kjøper må sitte med varen. Dersom du hever avtalen, opphører avtaleforholdet og begge stilles som om kjøpet ikke hadde skjedd. Du skal gi tingen tilbake til selger. (Så langt det er mulig. Det setter ikke en stopper for at du kan heve dersom tingen er blitt ødelagt på grunn av mangelen.) Selger skal da gi deg pengene tilbake. Hvis du har noen økonomiske utlegg i forbindelse med at varen har en mangel, kan du kreve disse utgiftene erstattet. 172 I de tilfeller hvor du ikke har betalt hele kjøpesummen før du har fått varen, kan du også holde tilbake pengene hvis det er en feil ved varen. 173 Man kan ikke 169 Se fkjl. 30 annet ledd 170 Se fkjl Se fkjl Se fkjl

77 holde tilbake en for stor del av summen, men ikke mer enn det som vil gi en betryggende sikkerhet for kravet. Hvor mye penger man kan holde tilbake skal bare være en slik andel at man sikrer seg at selger oppfyller sin del av avtalen. 3.3 Hva gjør du når du ikke mottar varen til rett tid? (Forsinkelse) Hvis varen blir levert for sent eller ikke leveres, foreligger det en forsinkelse. 174 Dersom forsinkelses ikke skyldes forhold på din side (kjøpers side), kan du blant annet holde kjøpesummen tilbake, kreve oppfyllelse, erstatning eller hevning. Hvis du velger å holde tilbake kjøpesummen, 175 kan du ikke holde tilbake mer enn at det gir betryggende sikkerhet for kravet, på samme måte som ved mangler. Oppfyllelse av kjøpet kan bare kreves når det ikke foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller hvis oppfyllelse ikke medfører en så stor ulempe eller kostand for selgeren at det vil stå i ubalanse i forhold til din interesse i at selgeren oppfyller. 176 Du kan tape retten til å kreve oppfyllelse dersom du venter urimelig lenge med å fremme kravet. Du kan også heve kjøpet ved forsinkelse. 177 Dersom heving skal være et alternativ skal kjøperen først oppfordre selger til å levere innen en «rimelig» tilleggsfrist for oppfyllelse. Hvis varen fortsatt ikke leveres innen den gitte tilleggsfristen, kan kjøperen heve avtalen. Dersom kjøperen har gitt spesifikk beskjed om at varen må levers innen en gitt tid, mister selger retten til å få den ovenfor nevnte tilleggsfristen. 178 Hvis du for eksempel bestiller mat til et selskap som skal finne sted en spesiell dag, og maten ikke kommer før dagen etterpå, har forsin- 173 Se fkjl Se fkjl Se fkjl Se fkjl Se fkjl Se fkjl. 23 annet ledd 77

78 kelsen stor betydning for deg som kjøper og vil gi deg rett til å heve kjøpet. Dersom du lider et økonomisk tap som følge av forsinkelsen, kan du også kreve erstatning Angrerett Dersom du som forbruker handler varer ved fjernsalg, eller utenfor fast utsalgssted kan du benytte deg av angreretten. Denne retten stammer fra angrerettloven. Om du handler i butikk er du underlagt butikkens egne regler om angrerett. 180 Med fjernsalg menes at du har kjøpt en vare på internett, ved dørsalg, bestilt i et blad eller kjøpt over telefonen. Fast utsalgssted må forstås som at selgeren har en fast plass hvor han står å selger tjenestene eller produktene sine. Angreretten innebærer at du som forbruker kan returnere kjøpt vare, og gå fra avtale om en tjeneste. Det er den profesjonelle part, altså selger, som har ansvaret for at du mottar informasjonen du trenger. Forbruker skal få alle opplysninger om varen og tjenesten som forbruker har grunn til å regne med å få. 181 Forbruker skal også motta opplysninger om angreretten og hvordan den kan benyttes. 182 Selger skal gi opplysninger ved avtaleinngåelsen, senest ved levering av varen. For å benytte seg av angreretten må forbruker gi melding til selger innen 14 dager etter at hele varen og opplysningene som kreves etter loven er mottatt fra selger. 183 Meldingen kan være muntlig, men bør av bevismessige hensyn være skriftlig. 179 Se fkjl Se angrerettloven Se angrerettloven Se angrerettloven 8 bokstav h 183 Se angrerettloven 21 78

79 4 Kapittel 4 Kjøpsrett 79

80 4.1 Innledning Kjøpsretten omhandler kjøpsforhold mellom to private personer eller to næringsdrivende. 184 Slike forhold reguleres etter kjøpsloven. Kjøpsloven har mange likhetstrekk med forbrukerkjøpsloven, men forbrukervernet er sterkere etter forbrukerkjøpsloven. Kravet for hva som er å anse som en mangel ved en eventuell tvist vil være strengere etter kjøpslovens bestemmelser enn etter forbrukerkjøpsloven Avtalers binding av partene Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at alle avtaler skal holdes slik de er inngått. En avtale inngås ved at det foreligger et tilbud og en aksept. Avtaler kan inngås både skriftlig og muntlig. Avtalene er like bindende uavhengig av hvordan den er inngått, forskjellen er derimot at det er enklere å bevise en skriftlig avtale. Det foreligger en gyldig avtale dersom det foreligger et gyldig tilbud og tilbudet godtas med det innhold som er lagt fram. Avtalen blir da bindende for begge partene, avtalens binding medfører at partene som hovedregel ikke kan gå fra avtalen. Dersom den ene parten vil trekke seg fra avtalen må det enten avtales eller ha grunnlag i lov. Hvis en part vil trekke seg fra en avtale kan den andre parten uten at det strider med loven, kreve et vederlag for at avtalen ikke oppfylles. Det finnes videre grunnlag for å gå fra en kontrakt i form av misligholdsbeføyelser, disse nevnes videre under. Først og fremst bør viktigheten av skriftlig kontrakt fremheves. Man vil kunne unngå mange potensielle problemer i ettertiden dersom man har en kontrakt. Det er viktig at både selger og kjøper underskriver kontrakten ved kjøpet, og at begge parter beholder en del hver. En kontrakt bør inneholde en del viktige opplysninger i forbindelse med kjøpet. For kjøp av bruktbil har NAF utarbeidet en standardkontrakt for kjøp av bruktbil mellom privatpersoner. Denne er tilgjengelig på deres nettsider, 185 og er gratis å benytte seg av. 184 Se lov 13. mai 1988 nr. 27 lov om kjøp (kjøpsloven). Heretter forkortet kjl

81 4.1.2 Mangler Problemer oppstår ikke i kjøpsforhold før det foreligger en mangel ved tingen. For å bedømme om det foreligger en mangel må man se om varen samsvarer med kravene i kjøpsloven 17. 1) Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. 2) Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen: a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til; b) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det; c) ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell; d) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen. 3) Tingen har mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene i paragrafen her. Dersom noen av vilkårene her ikke er oppfylt kan tingen ha en mangel. Det vanlige ved kjøp mellom private parter er derimot at tingen selges «som den er/as is» eller med lignende formulering «Som den er/as is» Kjøp av denne typen er den vanligste formen ved kjøp av bil mellom to private personer. Dersom det er tale om et «som den er/as is» kjøp reguleres disse kjøp i 81

82 kjøpsloven. 186 Denne bestemmelsen regulerer også kjøp av gjenstander i forbindelse med auksjon. (1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når: (a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, (b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller (c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. (1) Selges brukte ting på auksjon gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer. Etter første ledd bokstav a, kan det foreligge en mangel ved salgsgjenstanden dersom; de opplysninger som selger har gitt om tingen ikke stemmer overens med tingens egenskaper. Vilkåret etter bokstav b, gjelder dersom selger med vilje har utelatt opplysninger om tingens egenskaper eller bruk. Felles for disse to leddene er at det må ha innvirket på kjøpet, altså at kjøper ikke ville ha kjøpt gjenstanden, eller kjøpt den på andre betingelser, dersom han hadde visst om de 186 Se kjl

83 opplysninger som selger har gitt på feil grunnlag eller unnlatt å gi. Videre følger det av bokstav c, at det foreligger mangel dersom tilstanden er vesentlig dårligere enn det kjøper hadde grunn til å forvente ut fra prisen. Vilkårene etter første ledd er ikke kumulative, dersom et av disse er oppfylt kan det foreligge en mangel. Kjøper kan ikke i ettertid av kjøpet gjøre gjeldende en mangel man viste om på kjøpstidspunktet. 187 Selv om selger har en informasjonsplikt, betyr ikke det at kjøper er fritatt alt ansvar. Det foreligger en lovpålagt undersøkelsesplikt for kjøper. Dersom kjøper ikke har undersøkt tingen eller unnlatt å gjøre det på oppfordring av selger, kan retten til å gjøre en mangel gjeldende falle bort. 188 Kjøper skal så fort det lar seg gjøre undersøke tingen etter kjøpet, som god skikk tilsier Hvilke rettigheter har man dersom tingen er forsinket? I likhet med lovreguleringen i forbrukerkjøpsloven har også kjøpsloven bestemmelser om hvilke rettigheter man har dersom det foreligger en forsinkelse. Hvis tingen ikke blir levert i sin helhet eller blir levert for sent, og dette ikke skyldes kjøper, har kjøper rettigheter til å kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde tilbake penger. 189 Det følger av 23 at kjøper kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Dette vil si at dersom selger i ettertid av kjøpet ikke vil levere fra seg tingen, eller på annen måte ikke kan oppfylle sine forpliktelser, har du som kjøper rett til å kreve tingen. Det finnes derimot unntak til å kreve oppfyllelse av avtalen. Et unntak er at forsinkelsen skyldes en hindring selger ikke kan overvinne, eller som ellers ville medføre så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til kjøpers interesse i oppfyllelse av avtalen. Det er kun i veldig spesielle tilfeller at denne delen av bestemmelsen kommer til anvendelse, som for eksempel naturkatastrofe eller krig. Hvis det tilfellet som forårsaker selgers vansker 187 Se kjl Se kjl Se kjl. 23 til 29 83

84 med oppfyllelse forsvinner innen rimelig tid, kan kjøper kreve kjøpet oppfylt. Hva som er rimelig tid varierer i hver enkelt sak. Hvis selger spør om kjøper ønsker levering selv med forsinkelsen, eller informerer om at tingen blir forsinket, men kjøper innen rimelig tid ikke svarer etter han mottok meldingen, kan han ikke heve om oppfyllelsen skjer innen den tid som er angitt. 190 Dersom kjøper skal kunne heve kjøpet må forsinkelsen medføre et vesentlig kontraktsbrudd. 191 Rimelig tid må som i tidligere nevnte tilfeller bedømmes ut fra hver enkelt sak, men det skal som regel mye til før det er tale om at kontraktbruddet er vesentlig. Har kjøper fastsatt en tilleggsfrist for oppfyllelse, men selger ikke leverer innen denne fristen kan kjøpet heves. Kjøper kan ikke heve kjøpet mens tilleggsfristen løper. Dette gjelder likevel ikke dersom selger har sagt at han ikke vil levere innen den gitte fristen. Hvis tingen leveres for seint kan ikke kjøper heve, med mindre han innen rimelig tid etter å ha fått vite om leveringen gir selger melding om at han ønsker å heve. 192 Kjøper kan kreve erstatning for det tapet han lider som følge av forsinkelse så lenge selger er å bebreide for dette. Dersom selger godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll, kan ikke erstatning gjøres gjeldende. 193 Beror forsinkelsen på tredjepart som opptrer på vegne av selger, er bare selger fri for ansvar dersom også tredjepart hadde vært det. Dette gjelder også dersom forsinkelsen beror på en leverandør som selger har benyttet seg av. Bestemmelsen i kjl 27 kan bare gjøres gjeldende dersom det foreligger et direkte tap. Med direkte tap må her forstås som utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste. Dette gjelder bare tap som med rimelighet kan forutsettes som mulig følge av kontraktbruddet Se kjl Se kjl. 25 første ledd 192 Se kjl Se kjl. 27 første ledd 194 Se kjl. 67 første ledd 84

