Detaljregulering Innseiling Kragerø Knubbhausen. PlanID: 170

Transkript

1 Kystverket Detaljregulering Innseiling Kragerø Knubbhausen. PlanID: 170 Planbeskrivelse Oppdragsnr.:

2 Forord For innseilingen til Kragerø planlegges det tiltak i tre tiltaksområder i Kragerø kommune: Knubbhausen (PlanID: 170) Galeioddbåane utenfor Kragerø sentrum (PlanID: 171) Lovisenbergsundet (PlanID: 172) Denne planen omfatter tiltakene ytterst ute i leden ved Knubbhausen (inkl. Jomfrulandsrevet). Hensikten med planarbeidet er å regulere arealer til utbedring av farleden og til deponiområder i innseilingen til Kragerø. Innseilingen til Kragerø er grunn, uoversiktlig, trang og er karakterisert som meget vanskelig. Kyststrøm, bølger og kraftig sidevind fra sydvest er et betydelig problem. Tiltakene som foreslås ligger innenfor foreslått nasjonalpark, og det stilles krav om konsekvensutredning. Planprogram for «Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen» omhandler et av flere utdypingstiltak i farleden, og ble fastsatt Etter avtale med Kragerø kommune har Kystverket overtatt oppgaven med å utarbeide detaljreguleringsplanen etter pbl 3-7, og de oppgavene som planadministrasjonene i kommunene har med å organisere planarbeidet og fremme forslag til reguleringsplan, herunder å legge forslaget ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i pbl Arendal Geir Solberg Prosjektleder, Kystverket Sørøst Justering etter tilbakemelding fra Kragerø kommune J.H. Sveen Justering etter tilbakemelding fra Kystverket J.H. Sveen Justering etter tilbakemelding fra Kystverket J.H. Sveen I.Tillerbakk Planbeskrivelse oversendt Kystverket J.H. Sveen I.Tillerbakk A.Bjørke A.Bjørke J.H. Sveen J.H. Sveen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 41

3 Innhold 1 Innledning Hensikt med planen Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold Vurdering om konsekvensutredning Planområdets beliggenhet 6 2 Planprosess og medvirkning Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt fremdrift Oppstart av reguleringsplan Plangrense Innspill fra varsel av reguleringsplanoppstart 8 3 Planstatus og rammebetingelser Plandokumenter og planidentitet Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Eiendomsforhold i planområdet Lover, forskrifter og retningslinjer 12 4 Dagens situasjon Planområde Dagens bruk av området Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Grunnforhold Naturmangfold Vannforskriften Fiske Naturgitte forhold 23 5 Beskrivelse av planforslag Dimensjonerende fartøy Tiltak og forkastede alternativer Dagens situasjon referansealternativ Utbedringsalternativ Reguleringsformål og plankart 27 6 Virkninger av tiltak Dagens situasjon - referansealternativ Utbedringsalternativ virkninger av tiltak 29 7 Beredskap og risiko (ROS) Side 3 av 41

4 7.1 Risikoanalyse Forenklet ROS-vurdering 37 8 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som ikke er ivaretatt i plan 39 9 Referanser Vedlegg 41 Figurliste Figur 1-1 Oversiktskart over planområdets beliggenhet 6 Figur 2-1 Avisannonse i Kragerø Blad Vestmar (KV), annonsert Figur 3-1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet inntegnet i rødt. Farled er vist som stiplet linje 10 Figur 3-2 Planområde Jomfruland nasjonalpark. Kilde: Fylkesmannen i Telemark 11 Figur 4-1 Sjøkart for planområdet, med planområdet i rødt. Kilde: Kystverket 13 Figur 4-2 Sjøkart over planområdet med innseilingsleder. 13 Figur 4-3 Kartutsnitt som viser fartøybevegelser over et år. Planområdet vist med stiplet omriss. Kilde: Kystverket AIS-data 14 Figur 4-4 Godsmengder for Kragerø Havn fra Kilde: Statistisk sentralbyrå 15 Figur 4-5 Registrerte sjøulykker i planområdet (innfelt i gul ring til høyre, røde prikker til venstre). Kilde: Kystverket.no 16 Figur 4-6 Utsnitt av temakart "Holmer og skjær og ferdsel på sjø" fra bruksundersøkelse Jomfruland nasjonalpark 17 Figur 4-7 Oversikt over verneområdene nærmest planområdet (Kilde: gilslink.no med data fra Miljødirektoratets Naturbase) 19 Figur 4-8 Viktige naturtyper registrert i GisLink. Planområdet for Knubbhausen vist med rød boks (Kilde: GisLink.no) 20 Figur 4-9 Vannforekomst Jomfruland - sørvest (venstre), Rødskjærgapet (høyre) (Kilde:Vann-nett) 22 Figur 4-10 Oversikt over fiskeplasser i regionen (kilde: kart.kystinfo.no) 23 Figur 4-11 Vannstandnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) 23 Figur 5-1 Kart som viser utdypingstiltak (gul farge) og utfyllingsområder (grønn farge). Se vedlegg i A3, datert Figur 5-2 Utsnitt av plankart. #1-5 er utdypingsområder og #6-7 er deponiområder. Plankart ligger vedlagt i A3-format 28 Figur 6-1 Inngrep i viktige naturtyper registrert i GisLink. Planområdet for Knubbhausen vist med rød boks (Kilde: GisLink.no) 31 Tabelliste Tabell 1 Oversikt over fartøy i Kragerø, AIS-data fra Tabell 2 Oversikt over sjøulykker i planområdet registrert i kart (Kilde: kart.kystverket.no) 16 Tabell 3 Konsekvensvurderinger for naturmiljø indirekte effekter 32 Tabell 4 Kartlegging av risiko Side 4 av 41

