TILSTANDSMELDING 2015

Transkript

1 TILSTANDSMELDING 2015

2 INNHOLD Side 1. Innledning Høgskolen sett i et nasjonalt perspektiv Utdanning Forskning og utvikling Formidling Organisasjon og ressurser Virksomheten ved Høgskolen i Østfold Utdanning Studieportefølje Studenter Internasjonalisering Forskning, utvikling og formidling Vitenskapelig publisering Formidling Eksterne midler til FoU-virksomhet Doktorgradskandidater og stipendiater Omsetning etter- og videreutdanning Organisasjon og ressurser Forvaltning av ressurser Personalpolitikk og kompetanseutvikling Oppsummering Oppfølging av aktivitetsplanen Vedlegg. Status for oppfølging av Aktivitetsplanen for

3 1. INNLEDNING Med dette legges årets tilstandsmelding fram. Meldingen gir en oversikt over de resultater høgskolen har oppnådd med et blikk på utviklingstendenser i de sentrale kvantitative størrelsene og hovedfokus på de tre primæroppgavene utdanning, FoU og formidling. Vi ser på resultater på overordnet nivå sammenliknet med sektoren totalt, og som grunnlag for den interne styringsdialogen er det også foretatt en sammenstilling av resultater for den enkelte avdeling. I fjorårets utgave sammenliknet vi våre resultater med to andre høyskoler, Hedmark (HiHm) og Telemark (HiT), som har en studieportefølje som i stor grad er lik vår egen, og en størrelse som ikke ligger så langt over oss. Høgskolen i Telemark er fra 2016 en del av Høgskolen i Sør-Øst Norge, men siden HiT i 2015 fortsatt var en selvstendig høyskole, har vi valgt også i år å sammenlikne med HiT og HiHm. Årsrapport til KD, Tilstandsmeldingen og den interne styringsdialogen vil alle være viktige innspill i den videre planleggingen. Meldingen henter data og informasjon fra DBH, CRIStin 1 og Årsrapport 2015 til departementet, samt interne rapporter og analyser slik som Trendar i søkjarutviklinga, se sak 52/15 til høgskolestyret HØGSKOLEN SETT I ET NASJONALT PERSPEKTIV Nasjonale resultater er samlet under tre portaler på DBH (Database for høyere utdanning): KD-portalen NOKUT-portalen Nøkkeltall Utdanning Tabell 1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass (NOKUT-portalen) Statlige høyskoler 1,4 1,5 1,5 1,6 1,7 1,8 Høgskolen i Østfold 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Forholdstall 0,79 0,80 0,87 0,87 0,88 0,89 Høgskolen i Hedmark 1,3 1,3 1,5 1,6 1,7 1,7 Høgskolen i Telemark 1,0 0,9 1,0 1,1 1,2 1,3 Tabellen viser kvalifiserte førstevalgsøkere, og data er hentet fra NOKUT-portalen som benytter tall fra NOM-opptaket i Samordna opptak, det vil si at lokalt opptak ikke er fanget opp. Resultatet i 2015 viser en fortsatt bedring, men avstanden til gjennomsnittet for statlige høyskoler er likevel den samme. 1 Current research information system in Norway 3

4 I tabellen nedenfor vises utviklingen i antall førstevalgssøkere. Tabell 2. Utvikling i antall førstevalgssøkere (DBH søknadsdata, kvalifikasjon og tilbud, søknadsalternativer) Gj.sn. stat. høyskoler Høgskolen i Østfold Forholdstall 1,01 0,97 1,00 0,87 0,71 0,87 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Den negative utviklingen vi så fra 2013 til 2014 er igjen snudd, og antall førstevalgssøkere var i 2015 det høyeste noensinne. Søkningen er for øvrig nærmere analysert i rapporten Trendar i søkjarutviklinga. NOKUT har valgt karakterpoeng for nye studenter som en indikator på akademisk inntakskvalitet og gjennomføringsevne. Tabell 3. Karakterpoeng for nye studenter (NOKUT-portalen) Statlige høyskoler 39,3 39,3 39,2 39,5 39,7 40,0 Høgskolen i Østfold 37,1 37,5 37,4 37,7 38,5 38,3 Forholdstall 0,94 0,95 0,95 0,95 0,97 0,96 Høgskolen i Hedmark 37,4 37,7 38,2 38,1 37,8 38,1 Høgskolen i Telemark 38,0 37,7 37,7 38,0 37,9 38,3 Tallene viser at det er liten endring i forhold til 2014, og vi ligger fortsatt svakere an enn landsgjennomsnittet, men på samme nivå som de to andre høyskolene. Utviklingen i søkertall avspeiles ikke alltid i opptakstallene. Fra 2011 til 2012 økte antall førstevalgsøkere med hele 24 %, mens opptaket på sin side faktisk gikk ned med 0,7 %. I 2013 var trenden motsatt: Antall førstevalgsøkere ble redusert, mens opptaket økte. Tallene i 2014 viste en nedgang både i søkertall og opptak. I 2015 viser tabell 2 en økning på hele 27 % i antall førstevalgssøkere, og selv om det også er økning i opptakstall, jfr. tabell 4, er denne økningen betydelig lavere. Tabellen under viser utviklingen i opptak Tabell 4. Utvikling i opptak (DBH - egenfinansierte) Gj.sn. stat. høyskoler Høgskolen i Østfold Forholdstall 1,20 1,24 1,08 1,22 0,99 1,04 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Opptaket til egenfinansierte studier økte med hele 13,4 % fra 2012 til I 2014 var det en reduksjon på 9 %, mens tallene i 2015 igjen er positive med en økning på 6,7 %. 4

