Spørreundersøkelsen om utfordringer i naturfagene

Transkript

1 Spørreundersøkelsen om utfordringer i naturfagene Resultater fra grunnskolen, trinn Grafisk framstilling av svar på påstandsspørsmålene Hvor enig er du i at påstandene gjelder for naturfag? 1.-7.trinn N = 89 Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig Timetallet i naturfag er for lavt Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Det er for liten mulighet til å gå i dybden Lærertettheten er for lav For mange kompetansemål er for dårlig presisert IKT-ressursene er for dårlige Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer Omfanget av læreplanen er for stort Det er for liten mulighet til praktisk arbeid Elevene mangler grunnleggende kompetanse i Elevene strever med regning i naturfaget For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud Det er for lite lærer-samarbeid på skolen Det er for liten mulighet til å variere undervisningen Emnene i faget henger for lite sammen Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig Min egen kompetanse er for dårlig Vanskelighetsgraden i faget er for høy Elevene gjør for liten innsats i faget Elevene er for lite motiverte 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Noe enig Verken enig eller uenig Noe uenig Svært uenig

2 Hvor enig er du i påstandene gjelder for naturfag? trinn N = 238 Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Elevene strever med regning i naturfaget Det er for liten mulighet til å gå i dybden Omfanget av læreplanen er for stort Timetallet i naturfag er for lavt Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer For mange kompetansemål er for dårlig presisert Lærertettheten er for lav Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra trinnet under Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig IKT-ressursene er for dårlige Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig Det er for liten mulighet til praktisk arbeid Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud Vanskelighetsgraden i faget er for høy Emnene i faget henger for lite sammen Det er for lite lærer-samarbeid på skolen For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg Elevene gjør for liten innsats i faget Det er for liten mulighet til å variere undervisningen Elevene er for lite motiverte Min egen kompetanse er for dårlig 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Svært enig Noe enig Verken enig eller uenig Noe uenig Svært uenig

3 Frie kommentarer 1.-7.trinn Flere av lærerne ved skolen har benyttet seg av kurstilbud (både gitt av kommunen og andre) som ikke har gitt formell kompetanseheving, men som har ført til mer entusiasme på skolen.praktiske kurs gir oftest at elevene får mer mer praktiske aktiviteter i faget.viktig at elevene får modellert forsøk slik at alle får et reelt grunnlag til å begynne å forske...jeg har hatt naturfag fra trinn. Pass opp for "kufferter" som er dyre, og der innholdet med fordel kan kjøpes bedre og billige. Selv om jeg ikke er høyt teoretisk utdannet selv i naturfag, bare årsenhet, så er praksisen på min skole at naturfag kan nesten hvem som helst undervise i. Det er også et fag med få timer pr.uke, 45 minutter!!! Som så mye annet legges grunnlaget for forståelsen, respekten, nysgjerrigheten osv i ung alder, defor er det for meg et stort paradoks at dette levende faget har så lav status i barneskolen. Underviser i 5. Klasse i år, veldig flott. Hadde denne klassen også i 3. Klasse i naturfag, så klassen og jeg deler en felles historie noe vi ofte minner hverandre på. Tilslutt vil jeg si at faglig tyngde er nødvendig og jeg burde hatt mye mer, men med egnethet og et brennende engasjement for faget så vet jeg pr. I dag at jeg har klart å tenne mange elever i klassen slik at rekruteringen til naturfagyrket allerede er sikret! Naturfag er ey levende gjørefag som, mener jeg, krever en spesiell "rase" med lærere. Få timetallet og statusen opp! Med så stor elevgruppe som klassinger, er man avhengig av flere lærere inne i timen for at elevene sels skal få utføre eksperimenter. Med kun en voksen tilstede, blir det helst felleseksperimneter, dvs.lærer viser og forklarer, med felles samtale underveis. Jeg synes Kunnskapsløftet giir stor frihet til å finne på egne oppgaver inne temaene. Dette synes jeg personlig er en fordel, men det krever at man har mye kunnskap selv om naturfag, slik at man vet hvilke muligheter man har. Periodeplaner skal være tilgjenglig på smartborden,når du skal gjennomføre undervisningen.2- praktiske materielle skal være i orden. Skulle gjerne hatt mer kompetanse i teknologi og design. Naturfag blir dessverre ikke prioritert på vår skole. Synd! Øremerkede midler til utstyr og modeller, utstoppede dyr, at det var anledning til å ha et minstekrav til utstyr for faget, modeller av solsystemet å vise til elevene for eksempel Mer ressurser i skolen til å dra på ekskursjoner ol. Mer midler til utstyr. Bedre lærebøker. Man bør for all del prøve å unngå at naturfag blir et teoretisk faktafag. Har med hell klart å skape en forventning hos elevene at i naturfagtimene SKJER det noe. Ved å bruke litt tid til et forsøk el demonstrasjon har gjort at elevene er mer motivert til også å bruke energi på teorien som ligger bak. Aktivitetsbasert undervisning får kanskje i enkelte kretser litt tyn fordi man får et inntrykk at man gjør en hel masse uten det store læringsutbyttet, men jeg vil heller ha elever som er nysgjerrige og interesserte enn å ha en gjeng som har naturfag langt opp i halsen fordi det er for mye teori og faktakunnskap som er dominerende. Flere digitale ressurser. Bedre læreverk trengs!! Underviser på 5.trinn. Kan ikke svar på alt. Har derfor svart ingen flere ganger. Mer videreutdanning i praktiske og metodiske arbeismåter. Ift. tid på praktisk arbeid. Svært vanskelig å gå tilbake å se nøyaktig på dette. Noen ordninger som gjør dette praktisk vanskelig. Noen praktiske oppgaver er også lekser. Det er viktig å få nok kunnskap som lærer for å knytte teori og praksis sammen. Det er en forutsetning å ha økonomi til å ha en basis utstyrspakke på skolen tilpasset forskjellige kompetansemål. En av hovedutfordringene i naturfag slik jeg ser det er begrepsforståelse. Elevene trenger god tid til å forstå naturfaglige begreper og fenomener. Det er ikke lett å få til en god forståelse med kun en time i uka på 1-6 trinn. Naturfag er et vurderingsfag på barneskolen og får bare en time i uka, mens samfunnsfag ikke er vurderingsfag og har to timer i uka. I tillegg fokuseres det mye på biologi i barneskole, og for lite på kjemi og fysikk. Dette skaper et stort hopp til ungdomskolen, og er etter mitt skjønn noe som gjør at mange elever mister naturfag på høyere trinn.