5 1 Innledning 1.1 HENSIKT MED PLANEN I forbindelse med Nasjonal transportplan, NTP er utbedringstiltak i innseilingen til Kragerø prioritert i For innseilingen til Kragerø planlegges det tiltak i tre tiltaksområder: Jomfrulandsrevet/Knubbhausen (PlanID: 170) Galeioddbåane utenfor Kragerø sentrum (PlanID: 171) Lovisenbergsundet (PlanID: 172) Alle tre tiltaksområdene ligger i Kragerø kommune i Telemark fylke. Innseilingen til Kragerø er grunn, uoversiktlig, trang og er karakterisert som meget vanskelig. Kyststrøm, bølger og kraftig sidevind fra sydvest er et betydelig problem. I perioden er det registrert 8 grunnstøtinger i innseilinga. Innenfor planområdet er det 3 fartøy som har grunnstøtt. Innseilingen ligger i eller nært opp til verdifulle naturområder, og uhell vil kunne føre til miljøskader som følge av forurensning. Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet i farleden inn til Kragerø havn. For Kystverket er hovedmålet med tiltaket å etablere en trygg og effektiv innseiling til Kragerø, og i tillegg hindre eller begrense risiko for miljøskade som følge av forurensning. Planen skal legge til rette grunnlaget for utdypingstiltak i farleden i det aktuelle farvannet ved Jomfruland og Knubbhausen. Tiltaket tar sikte på å rette ut, øke seilingsbredden og seilingsdybden, slik at dypgående fartøyer inntil 10 m kan seile her. Det skal i tillegg legges til rette for deponering av masser i sjø. 1.2 FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Kystverket Sørøst er tiltakshaver for planlagte tiltak. Norconsult har utarbeidet planbeskrivelse, bestemmelser og reguleringsplankart i nært samarbeid med Kystverkets prosjektleder Geir Solberg. Kystverket Sørøst har ledet planarbeidet fra det startet med vurdering av tiltakene i farleden, gjennom meldingsfasen, utarbeidelse av reguleringsplaner og utlegging til offentlig ettersyn. 1.3 VURDERING OM KONSEKVENSUTREDNING I forbindelse med oppstart av reguleringsplan skal tiltakene vurderes etter pbl 2, 3 og 4. Krav knyttet til utarbeidelse av planprogram eller konsekvensutredning skal gjennomgås og vurderes i samråd med kommunen. Det kreves konsekvensutredning for detaljreguleringsplan for Knubbhausen som følge av at planområdet ligger innenfor utredningsområdet for Jomfruland nasjonalpark Side 5 av 41

6 1.4 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Innseilinga til Kragerø havn er på 12,5 km, og er merket med faste og flytende navigasjonsinstallasjoner. Sør for Jomfruland fører flere farleder inn fra sjøen. Den beste og mest benyttede farleden er Stanggapet. Knubbhausen er et skjær merket med lykt, og ligger ytterst i innseilinga 1. Planområdet omfatter strekningen fra Jomfrulandsrevet sydvest for Jomfruland til området ved Stangbåen. Figur 1-1 Oversiktskart over planområdets beliggenhet 1 Den norske Los bind 2b (2014) Side 6 av 41

7 2 Planprosess og medvirkning 2.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket mener (i samråd med 3.7) at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen og at det blir fastsatt en prosess for det videre planarbeidet. Etter plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger planforslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. Det er etablert en referansegruppe i forbindelse med arbeid med reguleringsplanen, som består av representanter fra: Kystverket v/geir Solberg Kragerø havn v/jan Trygve Thorsen Naturvernforbundet v/per-erik Schultze Los v/geir Eikeland Kragerø kommune v/andreas Høifødt 2.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart. Parter varsles med brev Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i forbindelse med høring av reguleringsplan Vedtatt reguleringsplan som offentliggjøres 2.3 PLANLAGT FREMDRIFT Juni 2014: November 2014: August juni 2015: Melding om påbegynt reguleringsplanlegging, høring av forslag til planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning (KU) Mai 2015: Plan presentert i planutvalget 6. mai Juni - august 2015: August 2015: Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan og KU Åpent informasjonsmøte i Kragerø 4. kvartal 2015: Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan og KU Side 7 av 41

8 2.4 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN Krav til oppstart av reguleringsplanarbeid følger av Planog bygningsloven Oppstartsmøte mellom oppdragsgiver og konsulent ble avholdt Formell forhåndskonferanse (oppstartsmøte) med Kragerø kommune ble avholdt 5.mai Møtet omhandlet detaljregulering for innseiling Kragerø. Behov for undersøkelser, ytterligere tiltak og andre problemstillinger ble drøftet i møtet. Det ble stilt krav til utarbeidelse av planprogram. Planoppstart med planprogram ble varslet i Kragerø Blad Vestmar (KV), se Figur 2-1. I tillegg ble det sendt ut varsel med planprogram til offentlige fagetater og andre berørte organisasjoner. 2.5 PLANGRENSE Figur 2-1 viser planavgrensning for Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen. Planområdet er på ca. 998 daa. Innenfor planområdet er det flere grunne områder mellom 9 og 13 m som ønskes utdypet. Figur 5-1 på side 25 viser tiltakene. Eksisterende farled ved Jomfrulandrevet er justert mot øst for å redusere behov for retningsjustering under navigering, samt minimere behov for utdyping. 2.6 INNSPILL FRA VARSEL AV REGULERINGSPLANOPPSTART Det er kommet inn sju innspill til melding om reguleringsplanoppstart og forslag til planprogram for Knubbhausen. Innspillene gir viktig informasjon som må ivaretas i forbindelse med det videre arbeidet med reguleringsplanen. Tabellen på neste side er et sammendrag av alle innkomne innspill og hvordan disse er behandlet i reguleringsplanen. Figur 2-1 Avisannonse i Kragerø Blad Vestmar (KV), annonsert Side 8 av 41