5 NOKUT benytter samlet studentopptak (egenfinansierte og eksternfinansierte studier) som sin indikator på forventet studentrekruttering. Tabell 5. Studentopptak totalt (inkludert eksternfinansierte studier) (NOKUT-portalen) Gj.sn. stat. høyskoler 2 478, , , , , ,5 Høgskolen i Østfold 2 999, , , , , ,0 Forholdstall 1,21 1,23 1,09 1,18 1,04 1,11 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark For oss viser tallene en betydelig økning fra 2009 til 2010, mens opptaket flater noe ut i perioden samtidig som gjennomsnittet for statlige høyskoler øker. I 2013 har vi igjen en betydelig økning med hele 10 %, langt bedre enn landsgjennomsnittet, og også tallet i 2014 viser en liten økning. Da øker imidlertid landsgjennomsnittet betydelig mer og avstanden minker. I 2015 øker opptaket med 4 % og vi forbedrer igjen resultatet i forhold til gjennomsnittet. Perioden sett under ett har vi økt med 17,6 %. Økningen har imidlertid vært større for så vel gjennomsnittet som for HiHm. HiT på sin side hadde en negativ utvikling fra 2014 til 2015 som gjør at opptaket er på samme nivå som i En viktig styringsparameter for gjennomstrømming er studiepoeng pr student. Tabell 6. Nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent gj.snitt hele året (DBH) Statlige høyskoler 49,9 49,3 51,1 50,4 51,0 50,8 Høgskolen i Østfold 49,4 48,3 48,8 47,1 49,5 48,9 Forholdstall 0,99 0,98 0,95 0,93 0,97 0,96 Høgskolen i Hedmark 47,7 49,8 49,7 50,0 50,1 49,0 Høgskolen i Telemark 50,4 50,1 51,4 51,5 51,0 48,6 Etter en betydelig forbedring fra 2013 til 2014, er utviklingen igjen negativ i Tallene viser den samme utviklingen både for gjennomsnittet og de to andre institusjonene der fallet for Høgskolen i Telemark betydelig større enn for de øvrige. Totalt over perioden har produksjonen pr student ligget relativt stabil. NOKUT bruker studiepoengproduksjon pr student inkludert eksternfinansierte studenter som sin indikator på produktivitet. Tabell 7. Nye studiepoeng pr heltidsekvivalent alle studenter (NOKUT-portalen) Statlige høyskoler 49,4 49,9 48,9 50,0 50,4 49,3 Høgskolen i Østfold 48,1 47,0 48,1 46,9 49,1 47,9 Forholdstall 0,97 0,94 0,98 0,95 0,98 0,97 Høgskolen i Hedmark 49,5 47,7 47,3 48,5 50,2 47,2 Høgskolen i Telemark 52,5 52,5 51,7 52,7 52,2 48,1 Tallene viser en negativ utvikling både for gjennomsnittet og de tre institusjonene. Både HiT og HiHe har imidlertid hatt en mer negativ utvikling enn oss og ligger, som oss, under gjennomsnittet. 5

6 En annen indikator på gjennomstrømming er knyttet til studentenes evne til å planlegge egen framdrift. Tabell 8. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan % (DBH) Statlige høyskoler 86,8 88,1 87,8 88,1 87,5 87,9 Høgskolen i Østfold 83,6 85,1 84,6 84,1 84,5 84,3 Forholdstall 0,96 0,97 0,96 0,95 0,97 0,96 Høgskolen i Hedmark 87,0 89,0 88,9 89,0 91,2 92,1 Høgskolen i Telemark 85,4 87,7 86,5 88,3 84,5 82,3 Selv om vi ligger under gjennomsnittet, er andelen som gjennomfører i henhold til avtalt utdanningsplan likevel høy og stabil, og dette tyder på at studentene langt på veg følger sin egen plan om framdrift i studiet. Fra 2012 er målstrukturen endret, og vi måles på betydelig færre nasjonale styringsparametere. En vesentlig parameter under sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning er gjennomføring på normert tid. Her er det kun data tilbake til 2011, og det skilles mellom bachelorutdanninger (BA) og masterutdanninger (MA). Beregningene er basert på individdata fra det studentadministrative systemet FS. Tabell 9. Gjennomføring på normert tid - % (nasjonal styringsparameter) (KD-portalen) Statlige høyskoler - BA - MA Høgskolen i Østfold - BA - MA Forholdstall - BA - MA Høgskolen i Hedmark - BA - MA Høgskolen i Telemark - BA - MA ,1 31,0 46,0 13,1 0,88 0,42 52,4 28,4 55,1 19,4 52,0 30,2 48,5 15,4 0,93 0,51 51,7 27,9 49,6 41,3 52,2 33,9 50,2 2,9 0,96 0,08 57,4 33,3 52,1 45,1 52,7 41,9 53,9 7,3 1,02 0,17 56,0 40,5 51,7 44,3 53,1 40,4 49,8 25,0 0,94 0,62 59,2 39,1 52,1 40,6 Mens antall studenter som fullførte BA på normert tid økte jevnt til og med 2014, viser tallene for 2015 en negativ utvikling. Når det gjelder MA derimot er det en klar forbedring, selv om tallene fortsatt ligger langt under gjennomsnittet. En grunn til dette er den beregningsmåte KD benytter. Det er kun heltidsstudier som tas med og for oss gjelder det masterstudiet i informasjonsteknologi og masterstudiet i fremmedspråk i skolen. Det siste studiet er i praksis et deltidsstudium, og er omdefinert fra høst Ser vi i tillegg på data for kandidatproduksjon i 2015 (heltids gradsutdanninger) i forhold til opptakstall for det korresponderende opptakskullet, viser tallene at det er mange studenter som gjennomfører studiene med ett års avtalt forsinkelse innlagt. Når det gjelder utdanningskvalitet, bruker NOKUT flere indikatorer: - Strykprosent 6

7 - Andel med karakterene A + B - Utvikling i antall ferdige kandidater Tabell 10. Strykprosent alle studenter (NOKUT-portalen) Statlige høyskoler 7,7 8,1 8,2 8,3 8,4 8,4 Høgskolen i Østfold 8,5 7,7 8,8 10,5 9,1 9,1 Forholdstall 1,1 0,9 1,1 1,3 1,1 1,1 Høgskolen i Hedmark 6,1 6,8 5,8 6,0 7,4 6,9 Høgskolen i Telemark 7,6 8,6 9,2 9,2 10,1 12,0 Tabell 11. Andel med karakterene A + B alle studenter (NOKUT-portalen) Statlige høyskoler 39,7 39,7 39,3 39,1 39,5 39,7 Høgskolen i Østfold 36,5 37,9 37,1 37,7 38,7 37,1 Forholdstall 0,92 0,95 0,94 0,96 0,98 0,93 Høgskolen i Hedmark 39,4 40,5 42,4 40,8 40,0 40,5 Høgskolen i Telemark 39,0 38,8 38,4 37,4 37,3 37,0 Mens strykprosenten ligger på samme nivå som i 2014, er andel studenter med karakter A og B gått noe ned. Tabell 12. Ferdige kandidater (NOKUT-portalen) Gj.sn. statlige høyskoler 666,7 705,6 772,1 814,2 965,0 995,0 Høgskolen i Østfold 785,0 779,0 861,0 893,0 978,0 995,0 Forholdstall 1,2 1,1 1,1 1,1 1,0 1,0 Høgskolen I Hedmark Høgskolen i Telemark Antall ferdige kandidater fortsetter å øke noe, men bare med 1,7 %. Sett i forhold til utviklingen i antall studenter, er dette en negativ utvikling som også er illustrert ved utviklingen i studiepoeng pr student og gjennomstrømming på normert tid i BA-studiene. NOKUT er også opptatt av internasjonalisering og benytter to indikatorer for å illustrere attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil samt evne/vilje til internasjonalisering: - Andel innreisende utvekslingsstudenter - Andel utreisende utvekslingsstudenter Innledningsvis framkommer antall utvekslingsstudenter totalt. Tabell 13. Antall utvekslingsstudenter Utreisende Innreisende Totalt SH HiØ % 2,9 4,6 4,1 5,2 7,1 6,5 6,4 5,3 4,9 5,5 5,1 5,3 HiHe HiT

