IKT i undervisning og læring. Informatikk: design, bruk, interaksjon Ingeborg Krange & Cecilie Jahreie InterMedia 4. mai 2011
|
|
- Agnar Eirik Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 IKT i undervisning og læring Informatikk: design, bruk, interaksjon Ingeborg Krange & Cecilie Jahreie InterMedia 4. mai 2011
2 Disposisjon Tallmessig oversikt over spredning av datamaskiner i skolen og bruken i ulike fag Hovedtemaer innenfor den delen av pedagogikken som fokuserer på IKT Noen grunnbegreper Mediering Artefakter Språk To empiriske eksempler Meningsdanning i naturfagsundervisning Meningsdanning i designprosesser
3 Survey: ITU monitor I Kartlegging av av IKT bruk i norsk skole Relativ god PC dekning Problemet: Ikke infrastruktur, men hvordan man skal bruke IKT i undervisning Grunnskolen ligger langt etter vgs i bruk av IKT Denne forskjellen øker Vgs. Jevn økning i alle fag Gr.skole: nedgang samf.fag og eng, utflatning norsk og matte Best integrert og brukes hyppigst i norsk
4 Survey: ITU monitor II Store digitale skiller mellom elever både på anvendelse og digital kompetanse Skoleprestasjoner Mors/fars utdanning Skolens struktur og organisering (feks IKT satsning) Begrenset bruk av digitale læringsressurser IKT brukes mest til lesing og skriving En lang vei å gå både når det gjelder utvikling og bruk av fagspesifikke digitale læringsresssurser.
5 IKT i pedagogikken ulike forskningsfokus Effektstudier (surveys) Designeksperimenter: utvikler nye IKT løsninger og ser på bruken av de Studier i naturlige settinger IKT som bidragsyter til organisatoriske endringer i skole, lærerutdanning og arbeidsliv Hvordan brukes IKT i skolen, i arbeidsliv
6 Sociokulturelle perspektiver på læring og undervisning Målet med denne form for perspektiv er å etablere en forståelse av menneskelige mentale prosesser som anerkjenner den grunnleggende relasjonen mellom disse prosessene og den kulturelle, historiske og institusjonelle sammenhengen de inngår i.
7 Startpunktet for denne typen perspektiv er HANDLING Menneskers forståelse og læring blir til i kontakt med, og skapt, gjennom deres handlinger utført innenfor gitte omgivelser, og vica versa Handling må bli forstått som et interaksjonspunkt som står mellom menneskelig tenkning og sosiokulturelle situasjoner. Nøkkelen til å forstå dette
8 Mediert handling Den som utfører en handing vil på ulikt orientere seg i forhold til andre individer i den konkrete situasjonen og de medierte artefaktene som blir brukt.
9 To hovedtyper medierte artefakter 1. Verktøy f eks stavsprang som verktøy som medierer iderettsutøveres mulighet til å hoppe (bambus vs glassfiber, fot) Oppgave: Snakk sammen i par og identifiser andre verktøy som medierer handlingerne deres f eks hjemme eller på universitetet. Bruk ca 5 minutter.
10 To hovedtyper medierte artefakter 2. Språk- f eks Lydklipp på TV (60 sek-9 sek) F eks vitenskapelig praksis følge eksperimentelle prosedurer innenfor spesifikke fagområder (verktøy) F eks vanskjøttede bulgarske handikappede barn Oppgave: Snakk i par og identifiser andre former for språkbruk som medierer handlingene deres feks hjemme eller på universitetet. Bruk ca 5 minutter.
11 Sonen for nærmeste utvikling Læring må stå i relasjon til den lærendes utviklingsnivå Faktisk utviklingsnivå definerer det utviklingsnivået som allerede er modnet det den lærende kan nå. Tilbakeskuende. Potensielt utviklingsnivå det utviklingsnivået som enda ikke er modnet, men som er i ferd med å modnes i morgen eller snart og som er innenfor rekkevidde. Fremtidsrettet. Definisjon: avstanden mellom faktisk utviklingsnivå er bestemt ved selvstendig problemløsning og det potensielle utviklingsnivået som bestemmes gjennom problemløsning sammen med en lærer eller andre mer kompetente personer. Hva en lærende person kan gjøre med hjelp i dag kan han eller hun gjøre selv i morgen. For eksempel: Bake med barn eller benkpress
12 Oppgave Snakk i par og identifiser sonen for nærmeste utvikling som du tar del i enten der du skal lære noe eller en der du kan bli vurdert som en mer kompetent person f eks på universitetet eller hjemme. Bruk ca 5 minutter.