4 Naturfagrommene må være store nok til å takle elevgrupper, evt elevgrupper må være små nok til naturfagrommene. Trinnet vårt har ikke tilgang til naturfagrommet pga at antall elever er for høyt. Naturfaget bør kanskje ha inn noen mer konkrete mål omkring hvilke aktiviteter elever må gjennom. Det er for læreravhengig om elevene får oppleve ekskursjoner og lignende. Praktiske tilnærminger - learning by doing, elevene lærer mer av det! Forsøk, ekskursjoner og utstyr til å gjøre undervisningen spennende krever økonomisk støtte. I min kommune har vi hatt samarbeid med Trønder Energi Kraft, som har gått inn i skolen med midler for å fremme naturfagenes fremtid, da de ønsker at disse fagene skal få gode vilkår i skolen. De håper da selvfølgelig at interessen for disse fagene vil gi dem ingeniører tilbake en gagn i framtiden! Men de gjør ikke dette av ren egoisme, men av interesse for elevnene og faget og ønsker deres beste! Et spennende samarbeidsprosjekt som ikke er avsluttet. MEn som naturfag og matematikklærer føler jeg ofte at det har vært svært viktig at kontaktlærere har hatt disse fagene, selv om de ikke har hatt kometanse i dem, da spesielt matematikk. Dette mener jeg er helt feil! Jeg mener at det er spesielt viktig med lærere med kompetane i disse fagene, slik at vi ikke gjør grove feil i opplæringen av elevnene. Kanskje får de store hull i opplæringen pga innkompetente lærere. En skremmende tanke! Naturfag langt nede i klassene skulle hatt mer fokus på å lære om norsk fauna og botanikk i nærområdene sine, litt allmennkunnskap rett og slett. Mange mangler denne i dag og jeg føler også at man hopper fra emne til emne uten å bruke tid på å lære elevene noe skikkelig godt. Litt sånn harelabb-prinsipp...lærer bare litt om alt. Jeg må skryte av Newton på NRK, de inspirerer elevene og gjør at de ønsker å lære om spennende ting! Et godt program som kan benyttes i undervisningen! Kunne skrevet masse, da dette er noe som engasjerer meg virkelig!! Men økonomiske midler i skolen til å gjøre mer praktisk i undervisningen og kunne dra på ekskursjoner er absolutt ett ønske!! Jeg synes at kompetansemålene i naturfag er alt for vage i forhold til at de fleste lærer som underviser i naturfag ikke har utdannelse i faget. For å sikre at elevene få den kunnskapen de skal ha i naturfag tror jeg det kan være til stor hjelp for disse lærene og det sikrer at elevene lærer det de skal. Når det komme til timetallet på naturfag i norsk skole, så kan vi ikke klage på resultatene i naturfag når Norge er det landet i norden som har færrest timer. Elevene i grunnskolen har mer kunst og håndtverk enn naturfag, hva kan vi forvente? Vi må få mer naturfag inn i skolen. Jeg mener også at det bør legges opp til enda mer praktisk arbeid gjennom lærebøkene eller kompetansemålene. Mer forkus på forståelse av begrep. Bruk opplegget til Forskerføtter og leserøtter. Det hadde vært utrolig bra med skikkelige naturfagsrom på mellomtrinnet der alt utsyr til forsøk var på plass. Det ville også være en stor hjelp med delingstimer for å kunne tilpasse undervisninger enda bedre for alle elever. Elever med spesielle behov strever i faget grunnet for høyt ambisjonsnivå i planen og manglende utstyr i klasserommet. Mange aktiviteter/kompetansemål er avhengig av at man bruker vår og høst. Dette blir enkelte år travelt for å nå over temaene. Tilgang på egna rom og utstyr, bedre lærerdekning for praktiske øvelser, bemanning nok ved utagerende elever er viktige punkt for å kunne "gjøre naturfag". II barneskolen er det for få timer, og liten forståelse for at naturfaget er et praktisk fag som krever små grupper. Dette er nemlig ikke noe problem å få forståelse for i musikk og kunst og håndverk. Slik er det i hvertfall på min skole. Dette har selvfølgelig sammenheng med naturfagkunnskapene til skoleledelsen, men også hvor mye naturfaglæreren står på. Det er få virkelige naturfagslærere i barneskolen, i hvert fall i Ås kommune hvor jeg jobber. Ønsker flere timer i uka og større muligheter til praktisk arbeid i faget. Min oppfatninge er at teknologi og design ikke henger i hop faglig; fysikk lider og designdelen av faget er svært vag. Materialer som er hensiktsmessige å jobbe med blir for dyrt (i flg min ledelse). PÅ meg har faget hele veien virket dårlig tenkt! legge mer fokus på å eksperimentere og utforske ved å bruke husholdningsprodukter og lage ting som er morsomme og som lett kan linkes opp mot kjemi/fysikk. Forsøk som er relevant for elevgruppa og som

