Detaljregulering for innseiling Kragerø - Knubbhausen

Transkript

1 Kystverket Detaljregulering innseiling Kragerø - Knubbhausen Forslag til planprogram Oppdragsnr. :

2 Forslag til planprogram JHSVE ASBJ JHSVE Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult ASsom del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Nor consult. Dokumentet må bare benyttes til det mål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn målet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Side 2 av 16

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Planprogrammets mål Melding om reguleringsplanlegging 6 2 Beskrivelse av reguleringsområde og tiltak Planområder, plantype Dagens situasjon Kragerø havn Tiltak i planområdet 9 3 Metode Prinsipper videre utredning alternativet Valgt alternativ 11 4 Forslag til utredningsprogram Konsekvensutredningstema ikke prissatte konsekvenser Naturmiljø Kulturmiljø Konsekvenser samfunn Andre hold Forurensede masser og strømningshold Friluftsliv Konsekvensutredningstema - Prissatte konsekvenser Nytte-/kostnadsanalyser 14 5 Organisering av planarbeidet Organisering av planarbeidet Inmasjon og medvirkning Planlagt fremdrift Side 3 av 16

4 Forord Kystverket Sørøst ønsker å utføre tiltak i innseilingen til Kragerø og legger fram slag til planprogram «Detaljregulering innseiling Kragerø - Knubbhausen» Dette er et av flere utbedringstiltak som skal utføres i Kragerø. Forslag til planprogram er utarbeidet av Norconsult AS på vegne av Kystverket Sørøst som tiltakshaver. Planprogramslaget er utarbeidet av Jill Hammari Sveen og Aslaug Bjørke, med bistand fra Geir Solberg, Kystverket og Kragerø kommune. Etter Plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planslag. Dette innebærer at Kystverket legger planslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. I henhold til Plan- og bygningslovens 4-1, jf. 12-9, sendes slaget til planprogram på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i perioden 28. juni 1. september Samtidig varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplanen. Forslaget til planprogram ligger tilgjengelig på nettsidene til Kystverket: under fanen «Om Kystverket» under «Utgreiingar og høyringar». Spørsmål kan rettes til: Kystverket Sørøst v/ Geir Solberg, tlf , e-post: geir.solberg@kystverket.no, eller Norconsult AS v/ Jill Hammari Sveen, tlf , e-post: jill.hammari.sveen@norconsult.com. Høringsuttalelser merkes med «2013/ Detaljregulering innseiling Kragerø Knubbhausen, innspill til planprogram/reguleringsplan» og sendes i brev eller e-post innen til: Kystverket v/ Geir Solberg (e-post: post@kystverket.no), Postboks 1502, 6025 Ålesund Kopi av alle innspill til planprogram og reguleringsplan sendes også til Kragerø kommune på e-post post@kragero.kommune.no. Kontaktperson i Kragerø kommune er Andreas Høifødt, tlf Etter at slaget til planprogram har vært på høring og etter samråd med Kragerø kommune, vil Kystverket fastsette det endelige planprogrammet. Trondheim Side 4 av 16

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I bindelse med Nasjonal transportplan, NTP er utbedringstiltak i innseilinga til Kragerø prioritert i Det innebærer at tiltaket planlegges i inneværende periode, slik at det eventuelt kan utføres i neste periode. Kystverket har valtningsansvar farleden inn til Kragerø havn. For Kystverket er hovedmålet med tiltaket å etablere en trygg og effektiv innseiling til Kragerø, og i tillegg hindre eller begrense risiko miljøskade som følge av urensning. Innseilingen til Kragerø er grunn, uoversiktlig, trang og karakteriseres som vanskelig å navigere i gjennom. Kyststrømmen og kraftig sidevind fra sydvest er et betydelig problem. I perioden er det registrert 8 grunnstøtinger. Innseilinga ligger i eller nært opp til sårbare naturområder, og et uhell vil påvirke området negativt. 1.2 PLANPROGRAMMETS FORM ÅL Formålet med planprogrammet: Redegjøre hensikt og mål med prosjektet Redegjøre rammer og premisser i planarbeidet Beskrive tiltak i farleden Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode Beskrive organisering og framdrift i planarbeidet Beskrive opplegg inmasjon og medvirkning i planarbeidet Plan- og fagmyndigheter, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter skal få mulighet til å gi innspill til hva som bør utredes eslåtte tiltak i innseilinga til Kragerø Side 5 av 16

