Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23"

Transkript

1 Innhold Forord... 5 Fysikkdidaktikk: En innledning Fysikk i skolen: Hvorfor og for hvem? Fysikk som allmenndannende fag Fysikk som studieforberedende fag Å være fysikklærer: Kort oversikt over boka Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK? Kapittel 1 Å forstå verden omkring oss Fra det minste til det største; fra det enkle til det komplekse Hva handler fysikk om? Fysikkens mål: Forklaring eller beskrivelse? Sannhet eller modeller som virker? Lover, teorier, modeller og hypoteser Kapittel 2 Fysikkens utvikling fra antikken til Newton Fra mytologi til naturlover Antikkens verdensbilde Det lysner for et nytt verdensbilde Galileo retter kikkerten mot himmelen Newtons himmelske mekanikk... 52

2 8 innhold Kapittel 3 Fysikkens praksiser og tenkemåter Kan røntgenstråler oppføre seg som partikler? Fysikkens modeller kan ikke bevises bare med logikk Fysikk som modellbygging Kapittel 4 Forskersamfunnet et kunnskapsutviklende fellesskap og en aktør i samfunnet Fra enkeltrapporter til etablert vitenskapelig kunnskap Forskning og vitenskap som aktører i det moderne samfunn Diskusjonsspørsmål til del Del 2 FYSIKKFAGET I NORSK UTDANNING Kapittel 5 Fysikkfagets utvikling i norsk skole Fra læreplan til klasserommet Læreplaner i fysikk : Fysikk som «verkstedsfag» Læreplaner i fysikk : Modernisering og vitenskapeliggjøring av faget Læreplaner 1982 og framover: Fysikk som allmenndannelse Kapittel 6 Hvem er fysikkelevene? Elevtall og kjønnsfordeling i fysikkutdanning Hva ligger til grunn for ungdoms valg av fysikk? Skolefysikk-kulturen Kjønnsforskjeller i fysikk hva skyldes de, og hvorfor skal vi bry oss? Hvordan motivere til å velge fysikk? Kapittel 7 Hva foregår i norsk fysikkundervisning? Fysikktimene Undervisningsmetoder og prestasjoner Hvem er fysikklæreren? Diskusjonsspørsmål til del

3 innhold 9 Del 3 Å LÆRE FYSIKK Kapittel 8 Elevers møte med fysikkfaget Elevers utfordringer i fysikk Kunne veksle mellom representasjoner i fysikk Elevers forestillinger i fysikk Kapittel 9 Perspektiver på læring Konstruktivisme som læringssyn Sosialkonstruktivisme og sosiokulturelle syn på læring Læring som erfaringer Diskusjonsspørsmål til del Del 4 Å UNDERVISE FYSIKK SOM TEORETISK OG EKSPERIMENTELT FAG Kapittel 10 Hva er god fysikkundervisning? Lærerens betydning Læreren og elevene Kapittel 11 Eksperimenter i fysikkundervisningen Åpne og lukkede forsøk Begrunnelser for det eksperimentelle arbeidet Eksperimentets mange målsettinger Organisering av eksperimenter i fysikkundervisningen Måleusikkerhet Datalogging Kapittel 12 Modeller og modellering i fysikkundervisningen Modeller i fysikken og i fysikkundervisningen Ulike typer modeller i fysikkundervisningen Å beskrive naturen med matematikk Eksempel på modelleringsøving Databeregninger og programmering i fysikkutdanningen

4 10 innhold Kapittel 13 Læring gjennom utforskende arbeidsmåter Begrunnelser for å bruke utforskende arbeidsmåter Kjernepunkter i utforskende arbeidsmåter Overordnet struktur for utforskende arbeidsmåte Strukturering og lærerstyring Kapittel 14 Språk og kommunikasjons former i fysikkundervisning Språkets rolle i læringsprosessen Hva kjennetegner fysikkens språk? Å lære fysikk gjennom kommunikasjon i klasserommet Kapittel 15 Skriving i fysikk Lære å skrive skrive for å lære Skriving som fremmer læring Ulike faglige sjangrer Skrive for å lære Lære skriving i fagets sjangrer Kapittel 16 Læring gjennom oppgaveløsing Fremmer oppgaveløsing læring? Kognitive dimensjoner i oppgaver Problemløsning Diagnostiske oppgaver Oppgaver og matematikk Kapittel 17 Digitale ressurser for læring i fysikk Visualisering og multimediebasert undervisning Bruk av digitale ressurser som læringsmål Digitale ressurser som læringsstøtte Digitale læringsressurser Diskusjonsspørsmål til del

