Reguleringsplan for Innseiling Grenland

Transkript

1 Kystverket Sørøst Planbeskrivelse Bamble kommune: PlanID 263 Porsgrunn kommune: PlanID 912 Larvik kommune: PlanID Oppdragsnr.:

2 Dokument nr.: 522 Forord Hensikten med planarbeidet er å regulere arealer til utbedring av farleden og til deponiområder ved Gamle Langesund og Kalvenløpet. Økt sikkerhet og framkommelighet oppnås ved å øke fartøyenes manøvreringsrom ved at farleden blir bredere, dypere og rettere. Planarbeidet for farleden og deponiområdene omfatter arealer i Bamble, Larvik og Porsgrunn kommune. Disse kommunene er lokalisert i Telemark og Vestfold fylke. På dette grunnlaget har Kystverket i samråd med de berørte kommunene overtatt oppgaven med å utarbeide detaljreguleringsplanene etter pbl 3-7, og de oppgavene som planadministrasjonene i kommunene har med å organisere planarbeidet og fremme forslag til reguleringsplan, herunder å legge forslaget ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i pbl Det er et høyt antall anløp til havneanleggene i Grenland og innseilingen til disse er en forholdsvis vanskelig del av farleden. Seilasen i leden er underlagt VTS (Vessel Traffic Service) og regulert i sjøtrafikkforskriften bl.a. med hensyn til møtende trafikk, sikt og krav om los og bruk av taubåt. Det er også fartøyer med farlig last som bruker leden. Arendal Geir Solberg Prosjektleder, Kystverket Sørøst Justering etter tilbakemelding fra Kystverket J.H. Sveen Justering etter tilbakemelding fra kommunene J.H. Sveen A.Bjørke J.H. Sveen Utkast til kommunene J.H. Sveen I.Tillerbakk A.Bjørke J.H. Sveen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 56

3 Dokument nr.: 522 Innhold 1 Innledning Hensikt med planen Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold Vurdering om konsekvensutredning Planområdenes beliggenhet Planomriss 9 2 Planprosess og medvirkning Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Oppstart av reguleringsplan Plangrense Innspill fra varsel av reguleringsplanoppstart 11 3 Planstatus og rammebetingelser Plandokumenter og planidentitet Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Eiendomsforhold i planområdet Lover, forskrifter og retningslinjer 16 4 Dagens situasjon Beliggenhet Dagens bruk av området Trafikk og godsmengder Trafikkprognose Ulykker Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Grunnforhold og forurensing Grunnforhold Forurensing Naturmiljø Vannforskrift og vanndirektiv Fiske Side 3 av 56

4 Dokument nr.: Naturgitte forhold 30 5 Beskrivelse av planforslag Dimensjonerende fartøy Tiltakene som skal vurderes Dagens situasjon referansealternativ Utbedringsalternativ Langesundbukta - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) Kalvenløpet delområde B i Larvik kommune og delområde C i Porsgrunn kommune Oppsummering av tiltak Anleggsgjennomføring Reguleringsformål og plankart Plankart Langesundbukta, delområde A Kalvenløpet, delområde B i Helgeroafjorden Kalvenløpet, delområde C i Kalven 39 6 Virkning av tiltak Dagens situasjon - referansealternativ Utbedringsalternativ Virkninger av tiltak Kulturmiljø Grunnforhold Naturmangfold Vurdering - vannforskriften og naturmangfoldloven Konsekvenser for samfunn Sjøtrafikk - Endret bruk av farled Nærmiljø og friluftsliv Fiske Universell utforming Barn og unges interesser i planleggingen Oppsummering av virkninger 47 7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) Samfunnssikkerhet 49 8 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som ikke er ivaretatt i plan 53 9 Vedlegg Kilder, referanser og ordforklaring Side 4 av 56

5 Dokument nr.: 522 Figurliste Figur 1-1 Oversiktskart som viser de tre planområdene (rød stiplet strek) 9 Figur 4-1 Oversiktskart. Ytre farvann vist med rød firkant. Kilde: Kart fra Kystverket.no 18 Figur 4-2 Oversiktskart over de tre involverte kommunene med eksisterende farleder. De viktigste farledene er vist med rød stiplet linje (Kilde: Kystinfo kart) 19 Figur 4-3 Godsmengder for Grenland Havn fra Kilde: Statistisk sentralbyrå 20 Figur 4-4 Anløp av skip til Grenland Havn i perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå 20 Figur 4-5 Registrerte ulykker i perioden Kilde: Kystverkets kartportal 22 Figur 4-6 Oversikt over statlig sikrede friluftsområder ved farleden. Planområdene med rødt omriss (Kilde: GisLink) 23 Figur 4-7 Oversiktskart som viser profilene som er undersøkt. For profil 3 og 4 skal det ikke utføres tiltak. Kilde: NGI-rapport, vedlegg [7] 25 Figur 4-8 Oversikt over verneområder. Planområde vist med rødt omriss. Kilde: GisLink og Miljødirektoratets Naturbase. 27 Figur 4-9 Oversiktskart av registrerte fiskeplassområder og gytefelt. Planområdene vist med rødt omriss. Kilde: Kystinfo kart, data fra Fiskeridirektoratet 29 Figur 4-10 Vannstandsnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) 30 Figur 4-11 Oversiktsbilde av målte lokaliteter (Lilleøya, Geiterøya, Orebuktbåen og Midtfjordbåen) 30 Figur 5-1 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) 33 Figur 5-2 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Helgeroafjorden i Larvik kommune 34 Figur 5-3 Skisse som viser utdypingsområde (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Kalven i Porsgrunn kommune 34 Figur 5-4 Utsnitt av plankart for delområde A. Vedlagt ligger plankart i A3-format 38 Figur 5-5 Utsnitt av plankart for delområde B i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Vedlagt ligger plankart i A3-format 39 Figur 5-6 Utsnitt av plankart for delområde C i Kalven. Vedlagt ligger plankart i A3- format 40 Figur 7-1 Kriterier hentet fra vedlegg 1 Ros-analyser utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet 51 Tabelliste Tabell 1 Oppsummering av merknader ved oppstart av reguleringsplanen 11 Tabell 2 Registrerte fartøy i Grenland og gjennom Kalvenløpet, AIS-data fra Tabell 3 Oversikt over registrerte ulykker, type og skadeomfang 22 Tabell 4 Statlig sikra friluftsområdet ved farleden i Grenland (Kilde: Naturbase) 24 Tabell 5 Resultat fra refraksjonsseismikk oppsummering. Kilde NGI 25 Tabell 6 Registrert tilstandsklasser for sedimenter i farled Grenland (mg/kg ts). Kilde: NGIrapport 26 Tabell 7 Antall registrerte fiskere i 2005 og Statistikk fra Fiskedirektoratet 29 Tabell 8 Oppsummering av tiltak (dybde, areal og volum) 35 Tabell 9 Reguleringsformål _ 37 Tabell 10 Konsekvenser dimensjonerende fartøy 44 Tabell 11 Konsekvenser dimensjonerende fartøy 45 Tabell 12 Kartlegging av risiko 49 Tabell 13 Vurdering av sannsynlighet og konsekvens for trafikkulykke og naturmiljø. Blå nr viser dagens situasjon og rød nr. etter gjennomføring av tiltak Side 5 av 56

6 Sammendrag Innseilingen til Grenland er delt i to hovedled; Langesundbukta-Dypingen-Skien (forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Helgeroafjorden/Kalven (omtales som Kalvenløpet i dokumentet). Farledene ligger i Bamble og Porsgrunn kommune i Telemark fylke, samt Larvik kommune i Vestfold fylke. Ferdselen inn til havneanleggene har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Også strøm og vindforhold kan være en utfordring i leden. Nyttetrafikken i leden har losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert, og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Plankartet er delt opp i tre delområder: A. Gamle Langesund. Planområdet ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Tiltakene i leden gjøres i Bamble og Larvik kommune, der utdypingstiltakene i hovedsak ligger i Bamble, mens deponiområdet i hovedsak ligger i Larvik. B. Helgeroafjorden. Planområdet ligger i Larvik kommune. Det er to mindre utdypingsområder med tilhørende deponiområder i farleden. C. Kalven. Planområdet ligger i sin helhet i Porsgrunn kommune. Det er et mindre område med utdyping og tilhørende deponering av masser i leden. Vurdering av virkningene for Bamble kommune Område A - Tiltakene i Gamle Langesund vil lokalt fjerne fauna og flora i tiltaksområdene, men det forventes en hurtig reetablering av arter etter gjennomføring av tiltaket. Det er dermed ingen varige negative virkninger for området. Større fartøy kan benytte leden. Det vil si at dagens fartøy kan omdirigeres fra Kalvenløpet til Langesundbukta. Dette gir en innkorting i innseilingen, samtidig reduseres ulykkesrisikoen i Langesundbukta når grunne partier er fjernet og leden er med rettlinjet med færre retningsjusteringer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen lokale negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Område B og C - Ingen virkninger av tiltak i Helgeroafjorden og Kalven Side 6 av 56

7 Vurdering av virkningene for Porsgrunn kommune Område A Tiltak i Gamle Langesund vil endre trafikkfordeling mellom «Langesundbukta» og «Kalvenløpet», og gi færre fartøy som passerer gjennom Kalven. De største fartøyene vil imidlertid fortsatt passere gjennom Kalven. Område B Ingen spesielle virkninger av tiltak i Helgeroafjorden. Område C Tiltaket i Kalven har lite omfang og det forventes ingen negative varige virkninger i forhold til naturmiljø. Utdyping og breddeutvidelsen vil gi tryggere innseiling med redusert risiko for at uhell inntreffer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen lokale negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil en måtte forvente mindre restriksjoner for bruk av leden. Det vil også påvirke fritidsbåttrafikken i området. For å redusere negative virkninger for nyttetrafikken kan en vente med oppstart av anleggsarbeid til tiltak i Gamle Langesund (område A) er gjennomført. Det vil dermed kun være de største fartøyene som vil bli påvirket av restriksjoner i Kalvenløpet. Vurdering av virkningene for Larvik kommune Område A Tiltak i Gamle Langesund, samme virkninger for Larvik kommune som for Bamble kommune. Sjøtrafikken ved verneområdet Mølen vil reduseres noe. Dette vil være positivt. Område B - Tiltak som foreslås i Helgeroafjorden ligger i eller ved eksisterende verneområde. Anleggsperioden vil medføre støy og kan gi negative konsekvenser for fuglelivet. Tiltakene vil lokalt påvirke naturmiljøet negativt, men det forventes imidlertid en reetablering av arter i etterkant av tiltaket. Fiskeridirektoratet anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai av hensyn til spredning av partikler. Dette er ikke ivaretatt i bestemmelsene. Kystverket vil innlede en dialog med Fylkesmannen i forbindelse med søknad om tillatelse til utdyping og deponering for å avklare anleggsperiode, da flere forhold må ivaretas. Område C Ingen spesielle virkninger av tiltak med unntak av at hele farleden blir sikrere Side 7 av 56