8 De to andre høyskolene er begge større enn oss, og det er naturlig at de har flere utvekslingsstudenter. Tallene viser at vi har hatt en reduksjon både i antall utreisende og innreisende, men fallet er størst for innreisende. HiHm har på sin side hatt et betydelig større fall enn oss, og ligger nå nær oss i antall. Også nasjonalt er det en reduksjon i antall utvekslingsstudenter, og her er fallet i utreisende størst. Utviklingen i antall utvekslingsstudenter gir negativt utslag i de to parameterne NOKUT benytter. Tabell 14. Andel innreisende utvekslingsstudenter (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 Høgskolen i Østfold 1,4 1,4 1,8 1,6 1,5 1,2 Forholdstall 0,9 0,9 1,3 1,1 1,1 0,9 Høgskolen i Hedmark 1,4 1,6 1,1 0,9 1,2 1,2 Høgskolen i Telemark 2,2 2,2 2,1 2,4 2,4 2,5 Tabell 15. Andel utreisende utvekslingsstudenter (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 1,5 1,7 1,5 1,5 1,5 1,4 Høgskolen i Østfold 0,5 1,2 0,8 1,2 1,1 1,0 Forholdstall 0,33 0,70 0,53 0,86 0,73 0,71 Høgskolen i Hedmark 0,7 1,4 1,1 1,1 1,0 0,9 Høgskolen i Telemark 0,3 0,7 0,7 1,0 1,1 0,9 De siste indikatorene NOKUT benytter under dette sektormålet er: - Andel egne masterstudenter som viser hvor stor andel av masterstudentene som kommer fra grunnstudier i egen institusjon - Antall registrerte studenter - Kvinneandel blant studentene Tabell 16. Andel egne masterstudenter (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 19,0 23,1 24,9 25,5 Høgskolen i Østfold 9,2 14,7 19,8 23,9 Forholdstall 0,48 0,64 0,79 0,94 Høgskolen i Hedmark 20,8 26,2 25,2 25,6 Høgskolen i Telemark 34,4 37,4 37,3 36,9 Tallene illustrerer i hvilken grad våre masterstudier rekrutterer studenter fra høgskolens egne grunnstudier, og tallene viser at stadig flere av våre BA-studenter velger masterstudier ved HiØ. Tabell 17. Antall registrerte studenter inkludert eksternfinansierte studenter (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 4 071, , , , Høgskolen i Østfold 4 853, , , , Forholdstall 1,19 1,22 1,16 1,23 1,07 1,11 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark

9 Antall studenter er økt med 43 % fra 2009 til 2015, mens gjennomsnittsstørrelsen er økt med 37 %. Seks høyskoler er større enn oss, deriblant de to vi sammenlikner oss med. Tabell 18. Kvinneandel studenter (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 65,6 65,2 65,2 64,2 63,9 63,8 Høgskolen i Østfold 65,6 65,6 65,3 64,9 65,1 65,4 Forholdstall 1,00 1,01 1,00 1,01 1,02 1,03 Høgskolen i Hedmark 67,3 66,7 69,0 67,7 66,8 66,6 Høgskolen i Telemark 65,9 64,2 64,4 65,4 64,0 61,5 Tallene viser det samme bildet for alle institusjonene; det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning på statlige høyskoler, ikke minst fordi det er her man finner de store kvinnedominerte utdanningene som sykepleier- og barnehagelærerutdanning. 2.2 Forskning og utvikling Når det gjelder FoU, fokuserer NOKUT på publikasjonspoeng og forfatterandeler som indikatorer på kvalitet og omfang. Innledningsvis tar vi med oversikt over antall poeng totalt. Tabell 19. Antall publikasjonspoeng Statlige høyskoler 76,3 82,7 95,0 71,0 131,6 159,9 Høgskolen i Østfold 75,1 90,0 111,1 83,0 106,0 97,7 Forholdstall 0,98 1,09 1,17 1,17 0,81 0,61 Høgskolen i Hedmark 92,8 90,1 124,6 97,5 145,1 180,1 Høgskolen i Telemark 81,7 86,8 124,2 149,9 226,5 185,3 Beregningen av publiseringspoeng er endret fra og med 2015, og det er derfor ikke mulig å sammenlikne tallene med foregående periode. I KDs Tilstandsrapport er imidlertid poengene for HiØ for perioden omregnet etter ny metodikk, tabell V4.3. Det gir følgende tall: Tabell 20. Utvikling i antall publiseringspoeng ny beregningsmåte Høgskolen i Østfold 127,8 97,4 126,6 97,7 Tallene viser et fall i publiseringspoeng med hele 22,8 % fra 2014 til 2015, og høgskolen er blant de ti institusjonene med størst nedgang fra 2014 til 2015 (alle institusjoner). Det er ikke gjort tilsvarende beregninger for de statlige høgskolene samlet. Derimot finnes det tall på publiseringspoeng pr faglig årsverk. 9

