Møtedato: Møtetid: 08:00 13:30. Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 050/10-061/10

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE MØTEBOK FOR FORMANNSKAP Møtedato: Møtetid: 08:00 13:30 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Saksnr.: 050/10-061/10 Innkallingsmåte: Forfall: Vararepresentanter: Skriftlig Steinar Amundsen Åse Wisløff Nilssen Orientering: Utlevert i møte: Fra administrasjonen møtte: Møtesekretær: Notat fra Utdannings- og fagforbundet vedr. utbygging av barnehage. Oddbjørn Vassli og Karin Nagell Moen Vigdis Wang Av 9 medlemmer møtte 9 Underskrifter: Arve Bones Svein Engelstad Margrethe Haarr Pernille W. Egeberg Odd Henning Dypvik Knut Arne Halstensen Turid E. Weberg Kjell Arne Hanssen Åse Wisløff Nilssen

2 SAKSLISTE Sak nr. Sakstittel 050/10 Endringer av ansettelsesreglementet 051/10 Regional innkjøpsordning RIIG 052/10 UTBYGGING AV EN NY BARNEHAGE BARNEHAGEGARANTIEN 053/10 NY VARSLINGSORDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 054/10 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER - KONGSVINGER KOMMUNE 055/10 Endring av gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven som følge av ny lov - gjeldende fra /10 Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS (GIV) - ny selskapsavtale 057/10 Prosjekt Festningsavenyen 058/10 Tertialrapport I - Budsjettregulering II /10 Perspektivnotat /10 Tilbud for barn/unge i Vennersbergområdet 061/10 UTTAK AV STEINMASSER FRA SIVA

3 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Administrasjonsutvalget /10 THE Formannskap /10 THE Kommunestyret THE Saksansv.: Tove Hendnes Arkiv:K1-410, K3- &00 : Arkivsaknr.: 07/2935 Endringer av ansettelsesreglementet Vedlegg: Ansettelsesregement Drøftingsmøtereferat Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er Hovedavtalens bestemmelser om utvalg for tillitsvalgte. Tidligere hadde utvalg for tillitsvalgte en avtalefestet rolle bl.a. i tilsettingssaker. Disse bestemmelsene ble fjernet fra Hovedavtalen i Hovedavtalen gir i dagens form ingen spesielle oppgaver eller rettigheter til utvalg av tillitsvalgte. De bestemmelsene som fortsatt finnes om utvalg av tillitsvalgte, gjelder retten til å ha slike utvalg og til møter i arbeidstida ( 2-6 og 3-3 (h). Det er i dag Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbundet som har utvalg av tillitsvalgte. Fagforbundet behandler i sitt utvalg av tillitsvalgte alle ansettelsessaker som naturlig tilfaller dem. Utdanningsforbundet praktiserer også ordningen, men ikke konsekvent. NSF bruker sitt utvalg av tillitsvalgte kun som forhandlingsutvalg. Behovet for koordinering og ivaretakelse av fortrinnsrett er sikret ved at alle ledige stillinger kunngjøres via personalkontoret som samordnende organ. Kongsvinger kommune ønsker nå å gå bort fra ordningen med at utvalg for tillitsvalgte får uttale seg til arbeidsgivers innstilling i tilsettingssaker. Dette vil i sin tur føre til endringer i ansettelsesreglementet av en slik art at det må behandles politisk. Drøfting med tillitsvalgte Saken ble drøftet med de fagforeningene som har utvalg av tillitsvalgte. Deres synspunkter kommer fram i vedlagte drøftingsreferat. Det pekes på at verken ledere eller tillitsvalgte i enhetene har den kompetanse som trengs samt at de ikke er i stand til å koordinere på tvers av enheter der det er nødvendig å sikre fortrinnsrett til stilling. Vurdering: Bruk av utvalg av tillitsvalgte i ansettelsessaker representerer en ekstra saksbehandlingsprosedyre. Ansettelsesmyndigheten må oversende sitt saksframlegg til utvalget og vente på uttalelse før endelig ansettelsesvedtak kan treffes. Dette er tid- og arbeidskrevende, samtidig som uttalelsen ikke har noen avgjørende betydning, siden kommunen kan se bort fra den i kraft av styringsretten. Prosedyren er derfor vanskelig å begrunne overfor ledere og ansatte, og den er egnet til å trekke arbeidsplasstillitsvalgtes fullmakter i tvil.

4 Fagforeningene stiller spørsmål ved enhetsledernes og arbeidsplasstillitsvalgtes kompetanse i ansettelsessaker. Rådmannen peker på at enhetsledernivået har hatt fullt personalansvar siden 2003 og dermed mye praktisk erfaring med ansettelser og samarbeid med tillitsvalgte. Rådmannen har et bestemt inntrykk av at ledere og tillitsvalgte i enhetene samarbeider godt og utøver et kvalifisert skjønn når det gjelder ansettelser. Personalkontoret bistår ved behov og gir ofte råd på forespørsel fra enhetene. Fagforbundet mener det er behov for å bruke utvalg for tillitsvalgte til å følge opp fortrinnsrett til stilling. Rådmannen mener at behovet for koordinering og ivaretakelse av fortrinnsrett er sikret ved at alle ledige stillinger kunngjøres via personalkontoret som samordnende og kvalitetssikrende organ. Etter en samlet vurdering mener rådmannen det er fullt ut tilstrekkelig at tillitsvalgte følger tilsettingsprosessen slik som Hovedavtalen 3-1 (d), (e) og (g) beskriver: d) Arbeidsgiver skal, så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd om: o ledige og nyopprettede stillinger o prosedyrer ved kunngjøring og utlysing av stillinger, utvelgelse til og intervju av aktuelle kandidater e) Arbeidsgiver skal som en fast ordning sende søkerliste til tillitsvalgte. Tillitsvalgte i denne sammenhengen er enkelttillitsvalgte i enhetene, evt hovedtillitsvalgte der det er påkrevet. Endringen er i tråd med at kommunen har en intensjon om å forenkle og effektivisere alle administrative prosesser mest mulig. Rådmannens INNSTILLING På bakgrunn av endringer i Hovedavtalen endres ansettelsesreglementet på følgende punkter (endringen er understreket): o Pkt 2.4, annet ledd endres fra: Ansettelser skal skje i nært samarbeid med de ansattes representanter. Som fast ordning skal organisasjonenes utvalg av tillitsvalgte få tilsendt utvidet søkerliste til alle stillinger som naturlig kan organiseres i organisasjonen, dersom de ønsker det. Ved ansettelse av enhetsledere deltar to representanter utpekt av- og blant de tillitsvalgte. o Nytt pkt 2.4, annet ledd: Ansettelser skal skje i nært samarbeid med de ansattes representanter. Som fast ordning skal organisasjonenes tillitsvalgte få tilsendt utvidet søkerliste til alle stillinger som naturlig kan organiseres i organisasjonen, dersom de ønsker det. Ved ansettelse av enhetsledere deltar to representanter utpekt av- og blant de tillitsvalgte. o Pkt 5.2, tredje ledd, siste setning utgår: Eventuell uttalelse fra utvalg av tillitsvalgte/tillitsvalgt vedlegges. o Nytt pkt 5.2, tredje ledd: Etter intervjuene og drøfting i intervjugruppen, lager enhetsleder en kort, skriftlig begrunnelse for innstillingen. Prioritering skal gjøres etter en helhetlig vurdering av kvalifikasjoner, intervju og referanser. Eventuelle opplærings- og veiledningsbehov knyttet til ansettelser ivaretas av personalkontoret.