6 1.3 MELDING OM REGULERIN GSPLANLEGGING Reguleringsplanoppstart alle utbedringstiltakene i Kragerø meldes samtidig med at planprogram «Detaljregulering innseiling Kragerø, Knubbhausen» legges ut til offentlig ettersyn. Reguleringsarbeidet og tilhørende planprogram utføres på oppdrag fra Kystverket Sørøst av Norconsult AS. Figur 1-1 Oversiktskart som viser innseiling til Kragerø og Kystverkets tiltaksområde ved Knubbhausen Hensikten med planleggingen er å legge til rette grunnlaget sprengnings- og utdypingstiltak i farleden i det aktuelle farvannet ved Knubbhausen. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke dybden til 15,3 m, slik at dypgående fartøyer inntil 10 m kan seile her. Det skal avklares hvilke steder i sjøen i nærheten som kan benyttes til utfylling av rene stein- og løsmasser. I tilknytning til utbedringen av farleden vil det bli utarbeidet en plan oppmerking av farleden Side 6 av 16

7 2 Beskrivelse av reguleringsområde og tiltak 2.1 PLANOMRÅDER, PLANTYP E Planområdet omfatter strekningen fra Jomfrulandsrevet sydvest Jomfruland til området ved Knubbhausen. Det ble avholdt et oppstartsmøte med Kragerø kommune For tiltaket ved Knubbhausen skal det utarbeides en detaljreguleringsplan. Det kreves konsekvensutredning detaljreguleringsplan Knubbhausen som følge av at planområdet ligger innen utredningsområdet Jomfruland nasjonalpark. Farleden ved Jomfrulandrevet justeres litt mot øst sammenlignet med eksisterende led å redusere behov retningsjustering samt minimere behov utdyping. Det et flere «grunner» mellom 9 og 13 m som må utdypes innen planstrekningen. Disse er merket i kartet under. Figur 2-1 viser eslått planavgrensning Detaljregulering innseiling Kragerø - Knubbhausen. Planområdet er på ca. 998 daa. Linjene innen planavgrensningen synliggjør farledens tiltaksbredde/korridor. Figur 2-1 Detaljreguleringsplanens planavgrensning Side 7 av 16

8 2.2 DAGENS SITUASJON Innseilinga til Kragerø havn er på 12,5 km, og er merket med faste fyr og bøyer. Det eligger egne retningslinjer og begrensninger knytter til innseilinga i Kragerø 1. For Stanggapet ved Knubbhausen stilles det krav til maksimalt 7 meter dypgående fartøy. For Rødskjærgapet stilles det krav til maksimum 9 meter dyptgående fartøy, og at all seilas skal egå i dagslys. Figur 2-2 viser innseilingsleden til Kragerø (rød stiplet linje) og alternativ innseiling via Rødskjægapet (blå stiplet linje). Planområdet ved Knubbhausen har en utstrekning på ca. 2,6 km, fra Jomfrulandskjæret i sør til Stangskjær i nord. Figur 2-2 Sjøkart over planområdet med innseilingsleder. Rødstiplet linje er hovedled inn til Kragerø. Blåstiplet linje i øst er Rødskjærgapet og linje i vest er seilingsleden til Risør. Det er stor trafikk i området ved Knubbhausen. Med unntak av lasteskip som kommer fra Sverige, Danmark, England, går de fleste langs kysten og kommer inn ved Knubbehausen. Det er årlig ca passeringer av skip i kommersiell drift (lastebåter, skning, fiske, svaret, taubåter etc.) og ca. 200 passeringer av fritidsbåter over 15 meter. I sommerhalvåret er området mye brukt av fritidsflåten. Tabell 1Seilingsklareringer av Sjøtrafikksentralen Sjøtrafikkavdeling Brevik LOS SSA Begrensninger losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon Side 8 av 16

9 2.3 KRAGERØ HAVN Kragerø Havnevesen KF er et kommunalt etak som eies av Kragerø kommune og som ledes av Kragerø havnestyre. Den daglige driften ledes av havnefogden. Havnestyret har ansvar planlegging, utbygging og drift av kommunens kaianlegg og havneinnretninger. Dette er en havn med mye fritidsbåter. Til øyene rundt Kragerø går det taxi-båter. For å opprettholde sikkerheten er det viktig å få på plass et enkelt farled. I sommersesongen kan det være opptil 1000 fritidsbåter i timen i et område med skip og fergetrafikk. Fritidsbåtene er ofte på kryssende kurs med store skip i farvannet ved Kragerø sentrum (Galeiodden). 2.4 TILTAK I PLANOMRÅDET Hensikten med planleggingen er å bedre sikkerheten innen planområdet ved å legge til rette sprengnings- og utdypingstiltak i farleden ved Knubbhausen og Jomfrulandsrevet. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden til en dybde på 15,3 m. På grunn av sterk strøm og krevende vindhold ved Jomfrulandrevet skal farleden utvides til ca. 180 meter. Ved Stangskjær er kravet justert til 150 meter. Endelig krav til farledsbredde tas i bindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det er behov ca. 15 utdypingstiltak innen tiltakskorridoren/farledbredden på meter. Ved utdypingstiltakene skal det sees på områder i sjøen som kan benyttes utfylling av rene masser. Det er satt en 100 meters buffersone rundt tiltaksområdet å ivareta behov små endringer av utdypingstiltak og utfyllingsområder/område deponering av steinmasser. Figur 2-3 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Stangbåen Side 9 av 16