8 1 Innledning 1.1 HENSIKT MED PLANEN I Meld. St. 26 ( ) Nasjonal Transportplan (NTP) er utbedringstiltak i innseilingen til Grenland prioritert i Tiltaket er videre tatt med i Kystverkets Handlingsprogram for Farleden inn til havneanleggene har begrensninger for fartøyer i forhold til geometrisk utforming og dybde. Også strøm og vindforhold kan være en utfordring i leden. Generelt har nyttetrafikken i leden losplikt og mange fartøyer trenger assistanse av taubåt. Farleden er sterkt trafikkert, og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Etter gjennomføring av tiltakene vil innseilingen til havneanleggene bli kortere, rettere og dypere. Planer om ytterligere utvidelse av Grenland havn vil bidra til økt skipstrafikk. Uten tiltak i farleden vil en økning av skipstrafikken føre til økt risiko for at uhell inntreffer. Et veletablert sikkerhetssystem og god merkeplan vil kunne holde risikoen innenfor et akseptabelt nivå. Utdypingstiltak og justering av farled gjennom Langesundbukta 1 og Kalvenløpet 2 vil bedre kapasiteten, sikre trygg ferdsel og hindre/begrense miljøskader ved uhell. 1.2 FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Kystverket Sørøst er tiltakshaver for planlagte tiltak. Norconsult har utarbeidet planbeskrivelse, bestemmelser og reguleringsplankart i nært samarbeid med Kystverkets prosjektleder Geir Solberg. Kystverket Sørøst har ledet planarbeidet fra det startet med vurdering av tiltakene i farleden, gjennom meldingsfasen, utarbeidelse av reguleringsplaner og utlegging til offentlig ettersyn. 1.3 VURDERING OM KONSEKVENSUTREDNING I forbindelse med oppstart av reguleringsplan er tiltakene vurdert etter pbl 2, 3 og 4. Krav knyttet til utarbeidelse av planprogram eller konsekvensutredning er gjennomgått og vurdert i samråd med kommunene. Det skal utføres utdyping innenfor et areal på ca. 33 daa, og volum av masseuttak er mindre enn 2 mill. m 3. Det etableres ingen nye farleder, men eksisterende farleder justeres/utrettes for å gi enklere og sikrere innseiling i Grenland. Tiltakene er vurdert til ikke å komme innenfor kriteriene der det kreves konsekvensutredning. 1 Farled Langesundbukta-Dypingen-Skien - forkortes til Langesundbukta i dokumentet 2 Farled Helgeroafjorden/Kalven - omtales som Kalvenløpet i dokumentet Side 8 av 56

9 1.4 PLANOMRÅDENES BELIGGENHET Innseilingen til Grenland er delt i to hovedleder; Langesundbukta-Dypingen-Skien (forkortes til Langesundbukta i dokumentet) og Helgeroafjorden/Kalven (omtales som Kalvenløpet i dokumentet). Farledene ligger i Bamble og Porsgrunn kommune i Telemark fylke, samt Larvik kommune i Vestfold fylke. Farleden gjennom Gamle Langesund (vest for Geiterøya) vil korte ned utseilt distanse og reduserer behovet for retningsjustering under seilasen. Det er flere grunne områder i Gamle Langesund som må utdypes. I Kalvenløpet er det tre grunne områder som planlegges utdypet. Plankartet er delt opp i tre delområder: Delområde A - Gamle Langesund, ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune Delområde B - Helgeroafjorden ligger i Larvik kommune Delområde C - Kalven ligger i Porsgrunn kommune 1.5 PLANOMRISS De tre planområdene er skissert opp i figuren nedenfor med rød stiplet linje. Kommunegrensene er vist med stiplede blå/lilla linjer. Figur 1-1 Oversiktskart som viser de tre planområdene (rød stiplet strek) Side 9 av 56

10 2 Planprosess og medvirkning 2.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket mener (jf. pbl 3.7) at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen og at det blir fastsatt en prosess for det videre planarbeidet. Etter plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Larvik, Bamble og Porsgrunn kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger planforslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunene fremmer så planen til vedtaksbehandling. Det er etablert en referansegruppe i forbindelse med arbeid med reguleringsplanen, som består av representanter fra: Kystverket v/geir Solberg Larvik havn v/ole Håkon Øyesvold Grenland havn v/borgar Slørdal Los v/geir Eikeland Naturvernforbundet v/per-erik Shultze Larvik kommune v/chanette Fyhn Bamble kommune v/eva Sætre Andersen Porsgrunn kommune v/lars-petter Ose 2.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart i lokalaviser. Parter varsles med brev Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i forbindelse med høring av reguleringsplan Vedtatt reguleringsplan som offentliggjøres 2.3 PLANLAGT FRAMDRIFT August 2014: August 2014 juni 2015: Juli - september 2015: August 2015: Melding om påbegynt reguleringsplanlegging Utarbeidelse av reguleringsplan Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan Åpent informasjonsmøte 4. kvartal 2015: Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan Side 10 av 56

11 2.4 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN Krav til oppstart av reguleringsplanarbeid følger av Plan- og bygningsloven Oppstartsmøte mellom oppdragsgiver og konsulent ble avholdt Formell forhåndskonferanse (oppstartsmøte) med kommunene ble avholdt i Larvik og Langesund , der det ble enighet om å fremme en felles reguleringsplan for utdypingstiltakene i Gamle Langesund og Kalvenløpet. Det ble ikke stilt krav til utarbeidelse av planprogram. Planoppstart ble varslet i avisene Østlandsposten, Varden og Telemarksavisen. I tillegg ble det sendt ut varsel til offentlige fagetater og andre berørte organisasjoner. 2.5 PLANGRENSE Figur 5-4, Figur 5-5 og Figur 5-6 på side 38, 39 og 40 viser planavgrensning for de tre delområdene. Planområdet er på til sammen ca daa. 2.6 INNSPILL FRA VARSEL AV REGULERINGSPLANOPPSTART Det kom inn ni innspill til varsel om reguleringsplanoppstart. Disse er oppsummert i «Tabell 1». Alle innspill til reguleringsplanen ligger vedlagt. Tabell 1 Oppsummering av merknader ved oppstart av reguleringsplanen Dato Hvem Merknad Kommentar Fiskeridirektoratet Region Sør Norges vassdrags- og energidirektorat Statens vegvesen Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Telemark Fiskeridirektoratet er ikke kjent med at det er spesielle fiskeriinteresser i dette farvannet som trenger spesiell beskyttelse. Det foregår fiske med passive redskaper (teiner og garn) som vil kunne påvirkes av tiltaket. I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket ønskes vurdering av avbøtende tiltak for å forhindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket. Anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. Ønsker en vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø. Videre vurdering av der det er relevant fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger sjekkes ut i ROS-analysen. Statens vegvesen har ingen merknader til prosjektet. Det foreslåtte planområdet kommer ikke i konflikt med kjente, mineralske ressurser, og DMF har derfor ingen merknader til oppstart av detaljregulering. Naturmangfoldloven må benyttes dersom naturverdier påvirkes. Bløtbunnsområdet ved Langøya har lokal verdi og konsekvens av tiltak bør utredes. For fuglene er tiltak i hekkesesongen mest kritisk. Konsekvens og avbøtende tiltak belyses i kap. 6.5 Naturmiljø. Bestemmelsene 2.1, 2.2 og 2.4 skal sikre minst mulig ulempe for naturmiljø og sikre biologisk mangfold. Anleggsperiode som velges skal ivareta dette hensynet. Deponering i groper og sprengning av faste masser vil i liten grad generer fare for skred og påfølgende flodbølge. Virkninger belyses under kap. 6.4 Grunnforhold og i ROS-analysen, kapittel 7. Tar uttalelsen til orientering. Tar uttalelsen til orientering. Konsekvensene for naturmiljø vurderes etter natumangfoldloven. Ivaretas i bestemmelsen 2.4, da det skal utarbeides en tiltaksplan Side 11 av 56

12 Fylkesmannen i Vestfold Vestfold fylkeskommune Mølen ornitologiske stasjon Grenlandsfjorden er definert som nasjonal laksefjord. Det skal i disse områdene tas særskilte hensyn for å beskytte laksebestanden mot skadelige inngrep. Kystområdene i Grenlandsfjorden har regional og nasjonal betydning for friluftsliv og rekreasjon. Konsekvensene for friluftsinteresser ved endret trafikkmønster bør utredes. Dette med tanke på blant annet støy og konflikt med fritidsbåter. Fylkesmannen ber her om en redegjørelse på om de største fartøyene fortsatt må gå inn Kalven ved valg av alternativ 1. Alle planer skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PB Utbedring av farleden vil kunne medføre fare for forurensning og tiltaket må reguleres i en tillatelse etter forurensningsloven. Alle planer skal ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål. Naturmangfoldloven må benyttes dersom naturverdier påvirkes. I alternativ 1, område A er det registrert bløtbunn og naturvernområde for barlind og beiteskog, men berøres ikke av tiltak. Alternativ 2, område C vil passere Fugløyrogn naturreservat og går gjennom Mølen fuglefredningsområde. I planbeskrivelsen i reguleringsforslaget må det gjøres rede for hvor omfattende båttrafikken vil bli til hvilke tider av året og hvilke konsekvenser det vil få for naturmangfoldet i området. Det må også gjøres analyser av anleggsfasen og om det vil få innvirkning på fuglelivet at det tidvis blir rystelser i sjøen. Alternativ 2, område C er et viktig område for friluftsliv med mye privat båttrafikk. Friluftslivet vil bli forstyrret av trafikken både i forhold til bølger, støy og rent visuelt. Det kan oppstå farlige situasjoner mellom passerende tungtrafikk og lette privatbåter. Leden er «kronglete» i alternativ 2, mens leden langs Gamle Langesund er rettere og mer forutsigbar for omgivelsene. Ingen innvendinger mot oppstart av planarbeidet. Området har en rik historie. Kulturarvs notat er lagt ved brevet og gir en mer detaljert beskrivelse av området. Utdypingstiltakene er vurdert i 2009, men deponiområder som foreslås må vurderes av Norsk Maritimt Museum (NMM) for eventuelle konflikter med kulturminner under vann. Alternativ 2, område B vil i svært stor grad berøre Mølen fuglefredningsområde. Dette området er det 3. mest artsrike fuglelokalitetsområde i Norge, og er viktig for vannfugl gjennom hele året. Det er flere rødliste arter i området. Det er knyttet bestemmelse til fuglefredningsområdet om at det som reduserer negative virkninger for naturmiljø mm. Det er eksisterende farleder som skal utrettes og utdypes. Friluftsliv er vurdert i forhold til både drift- og anleggsperioden og skal ivaretas, se bestemmelsen 2.4. De største fartøyene vil fortsatt måtte benytte Kalvenløpet. Det utarbeides en enkel ROSanalyse som viser virkningene. Se kap. 7. Ivaretas i bestemmelse 2.1, 2.2 og 2.4. Det er utarbeidet en enkel ROSanalyse. Konsekvens for naturmiljø belyses i kap Tiltakene i alternativ 2 er basert på at dette er leden som benyttes i dag, og det er ikke lagt til grunn annen trafikk enn dagens fartøy i leden. Trafikk og utvikling er belyst i kap. 4.2 og i kap Dagens farled går gjennom Kalvenløpet i dag. Tiltakene i alternativ 2 skal redusere ulykkesrisiko ved å fjerne tre grunne partier. En farled i Gamle Langesund vil imidlertid kunne redusere andelen fartøy som passerer gjennom Kalven. Utfyllingsområder er forelagt NMM. Tar uttalelsen til orientering. Konsekvens og avbøtende tiltak belyses i kap. 6.5 Naturmiljø. Inngrepet i fuglefredningsområdet er marginalt og vil være et tiltak for Side 12 av 56

