Seterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand

Transkript

1 ROMSDALS- SETRA Einunndalen, Folldal, Hedmark. Eier/driver: Gun Kjølhaug og Hilde Bekken Tuvan. Produksjon: Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon - ku, seterkost, seterturisme. Seterdrift på Romsdalssetra - tradisjonell i utvidet forstand Romsdalssetra representerer turistsenteret i Einunndalen med tradisjonell og nyere bebyggelse mildt dominerende i et vakkert seterlandskap/naturlandskap et landskap som også er påvirket av gruvedriften i området. Vertsfolkene på Romsdalssetra viderefører en tusenårig tradisjon med at bonden flytter på setra om sommeren med buskapen for å utnytte fórressursene i fjellet. I tillegg har det vært en mer enn hundreårig tradisjon for at allmennheten har fulgt etter, enten ved at de kollektivt har tatt inn på hoteller (og sanatorier) etter modell fra kuranstaltene i Alpestrøkene Sør-Europa, eller ferierende byfolk har leid seg inn på hytter som ble bygd i tilknytning til seteranleggene. Disse tilbudene ble etablert nær setrer for at de besøkende kunne nyte godt av de produktene setra kunne by på og den infrastruktur (rent og sikkert vann) seterbruket hadde utviklet. Vertskapet på Romsdalssetra kjenner historia - hva som er sunt for oss, og de vet å gjøre det lækkert for de som vil ha de samme opplevelsene år etter de første som dro i gang trenden : Seterkafe med plass til personer. Servering av seterkost. Tradisjonell seterdrift med mjølkeproduksjon og sau. Muligheter til å få kjøpe med seg seterkost!

2 Du kan være med og lage din egen ost, soingrøt, gomme, skjørost og rømme. Ta kontakt med oss, så avtaler vi en dag det passer. Vi tilbyr også en lærerik og spennende stund når vi tar fjøsstellet. En omvisning på setervollen tar vi gjerne, og Romsdalssetra er også et flott utgangspunkt for fjellturer og ørretfiske i elva Einunna som går forbi setrene..... Overnattingstilbud har vi også. I tre ulike seterhus har vi sengerom der du kan kvile over ei natt eller flere. Det å sovne inn i fjellufta med ei ro i sjela en kanskje ikke finner i det hverdagslige maset og stresset rundt oss, for så å våkne opp med kubjølla som vekkerklokke, er noe av det vi trives godt med - og vi tror du også vil gjøre det... Utenom setersesongen kan du leie seterstua vår også. Velkommen til Romsdalssetra! Kilde: Og vi er mange. I løpet av 5-6 sommeruker kan Gun og Hilde betjene 2,5 til 3 tusen besøkende. Den mjølka som ikke foredles blir levert på meieriet. Romsdalssetra ble av Fylkesmannen i Hedmark nominert til Norsk Kulturarvs nasjonale kulturlandskapspris i Einunndalen i Folldal er Norges lengste seterdal med ca. 20 setrer i drift. Hele dalen er 55 km lang. Dalen er omkranset av et storslått fjellandskap. Elva Einunna slynger seg gjennom dette kulturlandskapet som Fylkesmannen i Hedmark regner som et av de viktigste i fylket. En perfekt dal både for biltur og sykkel som framkomstmiddel, og rik på lett fotterreng, gode fiskemuligheter mm. Bygningsmiljøet på Romsdalssetra utgjør en blanding av gammel og ny bebyggelse. I flg. SEFRAK (nasjonalt register over faste kulturminner fra før 1900) består setra av to setrer - Romsdalsetra og Kjøllhaugsetra. Her er fem bygg av SEFRAK-kategori: Seterstue 1900-tallet, tredje kvartal(!). Høyløe nede på jordet 1800-tallet, fjerde kvartal. Kvennhus/bu 1700-tallet. Ei seterstue tallet, fjerde kvartal. Et steinfjøs (dagens fjøs) 1800-tallet, fjerde kvartal. Et geitfjøs tallet, fjerde kvartal. De fleste står oppført som beliggende under Kjøllhaugsetra. Av nyere bebyggelse nevnes særlig kafébygget på høyden ut mot elva Einunna. Bygningen symboliserer på mange måter den utviklinga som har vært på Romsdalssetra de siste 7-8 årene. De andre husene ble for små når busslaster skal betjenes med seterkost. Bygningen har en enkel utforming godt tilpasset de eldste seterhusene. Kafébygget er et nyere bygg, men likevel med ei rik endringshistorie. Seterkaféen var opprinnelig et kufjøs bygget i 1993 og brukt som kufjøs til og med I 2005 ble fjøset bygd om til kafé og sommeren 2006 tok de imot de første gjestene.

3 Fra seterkaféen med adkomsten over den hengende brua (lover bra). Seterkaféen og dens omgivelser. Her selges og serveres all seterkosten.

4 Kafébygget har plass til gjester. Overnattingsenheter langs setervegen opp mot hovedselet.

5 Høyløa på jordet er av de eldste og mest markante bygningene. Løa kan på sikt være aktuell å ta i bruk til overnatting. Steinfjøset fra slutten av 1800-tallet, der mjølka hentes ut fra.

6 Nyere utleiehytte. Hovedselet øverst på vangen, et naturlig mål for turen. Dette utgjør hovedbasen for virksomheten, der vertsfolkene bor og der maten foredles.

7 En nyere utvidelse - bakstue inn for selsgangen. Hovedselets interiør.

8 Selsgangens interiør. Tekst og foto: Bygningsvernrådgiver Trond S Raddum ved Mjøsmuseet AS.