5 innhold 11 Del 5 FYSIKKFAGETS INNHOLD Kapittel 18 Å undervise i mekanikk Elevers forståelse av mekanikk Et metodisk opplegg for å undervise krefter og Newtons lover Diagnostiske oppgaver i mekanikk Instruktive eksperimenter og demonstrasjoner i mekanikk Kapittel 19 Å undervise i elektromagnetisme Elevers forståelse av elektriske kretser og sentrale begreper i el-lære Diagnostiske tester og oppgaver med enkle elektriske kretser Analogimodeller i undervisningen i elektrisitet Elevforståelse og didaktiske strategier knyttet til magnetfelt og elektromagnetisk induksjon Kapittel 20 Å undervise i energifysikk Elevers forståelse av energi Undervisningsstrategier knyttet til energi, varme og temperatur Forsøk, demonstrasjoner og undervisningsressurser Elevers forståelse av klima og bærekraftig utvikling Ressurser for undervisning om klima og bærekraftig utvikling Kapittel 21 Å undervise i kvantefysikk Elevers forståelse av kvantefysikk Å undervise i kvantefysikk med historiske perspektiver: Hvordan oppnå hensikts messig forståelse av kvantefysiske begreper? Språk og filosofi i undervisning av kvantefysikk Kapittel 22 Å undervise i astronomi og astrofysikk Elevforestillinger og undervisnings strategier knyttet til solsystemet og jord måne-systemet Elektromagnetisk stråling og spektroskopi HR-diagram og stjerneutvikling Kosmologi

6 12 innhold Nye utforskningsmuligheter og uløste mysterier Planeter rundt andre stjerner. Liv i universet? Digitale ressurser i astronomiundervisning Kapittel 23 Å undervise i relativitetsteori Spesiell relativitetsteori Generell relativitetsteori Kapittel 24 Å undervise teknologi som del av fysikkfaget Teknologi som kunnskapsområde Teknologisk kunnskap: eksempler på undervisningsprosjekter Kapittel 25 Å undervise om fysikkens egenart og vekselvirkning med samfunnet Undervisning om fysikkens egenart hva og hvorfor? Elevenes syn på naturvitenskapens egenart Undervisning om fysikkens egenart hvordan? Diskusjonsspørsmål til del Del 6 TESTER OG VURDERING I FYSIKKFAGET Kapittel 26 Elevvurdering og veiledning i fysikk Formativ og summativ vurdering Summativ vurdering i fysikk Hvordan gjennomføre formativ vurdering i fysikk? Kapittel 27 Internasjonale tester i fysikk TIMSS Advanced 1995, 2008 og Hvilken nytte har vi av internasjonale tester? Kapittel 28 Fysikkeksamen Sammenhenger mellom læreplanen, nasjonale retningslinjer og eksamen Eksamensordningene Lokal muntlig-praktisk eksamen

7 innhold 13 Skriftlig eksamen i Fysikk Hvilken funksjon har eksamen? Er eksamen rettferdig? Kapittel 29 Eksamen og moderne testteori Eksamen på testteoretisk grunn Hvordan fungerer flervalgsoppgaver i prøver og til eksamen? Moderne testteori: Rasch-modeller Diskusjonsspørsmål til del Referanser Om forfatterne Forfattere Andre bidragsytere Stikkord

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk (Fysikk 1 og 2) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 2)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 2) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 2)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...

Detaljer

Mastergrad ved SKOLELABORATORIET - gruppa for fysikkdidaktikk

Mastergrad ved SKOLELABORATORIET - gruppa for fysikkdidaktikk Mastergrad ved SKOLELABORATORIET - gruppa for fysikkdidaktikk Skolelaboratoriet hvem er vi? De faste: Carl Angell Ellen K. Henriksen Cathrine W. Tellefsen (20 %) Studenter vår 2013: 1 masterstudent (5

Detaljer

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i de fysikkfaglige temaene i naturfag

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Valg av programfag på programområde realfag På Vg2 må du velge fire programfag.

Detaljer

Læreplan i fysikk 1. Formål

Læreplan i fysikk 1. Formål Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk. 50% deltidsstudier over 2 år. 1. studieår (30 studiepoeng) består av emnene Energi og strålingsfysikk 1 (Høst) Sensorteknologi (Høst) Åpne forsøk (Vår) Romteknologi

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1) Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 1)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1)

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1) Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i fysikk for lærere 30 studiepoeng (del 1) 1 Studieplan varig videreutdanning i fysikk 30 sp (del 1)... 3 Innledning... 3 Innhold... 3 Formål... 3 Målgruppe...