10 Figur 2-4 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Knubbhausen Figur 2-5 Utsnitt av kart som viser planavgrensning. Utdypingstiltak og utfyllingsområde ved Jomfrulandsrevet Side 10 av 16

11 3 Metode 3.1 PRINSIPPER FOR VIDER E UTREDNING Ved utredning av konsekvenser vil metodikken i Kystverkets slag til Veileder i samfunnsøkonomiske analyser bli benyttet alternativet 0-alternativet skal beskrives, og benyttes som sammenlikningsgrunnlag å få fram de ulike konsekvensene. Med 0-alternativet menes at det aktuelle tiltaket ikke gjennomføres som utsatt. En utredning/beskrivelse av 0-alternativet kan omfatte konsekvensene sett fra tiltakshavers ståsted (dvs. en nærmere begrunnelse at tiltaket gjennomføres), og utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres Valgt alternativ Kort beskrivelse av vurderte løsninger og begrunnelse valgt løsning utretting, utvidelse og utdyping av farleden. Fysiske inngrep i anleggsperioden samt midlertidige og varige deponi/utfyllingsområder som er relatert til tiltaket skal inngå i konsekvensutredningen. For både prissatte og ikke prissatte konsekvenser skal egenskaper, effekter og konsekvenser de skjellige tema illustreres med skisser, bilder, fotomontasjer der dette er hensiktsmessig. Generelt alle fagtema vil arbeidet bli lagt opp slik: Avgrensning av plan- og influensområde Kartfesting og beskrivelse av registrerte områder. Om nødvendig suppleres dette med nye registreringer og bakgrunnsinmasjon fra offentlige etater, ressurspersoner, m. fl. Verdivurdering. Rangering (glidende skala) liten middels - stor verdi med skriftlig begrunnelse, jf. Kystverkets veileder samfunnsøkonomiske analyser Omfang. Rangering med skriftlig begrunnelse Konsekvenser. Rangering på en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens. Denne rangering skal gis med skriftlig begrunnelse Konsekvenser i anleggsfasen Side 11 av 16

12 Forslag og vurdering av avbøtende tiltak Forslag til oppfølgende undersøkelser Under temaene konsekvenser naturressurser og miljøkonsekvenser skal det spesielt behandles virkningen av utdypingstiltakene, deponering og eventuell spredning av mudrede masser. Resultatene fra gjennomført analyse innarbeides i reguleringsplanslaget etter prinsippene i Kystverkets slag til Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Avbøtende tiltak skal vurderes og kostnadsberegnes. Dersom avbøtende tiltak fra konsekvensutredningen er en viktig utsetning må også disse kostnadene tas med i anleggskostnadene. Det samme gjelder eventuelle tiltak som er nødvendige å realisere utsatte miljøbedringer. Det skal utarbeides kostnadsoverslag tiltak. Kostnadene beregnes ved hjelp av en usikkerhetsanalyse (utarbeidet av Kystverket). Beregningene skal ligge innen et nøyaktighetsnivå på +/- 20 pst Side 12 av 16

13 4 Forslag til utrednings program 4.1 KONSEKVENSUTREDNINGS TEMA IKKE PRISSATTE KONSE KVENSER Naturmiljø Marin biologi Det er utført en rekke undersøkelser av konsekvenser natur, miljø og samfunn av de aktuelle tiltakene som er omtalt i dette planprogrammet. Det norske Veritas (DNV) har utført en biologisk kartlegging av de planlagte utdypingsområdene, kartlagt bløtbunnsfauna og vurdert konsekvenser. Det skal beskrives hva slags konsekvenser tiltaket kan få den eksisterende marinbiologien. Både fugl- og fiskeartenes avhengighet av områdets biologiske mangfold skal omtales. Konsekvenser av utdyping og deponering skal omtales. Det skal spesielt drøftes om det er perioder av året som det er uheldig å gjennomføre utdypingsarbeid. Eventuelle endringer av det biologiske mangfold i driftsfasen skal også omtales. Nødvendig beredskapstiltak i anleggsperioden skal vurderes å redusere tilslamming og eventuell spredning av urensning. Det må omtales hvilke konsekvenser tiltaket kan få fiskeriinteresser i anleggsfasen. Det må vurderes om det er behov utvidet undersøkelser knyttet til marinbiologi og grunnhold, når slag til deponiområder eligger. Disse undersøkelsene vil, sammen med eksisterende undersøkelser, bli tatt inn i konsekvensutredningen til reguleringsplanen Kulturmiljø Marine kulturminner og kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har utført en marinarkeologisk undersøkelse av området. Det er registrert et skipsvrak fra 1870, M/S Gulli mellom to utdypingsområder. Funnet må vurderes i hold til 14 i kulturminneloven, og det må søkes om tillatelse til å utføre de eslåtte utdypingstiltakene. Konsekvensene ev. kulturminner har vært eløpig undersøkt av Norsk Maritimt Museum. Det er et funn som er registrert. Norsk Maritimt Museum kontaktes å få avklart om skipsvrakfunnet M/S Gulli krever ytterligere undersøkelser eller tiltak. Museet skal holdes orientert under anleggsfasen, slik at eventuelle historiske funn blir rapportert Side 13 av 16