5 Formannskap FS-050/10 VEDTAK: Saken trekkes og tas opp til ny behandling til høsten

6 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Kommunestyret OVA Saksansv.: Trond Sommer Arkiv:K1-601 : Arkivsaknr.: 09/3594 Regional innkjøpsordning - RIIG Vedlegg: Reglement for interkommunalt innkjøpssamarbeid.doc Avtale om regionalt innkjøpssamarbeid i Glåmdal.doc Forslag om ny finansieringsordning Saksopplysninger: Bakgrunn og organisering Kommunene Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Eidskog, Sør-Odal og Nord-Odal har siden 2002 hatt et forpliktende samarbeid og Regional Innkjøpsordning I Glåmdal (RIIG). Ordningen har hatt Kongsvinger som vertskommune og en fast ansatt innkjøpsleder ansatt i Kongsvinger kommune med rådmannen i Kongsvinger som ansvarlig leder. Budsjettansvar for ordninger tilligger Kongsvinger kommune. Ordningen er finansiert med bidrag fra kommunen iht. kommunenes innbyggertall. Kongsvinger kommune fakturerer de øvrige kommuner á-konto pr. 31. mars hvert år med årsoppgjør pr. 31. desember iht. regnskap. 10% av budsjett/regnskap unntas fra fordeling fordi innkjøpsleder også har arbeidsoppgaver som utelukkende gjelder Kongsvinger kommune. Kommunene, kommunale foretak og interkommunale selskaper i Glåmdalregionen omsetter varer, tjenester, bygg- og anlegg for over 800 mill. kr. i året inkl. (investeringer). I regionen er det ansatt én person med innkjøpsansvar i 90 % av sin stilling. Anskaffelsesomfanget og kompleksiteten knyttet til offentlige anskaffelser peker i retning av et behov for styrke bemanningen av innkjøpsordningen. Spesielt har behovet for juridisk kompetanse og ytterligere profesjonalisering knyttet til innkjøp blitt større. Vurdering: Finansiering Finansiering av flere stillinger knyttet til innkjøpsordningen har vist seg vanskelig i en situasjon med svak kommuneøkonomi. Det vil derfor være nødvendig å finne andre løsninger for finansiering av en utvidelse av antall stillinger. En mulig og mye anvendt løsning i dag er å finansiere felles innkjøpsordninger ved provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag knyttet til avtaler som inngås gjennom innkjøpsordningen og knyttet til en prosentsats av den årlige omsetningen på inngåtte rammeavtaler og verdien av øvrige avtaler ordningen håndterer. Provisjonen betales direkte fra leverandørene til innkjøpsordningen et antall ganger pr. år. Dette knyttes til betingelser angitt i de avtaler som utlyses. En slik finansiering vil da ikke berøre eller framstå i kommunenes budsjetter på annen måte enn at leverandørene vil kunne innkalkulere dette i sine priser. Erfaringen fra andre innkjøpssamarbeid (f.eks Øvre Romerike) viser at leverandørene ikke nødvendigvis tar ut provisjonen i økte priser. Dette vil bl.a. være avhengig av de marginene levendoørene arbeider med.

7 Eksempel på klausul i konkurransegrunnlag: SEKRETARIATSBIDRAG (BONUS)TIL INTERKOMMUNALT INNKJØPSSAMARBEID ØVRE ROMERIKE OG INTERKOMMUNAL INNKJØPSORDNING NEDRE ROMERIKE. Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike skal finansieres gjennom sekretariatsbidrag (bonus) fra den enkelte avtale/leverandør. Dette bidraget er på 1,5 % av total omsetning eksklusiv merverdiavgift via avtalen. Leverandør skal utbetale beløpet halvårlig til Interkommunalt Innkjøpssamarbeid Øvre Romerike og Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike. Rutine for utbetaling følger med kontrakten. For RIIG ville dette bety at kommunenes avtaler innenfor området matvarer alene genererer ca. kr pr. år til finansiering av ordningen. Ved en samlet omsetning på 100 mill. kr. på avtaler håndtert gjennom innkjøpsordningen vil dette kunne gi grunnlag for økning av bemanning og bedring av kompetanse knyttet til innkjøpsordningen. Dette vil igjen komme kommunene til gode gjennom bedre profesjonalisering, service, rådgivning, bistand ved anskaffelser osv. Anslått budsjett for en innkjøpsordning bemannet med ytterligere en person vil fra 1/ være om lag 1,8 mill. kr. Dette dekker 2 faste stillinger, øvrige driftskostnader og noe avsetning til fond for uforutsette kostnader. Det vil også dekke kostnader ved økt aktivitet som kurs, anbudskonkurranser, utvikling osv. En slik provisjonsordning er ikke egnet for en del spesielle anskaffelser med stort volum i verdi som ville generert svært stor provisjoner. Det gjelder for eksempel låneopptak, større bygge- og anleggsprosjekter, pensjonsavtaler og lignende. Innfasing En slik finansieringsordning må innfases over tid. Det er ikke mulig å stille krav om provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag i eksisterende avtaler. Det må gjøres i forbindelse med nyutlysinger av avtaler og nye avtaleområder. I tillegg bør det stilles krav om at anskaffelser over et visst nivå (for eksempel nasjonal terskelverdi ,-) alltid skal håndteres gjennom den regionale innkjøpsordningen. Provisjonsbidraget vil være mulig å avregne mot det bidrag kommunene går inn i ordningen med for gradvis å redusere dette. I tillegg til å sørge for finansiering av den daglige driften av innkjøpsordningen, bør det gjøres fondsavsetninger til å håndtere uforutsette kostnader (KOFA-saker, ekstern bistand, E-handelprosjekter, E-faktura-prosjekter osv.) Det må også sørges for at provisjonssatsen avpasses til å dekke behovene angitt ovenfor slik at den ikke genererer unødig store inntekter for innkjøpsordningen. Alternativt må det etableres ordninger for å tilbakeføre slike overskudd til deltagerkommunene. Det forutsettes at finansieringsordningen innarbeides i Samarbeidsavtalen om felles regional innkjøpsordning. Rådmannens INNSTILLING Kommunene i Glåmdalsregionen viderefører den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til regelverk, samarbeidsavtale om regional innkjøpsordning og den vedtatte Strategi for anskaffelser i Glåmdalsregionen. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. Samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. Innkjøpsordningen skal i løpet av 3 år være selvfinansierende basert på en gradvis innføring av provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag som beskrevet ovenfor. Alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen.

