Høgskolen i Østfold TILSTANDSMELDING 2013

Transkript

1 Høgskolen i Østfold TILSTANDSMELDING 2013

2 INNHOLD Side 1. Innledning Høgskolen sett i et nasjonalt perspektiv Utdanning Forskning og utvikling Formidling Organisasjon og ressurser Virksomheten ved Høgskolen i Østfold Utdanning Studieportefølje Studenter Internasjonalisering Forskning, utvikling og formidling Vitenskapelig publisering Formidling Eksterne midler til FoUarbeid Doktorgradskandidater og stipendiater Omsetning etter og videreutdanning Organisasjon og ressurser Forvaltning av ressurser Personalpolitikk og kompetanseutvikling Oppsummering Oppfølging av aktivitetsplanen Vedlegg. Status for oppfølging av Aktivitetsplanen for

3 1. INNLEDNING Med dette legges årets tilstandsmelding fram. Meldingen gir en oversikt over de resultater høgskolen har oppnådd med et blikk på utviklingstendenser i de sentrale kvantitative størrelsene og hovedfokus på de tre primæroppgavene utdanning, FoU og formidling. Vi ser på resultater på overordnet nivå sammenliknet med sektoren totalt, og som grunnlag for den interne styringsdialogen er det også foretatt en sammenstilling av resultater for den enkelte avdeling. Tidligere sammenliknet vi også med høyskolene i Buskerud og Vestfold. Dette er ikke relevant lenger når disse nå slår seg sammen. I stedet har vi valgt å sammenlikne med to andre høyskoler, Hedmark og Telemark, som har en studieportefølje som i stor grad er lik vår egen, og en størrelse som ikke ligger så langt over oss. Rapport og planer, Tilstandsmeldingen og den interne styringsdialogen vil alle være viktige innspill i den videre planleggingen. Rapportene er også viktige grunnlag for årets etatsstyringsdialog som foregår i Oslo 23. mai. Meldingen henter data og informasjon fra DBH, CRIStin 1 og Rapport og planer ( ) høgskolens rapport til departementet, samt interne rapporter og analyser slik som Trendar i søkjarutviklinga, se sak 84/13 til høgskolestyret HØGSKOLEN SETT I ET NASJONALT PERSPEKTIV Etter at den nasjonale målstrukturen ble lagt om fra 2012, er de nasjonale virksomhetsmålene fjernet og antall nasjonale styringsparametere betydelig redusert. Nasjonale resultater er nå samlet under to portaler på DBH (Database for høyere utdanning): KDportalen NOKUTportalen Utdanning Tabell 1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass (NOKUTportalen) Statlige høyskoler 1,3 1,4 1,5 1,5 1,6 Høgskolen i Østfold 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Forholdstall 0,77 0,79 0,80 0,87 0,87 Høgskolen i Hedmark 1,2 1,3 1,3 1,5 1,6 Høgskolen i Telemark 0,9 1,0 0,9 1,0 1,1 Tabellen viser kvalifiserte førstevalgsøkere, og data er hentet fra NOKUTportalen som benytter tall fra NOMopptaket i Samordna opptak, det vil si at lokalt opptak ikke er fanget opp. Resultatet i 2013 viser at vi er inne i en positiv utvikling og holder vår posisjon nasjonalt nær landsgjennomsnittet. Høgskolen i Telemark på sin side ligger et stykke unna landsgjennomsnittet. 1 Current research information system in Norway 3

4 Høgskolen har hatt en svært positiv utvikling i antall førstevalgsøkere etter Fra 2012 til 2013 ser vi derimot en nedgang fra til søkere. Nedgangen kan i hovedsak forklares ved at det i 2013 ikke var opptak til populære studier som BAstudiet i sykepleie deltid og masterstudiene i psykososialt arbeid og spesialpedagogikk. Korrigeres det for dette ligger søkningen omtrent på samme nivå som i Søkningen er for øvrig nærmere analysert i rapporten Trendar i søkjarutviklinga. NOKUT har valgt karakterpoeng for nye studenter som en indikator på akademisk inntakskvalitet og gjennomføringsevne. Tabell 2. Karakterpoeng for nye studenter (NOKUTportalen) Statlige høyskoler 39,3 39,3 39,3 39,2 39,5 Høgskolen i Østfold 37,4 37,1 37,5 37,4 37,7 Forholdstall 0,95 0,94 0,95 0,95 0,95 Høgskolen i Hedmark 37,7 37,4 37,7 38,2 38,1 Høgskolen i Telemark 37,9 38,0 37,7 37,7 38,0 Våre potensielle studenter har i hele perioden ligget noe under landsgjennomsnittet, mens nye studenter ved de to andre høyskolene har et bedre utgangspunkt, men også de under landsgjennomsnittet. Utviklingen i søkertall avspeiles ikke alltid i opptakstallene. Fra 2011 til 2012 økte antall førstevalgsøkere med hele 24 %, mens opptaket på sin side faktisk gikk ned med 0,7 %. I 2013 er trenden motsatt: Antall førstevalgsøkere er redusert, mens opptaket øker med hele 13 % fra i 2012 til Dette er en betydelig bedre utvikling enn for statlige høyskoler totalt. Tabellen under viser utviklingen i opptak Tabell 3. Utvikling i opptak (DBH egenfinansierte) Gj.sn. stat. høyskoler Høgskolen i Østfold Forholdstall 1,15 1,20 1,24 1,08 1,22 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Tallene viser at opptaket til egenfinansierte studier ved HiØ økte med hele 13,4 % fra 2012 til Dette er betydelig bedre enn for de to andre høyskolene og for samlet opptak til statlige høyskoler der økningen kun var på 0,5 %. Størst vekst i opptaket i perioden har Høgskolen i Telemark hatt med 31 %, mens vi har økt med 26 % og Høgskolen i Hedmark med 18 %. NOKUT benytter samlet studentopptak (egenfinansierte og eksternfinansierte studier) som sin indikator på forventet studentrekruttering. 4

