Geologi-aktiviteter inn i digitalt miljølæreverktøy.

Transkript

1 Geologi-aktiviteter inn i digitalt miljølæreverktøy GEOS informasjonsmøte 31.mai 2006 Berit Forbord Moen NGU

2 Geologi og bærekraftig utvikling. Betyr det noe for neste generasjon? Mineraler Energi Vannressurser Framtidstro

3 Verktøykasse for bærekraftig utvikling Bidrag til å stimulere barn og unge til å velge realfag i utdannelsen

4 Nettverk for miljølære Spesialutviklet opplæringstilbud for bærekraftig utvikling: Startet 1997, bygger på en rekke prosjekter For norske grunnskoler og videregående skoler Aktiv bruk av Internett Fysiske undersøkelser i felt Spesiallaget materiell og øvelser Faglig ekspertise står bak Alle undersøkelsene samles i databaser Samfunnet kan bruke resultatene

5 Hvem er med? Departementer som samarbeider om prosjektet: KD Kunnskapsdepartementet MD Miljøverndepartementet HOD Helse og omsorgsdepartementet Utførende ansvar og oppfølging: Utdanningsdirektoratet Internettsidene og redaksjonelt arbeid: Universitetet i Bergen Norsk institutt for luftforskning Faglige rådgivere /redaktører: Direktorater NGU med fra 2006 Forskningsinstitutter Ressursmiljøer Partnere: Lærerinstitusjoner Fagmiljøer Offentlige og private organisasjoner

6 Opplæringsmetoden Læring gjennom handling: Elevene undersøker, observerer, måler eller analyserer, et tema eller område Funnene legges inn i en nasjonal web-database Sammenligninger med andre elevers resultater Evalueringer ved bruk av web-baserte visualiseringer Rapportering med interaktive rapport generatorer Deltakelse i kampanjer med politisk interessante temaer

7 Viktig Nettsidene er en verktøysamling Undervisningen foregår i felt, i klasserommet og ved datamaskinene

8 Tverrfaglig undervisning for bærekraftig utvikling Totalt over 150 aktiviteter fordelt på 12 miljølæretemaer: Avfall og gjenvinning Biologisk mangfold Deltakelse og demokrati Energi Forbruk, ressurser og fordeling Friluftsliv og naturopplevelser Helse, inneklima og skolemiljø Interessekonflikter Klima og luftkvalitet Kulturminner Naturområder Vannressurser

9 Mange brukere undersøkelser År Aktive deltagere Aktive deltagere er de skoler som legger inn data fra sine undersøkelser Unike besøkende per uke

10 Prosjekter og kampanjer

11 Miljølære-aktiviteter som utvikles ved NGU i 2006 Forbruk, ressurser og fordeling Mineralske råstoffer utfordrende råvarer Vannressurser Kartlegge og beskytte kilder som er skjulte skatter i naturen Energi Grunnvarme varme fra bakken Varmepumper i nærmiljøet

12 Mineralske ressurser utfordrende råvarer Formål Bli kjent med hvordan bruk av mineralressurser endrer landskapet Bli kjent med hvordan mineraluttak og forbruk påvirker miljøet Bli kjent med hva mineralressursene brukes til Lære å veie ulike miljø- og samfunnsinteresser mot hverandre Metode Bruk kart,statistikk,sjekk NGUs mineralressursdatabase, historiske data, bygdebøker Ut i naturen og registrere uttak, veiledning

13 Mineraler utfordrende råvarer Beskyttelse: Jern, sink,oljeprodukter, kobber. Rulleskøyter: Jern, krom, nikkel, oljeprodukter, aluminium, titan Tekstiler:Oljeprodukter Knapper/glidelåser: Jern, nikkel, aluminium Klokke: Silisium, kobber, krom, jern, nikkel, sølv, kvikksølv, karbon, sink, bly, tinn. I-pod/Radio/mobiltelefon: Karbon, sink, aluminium, tantalium, kobber, bly, tinn, oljeprodukter, silisium, germanium, jern, nikkel, kobolt, krom, titan, sølv og industrimineraler som kvarts, feltspat, talk, karbonater o.a.