10 Tabell 21. Antall publikasjonspoeng pr undervisnings- og forskningsstilling Statlige høyskoler 0,46 0,48 0,53 0,50 0,57 0,54 Høgskolen i Østfold 0,34 0,37 0,45 0,35 0,44 0,33 Forholdstall 0,74 0,77 0,85 0,70 0,77 0,61 Høgskolen i Hedmark 0,46 0,46 0,65 0,46 0,64 0,55 Høgskolen i Sør-øst Norge 0,46 0,48 0,53 0,63 0,71 0,60 Høgskolen i Telemark er innarbeidet i Høgskolen i Sør-øst Norge. Tilstandsrapporten viser også utviklingen i forfatterandeler på nivå 2, tabell V4.6. Tabell 22. Prosentandel forfatterandeler på nivå 2 Statlige høyskoler 11,9 12,4 12,8 10,5 12,4 10,2 Høgskolen i Østfold 35,6 24,0 23,9 9,1 6,8 13,4 Forholdstall 3,0 1,94 1,87 0,90 0,55 1,31 Høgskolen i Hedmark 11,0 5,8 13,8 11,6 11,9 9,1 Høgskolen i Telemark 6,6 5,6 16,6 11,5 9,2 11,4 Omfang av publisering på nivå 2 er en indikator på forskningskvalitet/gjennomslag og derfor viktig for å kunne vurdere forutsetningene for FoU-basert utdanning. Selv om publiseringsaktiviteten er redusert, har det imidlertid skjedd en liten forskyvning i retning nivå 2 som bidrar til at høgskolens andel av forfatterandeler på nivå 2 nå igjen er bedre enn gjennomsnittet. 2.3 Formidling På dette området er det ingen indikatorer i NOKUT-portalen, men KD har en nasjonal styringsparameter, nemlig andel bidrags- og oppdragsinntekter i forhold til totale driftsinntekter. Da har man trukket ut inntekter fra regionale forskningsfond, NFR og EUs forskningsprogrammer. Tabell 23. Andel bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Statlige høyskoler 4,60 4,39 3,84 5,54 6,07 6,13 Høgskolen i Østfold 7,05 2,27 2,27 3,57 4,14 4,82 Forholdstall 1,53 0,60 0,59 0,64 0,68 0,79 Høgskolen i 10,59 11,90 10,92 10,17 11,96 10,76 Hedmark Høgskolen i Telemark 1,51 1,36 1,99 4,68 5,84 5,83 Utviklingen i perioden 2010 til 2012 var svært negativ. Fra 2013 er det tilsynelatende en forbedring, men fra dette tidspunktet er det lagt en annen beregningsmåte til grunn. Det blir derfor mest korrekt å sammenlikne tallene fra 2013 og framover. Tallene viser at en klar forbedring fra 2013 til Hovedårsaken til dette ligger i omfanget av videreutdanningsstudier finansiert av Utdanningsdirektoratet og enkelte samarbeidende institusjoner. Tabellen nedenfor viser de faktiske inntektene for HiØ og den sammenliknbare andelen for hele perioden. 10

11 Tabell 24. Korrigerte tall for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom NFR/RFF og EU omfang (1000 kr) Inntekter Andel av sum driftsinntekter % 4,26 3,95 3,57 4,14 4, Organisasjon og ressurser NOKUT benytter 7 ulike indikatorer på dette området: - Studenter pr faglig årsverk - Faglige årsverk totalt - Årsverk i rekrutteringsstillinger - Kvinneandel i faglige årsverk - Andel fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger - Andel førstekompetente - Andel professor- og dosentårsverk Tabell 25. Antall studenter pr undervisnings- og forskningsstilling (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 16,5 16,7 17,1 17,2 17,2 17,3 Høgskolen i Østfold 16,3 17,0 17,0 18,3 17,8 17,8 Forholdstall 0,99 1,02 0,99 1,06 1,03 1,03 Høgskolen i Hedmark 20,6 20,6 23,0 22,3 20,9 21,6 Høgskolen i Telemark 17,8 17,7 17,8 17,5 18,6 17,9 Her er tolkningen av resultatene avhengig av hvorvidt man ønsker å bruke dette som en kvalitetsindikator eller en produktivitetsindikator. Tabell 26. Faglige årsverk (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 235,9 236,4 253,6 254,5 302,4 297,0 Høgskolen i Østfold 268,4 270,3 282,5 279,4 288,5 300,4 Forholdstall 1,14 1,14 1,11 1,10 0,95 1,01 Høgskolen i Hedmark 263,6 273,0 265,7 297,7 315,5 329,6 Høgskolen i Telemark 334,1 351,2 371,6 383,8 376,4 386,4 Tabell 27. Årsverk i rekrutteringsstillinger (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 25,3 23,5 25,2 25,2 30,6 31,6 Høgskolen i Østfold 17,8 18,0 18,2 19,2 16,9 18,9 Forholdstall 0,70 0,76 0,72 0,76 0,55 0,60 Høgskolen i Hedmark 31,0 25,4 22,2 35,2 34,6 38,4 Høgskolen i Telemark 36,2 38,4 46,5 48,4 50,0 47,5 Tabellen viser antall årsverk i stipendiatstillinger inkludert rekrutteringsstipendiater finansiert av høgskolens grunnbevilgning. Vi får årlig midler til å dekke 16 slike hjemler. Avviket i forhold til de 16 rekrutteringshjemlene skyldes forsinkelser blant annet som følge av sykdom og fødselspermisjoner. 11

12 Tabellen viser for øvrig at vi har et betydelig lavere antall rekrutteringsstillinger enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. Også de to høyskolene vi sammenlikner oss med har betydelig flere stipendiatstillinger. Høgskolen i Hedmark fikk for øvrig fire nye stillinger i 2015 og har nå 24 rekrutteringsstipendiatstillinger finansiert av bevilgningen, mens Høgskolen i Telemark fikk tre og har 27. Tabell 28. Kvinneandel i faglige årsverk (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 52,5 53,4 54,0 54,1 54,7 55,2 Høgskolen i Østfold 46,6 47,3 47,9 47,0 47,1 48,2 Forholdstall 0,89 0,88 0,89 0,87 0,86 0,87 Høgskolen i Hedmark 47,5 50,3 51,7 52,3 53,4 54,9 Høgskolen i Telemark 47,4 48,4 48,5 49,7 48,6 49,4 Det er fortsatt en rimelig kjønnsmessig balanse i faglige årsverk, men her er det store forskjeller mellom avdelingene, se avsnitt Av de to andre høyskolene har Høgskolen i Hedmark overvekt av kvinner i faglige årsverk. Tabell 29. Andel fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 84,1 84,6 85,6 85,0 85,1 86,2 Høgskolen i Østfold 82,0 87,6 88,8 91,0 89,1 88,3 Forholdstall 0,97 1,03 1,04 1,07 1,05 1,02 Høgskolen i Hedmark 88,9 82,3 87,3 84,0 84,1 82,4 Høgskolen i Telemark 81,1 82,2 83,7 81,2 81,7 81,8 De siste årene har det vært lagt sterke føringer fra departementet for å redusere midlertidighet. Vi ser av tabellen at vi siden 2011 har ligget bedre an enn gjennomsnittet. Det er neppe aktuelt å fjerne midlertidighet helt ettersom en viss grad av midlertidighet er nødvendig for å sikre en forsvarlig og fleksibel drift. Vi ser imidlertid at vi har til dels betydelig lavere andel midlertidige enn de to andre høyskolene. Tabell 30. Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskningsstillinger (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 43,8 43,6 45,5 45,8 48,7 51,2 Høgskolen i Østfold 41,4 45,2 50,0 52,6 53,4 56,0 Forholdstall 0,94 1,04 1,10 1,15 1,10 1,09 Høgskolen i Hedmark 46,2 43,1 44,9 45,2 51,3 51,1 Høgskolen i Telemark 39,5 41,5 42,2 43,2 45,1 47,1 Høgskolen har hatt en jevn økning i antall førstestillinger de siste årene særlig takket være en bevisst kompetanseutvikling. I 2008 var antall årsverk i førstestillinger 92. I 2011 var antallet økt til 114 og i 2012 hele 132,1 årsverk. Antallet økte ytterligere i 2014 til 145,1 årsverk og er i ,4. Tabellen viser at vi siden 2011 har ligget bedre an enn landsgjennomsnittet. Også de to andre høyskolene har økt sin andel førstekompetente, men ligger likevel etter oss. Tabellen nedenfor viser andel stillinger med toppkompetanse der det etter en liten nedgang fra 2013 til 2014 igjen er en positiv utvikling, og vi ligger nå faktisk bedre an enn gjennomsnittet. 12