5 Tabell 4. Studentopptak totalt (inkludert eksternfinansierte studier) (NOKUTportalen) Gj.sn. stat. høyskoler 2 257, , , , ,8 Høgskolen i Østfold 2 571, , , , ,0 Forholdstall 1,14 1,21 1,23 1,09 1,18 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark For oss viser tallene en betydelig økning fra 2009 til 2010, mens opptaket flater noe ut i perioden samtidig som gjennomsnittet for statlige høyskoler øker. I 2013 har vi igjen en betydelig økning med hele 10 %, langt bedre enn landsgjennomsnittet. For statlige høyskoler er det en nedgang i det totale antall opptatte studenter fra 2012 til Det samme viser tallene for de to andre høyskolene. Perioden sett under ett har vi økt med 31 %, litt over Høgskolen i Telemark med 28 %, mens Høgskolen i Hedmark har økt sitt totale opptak med hele 51 %. En viktig styringsparameter for gjennomstrømming er studiepoeng pr student. Tabell 5. Nye studiepoeng pr egenfinansiert heltidsekvivalent gj.snitt hele året (DBH) Statlige høyskoler 49,9 49,9 49,3 51,1 50,4 Høgskolen i Østfold 53,2 49,4 48,3 48,8 47,1 Forholdstall 1,07 0,99 0,98 0,95 0,93 Høgskolen i Hedmark 48,8 47,7 49,8 49,7 50,0 Høgskolen i Telemark 51,2 50,4 50,1 51,4 51,5 Tallene viser at vi har hatt en negativ utvikling i hele perioden med unntak av 2012, og avstanden til gjennomsnittet for statlige høyskoler øker. Samtidig ser vi at de to andre høyskolene så å si i hele perioden har ligget betydelig nærmere og til dels over landsgjennomsnittet. Begge høyskoler øker også fra 2012 til 2013, mens vi da har gått ned. NOKUT bruker studiepoengproduksjon pr student inkludert eksternfinansierte studenter som sin indikator på produktivitet. Tabell 6. Nye studiepoeng pr heltidsekvivalent alle studenter (NOKUTportalen) Statlige høyskoler 48,3 49,4 49,9 48,9 49,6 Høgskolen i Østfold 53,5 48,1 47,0 48,1 46,9 Forholdstall 1,11 0,97 0,94 0,98 0,95 Høgskolen i Hedmark 47,6 49,5 47,7 47,3 48,5 Høgskolen i Telemark 51,1 52,5 52,5 51,7 52,7 Tallene viser mye av den samme tendensen som i tabellen over. En annen indikator på gjennomstrømming er knyttet til studentenes evne til å planlegge egen framdrift. 5

6 Tabell 7. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan % (DBH) Statlige høyskoler 87,5 86,8 88,1 87,8 88,1 Høgskolen i Østfold 85,1 83,6 85,1 84,6 84,1 Forholdstall 0,97 0,96 0,97 0,96 0,95 Høgskolen i Hedmark 88,9 87,0 89,0 88,9 89,0 Høgskolen i Telemark 87,8 85,4 87,7 86,5 88,3 Mens tallene for statlige høyskoler peker oppover, opplever vi en fortsatt reduksjon for våre studenter. Vi ser også at studentene ved de to andre høyskolene er betydelig flinkere til å planlegge sin progresjon enn våre studenter. Fra 2012 er målstrukturen endret, og vi måles på betydelig færre nasjonale styringsparametere. Ny parameter under sektormål Utdanning er gjennomføring på normert tid. Her er det kun data tilbake til 2011, og det skilles mellom bachelorutdanninger (BA) og masterutdanninger (MA). Beregningene er basert på individdata fra det studentadministrative systemet FS. Tabell 8. Gjennomføring på normert tid (nasjonal styringsparameter) (KDportalen) Statlige høyskoler BA MA Høgskolen i Østfold BA MA Forholdstall BA MA Høgskolen i Hedmark BA MA Høgskolen i Telemark BA MA ,8 27,1 45,9 13,1 0,89 0,48 52,1 20,2 53,2 11,0 51,3 25,0 48,4 15,4 0,94 0,62 51,5 25,5 48,5 25,3 52,3 29,4 50,1 2,9 0,96 0,10 56,7 20,6 51,6 28,0 Selv om vi fortsatt ligger noe svakere an enn Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Telemark, viser tallene at vi har bedret våre resultater fra 2011 til 2013 når det gjelder bachelorstudiene, også i forhold til landsgjennomsnittet. Tallet for masterutdanningene er kritisk lavt, men skyldes i stor grad den beregningsmåte KD benytter. Det er kun heltidsstudier som tas med og for oss gjelder det ITmasteren og master i fremmedspråk i skolen. Det er i tillegg kun kandidater som er registrert som gjennomført i vårsemesteret 2013 som er tatt med. Legges hele 2013 til grunn er situasjonen en helt annen. Av 11 tatt opp på master i anvendt IKT fullførte to, dvs 18,2 %, og av 24 tatt opp på master i fremmedspråk i skolen, fullførte seks, dvs 25 %. Totalt gir det en fullføring på 22,8 %, noe som fortsatt er under landsgjennomsnittet. Her utmerker Høgskolen i Telemark seg med en klar forbedring fra 2011 til Når det gjelder utdanningskvalitet, bruker NOKUT flere indikatorer: 6

7 Strykprosent Andel med karakterene A + B Utvikling i antall ferdige kandidater Tabell 9. Strykprosent (NOKUTportalen) Statlige høyskoler 7,8 7,7 8,1 8,2 8,4 Høgskolen i Østfold 9,4 8,5 7,7 8,8 10,5 Forholdstall 1,2 1,1 0,9 1,1 1,3 Høgskolen i Hedmark 6,4 6,1 6,8 5,8 6,0 Høgskolen i Telemark 7,0 7,6 8,6 9,2 9,2 Etter en reduksjon i strykprosent fra 2009 til 2011, har trenden snudd, og vi ligger nå betydelig over gjennomsnittet for statlige høyskoler. Høgskolen i Hedmark peker seg ut med en relativt stabilt lav strykprosent, mens strykprosenten ved Høgskolen i Telemark også øker i perioden. Tabell 10. Andel med karakterene A + B (NOKUTportalen) Statlige høyskoler 39,7 39,7 39,7 39,3 39,1 Høgskolen i Østfold 36,2 36,5 37,9 37,1 37,7 Forholdstall 0,91 0,92 0,95 0,94 0,96 Høgskolen i Hedmark 40,8 39,4 40,5 42,4 40,8 Høgskolen i Telemark 39,6 39,0 38,8 38,4 37,4 Andel studenter med karakterene A og B ved Høgskolen i Østfold har vært relativt stabil i perioden, og hele tiden noe under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Høgskolen i Hedmark har i hele perioden med unntak av 2010 ligget bedre an enn gjennomsnittet. Mens vi bedrer andelen fra 2012 til 2013, går begge de to andre høyskolene ned, og Høgskolen i Telemark ligger nå omtrent på samme nivå som oss. Tabell 11. Ferdige kandidater (NOKUTportalen) Gj.sn. statlige høyskoler 623,8 666,7 705,6 772,1 814,2 Høgskolen i Østfold 780,0 785,0 779,0 861,0 893,0 Forholdstall 1,2 1,2 1,1 1,1 1,1 Høgskolen I Hedmark Høgskolen i Telemark Antall ferdige kandidater viser en meget positiv utvikling fra Tallene viser også at vi har ligget over gjennomsnittet for statlige høyskoler i hele perioden fra Det er naturlig at Høgskolen i Østfold produserer flere kandidater enn landsgjennomsnittet ettersom vi er større i antall studenter. Ser vi på forholdet mellom ferdige kandidater og antall studenter, finner vi at antall studenter i perioden 2009 til 2013 har økt med 34 %, mens antall ferdige kandidater kun har økt med 14 %. For de to andre høyskolene er situasjonen motsatt: Høgskolen i Hedmark har økt sitt studenttall med 43 % i denne perioden, mens antall ferdige kandidater økte med hele 54 %. Tallene for Høgskolen i Telemark er henholdsvis 21 % og 31 %. Begge har altså økt antall ferdige kandidater mer enn økningen i antall studenter. 7