9 Tabell 1 Innkomne merknader ved oppstart av reguleringsplanen Nr Hvem dato Merknad Kommentar 1 Norsk Maritimt Museum (NMM) Statens vegvesen NVE Forsvarsbygg Fiskeridirektoratet Region Sør Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Telemark Forhåndsuttalelse Tar opp forhold vedr. marinarkeologiske undersøkelser. Statens vegvesen har ingen merknader til prosjektet. Ønsker en vurdering av stabiliteten til massene ved utdyping og utfyllingstiltak i sjø. Vurdering av der det er relevant fare for undersjøiske skred og skredgenererte flodbølger sjekkes ut i ROSanalysen. Kan ikke se at planen vil berøre våre interesser. Fiskeridirektoratet er ikke kjent med at det er spesielle fiskeriinteresser i dette farvannet som trenger spesiell beskyttelse. Det foregår fiske med passive redskaper (teiner og garn) som vil kunne påvirkes av tiltaket. Området er mye brukt til hummerfiske. I forbindelse med gjennomføringen av tiltaket ønskes vurdering av avbøtende tiltak. Tiltaket har ifølge Telemark fiskerlag ikke noen innvirkning på deres aktiviteter i området. Forventer videre at man iverksetter avbøtende tiltak for å forhindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket. Anbefaler at arbeidene foretas i perioden oktober mai. For kulturminner vises det til uttalelse fra Norsk maritimt museum. Fylkeskommunen har ingen innvendinger mot at reguleringsarbeid igangsettes. Forurensning: Tiltaket kan medføre fare for forurensning og må reguleres i en tillatelse etter forurensningsloven. Naturmangfold: Viser til at området er viktig med naturverdier av regional og nasjonal betydning og etablering av Jomfruland nasjonalpark. Ønsker en vurdering av om seilingsleden kan justeres noe for å redusere de negative konsekvensene. Kunnskapsgrunnlaget bør være så godt som mulig siden nasjonale interesser kan bli berørt av tiltaket. Konsekvensutredningen bør videre vurdere eventuelle avbøtende tiltak dersom det gjøres tiltak i områder av regional eller nasjonal verdi. Av hensyn til de spesielle naturverdiene innenfor foreslått nasjonalpark bør deponiområder generelt legges utenfor nasjonalparkområdet, eller tas opp på land. Kontrakt skrevet med NMM den Kulturminne beskrevet i kap. 4.4 og Fellesbestemmelser 2.2 ivaretar funn i anleggsfase. Tar uttalelsen til orientering. Deponering i groper og sprengning av faste masser vil i liten grad generer fare for skred og påfølgende flodbølge. Grunnforhold er belyst i kap. 4.5 og Risiko vurdert i kap.7. Tar uttalelsen til orientering. Vurdering av konsekvens av økte partikler i vannmassen er beskrevet i kap og KU-rapport. Anleggsgjennomføring - Tiltak gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser, gjeldende veiledere og retningslinjer for håndtering av sedimenter, og rekkefølgekrav med bestemmelse om plan for anleggsfasen, se bestemmelse 2.1 og 2.3. Fylkesmannen fastsetter anleggsperiode. Tar uttalelsen til orientering. Ikke påvist forurensing i området. Se kap. 4.5 og I kap. 5.2 er forkastede alternativer beskrevet. Farleden er ut i fra disse betraktningene ikke justert mot vest. Den eksisterende farleden i området er derimot justert noe mot øst. Det er to anlegg og riggområder som foreslås benyttes som deponiområder for masser. Områdene er vurdert i konsekvensutredning for Naturmiljø Side 9 av 41

10 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 PLANDOKUMENTER OG PLANIDENTITET Reguleringsplanen for Innseiling Kragerø - Knubbhausen er utarbeidet som en detaljregulering og plandokumentene består av planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Reguleringsplanen har planid OVERORDNEDE PLANER Styrende dokumenter for tiltak i innseilingen til Kragerø: Kystverkets handlingsprogram Innseiling Kragerø er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden ( ) med en kostnadsramme på 101 millioner for hele innseilingen. (2013 kr). Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Innseiling Kragerø ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel (vedtatt ) er planområdet avsatt til natur- og friluftsområde i sjø og vassdrag (pbl 20-4, 1.ledd nr 5) og skipsled (pbl 20-4, 1.ledd nr 6). I kommuneplanen er det definert flere viktige fiske- og yngleplasser utenfor planområdet. Disse er vist som rektangulære områder i figuren nedenfor. Figur 3-1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel. Planområdet inntegnet i rødt. Farled er vist som stiplet linje Side 10 av 41

11 3.2.2 Planer under utarbeidelse Jomfruland Nasjonalpark Forslag til vern av Jomfruland nasjonalpark og Stråholmen landskapsvernområder er sendt på høring med høringsfrist Foreslått nasjonalpark vil ligge både i sjø og på land og er ca daa. I nordøst vil den grense til Bamble kommune og i sørvest til Risør kommune 2. Det ligger 17 mindre verneområder i området fra før, vesentlig på land, og som får sin status omgjort til nasjonalpark. Formålet er å bevare et større naturområde i sjø og på land uten tyngre naturinngrep og med særegne og representative økosystemer og landskap. Ferdig verneforslag er planlagt overlevert Miljødirektoratet i januar Figur 3-2 Planområde Jomfruland nasjonalpark. Kilde: Fylkesmannen i Telemark Side 11 av 41

12 3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Det er ingen gjeldende reguleringsplaner i planområdet. 3.4 EIENDOMSFORHOLD I PLANOMRÅDET Tiltaket kommer ikke i konflikt med privat eiendomsrett. 3.5 LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Lover Plan- og bygningsloven (LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Havne og farvannsloven (LOV nr 19: Lov om havner og farvann) Kulturminneloven (LOV nr 50: Lov om kulturminner) Forurensningsloven (LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall med endringer) Naturmangfoldloven (LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold) Forskrifter Vannforskriften (FOR nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen) Farledsforskriften (FOR Forskrift om farleder) Sjøtrafikkforskriften (FOR : Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann 24) Forurensningsforskriften (FOR : Forskrift om begrensning av forurensning) Retningslinjer og instrukser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR ) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (FOR ) Farledsnormalen instruks for Kystverkets planlegging, prosjektering og vurdering av arealbehov for farleder Lokale bestemmelser LOS SSA Begrensninger for losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon Det foreligger egne retningslinjer og begrensninger knyttet til innseilinga i Kragerø 3, som setter krav og begrensninger til innseilinga. For Stanggapet ved Knubbhausen stilles det krav til maksimalt 7 meter dypgående fartøy. For Rødskjærgapet stilles det krav til maksimum 9 meter dyptgående fartøy, og at all seilas skal foregå i dagslys. 3 LOS SSA Begrensninger for losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon Side 12 av 41

13 4 Dagens situasjon 4.1 PLANOMRÅDE Planområdet ligger ytterst ut mot havgapet og har en utstrekning på ca. 2,6 km, fra Jomfrulandskjæret i sør til Stangbåen i nord, se Figur 1-1. Figur 4-2 viser innseilingsleden til Kragerø (rød stiplet linje) og nåværende alternativ innseiling via Rødskjærgapet (blå stiplet linje). Figur 4-1 Sjøkart for planområdet, med planområdet i rødt. Kilde: Kystverket Figur 4-2 Sjøkart over planområdet med innseilingsleder Side 13 av 41

14 4.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET Det er stor trafikk i området ved Knubbhausen. Med få unntak går de fleste fartøyer langs kysten og starter innseilingen ved Knubbhausen. Det er årlig ca passeringer av skip i kommersiell drift (lastebåter, forskning, fiske, forsvaret, taubåter etc.). I sommerhalvåret er området mye brukt av fritidsflåten. Figur 4-3 Kartutsnitt som viser fartøybevegelser over et år. Planområdet vist med stiplet omriss. Kilde: Kystverket AIS-data Skipstrafikk I 2012 er det registrert 674 anløp med en bruttotonnasje på ca tonn over Kragerø havn. Dette er fordelt på tonn på skip i innenriks fart og tonn på skip i utenriksfart. I tillegg er det anløp til private havneanlegg Side 14 av 41