8 Med dette som bakgrunn tas det sikte på at Regionalt innkjøp i Glåmdal innen 1/ skal kunne ha en bemanning på 2 personer. I den ene stillingen skal det stilles krav til kombinert offentlig innkjøpsfaglig og juridisk kompetanse. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. Vedlagte forslag til Samarbeidsavtale om felles regional innkjøpsordning vedtas med forbehold om mindre endringer i avtaleteksten Formannskap FS-051/10 INNSTILLING: Kommunene i Glåmdalsregionen viderefører den regionale innkjøpsordningen med basis i vedlagte forslag til regelverk, samarbeidsavtale om regional innkjøpsordning og den vedtatte Strategi for anskaffelser i Glåmdalsregionen. Det etableres på sikt felles innkjøpsregler og rutiner for anskaffelsesvirksomheten slik at Glåmdalsregionen framstår som en enhetlig, profesjonell og stor markedsaktør. Samtlige kommunale foretak og interkommunale selskaper knyttet til kommunene omfattes av ordningen og dette innarbeides i selskapsavtalene for de interkommunale selskapene. Innkjøpsordningen skal i løpet av 3 år være selvfinansierende basert på en gradvis innføring av provisjoner/bonus/sekratariatsbidrag som beskrevet ovenfor. Alle anskaffelser over nasjonal terskelverdi kr ,- skal behandles i innkjøpsordningen. Med dette som bakgrunn tas det sikte på at Regionalt innkjøp i Glåmdal innen 1/ skal kunne ha en bemanning på 2 personer. I den ene stillingen skal det stilles krav til kombinert offentlig innkjøpsfaglig og juridisk kompetanse. Dagens organisering videreføres med Kongsvinger kommune som vertskommune, innkjøpsleder/sekretariat, innkjøpsråd med innkjøpsansvarlige fra deltagerkommunene og større interkommunale selskaper og bruker/produktansvarlige. Vedlagte forslag til Samarbeidsavtale om felles regional innkjøpsordning vedtas med forbehold om mindre endringer i avtaleteksten. Innstillingen er enstemmig.

9 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 HENO Kommunestyret HENO Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-143 : Arkivsaknr.: 09/2972 UTBYGGING AV EN NY BARNEHAGE - BARNEHAGEGARANTIEN Vedlegg: Uttalelse konkurranseutsetting.doc Saksopplysninger: Bakgrunn Kongsvinger har en offensiv barnehagegaranti som et virkemiddel for å rekruttere nye innbyggere. Denne garantien ønsker kommunen å videreføre. Kommunestyret vedtok den at rådmannen skal fremme en sak for mulig utbygging av en ny sentral og stor barnehage i byen. I saksutredningen skisserer rådmannen hvorfor, hvor og hvordan en ny barnhage bør bygges. Hvorfor Barnehagegaranti Barnehagegarantien som er vedtatt for å støtte opp under rekrutteringen av småbarnsfamilier til kommunen lyder slik: Vi garanterer barnehageplass innen 14 dager. Det er samordnet opptak for kommunale og private barnehager. Opptak skjer kontinuerlig, med hovedopptak på våren. Kongsvingers barnehagegaranti er mer omfattende en den statlige garantien ved at: Den omfatter alle barn mellom 0-5 år (6 årskull mot statens 5 årskull) Det er kontinuerlig opptak gjennom hele året ikke bare ett årlig opptak som loven krever Samlet gjør dette at behovet for barnehageplasser er større i Kongsvinger enn hva behovet ville vært hvis kommunen la seg på den statlige normen. Garantien betyr flere søkere totalt. Kontinuerlig opptak gjennom året setter stort krav til fleksibilitet i antall plasser. Mot jul og utover våren kommer søkerne som ellers ikke ville kommet før i august. Når skolestarterne forsvinner i august, økes barnehage-kapasiteten tilsvarende. Dette gjør at kommunen må etablere permanente overgangsordinger (bufferordninger/kapasitet) som gjør det mulig å ta i mot barn gjennom hele året uten å måtte etablere midlertidige ordninger. Systemet må også tilpasses slik at permanent overkapasitet unngås.

10 Midlertidighet I mangel av overgangsordninger (bufferordning/kapasitet) og stor etterspørsel etter barnehageplass har kommunen måttet etablere 4 midlertidige avdelinger: Vangen barnehage - 1 midlertidig avdeling i kjelleretasjen Vinger barnehage - 2 midlertidige avdelinger på Toppen (i leide lokaler hos Røde kors) Brandval barnehage - 1 midlertidig avdeling på Klokkertunet Dette er løsninger som har tidsbegrenset, midlertidig godkjenning og som derfor må erstattes med permanente løsninger. Behov for barnehageplasser For å beregne kapasitetsbehovet har det vært nødvendig å kartlegge: Hvor mange barn som går i barnehage, hvor mange går i midlertidige avdelinger og hvor mange barnehageplasser (private og kommunale)har Kongsvinger i fra høsten 2010 Hvor mange barn (0-6 år) som kan komme til å flytte til Kongsvinger i perioden og hvor stor andel vil søke om barnhageplass Hvor mange barn som ønsker barnehageplass framover (fra kjent dato) Hvor mange plasser som bør inngå i bufferordningen for å ha nok kapasitet til å møte krav til fleksibilitet. Per var det i følge Kostra; 777 barn med barnehageplass i Kongsvinger kommune. Antallet barnehagebarn har økt med 80 siden Omtrent 300 av barna går i private barnehager. Familiebarnehager er ikke et tilbud i Kongsvinger for tiden. Noen få barn går i åpen barnehage. Tallene fremgår av tabellen under. Tabell 1: Antall barn med barnehagetilbud i Kongsvinger. Kilde KOSTRA Barn med barnehagetilbud Barn med barnehageplass i kommu Barn med barnehageplass i private Sum Barn med plass i familiebarnehage Barn med plass i åpen barnehage Totalt antall barn i barnehage Dagens barnehagetilbud, inklusiv de midlertidige avdelingene, som utgjør ca 70 plasser har en kapasitet på 775 barn, tilsvarende det faktiske antallet barn i barnehagene per Tabell 2: Barnehagenes størrelse i Kongsvinger per Kilde: barnehagenes årsmeldinger

