Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Transkript

1 Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU

2 Lete og kartlegge

3 Forstå hva som skjuler seg under overflaten

4 God arealforvaltning av mineralressurser

5 Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert stor verdiskaping (Kanada, Spania, Australia, Finland) Dypere og fattigere forekomster krever bedre forståelse av geologien rundt Fremtidig arealforvaltning må ha bedre redskaper for å ta hensyn til viktige forekomster og aktsomhetsområder

6 Hvordan spesielle satsinger fra Regjeringen (MINN og MINS) bedre databaser og brukertilpasning forskningsprosjekter utvidet regionalt samarbeid utvidet universitetssamarbeid rådgivning til industrien

7 Kartleggingsmål Ca. 70% av Norge dekket av moderne, høyoppløselige geofysiske kart 100% av Norge dekket av regionale geokjemiske analyser fra jordprøver Geologiske kart i viktige forekomstområder

8 MINN Mineralressurser I Nord- Norge 25 millioner kroner er bevilget for 2011, 2012 og 2013, med løfte om tilsvarende beløp i Ytterligere 15 millioner årlig fra NGU. Dette skal gå til å øke kvaliteten på viktige basisdata og kunnskapen om den geologiske utviklingen i landsdelen, slik at mulighetene til å finne mineralressurser økes betraktelig Satsing på geofysiske målinger fra fly og helikopter (mesteparten av midlene), målrettet geologisk oppfølgning og geokjemiske undersøkelser Data skal være offentlige og fritt tilgjengelige I tillegg kommer spin-off -prosjekter (FoU, universiteter, industrisamarbeid, etc.)

9 Geofysisk kartlegging Helikopter og fly Magnetisk felt Electromagnetiske målinger Radiometriske målinger (uranog thorium-stråling)

10 Målinger

11 Masi Bidjovagge Kautokeino Magnetiske målinger

12 Ny gruve Gammel gruve Elekktromagnetiske målinger, grafitt på Senja

13 Analyser av jordprøver

14

15

16 Skaidi Dypseismiske målinger Masi - Sennalandet Alta Lakselv Masi Karasjok

17

18

19 G. Viola, NGU

20 Mineralressurspotensiale i Kaledon; jern og karbonater Prøvetaking og kartlegging av utvalgte jernforekomster (+ mangan/apatitt)

21 MINN-Vesterålen. Formål Berggrunnskartlegging i Vesterålen i M 1:50 000, samt oppdatering av regional berggrunnsdatabase M 1: Undersøkelse av ressurspotensialet i Vesterålen. Øke forståelsen av de prosessene som har formet berggrunnen og landskapet i Lofoten-Vesterålen.

22

23 Au-Cu i albittfels, Bidjovagge Kautokeino: Reprosessing of magnetic data Structural geology; interpretation and mapping Geochronological sampling and analysing Mapping of Cu-Au mineralisations

24 Ph.D. og Masteroppgaver i samarbeid med NTNU og UIT

25 MINS Mineralressurser i Sør-Norge Oppstart 2013, antydet fortsettelse til 2017 Første år 10 mill. kroner Helikoptergeofysikk i utvalgte områder (Østlandet, Sørlandet, Trøndelag) Oppstart geokjemisk prøvetaking Geologi i Trondheimsfeltet (kis), Kongsberg- Modum, grafitt på Sørlandet, molybden i Agder, Byggeråstoff Vestlandet

26 Trondheimsfeltet: oppdatering av tolkning trengs!

27 Nye modeller for å øke forståelsen av molybden-forekomster Sør-Norge

28 Mineraler og arealforvaltning Lav forutsigbarhet for mineralindustri i prospektering for høy risiko Lav samfunnskunnskap Små forvaltningsenheter store prosjekter Tilfeldig veiing av mineralforekomster mot annen arealbruk Øket tungtransport som følge av større avstand mellom pukkbrudd og bruksområder

29 Hva må til? Tydeligere verdivurdering av forekomster Klarere kartfesting av områder knyttet til drift, utvikling og leting etter mineralressurser Øke kunnskapsnivået i forvaltning og samfunn Legge til rette for øket bærekraft i fremtidig mineralproduksjon Verdi- og ressursberegninger

30 Verdivurdering Nasjonal, regional og lokal interesse (plan og bygningsloven) NGU utarbeider kriterier og implementerer i databasene For nasjonal interesse skal det foreligge et dokument med begrunnelser som er etterprøvbare!

31 Regjeringen vedtok en kgl. res. om "Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging". Her heter det bl.a.: Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskaping.

32 Forslag: Kriterier for forekomster av nasjonal interesse Mineralforekomster som har et bekreftet eller sannsynlig, betydelig framtidig verdiskapingspotensial Mineralforekomster som har unike kvaliteter som gjør dem særlig egnet til foredlende industri Store mineralforekomster som har unike kvaliteter som byggeråstoff Forekomster av strategisk viktige eller "kritiske" råstoffer Mineralforekomster som er svært viktige for Norges nasjonale infrastruktur

33 Kartfesting Avmerke arealer av reserver og potensielle ressurser med verdivurdering Avmerke aktsomhetsområder, det vil si områder der mulighetene til å finne nye forekomster anses som store

34 Metaller

35 Construction materials of national and regional importance

36

37 Øke kunnskapsnivået Veiledere og faktaark som tar for seg ulike aspekter med norske forekomsttyper; geologi, utbredelse, muligheter for funn, marked, produksjon, miljø-risiko, juridiske forhold, etc.

38 Øke bærekraft Overordnet strategisk planlegging og utredning knyttet til miljøscenarier for ulike forekomsttyper i en region (deponi, utnyttelsesgrad, avgangsbruk, giftige forbindelser) Strategisk forhold til byggeråstoffer, kvalitet og transportavstander Fokusere gamle avgangsdeponier som ressurser

39 Verdi og ressursberegninger Beregning av in situ verdi for kjente ressurser og reserver Oppdatering jevnlig Internasjonale standarder

40

41 Vi kommer til å finne nye, spennende muligheter som industrien vil følge opp få mye bedre grunnlagsdata opparbeide oss mye ny kunnskap om berggrunnen og skattene i den identifisere nye typer mineralforekomster få et godt redskap til bedre forvaltning Vitalisere og styrke kompetansemiljø i Norge

42