Saksframlegg. REVIDERT REGELVERK OG NYE SATSER FOR UTLEIE AV OFFENTLIG GATEGRUNN TIL MIDLERTIDIG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Arkivsaksnr.

Transkript

1 Saksframlegg REVIDERT REGELVERK OG NYE SATSER FOR UTLEIE AV OFFENTLIG GATEGRUNN TIL MIDLERTIDIG BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET Arkivsaksnr.: 10/19350 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Utleie av offentlig gategrunn til midlertidig byggevirksomhet skal inneholde et priselement som stimulerer til kortest mulig utleietid, men som samtidig ikke settes så høyt at det hemmer en aktiv byfortetting og byfornying. 2. Nye satser for slik utleie vedtas slik det fremgår av saksframlegget. Årlig regulering skal i utgangspunktet følge den alminnelige prisstigningen representert ved endring i den offisielle konsumprisindeksen (KPI). Satsene gjelder med virkning fra 1. juli Nye Regler for gategrunnsleie i Trondheim kommune i samsvar med saksvedlegg 1. Reglene gjelder med virkning fra 1. juli ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Historikk Regelverket for utleie av gategrunn ved byggearbeider ble innført ved formannskapets vedtak i 1978, med bakgrunn i et ønske om å begrense en stadig økende bruk av offentlig gategrunn til riggplass med mer. Regelverket er senere justert og endret flere ganger, hvorav de vesentligste endringene er gjort i 1991 og Endringene i 1991 omfattet eierforhold til grunn det kunne kreves leie for, mens endringen i 1995 omfattet adgangen til å kreve leie også fra kommunen som byggherre. Etter gjeldende regelverk kan det kreves leie fra enhver byggherre for bruk av grunn der kommunen er hjemmelshaver. Dagens regelverk er vedtatt av formannskapet , men leiesatsene er imidlertid endret flere ganger. Utleieinntektene bokføres hos Trondheim parkering KF, som forvalter regelverket på vegne av kommunen. Endringer i inntektsbildet De senere år har leiesatsene økt betydelig, men sammenlignet med prissystemet som gjaldt før 2007 er ikke prisutviklingen særlig annerledes. Det er i all hovedsak tre faktorer som har medført store endringer i inntekstbildet for gategrunnsleie: I 2007 fikk Trondheim parkering KF delegert ansvar for arbeidsvarsling og godkjenning av arbeid og utplassering på veg (med unntak av arbeider som omhandler graving) Bortfall av degressive priser fra 2008 Den generelle prisøkningen på satsene for gategrunnsleie Ved å la retningslinjen om arbeidsvarsling også gjelde på kommunal vei, ble det stilt mye strengere krav til godkjenning av arbeider og utplasseringer, både for entreprenører og utleiefirmaer til containere, lift og stillas. Da Trondheim parkering KF fikk ansvar for godkjenning og oppfølging av regelverket, medførte det større kontroll og oversikt over arbeider og utplasseringer som faller inn under reglene. Det ble gjort et stort informasjonsarbeid om den nye ordingen og økt kontroll med arbeider og utplasseringer på offentlig veg. Saksmengden har derved økt de tre siste årene. Sammen med den generelle prisøkningen fra 2007 til 2009 har dette påvirket inntektsutviklingen. Den endring som har hatt størst innvirking på inntektsutviklingen er imidlertid avviklingen av degressive satser i Fra 2009 gjelder flat pris. I 2007 ville de store prosjektene med større areal og en varighet over lengre tid betale kr 4 og kr 2 pr m2, mot kr 18 i I 2008 var det også flere prosjekter som lå under de vedtatte prisene med bakgrunn i at de hadde inngått avtaler om leie priser i 2007, slik det etter regelverket da var mulighet for. Dette er noe av bakgrunnen for at endringen i prissystemet ikke er utslagsgivende før i Trondheim parkering KF sluttet i løpet av 2008 å inngå særskilte avtaler, og nå brukes regelverket likt for alle. Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Prinsipper for prising Intensjonen med regelverket er at det skal være et incitament for å begrense en stadig økende bruk av offentlig gategrunn til riggplass med mer, både med hensyn til areal og tid. Utleie av gategrunn ved midlertidig byggevirksomhet har blitt en betydelig inntektskilde for Trondheim kommune. At slik byggevirksomhet skal gi et aktivt og bevisst inntektsbidrag til kommunekassen, har imidlertid ikke vært intensjonen med ordningen. Avsperring til gravegrop, enten på oppdrag fra Trondheim bydrift eller ved legging av fjernvarmerør, kabler mv, har ut fra samfunnsmessige betraktninger ikke vært fakturert på mange år. Dette unntaket gjelder imidlertid ikke ved graving på p-plasser. Overgangen til flat pris medførte en klar bevisstgjøring hos entreprenørene i forhold til bruk av areal og tid, og har ført til større fleksibilitet i forhold til løsninger og etappevis avsperring av områder. Ved degressive priser var praksisen preget av at entreprenørene/utbyggerne sperret av store anleggsområder fra oppstart og beholdt dette arealet til prosjektet var ferdigstilt. Dette er noe som skjer svært sjelden i dag, hvor behovet for avsperring vurderes fortløpende og endres i takt med det konkrete behovet. Systemet med degressive priser viser at hvis prisen blir satt for lav, vil denne effekten gå tapt. Prisfastsettingen må sikre at man når hensikten med reglene, samtidig som det ikke oppfattes som urimelig. Prisfastsetting må også ses i sammenheng med prisnivå på parkering, da det er vedtatt at priser for utleie skal settes etter avgiftsnivå. Premissene må sees i sammenheng, slik at ikke prissystemet får uheldige utslag når regelverket brukes. Brukerkonflikter I 2009 har det vært noen konflikt- og uenighetssituasjoner med leietakere som har reagert på leiesatser og praktisering av regelverket. Erfaringen er at en del av klagene skyldes mangelfull kunnskap om regelverket hos aktørene, og at konflikt oppstår fordi det ikke søkes om tillatelse i rett tid. Kommunen har derved en utfordring i å bidra til at alle kjenner til regelverket og hvordan det brukes. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å gjøre ordningene kjent og tilpasse prisnivået til et formålstjenlig nivå. Stimulering til byggeaktivitet og fortetting Trondheim har vedtatt fortetting som byutviklingsstrategi. Dette innebærer en utstrakt byggevirksomhet i etablerte byområder. Det er viktig at regelverket og prisnivået ikke ligger i vegen for å nå dette målet. Det er videre viktig at prising av gategrunnsleie ikke motvirker det politiske ønsket om økt byggeaktivitet, samtidig som prisingen ikke skal virke mot regelverkets incitament om å begrense bruk av offentlig gategrunn i areal og tid. Utfordringen blir derfor å finne balansen mellom disse to målene. Trondheim kommune ligger relativt høyt i sin prising sammenlignet med de større byene, men forskjellen er ikke like stor sammenlignet med øvrige byer. Overgangen til enhetlig og flat pris i stedet for degressiv pris Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 og inndeling i soner er det forhold som har hatt størst effekt i forhold til entreprenører og utbyggere. Endringene av prissystemet fram mot 2009 var viktig både for helheten, harmonisering av prissystemet og ivaretakelse av reglenes intensjon, og en endring nå må ikke gi uønskede konsekvenser. Det kan likevel diskuteres om det har vært vellykket og hensiktsmessig å gjennomføre en endring i prissystemet parallelt med en såpass høy endring i pris, og spesielt når vi ser at disse endringene kom i samme tidsrom som finanskrisen, hvor bygg og anleggsbransjen ble rammet. Trondheim kommune vedtok å igangsette arbeider på offentlige bygg for å stimulere til aktiviteter i dette tidsrommet, og ideelt sett kan man si at man på dette tidspunktet også skulle ha vurdert gategrunnsleieprisene. Slik sett kan man se at endringen kan ha virket mot sin hensikt i forhold til andre politiske vedtak i perioden, og at endringene i system og pris kan ha blitt for harde for en næring som var inne i en vanskelig periode. Sammenlikning med andre byer En sammenlikning av