Detaljregulering for Innseiling Kragerø Lovisenbergsundet. PlanID: 172

Transkript

1 Kystverket Detaljregulering for Innseiling Kragerø Lovisenbergsundet. PlanID: 172 Planbeskrivelse

2 Forord For innseilingen til Kragerø planlegges det tiltak i tre tiltaksområder i Kragerø kommune: Knubbhausen (PlanID: 170) Galeioddbåane utenfor Kragerø sentrum (PlanID: 171) Lovisenbergsundet (PlanID: 172) Denne planen omfatter tiltakene ved Lovisenberg. Hensikten med planarbeidet er å bedre sikkerheten og fremkommeligheten ved utbedring av i farleden ved Lovisenbergsundet. Økt sikkerhet oppnås ved å øke fartøyenes manøvreringsrom, og dermed økte sikkerhetsmarginer ved at farleden blir bredere, dypere og rettere. Etter avtale med Kragerø kommune har Kystverket overtatt oppgaven med å utarbeide detaljreguleringsplanen etter plan- og bygningsloven (pbl) 3-7, og de oppgavene som planadministrasjonene i kommunene har med å organisere planarbeidet og fremme forslag til reguleringsplan, herunder å legge forslaget ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i pbl Arendal Geir Solberg Prosjektleder, Kystverket Sørøst Rettelser etter tilbakemelding fra kommunen J.H. Sveen Rettelser etter tilbakemelding fra Kystverket J.H. Sveen Plan oversendt til Kystverket J.H. Sveen I.Tillerbakk A.Bjørke J.H. Sveen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 32

3 Innhold Forord 2 1 Bakgrunn Hensikt med planen Forslagsstiller, plankonsulent og eierforhold Vurdering om konsekvensutredning Planområdets beliggenhet 6 2 Planprosess og medvirkning Organisering av planarbeidet Informasjon og medvirkning Planlagt framdrift Oppstart av reguleringsplan Plangrense 8 3 Planstatus og rammebetingelser Plandokumenter og planidentitet Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Eiendomsforhold i planområdet Lover, forskrifter og retningslinjer 12 4 Dagens situasjon Beliggenhet Dagens bruk av området Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Grunnforhold og forurensing Naturmangfold Vannforskrift og vanndirektiv Fiske Naturgitte forhold 20 5 Beskrivelse av planforslag Dimensjonerende fartøy Tiltaksbeskrivelse Dagens situasjon referansealternativ Side 3 av 32

4 5.4 Utbedringsalternativ Reguleringsformål og plankart 23 6 Virkninger av planen Dagens situasjon - referansealternativ Utbedringsalternativ Virkninger av tiltak 25 7 Risikoanalyse (ROS) 29 8 Vurderinger/Gjennomføring av plan Avbøtende tiltak som ikke er ivaretatt i plan 30 9 Referanser Vedlegg 32 Figurliste Figur 1-1 Oversiktskart over planområdet 6 Figur 2-1 Avisannonse i Kragerø Blad Vestmar (KV), annonsert Figur 3-1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (Kragerø kommune) 10 Figur 3-2 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplaner i området (Kilde: Kartinnsyn Kragerø kommune) 11 Figur 4-1 Oversiktskart over farleder i Kragerø. Hovedledene er vist med rød stiplet linje og øvrige farled er vist med i blått. 14 Figur 4-2 Utsnitt over sjøkart for området Lovisenberg (Kilde: GisLink - sjøkart) 15 Figur 4-3 Planområdet ligger nært Lovisenberg familiecamping, som vises til venstre i bildet (Kilde: GisLink) 16 Figur 4-4 Område for naturtype ålegressamfunn ved Vestre Borteid (Kilde: Naturbase) 17 Figur 4-5 Område for naturtype bløtbunnsområder i strandsonen (Kilde: Naturbase) 18 Figur 4-6 Tilgrensende verneområder - Fantholmane (gult) og Valberg (rødt) (kilde: GisLink med temakart Naturbase) 18 Figur 4-7 Vannforekomstene Hellefjorden (til venstre) og Bærøyfjorden - Skarholmane (til høyre) (Kilde: Vann-nett.no) 19 Figur 4-8 Vannstandnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) 20 Figur 5-1 Utsnitt av oversiktsplan for utdyping og utfylling Lovisenbergsundet (se vedlegg 4) 22 Figur 5-2 Utsnitt av plankart. #1 er utdypingsområdet og #2 er deponiområdet. 24 Tabeller Tabell 1 Innkomne merknader ved oppstart av reguleringsplanen 9 Tabell 2 Oversikt over gjeldende reguleringsplaner 11 Tabell 3 Reguleringsformål 24 Tabell 4 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Side 4 av 32