15 Det er registrert fartøy i 2013 i Kragerø (data fra AIS 4 ). Tabell 1 Oversikt over fartøy i Kragerø, AIS-data fra 2013 Fartøy-type last Antall Fordeling (pst) Andre aktiviteter 64 5 Bulkskip 25 2 Fiskefartøy 8 1 Passasjer 5 0 Ro Ro last 2 0 Stykkgodsskip Unknown SUM: Figur 4-4 Godsmengder for Kragerø Havn fra Kilde: Statistisk sentralbyrå 4 AIS er et automatisk identifikasjonssystem som er innført for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. AIS er et viktig overvåkingsverktøy i den nasjonale beredskapen langs kysten Side 15 av 41

16 4.2.2 Ulykker I området rundt Knubbhausen er det registrert tre sjøulykker i Kystverkets kartdatabase. Alle tre ulykkene var grunnstøtinger med skade på skip. I 2011 kjørte lasteskipet MV «Hagland Saga» ned fyrlykta ved Knubbhausen fyr. Figur 4-5 Registrerte sjøulykker i planområdet (innfelt i gul ring til høyre, røde prikker til venstre). Kilde: Kystverket.no Tabell 2 Oversikt over sjøulykker i planområdet registrert i kart (Kilde: kart.kystverket.no) Dato Ulykkestype Fartøy Skadeomfang Grunnstøting Vanlig stykkgods Fartøy alvorlig skadet Grunnstøting Bulkskip Fartøy alvorlig skadet Grunnstøting Containerskip Fartøy mindre alvorlig skadet Side 16 av 41

17 4.3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Friluftsinteresser I forbindelse med arbeidet med Jomfruland nasjonalpark er det utarbeidet en bruksanalyse 5, hvor det blant annet er gjort en analyse som viser ferdsel og bruk på holmer og skjær, og ferdsel på sjø. Denne viser at øyene ved planområdet er mye brukt, både ferdsel på holmene, dykkeområder, padling og motorisert ferdsel. Figur 4-6 Utsnitt av temakart "Holmer og skjær og ferdsel på sjø" fra bruksundersøkelse Jomfruland nasjonalpark Nr Navn Beskrivelse 9 Vestre Rauane Fin naturlig havn, mye brukt til overnatting. Veldig fin overnattingsplass for padlere helt i sør på en av de større øyene 10 Rødskjær Litt vanskelige fortøyningsforhold. Området rundt skjæra godt egnet til fiske fra båt. Dykking. 11 Knubben Godt område for fisking fra båt. 12 Det store dykket Mange populære steder for dykking 13 Fengesholmen Mye besøkt holme med svært god småbåthavn på innsiden. Blir fort fullt. Sikret friluftsområde tilrettelagt med toalett og søppelstativ. Fin plass for dykking her arrangeres blant annet kurs. 5 Fylkesmannen i Telemark: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato: Utarbeidet av Asplan Viak Side 17 av 41

18 4.4 KULTURMILJØ Marine kulturminner og kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har utført en marinarkeologisk undersøkelse av området. I områdene omkring og langs farled Kragerø er det opp gjennom tidene gjort mange funn av kulturminner under vann. Ved undersøkelsene ble vraket av MS Gulli 6 gjenfunnet mellom to utdypingsområder. Skipet ble bygget i 1870 og sank i Vraket ligger på ca meters dyp. Vraket er vernet av kulturminnelovens GRUNNFORHOLD Norges geotekniske Institutt gjennomførte i 2009 en geofysisk og miljøteknisk undersøkelse i planområdet. Sjøbunnen består stort sett av fjell. Innenfor enkelte delområder som skal utdypes er det påvist løsmasser med en mektighet på opptil 2-3 meter 7. Større deler av området er grunnere enn 15 meter Miljøgeologi Det ble gjennomført dykkerundersøkelser med videoopptak av Jomfrulandsrevet. Hensikten var å undersøke forekomstene av bunnvegetasjon og substrat. Bunnen består for det meste av stein med vekslende størrelse (hovedsakelig D > 20 cm). Det er registrert en del stor stein og noe blokk størrelse (D > 60 cm), samt noen mindre områder med sand. Tang og tare er observert i meget små mengder. På steinene er det observert en rosa/ fiolett skorpe (rugl). Forurensning Basert på undersøkelsene gjennomført i regi av NGI (NGI 2008) kan det konkluderes med at det er lave konsentrasjoner av undersøkte miljøgifter i løsmassene i de planlagte utdypingsområdene. Med lave konsentrasjoner menes at konsentrasjonene tilsvarer bakgrunnsnivåer og/eller at sedimentet ikke utgjør noen risiko for negative toksiske effekter. Det er lite løsmasser over fjell i området, og det vil ikke være behov for miljøtekniske tiltak i forbindelse med utdypingen. Stabilitet deponiområde Sjøbunnshelning i det avmerkede deponiområdet ved Knubbhausen er så slak at den geotekniske stabiliteten anses som tilfredsstillende, dersom dumping helt i den brattere nordøstre delen av området unngås. 4.6 NATURMANGFOLD Området rundt Jomfruland er preget av et variert mylder av liv både over og under havoverflaten. Dette er årsaken til at det finnes flere mindre vernede arealer i området i dag, og bakgrunnen for at det nå tas sikte på å etablere en større nasjonalpark, Jomfruland nasjonalpark. 6 Vraket er registrert i Askeladden med lokalitets-id NGI (2009) Kystverket sørøst undersøkelser i farlei til Kragerø Side 18 av 41