utleiebetingelsene i Oslo, Bergen og Stavanger viser at regelverket og prisnivået er ulikt. Noe er gratis i en by, mens det i samme by er høyere pris på andre områder. Generelt sett viser sammenligningen at Trondheim har et gjennomgående høyere prisnivå enn de andre. Disse ulikhetene i utleiebetingelsene har for øvrig vært kjent for formannskapet og bystyret gjennom saksframlegg ved prisfastsettelse. Rådmannen mener forskjellene er så vidt store at det er grunn til å legge prisnivået i Trondheim nærmere de øvrige større byene. *Byer som bruker døgnpris Døgnpriser kroner pr.m2 Annen informasjon Trondheim 18,00 Drammen 15,50 indre sone 8,00 ytre sone 285,00 170,00 Container er gratis inntil en uke. Utover dette kr.41,00 pr.døgn Fra dag 1 ved benyttelse av avgiftsbelagt p-plass indre sone Fra dag 1 ved benyttelse av avgiftsbelagt p-plass ytre sone Stjørdal 5,00 3,00 2,00 1,50 Fredrikstad 3,00 <50m2 2,00 >50m2 Døgnleie 1-8 uker 8-25 uker over 25 uker Behandlingsgebyr: 1 064,- Ingen leie de 2 første dagene. Gategrunnsleie for alle formål, også graving. Langtidsleie, over 14 dager: m2 pris reduseres med kr.1,00/m2 Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 Sandefjord 2,00 Gratis første uke, minimum kr.500,- Hammerfest 1,00 3 første dager gratis. Dersom lengre leie enn 3 dager betales leie for alle dager. Container 3 første dager gratis. Dersom lengre leie enn 3 dager betales 50,00 pr. døgn og det betales leie for alle dager. Stavanger 0,00 Bergen* 0,00 Under 30 m2. Ved bruk av p-plasser, langtids arbeide 60% av p-avgift. Oslo* 0,00 Under 1 måned *Byer som bruker årspris Årspris kroner pr.m2 Oslo 467,00 indre sone 233,00 ytre sone Bergen 300,00 Annen informasjon Vurderingsgrunnlag for forslag til nye satser De nye satsene må bygge på følgende premisser for prising: flat pris enhetlig pris (ikke soneinndeling) at prissystemet sees i en helhet at pris på parkerings plasser og annet areal harmoniserer prising for leie av p-plasser har pris pr plass og er mva pliktig at pris pr m2 ikke settes så lav at harmonisering av prissystemet ikke lar seg gjennomføre at prissystemet kan oppfattes som rimelig og rettferdig Rådmannen foreslår å beholde en ordning uten prisdifferensiering i indre og ytre sone. Grunnen til at det i sin tid ble besluttet å gå over til ensartet pris til erstatning for en indre og ytre sone var primært at fremkommeligheten for trafikanter er like viktig uansett hvor i byen du ferdes, og at sikkerheten for myke trafikanter må ivaretas like godt om du ferdes i Midtbyen, på Nedre Elvehavn eller på Møllenberg. Det legges til grunn at det er adgang til å kreve leie for gategrunn også der kommunen ikke er hjemmelshaver. Hensikten med regelverket er å sikre framkommelighet og forhindre ulemper for allmennheten på områder der kommunen har eksklusiv bruksrett til arealet. Betalingsplikt for bruk av gategrunnsarealer påligger enhver, også den som måtte ha hjemmel til eiendommen, og kommunen forvalter grunnen på vegne av allmennheten. Det er derfor ingen grunn til å begrense leieinnkreving til eiendommer der kommunen har hjemmel, slik regelverket ble vedtatt i Forslag til priser gategrunnsleie Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Gategrunnsleie beregnes alle dager unntatt hellig og høytidsdager, med unntak av leie for parkeringsplasser som har avgift også på disse dager, hvor leie beregnes 7 dager i uken. Det foreslås følgende prisendringer med utgangspunkt i premissene nevnt ovenfor og med utgangspunkt i grunnprisen fra 2005 på kr 12 pr m2. Systemet bygger på at det skal være lik m2 pris, uavhengig av type areal. Totalt sett blir prisreduksjonen på ca 33 %, og prisreduksjonen er lik både på og utenom p-plasser. Etter tidligere vedtak skal prisen på avgiftsbelagte plasser beregnes ut fra avgiftsnivået, også for servicebiler med tillatelse til å stå over maks p-tid. For at dette skal harmonisere mot den vedtatte parkeringsavgiften, må nivået ligge over prisen for