Vedlegg 8 Nærmere beskrivelse av modellområdene

Transkript

1 Vedlegg 8 Nærmere beskrivelse av modellområdene Modellområder: Alle tre områdene er rike på natur- og kulturverdier. Alle har stor opplevelsesverdi og oppfattes som vakre. Det er også aktivt landbruk innenfor alle. Hva som skjer innenfor disse områdene har stor betydning for innbyggerne i kommunene. I Stordal kommune: Et tverrsnitt av bygda ved Rosekirka i 1-2 km bredde fra skoggrensa til bygda over elva og opp til skoggrensa igjen. Dette er et fint eksempel på et dallandskap med et allsidig og aktivt miljø. I Norddal kommune: Et lengdesnitt gjennom Dalsbygda, fra fjorden, gjennom hele bygda til og med setrene i Herdalen. Dette er eksempel på et markert dallandskap med aktivt miljø både nede i bygda og oppe i fjellet på setrene. I Stranda kommune: Et tverrsnitt av fjordlandskapet fra Møll og Grande over fjorden og opp lisida på andre siden med bl.a.humlungseter. Dette er eksempel på særpreget fjordlandskap med både aktivt og nedlagt landbruk, turisme og gjennomfartstrafikk (Nasjonal turistveg).

2 Stranda kommune Møll, Grande til Humlung og Humlungsetra Karakteristikk av Avgrensing av Beskrivelse Deler av to store landskapsrom knyttet til fjordlandskapet Dette modell utgjør deler av to store landskapsrom knyttet til Storfjorden. Landskapsrommene er typiske for fjordlandskapet. Veggene dannes av bratte fjell og lisider. Her er mye bart fjell, raskjegler, vann i fossefall og noe skog. Landskapet virker dramatisk og gjør sterkt inntrykk. Opplevelsen varierer med værforholdene. Sol og skyfri himmel gir et annet landskapsrom enn regnfullt vær med tåka hengende langt nede i fjellsidene. Vindforholdene påvirker også oppfattelsen av landskapet. Speilblank fjord gir et helt annet inntrykk enn en fjord som går hvit. Lyden av vind og vann skifter også utrykk. I dette landskapet er de menneskeskapte elementene ofte positive for opplevelsen. De er med og markerer målestokken og viser hvor små menneskene og deres bygninger er og hvor store dimensjonene i naturlandskapet er. Den vestlige delen av med Bringa og Gomsdalen på nordsiden av fjorden, og Homlungssetra og Skageflå på sørsiden av fjorden ligger i enden av landskapsrommet, i fjord mot vest. Dette er et storslått landskap med få dominerende elementer. De bratte fjellsidene med vann, bart fjell, steinur og noen få små menneskeskapte elementer. Skageflå er så vidt synlig fra fjorden. Engene ved Bringa virker små og uanselige. Det er kunnskapen om Skageflå og gårdens historie som gjør at den er viktig for landskapsopplevesen, ikke det visuelle inntrykket fra fjorden. Homlungssetra oppleves ikke fra fjorden. Den østlige delen av modell hører til landskapsrommet knyttet til de indre deler av fjorden. Det gjelder i nord, Ørnevegen, Møll/Grande-, fjorden og på sørsida, Humlung. Dette er et imponerende landskap. Dramatisk og kontrastfylt samtidig som det er variert og mangfoldig med mange enkeltelementer og detaljer i ulike skalaer. Her er de menneskeskapte elementene viktige deler av landskapsopplevelsen. Fra Ørneveien eller fjorden er Humlung en del av sørveggen i landskapsrommet. Gårds- og turistanlegget danner overgangen fra de bratte fjellsidene til tettstedet Geiranger, fra naturen til det tett bebygde innerst i fjorden. Humlungsetra er et viktig element i opplevelsen av landskapet fra Ørnevegen. Setervollen som skimtes som en lysning fra Ørnesvingen gir landskapet historisk innhold og dybde. Oppleves landskapsrommet fra fjorden, vil de tydelig kulturpåvirkete landskapene i lisidene på sør- og nordsida av fjorden være viktige og gi både variasjon og målestokk i landskapet.