85 4.1.5 Reklamasjon Dersom tingen man har kjøpt har en mangel er det viktig å reklamere til selger så fort som mulig. Hvis man venter lengre enn rimelig med å si fra til selger om dette, vil man tape kravet sitt. 195 Man vil også i utgangspunktet tape kravet sitt om det har gått over to år siden man overtok tingen Mangler Dersom tingen lider av mangler som ikke skyldes forhold fra kjøpers side, kan kjøper gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser som følger av kjl 31 til 40. Som tidligere nevnt har kjøper en plikt til å undersøke tingen etter den er levert. En slik undersøkelse skal foretas så fort det etter forholden er mulig. 197 Hvis det foreligger en mangel ved tingen kan kjøper kreve avhjelp. 198 Avhjelp innebærer at kjøper enten retter mangelen for egen regning eller omleverer tingen i sin helhet. Kjøper kan kreve at selger retter mangelen for egen regning, men bare dersom dette kan skje uten at det påfører selger urimelige kostnader. Dersom mangelen er vesentlig kan kjøper kreve at tingen blir omlevert. Likevel gjelder ikke dette dersom det foreligger hindringer eller misforhold som følger av forhold som selger ikke kan bebreides for. Kjøper kan ikke gjøre sin rett til disse to beføyelsene dersom han venter urimelig lenge med å melde ifra om kravet sitt. Dersom retting eller omlevering ikke blir aktuelt eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter reklamasjon, kan kjøper kreve prisavslag. 199 Prisavslaget skal beregnes i forhold til tingens verdi i mangelfri tilstand. Dette vil si hvilken verdi den hadde hatt dersom den ikke hadde mangel Se kjl. 32 første ledd 196 Se kjl. 32 andre ledd 197 Se kjl Se kjl Se kjl Se kjl

86 Dersom tingen lider av en mangel som medfører et vesentlig kontraktbrudd kan kjøper heve kjøpet. 201 Hva som ligger i vesentlig er at tingen må lide av en slik mangel at den ikke er egnet til sitt påtenkte bruk. Et eksempel på et slikt tilfelle, er at bilen lider av en så stor mangel at den ikke kan kjøres. Retten til å heve kan falle bort dersom man ikke innen rimelig tid etter å ha oppdaget eller burde oppdaget mangelen gir selger beskjed om at man ønsker å heve kjøpet. Dette kalles en hevingserklæring. I likhet med rettighetene ved forsinkelse har man også ved mangler rett til å kreve erstatning. 202 Å kreve erstatning ved en mangel må gjøres ut fra det reelle tapet kjøper har lidt i forbindelse med mangelen. Erstatningen skal stå til et direkte tap som er lidt. Dersom det foreligger et krav som følge av selgerens kontraktsbrudd kan kjøper ha rett til å holde tilbake en del av summen. Den delen som holdes tilbake skal bare være av en slik størrelse at kjøper får dekket kravet sitt Selgers rettigheter Selger har på noen punkter rettigheter med likhet til kjøpers rettigheter. Her kan selger i likhet med kjøper kreve oppfyllelse av kontrakten, holde tilbake ytelsen, heve avtalen samt kreve renter. Det følger av loven at selgeren kan fastholdet kjøpet og kreve at kjøper betaler kjøpesummen. 204 Dette gjelder likevel dersom betalingsforsinkelsen beror på forhold som kjøper ikke kan bebreides for. Dersom kjøperen avbestiller tingen som er rettet kjøper spesifikt, kan selger ikke fastholde kjøpet ved å fortsette tilvirkningen, gjøre andre forberedelser til levering og/eller kreve betaling. 205 Det kan i slike tilfeller foreligge vilkår for avbestilling, dette vil si at kjøper må betale 201 Se kjl Se kjl Se kjl Se kjl Se kjl. 52 andre ledd 86

87 en viss sum for at selger ikke skal påføres tap i forbindelse med avbestillingen eller oppsigelse av en slik avtale. Dersom kjøper ikke betaler til rett tid, og kontraktbruddet er å anse som vesentlig har selger rett til å heve avtalen. Selger kan videre heve avtalen dersom kjøper ikke betaler innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse. I likhet med kjøpers rettigheter for heving ved forsinkelse, kan ikke selger heve avtalen så lenge den satte tilleggsfristen løper. Hvis tingen allerede er overlevert til kjøper, kan bare selger heve avtalen dersom selger har tatt forbehold om det, da i form av avtalevilkår eller avtale direkte med kjøper. Videre kan han heve dersom kjøperen avviser tingen. 206 Erstatning kan videre kreves av selger dersom han lider tap som følge av forsinket betaling fra kjøper. Dersom forsinket betaling beror på stans i samferdselen, betalingsformidlingen eller andre forhold som er utenfor kjøperens kontroll og han godtgjør at dette ikke skyldes noe han med rimelighet kunne overvunnet kan ikke erstatning kreves Hvis du blir kontaktet av telefonselger som næringsdrivende Dersom man som selvstendig næringsdrivende i et enkeltpersonforetak blir kontaktet av en telefonselger som vil selge reklame eller tilbyr å være annonseportal er det flere ting å huske på. Mange som starter nye bedrifter vil tidlig etter registrering av selskapet bli oppringt av selgere. I det du blir kontaktet av disse er det viktig å være klar over hva de ønsker å selge deg. Du burde videre etterspørre om samtalen blir tatt opp. Dersom selgeren kommer med et tilbud og spør «om dette høres bra ut», og du svarer at det høres bra ut kan det være å anse som en aksept av det de ønsker å selge. Det er derfor viktig å være konsekvent på svarene man gir. 206 Se kjl Se kjl

88 Som tidligere nevnt er det en bindende avtale dersom det foreligger et tilbud og en aksept. Mange slike selskaper tilbyr en prøveperiode til halv pris, men da følger det i avtalevilkårene at perioden fornyes automatisk, med mindre den blir sagt opp innen en gitt tid. Som næringsdrivende har man ikke samme beskyttelsen i loven som en forbruker ville hatt i et likt tilfelle. Det er derfor svært viktig å lese avtalevilkårene som følger med. Dersom det skulle oppstå uenighet i en slik avtale er det viktig å ha dokumentasjon for det man ønsker å fremme. Derfor burde man ta vare på dokumenter man får i slike avtaler, videre kan det være viktig å ta vare på korrespondansen man har hatt. Det kan i enkelte tilfeller være at man må si opp innen en gitt tid, da er det viktig å holde seg innenfor denne fristen. Dersom man ikke sier opp avtalen innen den tiden kan selgeren ha rett til å sende deg faktura for tjenesten. Til sist er det ingen skam i å takke nei til tilbudene selger kommer med. Mange selgere kan virke veltalende og pågående, men dersom man ikke ønsker å benytte seg av tjenesten de tilbyr er det så enkelt som å takke nei, og legge 88

89 5 Kapittel 5 Utlendingsrett 89

90 5.1 Søknad om beskyttelse Utlendingsloven inneholder bestemmelser om hvem som skal anerkjennes som flyktninger. 208 Bestemmelsen åpner for to mulige grunnlag for å innvilge asyl til personer som er i riket eller på norsk grense. De to grunnlagene er: Dersom utlendingen har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamming, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. Videre må utlendingen være ute av stand til, eller på grunn av frykt være ufrivillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse. Dersom utlendingen uten å falle inn under forholdene i første alternativ, likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Dersom man anerkjennes som flyktning på ett eller begge grunnlag som nevnt over, har man rett til oppholdstillatelse. Likevel kan norske utlendingsmyndigheter bestemme at man ikke anerkjennes som flyktning dersom utlendingen kan få effektiv beskyttelse i andre deler av hjemlandet enn det området søkeren har flyktet fra, såfremt det ikke er urimelig å henvise søkeren til å søke beskyttelse i disse delene av hjemlandet. Denne begrensningen i retten til å anerkjennes som flyktning kalles ofte at utlendingen henvises til internflukt i hjemlandet. I utlendingsloven 29 og 30 gis det nærmere beskrivelse av hva en forfølgelse er, og grunnlaget for forfølgelsen. 5.2 Avslag på søknad om beskyttelse Dersom Utlendingsdirektoratet(UDI) avslår din søknad om beskyttelse har norske utlendingsmyndigheter vurdert det slik at du ikke har et reelt beskyttelses 208 Se Lov 15.mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) 28. Heretter forkortet utl 90

91 behov. Dersom du får et avslag på din søknad om beskyttelse utløses det rettigheter og plikter Avslag fra UDI Dersom du får avslag på din søknad om beskyttelse av UDI vil du få tildelt advokat av UDI. Et avslag fra UDI inneholder en klagefrist, normalt på tre uker. Du har derfor rett til å klage på avslaget, men du har ingen plikt til å klage. Advokaten som er oppnevnt av UDI skal forklare vedtaket for deg og hjelpe deg å klage. Et avslag fra UDI kan innebære at du må forlate landet, du vil da få en utreisefrist. Dersom du benytter klagemuligheten vil UDI vurdere anførslene du kommer med. I de tilfeller hvor UDI ikke omgjør vedtaket sendes klagen over til Utlendingsnemnda(UNE) som er overordnet organ for UDI. UNE skal da vurdere om de mener det er grunnlag for å omgjøre vedtaket. Dersom klagen sendes til UNE vil ikke lenger UDI ha ansvar for saken, all ny informasjon i saken skal derfor sendes til UNE. Når UNE behandler saken er det muligheter for at du kan oppholde deg i Norge mens saken blir behandlet. Dette kalles utsatt iverksettelse. Om du ikke har fått utsatt iverksettelse av utreisefrist må du reise ut av landet før saken er ferdigbehandlet av UNE. Om du ikke reiser frivillig kan politiet sende deg til hjemlandet Avslag fra UNE Hvis du får et avslag fra UNE må du reise tilbake til hjemlandet ditt innen utreisefristen som du får av UNE. Dersom du oppholder deg i Norge etter utreisefristen regnes det som ulovlig opphold i Norge. Bor du på et mottak får du mindre penger utbetalt. Det er ikke mulig å søke om andre typer oppholdstillatelser når et endelig avslag fra UNE foreligger. Skal det søkes om en ny type oppholdstillatelse, må dette gjøres fra hjemlandet. Ved å ha et ulovlig opphold i Norge mister man også rettigheter til helsetilbud og legehjelp. Likevel har man krav på akutt hjelp. 91

92 Dersom man får et avslag på oppholdstillatelse av UNE kan man få økonomisk støtte og hjelp til assistert hjemreise av UDI og IOM. For å kunne benytte seg av dette tilbudet må man søke om støtte før utreisefristen, da du vil få mer støtte en om du søker etter utreisefristen. Dersom du søker asyl i et annet Dublin-land etter at du har fått avslag fra UNE, kan dette landet sende deg tilbake til Norge. Om du blir sendt tilbake til Norge vil du ikke få din asylsøknad behandlet på nytt. Avslaget du fikk fra UNE gjelder fortsatt. I de tilfeller hvor man oppholder seg ulovlig i Norge kan politiet uttransportere deg. Du kan også bli innmeldt i Schengen informasjonssystem. Det vil si at du ikke vil ha muligheten til å reise til Norge eller andre Schengenland i løpet av 1-5 år (utvisningsperioden). 5.3 Rettigheter for den som har fått innvilget beskyttelse Dersom man får innvilget opphold i Norge, er neste steg at man skal starte prosessen med å bosettes i en kommune, delta på norsk opplæring og integreres i det norske samfunnet Bosetting Det er helt opp til kommunene om de ønsker å bosette flyktninger, og i neste rekke hvor mange de eventuelt vil bosette. IMDi anmoder kommunen å bosette flyktninger, svarer kommunen ja til å bosette flyktninger og oppgir antall flyktninger de kan bosette, fattes det vedtak om dette. På bakgrunn av antall flykninger kommunen har vedtatt å ta imot sender IMDi forespørsel om å ta imot konkrete enkeltpersoner. Har kommunen mulighet til å bosette den konkrete flyktningen fatter IMDi vedtak om bosetting som sendes til både flyktningen og kommunen. 92