13 Eksempel 1: EduAction Å designe for produktiv læring 3D omgivelse for å utvikle kunnskap om mikrobiologi DNA molekylet og proteiner Designet en omgivelse hvor innholdet skulle støtte elevenes kunnskapsutvikling Men læreren og elevene måtte samarbeide for å løse oppgavene Elever og lærere handler med en avatar
14 Metode Design eksperiment (Brown, 1992, Collins, 1992) der dataene er hentet fra en ungdomsskole der elevene arbeider med naturfaglige spørsmål knytta til genteknologi. Observasjoner, intervjuer, webbasert informasjon og 3D modeller 14
15 Elever som samarbeider i nettverk 15
16 Relasjonen mellom en DNA sekvens arrangert i kodon og korresponderende aminosyrer 16
17 Hvordan lese den genetiske kode? << Tilbake til oppdraget.>> La oss ta kodonet GTA som et eksempel. For å finne ut hvilken aminosyre denne refererer til, gjør du følgende: 1. Start med den innerste bokstaven (G) I midten av sirkelen (merket grønn). 2. Deretter, finn den andre bokstaven (T) I den nest innerste sirkelen (merket gul). 3. Finn den tredje bokstaven (A) i den neste sirkelen (merket rosa), og du kan se at den aktuelle aminosyren er Val "Valin" (merket blå). Kodontabellen I vårt eksempel har vi funnet aminosyren "Val" (Valin). Merk at alle kodon som starter med "GT" korresponderer med Valin. Med andre ord, GTA, GTG, GTC og GTT korresponderer med Valin. Den genetiske koden er såkalt degenerert. Merk også at noen kodon er absolutt unike, som f eks TGG. Det er ingen andre kodon enn denne som korresponderer til aminosyren TRP (Tryptofan). << Tilbake til oppdraget.>> 17
18 De dataskapte 3D modellene 18
19 Analyse 3: Delvis aksept for Cornelias spørsmål 1. Cornelia: Jeg skjønte at vi skulle bygge klosser og sånn eller bygge oppover. Det skjønte jeg og lete etter alle de. Jeg skjønner ikke hva et insulin er eller et protein er hva et, hvorfor skal vi finne sånne derre GTA og så blir det Met og sånn? Det jeg skjønte hvordan vi gjorde det, men ikke hvorfor eller hva det betyr og sånn. 2. Pat: Nei, det gjorde ikke jeg heller. 3. Cornelia: Og da syntes ikke jeg at det var noe point å bygge den der dingsen når man ikke forstår noen ting. 4. Mark: Jeg skjønner ikke noen ting. 5. Fredrik: Skjønne hva da? 6. Mark: Assa åssen, hva, hva er det godt for, liksom? 7. Fredrik: Hva det er godt for? Du skulle hjelpe han fyren! Fordi han 8. Mark: Hvorfor er det sånn? Ja, men hvorfor er det sånn liksom? Det kommer jeg aldri til å forstå. Hvorfor er det sånn? 9. Pat: Det burde vært noen sånn linker hvor det sto liksom det du skulle gjøre eller hva de forskjellig betydde da. 10. Lærer: Mmm 11. Pat: Sånn at du skjønte det bedre. 12. Fredrik: Er det ikke sånn det bare er liksom. 19
20 Konklusjon Prosedurale typer av problemløsning dominerer elevenes interaksjoner, mens konseptuel læring kun er tilstede der dette er strengt nødvendig for å fullføre problemløsningen. Dette betyr at hovedfokus for elevene og læreren er å løse det pensumdefinerte problemet, deretter er det historien om å hjelpe professoren som elevene og læreren opptatt av, og minst prioritet får forståelsen av de fagspesifikke problemene. 20
21 Sentrale funn Oppgaveforståelsen må følges opp og forhandles frem mellom elever og lærer Lærerintervensjon og strukturering er helt avgjørende for både gjennomføring og forståelse Elever og lærer opptatt av oppgaveløsning ikke forståelse (prosedural og konseptuell forståelse institusjonell aktivitet) Komplekse representasjoner forutsetter avansert forkunnskap hos elever og lærere
22 Eksempel 2: MIRACLE: Mixed Reality Interactions across Contexts of Learning Utvikle læringsomgivelser som knytter sammen skolen og museum for å lære elever om fremtidens energi Gjøre naturfag morsomt (opplevelsen) Forstå varmepumpe, solceller etc (refleksjon) Tverrfaglig prosjekt (pedagoger, interaksjonsdesignere, lab, museumskurator, arkitekter Komplekse designprosesser utenfor kunnskapen til den enkelte faggruppe Utvikle nye former for teknologistøttede erfaringer og koble ulike teknologiske løsninger sammen (3D omgivelser, ardino, multitouch tables, smart boards, mobil teknologi etc) Nye miljøer og visualiseringer hvor fysiske og digitale objekter interagerer
23 Prosjekt forløp Start: identifisere prosjektmedlemmers ulike perspektiv på hvordan designe for læring i naturfag Nå: Workshops (lage et læringsforløp) Hva skal skje før museumsbesøket, under museumsbesøket og etterpå? Hvilke type representasjoner og hvor komplekse skal de være? Oktober-11: Elever skal prøve ut en test versjon av en representasjon på lab 2012: Pre-test av design i skole og museum 2013: Design experimentet
24 Forskning hva er vi opptatt av? Hvordan forhandler prosjektgruppen om en felles forståelse av å utvikle modeller for læring av fremtidens energi? Hvordan bruker elevene verktøy i sin læringsprosess? Hvordan støtter verktøy elevers læringsprosesser mellom skolen og museum? Hvordan er verktøyene integrert i organisasjonsstrukturen på skolen og museumet?