11 Barnehage Totalt Eier Austmarka Privat Brandval Kommunal Eskoleia Privat Lia Privat Marikollen Kommunal Myrulla Privat Sentrum/Langeland Kommunal Sentrum/Lunden Kommunal Vangen Kommunal Vinger/Amundheimet Kommunal Vinger/Vennersberg Kommunal Totalt Fra høsten 2010 vil Eskoleia barnehage redusere sine plasser med 10 plasser, Lia barnehage søker om å utvide tilbudet med 18 plasser og det kan bli etablert en familiebarnehage i Lia med 5 plasser. Dette kan bety en netto kapasitetsøkning med 13 plasser. I og med at det knyttes stor usikkerhet ved tidpunktet for kapasitetsøkningen kan kommunen vanskelig ta høyde for denne kapasitetsøkningen i behovsberegningene. Det er barnehagebarn fra 0 til 6 år (utsatt skolestart). Det er få barn i barnehage under ett år og over fem år. Prognosene må likevel fange opp alle disse 7 årskullene. Etter prognosealternativet nettoflytting reduseres antall barn i førskolealder fra 1203 i 2009 til 1128 i Både antallet barn under tre år og over tre år blir færre. Antallet småbarn øker svakt til 2015, men faller mye etter det. Antallet store barn er stabilt til 2016 og faller en del mot Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 3: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ netto tilflytting Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Etter prognosealternativet 1 % befolkningsvekst øker antallet barn i førskolealder med omtrent 200 innen Både store og små barn øker med 100 barn. Mesteparten av veksten skjer fra 2011 til Tall for hvert år fremgår av figuren under. Tabell 4: Prognose antall barn i ulike aldersgrupper. Alternativ 1 % vekst Alder 0-2 år Alder 3-6 år Alder 0-6 år Ut fra tabellene kan man lese at veksten i aldersgruppen 0-6 år for perioden kan komme til å ligge mellom barn. Med en dekningsgrad nærmere 100% ugjør dette store plasser. I slutten av april var det 100 barn på venteliste for å begynne i barnehagen til høsten.

12 Kommunen må etablere en overgangsordning (bufferordning/kapasitet) og det er mulig å etablere dette både i Sentrum - og Vinger barnehage. Eksakt behov for plasser er vanskelig å fastsette, men det virker ut fra erfaringer de siste to årene, riktig å frigjøre en avdeling i hver av barnehagene til å ta av for behovet i vårhalvåret. Det vil si ca 36 plasser. Dette betyr at en ny barnehage bør dimensjoneres med utgangspunkt i at 136 skolestartere vil slutte i barnehagen i august 2010, samtidig som kommunen skal: avvikle de midlertidige avdelingene som utgjør ca 70 plasser avvikle listen over barn som skal inn i barnehagene på kjent dato som utgjør ca 100 plasser gi rom for veksten i aldersgruppen 0-5 år i 2011 som utgjør ca 30 store plasser frigjøre kapasitet både på Langeland og Vinger som utgjør ca 36 store plasser Det er med andre ord behov for å bygge en ny barnehage med ca 100 plasser. I tallet ligger at småbarn teller for to store barn, slik at dersom det hadde vært bare småbarn ville det vært 50 plasser. Antall barn som fyller plassene varierer derfor. Oppmyking av aldersgrensene i barnehagene pr avdeling, er et nødvendig virkemiddel for å utnytte kapasiteten maksimalt. Hvor Etablering av en barnehage stiller krav til areal, adkomst og parkering for ansatte og ved levering/henting av barn. I tillegg til trafikkmessige vurderinger bør det også vurderes forhold knyttet til støy og innsyn/sjenanse for naboer. En barnehage med ca 100 barn (6 avd.) bør ha et område på minimum 4,5 5 daa for plassering av lekeareal, bygninger og adkomst/parkering. Marikollen barnehage har et tomteareal på 8 9 daa. Følgende lokaliseringer er vurdert: 1. Øst for Holt kirkegård 2. Vest for Holt kirkegård 3. Røde Kors høyden 4. Gaukåsmyra v/gml. Kongeveg på Rasta Øst for Holt kirkegård Tilhører Kongsvinger kommune, parsell av gnr. 28, bnr. 1 Svakt hellende terreng Plass for 8 9 daa barnehage Nært til natur og skog Bynært, adkomst via Tajevegen Tilkobling til vann og avløp v/parkeringsplassen Ligger i nærheten av etablert boligområde Vest for Holt kirkegård Bare en liten del tilhører Kongsvinger kommune Til dels bratt og skyggefullt Adkomst via Tajevegen, men må opparbeide ny veg fra parkeringsplassen og ny infrastruktur for vann og avløp Foreløpig ingen naboer som blir berørt, planlagt nytt boligfelt i nærheten

13 Røde Kors høyden Tilhører Røde Kors, verditakst inkl. bygninger 5 6 mill. kr Bygninger må rives, alt. beholde hovedhuset Trangt, 4,5 daa. som kan utnyttes totalt, ligger på en høyde Adkomst via Prinsens gt. trafikk- og parkeringsmessige utfordringer Ligger svært sentralt til Ligger tett innpå boligområde og omsorgsboliger Har vært brukt til barnehagevirksomhet Gaukåsmyra v/ gml. Kongeveg Tilhører Kongsvinger kommune, opsjonsavtale med Nordbohus om boligbygging i 2010 Vurderes å ligge for langt unna sentrum Området øst for Holt Kirkegård vurderes som den beste lokaliseringen, basert på flere forhold, eierskap, pris, beliggenhet og utvidelsesmuligheter. Dette området ligger i LNF A1 område og det må utarbeides en reguleringsplan for etablering av barnehage. Forundersøkelser og møte med naboer og berørte er iverksatt/gjennomført. Tomten bør være klar for byggestart 1. oktober. Det legges til grunn videre i saken at tomteområdet øst for Holt Kirkegård velges. Hvordan Nytt finansieringssystem for barnehager Som varslet har Regjerningen lagt fram forslag til nytt finansieringssystem for barnehagesektoren fra Kommunene vil heretter få de statlige tilskuddet til barnehager som en del av rammeoverføringene fra staten og ikke som en tilskudd pr. barnehageplass. Omleggingen at tilskuddsordningen må sees i sammenheng med at vi nå nærmer oss full barnehagedekning i landet og at kommunen har fått lovmessig plikt til å tilby barnehageplass til alle barn over 1 år. Dette lager helt nye premisser for finansieringen av en ny barnehage og også kommunens barnehagegaranti. Så langt har kommunen dekket 25 % av hva en barnehageplass koster dvs 25 % av = pr. plass. Med det nye systemet skal kommunene dekke ca 80 % (alt untatt foreldrebetalingen) dvs. rundt pr. plass. Det er en langsiktig målsettingen at private barnehager skal likefinansieres dvs. 100 %. Dette vil skje via økte overføringer til kommunene via statsbudsjettet. Den nye finansieringen av barnehagene skal fordeles til kommunene basert på en såkalt kostnadsnøkkel hvor antall barn 3-5 år er det viktigste kriteriet sammen med antall barn 1-2 år uten kontantstøtte. 0-åringer får intet tilskudd. Departementets tallgrunnlag viser at Kongsvinger kommune isolert sett tjener på omleggingen ca 1. mill. i Men det er opplagt at en offensiv barnehagegaranti som går utover statens minstekrav, vil måtte finansieres av kommunens øvrige frie midler. I dag er nasjonal barnehagedekning 1-5 år på 88 % som er det samme som landet. Det blir å så fall hvis barnehagedekningen blir vesentlig høyere enn landet for øvrig at kommunen selv må putte penger i barnehagegarantien. Samtidig vil 0-åringer representere en finansiell utfordring, men så langt er antall 0-åringer i barnehagen liten (12 i 2009)