93 I noen tilfeller har man ønsker om hvilken kommune man ønsker å bo, men man kan få tilbud om en annen kommune. Flyktningen får kun ett tilbud om bosettingskommune. Flyktningen kan heller ikke klage på vedtaket om bosettingskommune. Hvis flyktningen ikke vil bo i den kommunen den har fått tildelt kan man takke nei til tilbudet. Konsekvensene av å takke nei til bosettingskommunen er at man mister rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad. Man må da klare seg på egen hånd uten å få økonomisk stønad fra det offentlige Selvbosetting Ordningen om avtalt selvbosetting går ut på at flyktninger som ikke har fått tildelt en bosettingskommune, finner en bolig selv. Deretter tar de kontakt med IMDi og kommunen boligen er i. Hvis kommunen godkjenner husleiekontrakten, kan bosettingen skje gjennom en avtale mellom IMDi og kommunen. Flyktninger som bosetter seg på denne måten beholder retten til introduksjonsprogram og alle andre sosiale rettigheter. Ikke alle kommuner tillater avtalt selvbosetting. På IMDis hjemmesider finnes det en liste over kommuner som tillater avtalt selvbosetting. Flyktninger som klarer seg selv økonomisk og har et sted å bo, står i utgangspunktet fritt til å bosette seg på eget initiativ, uten avtale med verken IMDi eller kommunen. Dette kalles for bosetting på eget initiativ. Forskjellen på bosetting på eget initiativ og de som bosetter seg selv etter avtale, er at de som bosetter seg på eget initiativ ikke har krav på introduksjonsprogram, men kommunen kan velge å gi dem det. De kan også miste rettigheter til andre ytelser. Flyktninger som bosetter seg på eget initiativ stiller seg sånn sett ganske likt med de som takker nei til bosettingskommune Introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet er et heltids kvalifiseringsprogram som vanligvis varer i inntil to år. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov, og det skal for hver deltaker utarbeides en individuell plan. Formålet med introduksjonsprogrammet er å gi grunnleggende ferdigheter på norsk, å forberede deltakerne på et aktivt arbeidsliv eller utdanning. Introduksjonsprogrammet skal også gi deltakerne innsikt i norsk samfunnsliv. Man ønsker med dette å bidra til å 93

94 styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått; - Asyl oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning fornybar oppholdstillatelse på grunnlag av søknad om asyl 211 eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon. 212, eller - oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt over. 213 For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt ovenfor ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. - Fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven. 214 For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Den øvre grensen på programmets varighet er to år. Ved behov kan programmet forlenges med inntil ett år. Programmet kan avsluttes tidligere dersom deltakeren har oppnådd målene i sin individuelle plan. 209 Se utl Se utl. 35 tredje ledd 211 Se utl. 38 første ledd 212 Se utl Se utl. kapittel Se utl. 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd 94

95 Når en person deltar i introduksjonsprogrammet har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Grunnbeløpet (G) er per kr Det vil si at deltakere over 25 år mottar kr i året. Deltakere under 25 år mottar kr i året Personer som har rett på introduksjonsprogram som takker nei til programmet eller avbryter programmet på egen hånd, kan ikke regne med å motta sosialhjelp til livsopphold. De mister også retten til å få introduksjonsprogram, men kommunen kan likevel velge å tilby dem programmet senere. Rett og plikt til norskopplæring vil fortsatt gjelde Rett og plikt til deltakelse i norskopplæring og samfunnskunnskap Personer som er mellom 16 og 55 år har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap hvis de har: - fått innvilget asyl - er overføringsflyktning eller har en av følgende oppholdstillatelser: - på grunnlag av sterke menneskelige hensyn på selvstendig grunnlag som familiemedlemmer til personer som nevnt ovenfor - som familiemedlemmer til personer som har permanent oppholdstillatelse - som familiemedlemmer til norske eller andre nordiske borgere - midlertidig på grunnlag av reglene om kollektiv beskyttelse og deres familiegjenforente dersom den førstnevntes tillatelse danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse 215 Se utl Se utl Se utl

96 Personer som nevnt ovenfor som er mellom 55 og 67 år, har rett, men ikke plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Rett til deltakelse i norskopplæring betyr at man har rett på gratis opplæring etter læreplanen fastsatt av Vox. Denne retten faller bort dersom man ikke har gjennomført opplæringen innen tre år. Etter det må man betale selv. Plikt betyr at de må ha gjennomført opplæringen for å få innvilget permanent opphold eller statsborgerskap senere. Utover det medfører det ingen konsekvenser dersom de ikke gjennomfører opplæringen. Kan man dokumenter at man har tilstrekkelig kunnskap i Norsk og samfunnskunnskap blir man fritatt fra deltakelse ved søknad. Sykdom og andre tungtveiende hensyn kan også frita personen for deltakelse. Den enkelte må selv søke kommunen for fritak. 5.4 Familieinnvandring - generelt 218 Familieinnvandring vil si at man har familie i et annet land enn Norge, som ønsker å få en tillatelse i Norge på grunnlag av familiefamilieforhold. Familieforholdene som særskilt reguleres i utlendingsloven er for ektefeller, samboere, barn eller andre familiemedlemmer (eksempelvis halvsøsken, foreldre til barn over 18 år i Norge, kusiner mv.). Utlendingsdirektoratet (UDI) vil også vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at en søknad bør innvilges. Se mer om sterke menneskelige hensyn under punkt I det følgende vil vi først ta for oss generelle vilkår og unntak knyttet til søknader om familieinnvandring. Dernest vil vi gi en redegjørelse for de vanlige tillatelsesgrunnlagene vedrørende familieinnvandring Se utl. kapittel Se utl. Kap.6, fra fastsetter de ulike tillatelsesgrunnlagene 96

97 5.5 Generelle vilkår og unntak Familieinnvandringstillatelser innvilges dersom gitte vilkår er oppfylt. Dersom man ikke oppfyller de gitte vilkår vil UDI vurdere om det finnes unntak i medhold av lov som tilsier at en tillatelse skal innvilges. For å vurdere om en familieinnvandringssøknad skal innvilges må man for det første ha en tillatelse som gir grunnlag for familieinnvandring Ulike oppholdstillatelser De fleste oppholdstillatelser gis som en midlertidig oppholdstillatelse med en varighet på inntil 3 år. Likevel kan det gis en midlertidig oppholdstillatelse som er begrenset til ett år. I det følgende vil vi ta for oss de vanligste typer oppholdstillatelser, det er uansett viktig at du ser hva tillatelsen innebærer i vedtaket fra UDI Beskyttelse og asyl etter utlendingsloven 28 En oppholdstillatelse etter utlendingsloven 28 første ledd bokstav a eller b er en tillatelse som tilsier at man har flyktningstatus. I disse tilfellene har UDI vurdert det som utrygt å være eller oppholde seg i hjemlandet. En flyktnings tillatelse vil si at den danner grunnlag for familieinnvandring nettopp fordi det ikke er trygt for personen med en slik tillatelse å være med sin familie i hjemlandet. En tillatelse som flyktning gis ofte med en varighet på tre år. En slik tillatelse danner også ofte grunnlag for permanent oppholdstillatelse samt familieinnvandring. Det er svært viktig at du ser i vedtaket fra UDI hva tillatelsen innebærer. Om tillatelsen danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring står som regel på den første siden av vedtaket Opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven 38 Denne tillatelse kan gis i de tilfeller hvor man ikke oppfyller øvrige vilkår for tillatelse. For eksempel kan det tenkes at man har søkt om beskyttelse, men utlendingsmyndighetene finner ikke grunnlag for å gi slik beskyttelse. I noen tilfeller kan man da innvilges en beskyttelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller ved særlig tilknytning til riket. 97

98 Når UDI skal avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. 220 Det legges blant annet vekt på om Utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, Det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket, Det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller Utlendingen har vært offer for menneskehandel. Et grunnleggende hensyn som skal vurderes for om tillatelse etter utlendingsloven skal gis er barnets beste i de saker hvor barn blir berørt. Barn kan også gis en oppholdstillatelse etter punktene over selv om saken ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. 221 Når utlendingsmyndighetene vurderer om en tillatelse skal gis kan de legge vekt på innvandringsregulerende hensyn som kan tale mot en innvilgelse. 222 Innvandringsregulerende hensyn kan blant annet være: Mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag De samfunnsmessige konsekvensene Hensynet til kontroll, og Hensynet til respekten for lovens øvrige regler I dette ligger det at dersom det er flere søkere som har tilnærmet lik situasjon som en søker kan en tillatelse nektes. Det er i denne sammenheng viktig med sterk bevissthet rundt avveining mellom sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn. Dersom en innvilgelse ikke vil gi potensielt økt tilstrømning av betydning eller få særlige konsekvenser for andre saker som venter 220 Se utl. 38 annet ledd 221 Se utl. 38 tredje ledd 222 Se utl. 38 fjerde ledd 98

99 på avgjørelse, kan det være rom for i større grad å innvilge enn der de innvandringsregulerende hensyn gjør seg gjeldende. 223 Hvis det eksempelvis er tale om sykdom som grunnlag for vurdering av en tillatelse etter opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn vil utlendingsmyndighetene vurdere om flere søkere ville måtte få innvilgelse på likt grunnlag, hvilke uforholdsmessige utgifter slike innvilgelser ville hatt for helsemyndighetene m.m. Et annet eksempel er at en søker gjentatte ganger har brutt øvrige bestemmelser i utlendingsloven, noe som kan lede til et avslag. Det er også klare bestemmelser som sier at tillatelsen kan begrenses. 224 Dette kan gjøre seg gjeldende i de tilfeller hvor det er tvil om utlendingens identitet, når et oppholds behov er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det. Det kan da fastsettes at: Tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse Tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for familieinnvandring Tillatelsen ikke skal kunne fornyes, eller Tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år. Dersom du er usikker på om din tillatelse danner grunnlag for permanent opphold, eller familieinnvandring bør du sjekke vedtaket ditt. Om du ikke lenger har vedtaket kan du kontakte UDI for å få tilsendt en kopi eller få opplysninger om din tillatelse Oppholdstillatelse for arbeidstakere etter utlendingsloven 23 Tillatelsen gjelder for utenlandske arbeidstakere som skal arbeide for en arbeidsgiver i Norge. Hovedvilkåret er at man må være faglært arbeidstaker. Som faglært regnes den som minst er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner. Det er et vilkår at kompetansen anses som relevant for stillingen, 223 Se Ot.prp. nr. 75 ( ) s Se utl. 38 femte ledd 99

100 at det foreligger godkjenning eller autorisasjon fra relevant fagmyndighet i yrker hvor det er kvalifikasjonskrav i lov eller forskrift, og at arbeidstakeren omfattes av kvoten for faglærte. 225 I utlendingsforskriften 6-1 flg. finnes det en rekke bestemmelser og unntak fra hovedregelen. Dersom dere skulle ha konkrete spørsmål knyttet til egen situasjon kan du se bakers i boken hvem du kan kontakte med spørsmål. Det er knyttet vilkår til en arbeidstillatelse som må være oppfylt, disse er: Søkeren er fylt 18 år. Lønns- og arbeidsvilkår er ikke dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet eller stillingen kan ikke besettes av innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området. Unntak gjelder dersom utlendingen i medhold av internasjonale avtaler som Norge er bundet av, har rett til oppholdstillatelse for å utføre arbeid. Unntak gjelder også for utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk registrert skip. Det foreligger et konkret tilbud om arbeid. Arbeidstilbudet skal som hovedregel gjelde heltidsarbeid for én arbeidsgiver, men unntak kan gjøres etter en konkret vurdering av stillingens art. En arbeidstillatelse gis med en varighet på mellom ett til tre år. Dersom tillatelsen gis for tre år kan du søke om permanent opphold. Du må se i vedtaket om den danner grunnlag for familieinnvandring Andre oppholdstillatelser I utlendingsloven finnes det en rekke ulike oppholdstillatelser. Dersom du har en oppholdstillatelse som ikke nevnes her og lurer på om denne danner grunnlag for familieinnvandring kan du se i vedtaket om tillatelsen din danner grunnlag for de 225 Se utlendingsforskriften 6-1 flg. Heretter forkortet uf. 100