maks p-tid som pr i dag er på kr 150 kr inkl mva. En lik eller lavere pris vil medføre at det blir lik pris eller billigere å plassere en container eller å få tillatelse til å stå utover maks tid enn å parkere i 5 timer. Et prissystem hvor prisen på parkeringsplasser settes høyere enn den generelle m2 prisen vil gi uheldige konsekvenser i praksis, da prissystemet påvirker valg av løsninger. Flere entreprenører velger i dag å leie parkeringsplasser for å opprettholde det fortau de stenger av i forbindelse med arbeider. Med lik m2 pris medfører dette ingen ekstrakostnader tilknyttet gategrunnsleie. En modell hvor parkeringsplassene er priset dyrere, vil gi ekstrakostnader for entreprenørene, og det er heller ikke ønskelig av hensyn til sikkerhet og framkommelighet. En høyre pris på parkeringsplasser vil også medføre at det ble billigere å plassere en container på fortau framfor på en p-plass, noe som ikke er ønskelig. Et slikt system kan også medføre at entreprenører sperrer av større arealer på veg eller fortau for å parkere arbeidsbilene fram for å benytte parkeringsplasser da dette blir langt rimeligere. For å motvirke uheldige og uønskede konsekvenser må m2 prisen for alle typer arealer harmonisere, samtidig som dette ikke kommer i konflikt med politikken for vedtatt parkeringsavgift. Generell gategrunnsleie (ikke momsbelagt) Pris 2009 Forslag til nye satser fra Pr m2 pr døgn Kr 18 Kr 12 Pr m2 for arbeid inntil 5 t Kr 18 Kr 6 Særskilt gategrunnsleie (momsbelagt) 2009 Forslag til prissystem fra Kr 225 (kr 180 eks Avgiftsbelagte p- plasser/boligsone Kr 300 (kr 240 eks (MC plasser vinterhalvår) 5 t/boligsone servicebil 5 t/boligsone til annet formål 30 min service bil Kr 340 (kr 272 eks 30 min annet formål Kr 500 (kr 400 eks 5t/boligsone til annet Kr 150 (kr 120 eks Inntil 5 t arbeid på Kr 100 Forslag til nye satser Kr 195 (kr 156 eks mva = 12 kr pr m2)) Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 formå, under 5 t 30 min annet formål under 5 t Kr 225 (kr 180 eks Avgiftsbelagte p- plasser/boligsone (MC plasser vinterhalvår) HC/MC annet formål HC/MC annet formål kortvarig inntil 5 timer Kr 500 (kr 400 eks Kr 225 (kr 180 eks HC/MC/Særskilte plasser (MC sommer halvåret) Inntil 5 timer arbeid på HC/MC/Særskilte plasser (MC sommerhalvåret) (kr 80 eks mva = 6,15 kr pr m2)) Kr 300 (kr 240 eks mva= kr 12 pr m2) Kr 150 (kr 120 eks mva = 6 kr pr m2) Økonomiske konsekvenser Med utgangspunkt i de inntektstall og det aktivitetsnivå som forelå i år 2009 stipuleres forventet årlig inntektstap som følge av de endringer som fremgår i dette saksframlegg å beløpe seg til kr. 6 millioner. Aktivitetsnivået for år 2009 er i stor grad sammenfallende med 2010-nivå, og det forventes at dette gjenspeiler det aktivitetsnivå som vil være det normale i årene fremover. For år 2010 vil endringer i regelverk og utleiesatser føre til en mindreinntekt på kr. 3 millioner i forhold til budsjetterte inntekter. Konklusjon Utleiesatsene for gategrunn til utbyggingsformål i Trondheim er utilsiktet kommet på et nivå som oppleves som urimelig blant mange utbyggere. Det tilhørende regelverket har vist seg å være så vidt upresist formulert, at det har åpnet for tolkinger som har gitt uønskede utslag i praktiseringen, og at denne har endret seg over tid. Sammenlikning med tilsvarende satser og regelverk for utleie av gategrunn i andre større byer understreker dette. Rådmannen legger på denne bakgrunn frem et forslag til nytt regelverk med tilhørende nye utleiesatser, med utgangspunkt i de premisser det er redegjort for i saksframlegget. Rådmannen i Trondheim, Thorbjørn Bratt kst. kommunaldirektør for byutvikling Bjørn Ekle stabssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 10/

8 Saksvedlegg 1: Regler for gategrunnsleie i Trondheim kommune Saksvedlegg 2: Retningslinjer for arbeid og utplassering på offentlig veg og gategrunn i Trondheim kommune... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 10/