14 4.1.3 Konsekvenser samfunn Sjøvertstrafikk Følgende vurderinger skal utføres: Trafikkvurdering Behov lostjenester og ny oppmerking av farvannet Det må omtales hvilke begrensninger skipstrafikken vil få. Bedrede seilingshold i leden omtales og det angis hvilke gevinster dette kan få bl. a. gjennom endring av seilingsskriften og muligheter raskere gjennomseiling. Beredskap og ulykkesrisiko (ROS-analyse) Det skal utarbeides en risikoanalyse i hold til ny skipstrafikken i farleden. Behov los og merking må omtales. Det må vurderes tiltak både i anleggsfasen og i driftsfasen å stå best mulig rustet mot eventuelle ulykker. 4.2 ANDRE FORHOLD Forurensede masser og strømningshold Norges Geotekniske Institutt (NGI) har utført en geofysisk og miljøtekniske undersøkelser av området, Det er lite løsmasser over fjell i de områdene som skal utdypes, og det er ikke funn av urensede masser. Tiltakenes påvirkning av strømholdene i området er også vurdert. Det vurderes om det er behov ytterligere undersøkelser i bindelse med endelig utming av utdypingstiltak og ved utfylling i sjø. Undersøkelser, beregninger og modellsøk skal omtales i reguleringsplanen. Det skal også omtales slag til sikring mot videre erosjon eller behov vedlikeholdsmudring Friluftsliv Friluftsinteresser Tiltaket vurderes til ikke å gi store konsekvenser friluftsinteressene i området. Det utarbeides ingen egen utredning dette tema, men friluftsinteressene beskrives i reguleringsplanens planbeskrivelse. Med bakgrunn i trafikkvurdering av tiltak belyses eventuelle konsekvenser fritidsflåten. 4.3 KONSEKVENSUTREDNINGS TEMA - PRISSATTE KONSEKVENS ER Nytte -/kostnadsanal yser Det skal utføres nytte-/kostanalyser i tråd med Kystverkets Veileder i samfunnsøkonomiske analyser. For analysen stilles krav om anleggskostnader med nøyaktighet på +/- 20 pst Side 14 av 16

15 5 Organisering av planarbeidet 5.1 ORGANISERING AV PLAN ARBEIDET Kystverket mener at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene planleggingen og at det blir fastsatt en prosess det videre planarbeidet. Kystverket Sørøst er initiativtaker og tiltakshaver. Kontaktperson er Geir Solberg. Etter Plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Kragerø kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen og regional planmyndighet har med å organisere planarbeidet og utarbeide planslag. Dette innebærer at Kystverket legger planslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. Arbeidet med planprogrammet, videre utredninger og utarbeidelse av reguleringsplan vil bli framlagt på møter i referansegruppa, som utsettes å bestå av representanter fra: Kystverket Kragerø havn Naturvernbundet Los Kragerø kommune 5.2 I NFORMASJON OG MEDVIR KNING Planprogrammet utarbeides av Kystverket. Før planprogrammet kunngjøres og legges ut på høring til offentlig ettersyn, skal Kragerø kommune ha planprogrammet til vurdering. I tråd med PBL 5-2 sendes planprogrammet ut til berørte parter og til statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Høringsperioden planprogrammet er 6 uker. Lag, eninger og offentlige myndigheter vil bli varslet med brev og gis anledning til å komme med uttalelser til planprogrammet. Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart/berørte grunneiere/parter varsles med brev Side 15 av 16

16 Høring av planprogram Fastsetting av planprogram - utsending av fastsatt planprogram til de som har gitt uttalelser Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i bindelse med høring av reguleringsplan Vedtak reguleringsplan som offentliggjøres 5.3 PLANLAGT FREMDRIFT Juni 2014 September 2014 August desember 2014 Januar februar 2014 Januar 2015 Mars april 2015 Melding om påbegynt reguleringsplanlegging, høring av slag til planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeidelse av reguleringsplan og KU Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan og KU Åpent inmasjonsmøte i Kragerø Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan og KU Side 16 av 16