3 Det vestlige landskapsrommet oppleves i hovedsak fra båt. Her er naturelementene dominerende. Kulturpåvirkningen har mindre visuell betydning, men kunnskap om den historiske bruken av påvirker opplevelsen. Viktige kjennetegn Skala og opplevelse Fjellsidene Fjorden med horisontal vannflate. Fosser Ørnevegen Gårdsanleggene med bygninger, bakkemurer, hager og annen dyrket mark Her er de store landskapsrommene virkelig store og tydelige og oppleves om vi ferdes til fots, i bil eller på fjorden i båt. Fra fjorden og i bil vil strukturen i veggene påvirke opplevelsen. De kulturpåvirkete delene av landskapet gir variasjon og gjør ekstra inntrykk på dem som forstår hvilket arbeid som ligger bak. Oppleves landskapet til fots, vil detaljene spille en helt annen rolle og detaljene i gårdsanleggene kan oppleves. Det gjelder detaljer i gårdsrommene, hagene, på bygningene og enkeltrær som lauvingstrær og lignende. Landskapet langs Ørnevegen med Møllgårdene som sentrum har en utrolig stor variasjon innefor et lite, velavgrenset område. Hva er viktig for opplevelsen Delområder Tiltak i modell Tiltak i kjerne Samspillet mellom naturlandskapet og kulturlandskapet Følgende delområder peker seg ut Ørnevegen med gårdsanleggene Møll (og Møllsæter), Gårds- og turistanlegget Humlung Humlungsetra Større tekniske anlegg vil påvirke landskapsopplevelsen og må gjøres med stor omtanke. Målestokken i gårdsanlegg og dyrket mark bør beholdes. Gjengroing av kulturlandskapet bør motvirkes. Ørnevegen og Møll- peker seg klart ut som kjerneområde. Her bør trafikken reguleres og farten på vegen dempes slik at det er mulig å spasere gjennom. Dyrket mark må holdes i hevd. Frukthagene og annen hagemark bør ryddes og holdes vedlike. Bygninger og tekniske anlegg må også vises stor oppmerksomhet. Nye bygninger og tiltak i tilknytning til veganlegget må innpasses eksisterende miljø. Steingard med trerekke med lauvingstrær som forsterker skrenten mot Grandebekken, er et viktig element som bør vedlikeholdes. Dette er også en tydelig grense mellom utmark og innmark. Hvilken rolle sti og små åkerlapper ned mot denne bekken skal ha må også vurderes som del av hele miljøet. Et viktig spørsmål er Mølltunets funksjon i forhold til bl.a. turisme. Ulike scenarier kan tenkes, for eksempel museumsdrift. Det bør utarbeides skjøtselsplan og formingsveileder. Humlungs utvikling i forhold til utsynet fra nasjonal turistveg og fra fjorden er også viktig å vurdere.