13 Oslofjorden Friluftsråd (OF) ikke tillates iverksatt tiltak som endrer naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø. Eksisterende dybde- og strømforhold samt inntakte bunnforhold er viktig for å opprettholde næringstilgang. Fraråder sterkt at det tillates inngrep i sjøbunnen i eller ved Mølen fuglefredningsområde. Alternativ 2 kan både i driftsfase og anleggsfase medføre negative konsekvenser for friluftsliv- og naturverninteresser. Dette må utredes i den videre planleggingen. OF anbefaler at tiltak som sprenging og dumping i sjø legges utenfor badesesongen. Det er mange fritidsbåter i området. Konsekvenser av tiltaket med risikovurdering i en anleggs- og driftsfase er viktig å belyse. Tiltak i Mølen fuglefredningsområde, som er overvintringsområde for flere rødliste arter krever vurdering av konsekvenser både i en anleggs- og driftsfase. Forslag til avbøtende tiltak må belyses. Aktuelle strekninger der led er foreslått utvidet bør undersøkes ift. marint biologisk mangfold. å redusere faren for at akutt forurensing inntreffer. Et uhell vil kunne medføre alvorlige miljøkonsekvenser. I dialog med Fylkesmannen vil avbøtende tiltak for anleggsgjennomføring bestemmes. Se kap Tar uttalelsen til etterretning. Vurdering av konsekvenser for friluftsformål og naturmiljø i kap 6.1 og 6.5. Avbøtende tiltak belyses. Bestemmelsen 2.4 skal ivareta at det utarbeides en tiltaksplan som sikrer friluftsliv, naturmiljø mm. Dette skal sikre av avbøtende tiltak gjennomføres i anleggsfasen. Det er utført undersøkelser av marint biologisk mangfold i områder med foreslåtte utdypingstiltak Side 13 av 56

14 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 PLANDOKUMENTER OG PLANIDENTITET er utarbeidet som en detaljregulering og plandokumentene består av: Planbeskrivelse og bestemmelser, felles for Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune Plankart er utarbeidet for tre delområder A, B og C: o o o A - Gamle Langesund (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) B - Helgeroafjorden (Larvik kommune) C - Kalven (Porsgrunn kommune) Reguleringsplanen skal benytte følgende planidentiteter: Bamble kommune: PlanID 263 Porsgrunn kommune: PlanID 912 Larvik kommune: PlanID OVERORDNEDE PLANER Styrende dokumenter for tiltak i innseilingen til Grenland: Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Innseiling Grenland ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode. Kystverkets handlingsprogram Innseiling Grenland er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden ( ) med en kostnadsramme på 116 millioner for hele innseilingen. (2013 kr). Andre overordnede planer: Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl Verneplan for Oslofjorden - delplan Vestfold/Telemark Forvaltningsplaner i Telemark Side 14 av 56

15 3.2.1 Kommuneplanens arealdel berøres av følgende kommuneplaner: Kommune Planident Vedtatt Plannavn Bamble Kommuneplanens arealdel Porsgrunn Kommuneplanens arealdel (Ny plan for sendt på høring ) Larvik Kommuneplanens arealdel Formål og bestemmelser i kommuneplanenes arealdel: Bamble kommune Området er avsatt til formålet vannareal for allmenn flerbruk. Farleden er vist som stiplet linje mellom Langøya og Langesund. Gjeldende bestemmelser: Yrkesfiskeområder kan reguleres. Det tillates ikke arbeider og/eller tiltak som forringer områdenes bruk eller forringer yrkesfiskeområdene Muddermasser tillates ikke dumpet der det vil virke negativt på gytestrekninger Porsgrunn kommune Området er avsatt til formålet LNF-område i sjø og vassdrag. Farleden er merket med stiplet linje. Gjeldende bestemmelser: I områder som er definert som strandsone i kommuneplanen, bør man ikke tillate inngrep som endrer den stedegne flora og fauna, eller som på lang sikt fører til utarming av områdets biologiske mangfold. Strandsonen skal bevares som en ressurs av nasjonal betydning og som verdifullt natur,- kultur,- rekreasjons- og friluftsområde. Det skal sikres god tilgjengelighet for allmennheten I ny kommuneplan på høring er farled merket med stiplet linje, og havområdet har formål «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone». Larvik kommune Området er avsatt til følgende formål: «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», «Naturområde», Friluftsområde» samt «Båndlegging etter lov om naturvern». Eksisterende farled er ikke merket av i kommuneplanens arealplankart. Tiltak vil berøre naturreservat/fuglefredningsområde Mølen Side 15 av 56

16 Gjeldende bestemmelser Rett til ferdsel: Tiltak i sjøen som hindrer allmennhetens rett til ferdsel er ikke tillatt. Utfylling og uttak av masser i sjø og langs vassdrag er ikke tillatt med mindre det er hjemlet i detaljert reguleringsplan. Ved naturinngrep i sjø eller vassdrag skal det dokumenteres hvordan tiltaket påvirker det biologiske mangfoldet og allmennhetens ferdselsmulighet på land og på sjøen/i vassdraget. Bestemmelser for Mølen fuglefredningsområde Vegetasjon som er av betydning som næring eller livsmiljø for fugl, er fredet mot skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VII. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe fuglenes livsmiljø, herunder ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, bruk av kjemiske bekjempningsmidler, fjerning av vegetasjon, uttak eller oppfylling av masse og henleggelse av avfall. Bestemmelsene er ikke til hinder for: gjennomføring av tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed bruk av eksisterende fiskerett, strandrett og båtrett i samme utstrekning som tidligere, dog slik at det utvises spesiell aktsomhet over rastende og beitende fugl. Forvaltningsmyndigheten jf. naturmangfoldloven 48 (dispensasjon fra vernevedtak) kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. 3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det er ingen gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdene. 3.4 EIENDOMSFORHOLD I PLANOMRÅDET Tiltaket kommer ikke i konflikt med privat eiendomsrett. 3.5 LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Lover Plan- og bygningsloven (LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Havne og farvannsloven (LOV nr 19: Lov om havner og farvann) Kulturminneloven (LOV nr 50: Lov om kulturminner) Forurensningsloven (LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall med endringer) Side 16 av 56

17 Naturmangfoldloven (LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold) Forskrifter Vannforskriften (FOR nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen) Farledsforskriften (FOR Forskrift om farleder) Sjøtrafikkforskriften (FOR : Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann 24) Forurensningsforskriften (FOR : Forskrift om begrensning av forurensning) Mølen fuglefredningsområde (FOR Forskrift om fredning for Mølen fuglefredningsområde, Brunlanes kommune, Vestfold.) Kistholmen (FOR Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan sjøfugl. Vedlegg 3. Vern av Kisteholmen biotopvernområde, Porsgrunn kommune, Telemark) Forskrift om Langøya landskapsvernområde (FOR ) Forskrift om naturreservat, Larvik (FOR ) Retningslinjer og instrukser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR ) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (FOR ) Farledsnormalen - en intern instruks for Kystverket som skal brukes av ansatte som arbeider med arealplanprosesser, utbygging av farleder og havner og ved behandling av søknader om tillatelser etter havne- og farvannsloven. Lokale bestemmelser Det foreligger egne retningslinjer og begrensninger knyttet til innseilingen i Grenland: LOS SSA Værbegrensninger for bording, Langesundbukta, Brevik losstasjon LOS SSA - Begrensninger for losoppdrag Taubåteskorte farlig last Grenland, Brevik losstasjon Side 17 av 56

18 4 Dagens situasjon 4.1 BELIGGENHET Innseilingen til Grenland går gjennom kommunene Bamble, Porsgrunn og Larvik. Farvannet kan deles opp i to; indre og ytre farvann. Det ytre farvannet går fra Langesundbukta til Brevik, mens det indre farvannet strekker seg fra Brevik og videre innover i Frierfjorden. E18 går delvis langs kysten og gir havneanleggene i Grenland god kommunikasjon for videre godstransport både nordover og sørover. Rv. 36 gir god kommunikasjon vestover gjennom Telemark fylke. Over Brevikstrømmen krysser E18 og rv. 354 fjorden. Under brua er tillatt seilingshøyde 45 m i farleden. Figur 4-1 Oversiktskart. Ytre farvann vist med rød firkant. Kilde: Kart fra Kystverket.no Side 18 av 56

19 Innseilingen til Grenland er delt i to hovedleder, «Langesundbukta» i vest og «Kalvenløpet» i øst. Farled «Langesundbukta» går mellom Geiterøya og Store Arøya, opp Langesundsfjorden, forbi Stathelle og ender opp ved Brevik. Denne leden har en lengde på i underkant av 8 km. «Kalvenløpet» starter mellom Fugløya og Store Arøya og går gjennom Helgeroafjorden. Farleden går mellom Sandøya og Bjørkøya, før den går sammen med det vestlige leden utenfor Stathelle. Til sammen blir dette en strekning på ca. 11 km. Figur 4-2 Oversiktskart over de tre involverte kommunene med eksisterende farleder. De viktigste farledene er vist med rød stiplet linje (Kilde: Kystinfo kart) 4.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET Trafikk og godsmengder Farvannet i Grenland er komplisert og sterkt trafikkert. Grenland havn er en stamnett havn, og består av flere kaianlegg. Havna er en industrihavn og har et årlig godsomslag på 10,1 mill. tonn fordelt på anløp (tall for 2011) 3. De største havneanleggene er Herøya-, Rafnes- og Brevikterminalen. Brukere av farvannet er fartøy som frakter gods til industribedrifter og havner, rutebåter, ferjetrafikk og mindre fritidsbåter. «Langesundbukta» benyttes i dag av fritidsbåter og mindre fartøyer. De største fartøyene går gjennom «Kalvenløpet» 4. 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Telemark, Fylkesmannen i Telemark 4 Kalvenløpet omfatter Helgeroafjorden, Håøyfjorden, Kalven og Kalvsundet. Definert i forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (FOR ) 44 b) Side 19 av 56