19 Verneområder Det er flere verneområder som ligger ved innseilingen til Kragerø. To av områdene ligger ved eksisterende farled i en avstand på 0,9-1,1 km. Disse to er: Lille Fengesholmen. Tre holmer øst for Lille Fengsholmen med omkringliggende sjøarealer i en avstand av m fra land er fredet. På og ved øyene er det ferdselsforbud fra 15.april til 15.juli. Området er hekkeplass for sjøfugl. Vernetype: Naturreservat, sjøfugl. Avstanden mellom verneområde og eksisterende farled er ca. 0,9 km. Vestre Rauane. På en holme sørøst for Strømtangen fyr med et areal på 27 daa er det et fuglefredningsområde med ferdselsforbud fra 15.april til 15.juli. Området er hekkeplass for sjøfugl. Sjøområdet på sørsiden av øygruppen er definert som et viktig raste- og næringsområde for sjøfugl. Avstanden mellom verneområde og eksisterende farled er ca. 1,1 km. Figur 4-7 Oversikt over verneområdene nærmest planområdet (Kilde: gilslink.no med data fra Miljødirektoratets Naturbase) Det er flere områder i vest som ligger lenger ifra farleden. De nærmeste områdene er: Tviskjær naturreservat, øygruppe område nordøst for Jomfruland (115 daa) Østre Rauane naturreservat, øygruppe mellom Jomfruland og Tviskjær (210 daa) Side 19 av 41

20 Skadden naturreservat, område sørvest på øya Jomfruland (373 daa) o Avstanden mellom verneområde og eksisterende farled er ca. 2,0-4,0 km. Marin biologi Det norske Veritas (DNV) har gjennomført en biologisk kartlegging av hardbunn og bløtbunn på planlagt utdypingsområde i farleien til Kragerø i Norconsult har i 2014 gjennomført en konsekvensutredning for marint naturmiljø for innseiling Kragerø. Konsekvensutredningen ligger vedlagt. Innenfor planområdet for Knubbhausen er de viktigste naturtypene større tareskogforekomster, områder med skjellsand og israndavsetningen ved Jomfruland. Figur 4-8 Viktige naturtyper registrert i GisLink. Planområdet for Knubbhausen vist med rød boks (Kilde: GisLink.no) Tareskog Tareskogen er et viktig leveområde for mange arter av planter og dyr (torsk, ål sjøørret og krepsdyr). De modellerte tareskogsområdene innen og i nærheten av planområdet vurderes å være av svært stor verdi for biologisk mangfold i området og regionen. Skjellsandforekomster Områder med skjellsand fungerer som gyteområder og oppvekstområder for fisk, og større krepsdyr benytter dem i skallskifte- og parringsperioden. De modellert skjellsandforekomster innen Side 20 av 41

21 og i nærheten av planområdet vurderes å være av stor verdi for biologisk mangfold i regionen, men graden av usikkerhet rundt utbredelse er også stor. Israndavsetning ved Jomfruland Jomfruland består av en viktig israndavsetning, et morenebelte, som også har undersjøiske deler som strekker seg inn i planområdet for utviding av farled inn til Kragerø. De store rullesteinsområdene er noe av grunnlaget for de utbredte tareskogsforekomstene, og utgjør sannsynligvis viktige leveområder for krabbe og hummer. Israndavsetningen (totalareal på 5213 daa) vurderes å være av stor verdi for biologisk mangfold i regionen. Gyteområder for fisk Det er ingen registrerte gytefelt som kommer i konflikt med tiltaket, selv om tareskogsområder er godt egnet som gyteplasser og oppvekstområder for en rekke fisk. Betydning for sel Steinkobbe er det eneste stedegne sjøpattedyret i Kragerø-område. Forekomstene av tareskog, som gir rikelig tilgang på mat, er nok en av årsakene til dette. Andre sjøpattedyr kan også registreres fra tid til annen, da spesielt nise og havert. Basert på næringsgrunnlaget området sannsynligvis gir, vurderer vi det som et viktig funksjonsområde for sel og dermed av stor verdi for biologisk mangfold i regionen. Betydning for fugler Tareskogsområder, og sannsynligvis også skjellsandområder, gir et rikt næringsgrunnlag for marin fugl. To viktige sjøfuglområder ligger i nærheten av planområdet. Disse er Portør nord, vest for Knubbhausen og Vestre Rauane, nord-øst for Knubbhausen. Områdene benyttes som raste-, nærings- og overvintringsområder. De dominerende bestandene i området er generelt ærfugl, diverse måker, toppskarv og storskarv. Det er registrert flere rødlistearter i områdene. Områdene vurderes å være av svært stor verdi for biologisk mangfold i regionen Side 21 av 41

22 4.7 VANNFORSKRIFTEN Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier Planområdet ligger innenfor vannregionen Vest-Viken, og vannforekomstene Jomfruland-sørvest og Rødskjærgapet. Den økologiske tilstanden er vurdert til «antatt god». For begge vannforekomstene er det vurdert at miljømål om god økologisk tilstand nås innen FISKE Figur 4-9 Vannforekomst Jomfruland - sørvest (venstre), Rødskjærgapet (høyre) (Kilde:Vann-nett) Ved utgangen av 2013 var det manntallsført 45 fiskere i Bamble og Kragerø. Av disse hadde 32 fiske som hovednæring. I Kragerø og Bamble var det 37 merke-registrerte fiskefartøy ved utgangen av Trålfiske foregår med fartøyer fra 35 til 50 fot. Det ble i 2013 levert 579 tonn fangst til fiskemottakene i Langesund og Kragerø. Reke dominerer både i mengde og verdi 8. 8 Hentet fra: Fylkesmannen i Telemark: Bruksanalyse Jomfruland nasjonalpark. Utgave: 1 Dato: Utarbeidet av Asplan Viak Side 22 av 41

23 I planområdet foregår det fiske med passive redskaper (teine og garn), og området er mye brukt til hummerfiske. Figur 4-10 Oversikt over fiskeplasser i regionen (kilde: kart.kystinfo.no) 4.9 NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull og tidevann Alle høyder i prosjektet refereres til sjøkartnull som ligger 36 cm under Normalnull (Kilde: sehavniva.no) Nærmeste målestasjon er Helgeroa. Figur 4-11 Vannstandnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) Isforhold I januar og februar legger isen seg normalt i indre leier, fjorder og flere havner på kyststrekningen svenskegrensen til Kristiansand. Dette skaper som regel problemer for fiskeflåten og mindre kystfartøyer. Enkelte havner øst for Jomfruland er avhengig av lokal isbrytertjeneste for å opprettholde trafikken. Vest for Jomfruland er de fleste havnene isfrie unntatt i strenge vintrer Side 23 av 41