4 Nordal kommune, Dalsbygda Karakteristikk av Vakker, frodig dal med flere landskapsrom, bygd, dal og stølsområde. Avgrensing av Beskrivelse Dalsbygda består av flere landskapsrom i daldraget. Hovedlandskapsrommet, bygda, knyttes til dalbunnen fra fjorden til Engeset/Prestegården Fjell/lisidene gir tydelige vegger i tre retninger. Mot fjorden har ikke rommet en slik klar vegg, men åpner seg og ligger som en alkove til landskapsrommet knyttet til fjorden. Det store hovedlandskapsrommet oppleves som en hel liten verden for seg selv. Elva og langsgående veger forsterker lengderetningen i rommet. Elva er forbygd, men virker i hovedsak å ha beholdt sitt gamle løp. Vassdraget omkranses av busk- og trevegetasjon i dalbunnen. Veggene består delvis av gårdsanlegg, eng, hagemark, lauvskog og noe barskog før de går over i busk- og lyngsjikt, skred og bart fjell høyere oppe. De grasskledde glasifluviale avsetningene nederst i lia er med på å gi dalen karakter med sine klare og tydelige former. Grustakene står fram som åpne sår. Mot fjorden mangler en tydelig vegg. Her smelter Dalsbygda sammen med landskapsrommet knyttet til fjorden og avgrensingen oppleves utydelig. Grensa mellom innmark og utmark er viktig. For gårdsanleggene knyttet til dalbunnen, er grensen ganske godt markert. Det gjelder spesielt i den sørvendte lisida. En stor og kraftig steingard markerer dette skillet. Den er fortsatt godt synlig. Enkelttrær og skog delvis markerer og delvis skjuler dette skillet. Lengst i sør finner vi en grønnsakhage. Flyttblokk og fruktrær skaper variasjon. Flere gårdsanlegg ligger markert til i landskapet. Det gjelder ikke minst Dale. Det ligger solrikt og vakkert til, vestvendt og litt over selve dalbunnen. I kontrast til denne ligger Hatlestad på den andre sida av dalen, nordvendt og litt i skyggen av fjellet, men likevel høyt og fritt med vidt utsyn. Innerst i det store landskapsrommet ligger Engset og prestegården. Mot fjorden danner naustrekka, vakkert gårdsanlegg og Petrines gjestegård et helhetlig og spennende miljø. Videre innover i dalen er det flere fine gårdsanlegg og boliger. Innerst ligger prestegården med hageanlegg. I tillegg til gårdsanleggene er det en rekke boliger, delvis som randbebyggelse til vegene, men også mer spredt. Noen er spesielt utformet og skiller seg ut. Veggene i rommet er sammensatte. Viktig for opplevelsen av rommet er de graskledde grusavsetningene (glasifluviale), overgangen mellom innmark og utmark og så overganger til naturmark, først med skog, så med kratt og lyng før fjellet overtar.

5 Sidevassdrag med fosser gir spennende detaljer i veggene. En gammel veg går fra bygda og til Hatlestad. Den er fint oppbygd med vakre bruer og stikkrenner. Den er graskledd og i god stand. Deler av den følger grensa mellom innmark og utmark og gir god visuell kontakt med det store landskapsrommet samtidig som detaljene langs vegen kan oppleves. Her er stor variasjon i opplevelser som eng, hagemark, granskog, lauvskog og små fosser. Det er variasjon mellom åpent og lukket, lyst og mørkt. Dalen smalner tydelig og klart av og får en helt annen karakter. Dalen går fra tydelig U-dal til en tydelig V-dal. Ikke bare endres formen, men også overflatene. Arealbruken forandres Skogen overtar også i dalbunnen. Innover dalen er landskapet mer lukket av gjengroing og skog Delvis gammel høstingsskog i liene Åpen innmark rundt plassen Botnen inne i dalen Rasmark Granplantefelt Fin naustrekke langs Herdalsvatnet Stort åpent rom med store engarealer ved Herdalssetra Gammelt setermiljø Beitemark, gjengroende slåttemark og rasmark i liene bak Helhet Fortsatt tydelig sammenheng bygd - seter Viktige kjennetegn Lys Lyd og Vær har her størst betydning ved fjorden og på fjellet der det er åpent og vinden har best spillerom På Herdalssetra høres geitene Bygda Dalformen og kontakten med fjorden. Det store hovedlandskapsrommet, bygda, har tydelige vegger i tre retninger og uklar vegg i fjorden. Flotte gårdsanlegg markert plassert i landskapet, Dale, Hatlestad, Engset/Prestegården, naboen til Petrine. Kirken og naustrekka Graskledde grusavsetninger (eng) Grense mellom utmark og innmark Gammel veg fra fjorden til Hatlestad Dalen Botnen Store styva gamle trær i liene Støls Bygningsmiljøet Det åpne landskapet Skala og opplevelse Landskapet oppleves i to målestokker, enten til fots eller på sykkel eller i bil. Hastigheten er så forskjellig at målestokken endres. Oppleves landskapet i bil, er det selve landskapsformen og hvordan bebyggelse, åpen mark og busk/trevegetasjonen fordeler seg som er bestemmende for opplevelsen. Form og farge på bebyggelsen er også viktig. Oppleves landskapet til fots eller på sykkel får detaljene også stor betydning. Det gjelder både naturgitte og kulturskapte. Plassering, utforming og detaljer ved tekniske anlegg, bygninger, broer, bakkemurer, veger, stier osv blir viktige og kan dominere over de store elementene som oppleves fra bilvinduet. I tillegg krydres