20 Det er daglige avganger fra Langesund med ferge til Hirtshals i Danmark. I Grenlandsområdet er det mye fritidsbåttrafikk og kommunene har tilrettelagte friluftsområder langs hele farleden. Fritidsfiske skjer i farledene med passive fiskeredskaper. I perioden er godsmengden over Grenland Havn økt med 9,2 %. Fra 2010 er det imidlertid kun registrert en vekst på ca. 3,1 %. Antall anløp av skip er imidlertid redusert. Dette innebærer at fartøyene øker i størrelse og at de frakter større godsmengder. Figur 4-3 Godsmengder for Grenland Havn fra Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 4-4 Anløp av skip til Grenland Havn i perioden Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 20 av 56

21 Det er registrert fartøybevegelser i 2013 i Grenland (data fra AIS 5 ). I 2013 benyttet ca. 15 % av fartøyene Kalvenløpet. Seilas i Kalvenløpet skjer ut i fra størrelse, type last, trafikkdirigering (Trafikksentral Brevik VTS) og ved utfordrende værforhold for lostjenesten. Sjøtrafikkforskriften i Grenland regulerer trafikken på følgende vis: Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke ved Kjørtingen, nord-øst for Geiterøya eller i Kalvsundet. Farleden «Langesundbukta» skal ikke benyttes av fartøyer som overskrider et av følgende mål: lengde 200 meter, bredde 30 meter, dypgående 10,5 meter. Fartøyer på strekningen fra Langøya til Gjermesholmen ved Brevik kan ikke ha større fart enn 8 knop. «Kalvenløpet» 6 tillates ikke benyttet av fartøy som overstiger følgende mål; lengde 300 m eller dypgående 14 m. Når fartøyet er lengre enn 205 meter eller har et dypgående på mer enn 11 meter skal hele seilasen foregå i dagslys. Tabell 2 Registrerte fartøy i Grenland og gjennom Kalvenløpet, AIS-data fra Trafikkprognose Det er en overordnet nasjonal målsetting om å overføre godstransport fra veg til sjø og jernbane, jf. Nasjonal transportplan (NTP) I årene framover vil en slik utviklingen også kunne bidra til økt sjøtrafikk til/fra Grenland. 5 Automatisk identifikasjonssystem (AIS) er et automatisk identifikasjonssystem som er innført av FNs sjøfartsorganisasjonen (IMO) for å øke tryggheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester 6 Sjøtrafikkforskriften for strekningen Fugløya-Porsgrunn-Skien Side 21 av 56

22 Tunge industribedrifter som Norcem, Norsk Hydro, Ineos, Yara og Eramet bidrar til at Grenland er en av de største havnen i utenrikshandelen målt i tonn gods (eksport og råstoff-import). For å bedre retningsbalansen for containere og øke kapasiteten satses det på å utvikle Grenland havn til nasjonal servicehavn for enhetsgods med import til østlandet og områder i Vest-Norge. En utvidelse av Grenland havn vil kunne føre til flere større fartøyer og/eller økt antall anløp til havneanleggene. 4.3 ULYKKER Dagens farleder er svært trafikkert, og fartøyene transporterer mye farlig gods. Grenland havn hadde i 2011 ca anløp av skip med gods. Det er registrert 15 ulykker i perioden Ulykkene registrert i/ved havn er ikke tatt med. Innseilingen ligger i eller nært opp til verdifulle naturområder, og uhell vil kunne føre til skade på naturmiljøet i området. I 2009 grunnstøtte «Full City» utenfor Langesund. 300 tonn bunkersolje rant ut og forurenset strandområder og førte til skader/død på større mengder av fugl, fisk og små organismer. I farleden «Langsundbukta» er det registrert 6 grunnstøtinger i perioden Figur 4-5 Registrerte ulykker i perioden Kilde: Kystverkets kartportal Tabell 3 Oversikt over registrerte ulykker, type og skadeomfang Type ulykke Antall Fartøygruppe Skadeomfang Grunnstøting 8 7 lasteskip, 1 fiskefartøy 5 fartøy alvorlig skadet, 3 mindre alvorlig skadet Annen ulykke 4 Lasteskip 1 fartøy mindre alvorlig skadet Brann/eksplosjon 1 Fiskefartøy 1 fartøy mindre alvorlig skadet Kollisjon 2 Lasteskip 1 fartøy alvorlig skadet, 1 mindre alvorlig skadet Sum lasteskip, 2 fiskefartøy 6 alvorlig skadet, 6 mindre alvorlig skadet Side 22 av 56

23 4.4 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Friluftsområder i Grenland er felles for innbyggere i flere kommuner (kyst- og innlandskommuner). Kyststrekningen fra Stathelle til Kragerø, samt skjærgården har mange flotte badeplasser og fiskemuligheter. Ingen av friluftsområdene ligger i nærheten av de tre planområdene. For alle tre tiltaksområder må det likevel påregnes noe fritidsbåttrafikk. Figur 4-6 viser de statlige sikrede friluftsområdene som er registrert i området. Kartet er hentet fra GisLink og baserer seg på data fra Miljødirektoratets Naturbase. Områdene er nummerert i kartet og presentert i tabellen nedenfor. Figur 4-6 Oversikt over statlig sikrede friluftsområder ved farleden. Planområdene med rødt omriss (Kilde: GisLink) Side 23 av 56

24 Tabell 4 Statlig sikra friluftsområdet ved farleden i Grenland (Kilde: Naturbase) Nr. Navn/Kommune Verdsetting/ Bruk Bruk Ansvar drift og vedlikehold 1 Stokksund i Larvik kommune Viktig Lokal Kommunen 2 Ødegården i Larvik kommune Svært viktig, mye brukt Regional Kommunen 3 Nordlig del av Håøya i Porsgrunn kommune Mye brukt Regional Skjærgårdstjenesten 4 Veaholmen i Porsgrunn kommune - Regional Kommunen 5 Sildevika i Porsgrunn kommune - - Kommunen 6 Store deler av Siktesøya i Porsgrunn kommune - Regional Kommunen 7 Langøytangen fyr i Bamble kommune - - Staten 8 Tangen fort i Bamble kommune Svært viktig Regional Staten 4.5 KULTURMILJØ Marine kulturminner og kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har gjennomført arkeologiske registreringer under vann for tiltak i innseilingen til Grenland i For deponiområdene er det ikke utført egne undersøkelser. Utdrag fra rapporten utarbeidet i 2009: «Den store betydning som sjøfart har hatt i farled Grenland gjenspeiles også i registrerte kulturminner under vann. Ved Skjæregg sør for Langesund og rundt sydspissen av Langøya er det flere lokaliteter med vrak og vrakrester fra 1600-tallet og framover. Også langs den østlige delen av farled Grenland er det registrert flere vrak og gjenstandsfunn. Ved innløpet til Helgeroafjorden er det funnet en del brynesteiner både ved Store Arøya og nord for Fugløyskjær. Det er også funnet vrak i dette området, både ved innløpet til Stokksundet og ved Helgeroa. I den nordlige enden av denne østlige farleden er vraket av et klinkbygd fartøy funnet i Sandøybukta.» Kystverket har vært i dialog med Norsk Maritimt Museum (NMM). De har i e-post av bekreftet at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser av tiltaksområdene. 4.6 GRUNNFORHOLD OG FORURENSING Grunnforhold NGI og GeoMap har utført geofysisk og miljøteknisk undersøkelse av sju utdypingsområder, se vedlegg [7] rapport «Kystverket Farlei til Grenland. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse». Det er anvendt refraksjonsseismikk og grabb prøvetaking. I utdypingsområdene er det lite løsmasser, og det kreves ingen spesielle miljøtekniske tiltak i forbindelse med mudring av sedimentene. Sjøbunnen består i hovedsak av fjell. Tabell 5 viser oppsummert resultat fra de seismiske undersøkelsene fra NGIs rapport. Alle dybder er oppgitt ut i fra Statens sjøkart null (LAT) Side 24 av 56

25 Figur 4-7 Oversiktskart som viser profilene som er undersøkt. For profil 3 og 4 skal det ikke utføres tiltak. Kilde: NGI-rapport, vedlegg [7] Tabell 5 Resultat fra refraksjonsseismikk oppsummering. Kilde NGI Profil Vanndybde (m) Kommentar P Dypere enn 15 m. Ingen løsmasser grunnere enn kote -30 m P Ingen løsmasser. Et begrenset område med fjell der det er grunnere enn 15 m (fjellnabb til ca. kote -13 m) P Ingen løsmasser. Et begrenset område med fjell der det er grunnere enn 15 m (fjellnabb til ca. kote -10 m) P Hovedsakelig fjell. Et begrenset område består av opptil 3 m løsmasse, sannsynligvis morene P Dypere enn 15 m. Ingen løsmasser grunnere enn kote -20 m P Ingen løsmasser iht. profilet, men grabben fikk opp litt sand P Løsmasser midt i profilet ved ca. kote -15m til kote -18 m Forurensing Grenlandsfjordene (Gunneklevfjorden, Frierfjorden, Eidangerfjorden, Ormerfjorden og Langangsfjorden) har vært preget av forurensing. Miljødirektoratet har overvåket Grenlandsfjorden Side 25 av 56

26 i flere år. Mattilsynet har kostholdsråd for området og advarer mot å spise krabber fra Grenlandsfjordene. Sedimentprøver fra Grenland er analysert i forhold til miljøgifter og SFTs klassifisering av miljøkvalitet. De analyserte sedimentene viser at påviste miljøgifter er lave og at løsmassene tilfredsstiller SFTs tilstandsklasse II. Det vil si at sedimentene kan håndteres som om de ikke er forurenset med miljøgifter, jf. Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (TA- 2229/2007) og Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997). Tabell 6 Registrert tilstandsklasser for sedimenter i farled Grenland (mg/kg ts). Kilde: NGI-rapport 4.7 NATURMILJØ Verneområder Figur 4-8 viser oversikt over registrerte verneområder. Kartet er hentet fra GisLink og markeringen av verneområder baserer seg på data fra Miljødirektoratets Naturbase. Følgende verneområder er vist i kartet på neste side: 1. Mølen dyrefredningsområde ligger i Larvik kommune. Viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl. Totalareal er 6309 daa. 2. Fugløyrogn naturreservat ligger i Larvik kommune. Verneplan for sjøfugl. Vern av livsmiljøet for sjøfuglene, plante- og dyrelivet. Totalareal er 57 daa. 3. Håøya naturreservat ligger i Porsgrunn kommune. Verneplan for skogvern. Vern av kystnært skogområde med stor variasjon. Totalareal er 1789 daa. 4. Kisteholmen i Porsgrunn kommune. Verneplan for sjøfugl. Formålet er å beskytte en viktig holme for sjøfugl i hekketiden. Viktig hekkelokalitet for fiskemåke. Totalareal er 30 daa. 5. Langøya landskapsvernområde med dyre- og plantelivsfredning ligger i Bamble kommune. Vern av kystlandskap med kalkrik vegetasjon. Totalareal er 496 daa. 6. Geiterøya naturreservat ligger i Larvik kommune. Uvanlig stor og konsentrert forekomst av barlind. Totalareal er 95 daa Side 26 av 56