14 Samtidig legges også kommunens finansieringsansvar for de private barnehagene om. Kommunene får pengene som ledd i rammefinansieringsordninga og skal fordele penger videre til de private barnehagene. Hovedregelen er at private barnehager skal få minst 88 % av det tilsvarende kommunale barnehager får i tilskudd. I tillegg skal kommunen gi tilskudd til barnehagens fulle kapitalkostnader. Etter gammelt finansieringssystem ville en ny barnehage med 100 plasser kostet kommunen 2 mill. kroner + kapitalkostnader. Når vi tar hensyn til at vi samtidig sanerer 70 midlertidige plasser, vil merkostnaden ha vært ca. 0,6 mill. Med det nye systemet vil 100 plasser koste kommunen 6,5 mill kroner, justert for sanering av 70 plasser om lag 2 mill. kroner. Også her med tillegg av kapitalkostnader. Ut fra erfaringene med barnehagegarantien og innbyggerrekrutteringskampanjen, kan det være grunn til å tro at noen av de økte utgiftene til barnehager har sin kommunaløkonomiske motpost i økte skatte- og rammeoverføringer som følge av økt tilflytting. Privat eller kommunal barnehage? Som rådmannen pekte på i sak KS 038/10 så er det flere alternative utbyggings- og driftsformer hvor disse er de mest aktuelle: Utbygging av en kommunal barnehage med etterfølgende kommunal drift Utbygging av ny barnehage i privat regi med etterfølgende privat drift Det er sikkert både ideologiske, erfaringsbaserte, praktiske og andre argumenter som kan føres i marken for hva som skal velges. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til å ville anbefale utbygging og drift i privat regi. Argumentene er: Vi har dårlig tid. Ny barnehage bør stå ferdig tidligst mulig i vårhalvåret. De private kjedene har ferdige konsepter som antyder en byggetid på 6-8 måneder med deretter direkte oppstart Vi har dårlig kapasitet i administrasjonen primært i forhold til å håndtere en byggeprosess Kongsvinger har i dag en fin blanding av foreldredrevne barnehager og kommunale. Å få inn en ny profesjonell barnehageaktør vil kunne gi økt mangfold i tilbudet og kanskje også stimulere til videreutvikling av totaltilbudet Rådmannen har undersøkt hvordan en del andre kommuner har løst dette. De fleste har en tomt og går ut å søker utbygger og drifter via Doffin basert på kriterier fastsatt av kommunen selv. Kvaliteten ivaretas både gjennom byggeforskriftene og regelverket knyttet til barnehageloven. Kommunen har rett og plikt til å føre tilsyn også med de private barnehagene. Vurdering: I saken ovenfor har rådmannen fulgt opp kommunestyrets bestilling fra aprilmøtet om å utrede bygging og drift av en ny stor barnehage sentralt i byen: Behovet for en ny barnehage er bekreftet i første omgang trengs rundt 100 plasser dvs. 6 avdelinger Det er funnet egnet tomt til formålet tomt som kommunen eier, som ligger sentralt i byen og som raskt lar seg regulere til formålet uten at det så langt er meldt vesentlige problemer knyttet til reguleringsprosessen

15 Omleggingen av finansieringsordningen lager nye premisser for kommunens barnehagedrift framover. Men rådmannen ser ingen vesentlige merkostnader knyttet til kommunens barnehagegaranti så lenge dekningsgraden for 1-5-åringer er om lag på nasjonalt nivå og antall 0-åringer er begrenset En ny barnehage med rundt 100 plasser vil ha en årlig netto driftskostnad for kommunen på 8-10 mill. kroner Isolert sett er det noen økonomisk argumenter for å gå for en privat utbygging. Men disse er bare midlertidige. For rådmannen er argumentene for å velge en privat utbygger/drifter: Mangfold og tid Rådmannen legger nå til grunn følgende videre framdrift i saken: Klarsignal i kommunestyret Konkurransegrunnlag på Doffin Anbudsfrist Avtale ferdigbehandla Avtale godkjent i formannskapet Reguleringsplan godkjent i kommunestyret Byggestart Ferdigstilling bygg Åpning Rådmannens INNSTILLING 1. Kommunestyret godkjenner bygging av ny 6-avdelings barnehage på kommunal tomt øst for Holt gravlund 2. Kongsvinger kommune utlyser en konkurranse blant private barnehageutbyggere/- drivere for finne fram til en utbygger/driver av den nye barnehagen 3. Leder og nestleder i komite for oppvekst sammen med oppvekstsjef og rådmann gis fullmakt til å utforme og tilrettelegge konkurransen og gjennomføre forhandlinger om en utbyggings- og driftsavtale. Endelig avtale skal godkjennes av formannskapet Formannskap Svein Engelstad, Ap foreslo: Nytt pkt. 2: Barnehagen skal være kommunalt drevet. Endring pkt. 3:.. tilrettelegge konkurransen og gjennomføre forhandlinger om utbyggingsavtale. FS-052/10 INNSTILLING: 1. Kommunestyret godkjenner bygging av ny 6-avdelings barnehage på kommunal tomt øst for Holt gravlund 2. Kongsvinger kommune utlyser en konkurranse blant private barnehageutbyggere/- drivere for finne fram til en utbygger/driver av den nye barnehagen

16 3. Leder og nestleder i komite for oppvekst sammen med oppvekstsjef og rådmann gis fullmakt til å utforme og tilrettelegge konkurransen og gjennomføre forhandlinger om en utbyggings- og driftsavtale. Endelig avtale skal godkjennes av formannskapet. Innstillingen er gjort med 7 (H 2, Sp 1, Frp 2, PP 1 og Krf 1) mot 2 (Ap) stemmer. Mindretallet stemte for forslag fra Svein Engelstad.