8 NOKUT er også opptatt av internasjonalisering og benytter to indikatorer for å illustrere attraktivitet, samarbeid og internasjonal profil samt evne/vilje til internasjonalisering: Andel innreisende utvekslingsstudenter Andel utreisende utvekslingsstudenter Innledningsvis framkommer antall utvekslingsstudenter. Tabell 12. Antall utvekslingsstudenter Utreisende Innreisende Totalt SH HiØ % 1,8 3,9 2,9 4,6 4,9 5,5 7,1 6,7 3,4 4,6 4,9 5,6 HiH HiT De to andre høyskolene er begge større enn oss, og det er naturlig at de har flere utvekslings- studenter. Vi ser at Høgskolen i Telemark er flinkest når det gjelder innreisende studenter. Her er vi og Høgskolen i Hedmark omtrent på samme nivå. For utreisende studenter er det verdt å merke seg at vi fra 2012 til 2013 øker med hele 58 %, mens antallet totalt for de statlige høyskolene er tilnærmet likt året før. Vi ligger da så vidt bedre an enn Høgskolen i Telemark, mens Høgskolen i Hedmark har ligget best an i hele perioden. Totalt sett er det vi som har hatt den største økningen fra 2010 til 2013 med 67 %. Høgskolen i Hedmark har økt med 41 % og Høgskolen i Telemark med 51 %. Tabell 13. Andel innreisende utvekslingsstudenter (NOKUTportal) Statlige høyskoler 1,4 1,5 1,5 1,4 1,3 Høgskolen i Østfold 1,6 1,4 1,4 1,8 1,6 Forholdstall 1,1 0,9 0,9 1,3 1,2 Høgskolen i Hedmark 1,1 1,4 1,6 1,1 0,9 Høgskolen i Telemark 1,9 2,2 2,2 2,1 2,4 Tallene viser at vi ligger godt an i forhold til gjennomsnittet for statlige høyskoler. Vi ligger også bedre an enn Høgskolen i Hedmark, mens Høgskolen i Telemark i hele perioden har ligget best an også i forhold til gjennomsnittet. Tabell 14. Andel utreisende utvekslingsstudenter (NOKUTportal) Statlige høyskoler 1,4 1,5 1,7 1,5 1,4 Høgskolen i Østfold 1,1 0,5 1,2 0,8 1,2 Forholdstall 0,78 0,33 0,70 0,53 0,86 Høgskolen i Hedmark 0,6 0,7 1,4 1,1 1,1 Høgskolen i Telemark 0,5 0,3 0,7 0,7 1,0 Selv om vi her ligger under gjennomsnittet, har det vært en positiv utvikling igjen fra 2012 til 2013, og vi ligger nå best an av de tre høyskolene. 8

9 De siste indikatorene NOKUT benytter under dette sektormålet er: Andel egne masterstudenter som viser hvor stor andel av masterstudentene som kommer fra grunnstudier i egen institusjon (data kun fra 2011 og 2012) Antall registrerte studenter Kvinneandel blant studentene Tabell 15. Andel egne masterstudenter (NOKUTportal) Statlige høyskoler 18,2 25,5 32,3 Høgskolen i Østfold 15,8 23,1 33,8 Forholdstall 0,87 0,91 1,05 Høgskolen i Hedmark 26,7 32,3 Høgskolen i Telemark 43,0 48,6 Tallene illustrerer i hvilken grad våre masterstudier rekrutterer studenter fra høgskolens egne grunnstudier, og som tallene viser ligger vi svært nær gjennomsnittet for statlige høyskoler. Her er det Høgskolen i Telemark som utpeker seg med en andel på nærmere 50 %. Hvorvidt det er positivt eller ikke er nok avhengig av fra hvilken vinkel tallene analyseres. Tabell 16. Antall registrerte studenter inkludert eksternfinansierte studenter (NOKUTportal) Statlige høyskoler 3 981, , , , ,5 Høgskolen i Østfold 4 208, , , , ,0 Forholdstall 1,06 1,19 1,22 1,16 1,23 Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark Høgskolen i Østfold har i hele perioden vært større enn gjennomsnittet av statlige høyskoler. Antall studenter er økt med 34 % fra 2009 til 2013, mens gjennomsnittsstørrelsen er økt med 15 %. Fem høyskoler er større enn oss, deriblant de to vi sammenlikner oss med. Det er Høgskolen i Hedmark som har økt mest i perioden med 43 %. Vi har økt antallet med 34 %, og Høgskolen i Telemark er økt med 21 %. Fra 2012 til 2013 er det vi som øker mest, med 7 %, tett fulgt av Høgskolen i Hedmark med 6 %, mens antallet kun øker med vel 2 % for Høgskolen i Telemark. Tabell 17. Kvinneandel studenter (NOKUTportal) Statlige høyskoler 66,2 65,6 65,2 65,2 64,2 Høgskolen i Østfold 65,4 65,6 65,6 65,3 64,9 Forholdstall 0,99 1,00 1,01 1,00 1,01 Høgskolen i Hedmark 67,4 67,3 66,7 69,0 67,7 Høgskolen i Telemark 66,1 65,9 64,2 64,4 65,4 Tallene viser det samme bildet for alle institusjonene; det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning på statlige høyskoler, ikke minst fordi det er her man finner de store kvinnedominerte utdanningene som sykepleier og barnehagelærerutdanning. 9

10 2.2 Forskning og utvikling Når det gjelder FoU, fokuserer NOKUT på publikasjonspoeng og forfatterandeler som indikatorer på kvalitet og omfang. Innledningsvis tar vi med oversikt over antall poeng totalt. Tabell 18. Antall publikasjonspoeng Statlige høyskoler 74,9 76,3 82,7 95,0 71,0 Høgskolen i Østfold 73,4 75,1 90,0 111,1 83,0 Forholdstall 0,98 0,98 1,09 1,17 1,17 Høgskolen i Hedmark 75,4 92,8 90,1 124,6 97,5 Høgskolen i Telemark 55,9 81,7 86,8 124,2 149,9 Høgskolen har hatt en svært positiv utvikling på dette området, men går noe ned fra 2012 til Det gjør også landsgjennomsnittet, og vi ligger derfor fortsatt over. Begge de to andre høyskolene ligger bedre an enn oss, men også Høgskolen i Hedmark har hatt en nedgang fra 2012 til Begge disse høgskolene har for øvrig også flere vitenskapelig ansatte, og det er derfor naturlig at antall poeng ligger høyere. Tabell 19. Antall publikasjonspoeng pr undervisnings og forskningsstilling (NOKUTportal) Statlige høyskoler 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 Høgskolen i Østfold 0,3 0,3 0,3 0,4 0,3 Forholdstall 1,0 1,0 1,0 1,0 0,8 Høgskolen i Hedmark 0,3 0,4 0,3 0,5 0,3 Høgskolen i Telemark 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 I omfang pr stilling ligger vi nå litt under gjennomsnittet for statlige høyskoler. Tabell 20 Publikasjonspoeng pr førstestilling (NOKUTportal) Statlige høyskoler 0,9 0,8 0,9 0,9 0,9 Høgskolen i Østfold 0,8 0,7 0,8 0,8 0,6 Forholdstall 0,89 0,88 0,89 0,89 0,67 Høgskolen i Hedmark 0,8 0,9 1,3 1,1 0,8 Høgskolen i Telemark 0,5 0,7 0,7 0,9 1,0 Tallene pr førstestilling viser et noe svakere resultat enn de to andre høyskolene. NOKUT benytter ytterligere to indikatorer i sin vurdering av sektoren: Tabell 21. Forfatterandeler nivå 2 pr førstestilling (NOKUTportal) Statlige høyskoler 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Høgskolen i Østfold 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 Forholdstall 2,0 2,0 2,0 2,0 Høgskolen i Hedmark 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Høgskolen i Telemark 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 10