24 5 Beskrivelse av planforslag 5.1 DIMENSJONERENDE FARTØY Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden. For Knubbhausen er følgende lagt til grunn: Dimensjonerende fartøy: Lengde 150 m, bredde 25 m og 10 m dypgående Farledsbredde: 150 m ved Knubbhausen og 180 m ved Jomfrulandsrevet 5.2 TILTAK OG FORKASTEDE ALTERNATIVER Det skal vurderes følgende tiltak: Dagens situasjon, dvs. uten gjennomføring av tiltak. Utbedringsalternativ: Justering av dagens farled, med nødvendig utretting, utvidelse og utdyping. Forkastede alternativer Det har blitt gjort en vurdering av alternative løsninger, følgende løsninger er forkastet: 1) Etablering av en nord/sydgående led: Alternativet vil medføre en lengre utseilt distanse for all trafikk som skal til losbordingsområdet i Langesundbukta for å hente los. 2) Etablering av andre leder inn til Kragerø vil føre til mer kurvatur ved manøvrering og øke risikonivået for sammenstøt og navigasjonsuhell med fare for akutt forurensning av naturverdiene i området. 3) Øst/vest aksen nord for Jomfrulandsrevet er vurdert som ny led, men utgår da den har høy risiko også ved dagsseilas. Det er i tillegg vurdert utdyping til ulike dybder. Foreslått trase er den mest optimale for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet. Det er kun utredet en farledstrase i forbindelse med tiltak og konsekvensutredning. Den eksisterende østlige farleden har høyt risikopotensiale og vil bli avviklet som alternativ led etter gjennomført prosjekt. 5.3 DAGENS SITUASJON REFERANSEALTERNATIV Referansealternativet er at det ikke gjøres tiltak i farleden ved Knubbhausen. Dette betyr at farleden fortsatt vil være grunn, trang og uoversiktlig. Strømningsforhold og grunner utgjør en risiko for grunnstøtinger i området. Økt trafikk vil også øke risikoen dersom det ikke gjøres tiltak i farleden Side 24 av 41

25 5.4 UTBEDRINGSALTERNATIV Tiltaket gjennomføres under vannoverflaten. Utdypingen og deponeringen vil ikke gi synlige konsekvenser for omkringliggende områder etter gjennomført tiltak Utdyping Farleden justeres på strekningen mellom Jomfrulansdrevet og Stangbåen, og utdypes til -15 m i en bredde på 180 m ved Jomfrulandsrevet og til -14,7 m i en bredde på 150 m ved Knubbhausen. Det er 13 grunner som ønskes utdypet. Ved utdyping til kote -14,7 m ved Knubbhausen må det sprenges bort opp til 8 m med fjell. Det er lite løsmasser over fjell i området, og det vil ikke være behov for miljøtekniske tiltak i forbindelse med utdypingene. Tiltakene vil gi et arealinngrep på ca. 20,8 daa. Ved Jomfrulandsrevet vil det være mindre utdypingstiltak på mellom 0,1-0,5 m over et areal på ca. 8,8 daa. Figur 5-1 viser utsnitt av vedlegg 4 Oversiktsplan over områder for utdyping og utfylling. Utdypingstiltakene i farleden gir ca m 3 faste masser, fordelt med m 3 ved Knubbhausen og 500 m 3 ved Jomfrulandsrevet. Totalt arealinngrep for utdypingstiltak er beregnet til ca. 29,6 daa Utfylling/Deponiområder Det foreslås regulert inn to utfyllingsområder; ved Jomfrulandsrevet nord for utdypingstiltakene og mellom Stangbåen og Knubbhausen. Totalt arealinngrep for deponiområdene er beregnet til ca. 45,7 daa. Ved å fylle opp til kote -25 m vil kapasiteten innenfor skissert areal være m 3. Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. For ikke å Figur 5-1 Kart som viser utdypingstiltak (gul farge) og utfyllingsområder (grønn farge). Se vedlegg i A3, datert undervurdere behov for areal for deponi/utfylling er det lagt til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser» for å ivareta behov for sjødeponi. Dette innebærer at masser fra utdypingstiltakene forventes å komme opp i ca m 3, som igjen betyr at deponiområdet kan reduseres noe Side 25 av 41

26 5.4.3 Anleggsgjennomføring Forurensningsforskriften Før arbeidet med utdyping og deponering kan påbegynnes, må det søkes om tillatelse til tiltaket hos forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen), jf. forurensningsforskriftens kap Tiltaksplan og internkontroll Sammen med søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven, utarbeider Kystverket en tiltaksplan for anleggsfasen. Tiltaksplanen vil redegjøre for: Tiltak som begrenser vesentlige ulemper for naturmiljø og friluftsliv. Det innebærer blant annet at arealinngrep i sjøbunn skal minimeres. Eventuelle midlertidige installasjoner og eventuelle sikringstiltak for sjøtrafikken for å sikre at farleden er trygg i anleggsperioden. Krav og metoder for varsling ved sprengning. Beredskap ved uventede hendelser under anleggsarbeidet. Mulige konsekvenser og utfordringer ved anleggsgjennomføring for ulike perioder av året Beskrive bruk av AIS på arbeidsfartøy Internkontroll for anleggsfasen I tråd med internkontrollforskriften og byggeherreforskriften vil det før oppstart, i samråd med entreprenør, bli utarbeidet prosedyrer som ivaretar planlegging og kontroll knyttet til beredskap, ytre miljø og HMS og SHA. Dokumentene skal inneholde organisasjonskart, fremdriftsplaner, tiltak knyttet til spesifikke hendelser som medfører fare for liv, helse og miljø og rutiner for avviksbehandling Midlertidig og permanent merking av farleden Støy Under gjennomføring av tiltaket vil det bli foretatt en anleggsmerking av farleden. Disse flyttes ettersom arbeidsstedene skifter. Det utarbeides på forhånd en instruks for hvordan denne merkingen skal utføres. Farleden vil bli permanent merket etter endt utdyping, og da vil også begrensningene for losoppdrag i leden bli vurdert på nytt. Anlegget vil bli gjennomført i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442); anleggs- og byggevirksomhet Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette tas inn i planbestemmelsene Side 26 av 41

27 5.5 REGULERINGSFORMÅL OG PLANKART Formålet med planarbeidet er å regulere farled ved Jomfruland og Knubbhausen med tilhørende utdypingstiltak og deponering av masser for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten i innseilingen til Kragerø. Det regulerte området omfatter et totalt areal på 998 daa. Planområdet reguleres til følgende formål og hensynssoner, jf. plan og bygningslovens 12-5, 12-6 og 12-7: Arealformål Areal formål (Dekar) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 547 Farled (sosikode 6200) VF 451 Hensynssoner, pbl 11-8 c, jf Bevaring kulturmiljø (H570) (20 m radius rundt vraket) Område bestemmelser, pbl Anlegg- og riggområde (Utdyping/deponi) 1. Utdyping Jomfruland Utdyping - Knubbhausen Utdyping - Knubbhausen Utdyping - Knubbhausen 2 5. Utdyping - Knubbhausen 1 6. Deponi Jomfruland 9 7. Deponi- Knubbhausen 36 Areal utdyping (1-5), sum: 68 Areal deponi (6-7), sum: 45 Fastsatt utdypingsgrense er satt til kote -20 m ut fra sjøkartnull av anleggstekniske årsaker. Deponering av masser tillates opptil kote -20 ut fra sjøkartnull for å kunne legge massene høyere enn -25 meter, dersom det blir behov for det av anleggstekniske årsaker Side 27 av 41