6 Hva er viktig for opplevelsen Delområder Tiltak i modell Tiltak i kjerneområdene landskapsopplevelsen av detaljer i vegetasjonen. Ulike lyder forsterker det visuelle inntrykket. Lyden av vann fyller deler av dette landskapet på forskjellig måte og er med og gir landskapsopplevelsen karakter. I tillegg kommer lyd av dyr og mennesker. Lyset varier også. Ikke bare over døgnet, men sol/skygge forholdet blir viktig i dette landskapet. Det er ikke bare vegetasjon og bygninger som skygger for sollyset og kaster skygge. Det gjør også fjella. Sluttetheten i landskapsrommet, åpenheten mot fjorden Overflatestrukturen, åpent/dyrket, skog, enkelttrær - spesielt dyrka marka i dalbunnen og de graskledde grusforekomstene i lisidene, de kvartærgeologiske formasjonene Bygningsmiljøet, størrelse, form, plassering og detaljer. Innenfor dette modell peker følgende områder seg ut som kjerneområder: Det åpne ved fjorden med kirken, naustene, Petrines gjestegård, vakkert gårdsanlegg Gårdsanleggene Dale og Hatlestad De graskledde grusforekomstene i lisidene og overgangen mellom innmark og utmark Den gamle vegen fra fjorden forbi Hatlestad Det aller viktigste tiltaket i modell er å spare for uheldige inngrep og holde det åpent. Det betyr fortsatt bruk, slått og beite av jordbruksarealene. Plassering av ny bebyggelse bør legges i tilknytning til eksisterende bebyggelse for eksempel som forsterking av randbebyggelsen i sentrum, men uten at den stenger for kontakten med fjorden. Det åpne ved fjorden bør beholde den åpne karakteren. Fortetting kan skje hvis en samtidig klarer å holde det åpne preget, men inngrep i nærheten av naustrekka bør unngås. Det må legges vekt på detaljene. Det gjelder størrelser, farger, overflater osv. Monumentale styva trær burde ivaretas Gårdsanleggene bør vies stor oppmerksomhet. Det gjelder både ved vedlikehold og eventuelt nyanlegg av bygninger, tekniske anlegg, steingarder, beitemark og annen dyrket mark. De graskledde lisidene og overgangen mellom innmark og utmark markert med den store steingarden er spesielt viktige for landskapsopplevelsen. Vedlikehold og restaurering av disse er derfor viktig. Det må tas stilling til hva en skal gjøre med grustakene og granplantingene. Miljøet rundt den gamle vegen bør skjøttes slik at opplevelsesverdiene opprettholdes og eventuelt forbedres.