27 Figur 4-8 Oversikt over verneområder. Planområde vist med rødt omriss. Kilde: GisLink og Miljødirektoratets Naturbase. Gjennomførte undersøkelser Det Norske Veritas AS (DNV) har gjennomført en visuell biologisk kartlegging med ROV av planlagte utdypingsområder i farleden til Grenland i Bløtbunnsfauna er kartlagt i de områdene hvor det er bløtbunn. Rapport fra DNV er datert Side 27 av 56

28 I undersøkte områder er det generelt funnet arter som trives der det er vannutskifting. Det er registrert 31 ulike hardbunnsarter/slekter, men ingen av disse er registrert som truet. 4.8 VANNFORSKRIFT OG VANNDIREKTIV Det generelle målet i vannforskriften er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå «god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. Tiltaksområdet ligger innenfor vannregionen Vest-Viken, og vannforekomstene Langesundsfjorden Dypingen, Helgeroafjorden og Håøyafjorden. Vannforekomstene der det skal utføres tiltak er vurdert til moderat økologisk tilstand med risiko for at miljømål ikke nås innen I lokal tiltaksanalyse for vannområde Skien-Grenlandsfjorden er det beskrevet hvilke tiltak som er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø 7. Aktuelle tiltak for å redusere faren for akutt forurensning fra skipstrafikken er å øke slepebåtberedskapen, bedre mulighetene for trafikkovervåking og trafikkseperasjonssystemer. Gamle Langesund - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) Langesundsfjorden er moderat eksponert kyst, med delvis lagdeling og moderat strømhastighet (1-3 knop). Vannmiljø registrert for Langesundsfjorden - Dypingen 8 : Punktutslipp og langtransportert forurensning bidrar i «middels grad» til forurensning. Punktutslipp fra renseanlegg PE. Avrenning fra diffuse kilder bidrar i «stor grad» til forurensning. Dette gjelder avrenning og utslipp fra transport/infrastruktur. Helgeroafjorden - delområde B (Larvik kommune) Helgeroafjorden er moderat bølgeeksponert med permanent lagdeling og svak strømhastighet (< 1 knop). Vannmiljø for Helgeroafjorden 9 : For ikke-prioriterte miljøgifter oppnås «ikke god» tilstand. Overskridelse av grenseverdi for dioxin. Langtransportert forurensning bidrar i «middels grad» til forurensning. Avrenning fra diffuse kilder bidrar i «liten grad» til forurensning Kalven - delområde C (Porsgrunn kommune) Håøyafjorden er en beskyttet fjord med permanent lagdeling og svak strømhastighet (< 1 knop). Vannmiljø for Håøyafjorden 10 : For ikke-prioriterte miljøgifter oppnås «ikke god» tilstand. Overskridelse av grenseverdi for dioxin. Langtransportert forurensning bidrar i «liten grad» til forurensning. Avrenning fra diffuse kilder (transport/infrastruktur) og punktkilder (industri) bidrar i «middels grad» til forurensning 7 Skien-Grenlandsfjorden vannområde. Lokal tiltaksanalyse Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst 9 Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst 10 Vann-nett, informasjon knyttet til vannforekomst Side 28 av 56

29 4.9 FISKE «Grenlandsfjorden» er definert som nasjonal laksefjord. Det skal i disse områdene tas særskilte hensyn for å beskytte laksebestanden mot skadelige inngrep. Ved utgangen av 2014 var det manntallsført 71 fiskere i Bamble, Porsgrunn og Larvik. Av disse hadde 57 fiske som hovednæring, mens 14 hadde det som deltidsyrke. Det er registrert 53 fiskefartøy i kommunen. Antallet fiskere som har fiske som hovednæring er redusert med 12 pst fra 2005 til Antall fiskefartøy er derimot redusert med 38 % fra Tabell 7 Antall registrerte fiskere i 2005 og Statistikk fra Fiskedirektoratet Fiske Hovedyrke, 2005 Hovedyrke, 2014 Biyrke, 2005 Biyrke, 2014 Fiskefartøy, 2005 Fiskefartøy, 2014 Larvik Bamble Porsgrunn SUM: Figur 4-9 Oversiktskart av registrerte fiskeplassområder og gytefelt. Planområdene vist med rødt omriss. Kilde: Kystinfo kart, data fra Fiskeridirektoratet Side 29 av 56

30 4.10 NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull og tidevann Alle høyder i prosjektet refereres til sjøkartnull som ligger 36 cm under Normalnull (Kilde: sehavniva.no) Nærmeste målestasjon til planområdet er Helgeroa. Figur 4-10 Vannstandsnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) Strøm og tidevann Det er foretatt strømmålinger ved lokalitetene Lilleøya og Geiterøya (Gamle Langesund) i perioden og ved lokalitetene Midtfjordbåen (Helgeroa) og Orebuktbåen (Kalven) i perioden Se vedlagte rapport fra Multiconsult for mer utfyllende beskrivelse av resultat. Figur 4-11 Oversiktsbilde av målte lokaliteter (Lilleøya, Geiterøya, Orebuktbåen og Midtfjordbåen) Side 30 av 56

31 Lokaliteten ved Lilleøya har gjennomsnittstrøm på 12 cm/s og maksimumstrøm på 36 cm/s med tydelig påvirkning av tidevannet. Den største målte vannutskiftningen på dybde 14 m er m 3 /m 2. Målingene viser også at strømmen ikke ble påvirket av lokal vind i måleperioden. Temperatur ved 14 m dybde varierer mellom 8 og 17 C og salinitet mellom 25 og 34 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 85 % ved 14 m dyp. Gjennomsnittsstrøm (maksimum) ved Geiterøya var under 6 cm/s (25 cm/s) ved 8 m dybde og noe høyere mot overflaten. Lengre ned i vannsøylen er det målt lavere strømhastigheter. Den største målte vannutskiftningen er m3/m2 ved dybde 4 m, men det er knyttet noe usikkerhet til målingene. Temperaturen varierer mellom 7 og 11 C i måleperioden ved 36,5 m dybde. Lokaliteten ved Midtfjordbåen er tydelig påvirket av tidevann. Gjennomsnittstrømmen ved Midtfjordbåen er 8 cm/s og maksimumstrøm 31 cm/s. Den største målte vannutskiftningen på dybde 11 m er m3/m2. Temperatur ved 11 m dybde varierer mellom 14 og 19 C og salinitet mellom 29 og 33 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 84 % ved 11 m dyp. Strømmen ved Orebuktbåen er påvirket av tidevann og har gjennomsnitt på 7 cm/s og maksimum på 30 cm/s. Den største målte vannutskiftningen på dybde 11 m er m3/m2. Temperatur ved 11 m dybde varierer mellom 14 og 19 C og salinitet mellom 28 og 32 i måleperioden. Oksygenmetningen ligger rundt 86 % ved 11 m dyp. Påvirkning av den lokale vinden er generelt vanskelig å identifisere fra datasettene men var noe synlig ved Orebuktbåen og Midtfjordbåen. Strømmen kan være utfordrende for navigering i sundene mellom Brevikfjorden og Langesundsbukta. Isforhold Isen legger seg om vinteren først i de fjordene hvor det er minst strøm. Det vil si Langangsfjorden, Ormefjorden og farvannene øst for Bjørkøya. I vintrer med sterk frost ligger isen helt ned til Langesund og Fugløya Side 31 av 56

32 5 Beskrivelse av planforslag 5.1 DIMENSJONERENDE FARTØY Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden. Følgende dimensjonerende fartøy legges til grunn for de to farledene: Langesundbukta: Lengde 294 m, bredde 32,5 m og 12,5 m dypgående Kalvenløpet: Lengde 300 m, bredde 32,5 m og 14 m dypgående 5.2 TILTAKENE SOM SKAL VURDERES Det skal vurderes følgende tiltak: Dagens situasjon, dvs. uten gjennomføring av tiltak Utbedringsalternativ: o o Justering av dagens farleder, med nødvendig utretting, utvidelse og utdyping. Langesundbukta dimensjoneres som enkeltled med farledsbredde på ca. 150 m. Kalvenløpet dimensjoneres som dobbeltled med en farledsbredde på 300 meter. Ny oppmerking av farleden er en del av prosjektet og innebærer flytting av eksisterende eller etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, både på land og i sjø. 5.3 DAGENS SITUASJON REFERANSEALTERNATIV Referansealternativet er at det ikke gjøres tiltak i innseilingen til Grenland. Det innebærer at dagens farleder må benyttes for å betjene eventuelt økt skipstrafikk i Grenlandsområdet. Dette betyr at farleden fortsatt vil være grunn, og en sikkerhetsrisiko i forhold til den store sjøtrafikken ved Grenland. Økt trafikk i området vil øke risikoen dersom det ikke gjøres tiltak i farleden. 5.4 UTBEDRINGSALTERNATIV Tiltak gjennomføres under vannoverflaten. Utdypingen og deponeringen vil ikke gi synlige konsekvenser for omkringliggende områder etter gjennomført tiltak Langesundbukta - delområde A (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) For farleden Langesundbukta rettes farleden ut. Dette innebærer at deler av sjøtrafikken flyttes fra østsiden av Geiterøya til vestsiden av øya. Alle grunne partier over kote - 16 m i Gamle Langesund må utdypes over en bredde på 150 m. Figur 5-1 viser tiltak i farleden Langesundbukta Side 32 av 56

33 Utdypingstiltak i Bamble og Larvik kommune Alle utdypingstiltakene ligger i Bamble kommune med unntak av utdypingsområde 2, som delvis ligger i Larvik kommune. Det er flere grunne partier i Gamle Langesund som må utdypes ned til kote -16,3. Arealet på utdypingsområdene er til sammen ca. 38 daa med et prosjektert volum på m 3. Løsmassene/sprengstein foreslås tatt opp på lekter. Massene kan tas opp på land og brukes til samfunnsnyttig formål, eller legges i sjødeponi- /utfyllingsområde. Utfylling/deponiområde i Bamble og Larvik kommune Deponiområdet i Gamle Langesund er lagt nordøst for utdypingsområdene, og ligger i Bamble og Larvik kommune. Ved å fylle opp til kote - 22 m vil kapasiteten innenfor skissert areal være ca m 3 med et arealinngrep på ca. 76 daa. Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. For ikke å undervurdere Figur 5-1 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) behov for areal for deponi/utfylling er det lagt til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser» for å ivareta behov for sjødeponi. Dette innebærer at masser fra utdypingstiltakene forventes å komme opp i ca m 3, som igjen betyr at deponiområdet kan reduseres noe Kalvenløpet delområde B i Larvik kommune og delområde C i Porsgrunn kommune Kalvenløpet vurderes til å ligge i beskyttet farvann og dagens farled vil i hovedsak bli benyttet. Det er lagt til grunn kun en mindre utdyping av leden i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Tiltakene Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen ligger i Helgeroafjorden i Larvik kommune, mens tiltak ved Orebuktbåen ligger i Kalven i Porsgrunn kommune. Figur 5-2 viser tiltakene i Larvik kommune, mens Figur 5-3 viser tiltak i Porsgrunn kommune Side 33 av 56