13 Tabell 31. Andel i professor- og dosentstillinger (NOKUT-portal) Statlige høyskoler 8,9 9,2 10,2 10,3 10,9 12,0 Høgskolen i Østfold 5,6 6,5 9,5 10,1 9,8 13,0 Forholdstall 0,63 0,71 0,93 0,98 0,90 1,08 Høgskolen i Hedmark 10,8 10,3 11,7 14,2 14,6 15,5 Høgskolen i Telemark 10,5 12,3 12,5 12,5 12,8 12,9 3. VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD I dette kapitlet ser vi på aktiviteten i mer detalj og med fokus på de enkelte avdelinger. Her tar vi også for oss de interne styringsparameterne. 3.1 Utdanning Studieportefølje I opptaket for 2015/2016 ble det lyst ut studieplasser i til sammen 62 bevilgningsfinansierte studier på lavere og høyere nivå. Da er det ikke tatt hensyn til at flere studier tilbys både som heltids- og deltidsstudier og kan tas som mindre enheter. Tabellen under viser antall studier fordelt på avdelinger. Betalingsstudier er ikke inkludert. Tabell 32. Studieportefølje 2015/2016 Avdeling Bachelorstudier/ 4-årig lærerutd. Videreutd/års-/ halvårsenheter Masterstudier Forkurs/ realfagskurs Akademi for scenekunst 2 1 Avdeling for helse- og sosialfag Avdeling for informasjonsteknologi Avdeling for ingeniørfag 7 2 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag SUM STUDIER Av bachelorstudiene ble det ikke tatt opp studenter i sykepleie deltid og vernepleie deltid høsten Høgskolen har ni akkrediterte masterstudier, men ett av disse, masterstudium i mangfold og inkludering, ble ikke tilbudt for studieåret 2015/2016. Det er lagt til rette for opptak via Y-veien for de fleste av ingeniørstudiene inkludert bioingeniørutdanningen. 2 Deltid sykepleie og deltid vernepleie teller ikke som egne studier. 3 Spesialiseringene innen ABIOK-studiene er talt hver for seg. 4 Grunnskolelærerutdanning teller som to studier, 1-7 og Deltid barnehagelærer teller ikke som eget studium. 5 Tallet inkluderer PPU heltid og deltid som ett studium, samt 12 ulike fagområder/fordypninger. Samlet tilbud er høyere idet det innenfor de fleste fagområder tilbys flere moduler. 6 Omfatter fagområder ikke enkelttilbud. 13

14 3.1.2 Studenter Søkertall og opptak Høgskolen hadde en svært positiv utvikling i antall søkere til og med Deretter har søkningen gått noe ned. Totalt antall førstevalgsøkere økte fra i 2011 til i I 2013 gikk antallet ned til Nedgangen fortsatte i 2014 da det var førstevalgssøkere. Se nærmere analyse i rapporten Trendar i søkjarutviklinga, høgskolestyresak 52/15, 26. november I de to nedenstående tabellene vises utviklingen i henholdsvis søkertall totalt og antall førstevalgsøkere pr avdeling. Tabell 33. Søkertall totalt fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Endring 14/15 % Akademi for scenekunst Avdeling for helse- og sosialfag ,6 Avdeling for informasjonsteknologi ,3 Avdeling for ingeniørfag ,9 Avdeling for lærerutdanning ,7 Avdeling for økonomi, språk og ,4 samfunnsfag SUM ,0 Forkurs/realfagskurs i ingeniørutdanningen ,2 TOTALT ANTALL SØKNADER ,0 Tabell 34. Antall førstevalgsøkere fordelt på avdelinger (DBH søknadsdata) Avdeling Endring 14/15 % Akademi for scenekunst Avdeling for helse- og sosialfag ,4 Avdeling for informasjonsteknologi ,1 Avdeling for ingeniørfag ,5 Avdeling for lærerutdanning ,2 Avdeling for økonomi, språk og ,6 samfunnsfag SUM ,5 Forkurs i ingeniørutdanningen ,5 TOTALT ANTALL FØRSTEVALGSSØKERE ,3 Etter at både søkertall totalt og antall førstevalgssøkere falt i perioden , viser tallene for 2015 et rekordhøyt tall, og antall førstevalgssøkere økte med hele 27 %. En årsak til økningen er nytt opptak til bachelorstudiene i scenekunst med rekordsøkning samt Akademiets nye masterutdanning i scenografi. Det er også svært positive tall i de øvrige avdelingene: Økningen ved Avdeling for helse- og sosialfag skyldes delvis nytt opptak til AAIO-studiene der det var 130 søkere. Bachelorstudiene økte med 7,3 % særlig takket være økt søkning til sykepleie til 7 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 8 Opptaket til Akademiets studier gjennomføres særskilt utenom de ordinære prosedyrene, og alle søkere oppfattes som førstevalgsøkere. 9 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 14

15 tross for at deltidsstudiet ikke ble utlyst i Videreutdanningene doblet sitt søkertall, og i masterutdanningene økte søkningen med over 20 %. Økningen ved Avdeling for informasjonsteknologi gjelder bachelorstudiene, da særlig dataingeniør via tresemesterordningen. Søkningen til master og årsstudiet holder seg stabil. Ved Avdeling for ingeniørfag maktet bioingeniørutdanningen å opprettholde det høye søkertallet fra Bygg ligger stabilt høyt, mens Elektro og Maskin har en formidabel økning via TRES og Y- vei. Søkertallene til Kjemi er fortsatt lave, men det er økning i antall søkere via Y-vei og TRES. Ved Avdeling for lærerutdanning holder søkningen til barnehagelærerutdanningen seg stabil, mens søkningen til grunnskolelærerutdanningen økte med 17 %. Den største økningen finner vi imidlertid i PPU med hele 47 %. Det er særlig deltid som øker. Det har vært knyttet usikkerhet til utviklingen i søkertall til års- og halvårsenhetene, men tallene for 2015 viser en økning på over 20 %. Den største økningen i antall førstevalgssøkere finner vi i Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag med nesten 35 %. BA i revisjon viste en økning på 50 % og også BA i økonomi/administrasjon hadde en positiv utvikling. MA i fremmedspråk i skolen mer enn fordoblet sitt søkertall, og 23 % flere førstevalgssøkere søkte seg til MA i organisasjon og ledelse. Språkstudiene fortsatte sin positive utvikling der nytt tilbud i spansk påbygging fikk 61 førstevalgssøkere, og årsstudiene økte med nærmere 18 % med spansk og tysk som de mest populære studiene. Søkertallene legger grunnlaget for opptak, og tabellen nedenfor viser at det også er en oppgang her. Tabellen viser det måltall for opptak styret har fastsatt for hvert år og hver avdeling, vist opp mot faktisk registrert opptak. Tabell 35. Opptak fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag SUM opptak ordinære studier Forkurs i ingeniørutdanningen Realfagskurs Tresemesterordning Enkeltemner Uspesifisert Reg. utvekslingsstudenter SUM OPPTAK Det er opptaket til ordinære studier som er interessant å kommentere. Mens opptaket i perioden lå relativt stabilt omkring studenter, gjorde vi et hopp i I 2014 gikk opptaket i likhet med antall søkere ned og nådde omtrent samme nivå som i I 2015 er utviklingen igjen snudd med et rekordhøyt opptak og en økning i forhold til 2014 på 9,1 %. Økningen er størst ved Avdeling for informasjonsteknologi med 33 %, mens opptaket ved Avdeling for helse- og sosialfag øker med 15 %. Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag øker med over 15