11 Vi har ligget godt an når det gjelder nivå 2publisering til og med 2012, men har en relativt stor nedgang i Tabell 22. Prosentandel forfatterandeler på nivå 2 (NOKUTportal) Statlige høyskoler 10,5 10,5 11,6 11,6 9,8 Høgskolen i Østfold 32,0 35,6 24,0 23,9 9,1 Forholdstall 3,0 3,4 2,1 2,1 0,9 Høgskolen i Hedmark 7,5 11,0 5,8 13,8 11,6 Høgskolen i Telemark 8,1 6,6 5,6 16,6 11,5 Omfang av publisering på nivå 2 er en indikator på forskningskvalitet/gjennomslag og derfor viktig for å kunne vurdere forutsetningene for FoUbasert utdanning. Resultatene viser at vi fra å ligge svært godt an i forhold til gjennomsnittet for statlige høyskoler og i forhold til de to andre høyskolene, i 2013 har falt under landsgjennomsnittet. 2.3 Formidling På dette området er det ingen indikatorer i NOKUTportalen, men KD har en nasjonal styringsparameter, nemlig andel bidrags og oppdragsinntekter i forhold til totale driftsinntekter. Da har man trukket ut inntekter fra regionale forskningsfond, NFR og EUs forskningsprogrammer. Tabell 23. Andel bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Statlige høyskoler 4,76 4,48 3,93 5,52 Høgskolen i Østfold 7,24 2,74 2,42 3,58 Forholdstall 1,52 0,61 0,62 0,65 Høgskolen i Hedmark 11,74 13,02 11,65 10,78 Høgskolen i Telemark 1,51 1,36 1,99 4,68 Utviklingen i perioden 2010 til 2012 har vært svært negativ. I 2013 er det tilsynelatende en liten forbedring, men det er lagt en annen beregningsmåte til grunn. Bruker vi samme beregningsmåte i 2013 som i 2012 er andelen 1,96 %, dvs en ytterligere nedgang. Når vi samtidig vet at våre totale inntekter fra NFR, RFF og EU fortsatt går ned, se avsnitt 3.2.2, er dette en stor utfordring for høgskolen. Av de to øvrige høyskolene, ser vi at Høgskolen i Hedmark henter en betydelig større del av sine inntekter utenom bevilgningen enn vi gjør. Høgskolen i Telemark på sin side har i perioden en svært lav andel inntekter utover bevilgning, men passerer oss i For å kunne finne fram til noen av årsakene, har vi tatt med en tabell som viser de faktiske kronebeløpene. Tabell 24. Bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet utenom NFR/RFF og EU omfang (1000 kr) justert Høgskolen i Østfold Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Telemark

12 Vi ser at tallet for 2011 representerer mer enn en halvering av omsetningen. Dette skyldes dels at beløpet i 2010 inneholdt en engangsstøtte på vel kr 10 mill. fra Fredrikstad Utvikling i forbindelse med flytting av Avdeling for ingeniørfag til Fredrikstad, men det er også snakk om en betydelig utfasing av prosjekter uten erstatning av nye, i tillegg til rent regnskapstekniske omklassifiseringer av inntekter. Utviklingen i 2012 fortsetter i negativ retning. I 2013 er beløpet igjen økt, men dette er kun en teknisk endring når det gjelder de beløp som legges til grunn ved beregningen. Den faktiske utviklingen er fortsatt negativ. Korrigerer vi tallene for de to andre høgskolene, ser vi at Høgskolen i Hedmark også har en negativ utvikling, da på grunn av lavere oppdragsinntekter. Høgskolen i Telemark på sin side øker inntektene utover bevilgning, men da med en økning i oppdragsinntektene. 2.4 Organisasjon og ressurser NOKUT benytter 7 ulike indikatorer på dette området: Studenter pr faglig årsverk Faglige årsverk totalt Årsverk i rekrutteringsstillinger Kvinneandel i faglige årsverk Andel fast ansatte i undervisnings og forskningsstillinger Andel førstekompetente Andel professor og dosentårsverk Tabell 25. Antall studenter pr undervisnings og forskningsstilling (NOKUTportal) Statlige høyskoler 16,3 16,5 16,7 17,1 17,2 Høgskolen i Østfold 14,9 16,3 17,0 17,0 18,3 Forholdstall 0,91 0,99 1,02 0,99 1,06 Høgskolen i Hedmark 18,5 20,6 20,6 23,0 22,3 Høgskolen i Telemark 18,0 17,8 17,7 17,8 17,5 Her er tolkningen av resultatene avhengig av hvorvidt man ønsker å bruke dette som en kvalitetsindikator eller en produktivitetsindikator. Tallene indikerer uansett at økning i antall studenter ikke har medført en tilsvarende økning i antall ansatte. Det bekreftes da også av neste tabell. Tabell 26. Faglige årsverk (NOKUTportal) Statlige høyskoler 230,7 235,9 236,4 253,6 254,5 Høgskolen i Østfold 265,7 268,4 270,3 282,5 279,4 Forholdstall 1,15 1,14 1,14 1,11 1,10 Høgskolen i Hedmark 267,4 263,6 273,0 265,7 297,7 Høgskolen i Telemark 317,5 334,1 351,2 371,6 383,8 Høgskolen har i hele perioden ligget til dels betydelig over gjennomsnittsstørrelsen av statlige høyskoler. Det vil da være naturlig at vi også har flere undervisnings og forskningsårsverk enn gjennomsnittet. I 2012 hadde vi 17 % flere studenter og 11 % flere årsverk i undervisnings og forskningsstillinger. I 2013 er det 23 % flere studenter og 10 % flere årsverk. 12