34 Tiltak i område B i Helgeroafjorden, Larvik kommune Kalvenløpet skal utdypes til -16,4 m ved Kløvsteinbåen og til -16,5 m ved Midtfjordbåen, og gir masser på henholdsvis m 3 og m 3. Utdypingstiltakene bidrar med totalt ca m 3 masser og gir et arealinngrep på 2,5 daa. Masser foreslås lagt nært opptil foreslått utdypingstiltak. Deponiområdet ved Kløvsteinbåen har en kapasitet på m 3 ved oppfylling til kote -24 m innenfor areal på ca. 1,9 daa, mens deponiområdet ved Midtfjordbåen har en kapasitet på m 3 ved oppfylling til kote 20 m innenfor et areal på 0,6 daa. Totalt arealinngrep for utdyping og deponi/utfylling er beregnet til ca. 5 daa, fordelt med 3,4 daa ved Kløvsteinbåen og 1,6 daa ved Midtfjordbåen. Figur 5-2 Skisse som viser utdypingsområder (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Helgeroafjorden i Larvik kommune Tiltak i område C i Kalven, Porsgrunn kommune Kalvenløpet skal utdypes til -16,5 m ved Orebuktbåen. Dette gir masser på ca. 600 m 3 og et arealinngrep på 0,8 daa. Massene foreslås lagt nært opptil de foreslåtte utdypingstiltakene. Deponiområdet har en kapasitet på m 3 ved oppfylling til kote -21 m innenfor et areal på 0,7 daa. Totalt arealinngrep for utdyping og deponi/utfylling er beregnet til ca.1,5 daa. Figur 5-3 Skisse som viser utdypingsområde (gul farge) og utfyllingsområde (grønn farge) i Kalven i Porsgrunn kommune Side 34 av 56

35 5.4.3 Oppsummering av tiltak Utbedring av de to farledene vil innebære utdyping av flere grunne partier innenfor et areal på 41,2 daa, der tiltakene i Kalvenløpet kun utgjør 8 pst av det totale arealinngrepet. Tabell 8 gir en oppsummering av alle tiltakene i de to ledene. Deponiet i Gamle Langesund vil være stort nok til også å ta imot masser fra Kalvenløpet. Det er i reguleringsplanen imidlertid lagt opp til at disse massene skal deponeres nært opptil utdypingstiltakene. Tabell 8 Oppsummering av tiltak (dybde, areal og volum) Innseiling Grenland Kommune Areal utdyping (daa) Volum utdyping faste masser m 3 Volum til deponi - faste masser 11 m 3 x 1,8 Areal deponi (daa) Volum deponi m 3 Gamle Langesund Bamble/ Larvik 38, Kløvsteinbåen Larvik 1, , Midtfjordbåen Larvik 0, , Orebuktbåen Porsgrunn 0, , Sum 41, , Anleggsgjennomføring Forurensningsforskriften Før arbeidet med utdyping og deponering av masser kan påbegynnes, må det søkes om tillatelse til tiltaket hos forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Vestfold), jf. forurensningsforskriftens kap Tiltaksplan og internkontroll Sammen med søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven, utarbeider Kystverket en tiltaksplan for anleggsfasen. Tiltaksplanen vil redegjøre for: Tiltak som begrenser vesentlige ulemper for naturmiljø og friluftsliv. Det innebærer blant annet at arealinngrep i sjøbunn skal minimeres. 11 Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. Det legges derfor til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser» Side 35 av 56

36 Eventuelle midlertidige installasjoner og eventuelle sikringstiltak for sjøtrafikken for å sikre at farleden er trygg i anleggsperioden Krav og metoder for varsling ved sprengning. Beredskap ved uventede hendelser under anleggsarbeidet. Mulige konsekvenser og utfordringer ved anleggsgjennomføring for ulike perioder av året Beskrive bruk av AIS på arbeidsfartøy Internkontroll for anleggsfasen I tråd med internkontrollforskriften og byggherreforskriften vil det før oppstart, i samråd med entreprenør, bli utarbeidet prosedyrer som ivaretar planlegging og kontroll knyttet til beredskap, ytre miljø og HMS og SHA. Dokumentene skal inneholde organisasjonskart, fremdriftsplaner, tiltak knyttet til spesifikke hendelser som medfører fare for liv, helse og miljø og rutiner for avviksbehandling. Midlertidig og permanent merking av farleden Under gjennomføring av tiltaket vil det bli foretatt en anleggsmerking av farleden, som flyttes ettersom arbeidsstedene skifter. Det utarbeides på forhånd en instruks for hvordan denne merkingen skal utføres. Farleden vil bli permanent merket etter endt utdyping, og da vil også begrensningene for losoppdrag i ledene bli vurdert på nytt. Støy Anlegget vil bli gjennomført i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442); anleggs- og byggevirksomhet. Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette tas inn i planbestemmelsene Side 36 av 56

37 5.5 REGULERINGSFORMÅL OG PLANKART Formålet med planarbeidet er å bedre fremkommeligheten og sikkerheten i innseiling til Grenland med tilhørende utdypingstiltak og deponering av masser. De regulerte områdene omfatter et totalt areal på ca daa. Planområdet reguleres til følgende formål og hensynssoner, jf. plan og bygningslovens 12-5, 12-6 og 12-7: Tabell 9 Reguleringsformål Reguleringsplan Innseiling Grenland Langesundbukta, delområde A tiltak i Gamle Langesund Kalvenløpet, delområde B tiltak i Helgeroafjorden Kalvenløpet, delområde C tiltak i Kalven Kommune Arealformål Areal (Dekar) Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bamble/ Larvik/ Porsgrunn Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 503 Farled (sosikode 6200) VF 415 Område bestemmelser, pbl Anlegg- og riggområde Bamble/Larvik A1.1 Utdyping innenfor farleden (Gamle Langesund) 96,5 Bamble/Larvik A1.2 Deponering av masser (Gamle Langesund) 76,3 Larvik Porsgrunn Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 504 Farled (sosikode 6200) VF 802 Hensynssone Båndlegging etter naturvern (H720) Område bestemmelser, pbl Anlegg- og riggområde B1.1 Utdyping innenfor farleden (Kløvsteinbåen) 2,5 B1.2 Deponering av masser (Kløvsteinbåen) 3,4 B2.1 Utdyping innenfor farleden (Midtfjordbåen) 1,8 B2.2 Deponering av masser (Midtfjordbåen) 1,8 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 168 Farled (sosikode 6200) VF 248 Område bestemmelser, pbl Anlegg- og riggområde C1.1 Utdyping innenfor farleden (Orebuktbåen) 2,3 C1.2 Deponering av masser (Orebuktbåen) 2, Side 37 av 56

38 5.6 PLANKART Langesundbukta, delområde A Delområde A ligger i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune, men tiltakene som skal utføres ligger i Bamble og Larvik kommune. Det regulerte området omfatter et areal på ca. 918 daa. Innenfor delområde A tillates utdyping ned til kote -20 m for å ivareta en sikker dybde på -16,3 m, dersom det blir behov for det på grunn av anleggstekniske årsaker. Deponering av masser tillates opptil kote - 20 ut fra sjøkartnull for å kunne legge massene høyere enn -22 meter dersom det blir behov for det av anleggstekniske årsaker. Figur 5-4 Utsnitt av plankart for delområde A. Vedlagt ligger plankart i A3-format Kalvenløpet, delområde B i Helgeroafjorden Delområde B ligger i sin helhet i Larvik kommune. Det regulerte området omfatter et areal på ca daa. Innenfor delområde B er det to grunne partier som skal utdypes; B1.1 Kløvsteinbåen ned til -16,7 m og B2.1 Midtfjordbåen ned til -16,8 m. Utdypingsområdene er merket opp som anlegg- og riggområde, og det tillates utdyping ned til kote 20 m. Det er lagt til grunn en ekstra sikkerhetsmargin for å ivareta sikker dybde på -16,7 m ved anleggsgjennomføringen. Deponering av masser tillates opptil kote - 20 ut fra sjøkartnull Side 38 av 56

39 Figur 5-5 Utsnitt av plankart for delområde B i Helgeroafjorden i Larvik kommune. Vedlagt ligger plankart i A3-format Kalvenløpet, delområde C i Kalven Delområde C ligger i sin helhet i Porsgrunn kommune, og det regulerte området omfatter et areal på ca. 416 daa. Innenfor delområde C er det kun en liten grunne som må utdypes ned til -16,8 m. Som for område A og B tillates utdyping ned til kote -20 m, dersom det på grunn av anleggstekniske årsaker er behov for dette for å oppnå sikker dybde. Utfylling tillates opptil kote -20 ut fra sjøkartnull Side 39 av 56

40 Figur 5-6 Utsnitt av plankart for delområde C i Kalven. Vedlagt ligger plankart i A3-format Side 40 av 56

41 6 Virkning av tiltak 6.1 DAGENS SITUASJON - REFERANSEALTERNATIV Farleden inn til Grenland beskrives i dag som vanskelig på grunn av strøm og vindforhold, samt flere kursendringer. Risiko for uhell i forbindelse med bruk av farleden representerer i tillegg til risiko for skade på mennesker og fartøy, også en risiko for skade på naturmiljø. Dersom trafikk inn til området øker vil også sannsynligheten for uhell øke. Farleden «Langesundbukta» kan kun benyttes for fartøy mindre enn 200 m og maksimalt 10,5 m dypgang. Mens Kalvenløpet kan benyttes av fartøy med lengde 300 m og 14 m dypgang. Fartøy lengre enn 205 meter eller 11 m dypgang må gjennomføre hele seilasen i dagslys. Kalvenløpet er ca. 3 km lengre enn farleden «Langesundbukta», og vil fortsatt måtte benyttes av større fartøy. Referansealternativet gir ingen endring av dagens situasjon. 6.2 UTBEDRINGSALTERNATIV VIRKNINGER AV TILTAK Kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har undersøkt tiltaksområdene i Kalven og Gamle Langesund i Det er ikke påvist noen konsekvenser av tiltaket for marine kulturminner. De foreslåtte områdene som skal benyttes til utfylling av rene masser ble ikke undersøkt. Områdene er vurdert av Norsk Maritimt Museum, jf. kap Det stilles ikke krav til nye arkeologiske undersøkelser. I forbindelse med optimalisering av farled og tiltak er det pekt ut to nye tiltaksområder i Gamle Langesund. Tiltak 5 ligger i forlengelse av tiltak 3, som ble undersøkt. Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette vil bli fulgt opp i anleggsfasen og er også tatt inn i alle reguleringsplanbestemmelsene Grunnforhold Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) I Gamle Langesund varierer vanndybden fra 3-4 m til ca. 18 m. Sjøbunnen består av fjell med kun et tynt lag sand i profil 6, mens det i profil 7 er en fordypning midt i profilet med morenemasse med en mektighet på ca. 10 m. Figur 4-7 viser oversikt over undersøkte profiler. I de undersøkte sedimentprøvene er det kun funnet lave konsentrasjoner av miljøgifter. Massene kan derfor disponeres fritt etter sprenging uten behov for spesielle miljøtekniske tiltak, se kap Side 41 av 56