16 11 %. Ved Avdeling for lærerutdanningen er opptaket tilnærmet likt 2014, men en betydelig del av enkeltemnestudentene er knyttet til denne avdelingen. Det er kun Avdeling for ingeniørfag som har en nedgang i opptaket. Sett i forhold til opptaksmålene ligger opptaket godt over målet for alle avdelinger. Forkurs i ingeniørutdanningen er omtalt nærmere i avsnitt Registrerte studenter Utvikling i antall registrerte studenter er benyttet som en intern styringsparameter under virksomhetsmål 2 for å illustrere hvorvidt porteføljen er lagt til rette for livslang læring og er tilstrekkelig fleksibel for å tiltrekke seg studenter. Det gis også måltall for hvert egenfinansiert studium som igjen benyttes i høgskolens budsjettfordelingsmodell. Høgskolen hadde pr 1. oktober studenter (egenfinansierte). Omregnet til heltidsekvivalenter var tallet 4 662,7. I tabellen nedenfor vises antall studenter (heltidsekvivalenter) per 1.oktober fordelt på avdeling og sett opp mot tildelt måltall. Tabell 36. Antall studenter heltidsekvivalenter (DBH egenfinansierte - høst) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst 26, 0 25,0 30,0 30,0 28,0 30,0 28,0 32,0 Helse- og sosialfag 1 117, , , , , , , ,8 Informasjonsteknologi 360,0 440,0 390,0 466,0 390,0 438,0 385,0 466,0 Ingeniørfag 480,0 500,0 505,0 544,0 535,0 598,0 575,0 640,0 Lærerutdanning 997, , , , , , , ,4 Økonomi, språk og s.fag 765,0 893,5 790,0 979,5 820, ,0 845, ,5 SUM ordinære studier 3 746, , , , , , , ,7 Reg. utvekslingsstud. 68,0 74, Arbeidsplassbasert FLU 25,5 27,8 0 0 PPU Menighetsfak. 34, Uspesifiserte 8,0 16,0 0 3 SUM REG. STUDENTER 4 259, , ,7 I perioden 2012 til 2015 har antall studenter (heltidsekvivalenter) i ordinære studier økt med 23 %. Alle avdelinger kan vise til økning i denne perioden. Høyest økning har Avdeling for ingeniørfag hatt med 28 %, og lavest er økningen i Avdeling for lærerutdanning med 3,5 %. Ser vi kun på 2015 i forhold til 2014, er økningen fortsatt størst ved Avdeling for ingeniørfag med 7 %, med Avdeling for informasjonsteknologi deretter med 6,4 %. Økningen ved Avdeling for helseog sosialfag er på nærmere 5 %. Tallene for ved Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag viser kun mindre endringer fra Registrerte studenter ved Akademi for scenekunst inkluderer fem masterstudenter. Masterstudiet er ikke inkludert i måltallet for I hele perioden ligger antall registrerte studenter betydelig over måltallet. I 2015 ligger antall heltidsekvivalenter 12 % over måltallet. Dette skyldes dels at det har vært mulig å tilby flere studenter plass, dvs en effektivisering, men tallene inneholder også studenter som er forsinket i sine løp. 16

17 To avdelinger har et relativt stort gap mellom måltall og antall registrerte heltidsekvivalenter: Avdeling for informasjonsteknologi (21 %) og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag (24 %). Det er også disse avdelingene som har flest studenter i forsinkede løp. Dette er nærmere omtalt i sak 53/15, 26. november 2015, om studieportefølje og studentmåltall for studieåret 2016/2017. I tabell 33, 34 og 35 ovenfor framkommer søkertall og opptakstall til forkurs i ingeniørutdanningen. Registrerte studenter per 1. oktober er vist nedenfor. Tabell 37. Antall studenter i forkurs/realfagskurs i ingeniørutdanningen Endring 14/15 Antall studenter vår Antall studenter høst Årsaken til endringen i høsttallet fra 2011 til 2012 er kun teknisk. Undervisningen er nå organisert slik at kun de som skal følge fullt forkurs, starter på høsten og fanges dermed opp av registreringen 1. oktober. For de som kun tar realfagskurs, er undervisningen konsentrert til vårsemesteret, og opptak og antall studenter vil derfor bli registrert pr mars. Pr mars 2015 var det registrert 40 studenter i realfagskurs, mens 42 studenter fulgte helt forkurs. Som intern styringsparameter under virksomhetsmål 2 benyttes antall studenter i masterstudier for å bidra til å illustrere høgskolens evne til å legge til rette for livslang læring. Tabell 38. Antall masterstudenter Avdeling Endring % 14/15 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag SUM Tallene viser en meget positiv utvikling som både skyldes økt antall masterstudier, men også økning i antall studenter i de fleste studiene. I 2009 hadde høgskolen fem masterstudier hvorav ett var i samarbeid med Universitetet i Stavanger. I 2015 er antallet ni alle på egen kjøl inkludert det nye studiet i scenografi ved Akademi for scenekunst som startet i januar Høgskolen har i tillegg til den bevilgningsfinansierte utdanningen også en betydelig eksternt finansiert etter- og videreutdanning som også er en viktig indikator inn mot livslang læring, jfr. virksomhetsmål 4. Fra 2010 er all eksternt finansiert etter- og videreutdanning kanalisert gjennom SKUT (Senter for kompetanseutvikling fra HiØ VIDERE). Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall deltakere de siste årene. Tabell 39. Ekstern finansiert etter- og videreutdanning antall deltakere Etterutdanning (hele året) Videreutdanning (vår) Videreutdanning (høst) Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 11 Nedgangen skyldes i hovedsak teknisk omlegging av registreringen. 17