101 5.6 Referanseperson generelt I utlendingsloven er en referanseperson definert som den personen som søkeren(den som ønsker å komme til Norge) ønsker å bli gjenforent med eller å etablere et familieliv med. 226 Referansepersonen må ha lovlig opphold i Norge og må ha en tillatelse som danner grunnlag for familieinnvandring. Oppholdstillatelsen referansepersonen har, har stor betydning for søkerens familieinnvandringstillatelse, herunder hvilke vilkår som gjelder for deres situasjon Kravet til fire års arbeid eller utdanning 227 Det er krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge. 228 Det er ikke kun oppholdstillatelse for ektefeller, men også familieetablering for samboere og oppholdstillatelse for å inngå ekteskap som faller innunder bestemmelsen. Utlendingsloven 40 a gjelder for referansepersonen som har: Asyl, 229 oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, 230 kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, 231 oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, 232 oppholdstillatelse som familiemedlem, eller Se utl Se utl. 40a 228 Det kreves ikke at arbeidet eller utdanningen har vært sammenhengende. Se Ot.prp.nr 26.s.11. Se for øvrig utlendingsforskriften 9-1 første ledd 229 Se utl Se utl. 35 tredje ledd 231 Se utl Se utl Se utl

102 Permanent oppholdstillatelse på grunnlag av de overnevnte tillatelsene. 234 Likevel gjelder ikke vilkårene om fire års arbeid eller utdanning dersom ekteskapet var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller der partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn i Norge mens begge har hatt oppholdstillatelse. Også her vil UDI vurdere om det skal gjøres unntak fra vilkårene dersom særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for dette Krav til forsørgelse og bolig For at familien din skal få en familieinnvandringstillatelse, stilles det krav til at du som referanseperson i Norge skal sikre forsørgelse for de familiemedlemmer som søker om familieinnvandring. 236 Kravet til underhold og bolig gjelder ikke for den som har fått innvilget asyl, eller som fyller vilkårene for vern mot utsendelse. Det er ikke krav til inntekt for ektefelle, samboer eller barn under 18 som søker innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse i Norge. Hvis dere er ektefeller, må dere har giftet dere før referansepersonen kom til Norge. Referansepersonen må sannsynliggjøre og være sikret midler tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tid søknaden gjelder. I 2015 tilsvarer dette kroner. Husk at dette skal være dokumentert årlig samlet inntekt før skatt. Eksempler på dette er: 237 Arbeidsinntekt, 234 Se utl. 40 a bokstav a-e, jf I Ot.prp. nr. 26 ( ) kap uttales: «'Særlige grunner' vil omfatte tilfeller hvor Norge er forpliktet til å gjøre unntak fra vilkåret for å unngå at et vedtak kommer i strid med våre internasjonale forpliktelser, men det vil også omfatte visse tilfeller utover dette. I saker hvor det foreligger spesielle omstendigheter, må det alltid foretas en skjønnsmessig vurdering og en vurdering i forhold til EMK art. 8.» 236 Se utl. 58, jf. utlendingsforskriften Se uf

103 sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven stønad etter introduksjonsloven, utdanningslån eller utdanningsstipend, eller en kombinasjon av nevnte midler. Kravet til fremtidig pensjon anses også for å være sikret når referansepersonen mottar alderpensjon eller uførepensjon som til sammen, minst svarer til minstepensjon. 238 Likevel kan kravet til fremtidig inntekt også sikres av andre enn referansepersonen. Eksempler på dette er: Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket, skal også søkerens inntekt medregnes. Dersom referansepersonen tar høyere utdanning, og videre har opptjent minst 60 studiepoeng, og har gjennomført minst ett års normert studietid, skal også søkerens midler medregnes. Her oppstilles det et vilkår om at begge parter har fylt 23 år. Unntaksvis kan kravet anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er referansepersonens ektefelle eller samboer, eller søkeren skal inngå ekteskap med referansepersonen etter innreisen Unntak fra kravet til fremtidig inntekt Når søkeren er ektefelle, samboer eller barn, 240 av referanseperson som har fått oppholdstillatelse på grunnlag av asyl 241 eller fått opphold på 238 Fra 1. mai 2016 er grunnbeløpet kroner 239 Se uf. 10-8, tredje ledd, bokstav c 240 Se utl. 40,41 eller 42 første eller annet ledd, 241 Se utl

104 grunn av kollektiv beskyttelse. 242 Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. Når søkeren er barn 243 av referanseperson som har oppholdstillatelse på grunn av «offer for menneskehandel», 244 eller har vært vitne i sak om menneskehandel, 245 eller har fått opphold etter utl. 38 andre ledd, bokstav d. 246 Søker som nevnt i tilfellene over når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt forutgående oppholdsgrunnlag som nevnt i tilfellene over. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. Unntak fra kravet til fremtidig inntekt gjelder også når referansepersonen er et barn under 18 år. 247 Det samme gjelder når søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i hjemlandet. For å få unntak fra kravet til fremtidig inntekt på grunnlag av de overnevnte punktene er det et vilkår at søknaden må fremmes innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Likevel kan man fremsette en søknad etter ett års fristen dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll Krav til tidligere inntekt I tillegg til at en må oppfylle kravet til fremtidig inntekt, må en også kunne dokumentere at en hadde en registrert inntekt tilsvarende 88% av lønnstrinn 19 i 242 Se utl Se utl. 42 første eller annet ledd 244 Se uf Se uf Alternativet her er: «offer for menneskehandel» 247 Se utl. 50, jf. med uf

105 statens lønnsregulativ i siste ligningsoppgjør. 248 Det oppstilles også et vilkår om at referansepersonen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter ligningsoppgjøret. Det gjøres unntak fra kravet om dokumentasjon i henhold til ligningsoppgjør dersom referansepersonen er: norsk borger, nordisk borger, eller utlending med permanent oppholdstillatelse, har vært i arbeid i utlandet og kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ Unntak fra kravet til tidligere inntekt Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller har tatt fagskoleutdanning i Norge tilsvarende ett års normert studietid. 249 Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste. Referansepersonen har hatt en ligningsregistrert nettoformue på over 1 million kr ved de to siste ligningsoppgjør og er over 23 år. Referansepersonen var i en situasjon som nevnt i utlendingsforskriften 10-8 annet ledd. Referansepersonen har tillatelse som faglært på grunnlag av kompetanse 250 eller er spesialist på grunnlag av lønnstilbud. 251 Referansepersonen som har en oppholdstillatelse som ikke kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse Se under Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer 250 Se uf Se uf

106 5.6.6 Krav om bolig Kravet til sikret bolig gjelder kun i saker for oppholdstillatelse for enslig mor eller far med barn over 18 år i Norge. 253 Eller der det søkes om korttidsopphold for å besøke barn i riket. 254 Det kreves også bolig der det søkes om forlovelsestillatelse eller familieinnvandring i andre tilfeller etter utlendingsloven 49. En bolig anses som sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel eller lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Dersom det er et leieforhold, må det fremlegges skriftlig leiekontrakt som er godkjent av enten huseier, borettslag eller annen som disponerer over boligen. UDI vil også her vurdere om det foreligger særlige sterke menneskelige hensyn slik at kravet om bolig bortfaller Mottatt sosialtjenester fra NAV Det oppstilles også et vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen de siste tolv månedene før tillatelses gis. 255 Dersom du er usikker på dette må du henvende deg til ditt lokale NAV-kontor. Det er også endel unntaksbestemmelser vedrørende sosialytelser Unntak på grunn av særlige sterke menneskelige hensyn I alle tilfeller vil UDI vurdere å gjøre unntak fra underholdskravet dersom det foreligger særlige sterke menneskelige hensyn Se uf Se uf Se uf Se uf Se uf andre ledd 257 Se uf

107 5.7 Familieinnvandring ektefeller Dersom man er gift eller har inngått partnerskap, 258 har man rett til familieinnvandringstillatelse dersom de følgende vilkårene er oppfylt: 259 Referanseperson (personen i Norge) må enten være norsk eller nordisk statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket eller utlending med permanent oppholdstillatelse i riket eller, utlending som har eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller, utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen i 34 uten at ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt. Begge parter må være over 18 år. Dersom søker har vært gift tidligere, må en kunne dokumentere at ekteskapet er oppløst. Dersom en ikke kan fremlegge dokumentasjon som loven krever, må søkeren/referansepersonen legge ved en forklaring i søknaden hvorfor en ikke kan fremlegge påkrevd dokumentasjon. 260 Det er videre et vilkår at ektefellene skal bo sammen. Likevel åpner loven for at dersom det foreligger «særskilte omstendigheter» kan bokravet likevel bortfalle. For eksempel der partene lever mye atskilt som følge av at den ene personen har arbeid i Nordsjøen eller lignende Hevder UDI at ekteskapet er proforma En oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere grunnlag for opphold i riket for søkeren. 261 Det er utlendingsmyndighetene som har 258 Dette fremgår ikke uttrykkelig av lovteksten, men følger av ekteskapsloven 1 og Se utl Se RS Se utl. 40 fjerde ledd 107

108 bevisbyrden 262 for at ekteskapet er proforma dersom begge parter hevder at ekteskapet er reelt. Utlendingsmyndighetene har en vanskelig jobb med å avklare hvilke tilfeller hovedhensikten med ekteskapet er å skaffe seg oppholdsgrunnlag i Norge Mistanke om fare for mishandling eller utnyttelse av utenlandske borgere En søker som ikke har felles barn med referansepersonen og ikke har levd i et etablert samliv 264 med referansepersonen i utlandet eller i Norge, kan nektes oppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn 265 vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder særkullsbarn som søker familiegjenforening med en forelder som har fått oppholdstillatelse uten at forelderen har felles barn med referansepersonen Bigami/Polygami Dersom referansepersonen får opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med flere, kan bare én av de ektede få oppholdstillatelse. 266 Hvis referansepersonen allerede er gift med en person som er bosatt i riket får en ikke oppholdstillatelse etter 40. Til sist kan en tillatelse nektes dersom det er mest sannsynlig at de tidligere ektefellene akter å fortsette samlivet. 262 Beviskravet er kravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt 263 Eks: NOU s.228, liste over ulike vurderingsmomenter som utlendingsmyndighetene benytter seg av. Viktig å bemerke seg at listen ikke er uttømmende, ei heller rangert 264 Partene må ha bodd sammen i en periode av en viss varighet, se Ot.prp.nr.109 ( ) 265 Særkullsbarn betyr barn som en person har med en annen enn sin nåværende partner, ektefelle, samboer eller kjæreste) 266 Se utl. 40 sjette ledd 108

109 5.8 Familieinnvandring samboere En søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år med referanseperson 267 har rett til oppholdstillatelse når personen akter å fortsette samlivet. 268 Dersom søker ikke har levd i et fast og etablert samboerforhold med en referanseperson, 269 har en likevel rett til oppholdstillatelse dersom partene har barn sammen, og at de akter å fortsette samlivet. Likevel vil dette ikke gjelde dersom barnet ble unnfanget før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller barnet ble unnfanger mens begge parter har hatt oppholdstillatelse i Norge. Det må bemerkes at dersom hele eller deler av det forutgående samboerskapet har funnet sted i Norge, må begge parter ha hatt lovlig opphold i riket for at samboerperioden skal regnes med etter lovens 41 første ledd. Partene kan ikke opptjene tid som samboere hvis en eller begge partene er gift med en annen. 270 Unntak gjelder dersom det foreligger et endelig vedtak om separasjon. 271 Dersom det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av fylkesmannen. 272 Det kan også gjøres unntak fra vilkåret om at ingen av partene må være gift på vedtakstidspunkter, dersom partene har eller venter felles barn, og det foreligger endelig vedtak om separasjon. 273 De samme reglene om anerkjennelse av vedtaket fra fylkesmannen gjelder også her. 267 Se utl. 40, første ledd 268 Se utl. 41, første ledd 269 Som nevnt i utl. 40 første ledd 270 Se uf Se ekteskapsloven Se Lov av 2.juni 1978 nr. 28 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner 273 Se ekteskapsloven