25 Eksempel på analyse: utfordringer man står overfor i designprosessen Forskningsspørsmål: Hva vektlegger prosjektgruppen i designet av læringsomgivelser mellom skole og museum? Hvilke spenninger kan identifiseres i prosjektgruppen? Hvilke implikasjoner har dette for den videre designprosessen? Vi studerer perspektivene til: forskere, museumskurator, utstillingsarkitekt
26 Aktivitetsteori De sosiale praksisene er utviklet over lang tid Objektet er historiske konstruksjoner Hvordan deltakerne orienterer seg mot utviklingen av læringsomgivelsene (objektet) må da forstås på bakgrunn av det aktivitetssystemet de er en del av
27 Aktivitetstrekanten (Engeström, 1987)
28 Metode Første workshop med deltakerne i prosjektgruppen Presentasjoner fra alle parter om deres fokus på design av læring mellom skole og museum Idémyldring Gruppearbeid Utprøving av nye teknologier Observasjon med videoopptak Fokus: hvordan tre aktører forstår objektet
29 Hva fant vi? Alle aktørene er orientert mot det samme objektet: design av læringsomgiveser I naturfag mellom skole og museum, men de har ulike forståelser av objektet Museum: designe for interaktive erfaringer Arkitektfirma: designe for følelsesmessig involvering Forskere: designe for konseptuell læring Ikke noen av deltakerne legger vekt på hvordan man skal designe for aktiviteter på tvers av skole og museum
30 Motiv for objektet For å forstå de ulike perspektivene, må vi se nærmere på de interessene eller motivene som ligger til grunn for å bli med i aktiviteten Museum og arkitekt: opptatt av museumsaktivitet Museum: skolebesøk Arkitekt: designe innovative representasjoner Forskere: støtte elevers konseptuelle forståelse av naturvitenskapelige begreper
31 Konklusjon: Konsekvenser for den videre designprosessen Må forhandle om hvordan de ulike perspektivene kan integreres på tvers mellom skole og museum Noen sentrale spørsmål: Når man designer for læring, skal erfaring eller resonering være fokus? Skal en representasjon av energi være kompleks og realistisk gjengivelse eller en forenklet? Skal representasjonene trigge både konseptuell forståelse og emosjonell involvering? Hvor skal de ulike representasjonene være lokalisert?
32 Oppsummering Innføring av IKT og læring må forstås og studeres på ulike måter Bruk av IKT skaper endringer i vilkårene for læring og nye former for praksis IKT som et viktig aspekt i en sosial og kulturell utvikling av sosial praksis. Ikke IKT i seg selv, men BRUK av IKT i læring som har betydning for den endringen som finner sted Hvordan kulturelle og teknologiske forhold til sammen skaper nye aktiviteter
33 Oppsummering II Læring skjer ikke bare i skolen, men i alle sosiale praksiser Sentralt spørsmål: Hva er gyldig kunnskap i den situasjonen man deltar i? Sentrale utfordringer: Hvordan skal man designe og tilrettelegge for produktiv læring når IKT blir brukt Hvordan integrere IKT i skolekulturen Ikke add-on, men integrert og naturlig del av praksisen
Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerBruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011
Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011 Digitale Elever: lære om globale klimaendringer 66% virtuelle forsøk,
DetaljerDybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO
Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver
DetaljerUndervisning og læring på ekskursjoner. Professor Ingeborg Krange
Undervisning og læring på ekskursjoner Professor Ingeborg Krange Plan for dagen Ekskursjoner Dybdelæring Empirisk eksempel formå illustrere dybdelæring Grunnbegreper: Sonen for nærmeste utvikling og støttestrukturer
DetaljerHva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO
Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive,
DetaljerDigitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO
Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon Sten Ludvigsen, UV, UiO Kompetanseutvikling historisk Sentrale begreper Kompetanse Holdninger Ferdigheter I et utdannings- og læringsperspektiv
DetaljerGRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:
KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerLæring i et gjennom digitalisert samfunn
Læring i et gjennom digitalisert samfunn Digitalt læringsmiljø Tjenester Applikasjoner Kalender Mine studier / For ansatte Felles studentsystem Timeplan, Reservere kollokvierom Office365 Studieinformasjon
DetaljerInnhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19
Forord... 15 DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE... 17 Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19 Mirjam Harkestad Olsen og Trond Lekang Lærerrollen i endring... 22 Elevrollen i endring... 23 Implementering
DetaljerFremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet
Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser
DetaljerNATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3
KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3 NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 GRUNNKURS:
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerNOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige
DetaljerFagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet
DetaljerNATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)
KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3
DetaljerProsjekter i medvind eller motvind?