28 Figur 5-2 Utsnitt av plankart. #1-5 er utdypingsområder og #6-7 er deponiområder. Plankart ligger vedlagt i A3-format Side 28 av 41

29 6 Virkninger av tiltak 6.1 DAGENS SITUASJON - REFERANSEALTERNATIV Referansealternativet gir ingen endring av dagens situasjon. For naturmiljø vil ikke gjennomføring av tiltak gi følgende konsekvens: Farleden inn til Kragerø beskrives i dag som vanskelig, og tiltaket er foreslått gjennomført som et ledd i å bedre sikkerheten. Risiko for uhell i forbindelse med båttrafikk representerer i tillegg til risiko for skade på mennesker og fartøy, en risiko for skade på naturmiljø. Dersom trafikk inn til området øker vil også sannsynligheten for at uhell inntreffer også øke. 6.2 UTBEDRINGSALTERNATIV VIRKNINGER AV TILTAK Kulturmiljø Vraket av MS Gulli ligger på ca meters dyp mellom to utdypingsområder. Vraket er vernet av kulturminnelovens 14. Norsk Maritimt Museum (NMM) har vurdert at det er minimal sjanse for skade på vraket i forbindelse med tiltaket, og det kreves ikke dispensasjon etter kulturminneloven. Virkninger i anleggsfasen Det er noe usikkerhet rundt innmåling av MS Gulli. Posisjonen av vraket må merkes og hensyntas i anleggsperioden. Henynssone for kulturmiljø er lagt inn i reguleringsplanen i en radius på 20 m. Samlet vurdering Hensyn til kulturmiljø/-minner ivaretas gjennom reguleringsbestemmelsene i henhold til kulturminneloven. Konsekvenser for kulturmiljø vurderes til å være ubetydelig Grunnforhold, strømningsforhold og stabilitet Sjøbunnen består stort sett av fjell med enkelte områder med løsmasser opptil 2-3 meter 9. Dette gir gode grunnforhold og stabilitet, med svært liten fare for utglidninger. Ved utdyping til kote -14,7 ved Knubbhausen fyr må det sprenges bort opp til 8 meter fjell. Sjøbunnshelning i det avmerkede deponiområdet i Knubbhausen er så slak at den geotekniske stabiliteten anses som tilfredsstillende, dersom dumping helt i den brattere nordøstre delen av området unngås. Ved Jomfrulandsrevet er det lite masser som skal deponeres. SINTEF har vurdert hvilke konsekvenser utdypingen av ny farled til Kragerø vil ha for strømforholdene i området. Planlagt utdyping ved Knubbhausen fyr vil medføre at strømmen blir mer rettlinjet, og avtar opp mot 15% lokalt ved utdypingspunktet. Øvrig utdyping ved Knubbhausen forventes å ha neglisjerbare endringer i strømforhold. 9 NGI (2009) Kystverket sørøst undersøkelser i farlei til Kragerø Side 29 av 41

30 Strømforholdene generelt sett vil endres lite på grunn av de planlagte tiltakene, men det er forventet enkelte lokale endringer som noe redusert strømhastighet og noe mer rettlinjet strøm lokalt ved utdypingspunktene. Ingen forurensing av løsmasser er avdekket i planområdet. Virkninger i anleggsfasen Sprenging vil føre til økt partikkelmengde i vannmassene. Partiklene vil raskt synke i vannmassene og legge seg på sjøbunnen. Det er ikke foretatt modellering av partikkelspredning som følge av tiltaket, men området er åpent og har gode strømforhold, noe som vil føre til at partiklene spres raskt og i liten grad fører til skadelig tildekking av sjøbunn og bunnlevende organismer. Samlet vurdering Tiltakene vil gi noe redusert strømhastighet ved utdypingspunktene, dvs. kun lokale virkninger. Ved å unngå dumping i de brattere nordøstre delene av foreslått deponiområde ved Knubbhausen vil stabiliteten være tilfredsstillende. Konsekvenser for grunnforhold vurderes derfor til å være ubetydelig Naturmangfold Norconsult har gjennomført konsekvensutredning for tema marint naturmiljø, revidert Se vedlegg 12. I tillegg er det utarbeidet tre rapporter av NGI, Det norske Veritas og Multiconsult (vedlegg 9, 10 og 11), som sammen med konsekvensutredningen danner grunnlag for vurderingene av foreslåtte tiltak i reguleringsplanen. Verneområder Avstanden mellom verneområde og eksisterende farled er ca. 2,0-4,0 km. Tiltakene som forslås vil imidlertid kunne påvirke disse områdene i anleggsperioden (vurdert i KU til å gjelde fugleliv). Jomfruland nasjonalpark Det foreslås totalt et inngrep i 75,3 daa innenfor foreslått nasjonalpark. Dette tilsvarer 0,04 pst av nasjonalparken. Eksisterende farled er utfordrende og ligger innenfor foreslått nasjonalparkområde. Tiltakene som foreslås skal gi en enklere og sikrere innseiling til Kragerø, der risikoen for uhell er redusert. Det er svært lite sannsynlig at tiltaket vil komme i konflikt med nasjonalparkens mål om å «sikre vår flotteste kystnatur, landskapet og kulturarven til glede for alle». Endringer av naturmiljø i utdypingsområder Utdypingsområdene anses å være representative for marint naturmiljø i området som helhet. Områdene som planlegges sprengt vekk for å oppnå en seilingsdybde på 10 m består i hovedsak av hardt bunnsubstrat der dyr som kråkeboller, sjøstjerner, sekkdyr og dødninghånd hyppig observeres mellom tare og rødalger. Tiltakene vil gi inngrep i utkanten av de registrerte områdene med stortare, se Figur 4-8. Forholdene for tare vil sannsynligvis bli litt forverret der dybden økes, fordi havbunnen da mottar mindre lys. Redusert volum i tareforekomsten som følger av færre og mer kortvokste individer vil Side 30 av 41