Detaljer

Relativt moderne fysikkundervisning

Relativt moderne fysikkundervisning SCIENCE ON STAGE 2017 - INVENTING THE FUTURE OF SCIENCE EDUCATION Relativt moderne fysikkundervisning - ET NETTBASERT UNDERVISNINGSOPPLEGG SOM BRUKER EN FALLENDE VANNFLASKE SOM ET KONKRET EKSEMPEL TIL

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38 Forord... 13 Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag... 17 Liv Oddrun Voll og Anne Holt Den lærende hjernen... 18 Mentale modeller som hierarkiske strukturer... 18 Hjernens organisering i nettverk............................

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Fysikk 2 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Fysikk 2 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Fysikk 2 (8-13) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår SU-ILU 2018/2019 Varighet, omfang

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring Fysikk Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1996 Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag 2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag Emnekode: 2MNF171-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MNF171-1 Naturfag 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden

Detaljer

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01

Innsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01 Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

Modul nr Verdensrommet

Modul nr Verdensrommet Modul nr. 1235 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1235 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole

Programfag innen programområde Realfag skoleåret en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole Programfag innen programområde Realfag skoleåret 2013 2014 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Innholdsliste BIOLOGI... 3 FYSIKK... 4 KJEMI... 5 MATEMATIKK FOR REALFAG... 5 MATEMATIKK

Detaljer

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011 Emne: Naturfag 1 for 5.-10. trinn Kode: 4NA1 5-10-B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret 25.05.10 (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011 Fra og med kullet med oppstart 2011 1. Innledning

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning 1 Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt nettverk for naturfagutdanning Til Universitets- og høgskolerådet (UHR) I sammendraget til Ludvigsen-rapporten

Detaljer

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende

Detaljer

ReleKvant Kompetanse: Samarbeid mellom forskere, lektorstudenter og lærere om forskningsbasert utvikling av læringsressurser i fysikk

ReleKvant Kompetanse: Samarbeid mellom forskere, lektorstudenter og lærere om forskningsbasert utvikling av læringsressurser i fysikk ReleKvant Kompetanse: Samarbeid mellom forskere, lektorstudenter og lærere om forskningsbasert utvikling av læringsressurser i fysikk Ellen Karoline Henriksen Utdanningskonferansen 8/11 2016, Oslo kongressenter

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag

KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag KRAFTFULL FYSIKKTIME Fra ingeniør til lærer for en dag Elever ved Elvebakken videregående skole omdanner energi ved hjelp av en peltonturbin. Trenger flere med energi Når dagens elever i videregående skole

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram 2.12.2016 Læreplan i - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Formål Programmering er et emne som stadig blir viktigere i vår moderne tid. Det er en stor fordel å kunne forstå og bruke programmering

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram jf læreplanendring fra aug 2010 SPESIELLE FORHOLD SOM GJELDER FAGET Hovedområdet Forskerspiren er vesentlig for naturfag, og skal derfor

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2012/2013 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Modul nr Verdensrommet

Modul nr Verdensrommet Modul nr. 1231 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1231 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even

Detaljer

Lærerspørreskjema Fysikk

Lærerspørreskjema Fysikk Identification Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Lærerspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo IEA, 2014 Lærerspørreskjema Fysikk

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 5 Innhold Forord..................................................... 11 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt... 13 erik knain og stein dankert kolstø 1.1 Innledning... 13 1.2 Utforskende arbeidsmåter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 2011/2012

NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 2011/2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 2011/2012 Profesjons- og yrkesmål Kompis studiet i fysikk ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å kunne undervise de fysikkfaglige temaene i naturfag

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring

Detaljer

Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Emne: Naturfag 1 for 5-10 Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer 4. Vurderingsordning

Detaljer

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet

Detaljer

Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter. Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU

Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter. Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU Kunnskapsinnhold i praktiske undervisningsprosjekter Berit Bungum Skolelaboratoriet NTNU Hva slags kunnskap er involvert i praktiske teknologiprosjekter? Vindturbin med generator «Det er jo veldig mye

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Planetene - Dava Sobel Last ned Forfatter: Dava Sobel ISBN: 9788202253820 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse:25.16 Mb Historie, mytologi, kunst og vitenskap smelter sammen i Dava Sobels

Detaljer

Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Planetene - Dava Sobel. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Planetene Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Planetene - Dava Sobel Last ned Forfatter: Dava Sobel ISBN: 9788202253820 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse: 12.01 Mb Historie, mytologi, kunst og vitenskap smelter sammen i Dava Sobels