18 Fra 2013 rapporteres ikke antall deltakere i etterutdanning til DBH. Vi må derfor gå ut fra manuelle oversikter fra HiØ-VIDERE. Her registreres ikke faktisk antall, men maks antall studenter. I 2015 er alle tilbud innen etterutdanning (9) knyttet til kurs ved Avdeling for lærerutdanning. Omfanget er redusert, blant annet som følge av økonomiske vurderinger i kommunene og en vridning mot tilbud som gir formalkompetanse. Når det gjelder videreutdanning, varierer antallet mellom vår og høst ettersom det i mange tilfeller er snakk om 30-poengsenheter. Tabellen nedenfor viser fordeling av henholdsvis vår-tall og høsttall mellom avdelingene. Tabell 40. Eksternfinansiert videreutdanning antall studenter Avdeling Vår Høst. Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Helse- og sosialfag Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og s.fag SUM Samlet er antall studenter økt med 44 % fra 2011 til Utviklingen i totalt antall fra 2014 og 2015 viser en økning på 19,5 % med størst økning i vårsemesteret. I 2015 har videreutdanningstilbud til lærere finansiert av Utdanningsdirektoratet gjennom «Kompetanse for kvalitet» økt betydelig. Hovedtyngden av disse tilbudene er kanalisert gjennom Avdeling for lærerutdanning, men også språkmiljøet ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er sterkt involvert Gjennomstrømming og resultater I dette avsnittet ser vi nærmere på studiepoengproduksjon, fullføring, karakterer og stryk. Studiepoengproduksjon er viktig som en av komponentene i så vel KDs finansieringsmodell som vår interne budsjettfordelingsmodell. Tabellen nedenfor viser utviklingen fordelt på avdeling for Tabell 41. Studiepoengproduksjon, egenfinansierte 60-poengenheter (DBH) Avdeling 2009 Endring Akademi for scenekunst 35,5 35,0 23,5 24,2 31,3 31,0 34,5 3,5 Helse- og sosialfag 971,7 903,5 953, , , , ,6 44,9 Informasjonsteknologi 231,0 240,2 288,2 308,4 307,1 296,7 288,2-8,5 Ingeniørfag 334,3 339,4 347,7 376,8 428,4 486,7 531,7 45,0 Lærerutdanning 802,3 891,2 879,1 910,8 953,5 986,5 950,7-35,8 Økonomi, språk og 532,7 551,0 568,1 655,2 650,1 680,8 624,9-55,9 samfunnsfag Annet 2,3 2,0 1,6 4,0 2,3 3,8 1,5 Høgskolen i Østfold 2 907, , , , , , ,4-5,3 Tallene for Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag i perioden er ikke korrigert for overflytting av bioingeniørutdanningen. 18

19 Etter en jevn økning i perioden viser tallene i 2015 en liten nedgang til tross for at antall studenter er økt med 3,6 % fra 2014 til Både Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag kan vise til en økning fra 2014 til 2015, begge med ca poengsenheter. For Avdeling for helse- og sosialfag er økningen i tråd med utviklingen i antall studenter, mens produksjonen i Avdeling for ingeniørfag øker mer. For Akademi for scenekunst er det den nye masterutdanningen som slår ut. Av de øvrige avdelingene har Avdeling for informasjonsteknologi en liten nedgang i produksjonen til tross for økt studenttall, mens produksjonen i Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er redusert med henholdsvis 3,6 og 8,2 %. Begge disse avdelingene hadde et tilnærmet likt studenttall i 2015 som i Nedenfor har vi brutt ned to av de interne styringsparameterne på avdeling: - nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (tabell 43) - gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (tabell 45) Tabell 42. Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent Avdeling Akademi for scenekunst 72,4 58,7 59,2 60,6 60,0 59,1 Helse- og sosialfag 52,8 51,5 54,2 51,4 53,7 54,4 Informasjonsteknologi 45,8 48,2 46,2 44,7 42,8 41,9 Ingeniørfag 48,7 46,9 49,2 50,8 51,7 52,7 Lærerutdanning 54,1 51,9 49,5 49,0 55,5 54,6 Økonomi, språk og samfunnsfag 40,8 40,5 41,8 38,8 39,0 35,9 Høgskolen i Østfold 49,4 48,3 48,8 47,1 49,6 48,9 Akademi for scenekunst ligger stabilt på omkring 100 % gjennomstrømming. Det høye tallet i 2010 skyldes omlegging av registreringsmetoden. Svakest gjennomstrømming er det i Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag, og begge har hatt en negativ utvikling fra 2014 til 2015 i likhet med Avdeling for lærerutdanning som likevel ligger relativt høyt. Den økonomiske uttellingen av studiepoengproduksjonen tar utgangspunkt i seks finansieringskategorier, og utviklingen i den enkelte kategori kan derfor gi en pekepinn også på utviklingen i høgskolens bevilgning. Produksjonen har utviklet seg som vist i nedenstående tabell fordelt på finansieringskategorier. Tabell 43. Fordeling av studiepoengproduksjon mellom finansieringskategorier Kategori Endring i % 14/15 A 35,0 23,5 24,2 31,3 31,0 34,5 3,5 B 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 18,3 31,0 28,8 24,5 24,5 31,5 7,0 D 390,1 504,9 608,7 675,2 818,0 812,7-5,3 E 1 692, , , , , ,1 6,7 F 826,5 867, ,1 981,2 845,8 828,6-17,2 SUM STUDIEPOENG 2 962, , , , , ,4-5,3 Vi ser at vridningen i retning av flere poeng i kategori D stoppet noe opp i Samtidig er utviklingen i kategori F fortsatt negativ. Det er i denne kategorien de fleste av studiene i Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ligger. Endringene i kategori E og F fra 2013 til 2014 skyldes flyttingen av barnevernsstudiet fra kategori F til E. 19