13 Tabell 27. Årsverk i rekrutteringsstillinger (NOKUTportal) Statlige høyskoler 22,4 25,3 23,5 25,2 25,2 Høgskolen i Østfold 21,6 17,8 18,0 18,2 19,2 Forholdstall 0,96 0,70 0,76 0,72 0,76 Høgskolen i Hedmark 29,0 31,0 25,4 22,2 35,2 Høgskolen i Telemark 28,6 36,2 38,4 46,5 48,4 Tabellen viser antall årsverk i stipendiatstillinger inkludert rekrutteringsstipendiater finansiert av høgskolens grunnbevilgning. Vi får årlig midler til å dekke 15 slike hjemler. Av de 19,2 årsverkene i tabellen er 1 årsverk eksternfinansiert. Restavviket i forhold til de 15 rekrutteringshjemlene skyldes forsinkelser blant annet som følge av sykdom og fødselspermisjoner. Tabellen viser for øvrig at vi har et betydelig lavere antall rekrutteringsstillinger enn gjennomsnittet for statlige høyskoler og de to høyskolene vi sammenlikner oss med. Høgskolen i Hedmark har for øvrig 20 rekrutteringsstipendiatstillinger finansiert av bevilgningen, mens Høgskolen i Telemark har 24. Tabell 28. Kvinneandel i faglige årsverk (NOKUTportal) Statlige høyskoler 51,9 52,5 53,4 54,0 54,1 Høgskolen i Østfold 45,7 46,6 47,3 47,9 47,0 Forholdstall 0,88 0,89 0,88 0,89 0,87 Høgskolen i Hedmark 48,4 47,5 50,3 51,7 52,3 Høgskolen i Telemark 45,7 47,4 48,4 48,5 49,7 Selv om det har vært en liten nedgang i andel kvinner fra 2012 til 2013 er det fortsatt en rimelig kjønnsmessig balanse i faglige årsverk, men her er det store forskjeller mellom avdelingene. Av de to andre høyskolene har Høgskolen i Hedmark overvekt av kvinner i faglige årsverk. Tabell 29. Andel fast ansatte i undervisnings og forskningsstillinger (NOKUTportal) Statlige høyskoler 83,2 84,1 84,6 85,6 85,0 Høgskolen i Østfold 86,5 82,0 87,6 88,8 91,0 Forholdstall 1,04 0,97 1,03 1,04 1,07 Høgskolen i Hedmark 87,1 88,9 82,3 87,3 84,0 Høgskolen i Telemark 82,5 81,1 82,2 83,7 81,2 De siste årene har det vært lagt sterke føringer fra departementet for å redusere midlertidighet. Vi ser av tabellen at vi har hatt en positiv utvikling og har de siste to årene ligget bedre an enn gjennomsnittet. Det er neppe aktuelt å fjerne midlertidighet helt ettersom en viss grad av midlertidighet er nødvendig for å sikre en forsvarlig og fleksibel drift. Vi ser imidlertid at vi har til dels betydelig lavere andel midlertidige enn de to andre høyskolene. Tabell 30. Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings og forskningsstillinger (NOKUT- portal) Statlige høyskoler 39,0 43,8 43,6 45,5 45,8 Høgskolen i Østfold 37,3 41,4 45,2 50,0 52,6 Forholdstall 0,96 0,94 1,04 1,10 1,15 Høgskolen i Hedmark 42,1 46,2 43,1 44,9 45,2 Høgskolen i Telemark 37,9 39,5 41,5 42,2 43,2 13

14 Høgskolen har hatt en jevn økning i antall førstestillinger de siste årene særlig takket være en bevisst kompetanseutvikling. I 2008 var antall årsverk i førstestillinger 92. I 2011 var antallet økt til 114 og i 2012 hele 132,1 årsverk. Antallet øker ytterligere i 2013 til 136,8 årsverk. Tabellen viser at vi siden 2011 har ligget bedre an enn landsgjennomsnittet. Også de to andre høyskolene har økt sin andel førstekompetente, men ligger likevel et godt stykke unna oss. 14

15 3. VIRKSOMHETEN VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD I dette kapitlet ser vi på aktiviteten i mer detalj og med fokus på de enkelte avdelinger. Her tar vi også for oss de interne styringsparameterne. 3.1 Utdanning Studieportefølje I opptaket for 2013 ble det lyst ut studieplasser i til sammen 60 studier på lavere og høyere nivå. Da er det ikke tatt hensyn til at flere studier tilbys både som heltids og deltidsstudier og kan tas som mindre enheter. Tabellen under viser antall studier fordelt på avdelinger. Tabell 31. Studieportefølje 2013 Avdeling Bachelorstudier Videreutd/års/ halvårsenheter Masterstudier Forkurs Akademi for scenekunst 2 Avdeling for helse og sosialfag Avdeling for informasjonsteknologi Avdeling for ingeniørfag 7 1 Avdeling for lærerutdanning Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag SUM STUDIER Av bachelorstudiene ble det ikke tatt opp studenter i sykepleie deltid. Etter et opphold ble det igjen tatt opp studenter til ingeniørutdanningen i kjemi. Det ble startet ett nytt studium i 2013: videreutdanning i velferdsteknologi. Høgskolen har 7 akkrediterte masterutdanninger, men to av disse ble ikke tilbud for studieåret 2013/2014 (spesialpedagogikk og psykososialt arbeid). Ytterligere to masterutdanninger er akkreditert med utlysning for opptak høsten 2014 (barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap) og våren 2015 (scenografi). Høgskolen fikk i 2013 også egen akkreditering for master i spesialpedagogikk som hittil har vært gjennomført i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Det er nå lagt til rette for opptak via Yveien for de fleste av ingeniørstudiene inkludert bioingeniørutdanningen Studenter Søkertall og opptak Utvikling i søkertall benyttes som en intern styringsparameter under virksomhetsmål 5. 2 Deltid sykepleie og deltid vernepleie teller ikke som egne studier. 3 Spesialiseringene innen ABIOKstudiene er talt hver for seg. 4 Grunnskolelærerutdanning teller som to studier, 17 og 510. Deltid førskolelærer og arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning teller ikke som egne studier. 5 Tallet inkluderer PPU heltid og deltid som ett studium, samt 14 ulike fagområder/fordypninger. Samlet tilbud er høyere idet det innenfor de fleste fagområder tilbys flere moduler. 6 Omfatter fagområder ikke enkelttilbud. 15

16 Tallene for de siste årene viser en svært positiv utvikling for høgskolen. Totalt antall førstevalgsøkere økte fra i 2011 til i I 2013 gikk antallet ned til Se nærmere analyse i rapporten Trendar i søkjarutviklinga, sak 84/13, 21. november I de to nedenstående tabellene vises utviklingen i henholdsvis søkertall totalt og antall førstevalgsøkere pr avdeling. Tabell 32. Søkertall totalt fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Endring 12/13 % Akademi for scenekunst ,3 Avdeling for helse og sosialfag ,0 Avdeling for informasjonsteknologi ,8 Avdeling for ingeniørfag ,9 Avdeling for lærerutdanning ,6 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,1 SUM ,2 Forkurs i ingeniørutdanningen ,1 TOTALT ANTALL SØKNADER ,3 Tabell 33. Antall førstevalgsøkere fordelt på avdelinger (DBH søknadsdata) Avdeling Endring 12/13 % Akademi for scenekunst ,3 Avdeling for helse og sosialfag ,3 Avdeling for informasjonsteknologi ,2 Avdeling for ingeniørfag ,9 Avdeling for lærerutdanning ,8 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,0 SUM ,1 Forkurs i ingeniørutdanningen ,9 TOTALT ANTALL FØRSTEVALGSSØKERE ,3 Den største nedgangen i antall søkere finner vi i Akademi for scenekunst, men da må det sies at søkningen i 2012 var den høyeste siden Antall søkere er uansett høyt sett i forhold til antall studieplasser på 14. Reduksjonen i søkningen til helse og sosialfagsstudiene skyldes i stor grad at man i 2013 ikke tilbød to av de mest populære studiene: masterutdanning i psykososialt arbeid som i 2012 hadde hele 265 søkere hvorav 204 var førstevalgsøkere, og deltid sykepleie som i 2012 hadde 520 søkere hvorav 117 var førstevalgsøkere. Nytt i 2013 var videreutdanning i velferdsteknologi med 44 søkere, men bare 18 av disse var førstevalgsøkere. Det er fortsatt svært god søkning til sykepleie selv om antallet gikk noe ned, og ABSVstudiene viser fortsatt økning. Søkningen til studiene ved Avdeling for informasjonsteknologi holder seg på omtrent samme nivå som i 2012, med en liten oppgang i totalt antall, men en liten nedgang i førstevalgsøkere. Dette skyldes hovedsakelig fall i søkningen til digital medieproduksjon. Søkningen til masterutdanningen holder seg omtrent på samme nivå som i Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 8 Opptaket til Akademiets studier gjennomføres særskilt utenom de ordinære prosedyrene, og alle søkere oppfattes som førstevalgsøkere. 9 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 16