Prosjekter i medvind eller motvind? Hvilke faktorer påvirker etableringen av skoleutviklingsprosjekter? Hvilken rolle har vi skoleledere? Torkild Svorkmo-Lundberg Fagleder, Charlottenlund videregående
DetaljerIKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse
IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 1 Boken i et nøtteskall... 13 Religion: ting eller prosess... 14 Moderne religion og læring... 15 En annen læring............................................ 17 Mediering...
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerINF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav
DetaljerInformasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi
Informasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi 1 Årstall? 1981 2 3 WCCE Ca. 2 x 500 sider. Blant temaene: Hvorfor Computers
DetaljerUtvikling av bedrifters innovasjonsevne
Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.
DetaljerDigital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
DetaljerBrukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon
Brukergrensesnitt og kognisjon - disposisjon 1. Sentrale begreper: HCI, brukergrensesnitt, usability, kognisjon 2. Universitassaken om falsk datatrygghet ved UiO 3. Universitassaken sett i lys av to ulike
DetaljerProfesjonsverkstedet. NOKUTS utdanningspris Presentasjon GLU-konferansen mars 2015, Fride Lindstøl
Profesjonsverkstedet NOKUTS utdanningspris 2014 AGENDA Kort presentasjon av profesjonsverksted Erfaring fra studenter, praksislærere, elever/funn fra forskning Svarer på hva da? Veien videre Tar utgangspunkt
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerVerktøy og fellesskap i små skoler
Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerFagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir
Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye
DetaljerSammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.
Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring (SMUL). En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Janet Hodgson Wenche Rønning Peter Tomlinson Sammenhengen mellom undervisning og
DetaljerPå hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning?
På hvilken måte påvirker programdesign matematikkundervisning? Monica Berg, Gulskogen Skole Geir Olaf Pettersen, Universitetet i Tromsø Ove Edvard Hatlevik, Senter for IKT i utdanningen Om digital kompetanse
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerIKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no
IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:
DetaljerFrøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerDagens tekst. IKT og læring. Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 23.01.
NPHseminaret 2012 IKT og læring Dagens tekst Hvordan jeg forstår teknologisk endring InterMedias forskningsfunn Fire glimt fra forskningsfronten 1 Tradisjonell fysisk transport kan erstattes med informasjonstransport
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerInnhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23
Innhold Forord... 5 Fysikkdidaktikk: En innledning... 15 Fysikk i skolen: Hvorfor og for hvem?... 15 Fysikk som allmenndannende fag... 16 Fysikk som studieforberedende fag... 17 Å være fysikklærer: Kort
DetaljerInnhold. Kapittel 4 Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap... 53 Innledning... 54 Kjennetegn ved profesjonelle læringsfellesskap...
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Hvorfor et undersøkende blikk på skolens praksis?... 14 Formål og problemstillinger... 14 Målgrupper... 15 Bokas teoriramme og forskningsperspektiv... 16
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerForeldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.
Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn
DetaljerSpråk og skriveferdigheter
Språk og skriveferdigheter Barneskole 5 til 10 år Barneskole Vi gir deg løsninger innenfor alle fagområder som; leseferdighet, matematikk, naturfag, samfunnsfag og design og ingeniørfag. Alltid med fokus
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
Detaljer«Jeg gidder ikke bry meg mer»
«Jeg gidder ikke bry meg mer» Hva er det som gjør at elever som mestrer godt i matematikk på barnetrinnet får problemer med faget på ungdomstrinnet? Mona Røsseland Dr.grad stipendiat Uni i Agder Lærebokforfatter;
Detaljer«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»
«Det hviler et stor ansvar på små skuldre» Energiutfordringens visjon: Gi elevene forutsetninger for å ta neste generasjons beslutninger innen energi og klima Energiutfordringen så langt: 323 aktive barne-
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerFriskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet
Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerLedelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs
Ledelse av lærernes digitale læring Torill Røeggen, rektor Ullern vgs Hva skal jeg snakke om Hvem er jeg og Ullern vgs? Hvordan jobbe for å få til et læringsfellesskap Kollektive arenaer for læring Balansen
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Skøyenåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerINNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN
Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700
DetaljerA study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC
Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerKvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?
Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)
DetaljerUndervisningsopplegg - oppg.b
Undervisningsopplegg - oppg.b Last ned/åpne i word format - klikk her: Undervisningsopplegg Oppgave B - Planlegge en undervisningssituasjon Denne oppgava er laget av:line D. Dahl, Kjersti Rønning, Håkon
DetaljerLærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09
Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens
DetaljerMasteroppgave UNIVERSITETET I OSLO. Brukerinvolvering i designprosesser en kvalitativ studie av læreres deltakelse i designet av et læringsforløp
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk Brukerinvolvering i designprosesser en kvalitativ studie av læreres deltakelse i designet av et læringsforløp Masteroppgave (60 studiepoeng) Nora Helgheim
DetaljerBruk av Smart Board tavle i undervisning. Rapport
Bruk av Smart Board tavle i undervisning Rapport Halvor Spetalen, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, HiOA Juni 2017 1 Innledning SMART Board er en digital-/interaktiv tavle som er utstyrt med en berøringsfølsom
DetaljerKunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger
NO EN Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger Kunst og håndverk 1 er et samlings- og nettbasert studium som gir deg 30 studiepoeng fordelt over to semester studieåret 2016/2017. Studiet
DetaljerLederskap i skolen lov og regler og profesjonell dømmekraft
UiO: Det juridiske fakultet Lederskap i skolen lov og regler og profesjonell dømmekraft Presentasjon av foreløpige funn fra LEX-EL-prosjektet på NFRs utdanningskonferanse, 17. november, 2014. Sesjon C.
DetaljerFagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag
Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever
DetaljerDigital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy
Digital kompetanse for alle Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
UTPRØVING SKOLEÅRET 2018/2019 VERSJON 1.1 Min norsk Smart Øving er i åpen utprøving skoleåret 2018-2019. Det betyr at det kan forekomme endringer underveis, og vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Produktet
DetaljerDigital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen
Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerBarnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand
Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014 Strukturer i tyske barnehager
DetaljerFagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018
Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018 Fagfornyelsen Læreplanutvikling Støtte til implementering Om prosessen - involvering Hva kan dere gjøre allerede nå? Status
DetaljerKollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.
Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik. 04.02.16 Bergen/Flesland Fører det vi gjør til økt læring
DetaljerITU UNIVERSITETET I OSLO 2004 ITU Monitor er en longitudinell undersøkelse som kartlegger skolens digitale tilstand med hensyn til pedagogisk bruk av IKT. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i2003blantelever,lærere,ikt-ansvarlige,rektorer,foresatteigrunnskolen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerSTRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE Realfag for alle i mulighetenes kommune
STRATEGI FOR REALFAGSATSINGEN I BARNEHAGEN OG GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN I ASKER KOMMUNE 2016-2019 Realfag for alle i mulighetenes kommune INNHOLD Forord Om planen Mål for realfagsatsingen Hovedsatsningsområder
DetaljerDen digitale plattformen:
Om LearnLab AS LearnLab AS er et norsk selskap med ansatte i Oslo og København som utvikler innhold og teknologi til skoler i samarbeid med elever, lærere, ledere og forskere. Målet er å forsterke enkelte
DetaljerMålgruppe. Barnehage- og skoleeier Rektor og styrere Pedagoger i barnehage og skole
Målsetting I denne pakken skal kommuner få økt kunnskap om overgangen og utarbeide rutiner som ivaretar språk, lese- og skriveutvikling på best mulig måte i overgangen fra barnehagen til skolen. Arbeid
DetaljerInnhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Rune Johan Krumsvik Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning?... 17 Rune Johan Krumsvik Kapittel 1 En profesjonsfaglig digitalt kompetent lærer? Muligheter
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerElevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?
Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,
DetaljerHØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs
HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerHvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?
17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni
DetaljerITU Monitor 2005. Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen
ITU monitor 2005 Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag
Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
Detaljer