20 Resultatene i 2015 gir for øvrig uttelling i 2017-bevilgningen. Dersom vi legger de samme prisene til grunn som for 2016, vil høgskolens bevilgning få en realvekst på 0,2 % eller en merinntekt på ca. kr 0,5 mill. Imidlertid vet vi at KD fra 2017 vil endre finansieringssystemet, og kandidatproduksjon innføres som en ny resultatkomponent. Uttellingen her vil bli saldert mot studiepoengproduksjon, og hvordan dette vil slå ut for HiØ, vil vi ikke få kunnskap om før prisene både for studiepoengene og kandidatene settes i statsbudsjettet for Tabellen nedenfor gir en indikasjon på hvor flinke studentene er til å planlegge gjennomføringen av studiene. Tabell 44. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) Avdeling 2009 Akademi for scenekunst 100,0 100,0 100,0 98,6 101,1 100,0 98,5 Helse- og sosialfag 92,9 87,1 89,5 90,4 90,6 89,0 91,6 Informasjonsteknologi 81,9 77,6 80,5 79,8 75,6 76,6 74,0 Ingeniørfag 80,1 81,9 83,4 84,1 84,9 86,0 87,9 Lærerutdanning 85,6 89,1 88,9 88,4 88,9 90,3 87,8 Økonomi, språk og samfunnsfag 76,3 74,0 75,8 73,1 72,2 72,8 70,6 Høgskolen i Østfold 85,1 83,6 85,0 84,6 84,1 84,5 84,3 Det er små endringer både samlet for høgskolen og for den enkelte avdeling, men studentene er relativt treffsikre med hensyn til egen progresjon. To avdelinger peker seg ut negativt: Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Antall kandidater blir som nevnt over, en ny resultat komponent fra Blant annet på denne bakgrunn er der interessant å se på utviklingen de seinere årene. Tabellen nedenfor viser tall for perioden Tabell 45. Kandidater Avdeling Endring % 14/15 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag BA frie emner SUM KANDIDATER Antall kandidater fortsetter å øke, og det er Avdeling for lærerutdanning økningen er størst, og det er barnehagelærerutdanningen som står for økningen. Størst negativ utvikling har Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag som etter en stor økning i 2014, igjen er nede på samme nivå som 2012/2013. I den nye finansieringsmodellen vil det trolig bli skilt mellom master og bachelor når det gjelder økonomiske uttelling. Det er derfor interessant å se hvordan totaltallet fordeler seg. 20

21 Tabell 46. Fordeling av kandidater mellom høyere og lavere nivå. Avdeling Endring % 14/15 Master Bachelor/GLU PPU SUM KANDIDATER Tallene viser at produksjon av masterkandidater svinger betydelig. I disse studiene er det mange som legger opp studiene med individuelle tilpasninger, og dette gjør kandidatproduksjonen svært uforutsigbar og varierende over tid. Økningen i 2015 skyldes særlig økning i masterutdanningen i anvendt informasjonsteknologi. Et annet uttrykk for gjennomstrømming er fullførte studieprogram. Da regnes alle studier med, også årsstudier og 30-poengsenheter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden fordelt på avdelinger. Tabell 47. Fullførte studieprogram Avdeling Endring % 14/15 Akademi for scenekunst Helse- og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag Utenom avdeling SUM FULLFØRTE STUDIEPROGRAM For Avdeling for helse- og sosialfag skyldes reduksjonen i hovedsak at det ikke var uteksaminering i AAIO-studiene i Det er også noe reduksjon i antall kandidater i sosialfag og barnevern. For de øvrige avdelingene er endringene mindre og kan skyldes naturlige svingninger. Avslutningsvis i dette avsnittet skal vi se på strykprosent, karakterfordeling og de nasjonale resultatkravene. Tabell 48. Strykprosent egenfinansierte Avdeling Akademi for scenekunst 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Helse- og sosialfag 7,9 7,8 9,8 13,8 9,4 6,6 Informasjonsteknologi 7,8 7,6 8,9 13,2 10,5 7,7 Ingeniørfag 13,6 13,8 15,6 13,1 14,9 8,9 Lærerutdanning 6,4 4,6 4,0 5,7 4,8 5,8 Økonomi, språk og samfunnsfag 11,2 8,9 10,6 12,1 11,5 6,9 Høgskolen i Østfold 9,1 8,1 9,3 11,0 9,7 7,0 Statlige høyskoler 8,1 8,4 8,7 8,9 9,0 8,5 Etter at utviklingen var negativ fra 2012 til 2013 er trenden snudd igjen i de fleste avdelinger, og utviklingen fra 2014 til 2015 er bemerkelsesverdig positiv med en kraftig forbedring for alle med unntak av Avdeling for lærerutdanning, men til tross for en negativ utvikling har denne avdelingen likevel fortsatt den laveste strykprosenten. Totalt har høgskolen bedret resultatet slik at vi nå ligger bedre an enn gjennomsnittet for statlige høyskoler. 21

22 Tabellen nedenfor viser karakterfordelingen i 2015 unntatt stryk. Tabell 49. Karakterfordeling % Avdeling A B C D E Avdeling for helse- og sosialfag 6,6 20,7 35,3 25,2 12,2 Avdeling for informasjonsteknologi 10,9 25,2 31,2 20,5 12,2 Avdeling for ingeniørfag 10,6 23,8 35,6 18,1 11,9 Avdeling for lærerutdanning 12,3 26,4 34,9 18,5 7,9 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 15,4 25,8 28,0 19,4 11,4 Høgskolen i Østfold 11,3 24,2 33,0 20,2 11,5 Statlige høyskoler 11,5 27,5 33,8 18,4 8,8 Rammeverdier 8-12 % % % % 8-12 % ECTS % 25 % 30 % 25 % 10 % Ved Akademi for scenekunst gis det ikke karakterer. Høgskolen sett under ett har en rimelig karakterfordeling, skal vi dømme etter UH-rådets rammeverdier og ECTS-fordelingen. Tallene viser imidlertid relativt store variasjoner mellom avdelingene. Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag har den høyeste andelen med karakter A og B, over 40 %. Avdeling for lærerutdanning ligger ikke langt etter med nærmere 39 %. Avdeling for helse- og sosialfag på sin side har den laveste andelen på 27 % og andelen har gått ned fra I den andre enden av skalaen viser tallene en økt andel med D og E både for Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for helse- og sosialfag. Til og med 2013 ble det gitt sentrale aktivitetskrav for enkelte av høgskolens studier. Fra 2014 er disse aktivitetskravene erstattet av kandidatmåltall, og antall studier er utvidet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kandidatproduksjon samt resultatet for 2015 målt mot resultatmålene som ble fastsatt av KD. Tabell 50. Ferdige kandidater utvalgte studier med resultatmål. Resultat 2015 Studium Mål Resultat Sykepleie Vernepleie AAIO Bioingeniør Barnehagelærer Grunnskolelærer (allmennlærer) Grunnskolelærer Grunnskolelærer PPU Både sykepleier- og vernepleierutdanningene når sine måltall, sykepleierutdanningen med svært god margin takket være høye opptak og god gjennomstrømming. For bioingeniørutdanningen er det størrelsen på opptaket som gjør utslaget. I 2012 ble det kun tatt opp 23 studenter. 15 kandidater anses rimelig ut fra dette opptaket. Fra 2013 er opptaket økt til over 30, og det bør dermed være grunn til å forvente at man heretter kan nå kandidatmåltallet. Det ble ikke uteksaminert kandidater i AAIO-utdanningene i The European Credit Transfer and Accumulation System rangerer studentene på basis av statistikk 22