17 Ingeniørstudiene viser en økning, som hovedsakelig skyldes økning i søkningen til bygg og at det igjen tas opp studenter til kjemi. For elektro, maskin og industriell design er det nedgang i søkertallene. For første gang er det gitt anledning til å ta opp studenter via Yvei til bioingeniørutdanningen. Av de 19 som søkte denne veien var imidlertid kun 7 førstevalgsøkere. Innen lærerutdanning er det fall i totale søkertall både til barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning, men antall førstevalgsøkere holder seg likevel på samme nivå som i PPU på sin side har en negativ utvikling både i totaltall og antall førstevalgsøkere, men søkertallene er fortsatt høye. Det knyttet seg stor usikkerhet til hvordan søkningen til årsstudier og halvårsenheter ville utvikle seg etter implementering av den nye grunnskolelærerutdanningen, men her er søkningen fortsatt omtrent på samme nivå som tidligere. Idrett er mest populært selv om søkningen går noe ned. For Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag viser totaltallene en god økning, mens antall førstevalgsøkere holder samme nivå som i Det betyr at det fortsatt er god søkning til språkstudiene, samtidig som også økonomistudiene viser positive tendenser. Gjennom gode søkertall legges også grunnlaget for et positivt opptak, noe tabellen nedenfor viser. Tabellen viser det måltall for opptak styret har fastsatt for hvert år og hver avdeling vist opp mot faktisk registrert opptak. Tabell 34. Opptak fordelt på avdelinger (DBH egenfinansierte) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst Helse og sosialfag Informasjonsteknologi Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og samfunnsfag SUM opptak ordinære studier Forkurs i ingeniørutdanningen Realfagskurs 47 Tresemesterordning Enkeltemner Uspesifisert Registrerte utvekslingsstudenter SUM OPPTAK Det er opptaket til ordinære studier som er interessant å kommentere. Mens opptaket i perioden lå relativt stabilt omkring studenter, viser tallene for 2013 en meget positiv utvikling. Selv om søkertallene faktisk gikk ned, er opptaket likevel økt med nærmere 9 %. Akademi for scenekunst kompenserte i 2012 frafall i scenografistudiet ved å ta opp 2 ekstra studenter. Opptaket er nå på normalt nivå. Etter en nedgang i opptak i 2012, øker opptaket igjen til helse og sosialfagsstudiene. Det skyldes særlig ABSVstudiene. Til sykepleie heltid er det tatt opp hele 185 studenter mot 148 i 2012 for å kompensere for at man ikke tilbyr deltidsstudiet dette studieåret. Til den nye videreutdanningen i velferdsteknologi ble det tatt opp 18 studenter. Opptaket til studiene ved Avdeling for informasjonsteknologi fortsetter sin positive trend i alle BA- studiene også i Opptaket til master gikk noe ned, men er fortsatt over 20 studenter. 17

18 Opptaket ved Avdeling for ingeniørfag økte betydelig fra 2009 til 2010, deretter har det ligget relativt stabilt omkring 200 studenter før det igjen øker fra 2012 til Særlig positiv er utviklingen for bioingeniør der opptaket økte fra 23 studenter i 2012 til 36 i Kun én av disse ble tatt opp via Y- vei. Av de øvrige studiene er det elektro som øker mest, da særlig via Yveien. Det er nytt opptak til kjemi med 19 studenter hvorav fem ble tatt opp via Yveien. Også ved Avdeling for lærerutdanning økte opptaket fra 2009 til 2010 for deretter å flate noe ut med en ny økning i Opptaket til grunnskolelærerutdanningen økte fra 93 i 2011 til 111 i 2012 og 114 i Opptaket til barnehagelærerutdanningen er stabilt med en liten økning fra 2012 til Til masterutdanningen i mangfold og inkludering ble det tatt opp 17 studenter mot 13 i PPU økte opptaket både innen heltid og deltid, og også års og halvårsenhetene kan vise til en økning i opptaket fra 2012 til Ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er det særlig språkfagene som sørger for økningen i opptaket. Årsstudiene hadde et meget godt opptak i I 2013 er opptaket økt ytterligere fra totalt 132 i 2012 til 187. Masterutdanningene har et stabilt opptak, mens bachelorstudiene viser en liten økning. Påbyggingsstudiene derimot fortsetter å gå ned, og bare 24 studenter ble tatt opp til de 4 påbyggingsstudiene. Disse studiene inngår imidlertid i BA i samfunn, språk og kultur der opptaket økte fra 20 i 2012 til 28 i Forkurs i ingeniørutdanningen er omtalt nærmere i avsnitt Registrerte studenter Utvikling i antall registrerte studenter benyttes som en intern styringsparameter under virksomhetsmål 4 for å illustrere hvorvidt porteføljen er lagt til rette for livslang læring og er tilstrekkelig fleksibel for å tiltrekke seg studenter. Det gis også måltall for hvert egenfinansiert studium som igjen benyttes i høgskolens budsjettfordelingsmodell. Høgskolen hadde pr 1. oktober studenter (egenfinansierte). Omregnet til heltidsekvivalenter var tallet 4 522,1. I forhold til 2010 innebar det en økning på 17,3 %. I forhold til 2012 er antallet økt med 6,2 %. I tabellen nedenfor vises antall studenter (heltidsekvivalenter) per 1.oktober fordelt på avdeling og sett opp mot tildelt måltall. Tabell 35. Antall studenter heltidsekvivalenter (DBH egenfinansierte høst) Avdeling Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Mål Reg. Akademi for scenekunst 28,0 29,0 26,0 25,0 26, 0 25,0 30,0 30,0 Helse og sosialfag 1 015, , , , , , , ,8 Informasjonsteknologi 335,0 369,0 350,0 414,0 360,0 440,0 390,0 466,0 Ingeniørfag 410,0 456,0 440,0 478,0 480,0 500,0 505,0 544,0 Lærerutdanning 1 000, , , ,8 997, , , ,0 Økonomi, språk og s.fag 715,0 793,5 710,0 845,0 765,0 893,5 790,0 979,5 SUM 3 503, , , , , , , ,3 Reg. utvekslingsstudenter 57,0 48,0 68,0 74,0 Arbeidsplassbasert førsk. 34,5 29,3 25,5 27,8 Uspesifiserte 15,0 17,0 8,0 16,0 SUM REG. STUDENTER 3 853, , , ,1 18