110 5.9 Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag 274 En utlending som har oppholdstillatelse på grunn av ektefelle eller samboer kan få ny oppholdstillatelse etter søknad på selvstendig grunnlag dersom samlivet er opphørt på grunn av referansepersonens død, eller at samlivet er opphørt og det er grunn til å anta at utlending eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet I tillegg kan det gis oppholdstillatelse etter søknad dersom utlendingen som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet sosiale og kulturelle forhold der. En kan også få oppholdstillatelse dersom det reises søksmål etter ekteskapsloven 16 tredje ledd eller 23 tredje ledd Familieinnvandring barn under 18 år Barn som er under 18 år, og som ikke er gift eller samboer, har rett til familiegjenforening med foreldrene sine. 277 Det samme gjelder dersom det er kun en av foreldrene som har oppholdstillatelse i Norge. Dersom referansepersonen har foreldreansvaret alene, skaper dette sjeldent problemer. I midlertidig må samtykke foreligge fra den andre forelderen dersom foreldreansvaret er felles. Dersom et samtykke er umulig å innhente, eller andre særlige grunner tilsier at en oppholdstillatelse bør gis vil utlendingsmyndighetene foreta en skjønnsmessig vurdering, og heretter vurdere om tillatelse bør gis. I saken som berører barn skal barnets beste alltid vurderes. 274 Se utl Se utl Se utl Se utl

111 Det gjelder tilsvarende for barn under 18 år som blir adoptert etter utenlandsk lov, eller vil bli adoptert etter lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon. Samtykke må være gitt av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen før barnet er kommet til riket. En søker som er barn under 21 år uten ektefelle eller samboer, og som er forsørget av en utlending som er borger av en stat som har tiltrådt Den europeiske sosialpakt 18. oktober 1961, har rett til opphold når begge foreldrene har oppholdstillatelse som nevnt i 40 første ledd i riket Familieinnvandring foreldre til barn under 18 år (enslige mindreårige) 278 Søkere som er foreldre til et barn under 18 år som har en oppholdstillatelse etter utlendingsloven 28 eller 34, har rett til opphold. For at foreldrene skal få familieinnvandring med et barn under 18 år er det et vilkår at søkerne skal bo sammen med barnet. Om søkeren er enslig mor eller far, har den av foreldrene som hadde foreldreansvaret og som barnet bodde fast sammen med i hjemlandet fortrinnsrett til opphold i Norge. 279 Søsken av barnet i Norge har også rett til familieinnvandring. Det er et vilkår at søsken er under 18 år, ikke har ektefelle eller samboer og bor sammen med foreldrene. Når man søker om familieinnvandring med barn som er kommet til Norge som enslig mindreårig asylsøker, er referansepersonen(barnet i Norge) fritatt kravet om underhold såfremt man søker om familieinnvandring før den enslig mindreårige blir 18 år. Dersom man søker om familieinnvandring dagen etter barnet i Norge fyller 18 år vil det være knyttet vilkår og krav om inntekt og bolig. 278 Se utl Se barneloven kapittel 5 111

112 5.12 Familieinnvandring foreldre til barn over 18 år 280 Den som er mor eller far til en referanseperson kan gis oppholdstillatelse dersom søkerens barn er over 18 år. Merk her at foreldrene ikke kan komme sammen. Etter bestemmelsen i utlendingsloven 46 må søkeren, altså mor eller far, være over 60 år og uten ektefelle eller samboer. Dersom foreldrene er gift vil de ikke ha mulighet til å få familieinnvandring med barn over 18 år i Norge. Videre kan ikke mor eller far ha slektninger i opp- eller nedstigende linje i hjemlandet. Selve tilknytning man har til familiemedlemmer i opp- eller nedstigende linje er uten betydning. For referansepersonen er det også alltid knyttet krav om underhold og bolig. Man kan få unntak fra disse kravene dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det. Unntaket er imidlertid svært snevert, og det anbefales derfor at man ikke har forventninger om unntak fra underholdskravet Søknadsprosessen familieinnvandring Før du skal ta skrittet for å søke må du finne ut om du kan søke mens du oppholder deg i Norge eller om søknaden må fremmes fra hjemlandet ditt. Du kan søke fra Norge dersom du har hatt en annen type oppholdstillatelse de siste ni månedene. Du kan også søke fra Norge hvis du har faglært kompetanse, er en EØSborger eller er familiemedlem til en EØS-borger med oppholdsrett i Norge. UDI har en egen guide på internett for å se om en kan søke om familieinnvandring fra Norge. 281 Dersom du må søke fra utlandet, må du levere søknaden ved en norsk ambassade eller et konsulat. Enkelte steder er det svenske eller danske ambassader som tar imot søknaden, fordi Norge ikke har egne ambassader eller konsulater. Norge, 280 Se utl Se 112

113 Sverige og Danmark har derfor samarbeid for å kunne ivareta interesser for landene. I noen land finnes det ikke en norsk ambassade eller ambassade som Norge samarbeider med, det kan da hende at du må reise til et annet land. For Eritrea må man for eksempel reise til Khartoum i Sudan. UDI har også her en egen side hvor det fremgår hvor du skal levere søknaden. 282 Du skal registrere søknaden din på nett hvis du søker fra Norge, eller via en norsk ambassade. Du kan ikke registrere søknaden din på nett hvis det er en svensk eller dansk ambassade som tar i mot søknaden din. 283 Hvis du må levere søknaden ved en svensk eller dansk ambassade, skal du fylle ut søknadsskjemaet på papir og levere det til ambassaden. Skjemaet skal også brukes når du søker om å fornye en tillatelse Hva må du legge ved søknaden? Enten du søker på nett eller papir, må du levere pass og annen nødvendig dokumentasjon. Hvis du søker på nettet, bestiller du samtidig time for å levere dokumentene dine hos politiet eller en norsk ambassade/konsulat. Hvis du søker på papir, må du ta kontakt med ambassaden for finne ut når du kan levere dokumentene og søknadsskjemaet. Først når du har møtt opp hos politiet eller på ambassaden og levert pass og annen nødvendig dokumentasjon, er søknaden formelt mottatt. UDI vil etter dette starte og behandle søknaden din. I tillegg til utfylt søknadsskjema er det en rekke dokumentasjon som må vedlegges ved søknaden. Det oppstilles ulike krav til hvert enkelt land. UDI har en oversikt over de forskjellige land, og deres dokumentasjonskrav Se Registrere søknaden på nett: Se : 113

114 Fullmakt Hvis du ønsker at noen skal ha fullt innsyn i saken din og kunne snakke med UDI på dine vegne, må du gi denne personen fullmakt. Uten fullmakt vil ingen, selv ikke den personen du søker om familieinnvandring med, kunne få detaljerte opplysninger om saken din fra UDI Intervju Hvis du søker om familieinnvandringstillatelse som ektefelle eller samboer, er det som hovedregel et krav om at personen som bor i Norge har vært inne til intervju hos politiet. Dette gjelder når ekteskapet eller samboerforholdet er etablert i utlandet etter at personen som bor i Norge allerede har etablert seg her. Ordningen er innført for å avklare om ekteskapet eller samboerskapet mellom dere er inngått frivillig. Kravet til intervju gjelder ikke dersom: du er gift med personen som bor i Norge, og han eller hun var til intervju før dere giftet dere, eller du er blant de som ikke trenger visum for å reise inn i Norge, eller personen som bor i Norge hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått, eller personen som bor i Norge har fått oppholdstillatelse som faglært eller spesialist, eller dere har levd sammen i et etablert samliv mens begge har hatt oppholdstillatelse i Norge. UDI kan også her gjøre unntak fra kravet om intervju dersom særlige grunner tilsier det. 114

115 5.14 Oppholdsrett etter EØS-regelverket 285 Er du en EØS-borger og har gyldig identitetskort eller pass, har du oppholdsrett i tre måneder i Norge. Det samme gjelder dine familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, må ha gyldig pass og må kunne dokumentere at de er en del av din husstand eller at de blir forsørget av deg for å kunne oppholde seg i Norge sammen med deg i disse månedene. Borgere av EU/EØS/EFTA-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, men de kan registrere seg elektronisk på nett. Du må i tillegg etter at du kommer til landet gå til det nærmeste politikontoret. Politiet vil kreve at du viser frem gyldig identitetskort eller pass, og ansettelsesbevis eller en arbeidskontrakt som er i tråd med arbeidslovens bestemmelser. Dersom vilkårene for registrering blir oppfylt vil du få utstedt et registreringsbevis. Du trenger ikke betale for dette, og registreringsbeviset er gyldig på ubestemt tid. Likevel bortfaller gyldigheten av registreringsbeviset dersom vilkårene for det ikke lenger er oppfylt Familiemedlem av EØS-borger som bor i Norge Det er tre ulike ordninger en kan benytte seg av dersom en er et familiemedlem av en EØS-borger. I det følgende vil vi ta for oss de ulike ordningene Registreringsordningen for EØS-borgere Registreringsordningen for EØS-borgere er en ordning som innebærer at EØSborgere kan bo i Norge og for eksempel arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, så lenge de registrerer seg hos politiet. Det er politiet som administrerer denne ordningen. Du kan flytte til Norge og begynne å jobbe eller lete etter arbeid med en gang. Personen i Norge trenger ikke å dokumentere inntekt over 88 prosent av lønnstrinn 19 i Statens lønnstabell, men han/hun eller du må være etablert i Norge dvs. som arbeidstaker, student eller har tilstrekkelige midler. Det er videre kort saks- 285 Informasjon og avsnitt kopiert fra: 115

116 behandlingstid. Du må heller ikke betale noe søknadsgebyr. Du kan registrere deg på selvstendig grunnlag eller som familiemedlem av en EØS-borger som bor i Norge. Fem år etter at du registrerte deg for første gang kan du søke om varig oppholdsrett. Det er også viktig å merke seg at du har ikke rettigheter etter introduksjonsloven Familieinnvandring med en EØS-borger for søkere som ikke er EØS-borgere selv (oppholdskort) Du kan selv velge om du vil dra til Norge og søke om oppholdskort her, eller om du vil levere søknad ved en ambassade i landet der du bor. Mens du venter på svaret på søknaden din, har du rett til å arbeide i Norge, forutsatt at du oppfyller disse kravene: Du er familiemedlem av en EØS-borger som bor i Norge og dere har et reelt forhold. EØS-borgeren utøver sin oppholdsrett i Norge, det vil si at han eller hun er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, har tilstrekkelig midler eller er student i Norge. Du har gyldig pass. Du kan søke fra Norge dersom du ikke trenger visum. Dersom visum er påkrevd må du levere en søknad om besøksvisum (Schengenvisum) til ambassaden i landet der du oppholder deg. Her må du levere inn dokumentasjon på ditt familieforhold til EØS-borgeren og dokumentasjon på oppholdsgrunnlaget til EØSborgeren. Når du er et familiemedlem til en EØS-borger som selv har et oppholdsgrunnlag i Norge, har du i utgangspunktet krav på visum, rett på prioritert saksbehandling av visumsøknaden og man trenger heller ikke betale et gebyr. Når du kommer til Norge registrerer du søknaden om oppholdskort på nett. Du bestiller samtidig time for å levere vedleggene til søknaden din hos politiet. 116

117 Søke fra utlandet Hvis du ønsker å søke fra hjemlandet ditt eller i et land du har hatt oppholdstillatelse i de siste seks månedene, må du fylle ut et søknadsskjema. 286 Du leverer søknadskjemaet personlig til en ambassade/konsulat, sammen med pass og nødvendig dokumentasjon. Du må kontakte ambassaden på forhånd for å finne ut når du kan levere søknaden. Vi vil også bemerke at det finnes ytterligere tilleggsdokumentasjon som kreves i visse type saker Hvilken ordning gjelder i ditt tilfelle? Du er EØS-borger, og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge er EØS-borger Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du bruke registreringsordningen på selvstendig grunnlag (uavhengig av familiemedlemmet ditt). Hvis personen du skal bo med i Norge selv er registrert gjennom registreringsordningen for EØS-borgere, kan også du bruke registreringsordningen, som familiemedlem. Hvis personen du skal bo med i Norge har permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse), kan du enten velge å bruke registreringsordningen eller søke om familieinnvandring. Hvis personen du skal bo med i Norge har oppholdstillatelse etter det generelle regelverket (altså ikke er registrert gjennom registreringsordningen for EØSborgere) kan du søke om familieinnvandring. 286 Søknadsskjema finner du her: Se her: med-en-eos-borger/familieinnvandring-med-person-som-har-en-eu-eos- EFTA-tillatelse/ 117