31 kunne føre til noe redusert biodiversitet. Områdene utgjør imidlertid en svært liten del av det totale arealet med samme karakteristikk, og omfanget av forringelse betraktes derfor som lite. Israndsavsetningen ved Jomfruland (totalt areal på 5213 daa) er med på å skape variasjon i flora og fauna. Utdypingstiltaket vil medføre et fysisk inngrep i israndavsetningen over et areal som tilsvarer ca. 8,8 daa (farledsbredde på 180 m). Dette tilsvarer 0,17 % av israndavsetningens totale areal. Endringer av naturmiljø i deponiområder Sprengmasser planlegges deponert i områder dypere enn 25 meter. Det vokser svært sjelden tare ved disse dypene i kystnære områder i Skagerrak, og forringelse av denne naturtypen som følger av deponering er svært usannsynlig. Det finnes gode forekomster av tare i omliggende områder. Dersom deponimassene er relativt grove, blir liggende stabilt og fører til en reduksjon i dybde (til under 20 meter), vil tare kunne etablere seg oppå deponimassene. Endringene av tareskogarealer på grunn av tiltak vil være små om f.eks. tareskog i hele nasjonalparkområdet sees under ett. Skjellsandforekomster innen og i nærheten av planområdet vurderes å være av stor verdi for biologisk mangfold i regionen, men graden av usikkerhet rundt utbredelse er også stor. Det innebærer en viss usikkerhet i forhold til deponiområde ved Knubbhausen. Det er imidlertid ingen inngrep i de registrerte skjellsandområdene (kartdata GisLink). Figur 6-1 Inngrep i viktige naturtyper registrert i GisLink. Planområdet for Knubbhausen vist med rød boks (Kilde: GisLink.no) Side 31 av 41

32 Virkninger i anleggsfasen Tabell 3 Konsekvensvurderinger for naturmiljø indirekte effekter 10 Tema Konsekvens - skadeomfang Forurensning og spredning av forurensede masser Økt partikkelmengde i vannmasser og sedimentering Trykkbølger Omfanget av forurensning som følge av sprenging vurderes som svært lite. Omfanget av sannsynlig skade betraktes som lite. Omfanget av sannsynlig skade vurderes som lite. Støy Boring og sprenging av fjell, samt økt aktivitet i området i forbindelse med anleggsfasen vil føre til støy, som vil skremme bort fisk, fugl og pattedyr i anleggsperioden. For fisk og sjøpattedyr vil tiltak i liten grad påvirke bestandene fordi planområdet i hovedsak benyttes i matsøk, og fordi det er andre like egnede områder i nærheten uten sjenerende støy. Fuglene vil sannsynligvis påvirkes av støy fra sprengingen ved Knubbhausen. Forstyrrelser i hekketiden kan være spesielt skadelig og øke dødelighet på avkom. I tillegg vil hyppige forstyrrelser kunne redusere områdets egnethet som raste- og hvileplass. I trekkperioder, på våren og senhøstes vil innslaget av mindre støytilvent fugl være større og effektene av forstyrrelser kan derfor også forventes å være større. Vinteren er en sårbar periode for overvintrende fugl, som da er avhengig av store energireserver for å kunne overleve kulde og korte dager. Hyppig oppflukt i denne perioden vil også kunne være svært skadelig. Selv om negative effekter på bestander vil kunne følge av tiltaket i anleggsfasen, er de av relativt kort varighet. Etter anleggsfasen vil forstyrrelser i området sannsynligvis være på nivåer som før tiltaket ble gjennomført. Tiltaket vil også kunne redusere risikoen for forstyrrelser fra uhell i forbindelse med båttrafikk. Samlet sett vurderes omfanget av skade på områdets egnethet for sjøfugl å være lokal, men stor i anleggsfasen, uansett årstid, mens effektene av tiltaket på lang sikt forventes å være positive. Ødeleggelse av sammenhengende naturområder (habitatfragm.) Sprenging og deponi vil ikke føre til langvarig, nevneverdig habitatfragmentering i området. 10 For utfyllende vurderinger, se konsekvensutredning for marint naturmiljø vedlegg Side 32 av 41

33 6.2.4 Vurderinger av anleggsgjennomføring og anleggsperiode for naturmiljø Negative konsekvenser for naturmiljø skal minimeres ved anleggsgjennomføringen. Det utarbeides en egen tiltaksplan i forbindelse med søknad om igangsettingstillatelse og søknad om utdyping og deponering av masser, se kap Naturmiljø - Anleggsperiode på sommeren vil gi størst negativ effekt for tare, pga. høyere lyskrav for fotosyntetiserende organismer. Fugleliv Tidspunktet for gjennomføring kan påvirke de ulike bestandene av fugl på ulike måter. For fuglene som hekker i område er hekkeperioden en sårbar tid (april-juli). For trekkfugler er våren og senhøsten sårbare perioder. For overvintrende fugler vil anleggsperiode om vinteren være negativ. Det er ilandstigningsforbud på holmer i perioden 15.april - 15.juli for å beskytte fuglenes hekkeperiode. Tiltakene som planlegges utført ligger i god avstand til holmer og registrerte verneområder, men vil kunne gi støypåvirkning ved sprenging. Fisk - Det er ingen registrerte gyteområder innenfor planområdet. Nord-vest for planområdet er det et gyteområde for torsk. Gytetidspunkt for torsk er januar-april. Hummer er stedbunden og i størst aktivitet i perioden mai - oktober. Det er i dette tidsrommet hummeren kan evakuere området best ved støy (boring og sprenging). Gjennomføring av sprenging For å skremme bort frittvandrende fisk og hummer fra et område kan det detoneres en liten ladning (l 2 kg) i vannet kort tid (2 min.) før hovedladningen sprenges. Dette vil redusere fiskedød ved sprenging Vurdering - vannforskriften og naturmangfoldloven Tiltaket forventes i liten grad å komme i konflikt med nasjonale målsetninger om biologisk mangfold og økologisk tilstand slik de er nedfelt i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforskriften Kystverket har ansvar for at tiltak som foreslås ikke sprer forurensning. Det er ikke registrert forurensende masser i området. Utdyping og deponering innenfor planområdet vil ikke påvirke dagens tilstand i vannforekomsten. Tiltakene vil heller ikke være til hinder for at miljømål for området nås. Naturmangfoldloven Lov om forvaltningen av naturens mangfold (Lov nr. 100 Naturmangfoldloven) trådte i kraft Lovens formål er å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser og sikre bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur Side 33 av 41