42 SINTEF har vurdert konsekvensene av utdypingstiltakene, og estimerer at strømmen vil avta med ca. 10 % under det øvre brakkvannslaget i Gamle Langesund. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) I Kalvenløpet er det begrensede områder som er grunnere enn -15 m. Det er påvist lite løsmasser over fjell i de tre utdypingsområdene. For tiltakene i Kalvenløpet er effekten på strømforholdene neglisjerbar 12. Virkninger i anleggsfasen Sprenging vil føre til økt partikkelmengde i vannmassene. Partiklene vil raskt synke i vannmassene og legge seg på sjøbunnen. Det er ikke foretatt modellering av partikkelspredning som følge av tiltaket. Samlet vurdering Tiltakene vil gi noe redusert strømhastighet i Gamle Langesund, og ingen endring for tiltakene i Kalvenløpet. Utlegging av masser skal utføres på en slik måte at stabiliteten i utfyllingsområdene ivaretas. Konsekvenser vurderes til å være ubetydelig Naturmangfold Tiltakene er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12, se kapittel 6.3. Det er mange naturområder i Grenland men relativt få av de er lokalisert i nærheten av de planlagte utdypingsområdene. Konsekvenser av tiltakene er relatert til selve sprengningsarbeidene (trykkbølge), partikler i vannmassene, utvikling av gasser som følge av sprengning og fjerning av leveområdene (habitat) for marine organismer. Partikler Partikler vil tilføres vannmassene på grunn av tiltakene, fra boring i fjell, sprengning og andre deloperasjoner. Partiklene vil være av ulik størrelse og form. Mulige konsekvenser på fisk kan være relatert til irritasjon og sårskader på gjeller og vev, atferdsendringer, påvirkning på gyteområder og nedslamming. På grunn av lite løsmasser i utdypingsområdene er det lite sannsynlig at nedslamming av eventuelle gyteområder eller filtrerende organismer som muslinger og sekkedyr utgjør noen risiko. Mange vanlige fiskearter i strandsonen og sjøsonen i de undersøkte områdene har svømmeblære og kan bli påvirket av sprenging. Eventuell dødelighet vil relativt hurtig kompenseres ved innvandring fra nærliggende uberørte områder og det er ikke ventet effekter på bestandsnivå. Tiltakene medføre at de organismene som lever i tiltaksområdene reduseres i antall. Artene som er registrert i utdypingsområdene er vanlig i kystvann. Det forventes ingen vesentlige varige konsekvenser for lokal fauna. 12 Sintef (NGI 2008) Side 42 av 56

43 Lave konsentrasjoner av miljøgifter på utdypingslokalitetene, og det faktum at det generelt er lite løsmasser, tilsier at miljøgifter ikke utgjør noen risiko for negative effekter på vannlevende organismer. Heller ikke endrede sedimentasjonsforhold som følge av endringer i lokale strømmer med mulig konsekvens for sammensetningen av bunnfaunen er sannsynlig, da Sintef har modellert og konkludert med relativt små endringer i strømforholdene som følge av tiltakene. Viktige arter og naturtyper Av sårbare eller vernede naturområder i mer eller mindre nærhet av utdypingsområdene er det registrert flere fuglelokaliteter hvor det er makrellterne og hettemåke. Makrellterne og hettemåke er oppført i den Norske Rødlista Det er liten grunn til å tro at tiltakene vi ha noen negativ effekt for fuglelivet ved redusert næringstilgang eller forstyrrelser (stress) i tiltaksperioden. Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) I Gamle Langesund er det registrert lokalt viktige bløtbunnsområder øst for Langøya og nord for Geiterøyholmen. Dette er strandflater av mudderblandet sand. Ingen av utdypingstiltakene kommer i direkte berøring med disse arealene, men indirekte vil områdene kunne påvirkes i forbindelse med anleggsperioden. For Gamle Langesund forventes økt trafikk, når større fartøy kan benytte denne seilingsleden. Båttrafikken kan virke forstyrrende for sjøfugllivet og vil kunne påvirke det marine økosystemet generelt. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) Mølen dyrefredningsområde i Helgeroafjorden er et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, som vil bli berørt i noe grad av to utdypingstiltak. Utdyping av Kløvsteinbåen (B2.1) ligger innenfor reservatet, mens Midtfjordbåen (B2.1) ligger lokalisert like ved reservatet. Utdyping av Kløvsteinbåen vil gi et forventet inngrep i sjøbunnen på 3,4 daa (inkl. utdypings- og utfyllingsområde). Området som er regulert som midlertidig anlegg og riggområde er på 5,9 daa. Ved at salvene avfyres sekvensielt kan dødelighetet for fisk begrenses til innen en avstand på et fåtall meter. 6.3 VURDERING - VANNFORSKRIFTEN OG NATURMANGFOLDLOVEN Tiltaket forventes i liten grad å komme i konflikt med nasjonale målsetninger om biologisk mangfold og økologisk tilstand slik de er nedfelt i naturmangfoldloven og vannforskriften. Vannforskriften Tiltaket i Gamle Langesund vil kunne endre seilingsmønsteret for skipstrafikken, da flere av fartøyene som i dag benytter Kalvenløpet vil kunne velge den korteste innseilingen til Brevik. Båttrafikken kan medfører forurensning av kystvannet ved oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter og medfører noe oljeutslipp fra diesel og bensin. Tiltakene vil dermed kunne medføre noe mer oljeutslipp fra fartøy i «Langesundbukta», mens det tilsvarende reduseres i Kalvenløpet Side 43 av 56

44 Det er registrert flere ulykker i farleden «Langesundbukta». Ved å åpne for større fartøy i farleden kan en velge å separere trafikk når dette er hensiktsmessig. Et uhell i dette området vil gi store negative konsekvenser for strandsonen og fugleliv. Naturmangfoldloven Lov om forvaltningen av naturens mangfold (Lov nr. 100 Naturmangfoldloven) trådte i kraft Lovens formål er å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser og sikre bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Et av tiltakene i Kalvenløpet ligger i verneområdet Mølen i Larvik kommune. Det er svært lite sannsynlig at tiltaket vil komme i konflikt med mål om å «verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender». Tiltakene ligger i utkanten/randsonen av verneområdet. Utdyping og utfylling vil kun gi lokale inngrep uten varige virkninger. Kystverket anser at forholdet til naturmangfoldlovens saksbehandlingskrav i 8-12 er ivaretatt ved de foreliggende vurderinger og utredninger. 6.4 KONSEKVENSER FOR SAMFUNN Sjøtrafikk - Endret bruk av farled Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune) Tiltaket vil bedre sikkerheten og fremkommeligheten for sjøtrafikken. Se også kapittel 7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS). Tabell 10 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Dagens dimensjon (meter) Etter utbedringstiltak (meter) Lengde (LOA) Bredde 30 32,5 Dypgående 10,5 12,5 Andre begrensninger Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke i Kjørtingen Ingen endring Ved å utdype farleden i Gamle Langesund vil innseilingen til Brevik for fartøy innkortes med ca. 3 km. Dette vil da kunne bli den foretrukne leden for fartøy som skal til Brevik. I 2013 er det registrert 2000 fartøy gjennom Kalven og fartøy i Grenland totalt (AIS-data). Ved å ha flere farleder som kan benyttes vil en i større grad kunne velge retningsstyring av trafikken ved behov. Det innebærer at en kan unngå stans ved transport av farlig gods når trafikkseperasjonssystem er på plass. I dag er leden stengt for andre fartøyer ved transport av farlig gods. Konsekvens for sjøtrafikken vurderes til å være positiv Side 44 av 56

45 Virkninger i anleggsfasen Ingen påvirkning av trafikken i anleggsperioden. Fartøy kan benytte eksisterende innseiling gjennom Kjørtingen. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) Farleden dimensjoneres ikke for større fartøy. Den økte farledsbredden med sikker dybde reduserer imidlertid faren for grunnstøting, og det vil bli enklere å møte/passere fartøy i leden. Tabell 11 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Dagens dimensjon (meter) Etter utbedringstiltak (meter) Lengde (LOA) Bredde - - Dypgående Andre begrensninger Andre begrensninger Seilas i dagslys for fartøy lengre enn 205 meter eller mer enn 11 meter dypgang Møting eller passering for fartøy over 4000 BT tillates ikke i Kalvsundet Vurderes endret Ingen endring Virkninger i anleggsfasen I forbindelse med anleggsarbeid må en forvente at leden delvis stenges for fartøyer i korte perioder. Dersom tiltakene i Langesundbukta er gjennomført vil anleggsarbeid i Kalvenløpet kun påvirke de største fartøyene. Samlet vurdering og avbøtende tiltak Tiltak vil kunne medføre endring i begrensningene for losoppdrag i farleden. Det er ikke tatt stilling til hvilke endringer som vil bli foretatt. Det skal tilrettelegges for ferdsel også under anleggsdriften. All anleggsvirksomhet som begrenser bruken av farleden meldes i EFS-Etterretninger for sjøfarende. Konsekvens for sjøtrafikken vurderes til å være positiv, jf. kap Nærmiljø og friluftsliv Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) Utretting av farleden innebærer at sjøtrafikken vil passere mellom Langøya og Geiterøya. Langøya er et populært fritidsområde for bading, fiske og vandreturer. Store fartøy vil passere øya i en avstand på mellom m. Farleden ligger tettest på nordlig del av Langøya. Badeplassen på Langøya ligger ved Terneskjæret, nord på Langøya. Justert farled ligger ca. 150 m nærmere badeplassen enn i dag. Avstanden mellom badeplass og justert farled er ca. 300 m. Badeplassen ligger delvis skjermet, men vil kunne bli noe mer påvirket av bølger enn i dag Side 45 av 56