Detaljer

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi

Innhold Innledning Hva er egentlig biologi? Ungdomskultur og jenter og gutters interesse for biologi Innledning...11 1 Hva er egentlig biologi?...18 Alex Strømme Innledning... 18 Hvordan ble biologifaget til?... 19 Begrepet biologi... 19 «Den naturvitenskapelige revolusjonen»... 20 Middelalderen... 22

Detaljer

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Faglig råd elektro Inger Vagle Svein Harald Larsen 14.10.2014 Grunnleggende ferdigheter (Vg1) Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad

Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad Læreplanen: Ønsker vi oss forandringer og eventuelt hvilke? Innspill v/ Tor Jan Aarstad ToF X, ToF 1, ToF 2 ToF X ToF 1 Hvor skal vi legge listen? ToF 2 Elevenes forventninger og lærerens ønsker Hvordan

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? Realfagskonferansen, 4. mai 2017 svend.eidsten@drmk.no Kreativ vs. Kreatyv NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder 1 Problemløsing Starte undervisning

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 4

2MA Matematikk: Emne 4 2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education: KURSOVERSIKT LEGO Education: LEGO Education har i 35 år jobbet med lærere og spesialister for å levere praktiske verktøy som gjør undervisningen inspirerende, effektiv og engasjerende. Løsningene brukes

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13

Innhold. Forord til 2. utgave Forord til 1. utgave... 13 Innhold Forord til 2. utgave............................................. 11 Forord til 1. utgave............................................. 13 Kapittel 1 Utforskende arbeidsmåter en oversikt............................

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag NO EN Matematikk 1 I Matematikk 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet og overgangen fra tall til algebra. Det arbeides

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP) KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO WeDo 2.0 GRUNNKURS: LEGO Machines&Mechanisms GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3

Detaljer

Modul nr Solenergi

Modul nr Solenergi Modul nr. 1537 Solenergi Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Mosjøen 1537 Newton håndbok - Solenergi Side 2 Kort om denne modulen Modulen passer best for vg1, og har solceller som gjennomgående

Detaljer

Kosmologi og astronomi i antikken

Kosmologi og astronomi i antikken Kosmologi og astronomi i antikken Aristoteles (& Platon): geosentrisme Det supralunare sfæren består av et femte element, eter. Jorden ligger i universets sentrum, ubevegelig Begrunnelse: observasjon Himmellegemene

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 KURSOVERSIKT Om LEGO Education & FIRST Scandinavia Partner GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3 DATALOGGING: LEGO MINDSTORMS Education EV3 NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 GRUNNKURS:

Detaljer

Spørreskjema til elever med 2BI

Spørreskjema til elever med 2BI Spørreskjema til elever med 2BI A1. Kjønn: Jente Gutt A2. Har noen av dine foreldre/foresatte utdanning i realfag (ingeniør, fysikk, kjemi, biologi, biokjemi, matematikk, geofag, astronomi e.l.) fra universitet

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU)

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Astronomi og astrofysikk: Hva er det?... 13 1.1 Astronomi som fag... 13 1.2 Store og små tall... 14 1.3 Avstander og enheter... 15 1.4 Noen ord om naturvitenskapelig

Detaljer

Forkortet rammeverk for TIMSS 2011

Forkortet rammeverk for TIMSS 2011 Forkortet rammeverk for TIMSS 2011 Bakgrunnsvariabler Oversikt Dette kapitlet danner grunnlaget for den informasjonen som TIMSS samler inn ved hjelp av spørreskjemaer til elevene og til deres lærere og

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Grunnleggende funksjoner Kapittel 3 Statistikk og diagrammer

Innhold Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Grunnleggende funksjoner Kapittel 3 Statistikk og diagrammer Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 1.1 Noen perspektiver på læring... 12 1.2 Regneark, algebra og funksjoner... 14 1.3 Det induktive prinsippet... 15 1.4 Oppsummering... 17 Kapittel 2 Grunnleggende

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for biologi Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03) HENTET FRA: HTTPS://WWW.UDIR.NO/LARING-OG-TRIVSEL/RAMMEPLAN/FAGOMRADER/NATUR-

Detaljer

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2

Emne: Naturfag 1 (5-10), emne 2 EMNEKODE: 4NA1 5-10E1 EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10, emne 2 Science 1 for 5-10, module 2 INNLEDNING Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

EMNEKODE: 4NA15-10E1. EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 30 studiepoeng

EMNEKODE: 4NA15-10E1. EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 30 studiepoeng EMNEKODE: 4NA15-10E1 EMNENAVN Naturfag 1 for 5-10 / Science 1 for 5-10 Innledning Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon.

Detaljer