5 kan inspirere elevene til å fortsette med å utforske på fritida. Jeg har hatt åde muntlig og skriftlig målprøve. framføring for klassen er også brukt, men ingen av disse med karakterer. Vil presisere at omfanget av faget er for stort i forhold til timetalet. Det må meir øyremerka ressursar inn, slik at ein kan få utvikla den praktiske delene av faget. No vert det veldig tilfeldig frå skule til skule. Skriver ikke sluttvurdering, er på mellomtrinnet Jeg elsker naturfag! Og jeg elsker å undervise i det. Men jeg syns det er vanskelig når boka vi bruker (globus) ikke er oppdatert en plass på de nye kompetansemålene som er kommet. Det er nesten ikke vits med bok i naturfag. Kanskje man heller kunne hatt tilgang til en skikkelig lærerressurs med forsøk og naturfaglige tekster på web vi kunne brukt? Skulle ønske det kunne være tilbud om dagskurs(gjerne over et par dager) med aktuelle temaer, gjerne tips til praktiske øvelser innefor de ulike temaene. Det er mye spennende som foregår rundt Oslo, Bergen og Trondheim. Fint om tilbudet også ble lagt til noen av f.eks vitensentrene i distriktene. Frie kommentarer trinn Det viktigaste momentet er at kompetansemåla er for omfattande i forhold til timetalet. Det gjeld både på ungdomsskulenivå og barneskulenivå. Sjølv om eg underviser i ungdomsskulen, ser eg at timetalet i barneskulen er altfor lågt. Noko går og på kunnskap der eg ofte erfarar at det er omtrent berre biologibiten som blir ivareteken. I land som vi samanliknar oss med er timetalet i naturfag utruleg mykje høgare i vitenskapelege fag. Når ein ser betydniinga naturvitenskapen har hatt for den norske velferdsstaten, er eg i undring over kor liten plass den har fått i læreplanen vår. Eg er enormt glad for at me deler klassen i to samtidig som resten av klassen har mat og helse. Då får me god tid til å forsøk. Utan dei delte timane hadde fleire av forsøka ikkje vore forsvarlege å hatt med så mange elever. Måtte hatt sikrare og kjedeligare forsøk. Det burde vore ei maksgrense på forsøk sånn det er med symjing, ein lærar på 15 elevar, og ein til om det overstiger det. Jeg ønsker krav om økt lærertetthet/delingstime i naturfag minimum en gang annenhver uke. Det er for lite i læreplanen om det biologiske mangfaldet og artskunnskap. Elevane har gløymt mykje av det dei har lært på barneskulen. Kunnskap om naturen er ein viktig brikke i arbeidet med miljøvern, for skal elevane bli glad i naturen rundt dei må dei naturlegvis kjenne og vite noko om kva som er i den og kva som skjer der. Ungdomstrinnet er ein fin arena å vekkja miljøverninteressa hjå elevane. Nokre av måla i samfunnsfag kunne heller vore under naturfag. På vår skule er me nok ikkje flinke nok til å vera tverfaglege med tanke på samfunnsfag og naturfag. Stor omfang, men lite tid Tid! Jeg mener biologien mht mangfold i naturen er for lite vektlagt på ungdomstrinnet. Det er mye fysikk og kjemi. De bør lære mer om naturen rundt seg, hva som vokser og lever der og hvorfor det er slik! Også mer lærdom om hvordan egen kropp fungerer er viktig på ungdomstrinnet. Det var vanskelig å svare på hva som lå til grunn for sluttvurdering. Det er flere av disse tingene som blir vurdert med lav/middels/høy eller andre tilbakemeldinger, dette blir loggført og brukt i sluttvurdering. Det er ikke alt dette det er satt karakter på underveis. Har alltid stusset over kompetansemålet som går på å utforske et emne fra utforskningen av verdensrommet OG SAMMENSTILLE INFORMASJON FRA ULIKE KILDER. Jeg skjønner at det er et poeng å sammenstille informasjon, men vi sliter med å få dette til knyttet til dette kompetansemålet. Det er andre mål det egner seg mye bedre på.

6 Innholdet i lærerplanen er for omfattende. Verdenrommet kap. har for mye fokus og er for overlappende i forhold til geografien. Elektrisitet er også for detaljert og komplisert for alderen Naturfag er et fag som burde samarbeide mer med norkfaget. Mer tid. tverfaglig miljøprosjekt burde vare obligatorisk. Feks. økologisk fotavtrykk og bærekraftig utvikling. Praktisk del med delingsgrupper burde vare en styring fra dere.. For å kunne undervise naturfag på en god måte må det være mulig å kunne arbeide praktisk. Ved vår skole er det klasser på rundt 35 elever, og disse kan jeg ikke ta med meg ut i felt eller inn på en kjemilab og samtidig vite at jeg kontroll over sikkerheten. Min oppfatning er at de aller fleste elevene liker faget godt, men at det er muligheten til praktisk arbeid som gjør det enda bedre. Det trengs muligheter til å være i små grupper i praktisk undervisning (feks dele klassen i praktisk undervisning og ha hel klasse i forelesningsundervisning) og ikke minst ha økonomi til å ha passende utstyr og kjemikalier for å kunne gjøre forsøk og ha sikkerhetsutstyr tilgjengelig. Jeg synes det er viktig å se på innholdet i kompetansemålene. Det er riktig at mye er knyttet opp til samfunnsfag og der går det fint å ha et tverrfaglig samarbeide i forhold til univers etc. Det samme gjelder kropp og helse opp mot Faget mat og helse/kroppsøving. Dermed kan en "avlaste» naturfag og gi rom til områder som spesifikt tilhører biologi, fysikk og kjemi, og dermed gå mere i dybden. Det er viktig at skolen har en klar plan for faget. Det betyr at det bør være et fast årshjul der opplegg og ekskursjoner er låst. Det betyr at disse oppleggene skal kjøres, uavhengig av hvem som er lærer. Det er viktig med kontinuitet og forutsigbarhet. Dette for å gi alle elevene samme opplevelser i løpet av for eksempel ungdomsskolen. Dette gir igjen en forutsigbarhet for både naturfaglærere og de fagene som kan kobles opp mot naturfag. Det er viktig at feltarbeid eller andre aktiviteter som samordnes med andre fag blir en del av fagene, ikke noe som kommer på toppen. Har vært med å utviklet undervisningopplegg både gjennom DNS og Newton, og ser over flere år at praktiske aktiviteter enten ute eller inne er viktig for de fleste elevene. Praktisk aktiviteter er krevende, både i planlegging, gjennomføring og i evalueringsfasen. Det er greit å gjennomføre en happening, men som oftest blir det satt av for lite tid til etterarbeid/evaluering, fordi tidspresset er for stort. Få flere timer til faget, helst skulle det vært sortert i biologi, fysikk og kjemi, slik at det blir kvalitet i opplæringen ikke kvantitet. Bedre tid til fordypning og feltundersøkelser. Midler til ekskursjon slik at flere får muligheten til å komme seg ut i naturen!! Frank Borkamo, Rognan ungdomsskole. Flere årstimer i faget. Flere lærertimer øremerket naturfag (praktisk naturfag). Tid til for- og etterarbeid i forbindelse med praktiske forsøk. Tilrettelegging for praktiske forsøk er veldig tidkrevende, blir lett valgt bort. Både pga av total tidsbruk og pga at man i praksis bør ha ledig tid både umiddelbart før og etter forsøket. I dette feltet kommer muligheten for å besvare det som var utgangspunktet for hvorfor jeg ønsket å besvare undersøkelsen: Evnen til å gjennomføre forsøk med stoffer tilgjengelig på naturfagsrommet, og samtidig ha kjennskap til eventuelle helsefarlige produkter av reaksjonene er jeg redd for det mangler en del av. I tillegg er det nok alt for dårlig avfallbehandling av stoffene. Ønsker flere timer innen realfag og økende timetall ift alder. Ønsker naturfaget delt i fagene kjemi, fysikk, biologi, zoologi, geologi og teknologi. Øke kompetansen i realfag i grunnskolen ved å gi det status som egne fag med karakter. På vitnemålet etter grunnskolen er det kun to karakterer i realfag; matematikk og naturfag. I filologiske fag er det ca 8 karakterer totalt; 3 karakterer i norsk, 2 karakterer i engelsk og 1 karakter i fremmedspråk, 1 karakter i rle og 1 karakter i samf. Status, kompetanse og økende fokus på faget vil gi elevene større innsikt i realfagene og vi vil få økning i søkermassen til realfaglig studier. Dessuten tror jeg flere realfaglige temaer og fag appellerer til gutter og da kan det hende at vi kan påvirke frafallet i vgs på guttesida. Jeg ser at naturfaget gir en unik mulighet for å skape variasjon i arbeidsmåter. Jeg opplever at elevene gleder seg over det praktiske arbeidet og at det er en stimulerende kombinasjon med det praktiske arbeidet. Jeg opplever at det praktiske arbeidet i naturfaget ikke likestilles med det praktiske arbeidet i andre praktiske fag, mat og helse, musikk, kunst og håndverk, og at det innimellom gir konsekvenser