19 I 2013 ligger antall heltidsekvivalenter 17 % over tallet for Alle avdelinger med unntak av Akademi for scenekunst, kan vise til en stor økning i denne perioden. Høyest økning har Avdeling for informasjonsteknologi hatt med 26 %. Ser vi kun på 2013 i forhold til 2012, er økningen størst ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag med 9,6 %. Avdeling for helse og sosialfag har den laveste økningen med 3,1 %. I hele perioden ligger antall registrerte studenter betydelig over måltallet. I 2013 er antall heltidsekvivalenter 12 % over måltallet. Dette skyldes dels at det har vært mulig å tilby flere studenter plass, dvs en effektivisering, men tallene inneholder også studenter som er forsinket i sine løp. To avdelinger har et relativt stort gap mellom måltall og antall registrerte heltidsekvivalenter: Avdeling for informasjonsteknologi (19 %) og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag (24 %). Det er også disse avdelingene som har flest studenter i forsinkede løp. I begge avdelinger utgjør dette over 10 % av studenttallet. Dette er nærmere omtalt i sak 85/13, 21. november 2013, om studieportefølje og studentmåltall for studieåret 2014/2015. I tabell 33 og tabell 34 ovenfor framkommer søkertall og opptakstall til forkurs i ingeniørutdanningen, og tallene viser en betydelig økning i perioden 2007 til Registrerte studenter per 1. oktober er vist nedenfor. Tabell 36. Antall studenter i forkurs i ingeniørutdanningen Endring 12/13 Antall studenter vår Antall studenter høst Årsaken til endringen i høsttallet fra 2011 til 2012 er kun teknisk. Undervisningen er nå organisert slik at kun de som skal følge fullt forkurs, starter på høsten og fanges dermed opp av registreringen 1. oktober. For de som kun tar realfagskurs, er undervisningen konsentrert til vårsemesteret, og opptak og antall studenter vil derfor bli registrert pr mars Pr mars 2013 er det registrert 46 studenter i realfagskurs, og det er 45 studenter som følger helt forkurs. Som intern styringsparameter under virksomhetsmål 4 benyttes antall studenter i masterutdanninger for å bidra til å illustrere høgskolens evne til å legge til rette for livslang læring. Tabell 37. Antall masterstudenter Avdeling Endring % 12/13 Akademi for scenekunst Avdeling for helse og sosialfag ,3 Avdeling for informasjonsteknologi ,0 Avdeling for ingeniørfag Avdeling for lærerutdanning ,9 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,9 SUM ,8 Reduksjonen i antall studenter ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag gjelder masterutdanningen i organisasjon og ledelse. Masterutdanningen i fremmedspråk i skolen er uendret fra Masterutdanningene i mangfold og inkludering og tverrfaglig samarbeid er under 10 Tallene er eksklusive søkning til forkurs. 19

20 utbygging, og økningen skyldes nye kull. Det var ikke opptak til psykososialt arbeid og spesialpedagogikk i 2013, og antallet studenter går her ned. Størst isolert økning har masterutdanningen i anvendt informatikk. Høgskolen har i tillegg til den bevilgningsfinansierte utdanningen også en betydelig eksternt finansiert etter og videreutdanning som også er en viktig indikator inn mot livslang læring, jfr. virksomhetsmål 4. Fra 2010 er all eksternt finansiert etter og videreutdanning kanalisert gjennom SKUT (Senter for kompetanseutvikling). Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall deltakere de siste årene. Tabell 38. Ekstern finansiert etter og videreutdanning antall deltakere Etterutdanning (hele året) Videreutdanning (vår) Videreutdanning (høst) Fra 2013 rapporteres ikke antall deltakere i etterutdanning til DBH. Vi må derfor gå ut fra manuelle oversikter fra SKUT. Her registreres ikke faktisk antall, men maks antall studenter. Tallet for 2013 er derfor antakelig noe høyt. Som for 2012 er de aller fleste tilbudene (23) knyttet til studier ved Avdeling for lærerutdanning. I tillegg har det vært to etterutdanningskurs ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Nedgangen fra i 2011 til i 2012 skyldes dels teknisk omlegging av registreringen. Samtidig er også etterutdanning preget av naturlige svingninger, men vi ser også at sentrale offentlige midler nå oftere blir kanalisert til videreutdanning og styrt sentralt, noe som betyr at kommunene sitter igjen med mindre midler til etterutdanning. Når det gjelder videreutdanning, varierer antallet mellom vår og høst ettersom det i mange tilfeller er snakk om 30poengsenheter. Tabellen nedenfor viser fordeling av henholdsvis vårtall og høsttall mellom avdelingene. Tabell 39. Eksternfinansiert videreutdanning antall studenter Avdeling Vår Høst. Vår Høst Vår Høst Vår Høst Helse og sosialfag Ingeniørfag Lærerutdanning Økonomi, språk og s.fag SUM Tallene viser en positiv utvikling i Omfang av deltakere i eksternfinansiert etter og videreutdanning er interne styringsparametere under virksomhetsmål 13 knyttet til sektormål 3 Formidling og samfunnskontakt Gjennomstrømming og resultater I dette avsnittet ser vi nærmere på studiepoengproduksjon, fullføring, karakterer og stryk. Alle er viktige parametere under virksomhetsmål 5 som omhandler studieprogresjon og læringsutbytte. 20

21 Studiepoengproduksjon er viktig som en av komponentene i så vel KDs finansieringsmodell som vår interne budsjettfordelingsmodell. Tabellen nedenfor viser utviklingen fordelt på avdeling for Tabell 40. Studiepoengproduksjon, egenfinansierte 60poengenheter (DBH) Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 30,7 35,5 35,0 23,5 24,2 31,3 Avdeling for helse og sosialfag 969,7 971,7 903,5 953, , ,1 Avdeling for informasjonsteknologi 199,7 231,0 240,2 288,2 308,4 307,1 Avdeling for ingeniørfag 277,7 334,3 339,4 347,7 376,8 428,4 Avdeling for lærerutdanning 790,3 802,3 891,2 879,1 910,8 953,5 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 487,2 532,7 551,0 568,1 655,2 650,1 Høgskolen i Østfold 2 755, , , , , ,5 Tallene for Avdeling for helse og sosialfag og Avdeling for ingeniørfag i perioden er ikke korrigert for overflytting av bioingeniørutdanningen. Studiepoengproduksjonen totalt fortsetter å øke, men på langt nær så mye som økningen i antall studenter. Økningen fra 2012 til 2013 er kun på 2 %, mens antall studenter økte med 6 %. Størst økning er det for Akademi for scenekunst. Også Avdeling for ingeniørfag har en god utvikling med en økning på 13,7 %. Antall studenter i avdelingen øker med 8,8 %, noe som innebærer at produksjonen pr student også øker. På plussiden finner vi også Avdeling for lærerutdanning, mens de tre øvrige avdelingene har redusert sin poengproduksjon til tross for økt studenttall. Nedenfor har vi brutt ned to av de interne styringsparameterne på avdeling: nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (tabell 41) gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (tabell 43) Tabell 41. Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 61,3 71,0 72,4 56,4 53,7 52,2 Avdeling for helse og sosialfag 57,5 56,8 49,6 48,0 52,2 49,2 Avdeling for informasjonsteknologi 42,3 43,6 40,9 43,4 43,5 41,3 Avdeling for ingeniørfag 51,4 59,5 45,0 44,3 46,3 47,5 Avdeling for lærerutdanning 53,2 51,5 51,6 48,3 47,0 46,2 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 39,2 37,9 37,5 36,3 38,3 34,7 Høgskolen i Østfold 50,3 50,1 46,1 44,6 46,1 44,0 Med unntak av Avdeling for ingeniørfag viser tallene i 2013 en nedgang i produksjon pr student for alle avdelinger. Størst fall har Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Den økonomiske uttellingen av studiepoengproduksjonen tar utgangspunkt i 6 finansieringskategorier, og utviklingen i den enkelte kategori kan derfor gi en pekepinn også på utviklingen i høgskolens bevilgning. Produksjonen har utviklet seg som vist i nedenstående tabell fordelt på finansieringskategorier. 21