17 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 THE Administrasjonsutvalget /10 THE Formannskap /10 THE Kommunestyret THE Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-X05 : Arkivsaknr.: 10/1014 NY VARSLINGSORDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE Vedlegg: Interne rutiner for behandling av varslingssaker Drøftingsmøtereferat Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 9 X Drøftingsmøtereferat X Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 11 X Interne rutiner for behandling av varslingssaker 13 X Martin Almqvist; Fagforbundet; Utdanningsforbundet Opplysning etter drøftingsmøte - vedr. Campbell & Co AS Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 141/09 å be rådmannen utarbeide en sak om ekstern varsling. Vedtaket var en oppfølging av et forslag fra kontrollutvalget. Kommunen har allerede en varslingsordning for ansatte med hjemmel i Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I denne ordningen har ansatte mulighet til å varsle tjenestevei eller til et internt varslingssekretariat. Til nå har det kun blitt varslet tjenestevei, ofte direkte til rådmann eller personalsjef. Kommunestyrets vedtak gjelder en varslingsordning for brukere og leverandører. På denne måten ville kommunen fått to varslingsordninger en intern for ansatte og en ekstern for andre. Rådmannen ønsker å etablere én felles varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte og for alle saksområder. Det har vært naturlig å forespørre advokatfirmaet Campbell & Co i Brumunddal, som kommunen har en avtale med om kjøp av juridiske tjenester, om å påta seg oppgaven som varslingsmottak. Det er nå utarbeidet en beskrivelse av kommunens varslingsordning tilpasset internett, se vedlegg. Det er også utarbeidet en beskrivelse av saksbehandlingsrutinene og samarbeidet mellom kommunen og Campbell & Co, som også følger vedlagt.

18 Tanken er at ordningen skal publiseres for offentligheten på kommunens web-side, og hoveddokumentet er tilpasset dette. Varslingsordningen skal også inngå i kommunens HMSsystem og tilgjengeliggjøres for ansatte på intranettet sammen med beskrivelsen av de interne rutinene. TILLITSVALGTES SYNSPUNKTER Tillitsvalgte støtter rådmannens forslag om å etablere én felles varslingsordning for alle sakstyper. Tillitsvalgte støtter også opprettelsen av et eksternt og varslingsmottak. De tillitsvalgte er imidlertid skeptiske til å bruke Campbell & Co AS som varslingsmottaker, fordi dette firmaet også er kommunens rådgiver i andre juridiske saker. De tillitsvalgte peker på at dette forholdet kan skape interessekonflikter og stille spørsmål ved varslingsmottakets habilitet og integritet. De tillitsvalgte ber derfor rådmannen vurdere bruk av Campbell & Co AS på nytt. Det vises for øvrig til vedlagte drøftingsreferat av Vurdering: Det er mange hensyn å ta når en felles, sentral varslingsordning skal etableres. Bl.a. har arbeidstakere spesielle rettigheter i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeidstakere som varsler har også et lovhjemlet krav på vern mot gjengjeldelse. Når det gjelder brukere og leverandører, er det viktig å avgrense varslingsretten mot retten til å påklage enkeltvedtak etter Forvaltningslovens bestemmelser. I tillegg skal en varslingsordning gjøre det enkelt å varsle og samtidig ivareta behov for riktig behandling av saker med alvorlig innhold. Varslingsordningen skal også være i tråd med kommunens vedtatte etiske retningslinjer samt at mulighet for anonym varsling skal ivaretas. Rådmannen mener at et eksternt varslingsmottak er et godt virkemiddel for troverdig og habil behandling av varslere og varslingssaker. Et advokatfirma vil ha juridisk kompetanse og rutine i slike saker, og kommunen har interesse i at disse behandles korrekt og med integritet, selv om dette er negative tilbakemeldinger om virksomheten. Når det gjelder spørsmål om interessekonflikt knyttet til at Campbell & Co også er kommunens juridiske rådgiver, har rådmannen forståelse for de tillitsvalgtes synspunkt. Men kommunens forhold til Campbell & Co AS er av midlertidig og tidsbegrenset varighet. Som ett av to advokatkontorer har dette firmaet kontrakt med kommunen ut Rådmannen viser til at advokater er bundet av grunnleggende etiske prinsipper om personlig uavhengighet, integritet og unngåelse av interessekonflikter. Campbell & Co AS opplyser dessuten på forespørsel at den advokaten som vil vurdere varslingssaker fra Kongsvinger kommune, ikke vil behandle andre saker fra kommunen. Rådmannen mener på grunnlag av disse forholdene at tillitsvalgtes tvil om habiliteten til varslingsmottaket bør være ryddet av veien. Når det gjelder kostnadene knyttet til eksternt varslingsmottak, vurderer rådmannen at disse ikke blir vesentlige, antall varslingssaker fram til nå tatt i betraktning. Ryddighet, integritet og habilitet i saksbehandlingen vil til syvende og sist være positivt for kommunens omdømme og veie opp for økte økonomiske utgifter.

19 Rådmannens INNSTILLING Forslag til varslingsordning og interne rutiner for varsling vedtas. Ordningen publiseres for offentligheten på kommunens web-side. Den inngår også i kommunens HMS-system og tilgjengeliggjøres for ansatte på intranettet sammen med beskrivelsen av de interne rutinene Hovedarbeidsmiljøutvalget HAMU-024/10 VEDTAK: Forslag til varslingsordning og interne rutiner for varsling vedtas. Ordningen publiseres for offentligheten på kommunens web-side. Den inngår også i kommunens HMS-system og tilgjengeliggjøres for ansatte på intranettet sammen med beskrivelsen av de interne rutinene. Vedtaket er enstemmig Formannskap FS-053/10 VEDTAK: Saken trekkes og tas opp til ny behandling til høsten.