118 Du er ikke EØS-borger, og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge er EØS-borger Hvis personen du skal bo med i Norge er registrert gjennom registreringsordningen for EØS-borgere kan du søke om oppholdskort. Hvis personen du skal bo med i Norge har permanent oppholdstillatelse (bosettingstillatelse), kan du enten velge å bruke registreringsordningen eller søke om familieinnvandring. Hvis personen du skal bo med i Norge har oppholdstillatelse etter det generelle regelverket (altså ikke er registrert gjennom registreringsordningen for EØSborgere) skal også du søke etter det generelle regelverket (enten om familieinnvandring, eller for eksempel arbeidstillatelse eller studenttillatelse) Du er EØS-borger og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge er nordisk borger Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du bruke registreringsordningen på selvstendig grunnlag (uavhengig av familiemedlemmet ditt). Hvis familiemedlemmet ditt som bor i Norge er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du bruke registreringsordningen som familiemedlem. Det er også viktig å merke seg at du kan søke om familieinnvandring Du er ikke EØS-borger og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge er nordisk borger Hvis familiemedlemmet ditt som bor i Norge er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du velge om du vil søke om oppholdskort. Det er også viktig å merke seg at du kan søke om familieinnvandring Du er nordisk borger Du trenger hverken å registrere deg eller søke oppholdstillatelse for å oppholde deg eller arbeide i Norge. Det er ofte mange som derfor har to muligheter, de kan enten søke om oppholdstillatelse på bakgrunn av det generelle regelverket, eller få oppholdsrett etter EØS- regelverket. Jushjelpa vil bemerke at de ulike tillatelsene gir forskjellige 118

119 rettigheter. Dersom en er usikker på hvilken man skal velge, ta kontakt med UDI sin opplysningstjeneste, eller kontakt Jushjelpa i Midt-Norge Utvisning 288 Et vedtak om utvisning er et inngripende forvaltningsvedtak som medfører at enhver gyldig tillatelse til opphold i riket opphører når vedtaket er endelig. Utlendingen får da en plikt til å forlate landet. Du kan miste tillatelsen hvis du har gitt myndighetene feil opplysninger, overtrådt utlendingsloven eller straffeloven. De som har et absolutt vern mot utvisning er norske statsborgere eller personer som er født i Norge og som senere har uavbrutt bopel her. 289 I praksis innebærer utvisning at tillatelsen din til å være i Norge opphører. Utvisning er derfor noe annet enn bortvisning, der en bare må forlate landet og ikke får et forbud mot å komme tilbake. Utvisningen kan bli satt varig eller tidsbegrenset. Du kan også risikere å bli meldt inn i Schengen Information System. I alle tilfeller vil utlendingsmyndighetene vurdere om utvisning er et uforholdsmessig tiltak. En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn som skal vektlegges i forholdsmessighetsvurderingen. Det er ulike momenter som UDI vektlegger i en slik vurdering. Eksempler på dette kan være hvor lenge utlendingen har vært i Norge med gyldig tillatelse, hvor gammel en var når man kom til Norge, en avveining mot tilknytning til hjemlandet osv. 288 Se utl. kapittel Se utl. 69. Kravet til «uavbrutt bopel» innebærer at utlendingen etter fødselen hele tiden har hatt fast bopel i Norge 119

120 Et vedtak om utvisning fattet av UDI kan påklages til UNE. I denne forbindelse er det viktig å se om en har krav til fri rettshjelp Et endelig vedtak I utgangspunktet plikter utlendingen å forlate landet frivillig etter avslag fra Utlendingsdirektoratet (UDI) dersom man ikke har fått innvilget utsatt iverksettelse eller når man har fått endelig avslag i Utlendingsnemnda (UNE). Et endelig avslag betyr at en sak er endelig avgjort. Dette kan enten skje når UDI har fattet et vedtak om avslag og at vedtaket ikke er påklaget innen klagefristen. Dette vil si tre uker etter at du har blitt underrettet om vedtaket. Dersom du har påklaget vedtaket så vil et endelig avslag bety når UNE har fattet et vedtak om avslag. Ofte ber man om en utsatt iverksettelse når en klager på et vedtak. Dersom man ber om utsatt iverksettelse så ber man om å få bli værende i Norge mens saken er til ankebehandling hos UNE. Motsatt betyr det at dersom man ikke får innvilget utsatt iverksettelse så får man ikke oppholde seg i riket mens saken er til behandling hos UNE. Dette betyr at dersom du ikke har fått innvilget utsatt iverksettelse, plikter du å forlate riket umiddelbart etter at beslutning om avslag på utsatt iverksettelse er gitt Hva er en omgjøringsbegjæring En omgjæringsbegjæring betyr at en anmoder utlendingsmyndighetene om å omgjøre et endelig vedtak. Bakgrunnen for at det gis en adgang til å få vurdert saken på nytt er begrunnet i utlendingens rettsikkerhet. Det kan tenkes at et vedtak er fattet på bakgrunn av ufullstendige eller misvisende opplysninger og dokumentasjon, eller at forholdene har endret seg slik at avgjørelsen ikke passer. 290 Se eget kapittel 9 om fri rettshjelp 120

121 Hensynet til rettsikkerheten tilsier at saken skal opplyses så godt som mulig og at innholdet i vedtaket blir så korrekte som mulig. 291 Det klare utgangspunkt er at utlendingen legger frem alle relevante opplysninger i løpet av den ordinære behandlingen i første og andre instans. Likevel kan det i enkelte tilfeller være gode grunner for at opplysninger og annen dokumentasjon ikke ble lagt frem i den ordinære klagebehandlingen. Utlendingen kan for eksempel ha fått mangelfull advokatbistand i klageomgangen eller det har vært umulig for utlendingen å framskaffe den aktuelle dokumentasjonen. Like viktig er at det kan ha skjedd endringer i de faktiske forholdene etter endelig vedtak i klageinstansen. Hensynet til den enkeltes rettsikkerhet tilsier derfor at utlendingen skal få vurdert nye opplysninger og bevis etter at klageinstansen har fattet et endelig vedtak. Rettsikkerheten til den enkelte vil nettopp ivaretas ved at klageinstansen behandler realiteten av saken på nytt, eller ved at førsteinstansen eller klageinstansen vurderer om de nye opplysninger og bevisene gir grunnlag for å gjenoppta saken. Ved anmodning om omgjøring endrer ikke dette utlendingens status og heller ikke utreisefristen. En endring av utlendingens status vil kun skje dersom omgjøringsbegjæringen blir tatt til følge. Adgangen for å få vurdert saken på nytt er begrunnet i utlendingens rettsikkerhet. UNEs avgjørelse i de enkelte klagesakene kan ikke påklages videre i forvaltningen. Dersom en ønsker å overprøve vedtaket, må saken gå for domstolene. Her kan domstolene oppheve vedtakene dersom de kommer frem til at de er ugyldige Hva kreves i en omgjøringsbegjæring? Dersom en skal fremme en omgjøringsbegjæring kreves det at du fremlegger dokumentasjon som ikke har blitt vurdert tidligere. Om du ikke har nye opplysninger i saken, vil den ha samme stilling som tidligere. For å sende en omgjøring 291 Se 121

122 uten at det foreligger nye opplysninger om selve situasjonen må det ha skjedd en saksbehandlingsfeil som kan ha innvirket på vedtaket. En slik vurdering er det lurt å få hjelp til av personer som kjenner til offentlig saksbehandling og lovgivningen, dette kan være seg jurister og advokater eller ulike rettshjelpstiltak. Dersom de faktiske forholdene ved din livssituasjon, f.eks. endring i den fysiske og psykiske helse har endret seg kan det være grunnlag for å begjære omgjøring Anførsler om helsemessige forhold 292 For at anførsler om helsemessige forhold skal tillegges vekt, bør de i utgangspunktet være dokumentert skriftlig ved oppdatert helseerklæring utstedt i Norge. Dette vil typisk kunne skje ved fremleggelse av helseerklæring fra psykiater, psykolog eller lege Fysiske lidelser Etter praksis må det normalt foreligge en akutt og livstruende lidelse for at den alene kan gi grunnlag for opphold i Norge. Med at lidelsen må være akutt menes at det er av avgjørende betydning at den behandles i løpet av forholdsvis kort tid. Etter praksis gir kroniske lidelser i utgangspunktet ikke rett til opphold i Norge. Kravet om at lidelsen må være livstruende innebærer i utgangspunktet at vedkommende risikerer å dø dersom behandling ikke blir igangsatt raskt Psykiske lidelser Det stilles strenge krav til alvorlighetsgraden for at psykiske lidelser skal kunne betegnes som alvorlige, og for at de alene skal kunne gi grunnlag for opphold. At det foreligger en alvorlig sinnslidelse innebærer at klageren i utgangspunktet har en psykisk lidelse som innebærer at han/hun er psykotisk eller har en annen psykisk lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad. I en slik situasjon vil klageren ikke være i stand til å ta ansvar for egne handlinger. Det vil typisk kunne omfatte alvorlige psykiatriske diagnoser som schizofreni, manisk depressivitet, paranoid psykose og alvorlig personlighetsforstyrrelse. 292 Informasjon hentet fra udi.no 122

123 Anførsler om helsemessige forhold er kun et eksempel på hva som kreves når en anmoder om omgjøring av et vedtak. Det finnes andre anførsler som kan være aktuelle. Dersom man er usikker, anbefaler vi at man kontakter en advokat eller et rettshjelptiltak. Dersom UNE tar en omgjøringsbegjæring til følge, fattes det et nytt enkeltvedtak om realiteten i saken. En beslutning om ikke å omgjøre det tidligere vedtaket er imidlertid ikke et enkeltvedtak. Derfor vil det ikke utløse noen videre klageadgang. Dette vil også gjelde en beslutning om at omgjøringsbegjæringen ikke skal underkastes noen form for behandling. Det er viktig å presisere at en omgjøringsbegjæring ikke er en klage på avslaget. At man er misfornøyd med resultatet er ikke nok. 123

124 6 Kapittel 6 Ekteskap og samboerforhold 124

125 6.1 Inngåelse av ekteskapet i Norge Ekteskap i juridisk forstand er en rettslig forbindelse mellom to personer av motsatt kjønn, eller to personer av samme kjønn, som inngår ekteskap i bestemte former og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger Forlovelse Når to personer bestemmer seg for å gifte seg med hverandre, blir de regnet for å være forlovet. En forlovelse er ikke bindende for noen av partene, som betyr at dersom den ene ombestemmer seg kan han/hun trekke seg fra forlovelsen. En forlovelse har få virkninger i et juridisk perspektiv. I loven brukes ofte uttrykket «å stå noen nær» som et vilkår. En forlovede blir gjerne regnet som noen som står en nær. 6.3 Ekteskapsvilkårene 294 Det er flere vilkår som må være oppfylt for at to personer skal kunne inngå ekteskap. Vilkårene deles opp i materielle og formelle. De materielle, er vilkår for å kunne inngå ekteskap. De formelle vilkårene gjelder den form som settes til vigselen for at ekteskapet skal være gyldig inngått. I det følgende vil det bli gitt en gjennomgang av de ulike vilkårene Brudefolkenes modenhet Vilkåret om brudeparets modenhet går ut på at de som skal gifte seg må ha forståelse for hva ekteskapet innebærer. Begge partene må ha fylt 18 år når vigselen finner sted. Dersom en som er under 18 år vil gifte seg, må foreldrene godkjenne 293 Se Lov 04.juli 1991 nr.47 om ekteskap (ekteskapsloven). Heretter forkortet el 294 Et vilkår er en betingelse for at noe kan skje. I denne sammenheng betingelser for at man skal kunne inngå et ekteskap 125