7 som at delingstimer kuttesjeg opplever at kutt ikke utføres med utgangspunkt i fagplanene og kompetansemålene. Jeg mener at rektor og administrasjon skal ta de endelige valgene knyttet til bruk av skolens ressurser, men jeg skulle ønske at de ulike fagseksjonene i større grad måtte komme med faglige begrunnelser med hvorfor akkurat det faget skal ha delingstimer og hvordan de har tenkt å bruke demjeg opplever vi testes og testes, TIMMS og PISA, og jeg synes det er urettferdig for elevene: timetallet i faget reduseres, delingstimer reduseres eller er helt fraværende - en 3 års periode hadde jeg 4 klasser i naturfag med 30 elever og ikke en delingstime- og det snakkes/skrives om hvor viktig naturfag er: Det gjenspeiler seg ikke i skolehverdagen. Det praktiske arbeidet er en meget viktig motivasjonsfaktor, kanskje særlig for de guttene som har en genuin interesse, men som trenger det praktiske som en inngangsport til det teoretiske. Jeg er meget frustrert over den såkalte ungdomsskolesatsingen som blant annet viser en reklamefilm hvor man starter opp med naturfaget: Praktisk arbeid og små grupper. Sånn er ikke hverdagen!jeg er lei av at elever blir hengt ut i media som lavt presterende i fagene matematikk og naturfag når det relle timetallet er lavere enn det det skal være. ut. Jeg synes faget burde deles inn i ulike disipliner også på ungdomsskolen. Det er for utfordrende å skulle undervise på såpass høyt nivå i alle disiplinene. Faget er et muntlig praktisk fag. Lærere bør eliminere skriftlige prøver og heller basere vurderingen på muntlig praktiske prøver, tilsvarende eksamen, i tillegg til prosjektoppgaver gjennom alle tre år Vurderinga er vanskeleg fordi det er så ulike hovedområde og det er vanskeleg å ta att same emnet slik at elevane får ei utvikling i faget. Vi gjer oss ferdige med for eks.evolusjon og genetikk på hausten i 10.kl Da kjem vi ikkje tilbake til det fordi det er så mange emne. Geologidelen og verdensrommet blir litt lausrevne frå resten. Kanskje bør vi prioritere litt kraftigare og vere tydelege på kva som er den viktigaste grunnkunnskapen. Færre emne, men også tydelege og gjennomførbare mål Gruppestørrelse er avgjørende for innhold i faget og gjennomforbarhet av praktiske oppgaver/ forsøk. Forsøk i grupper på 25 elever med 1 lærer er uforsvarlig! Flere timer, flere datamaskiner/ brett, penger øremerket til innkjøp for naturfag! Jeg er glad du stiller spørsmål ved temaene i læreplanen i naturfag - den fremstår som den mest håpløse i LK06 på grunn av mengden av politiske/etiske og lite sentrale mål. Synes det er merkelig at ikke artskunnskap får større plass. Når elevene er ferdig med første år på videregående kan de ikke hvilke løvtrær vi har i Norge en gang- bare test. Det er vanskelig å finne en fin balanse mellom bredde og dybde. Viktig å ha ei liste over utstyr skulane er forplakta til å ha. Viktig å få til ei deling 1t/v for å få gitt meir hjelp når elevane har øving Større lærertetthet, bedre kommunikasjon med barneskole som sender elever til oss, tilbakemelding fra vgs om elevene har med seg kunnskap som trengs, flere muligheter for oppfriskende kurs for lærere, bedre samarbeid om vurdering med andre ungdomsskole i kommunen, hjelp med vurdering i undervisningen for å kunne få tid til variert undervisning og praktisk retta undervisning er det viktig at pensum ikke blir så stort, må få muligheten til å fordype oss i stoffet mye mer enn vi klarer i dag. Det går stort sett bra! Eg underviser og i naturfag på mellomtrinnet, har klasse samla, derfor veit eg godt kva dei har hatt før dei kjem opp på ungdomsskulen. For oss har avstand til ulike ting ein del og seia, og dermed og både tid og økonomi for å reisa til andre læringsarena utanfor skulen og skulens nærområde som ikkje er så stort. Til våren skal me prøve å få til ein tur på eit vitensenter :) Dei åra det passar med valfaget som elevane vel, som teknolgi og forskning i praksis, får me gjort litt meir praktisk arbeid pga kan jobba litt på tvers. Naturfagkompetanse er svært viktig for demokratisk deltakelse. Elevene må få flere timer i dette faget for å bedre kunne øve på kritisk vurdering, kildekritikk, diskusjoner, debatter og å lære seg å argumentere faglig. Vi trenger også godt utdanede og kompetente lærere, ikke bare faktakunnskap,

