Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Ephorte: 15/ Sak 44/16, kandidatproduksjon og frafall oppfølging av styresak 124/15 Orienteringssak Notat fra Studieadministrativ avdeling 1

2 Notat Til: Utdanningsutvalget Fra: Studieadministrativ avdeling Møte: 5. september 2016 Ephorte:15/ Bakgrunn En rapport om studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og frafall ble lagt fram i Universitetsstyret november Denne rapporten var en oppfølging av et etatsstyringsmøte hvor det ble påpekt av departementet at UiB studiepoengproduksjon var mangelfull i forhold til nye tildelte studieplasser de siste 7 år. Analysen viste blant annet følgende: UiB har levert 35 % av forventet økning i studiepoengproduksjon fra I ioden er studiepoengproduksjonen ved UiB økt med 4 % og kandidatproduksjonen med 5,5 %. saker til at resultatet ikke er bedre er: o lav produktivitet (ca 70%) o høyt frafall (ca 18%) o omdisponeringer av studieplasser fra studier med høyere til studier med o lavere produktivitet (master- til bachelor- og bachelor- til årsstudier). o for lavt opptak (ledig kapasitet) særlig på master Profesjonsstudiene har høyest produktivitet. Dernest følger master-, bachelor- og til slutt årsstudiene hvor produktiviteten er lavest (kun rundt 50%) Det historisk- filosofiske fakultet har lavest produktivitet og høyest frafall. Det medisinsk- odontologiske fakultet har høyest produktivitet og lavest frafall. Økning i gjennomføring og reduksjon i frafall kan påvirkes blant annet av o bedre rekruttering økt inntakskvalitet o bedre faglig-sosial integrering o bedre oppfølging av ene fra studiestart til ferdig kandidat Blant tiltakene for å rette på situasjonen er vedtagelsen av handlingsplan i 2015 for å styrke rekrutteringen. For å styrke inntakskvaliteten har avsetningen til rekruttering økt for Fakultetene utvider sitt samarbeid med videregående skoler for å styrke rekruttering. Flere fagmiljø og fakultet har iverksatt forskjellige mentorordninger for å øke gjennomføringsgraden. Innen 2019 er målet at alle er har tilbud om en mentor. Fakultetene arbeider med å bedre mottaket etter mønster fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, som har redusert førstesemesterfrafallet til et profesjonsutdanningsnivå. I tillegg satses det på digitale undervisnings- og vurderingsformer gjennom DigUiB-programmet, styrking av det universitetspedagogiske miljøet, prosjekter for å inkludere praksis i utdanningene, styrking av utdanningsledelsen på alle nivå og igangsetting av et systematisk arbeid for å sikre kvalitet, ressurser og sammenheng mellom enes forventede læringsutbytte og de undervisnings- og vurderingsformene som benyttes. UiB har initiert et nasjonalt forskningsprosjekt som skal kartlegge flyten mellom institusjonene, som i sin tur vil øke forståelsen av sektorfrafallet og gjøre UiB bedre rustet til å iverksette effektive tiltak som øker gjennomføringa. UiBs hovedmål er å tiltrekke de mest motiverte ene, og rekruttere spesielt talentfulle forskere tidlig i karriereløpet ved å sikre at det er god sammenheng og progresjon mellom 2