14 Mineraler utfordrende råvarer Kalkstein Ilmenitt Talk Det har kanskje slått deg at glansede ukeblader er både tunge og brenner dårlig? Papir kan inneholde opp til 60% stein. Fra det sorte mineralet ilmenitt utvinnes et hvitt fargestoff (TiO 2 ) som bl.a. brukes i maling, mat (E- 171), medisiner o.a. Stein finnes også i kosmetiske produkter. Talk-pulver er velkjent for de fleste, men også TiO 2, glimmer og jernoksider er vanlige

15 Mineraler utfordrende råvarer Dataskjerm: Silisium, bor, strontium, barium, fosfor, sjeldne jordarter Stol: Stål, nikkel, krom, titan, oljeprodukter PC: Silisium, aluminium, sjeldne jordarter m.m. krom, kobber, bly, svovel, fosfor, sjeldne jordarter, sølv, sink, tinn, feltspat, kvarts, germanium, nikkel, kobolt, titan, oljeprodukter Disketter: Aluminium, stål, kalkstein, kaolin, kobolt, titan, halitt, oljeprodukter Radio: Aluminium, leire, halitt, wolfram, krom, kobber, bly, svovel, fosfor, sjeldne jordarter, sølv, sink, tinn, feltspat, kvarts, silisum, germanium, nikkel, kobolt, titan, oljeprodukter Bord: Stål, kaolin, kalkstein, talk, titanmineraler, oljeprodukter Ringpermer: aluminium, karbonater, oljeprodukter

16 Mineraler utfordrende råvarer Les mer om bruk av mineraler, mineralprodukter og mineralproduksjon i Norge på

17 Kartlegge og beskytte kilder som er skjulte skatter i naturen Formål: Ferdigheter og kunnskap Hvor finnes det kilder i ditt nærområde? Hvor mye vann gir kilden? Hvorfor varierer vannføringen gjennom året? Hvilken kvalitet har vannet? Er kilden sårbar for ødeleggelse Fins det historier og sagn om kilden? Gjennomføring Finn og beskriv engrunnvannskilde som er et turmål Samle data: vannmengde og vannkvalitet, historie og sagn

18 Kildeaktiviteten Resultat Temperatur, vannmengde, vannkjemi, dokumentere gammel og ny kunnskap Kunnskap interessant for NGU Send bilder til NGU, de beste vil bli lagt ut på databasen GRANADA og Bidrag fra NGU Ta kontakt for å finne ut hvilke salter, metaller og sporstoff som er oppløst i vannet. Flasker og veiledning vil bli sendt. Gratis analyse.

19 Vandringsmannskilden i Bymarka, Trondheim. Foto: Knut Stalsberg Vann fra berget ikke bare på Moses tid. Foto Bjørn Frengstad Kjempekilden Bubbeln i Finnmark Foto: Jan Cramer

20 Olavskilden "I middelalderen valfartet fysisk og psykisk syke til Olavskilden i byen i håp om et under, slik at de ble kvitt sine skavanker. De som ble friske, reiste hjem, mens de som ikke ble helbredet, endte opp som forfedre til dagens trøndere..." Dagbladet 15. februar 1997

21 Grunnvarme varme fra bakken Kan vi høste energi fra egen hage? Formål Gi innsikt i hvordan man kan utnytte varmen i bakken Kartlegge berggrunn og sediment-typene Kartlegge muligheten for å bruke grunnvann Samarbeidspartnere NGU, send prøver svar varmeledning innen 14 dager Kommunale nettselskap Teknisk etat i kommunen Metode Finn område, søk i berggrunnsdatabasen, se tabell varmeledningsevne, se kart over løsmassetykkelse, sjekk muligheter for å pumpe vann og brønninformasjon Tegn kart som viser mulighet uttak av grunnvann

22 Alternativ energi til oppvarming Formål Kartlegge bruken av varmepumper i nærmiljøet Kartlegge erfaringer med bruken Synliggjøre at bruk av varmepumpe frigjør elektrisk strøm Lære om energi og energibegreper Bidra til oppdatering av NGUs brønndatabase Metode Utfylling av skjema Finn grunnvarmanlegg Lag rapport, legges inn på Læreplan: 1.kl videregående innen naturfag og samfunnsfag og Forskerspiren

23

24

25 Bruk av varmepumpe i nærmiljøet - spørreskjema Med fokus på: Varmepumpen Bygget, energiforbruk og økonomi Erfaringer med kjøpsprosessen og installasjon Driftserfaringer Helhetsinntrykk Luft/luft Avtrekksvarmepumpe Luft/vann Grunnvann Jord Sjøvann Bergvarme Figurer: NOVAP

26 Eksempel på grunnvarmeanlegg Gråtass barnehage, Torp Fredrikstad Energikilde : 4 energibrønner i fjell til 160 m dyp Etablert 2005

27 Utprøving miljølære-aktivitetene i GEOS-regionen Kan noen tenke seg å være ressurspersoner? Hvordan få skolen i tale slik at aktivitetene blir brukt? Er kontakt med lærerhøgskolene en vei å gå?

28 Takk for givende møtedager, og vi sees igjen i 2007