20 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Hovedarbeidsmiljøutvalget /10 TST Administrasjonsutvalget /10 TST Formannskap /10 TST Kommunestyret TST Saksansv.: Tove Hendnes Arkiv:K1-423 : Arkivsaknr.: 08/3472 SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER - KONGSVINGER KOMMUNE Vedlegg: Møtereferat angående dseniorpolitikk Revidert forslag Dokumentliste: Nr Dok.type Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 N Tore Strand Reviderte retningslinjer i seniorpolitikk forslag 5 N Tore Strand Møtereferat angåendede seniorpolitikk Saksopplysninger: Gjennom bestemmelser i Hovedtariffavtalens kap skal alle kommuner utvikle såkalte seniorpolitiske tiltak: Kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling eller lignende. Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor reflekterer nasjonale, politiske føringer begrunnet i mange forhold generell samfunnsøkonomi, stramt arbeidsmarked samt i bedre helse og lengre levetid i befolkningen som grunnlag for mulighet til å stå lenger i arbeid. Mange kommuner har på bakgrunn av dette utviklet egne seniortiltak i tillegg til de tiltak som allerede er hjemlet lov- og avtaleverk. I Kongsvinger har en partssammensatt gruppe utarbeidet forslag til retningslinjer på oppdrag fra rådmannen. I neste omgang har rådmannen gjennomgått dette forslaget og gjort nødvendige tilpasninger til kommunens situasjon. Denne situasjonen er preget av behov for bemanningstilpasninger til budsjettrammer og god tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

21 Rådmannens forslag til seniorpolitiske retningslinjer inneholder derfor få tilleggsgoder for medarbeidere over en viss alder. Vurdering: Rådmannens forslag til seniorpolitiske retningslinjer ble drøftet med de tillitsvalgte , referat følger vedlagt. De tillitsvalgte er jevnt over lite fornøyd med forslaget. De ønsker for det første at den aldersmessige grensen for seniortiltak er 55 år, ikke 60 år. De viser for det andre til at forslaget stort sett er en oversikt over de seniortiltak som allerede finnes i lov- og avtaleverk. Flere tillitsvalgte hadde sett fram til enten økonomisk kompensasjon eller økt tjenestefri med lønn. Rådmannens grunnleggende premisser for saken er disse: 1. Når det gjelder seniorbegrepet, er det riktig at mange bruker 55 år som aldersgrense for seniortiltak. Bl.a. har undervisningspersonell en sentralt framforhandlet særavtale med 5% reduserte undervisningsoppgaver fra denne alderen. Rådmannen mener likevel at den generelle senioralderen bør være 60 år, noe som har flere årsaker. For det første mener rådmannen at generelt økt levetid og bedre helse i befolkningen taler for å sette grensen til 60 år. For det andre vil en grense på 55 år utløse seniortiltak for en uforholdsmessig stor del av medarbeiderne, og denne andelen vil øke. Mange medarbeidere vil dessuten oppleve seniorbetegnelsen allerede fra 55 år som stigmatiserende og nedvurderende. 2. Kongsvinger kommune har med få unntak til nå ikke hatt problemer med å rekruttere kvalifiserte søkere til ledige stillinger, i motsetning til mer sentralt beliggende kommuner. Dette skyldes bl.a. varierte og tilpassede høgskoleutdanningstilbud lokalisert til vår region samt generelt god tilgang på arbeidskraft av andre årsaker. Det er derfor foreløpig ikke behov for å bruke seniortiltak som kompensasjon for nyrekruttering. 3. Kongsvinger kommune har de siste årene vært i en økonomisk situasjon der det har vært behov for å nedbemanne snarere enn å beholde medarbeidere generelt. I denne situasjonen har pensjonering av medarbeidere vært et virkemiddel for å unngå oppsigelser. 4. Kongsvinger kommune har fortsatt et sårbart og ustabilt driftsbudsjett med lite rom for uforutsette utgifter. Kommunen har p.t. 142 årsverk medarbeidere over 60 år. En årlig lønnskompensasjon på eksempelvis kr til disse medarbeiderne vil gi økte lønnskostnader på ca kr 1 million pr år. Utgiften vil øke i takt med antall medarbeidere som når 60-årsalderen. 5. Dersom de samme skulle få 1 uke ekstra tjenestefri med lønn pr år, ville det koste kommunen ca kr 1,2 millioner pr år, forutsatt en årslønn på kr og bruk av vikar for alle. Også denne utgiften vil øke i takt med antall medarbeidere som når 60- årsalderen. 6. Som ytterligere et argument mot kostnadsdrivende seniortiltak vil rådmannens også informere at flere kommuner som har innført ekstra lønn og ekstra tjenestefri nå er i ferd med å avvikle ordningene av økonomiske årsaker. Dette gjelder eksempelvis Elverum og Våler.

22 7. Kongsvinger kommune har relativt få medarbeidere på tidlig AFP, og foreløpig er kostnadene til dette lave. Det er imidlertid usikkert hvordan denne situasjonen vil bli framover, og det er viktig å være oppdatert på utviklingen. Rådmannen har forståelse for de forventningene som har blitt vakt som følge av avtaleverkets bestemmelser. Men oppsummert mener rådmannen at disse bestemmelsene har blitt framforhandlet på grunnlag av andre samfunnsmessige forhold enn dem som gjelder for Kongsvinger. Dette gjelder både tilgangen på arbeidskraft og kommunens økonomiske handlingsrom. Rådmannen vil videre peke på at Arbeidsmiljøloven inneholder både generelle og spesielle bestemmelser om tilrettelegging av arbeidet for medarbeidere som trenger det av ulike grunner. Imidlertid kan det bli nødvendig å komme tilbake med en mer offensiv seniorpolitikk senere, dersom det viser seg at forholdsvis mange tar ut tidlig AFP og slik øker kommunens utgifter til pensjon. Langvarige rekrutteringsproblemer kan også føre til behov for spesielle seniortiltak for å beholde kompetanse. Det er derfor viktig å følge situasjonen nøye framover og sette inn tiltak raskt dersom det er behov for det. Rådmannens INNSTILLING Rådmannens forslag til Seniorpolitiske retningslinjer vedtas Hovedarbeidsmiljøutvalget Fra utvalgets møte: Arbeidstakerorganisasjonene ba om følgende protokolltilførsel: Arbeidstakerorganisasjonene vil utarbeide ett omforent forslag til Seniorpolitiske retningslinjer som fremlegges for Administrasjonsutvalget. HAMU-023/10 VEDTAK: Rådmannens forslag til Seniorpolitiske retningslinjer vedtas. Vedtaket ble gjort med 5 mot 5 stemmer. Arbeidstakerorganisasjonene vil utarbeide ett omforent forslag til Seniorpolitiske retningslinjer som fremlegges for Administrasjonsutvalget Formannskap FS-054/10 VEDTAK: Saken trekkes og tas opp til ny behandling til høsten.