8 men også på det argumentasjonstekniske. Vi burde kanskje lært dette fra norskfaget. Jeg håper det skjer en endring, slik at elevene ser behovet for den naturfaglige kunnskapen vi kan gi. Samarbeidstid på skolen prioriteres ikke på naturfag. Hverken årsplan eller utviklingsarbeid er prioritert. Dette gjør at faget blir "privatisert" og at hver lærer må legge sin plan og gjennomføre sine forsøk/praktiske oppgaver. Videreutdanning/etterutdanning stoppes av kommunen som ikke vil betale vikar. Skolen vår har for lite ressurser. Mangler mye utstyr og personale. Noe må skje med faget så fort som mulig ellers kan vi like godt slå det sammen med samfunnsfag. Generelt sett mener jeg at faget i ungdomsskolen bør ha tid og rom til å gå i dybden på emnene, og herunder fremme den praktiske delen av faget. Det å la elevene få erfare i trygge rammer mener jeg vil fremme faget på lengre sikt. La alle elevtypene få rom til å mestre faget. Annet = fagtekstar Biologidelen er tonet ned. Zoologi og botanikk er viktig for å skjønne helheten og de små faktorenes innvirkning på livet på jorda. Elevene motiveres av å arbeide med dyr, fugler, planter og fisk, og elsker å forske og undersøke. Dette savner vi å bruke mye tid på i ungdomsskolen. For omfattende så det blir et valg mellom å være innom alle emnene eller fordype seg. Kjernefysikk bør inn att som kompetansemål i faget! En større helhet i faget, og mer dybde kunnskap i f.eks lys mot verdensrommet. Få en rød tråd i faget som fletter temaene sammen. Faget har for mange mål, må velge dersom en skal rekke å gå i dybden på endel av dem. Men det er lett å lage faget for vanskelig for elevene, de mister fort motet hvis det ligner for mye på matematikk... Jeg syns det er for mye av spissing mot en akademisk, ingenør utdannelse. Det er for mye vanskelig stoff som er for høytsvevende for åringer. Jeg mener at naturfag skal ha en større andel av økologi og biologi. Selvfølgelig skal vi ikke ta bort kjemi og fysikk, men målene om mangfold i naturen kunne gått mer på artskunnskap feks. Samfunnskunnskap ser ut til å ha fått mye av det som før hørte til under naturfag. Lurer på egentlig hva elektronisk kommunikasjon har å gjøre under naturfag. Jeg syns også at mange av målene er ulne, feks: under forkserspiren: hva betyr egentlig å forklare betydningen av å se etter sammenhenger nellom årsak og virkning og identifisere naturfaglige påstander...osv. Timetallet og fagets status og satsing bør heves nasjonalt. Det viktigste faget og alle fag kan integreres i dette faget. Synes det er viktig å få hjelp til å finne enklere tekster til lesesvake elever. For mange av timene i faget forsvinner til andre gjøremål i skolen. Som kontaktlærer opplever jeg også at mye av timene må gå til klassearbeid nå som klassenstime er tatt bort. Tidsnøden er størst. Naturfag er et fantastisk kjekt fag å ha og elevene er stort sett motiverte siden det er et variert fag med både teori, lab, muntlig og turer. Det er mange vanskelige begreper for elevene og mange emner er vanskelige. Nivået er riktig, men det er for få timer til å komme gjennom hvert emne på en god nok måte. Timeantallet må opp. Vi er heldige som har delt klasse når det er lab. dette er det dessverre ikke alle skoler som har. Viktig at alle får. Lærere som underviser i naturfag bør kjenne fagets egenart og ha nok kompetanse i det. Savner mer penger til transport. Per idag er det 50 kroner per elev per år til transport. dette betyr en tur en gang i året. Det er mange museer og andre senter med flotte opplegg som elevene ikke får nyttet dersom en ikke har foresatte som kan hjelpe med kjøring. Noen emner om kroppen er for vanskelige på barnetrinnet, og bør tilbakeføres til ungdomsskolen. ( innen kropp) Mer tid på færre kompetansemål. Læreverk som fremmer læring av vurdering og refleksjon framfor oppgulp av faktastoff. At alle lærere i naturfag verdsetter og vurderer ferdigheter på lik linje med teoretisk kunnskap - at det er "godtatt" å sette karakter på praktiske prøver - ikke at "alle skal vurderes etter samme test OG DET MÅ VÆRE EN TEORETISK PRØVE. Fokus på refleksjon, sammenhenger og anvendelse i undervisning og "testing". Takk for godt og viktig arbeid.-)