46 Virkninger i anleggsfasen I anleggsfasen vil friluftslivet kunne bli midlertidig påvirket av støy pga sprenging av grunne partier i Gamle Langesund. I tillegg vil anleggsarbeidet legge restriksjoner for fritidsbåttrafikken mellom Langøya og Geiterøya. Det er flere alternative farleder i området, som kan benyttes og de negative virkningene vurderes som ubetydelig. Badelivet vil i liten grad bli påvirket av sprenging og utfylling. Vurdering Fartøy vil passere Langøya og vil gi en synlig endring i forhold til i dag. Støy vil kunne påvirke friluftslivet i anleggsfasen, men dette er en forbigående virkning. De negative virkningene kan reduseres ved å unngå anleggsarbeid i sommermånedene, da det er størst besøk av Langøya. Langøya vil fortsatt kunne benyttes til friluftsformål, som i dag. Omfanget av de negative virkningene knyttet til justert farled vurderes som lite. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden og Kalven (Porsgrunn og Larvik kommune) I Kalvenløpet er det kun mindre utdypingstiltak som skal utføres i eksisterende led. Tiltakene i farleden utføres for å bedre sikkerheten og framkommelighet, og vil ikke vesentlig endre trafikksammensetningen eller påvirke friluftsformål. Virkninger i anleggsfasen I Helgeroafjorden i Larvik kommune utføres tiltak i eksisterende led, og vil i liten grad påvirke fritidsbåttrafikken. Anleggsområdene ligger m fra land. Anleggsarbeid i Kalven i Porsgrunn kommune vil i større grad kunne påvirke friluftsformål i området. I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter, som har generell vikeplikt for nyttetrafikk. Sprenging av grunne skjer i en avstand på fra land. Nærmeste badeplass og småbåthavn ligger på Sandøya i en avstand på m. I anleggsperioden vil det kunne bli noe konflikt med friluftsinteressene i sommermånedene, og noe støy fra sprengningsarbeid vil måtte påregnes. Vurdering Tiltakene vil kunne påvirke badevannskvalitet i noen grad nært opptil tiltaksområdene. Tiltak utføres i god avstand fra kjente badeplasser, og det er i hovedsak sprengstein som skal flyttes på. Det er lite løsmasser i planområdet. Tiltakene vil i liten grad begrense friluftsaktivitetene. Ingen av tiltakene ligger tett opptil noen av de statlige sikrede friluftsområdene. Omfang av virkning vurderes som begrenset. For tiltakene i Bamble og Larvik kommune foreslås ingen avbøtende tiltak. For tiltak i Porsgrunn kommune skal anleggsarbeidet planlegges for å redusere restriksjoner i farleden for sjøtrafikken Side 46 av 56

47 6.4.3 Fiske Det er ikke identifisert viktige gyteområder innenfor tiltaksområdene. Det er lite løsmasser i utdypingsområdene. Lokale bestander av torsk gyter i dypereliggende områder noe lenger ut, og antas ikke å bli påvirket av tiltakene. Tiltakene vil være lokale og effekten av tiltakene relativt hurtig kompenseres ved innvandring fra nærliggende områder. Det er ingen akvakulturinteresser i området som vil bli berørt av tiltaket. I mottatte innspill fra Fiskeridirektoratet er det presisert at det ikke er registrert spesielle fiskeriinteresser som krever spesiell beskyttelse innenfor planområdet. Det fiskes med passive redskap, teiner og garn i deponiområdet i Gamle Langesund, tiltaksområdet Kløvsteinbåen i Helgeroafjorden og Orebuktbåen i Kalven Universell utforming Universell tilgjengelighet er ikke relevant i denne planen Barn og unges interesser i planleggingen Barn og unges interesser i planleggingen sammenfaller med konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden, se kap Nærmiljø og friluftsliv. 6.5 OPPSUMMERING AV VIRKNINGER Langesundbukta tiltak i Gamle Langesund (Bamble og Larvik kommune) Tiltakene i Gamle Langesund vil gi lokale negative virkninger i forhold til fauna og flora, men det forventes en hurtig reetablering i området av arter i etterkant av tiltaket. Det er dermed ingen varige negative virkninger i området. Etter at utdypingstiltak er utført kan større fartøy bruke farleden i Langesundbukta. Dette gir en innkorting i innseilingen på 3 km. Ved å rette ut leden og fjerne grunne partier reduseres risiko for uhell. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen negative konsekvenser i forhold til både naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil andre nærliggende områder kunne benyttes til friluftsformål. Kalvenløpet tiltak i Helgeroafjorden, delområde B (Larvik kommune) Tiltakene i Helgeroafjorden ligger i eller ved Mølen fuglevernområde. De negative påvirkningene for naturmiljøet er i stor grad knyttet opp til anleggsdrift. Det forventes en hurtig reetablering av arter i etterkant av tiltaket. 13 Kartvisning i Gislink - kystnære fiskeridata Side 47 av 56

48 Anleggsarbeidet vil kunne påvirke sjøtrafikken i noen grad. Konsekvensene vurdere til ubetydelig virkning, da det fortsatt vil være mulig å trafikkere gjennom området og eventuelt benytte farleden «Langesundbukta». Fiskeridirektoratet anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. Dette er ikke ivaretatt i bestemmelsene. Kystverket vil innlede en dialog med Fylkesmannen i forbindelse med søknad om tillatelse til mudring og dumping for å avklare anleggsperiode, da flere forhold må ivaretas Kalvenløpet tiltak i Kalven, delområde C (Porsgrunn kommune) Tiltaket i Kalven har lite omfang og det forventes ingen negative varige virkninger i forhold til naturmiljø. Utdyping og breddeutvidelsen vil gi tryggere innseiling med redusert risiko for at uhell inntreffer. Anleggsperioden vil imidlertid medføre støy og noen negative konsekvenser i forhold til naturmiljø og friluftsformål. Under anleggsperioden vil en ved sprenging måtte forvente noen restriksjoner for sjøtrafikken i perioder. For å redusere negative virkninger for nyttetrafikken kan en vente med oppstart av anleggsarbeid til tiltak i Gamle Langesund (område A) er gjennomført. I forhold til fritidsbåttrafikk vil det være hensiktsmessig å unngå arbeid i fellesferien, men dette er ikke lagt inn i bestemmelsene Side 48 av 56

49 7 Beredskap og ulykkesrisiko (ROS) 7.1 SAMFUNNSSIKKERHET Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av hendelsen om den skulle inntreffe. Hendelser som er aktuelle for planområdet er vist i Tabell 12. Det er vurdert både risiko for planområdet/plantiltaket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Metoden er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Tabell 12 Kartlegging av risiko Nr Risikoforhold Aktualitet Vurdering Ja Nei 1 Snøskred X Uaktuelt 2 Steinskred/ steinsprang X Uaktuelt 3 Sørpeskred X Uaktuelt 4 Jord- og leirskred X Uaktuelt 5 Flom i vassdrag/ isgang) X Uaktuelt 6 Stormflo/ havstigning/ ekstremvær/ erosjon X Ekstremvær los og merking av farled vil redusere risiko. Utdypingstiltak vil redusere risikoen for at fartøy grunnstøter. 7 Overvannsflom X Uaktuelt 8 Kvikkleire X Uaktuelt 9 Grunnforhold og risiko for ras X Risiko knyttet til deponering av mye masser i Gamle Langesund. Planområdet har fjellgrunn med lite løsmassedekke, så risikoen for alvorlig hendelser er liten. Sprengstein og lite løsmasser deponeres. Dette vil gi god stabilitet. 10 Sprengingsskader X I forbindelse med boring og sprenging er det en viss risiko. Forutsetter at arbeidet utføres i tråd med gjeldende lover og forskrifter. 11 Skog - og lyngbrann X 12 Brann X Utdyping i farleden vil redusere fare for at uhell skjer med påfølgende branntilløp. 13 Eksplosjon X Utdyping i farleden vil redusere fare for at uhell skjer med påfølgende med påfølgende eksplosjon Side 49 av 56

50 14 Forurensing i vann/sjø X Sjøtrafikk kan bidra med noe forurensing av olje og diesel. Ingen endring fra i dag. Uhell vil kunne gi store miljøkonsekvenser spesielt langs strandkanten. Ved gjennomføring av tiltak reduseres imidlertid risikoen for uhell. 15 Forurensning i bunnsedimenter X I undersøkte områder er det ikke påvist forurensing. 16 Forurensing i grunn X Ikke registrert forurensede masser. 17 Luftforurensning X Tiltak i seg selv vil ikke øke trafikken eller gi luftforurensing. 18 Radon X Uaktuelt 19 Elektromagnetisk stråling X Uaktuelt 20 Støy X Flere fartøy i Gamle Langesund. Hovedleden blir liggende mellom Langøya og Geiterøya. Ingen boliger berørt. 21 Trykkbølger X Kan medføre skader i forbindelse med anleggsfase. Se kap Det forventes kun lokale virkninger. 22 Trafikkulykker X Enklere farled og mindre behov for endring av fartsretning/ enklere navigering i farvannet. 23 VA-anlegg/ ledningsnett 24 Eksisterende kraftforsyning/ elforsyning X X Det er ingen registreringer i området. Før arbeid igangsettes må det sjekkes om det finnes VA-anlegg/ledninger med kommunene. Ingen ledninger registrert i område. Før arbeid igangsettes må det sjekkes mot kommunen. 25 Helse og omsorgsinstitusjoner X Uaktuelt 26 Viktige offentlige bygg X Uaktuelt 27 Kulturminne X Området er undersøkt uten av det er registrert funn i tiltaksområdene. Krav om full stans ved funn i anleggsfasen. 28 Natur X Det skal utføres tiltak i Mølen verneområde. Hekkeperiode må unngås. Påvirkning for fugleliv i anleggsperioden. Etter gjennomført tiltak vil sikkerheten øke pga færre grunne partier i/ved farleden. Risiko for akutt forurensningsfare vil reduseres. 29 Friluftsliv X Det må påregnes økt skipstrafikk i Langesundsfjorden pga enklere navigering og innkorting av reisestrekning på ca. 3 km for fartøyene, som kan benytte leden. Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Uaktuelt. Fokus for risikovurdering er etter at tiltak er gjennomført. Tiltakene i seg selv vil ikke øke trafikken innenfor planområdet. Gamle Langesund åpnes for noe større fartøy enn i dag, men fortsatt vil de største fartøyene måtte benytte Kalvenløpet. Utbedring av eksisterende farled med utdyping, breddeutvidelse og utretting vil redusere risiko for at uhell skjer med fare for akutt forurensing Side 50 av 56

51 For naturmiljø vurderes tiltakene til å gi lokale virkninger under anleggsperioden, men ingen varige effekter. Se kap Anleggsperioden bør velges for å redusere de negative virkningene av tiltakene. I anleggsfasen vil det kunne oppstå konflikt mellom anleggstrafikk og nyttetrafikk/fritidstrafikk. For å redusere ulempen vil farled merkes midlertidig, og det skal utarbeides en egen beredskapsplan/aktivitetsplan for hvordan tiltaket skal gjennomføres. For å redusere risiko for at hendelser inntreffer i anleggsperioden kan anleggsdriften opphøre i fellesferien i de områdene som benyttes til friluftsliv. Figur 7-1 Kriterier hentet fra vedlegg 1 Ros-analyser utarbeidet av Kommunal og moderniseringsdepartementet Etter at tiltak er gjennomført vil det være mindre risiko for at uhell inntreffer. Det innebærer mindre sannsynlighet for trafikkulykker med påfølgende akutt forurensing. I figur nedenfor er situasjonen etter at tiltak er gjennomført vist ved rød nummerering. I og med at det er faste masser som skal fjernes er det liten fare for ras. Noe risiko kan det være i forbindelse med deponering av massen, men risikoen for dette er lite sannsynlig Side 51 av 56