22 Tabell 42. Fordeling av studiepoengproduksjon mellom finansieringskategorier Kategori Endring i % 12/13 A 35,5 35,0 23,5 24,2 31,3 29,3 B 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 C 16,8 18,3 31,0 28,8 24,5 14,9 D 314,6 390,1 504,9 608,7 670,6 10,2 E 1 728, , , , ,9 2,2 F 812,2 826,5 867, ,1 982,3 3,2 SUM STUDIEPOENG 2 907, , , , , 6 2,1 Vi ser at vridningen i retning av flere poeng i kategori D fortsetter, noe som dels skyldes at produksjonen i grunnskolelærerutdanningen nå øker med nye kull. Samtidig øker også produksjonen i masterstudiene, dog ikke i samme takt som antall studenter. Resultatene i 2013 gir for øvrig uttelling i 2015bevilgningen. Basert på de prisene som gjelder for 2014, vil endringen i forholdet mellom kategoriene og veksten i produksjon kunne gi en realvekst i bevilgningen knyttet til studiepoengproduksjon for 2015 på ca 3 %. I kroner kan dette bety en merinntekt på ca kr 4,3 mill. Dette er et betydelig svakere resultat enn i 2012 med virkning for Tabellen nedenfor gir en indikasjon på hvor flinke studentene er til å planlegge gjennomføringen av studiene. Tabell 43. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (%) Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 100,0 100,0 100,0 100,0 98,6 101,1 Avdeling for helse og sosialfag 89,8 92,9 87,1 89,5 90,4 90,6 Avdeling for informasjonsteknologi 82,2 81,9 77,6 80,5 79,8 75,6 Avdeling for ingeniørfag 78,3 80,1 81,9 83,4 84,1 84,9 Avdeling for lærerutdanning 87,3 85,6 89,1 88,9 88,4 88,9 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 77,5 76,3 74,0 75,8 73,1 72,2 Høgskolen i Østfold 85,1 85,1 83,6 85,0 84,6 84,1 Det er små endringer både samlet for høgskolen og for den enkelte avdeling, men studentene er blitt noe mindre treffsikre med hensyn til egen progresjon. To avdelinger peker seg ut negativt: Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Et annet uttrykk for gjennomstrømming er fullførte studieprogram. Tabellen nedenfor viser utviklingen i perioden fordelt på avdelinger. Tabell 44. Fullførte studieprogram Avdeling Endring % 12/13 Akademi for scenekunst ,0 Avdeling for helse og sosialfag ,5 Avdeling for informasjonsteknologi ,8 Avdeling for ingeniørfag ,8 Avdeling for lærerutdanning ,1 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ,3 Utenom avdeling ,9 SUM FULLFØRTE STUDIEPROGRAM ,1 22

23 Den store økningen i Avdeling for informasjonsteknologi fra 2011 til 2012 skyldes hovedsakelig at masterutdanningen i anvendt informatikk da kunne vise til hele 20 fullførte programmer. I 2013 er man nede på et «normalt» nivå igjen. Alle avdelinger med unntak av Avdeling for ingeniørfag har for øvrig hatt en nedgang i antall fullførte studieprogrammer. Avslutningsvis i dette avsnittet skal vi se på strykprosent, karakterfordeling og de nasjonale aktivitetskravene. Tabell 45. Strykprosent egenfinansierte Avdeling 2008 Akademi for scenekunst 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdeling for helse og sosialfag 9,7 9,9 7,7 7,8 9,8 13,9 Avdeling for informasjonsteknologi 8,4 8,0 7,5 7,4 8,7 12,7 Avdeling for ingeniørfag 12,6 17,0 13,3 13,5 15,2 12,2 Avdeling for lærerutdanning 6,9 5,6 6,3 4,7 4,0 5,7 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 12,6 11,5 10,8 8,5 10,0 11,8 Høgskolen i Østfold 9,7 9,7 8,7 7,7 9,0 10,4 Statlige høyskoler 8,1 7,8 7,8 8,2 8,4 8,6 På dette området fortsetter den negative utviklingen for de fleste avdelinger. Bare Avdeling for ingeniørfag kan vise til en redusert strykprosent, men den ligger likevel svært høyt. Mest negativ utvikling har Avdeling for helse og sosialfag hatt. Det er fortsatt Avdeling for lærerutdanning som har suverent lavest strykprosent. For høgskolen totalt ligger strykprosenten igjen godt over gjennomsnittet for statlige høyskoler. Tabellen nedenfor viser karakterfordelingen i 2013 unntatt stryk. Tabell 46. Karakterfordeling 2013 % Avdeling A B C D E Avdeling for helse og sosialfag 5,6 19,8 36,4 25,0 13,2 Avdeling for informasjonsteknologi 11,2 27,3 31,5 18,6 11,4 Avdeling for ingeniørfag 12,6 24,7 32,5 16,1 14,1 Avdeling for lærerutdanning 13,3 27,1 34,7 17,9 7,0 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag 12,6 25,9 31,0 20,1 10,4 Høgskolen i Østfold 11,2 24,9 33,3 19,7 10,9 Statlige høyskoler 11,4 27,3 34,0 18,4 8,9 Rammeverdier 812 % 2030 % 2436 % 2030 % 812 % ECTS % 25 % 30 % 25 % 10 % Ved Akademi for scenekunst gis det ikke karakterer. Høgskolen sett under ett har en rimelig karakterfordeling skal vi dømme etter UHrådets rammeverdier og ECTSfordelingen. Tallene viser imidlertid store variasjoner mellom avdelingene. Ser vi på andelen studenter med karakterene A og B, er det kun Avdeling for lærerutdanning som ligger bedre an enn gjennomsnittet for statlige høyskoler på 38,7 %. Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ligger nær opptil gjennomsnittet. Størst forbedring finner vi i Avdeling for ingeniørfag som øker andelen fra 32,4 % i 2012 til 37,3 % i Størst negativt avvik er det for Avdeling for helse og sosialfag med kun 25,4 %. For fire av høgskolens studier er det gitt sentrale aktivitetskrav. Tabellen nedenfor viser resultatene for disse for perioden Disse kravene faller bort fra 2014 og erstattes da med kandidatmåltall. 11 The European Credit Transfer and Accumulation System rangerer studentene på basis av statistikk 23