9 Jeg føler tiden er alt for knapp til å drive variert og god undervisning. Det blir for lite tid til praktisk arbeid og øvelder. Det blir også for liten til til å vurdere elevene på ulike måter og arenaer. Vi har nå på skolen vår en diskusjon om hvordan vi kan vurdere elevenes muntlige aktivitet i timene og hvordan denne skal tas med i sluttvurderingen. Vi har dessverre bare 2 timer naturfag på 10.trinn i år og det er helt håpløst. Det er generelt for dårlig tid til å gå skikkelig i dybden. I tillegg er læreverket vi bruker (Eureka!) ganske teoretisk, så mange synes nok det er litt vanskelig. Opplever at elevene synes naturfag er spennede, særlig forsøk på labben. Ønsker meg mer tid til dette uten at vi får tidsnød. Eg har ansvar for kjemikaliane på naturfagsrommet, og har ikkje lært korleis eg behandlar desse utifrå utdanning. Eg saknar det veldig, og ikkje berre eit "lett" teorikurs, men litt praktisk erfaring i korleis behandle, oppbevare og kaste kjemikalier. HMS- datablad gjev for dårleg informasjon til å kunne bli klok på dette gjennom dei. Eg vil også slå eit slag for praktisk utdanning i til dømes materiallære (semnent, tre, metall, etc), som mange elevar vil ha nytte av seinare, eller til å forstå korleis ei bru er bygd etc. Det gjeld også kobling/bytting av enkle elektriske duppedittar, som ein har lov til å gjere i heime sjølv, og det gjeld å kunne forstå korleis ein motor fungerar - å skifte dekk på bilen, olje etc. Slike ting som elevane etterkvart vil møte i dagleglivet, og kunne hatt nytte av å kunne noko om. Det er alt for lite ressurser å gjøre praktisk arbeid, i forhold til det læreplanen krever. Dybde er tilfredstillende for lærer og elev. Overfladisk orientering er av lav verdi. Optikk er håpløst i vår lærebok, og et spennende tema. Eksistensielle spørsmål er kjekt å jobbe med. Fagsamtale Naturfag og matematikk er alt for lavt prioritert i norsk skole. Kun to karakterer i realfagene gjør at disse får liten uttelling. Det er også for få timer realfag i uka. Idebank for gode refleksjonsspørsmål.savner mal for rapporter i naturfag. Se min video Elevene er mest motiverte når vi gjør kjemiforsøk og har praktiske oppgaver i teknologi. For lite rom for artslære -en elevaktivitet per uke som oftest leveres som rapport, ved tavleundervisning skrives stikkord på tavla-timen avsluttes med at en eller flere elever redegjør for stikkordene som vurderes Jeg har et stekt ønske om kompetanseheving i naturfag, og det arrangeres stadig interessante kurs - i Oslo, Bergen og Trondheim!! Det er helt håpløst for oss som bor nordpå. Blir mest irritert når mailene med kurstilbud dukker opp, for det er faktisk ikke mulig for meg å delta hvis jeg ikke beataler reise og opphold selv. Kompetansemålene i ungdomsskolen må flyttes opp til VG1 slik at de kompetansemålene som forbereder elevene på det de skal gjennom på kjemi- og fysikk-programfag blir introdusert tett på oppstarten i disse fagene. F.eks. er det ingen elever som husker elektrisitetslære eller atommodeller som de lærte på ungdomsskolen slik at de har ingen nytte av det i det videre studieløpet på vg2 og vg3. Elevene velger også i stor grad feil programfag som følge av at naturfaget på vg1 i liten grad viser elevene hva det vil si å velge kjemi- og fysikk programfag, noe som resulterer i frafall eller i beste fall stryk. God planlegging må til for å få de gode, åpne oppgave og uteaktiviteter. Det er det dessverre liten tid til i skolehverdagen. Ønsker tre fagdeler; Grunnleggende biologi, fysikk og kjemi Mer kompetanse til lærere, spesielt i 1.-7.trinn. Har sett fra flere ulike skoler at ukvalifiserte lærere gjør så godt de kan, men har ikke nødvendig oversikt i kompetansemålene for faget og unnlater å undervise i temaer de ikke mestrer selv. Naturfaget blir ikke prioritert på lik linje med matematikk mht. satsing på realfag. Gjelder tilbud om etter- og videreutdanning og den enkelte skoles fokus på faget. Her burde jeg kunne vektlegge mer praktiske prøver, men det blir for uoversiktlig og vcanskelig å sette karakter på 25 elever og flere under forsøk på enkelttime.

10 Skulle gjerne ha skrevet her, men det er dårlig med tid faktisk det å summere opp alt her. det er virkelig på tide at det gjøres noe med faget. Elevene har ikke forutsetninger fra ungdomsskolen, er dårlig på språk og metode, mange har ikke vært noe særlige ut i naturen og kan lite om egen kropp.... ufff... lykke til med jobben. Dette trengs Temaene er for springende. Før man har fordypet seg i f.eks botanikk, må en hoppe over på eksempelvis fysikk. Det bør være lengre bolker i hvert hovedemne. Grunnleggende artskunnskap i zoologi og botanikk burde vært med. Kutt ned på antall kompetansemål! Mye av pensum i ungdomsskolen kommer for tidlig og hører hjemme i høyere utdanning innen spesialisering i kjemi/fysikk eller biologi. moderne utstyr inn i naturfagsalen, jobber med utstyr fra 60-tallet Eit fag med varierande emne og dermed varierer motivasjonen blant elevane også. Litt lite tid i faget, eit fag som dekker mange fagområdet på vidaregåande skule. Som dei fleste kjenner til, har det lett for å forsvinna ein god del timar til diverse andre ting som skal skje. Dette er eit problem. Elles vil nok også faget variere mykje etter kven som har det. Beklager. Dårlig tid, som alltid! Skulle ønske vi kunne lære elevene litt om naturen rundt oss - de kan ikke forskjell på løvtrær og fuglearter bl.a. Naturfaget på ungdomsskolen burde ha større rom for prosjekter med vide temaer og varierte undervisningsformer. Mye praktisk, men dette er vanskelig å få til med en lærer og mange elever med variert motivasjon. Temajobbing over tid. Mye ute. Timeantallet er for lavt. Det burde vært mindre grupper enn full klasse Store grupper gjør forsøk svært vanskelig/umulig. Veldig krevende å ha praktiske aktiviteter og demonstrasjoner. Naturfagrommet er bygget til små grupper, men vi har ikke delingstimer. Et naturfagrom deles av 19 klasser. Ingen bryr seg om at undervisningen blir teoretisk. Lærebøkene i grunnskolen er veldig dårlige, og det er disse elevene har lyst til å bruke. Bruk av kopier/internett blir vanskelig for elevene, fordi det gjør arbeidet uoversiktelig. Timeantallet er alt for lavt med tanke på hva det er ønskelig at elevene skal være igjennom (rapport, skriftlig oppgave, forsøk, praktisk arbeid, argumentere og presentere muntlig), ekskursjoner er nesten ikke gjennomførbart pga økonomi i kommunen/på skolen, samt at elevne skal ut på så mye annet tull. Hvorfor kan ikke en tur i skogen likestilles med et kulturelt tilbud? Få den naturlige skolesekken inn under DKS feks? Vansklighetsgrad og stoffmengde er grei, men i forhold til tiden vi har til rådighet, blir det vanskelig å rekke å rekke alt. Hele tiden tidspress. Utfordrende ift sluttvurdering - boka skolen bruker dekker ikke alle hovedmål fra lærerplanen. Vanskelig å sette inn et tema som skal gjennomgås i 10.klasse. Og hvis man skal skal dekke alle kompetansemål, må det være store forandringer i årsplanen. Noe som fører til dårlig tid. Får for lite tid til å konsentrere meg fullt ut om faget. Mye annet som krever tid og energi, som undervisning i andre fag, kontaktlærerfunksjon og altfor mye møtetid. Læreverk vektlegges for mye ved enkelte skoler - skummelt fordi noen av læreverkene er ikke så gode. Trenger flere faglige samlinger, naturfagkonferranse over et par dager fast årlig ( 1 dag i 2014). Utearenaer og ekskursjoner tar tid og ikke like lett å kjempe for tid til på skolene. Kompetansemålene er veldig runde. Skoleøkonomi tillater ikke så mye fancy og dyrt lab-utstyr. Faget er blitt generelt utfra mer detaljert før. Noen ungdomsskoleelever finner fakta og utforskning veldig interessant og motiverende uten at de er spesielt modne. Jeg synes læreplanen etter revidering gjør faget altfor likt norsk og samfunnsfag. Umodne elever med talent som med alderen kan bli fremragende realister bør oppleve et naturfag hvor de kan få høy måloppnåelse selvom de er svake på skriftlige drøftelser og prossessorientert skriving. Eg skulle gjerne prioritere problems-baserte læringsstrategier for å auke både interesse, innsats og kompetanse i naturfaget, men syns at kompetansemåla er for lite tilrettelagt for å kunne prioritere