126 giftemålet. Deretter må man få en godkjenning fra Fylkesmannen. 295 Det er viktig å vite at ekteskap skal inngås av egen fri vilje. Ingen kan tvinges til å inngå ekteskap i Norge Smittefarlig sykdom Den som har en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, må fortelle dette til den andre, før man inngår ekteskapet. 297 Leger ikke har taushetsplikt vedrørende slike opplysninger overfor den andre parten Ekteskap mellom slektninger I Norge er det ikke lovlig for slektninger å gifte seg. Bakgrunnen for regelen er blant annet at man er redd for at avkom (barn) etter foreldre som er i slekt, kan bli skadet. Viktigere er dog de etiske aspektene. I norsk rett har man et synspunkt om at ekteskap mellom slektninger strider mot etiske retningslinjer. Det kan også nevnes at samleie med slektninger i noen tilfeller er straffbart. 298 Ekteskapsforbudet gjelder i første omgang mellom personer som er i slekt i rett opp- eller nedstigende linje og mellom søsken. Rett opp- eller nedstigende linje betyr foreldre og barn, barnebarn og så videre. Reglene gjelder også adoptivbarn. Med søsken menes også halvsøsken. Det betyr at selv om to personer inngikk ekteskap uten å vite at de var halvsøsken, så kan ikke ekteskapet godkjennes, og det vil ikke bli gitt tillatelse til å inngå ekteskap Forbud mot bigami Bigami betyr at man har flere ektefeller på samme tid. Bigami er ikke lovlig i Norge. En person kan altså ikke inngå ekteskap så lenge han eller hun allerede er gift Se el. 1a 296 Se el. 1b 297 Se el Se straffeloven Se el

127 Forbud mot bigami står som et sterkt prinsipp i norsk rett. Et brudd på prinsippet er straffbart Lovlig opphold 301 For å kunne gifte seg i Norge må man ha lovlig opphold i landet. Formålet med regelen er å hindre at mennesker inngår ekteskap pro forma for å få oppholdstillatelse. Pro forma betyr at ekteskapet ikke har noen reell virkning. Man inngår kun et formelt ekteskap, men er egentlig ikke gift praktisk sett. Ellers gjelder vilkårene for å inngå ekteskap også for utenlandske borgere. 6.4 Prøving av ekteskapsvilkårene Det er viktig at det føres kontroll med at vilkårene for inngåelse av ekteskap er oppfylt. Før ekteskapet skal inngås, skal det derfor skje en prøving av ekteskapsvilkårene. 302 Prøvingen utføres av skattekontoret. Prøvingen skjer ved at partene må opplyse om seg selv. Man må skrive en erklæring på at man ikke er i slekt, opplyse om tidligere ekteskap og om man har en smittefarlig sykdom. Det er også et krav at man forteller om man har barn, eller venter barn med noen andre. For noen opplysninger må man også ha dokumenter som kan bevise at opplysningene stemmer. Det gjelder bant annet kravet om å legge frem fødselsattest. Dersom man har vært gift tidligere må man legge frem en attest som beviser at det tidligere ekteskapet er oppløst/avsluttet. Når ekteskapsvilkårene er prøvd og godkjent, får man en prøvingsattest. 303 Attesten er gyldig i fire måneder. Det betyr at man må gifte seg innen fire måneder hvis ikke må det skje en ny prøving. Er partene viet uten at de har gjennomgått denne prøvingen, er ikke ekteskapet gyldig Se straffeloven Se el. 5a 302 Se el Se el Se el

128 6.5 Vigselen Det som stifter ekteskapet kalles vigsel, og den som foretar vigselen kalles vigsler. De som skal vies, kalles brudefolkene. I Norge er vigselen en formbundet handling. At handlingen er bundet av formkrav er begrunnet med behovet for klarhet både for brudefolkene og omverdenen. Ved vielsen skal brudefolkene møte personlig, og samtidig. De skal erklære at de vil inngå ekteskap med hverandre, noe som skjer ved at vigsleren spør dem. Det skal også være minst to vitner til stede. Til slutt skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Brudefolkene kan også vies borgerlig, altså uten hensyn til kirkelige forhold. Den borgerlige vigsel står åpen for alle. I 2003 ble også vigsel i registrert trossamfunn gyldig. 6.6 Mangler ved ekteskapsinngåelsen Dersom formene for vigselen ikke er fulgt, eller partene har vært viet uten at de har gjennomført prøving av ekteskapsvilkårene, anses ekteskapet for ikke å ha blitt inngått. Et ekteskap er videre ugyldig dersom en prest i Den Norske Kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøte. Fylkesmannen kan reise sak for at et ekteskap skal bestå eller ikke bestå. 305 Bakgrunnen er først og fremst arbeidet mot tvangsekteskap, men det gjelder også arbeidet mot bigami, og ekteskap inngått under falsk identitet. Fylkesmannen kan altså gå inn og hindre at slike tilfeller forekommer. 6.7 Registrering av ekteskapet Registrering av ekteskapet skjer for vigsel i Den Norske Kirke i kirkeboken, eller i embetets protokoll dersom man har giftet seg i tinghuset. Vigsel i registrerte trossamfunn registreres i trossamfunnets vigselbok. 305 Se el. 16 a 128

129 6.8 Utenlandske ekteskap Selv om man har inngått ekteskap utenfor Norge, blir ekteskapet normalt anerkjent her. Det gjelder der ekteskapet formelt sett er stiftet gyldig etter reglene der ekteskapet ble inngått. 306 Dersom man for eksempel har to koner når man flytter til Norge (bigami), vil ekteskapet fortsatt være gyldig, men begge konene kan kreve sitt ekteskap oppløst. 307 Det er også slik at fylkesmannen som hovedregel skal anlegge søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig i bigami-tilfellene. Videre er det slik at det ekteskap som blir inngått i utlandet ikke er gyldig i Norge dersom minst en av partene er norsk borger eller fast bosatt i Norge og: ekteskapet er inngått uten at begge var til stede under vigselen, en av partene var under 18 år, eller en av partene allerede var gift 6.9 Oppløsning av ekteskapet For å oppløse et ekteskap må ektefellene gjennomgå en skilsmisse. De vanligste problemer som viser seg når man skal skilles er hvordan man skal dele de verdier og eiendeler man har, samt hvordan selve oppløsningen gjennomføres. Reglene om skilsmisse gjelder kun i de tilfeller hvor begge ektefellene lever. Hva som gjelder ved ekteskapets oppløsning som følge av den enes død, hører til på arverettens område Mekling og rådgivning 309 Når man er i den situasjon at ektefellene går fra hverandre, eller vurderer å gjøre det, har man ofte behov for rådgivning. Dersom man har barn sammen vil behovet være spesielt stort. Har man felles barn, som er under 16 år, må ektefellene 306 Se el. 18a 307 Se el Se kapittel Se el

130 møte til mekling når en av dem søker om separasjon eller skilsmisse. Målet med meklingen vil være å komme til den beste mulige løsningen for barnets del, med tanke på foreldrenes nye situasjon. Man må komme til en avtale om foreldreansvar, samvær, og hvem som skal ha barnet fast boende hos seg Separasjon og skilsmisse Det er forskjellige måter et ekteskap kan bli oppløst på. 310 For det første kan det skje ved at man først blir separert. Separasjon påbegynnes ved å skrive under på separasjonspapirer. En ektefelle trenger ikke å begrunne hvorfor hun/han vil bli separert. Når man har sendt inn separasjonspapirene til fylkesmannen, er man separert. Neste steg vil være å kreve skilsmisse. Man må ha vært separert i minst ett år før man kan skilles. 311 Dersom man tar opp samlivet igjen, etter at man har søkt om separasjon, vil ikke separasjonen ha noen virkning og separasjonstiden stopper. En annen måte å oppløse et ekteskap på er gjennom samlivsbrudd. Det betyr at man flytter fra hverandre. Man trenger altså ikke å søke om separasjon. Forskjellen på separasjon og samlivsbrudd er at samlivet må ha vært brutt i minst to år før man kan kreve skilsmisse dersom man kun gjennomgår samlivsbrudd. 312 Når man så er skilt kan man gifte seg på nytt igjen. Det er hovedforskjellen på å være separert og skilt. Når man er separert kan man ikke gifte seg med en annen person. Ved enkelte tilfeller kan man kreve skilsmisse uten at man har vært separert eller gjennomgått et samlivsbrudd først. Typisk vil det gjelde situasjoner hvor den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd. En annen situasjon er hvor den ene ektefellen har blitt tvunget til å inngå ekteskap ved rettstridig atferd, altså ved såkalt tvangsekteskap. Dette 310 Se el Se el Se el

131 gjelder uavhengig av om det er den andre ektefellen eller andre som har utført tvangen Formuesforholdet mellom ektefellene Ektefellenes råderett over egne eiendeler I norsk rett regnes det som et prinsipp å ha fri rådighet over egne eiendeler. Ekteskapet medfører ikke noen begrensning i en ektefelles rett til selv å bestemme over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått, eller senere erverver. 314 Rådighetsretten gjelder både faktisk og rettslig. Faktisk råderett betyr at man har rett til fysisk å besitte og bruke eiendelen, mens rettslig råderett betyr at man har rett til å selge eller låne den bort Felles bolig og innbo Felles bolig er den bolig som er ektefellenes faste bosted. Om den eies, eller leies spiller ingen rolle. En ektefelle må ha skriftlig samtykke fra den andre ektefellen for å selge, eller pantsette felles bolig. 315 Dersom en ektefelle selger boligen uten den andre ektefellens samtykke kan han/hun kreve at salget blir omgjort Ektefellenes ansvar for gjeld En ektefelle er kun ansvarlig for egen gjeld. En ektefelle kan ikke ta opp lån eller stifte gjeld, som vil ha virkning for den andre ektefellen. 317 Dersom man skal stifte gjeld for den andre parten, må det avtales. En avtale om å stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen skjer som regel ved at begge skriver under på lånepapirene. Kun unntaksvis kan en ektefelle stifte gjeld med virkning for den andre. En ektefelle kan inngå avtaler om det daglige husholdet, oppfostring av 313 Se el Se el Se el Se el Se el

132 barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefelles nødvendige behov. 318 Det vil si at en ektefelle kan inngå avtaler om gjeld, som bringer ansvar for begge ektefellene, dersom innholdet av avtalen inngår i familiens behov Avtaler om formuesordningen Ektefeller kan avtale at det de eier, eller senere erverver skal holdes utenfor delingen. 319 En slik ordning kalles avtale om særeie. Man kan bestemme at særeie skal gjelde for den enes formue, deler av formuen, eller begges formue. En slik avtale må skje gjennom en ektepakt. 320 En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, som følger visse formkrav. Dersom man har verdier i særeie betyr det at den andre parten ikke har krav på noe av disse verdiene ved en eventuell skilsmisse. Videre kan man avtale at særeie ikke skal gjelde ved den ene ektefellens død. Det omhandler de situasjoner hvor ektefellene har avtalt særeie, men ikke ønsker at avtalen skal gjelde når en av ektefellene dør. En slik avtale gjør at en ektefelle kan sikre seg mot likedeling ved separasjon eller skilsmisse, samtidig som den gjenlevende ektefellen gis de rettigheter som felleseie innebærer overfor avdødes arvinger. Man kan avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie. 321 Det kan være en mulighet dersom man har avtalt særeie, men vil at skifte av særeie ikke skal gjennomføres før lengstlevende dør. Ektefellene kan også avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. 322 Etter skjevdelingsregelen kan hver av ektefellene kreve verdier som man hadde ved ekteskapets inngåelse, holdt utenfor delingen. Dersom ektefellene har en slik avtale kan ikke den ene kreve skjevdeling ved oppgjøret. 318 Se el Se el Se el Betyr at den lengstlevende ektefellen kan sitte med verdiene som ektefellene hadde, uten at arvingene kan kreve arv. Oppgjør først etter lengstlevende dør 322 Skifteoppgjør er det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene etter endt ekteskap 132