23 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 RLU Kommunestyret RLU Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1- : Arkivsaknr.: 10/1728 Endring av gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven som følge av ny lov - gjeldende fra Vedlegg: Vedlegg 2. Gjeldende gebyrregulativ vedtatt Vedlegg 1. Forslag til nytt gebyrregulativ, datert Saksopplysninger: Ny plan-og bygningslov vil gjelde fra Dette innebærer at kommunens hjemmel til å fastsette forskrift om gebyr (regulativ) endres fra gjeldende plan- og bygningslov 109 til 33 i den nye loven. Oppdatert gebyrregulativ må foreligge med ikraftsetting dersom kommunen skal kunne gebyrlegge den fortløpende behandlingen av saker innkommet eller oppstått etter denne datoen, jf overgangsbestemmelsene i ny lovs I tillegg til at selve lovhjemmelen for å kunne vedta en forskrift om gebyr er endret, er også definisjonen av ulike typer byggesaker endret. Gjeldende lov har blant annet en inndeling i meldingssaker og søknadspliktige tiltak. Denne inndelinga er tatt bort i ny lov og innebærer at oppbyggingen av gebyrregulativet bør endres noe som følge av dette. Gebyrregulativet vedtas av kommunestyret selv. Regulativet om gebyrer er å anse som forskrift etter forvaltningsloven. Eksisterende gebyrregulativ ble vedtatt av kommunestyret den Samtidig med endring av nytt regulativ pga ny lov, foretas også noen mindre justeringer av satsene. Forslaget til ny forskrift om gebyrregulativ ble lagt ut til høring ihht forvaltningslovens 37. Det er mulig å uttale seg til forslaget frem til Eventuelle uttalelser som ikke er innkommet til formannskapets behandling vil bli lagt frem direkte for kommunestyret Vurdering: Denne saken dreier seg først og fremst om å vedta et nytt gebyrregulativ i samsvar med ny lov. I tillegg er det foreslått noen mindre justeringer av gebyrene for enkelte typer saker. Endringer innebærer hovedsakelig at enkle og mindre saker, fra vil få et lavere gebyr enn det gjeldende regulativ legger opp til.

24 Rådmannens INNSTILLING 1. Med hjemmel i ny plan- og bygningslov 33-1, som trer i kraft , godkjenner Kongsvinger kommunestyre nytt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, jf vedlagte forslag datert Gebyrregulativet gjøres gjeldende frå og innarbeides i kommunens betalingsregulativ Formannskap FS-055/10 INNSTILLING: 1. Med hjemmel i ny plan- og bygningslov 33-1, som trer i kraft , godkjenner Kongsvinger kommunestyre nytt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, jf vedlagte forslag datert Gebyrregulativet gjøres gjeldende frå og innarbeides i kommunens betalingsregulativ. Innstillingen er enstemmig.

25 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 OVA Kommunestyret OVA Saksansv.: Oddbjørn Vassli Arkiv:K2-U02, K3-&01 : Arkivsaknr.: 06/2317 Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS (GIV) - ny selskapsavtale Vedlegg: Selskapsavtale Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS.doc Dokumentliste: Høringsnotat desember 2009 Saksopplysninger: Bakgrunn GIV har vært et interkommunalt voksenopplæringssamarbeid organisert som et interkommunalt selskap med alle Glåmdalskommunene samt fylkeskommunen som deltakere. Denne vinteren har det vært gjennomført en prosess i deltakerkommunene for å få avklart den enkelte kommunes forhold til GIV framover og også noen rammer rundt GIV. To hovedproblemstillinger har vært tatt opp: Til tross for at eierkommunene har forpliktet seg til å bruke GIV som egenregiselskap innenfor voksenopplæringen, er det bare halvparten av kommunene som bruker selskapet. Dette strider mot selskapsavtalen. I tillegg har det laget problemer i forhold til å få avviklet møter med normalt frammøte i selskapets styringsorganer Den andre problemstillingen har vært knyttet til GIVs muligheter for å ta på seg oppdrag fra andre enn eierkommunene. En vanlig vurdering er at hvis med enn 20 % av omsetningen i et egenregiselskap kommer fra andre enn egenregivirksomheten, så oppstår skattemessige og anskaffelsesjuridiske problemstillinger. Her foreligger det tre muligheter: o Akseptere og legge til grunn at GIV har begrensede muligheter for å drive med voksenopplæring utover det som gjennomføres på vegne av kommunene o Lage et rent AS av GIV o Gi IKSet muligheter for å opprette en AS-datterselskap hvor den markedsdrevne aktiviteten kan skje Saksinformasjon Det vises til vedlagte høringsnotat. Som svar på høringsnotatet foreligger følgende fra kommunene:

26 Hedmark fylkeskommune Fylkeskommunen arbeider med en helhetlig plan for sin del av voksenopplæringen. Før denne planen foreligger og er sluttbehandlet i fylkestinget, kan ikke fylkeskommunen ta stilling til problemstillingene i notatet. (Fylkeskommunen bruker i dag nesten ikke GIV). Grue kommune Grue kommune ønsker ikke at ta stilling til sitt forhold til GIV før fylkeskommunen (se avsnittet over) har behandlet sin voksenopplæringsplan. (Heller ikke Grue bruker GIV i dag) Åsnes kommune Kommunestyret i Åsnes har enstemmig vedtatt å avvikle sitt eierskap i GIV. (Åsnes har eget opplæringssenter) Våler kommune Våler ønsker å delta videre i GIV som et IKS og vil i tillegg lage en plan for hvordan kommunen skap bruke GIV framover. Kongsvinger kommune Kongsvinger ønsker å fortsette det regionale samarbeidet om voksenopplæringen. Kommunen er åpen både for AS eller IKS, men ønsker uansett at GIV kan være en aktør i regionen utover egenregivirksomheten. Sør-Odal kommune Sør-Odal ønsker å fortsette samarbeidet i GIV som et IKS, samtidig som kommunen er åpen for at noe av virksomheten kan skilles ut i et AS. Nord-Odal kommune Samme holdning som Sør-Odal Eidskog kommune Eidskog ønsker å fortsette det regionale samarbeidet om voksenopplæring regionen og håper at øvrige kommuner samt fylkeskommunen ønsker det samme 2. Hvorvidt framtidig organisering av samarbeidet skal skje i et IKS eller AS fremmes som egen sak etter at høringsrunden er avsluttet.. Det viktigste er at voksenopplæringssenteret kan konkurrere om å tilby kurs/opplæring utover hva som følger av eiernes egenregi uten at dette kommer i konflikt med egenregi-/ anskaffelsesbestemmelsene Oppsummering Etter høringsrunden står en igjen med følgende resultat: Vedtak om fortsatt deltakelse: Våler Kongsvinger Eidskog Sør-Odal Nord-Odal Ikke deltakelse eller ikke avklart: Fylkeskommunen Åsnes Grue Minimum 5 kommuner ønsker altså å delta i videre interkommunalt samarbeid om voksenopplæringen. Det er muligheter for at både Grue og fylkeskommunen kan komme til når de får avklart sitt standpunkt. Bare egenregi - eller også oppdrag fra markedet?