11 denne arbeidsmetoden. Dessutan er læremidlar ikkje tilrettelagt i det heila tatt for å kunne bruke PBL på ein meiningsfylt måte. Elever på 8. trinn rapporterer ofte om ensidig og lite engasjerende undervisning på barne-/ mellomtrinnet. Som skaper negativ holdning til faget. Kompetansemålene er altfor mange i forhold til timeantall. Det er ikke gjennomførbart å behandle kompetanseområdene på ungdomstrinnet slik at elevne siter igjen med reel kompetanse pga tidsnød. For lite antall timer og for mange timer som faller bort til annet som annet som må skje på en skole. Siste termin i tiende, både skriftlig prøve og individuell muntligpraktisk prøve samt skjønnsmessig vurdering av arbeid i timer og elevens ferdighet og en skriftlig innleveringæ et tema. Savner temaet fordøyelse og næringsopptak som forsvant med K06. Var fin innfallsvinkel til sspiseforsryrrelse. Savner også at emner innen psykisk helse er en del av sykdomskunnskapen vi skal formidle. Smitte og livvstilssykdommer blir for snevert. Jeg synes læreplanen omfatter altfor mye, og det er derfor vanskelig å trekke ut det sentrale for elevene. Jeg tar i år videreutdanning i naturfag etter Udir sin satsing. Det var først da kommunen var raus med etterutdanning og godkjente etterutdanningsønsket. Jeg mener dette gir meg mye større innsikt og kompetanse til å gi god undervisning. Generelt mener jeg fler av temaene vi jobber med er lik samfunsfaglige tema, men med en litt annen vinkelø. Kunne det vært mulig å gjort disse mer naturfaglige da naturfag på videregående krever gode regneferdigheter i både kjemi og fysikk noe vi kunne jobbet mer med i naturfag. Samtidig mener jeg målene må bli mer konkrete slik at ikke undervisningen spriker fra sted til sted i og med at det er ønskelig at eksamen skal foregå ut fra kompetansemål og elevenes kunskap skal være mer lik uansett hvor de kommer fra. For liten tid til forberedelser i forhold til praktisk arbeid. Det burde vært sterkere/mer opplyste føringer på hva som egentlig menes med praktisk innslag under muntlig eksamen i naturfag. Vi fratas så mange muligheter for å drive variert undervisning og å knytte teori til praksis, fordi vi har for liten tid og for store elevgrupper, samtidig som vi må dekke et fornuftig antall kompetansemål fram mot muntlig eksamen. Naturfaget bør styrkes, hvilke muligheter har ikke vi for å nå alle elevenes interesseområder på et eller annet tidspunkt? Vi jobber med alle grunnleggende ferdigheter - og vi jobber praktisk! Jeg ser at naturfaget gir en unik mulighet for å skape variasjon i arbeidsmåter. Jeg opplever at elevene gleder seg over det praktiske arbeidet og at det er en stimulerende kombinasjon med det praktiske arbeidet. Jeg opplever at det praktiske arbeidet i naturfaget ikke likestilles med det praktiske arbeidet i andre praktiske fag, mat og helse, musikk, kunst og håndverk, og at det innimellom gir konsekvenser som at delingstimer kuttes ut. Jeg opplever at kutt ikke utføres med utgangspunkt i fagplanene og kompetansemålene. Jeg mener at rektor og administrasjon skal ta de endelige valgene knyttet til bruk av skolens ressurser, men jeg skulle ønske at de ulike fagseksjonene i større grad måtte komme med faglige begrunnelser med hvorfor akkurat det faget skal ha delingstimer og hvordan de har tenkt å bruke dem. Jeg opplever vi testes og testes, TIMMS og PISA, og jeg synes det er urettferdig for elevene: timetallet i faget reduseres, delingstimer reduseres eller er helt fraværende - en 3 års periode hadde jeg 4 klasser i naturfag med 30 elever og ikke en delingstime- og det snakkes/skrives om hvor viktig naturfag er: Det gjenspeiler seg ikke i skolehverdagen. Det praktiske arbeidet er en meget viktig motivasjonsfaktor, kanskje særlig for de guttene som har en genuin interesse, men som trenger det praktiske som en inngangsport til det teoretiske. Jeg er meget frustrert over den såkalte ungdomsskolesatsingen som blant annet viser en reklamefilm hvor man starter opp med naturfaget: Praktisk arbeid og små grupper. Sånn er ikke hverdagen!