3 bachelor-, master- og ph.d.-graden. Innen 2022 skal andelen som gjennomfører bachelorprogrammene ha økt, og på mastergradsnivå skal den ha økt til 80 prosent. Et gjennomgående trekk på alle nivåer har tidligere vært samvariasjonen mellom studiepoengproduksjonen og antall registrerte er. en har hatt en tendens til å falle når antall registrerte er har økt. Det motsatte var også tilfelle: studiepoengproduksjonen har hatt en tendens til å øke når antall registrerte er har falt. Økningen i antall er økte antall produserte studiepoengenheter totalt, men samtidig sank effektiviteten for hver nye, se vedlegg. Dette bildet endret seg i ioden Antall registrerte er har økte med 497 grunnet økt opptak i Denne økninga ble ledsaget av en studiepoengproduksjonsøkning på hele 481. Dette resulterte i at studiepoengproduksjonen økte på bachelor-, master- og profesjonsnivå. Med andre ord økte studiepoengproduksjonen samtidig som opptaket økte. Dette kan bety at tiltakene beskrevet over har begynt å gjøre seg gjeldende men det er fortsatt for tidlig å konkludere i den retning. En ny oppadgående trend i produktiviteten vil også kunne påvirke kandidatproduksjonen positivt. Kandidatproduksjonen har stått i ro siden 2011 på nesten alle nivå til tross for økende tall. Dette skyldes naturlig nok utilstrekkelig produktivitet i en lang iode. en økt på alle nivå utenom på årstudier som i 2015 hadde en studiepoengproduksjon på 28,5. Antageligvis et historisk lavpunkt. Profesjonsstudier brutt ned på fakultetsnivå viser at alle fakultet har forholdvis høy studiepoengproduksjon med unntak av SV som skiller seg ut med en studiepoengproduksjon på 35,5 i fjor. Dette kan skyldes det lave tallet som bidrar til store årlige svingninger. MOF og PS kom best ut i 2015 med en studiepoengproduksjon på henholdsvis 56,7 og 55. Tallet for både JU og HF og var 48,5. HF, JU, MN og MOF har økt produktivitet til tross for økt opptak. PS hadde tilsvarende produktivitet som i På masternivå har studiepoengproduksjonen ligget over 40 for MN, MOF og SV siden På PS har studiepoengproduksjonen årlig vekslet med langt over 40 og litt under 40 de seinere år med 48,3 i 2011, 35,5 i 2012, 47,8 i 2013, 39,9 i 2014 og 45,6 i På HF har studiepoengproduksjonen ligget under 40 siden 2013, men gjorde et hopp fra 37,1 studiepoeng i 2014 til 38,7 i Alle fakultet økte produktiviteten til tross for økt opptak med unntak av SV som hadde tilsvarende produktivitet som i På bachelornivå har MOF hatt produktivitet rundt 50, i enkelte år over langt over 50, siden SV har hatt produktivitet rundt 40 siden 2006, med 39,8 i 2015 mot 40,1 i 2014 til tross for økt opptak. MN har hatt en jevn økning i studiepoengproduksjon siden 2011, og siden 2013 har også produktiviteten økt. I 2015 var den over 40 for første gang siden På PS har produktiviteten økt med hele 2,6 til 41,1 i fjor til tross for økt opptak, etter at å ha ligget under 40 siden

4 Grunnen til at produktiviteten på bachelornivå totalt ved UiB fortsatt var på under 40 i 2015 skyldes produktiviteten ved HF som var 35,8. Produktiviteten har vært svakt økende siden På årstudienivå har situasjonen gått fra vondt til verre. Antall registrerte er økt med 50 % fra 2014 til 2015 på PS. Dette skyldes at profesjonsstudiet fra og med 2016 vil ha opptak gjennom Samordna opptak framfor via årstudiet i psykologi. Denne økninga førte til en kollaps av studiepoengproduksjonen som falt fra 37,9 i 2014 til 30,5 i På HF er produktiviteten nede i 26,3 fra 28,8 i MN gjør det dårligst med studiepoengproduksjon på 19 de siste årene. Ved begge fakultet har opptaket økt siden Kun SV kan vise til positive tall, og produktiviteten har økt med 3,3 til 33,8 siden Denne økninga var ledsaget med et fall i registrerte er. Saken legges fram for orientering 4

5 Innholdsfortegnelse Institusjonsnivå... 6 Profesjonsstudier fakultetsnivå Masterstudier fakultetsnivå Bachelorstudier fakultetsnivå studier fakultetsnivå