7 Stordal kommune Området rundt Stordal gamle Kirke - Rosekyrkja Karakteristikk av Avgrensing av om Beskrivelse Landskapet er en del av et større landskapsrom knyttet til selve Stordalen, et klart og tydelig formet daldrag Mot nord og sør er avgrenset av dalsidene som gir klare avgrensinger. Rommet avgrenses ikke tydelig mot øst og vest. Her fortsetter dalen i begge retninger. Nord og sørveggen har litt ulik karakter. Strukturen varierer, eng, beitemark, lauvskog og noe barskog. Høyere opp dominerer busk- og grasvegetasjon i mosaikk med bart fjell Dalbunnen danner gulvet i det store landskapsrommet. Den er en mosaikk med ulike overflater. Viktige for romopplevelsene er de åpne arealene med dyrka mark. Karakteren på landskapsrommet påvirkes også av gårdstunene og boligbebyggelse av ulike alder. Det gjelder spesielt randbebyggelsen til hovedvegen. Kirken og sogelagets anlegg er et sentrum innenfor modell. Kirken er et landemerke. Sammen med gårdsanlegget Midtbust og de markerte graskledde skråningene (glasifluviale avsetninger) gjør de dalen til en vakkert samspill mellom de naturgitte formene, kulturpåvirket natur og de helt menneskeskapte elementene. Fortsatt er det en ganske klar og lett lesbar grense mellom innmark og utmark ovenfor den graskledde skråningen. Lengst øst i er den gamle store steingarden som skiller utmark og innmark intakt og et flott element. En god sti/traktorveg gjør det mulig å oppleve dette skillet med innmark nedover i lia og utmark høyere oppe. Granplantingene er et markert fremmedelement i dette landskapet Et nytt boligfelt er plassert i den sørvendte dalsida litt øst i. Dette skiller seg ut ikke bare på grunn av nye bygningsformer og overflater, men også ved plassering i landskapet. Den nordvendte lia er enklere og har ikke det samme mangfoldet i former og funksjoner. Lengderetningen blir forsterket av de langsgående elementene, elva og hovedvegen. Likeså av frodig vegetasjon langs vassdraget. Selve elveløpet er kanalisert og har fått et nytt løp. Det er forbygd. Forbygningen gjør det lett å gå langs elva. Frodig vegetasjon langs vassdraget. Rester av det gamle elveløpet finnes og gjør den gamle strukturen lesbar på enkelte steder. Nye langsgående elementer bør legges langs den kanaliserte elva med god plass til stier og vegetasjon langs elva. Sidevassdragene går i hovedsak fortsatt i sine gamle løp. Tradisjonell bruk av disse har gitt flere mindre anlegg som kverner, møller samt veger og stier.

8 Viktige kjennetegn Skala og opplevelse Hva er viktig for opplevelsen Dalformen Åpne jorder med jordbruksproduksjon De graskledde glasifluviale avsetningene. Kirken med kirkegård og sogelagets anlegg Gårdsanlegg og randbebyggelse Grense mellom innmark og utmark Sidevassdragene Landskapet oppleves i hovedsak i to målestokker, enten til fots eller på sykkel eller i bil. Hastigheten er så forskjellig at målestokken endres. Oppleves landskapet i bil, er det selve landskapsformen og hvordan bebyggelse og åpen mark fordeler seg, som er bestemmende for opplevelsen. Form og farge på bebyggelsen er også viktig. Oppleves landskapet til fots eller på sykkel får detaljene stor betydning. Det gjelder både de naturgitte og kulturskapte. Plassering, utforming og detaljer ved tekniske anlegg, bygninger, broer, bakkemurer, veger, stier osv blir viktige og kan dominere over de store elementene som oppleves fra bilvinduet. I tillegg krydres landskapsopplevelsen av detaljer i vegetasjonen og ulike lyder forsterker det visuelle inntrykket. Lyden av vann fyller deler av dette landskapet på forskjellig måte og er med og gir landskapsopplevelsen karakter. I tillegg kommer lyd av dyr og mennesker. Lys spiller også en viktig rolle i dette lysåpne landskapet, men vind og vær merkes mer nede ved fjorden Dalformen Overflatestrukturen, åpent/dyrket, skog Bygningsmiljøet, plassering, form og detaljer Tekniske anlegg