12 Jeg er lei av at elever blir hengt ut i media som lavt presterende i fagene matematikk og naturfag når det relle timetallet er lavere enn det det skal være. Som kontaktlærer og naturfaglærer opplever jeg et større svinn av fagtimer når klassens time er fjernet. Jeg forstår heller ikke at for å få plass til de praktiske fagene så kuttes den praktiske delen av naturfaget (delingstimer). Jeg haler hele klassen med ned for å gjøre forsøk, men min jobb endrer seg fra å være faglig veileder til å bli "kjeftesmelle". I det store og det hele er jeg nå ganske resignert. Det snakkes og snakkes, det bestemmes og det bestemmes, men jeg opplever at de som bestemmer ikke ser konsekvensene av det de bestemmer. Som lærer i valgfaget «Sal og scene» ser jeg at mange av elevene driver med teater også på fritiden. Ingen av mine elever naturfag driver med naturfag i fritiden på tilsvarende vis. Jeg synes det er mye fornuftig og glede i valgfagene, men lurer likevel på prioriteringen. På min skole er det en direkte sammenheng mellom situasjonen for naturfag, innføring av valgfag og kuttet av klassens time. Vi hadde en satsing første halvåret hvor vi skulle «vinne» elevene for naturfaget. Og det gjorde vi. Naturfag var det mest populære faget på 8.trinn. Da delingstimene forsvant, skrev elevene brev til rektor og det ble tatt opp i FAU. Få nyttes. Jeg leser utdanningsministeren skal gi kommuner en del millioner (20?) til en forpliktende satsning på naturfaget: dette tolker jeg som forsøk på å få opp skåren på neste PISA undersøkelse..

13 Samlet alle resultater fra trinn 330 svar Hvilket skoletrinn underviste du i naturfag? trinn % trinn % trinn % Hva slags utdanning har du i naturfag? Ingen % Halvårsenhet lærerutdanning % Årsenhet fra lærerutdanning % Halvårsenhet i et naturfag fra universitetet % Årsenhet i et naturfag fra universitetet % Bachelorgrad i et naturfag / ingeniør % Mastergrad i et naturfag/ naturfagdidaktikk % Doktorgrad i et naturfag/ naturfagdidaktikk % Biologi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Fysikk [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god %

14 Kjemi [Hvordan vil du beskrive kompetansen din i de ulike fagområdene i naturfag?] Svak % Middels % God % Svært god % Antall elever i gruppa Under % [10, 15> % [15, 20> % [20,25> % [25, 30> % Over % Omfanget av læreplanen er for stort Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Vanskelighetsgraden i faget er for høy Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

15 Emnene i faget henger for lite sammen Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for liten mulighet til å gå i dybden Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Elevene strever med regning i naturfaget Svært uenig 10 3 % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Elevene mangler grunnleggende kompetanse i naturfag fra trinnet under Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

16 Elevene er for lite motiverte Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Elevene gjør for liten innsats i faget Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Tilgang til relevant utstyr og spesialrom er for dårlig Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % IKT-ressursene er for dårlige Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

17 Det er for liten mulighet til å variere undervisningen Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Lærertettheten er for lav Svært uenig 23 7 % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for lite lærer-samarbeid på skolen Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Muligheten for tverrfaglig arbeid er for dårlig Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

18 Min egen kompetanse er for dårlig Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for dårlig etter- og videreutdanningstilbud Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for liten mulighet til praktisk arbeid Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for liten tid til å ta i bruk andre læringsarenaer Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

19 Timetallet i naturfag er for lavt Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Det er for liten tid til å bruke varierte vurderingsformer Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % For mange kompetansemål er for dårlig presisert Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % For mange læreplanmål har samfunnsfaglig preg Svært uenig 23 7 % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig %

20 Elevgruppa er for heterogen i forhold til motivasjon, innsats og evner i faget Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Elevgruppa er for stor til å kunne gi variert og tilpasset undervisning Svært uenig % Noe uenig % Verken enig eller uenig % Noe enig % Svært enig % Er det kompetansemål dere brukte ingen eller svært lite tid på? Hva var i såfall årsaken til det? Nei, vi brukte rimelig tid på alle kompetansemålene % Ja, pga.tidsnød % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevante i forhold til det sentrale i naturfag % Ja, fordi noen kompetansemål er lite relevant i forhold til eksamen % Ja, fordi det er uklart hva som ligger i kompetansemålet % Ja, fordi noen kompetansemål er for vanskelige ut fra elevgruppa jeg har % Ja, fordi jeg har for liten kompetanse i dette kompetansemålet % Andre % Har du gjennomført differensieringstiltak med tanke på høytpresterende elevene? Nei, det har ikke vært behov % Nei, det har ikke vært praktisk mulig % Nei, jeg har ikke hatt tilstrekkelig kompetanse % Ja. Det jeg har gjort er skrevet under "Andre" % Andre %

21 Mangfold i naturen [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Kropp og helse [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Fenomener og stoffer [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over % Teknologi og design [Hvor mange klokketimer bruket dere på praktisk arbeid innenfor hvert hovedområde?] Ingen % <0,2] % <2, 5] % <5, 8] % <8, 12] % Over %

22 Oppgaver med detaljerte instruksjon [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger % 5 ganger eller flere % Modelleringsoppgaver [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger % 5 ganger eller flere % Oppgaver uten gitt framgangsmåte (åpne oppgaver) [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger % 5 ganger eller flere % Prosjektoppgave med gitt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger % 5 ganger eller flere % Prosjektoppgave med elevvalgt tema [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger % 5 ganger eller flere %

23 Tverrfaglig oppgave [Hvilke typer praktisk arbeid har elevene gjort?] Ingen % 1-2 ganger % 3-4 ganger 23 7 % 5 ganger eller flere % Har dere delingstimer for praktisk arbeid i naturfag? Ja, hvis det er flere enn 15 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 20 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 25 elever i klassen % Ja, hvis det er flere enn 30 elever i klassen % Nei, ressursen er den samme uansett % Nei, men vi har andre tilretteleggingsordninger. Disse er beskrevet under "Andre" % Andre % Hvilke læringsarenaer utenfor skolen har dere brukt? Ingen % Bedrift i nærmiljøet % Uteområdet ved skole % Museum/vitensenter % Universitet/høgskole i Norge % Ekskursjon i skog/fjell/fjære % Ekskursjon til utlandet % Annet % Skriftlige prøver [Hva lå til grunn for sluttvurderingen i faget?] Ikke brukt % En enkelt gang som vippefaktor % Flere ganger som vippefaktor % En gang med karakter % Flere ganger med karakter %