6 Institusjonsnivå Figur 1, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB alle nivå totalt. Tabell 1, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB alle nivå totalt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 6

7 Figur 2, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon. UiB profesjonsstudier. Tabell 2, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB profesjonsstudier , , , , , , , , , , , , , , , ,3 7

8 Figur 3, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon. UiB masternivå. Tabell 3, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB masternivå , , , , , , , , , , , , , , , , , ,4 8

9 Figur 4, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon og studiepoengproduksjon. UiB bachelornivå. Tabell 4, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB bachelornivå , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 9

10 Figur 5, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. UiB årsstudier. Tabell 5, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. UiB årsstudier ,7 2 31, , , ,6 1 29, ,8 36, , , , , , , , , ,5 10

11 Profesjonsstudier fakultetsnivå Figur 6, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. HF profesjonsstudier. Tabell 6, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. HF profesjonsstudier ,2 35, ,2 41, ,2 40, ,7 8 41, , , , , , , , , , ,5 11

12 Figur 7, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. JU profesjonsstudier. Tabell 7, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. JU profesjonsstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 12

13 Figur 8, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MN profesjonsstudier. Tabell 8, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MN profesjonsstudier ,1 1 44, , , , , , , , , , , , , , , ,2 13

14 Figur 9, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MOF profesjonsstudier. Tabell 9, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MOF profesjonsstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 14

15 Figur 10, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. PS profesjonsstudier. Tabell 10, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. PS profesjonsstudier , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 15

16 Figur 11, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. SV profesjonsstudier. Tabell 11, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. SV profesjonsstudier ,2 48, ,6 4 39, , , , , ,7 5 37, ,7 4 40, ,6 7 36, ,5 4 38, ,3 3 35,5 16

17 Masterstudier fakultetsnivå Figur 12, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. HF masterstudier. Tabell 12, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. HF masterstudier , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 17

18 Figur 13, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MN masterstudier. Tabell 13, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MN masterstudier , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 18

19 Figur 14, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MOF masterstudier. Tabell 14, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MOF masterstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 19

20 Figur 15, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. PS masterstudier. Tabell 15, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. PS masterstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 20

21 Figur 16, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. SV masterstudier. Tabell 16, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. SV masterstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 21

22 Bachelorstudier fakultetsnivå Figur 17, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. HF bachelorstudier. Tabell 17, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. HF bachelorstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 22

23 Figur 18, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MN bachelorstudier. Tabell 18, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MN bachelorstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 23

24 Figur 19, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. MOF bachelorstudier. Tabell 19, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. MOF bachelorstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,5 24

25 Figur 20, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. PS bachelorstudier. Tabell 20, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. PS bachelorstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 25

26 Figur 21, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. SV bachelorstudier. Tabell 21, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. SV bachelorstudier , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 26

27 studier fakultetsnivå Figur 22, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. HF årstudier. Tabell 22, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. HF årstudier ,5 30, ,9 29, ,7 28, ,1 26, ,4 45, , ,8 6 31, ,1 3 28, ,9 7 28, ,5 9 26,3 27

28 Figur 23, ny studiepoengproduksjon, og studiepoengproduksjon. MN årstudier. Tabell 23, ny studiepoengproduksjon, og studiepoeng. MN årstudier ,2 37, ,7 31, , ,8 21, ,5 16, , ,8 15, ,4 17, , ,

29 Figur 24, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoengproduksjon. PS årstudier. Tabell 24, ny studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, og studiepoeng. PS årstudier ,3 29, ,8 31, ,1 32, ,2 32, , , , , , , , , , , ,5 29

30 Figur 25, ny studiepoengproduksjon, og studiepoengproduksjon. SV årstudier. Tabell 25, ny studiepoengproduksjon, og studiepoeng. SV årstudier ,7 40, ,6 40, , , ,1 37, ,2 34, ,4 32, ,2 32, , ,4 33,8 30