133 Gaver mellom ektefellene Det er vanlig at ektefeller gir gaver til hverandre. Vanlige gaver kan gis uten at det knytter seg vilkår til formkrav. Gaver av større verdi må likevel gis gjennom ektepakt for å være gyldig. 323 En gave foreligger når man fører en verdi over til en annen for å berike denne personen. Hva som er en vanlig gave beror blant annet på hvordan økonomien til ektefellene er. Hvis man gir bort et hus vil det normalt ikke være en vanlig gave, men en gave som må gis gjennom ektepakt. For slike store gavers vedkommende, bør overføringen ofte tinglyses i tillegg Formene for ektepakt En ektepakt skal være skriftlig, og begge ektefellene må skrive under på den. Samtidig skal det være to vitner til stede som vet at det er en ektepakt som skal inngås, og som begge ektefellene har godtatt. 324 Vitnene skal også skrive under på ektepakten. Dersom ektepakten kun er til fordel for den ene ektefellen, behøver ikke den tilgodesette ektefellen å skrive under på ektepakten. Når en ektepakt er inngått etter formkravene er den gyldig og dermed bindende for ektefellene inntil noe annet avtales gjennom en ny ektepakt Delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse Når ektefeller går fra hverandre får det som regel økonomiske følger. De fleste får dårligere økonomi, fordi man må betjene en husholdning alene. I familieretten er det reglene om den økonomiske delingen ved separasjon og skilsmisse som skaper de fleste konfliktene. Ved oppgjøret er det full avtalefrihet mellom ektefellene. 325 Det betyr at man ikke må følge de bestemmelsene som blir fortalt i det følgende, men at man kan avtale en annen ordning. Avtalefriheten inntrer imidlertid først på skiftetidspunktet. 323 Se el Se el Se el

134 Likedeling og gjeldsfradrag 326 Hovedregelen når det er tale om ektefellers felles formue er at de har felleseie. Det vil si at deres samlede formue skal deles likt etter det er gjort fradrag for gjeld. Det betyr at det er ektefellenes samlede netto-formue som skal deles likt. Dersom ektefellene hefter for gjeld sammen kan den ene gjøre fradrag for den delen som tilfaller han/henne etter eieforhold. Eksempelvis kan det tenkes at ektefellene eier et hus sammen. Da må de enten selge huset og fordele salgssummen, eller så må en av partene kjøpe den andres halvdel til markedspris. Dersom en ektefelle kun har formue som er felleseie og ikke holder verdier utenfor delingen, kan man fullt ut gjøre fradrag for all gjeld man har, uavhengig av hvilken type gjeld det er tale om Skjevdeling 327 Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om likedeling. Adgangen til å skjevdele er et slikt unntak. Skjevdeling betyr at enkelte verdier kan holdes utenfor delingen, selv om ektefellene har felleseie som formuesordning. Ved skjevdeling er det tale om verdier som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet gjennom arv eller gave fra andre enn ektefellen. Et eksempel kan være dersom man eide en hytte før man giftet seg. Ved delingen kan man da kreve at verdien av hytta ikke skal deles med ektefellen, men at man beholder hele verdien selv. Selv om man har rett til å skjevdele en verdi, vil det ikke skje automatisk. Man må kreve en verdi skjevdelt for og eventuelt få holde den utenfor delingen. Videre er det slik at det er den som krever verdier skjevdelt som må bevise at verdien stammer fra midler som kan skjevdeles. Beviskravet er strengt, da verdien klart må kunne føres tilbake til midler ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått. Har det skjedd en kjede av transaksjoner, kan det hende klarhetskravet ikke lenger anses oppfylt. Et eksempel kan være at en ektefelle hadde en leilighet som ble solgt. Pengene fra salget brukes i nye investeringer, og noe blir forbrukt på løpende forbruksutgifter. En slik rekke transaksjoner kan føre til at skjevdelingskravet ikke lenger er i behold. I noen tilfeller kan en ektefelles rett til å skjevdele falle bort, fordi det vil føre til 326 Se el Se el

135 et urimelig resultat. Eksempelvis dersom den andre ektefellen får veldig dårlig økonomi etter skilsmissen Særeie Som nevnt tidligere er særeie en formuesordning hvor ektefellene avtaler at hele, eller deler av formuen skal holdes utenfor ved etterfølgende oppgjør. Særeie må avtales i ektepakts form. Dersom man gjennom ektepakt har gjort avtale om å holde enkelte eiendeler eller verdier utenfor delingen, skal de altså ikke deles med ektefellen Vederlagskrav 328 I noen tilfeller vil en deling etter de alminnelige reglene føre til ujevnheter i oppgjøret. Bestemmelser om vederlag er nødvendige i slike tilfeller for å rette opp den skjevhet som kan oppstå ved at en ektefelle har redusert delingsgrunnlaget uten og selv bli fattigere. Man kan ha krav på vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av sitt eget særeie. 329 Eksempelvis kan en ektefelle ha brukt felleseiemidler til å pusse opp en eiendom, som er særeie. Da kan den andre ektefellen ha krav på vederlag. Man kan også ha krav på vederlag dersom den andre ektefellen har svekket delingsgrunnlaget. 330 Det vil da være tale om de tilfellene der en av ektefellene eksempelvis har ødelagt eller gitt bort egne eiendeler hvor verdien ville vært en del av felleseiet. Om en ektefelle har brukt av sine egne midler, på eiendeler som er i den andre ektefellens særeie, kan man ha krav på vederlag. For og få vederlag må pengene ha økt eiendelens verdi. Typisk dersom man har betalt for utbygging av den andres særeieeiendom. 328 Se el. 63 og Se el. 63 første ledd 330 Delingsgrunnlaget er den delen av hver ektefelles formue som skal deles med den andre 135

136 6.12 Fordelingen av ektefellenes eiendeler Rett til eiendeler Etter en fordeling av verdier er foretatt vil neste spørsmål bli hvordan eiendeler skal fordeles for og best mulig passe med verdidelingen. Det råder full avtalefrihet mellom ektefellene. 331 De avtaler altså fritt hvem som skal ha hva av eiendelene. Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal ha hvilke eiendeler finnes det bestemmelser som regulerer det. Hovedregelen er at hver av ektefellene har rett til å beholde det de eier. 332 Man har rett til å beholde det man fullt ut eller for det vesentlige eier. Det vil si at man må ha en eierandel på ca 75 %. Retten gjelder selv om eiendelens verdi overstiger det ektefellen har rett på ved delingen av formuen. Dersom eiendelen overstiger det beløp ektefellen har rett på må denne ektefellen betale den andre ektefelle forskjellen mellom deres verdi og det man har krav på Dersom naturalutlegg 334 vil være åpenbart urimelig Dersom det vil være åpenbart urimelig at en part får beholde en eiendel han/hun eier, vil han/hun miste retten til eiendelen. Den andres behov og interesse for eiendelen vil være avgjørende. Det skal likevel mye til for at man ikke skal få det man eier, da åpenbart urimelig er et meget strengt vilkår Bolig og innbo 335 Når det gjelder bolig kan en ektefelle ha rett til felles bolig, uavhengig av hvem som eide den. 336 En ektefelle vil ikke få boligen uten videre, men det kan være istedenfor penger man skulle ha fått etter delingen. Det samme gjelder innbo. Man kan kun få bolig og innbo dersom særlige grunner taler for det. Det vil si at den som vil ha boligen etter skilsmissen må ha et særlig behov for å få den 331 Se el Se el Se el Naturalutlegg er en betegnelse på at man får en gjenstand i oppgjøret 335 Innbo er gjenstander som naturlig hører til i et hus 336 Se el

137 utlagt til seg. I de tilfeller begge ektefellene vil ha boligen må behovene deres veies opp mot hverandre. Hva som er best for eventuelle barn ektefellene har vil også ha innvirkning. Ektefellen som skal ha barna fast boende hos seg vil ofte ha et større behov for å beholde boligen. Når det gjelder innbo er det vanlig at man deler slik at hver ektefelle får noe hver Samboerforhold Personer som lever sammen i et stabilt ekteskapslignende forhold blir gjerne betegnet som samboere. De er altså ikke gifte, men kan inngå ekteskap dersom de ønsker det. Den største forskjellen på ekteskap og samboerforhold er at man ikke har noen lov som gir anvisning på hvordan et samboerforhold skal inngås og oppløses, eller hvordan det økonomiske oppgjøret skal gjøres Samboers råderett og ansvar for gjeld En samboer råder fritt over sine eiendeler. En samboer har med andre ord full rettslig og faktisk råderett over det han eller hun eier. En samboer kan dermed fritt selge sin bolig eller andre eiendeler uten samtykke fra den andre samboeren. Dersom man eier en bolig sammen er det sameieloven som gjelder. Dersom man eier en bolig eller andre gjenstander sammen med sin samboer, kan man ikke selge hele eiendelen, men kun sin del. Når det kommer til gjeld, er det slik at en samboer kun kan stifte gjeld for seg selv. En samboer kan dermed ikke bli ansvarlig for gjeld den andre samboeren har tatt opp. Det er likevel ikke noe i veien for at man tar opp gjeld sammen, som man gjerne gjør eksempelvis om man kjøper bolig som begge skal eie Det økonomiske oppgjøret ved endt samboerforhold Oppgjøret etter endt samboerforhold skjer etter hvem som eier hva. Det er altså ikke som ved oppgjøret etter endt ekteskap der formuene skal deles likt. Ved endt samboerforhold er det slik at det man eide da man bodde sammen, har man også krav på å ta med seg når man flytter. Det er altså viktig å vite hvem som eier hva. I samboerforhold brukes to begrep. Eneeie og sameie. Eneeie er definert som at man eier en eiendel alene. Det er altså ingen andre som eier en andel av denne gjenstanden. Ved et sameie er det to eller flere personer som eier en andel hver 137

138 av eiendelen. Eksempelvis dersom en samboer eier boligen i eneeie skal han/hun ha verdien og eiendelen med seg ut av forholdet. Om boligen var i samboernes sameie har de rett på en del som tilsvarer deres personlige eierandel av boligen Avsluttende informasjon Dersom du skal inngå ekteskap, separere eller skille deg, eller du har spørsmål om samboerforhold kan du ta kontakt med et offentlig kontor, en advokat eller et rettshjelpstiltak. De offentlige kontor du kan kontakte er Fylkesmannen i fylket du bor i eller familievernkontoret i din kommune. 138

139 7 Kapittel 7 Arv 139

140 7.1 Generelt Når en person dør, vil det i de aller fleste tilfeller etterlates verdier som står uten eier som følge av dødsfallet. Verdiene kan bestå i form av penger, eiendom, eller andre eiendeler av verdi. Samtidig vil den som dør i mange tilfeller ha gjeld. I Norge har vi bestemmelser som regulerer hvordan et oppgjør etter et dødsfall skal gjennomføres. Arveloven regulerer hvem som skal arve verdier etter avdøde. Å arve betyr at man tar over verdier som avdøde eide. Arv skal fordeles etter lovens regler om arverekkefølge og/eller etter disposisjoner som er gjort gjennom testaments former Slektens arverett 338 Hvem som skal arve hva i familien er som nevnt regulert i arveloven. Den som etterlater seg arv blir omtalt som arvelater. Prioritetsrekkefølgen i slektskap er organisert slik at det er arvelaters nærmeste som vil ha rett på arv før de neste i rekkefølgen. Dersom arvelater har barn vil barna alltid være de nærmeste slektningene avdøde har. Dersom et av barna har avgått med døden vil det være arvelaters eventuelle barnebarn som har rett på arv etter arvelater. 339 Dersom arvelateren ikke har barn, går arven til arvelaterens foreldre. Om foreldrene ikke er i live vil arven gå til arvelaters søsken. 340 Prioritetsrekkefølgen er illustrert nedenfor. 337 Et testament er et dokument hvor en bestemmer hvem som skal ha ens eiendeler og verdier etter man har avgått med døden 338 Slekt kan defineres som familie 339 Se Lov 03.mars 1972 nr.5 om arv m.m (arveloven) 1. Heretter forkortet al 340 Se al

141 Som illustrert ovenfor vil ingen andre i slekten arve hvis barna til arvelateren lever. Barna vil være de eneste i slekten som har rett til arv etter loven. Dersom arvelateren aldri har hatt barn, vil arven gå til neste gruppe, som kalles «annen arvegangsklasse». Som illustrert i figuren er prioritetsrekkefølgen delt opp i klasser. Ingen i «første arvegangsklasse» kan være i live dersom en person som tilhører «annen arvegangsklasse» skal arve arvelateren, og videre gjelder det samme for «tredje arvegangsklasse» i forhold til «andre arvegangsklasse». Det er viktig å merke seg arverekkefølgens ytre grense. En kan for eksempel se at oldeforeldre ikke arver. Heller ikke barn av søskenbarn tar arv etter arvelater. 141