5 1 Bakgrunn 1.1 HENSIKT MED PLANEN I forbindelse med Nasjonal transportplan, NTP er utbedringstiltak i innseilingen til Kragerø prioritert i For innseilingen til Kragerø planlegges det tiltak i tre tiltaksområder: Jomfrulandsrevet/Knubbehausen (PlanID: 170) Galeioddbåene utenfor Kragerø sentrum (PlanID: 171) Lovisenbergsundet (PlanID: 172) Alle tre tiltaksområdene ligger i Kragerø kommune i Telemark fylke. Gjennomføring av tiltak i reguleringsplanen for Lovisenbergsundet må sees i sammenheng med øvrige tiltak i innseilingen til Kragerø. Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet i leden. Hensikten med planleggingen er å bedre sikkerheten og fremkommeligheten innenfor planområdet ved å legge til rette for utdypingstiltak i farleden ved Lovisenbergsundet. Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden til 9,1 m, slik at dypgående fartøyer inntil 7,5 m kan seile her. 1.2 FORSLAGSSTILLER, PLANKONSULENT OG EIERFORHOLD Kystverket Sørøst er tiltakshaver for planlagte tiltak. Norconsult har utarbeidet planbeskrivelse, bestemmelser og reguleringsplankart i nært samarbeid med Kystverkets prosjektleder Geir Solberg. Kystverket Sørøst har ledet planarbeidet fra det startet med vurdering av tiltakene i farleden, gjennom meldingsfasen, utarbeidelse av reguleringsplaner og utlegging til offentlig ettersyn. 1.3 VURDERING OM KONSEKVENSUTREDNING I forbindelse med oppstart av reguleringsplan er tiltakene vurdert etter pbl 2, 3 og 4. Krav knyttet til utarbeidelse av planprogram eller konsekvensutredning er gjennomgått og vurdert i samråd med kommunen. Tiltaket er vurdert til ikke å komme inn under plan og bygningslovens krav til konsekvensutredning, jf. 4-2, men det gjennomføres hensiktsmessige undersøkelser Side 5 av 32

6 1.4 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet i Lovisenbergsundet ligger ved innseilingen til Hellefjorden i Kragerø kommune. Figur 1-1 Oversiktskart over planområdet Side 6 av 32

7 2 Planprosess og medvirkning 2.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket har i samråd med Kragerø kommune fått overført ansvaret for planforberedelsene, jf. plan- og bygningsloven (pbl) 3.-7 overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet. Kystverket mener at det er viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen og at det blir fastsatt en prosess for det videre planarbeidet. Det er etablert en referansegruppe i forbindelse med arbeid med reguleringsplanen, som består av representanter fra: Kystverket v/geir Solberg Kragerø havn v/jan Trygve Thorsen Naturvernforbundet v/per-erik Schultze Los v/geir Eikeland Kragerø kommune v/andreas Høifødt 2.2 INFORMASJON OG MEDVIRKNING Plan- og bygningslovens krav til medvirkning gjennom hele planprosessen vil sikres gjennom: Kunngjøring - varsling om oppstart. Parter varsles med brev Samråd med innsigelsesmyndigheter underveis i planprosessen. Åpent møte i forbindelse med høring av reguleringsplan Vedtatt reguleringsplan som offentliggjøres 2.3 PLANLAGT FRAMDRIFT Juni 2014: Melding om påbegynt reguleringsplanlegging August juni 2015: Utarbeidelse av reguleringsplan Mai 2015: Plan presentert i planutvalget 6. mai Juni august 2015: Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan August 2015: Åpent informasjonsmøte i Kragerø 4. kvartal 2015: Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan Side 7 av 32

8 2.4 OPPSTART AV REGULERINGSPLAN Krav til oppstart av reguleringsplanarbeid følger av Plan- og bygningsloven Oppstartsmøte mellom oppdragsgiver og konsulent ble avholdt Formell forhåndskonferanse (oppstartsmøte) med Kragerø kommune ble avholdt 5.mai Møtet omhandlet detaljregulering for innseiling Kragerø. Behov for undersøkelser, ytterligere tiltak og andre problemstillinger ble drøftet i møtet. Planoppstart med planprogram ble varslet i Kragerø Blad Vestmar (KV), se Figur 2-1. I tillegg ble det sendt ut varsel med planprogram til offentlige fagetater og andre berørte organisasjoner. 2.5 PLANGRENSE Figur 2-1 viser planavgrensning for Detaljregulering for innseiling Kragerø - Galeioddbåane. Planområdet er på ca. 276 daa. Innenfor planområdet er det flere grunne områder som ønskes utdypet. Figur 5-1 på side 22 viser tiltakene. 2.6 INNSPILL FRA VARSEL AV REGULERINGSPLANOPPSTART Det kom inn sju innspill til varsel om reguleringsplanoppstart for Lovisenbergsundet. Innspillene gir viktig informasjon som må ivaretas i forbindelse med det videre arbeidet med reguleringsplanen. Tabellen på neste side er et sammendrag av alle innkomne innspill og hvordan disse er behandlet i reguleringsplanen. Figur 2-1 Avisannonse i Kragerø Blad Vestmar (KV), annonsert Side 8 av 32

9 Tabell 1 Innkomne merknader ved oppstart av reguleringsplanen Nr Fra/ Dato Merknad Kommentar 1 Norsk Maritimt Museum (NMM) Claes Eriksen Statens Vegvesen Fylkesmannen i Telemark Forsvarsbygg Fiskeridirektorat et region Sør Telemark fylkeskommune Forhåndsuttalelse Planen ligger i område hvor det vurderes til å være et høyt potensial for funn av kulturminner under vann, særlig båter eller rester av båter omfattet av kulturminneloven (kml). Anbefaler at registrering av områdene i vann skjer på et tidlig tidspunkt i planprosessen. Formålet med registreringene vil være å avklare om sprengningsarbeidene kan skade kulturminner under vann omfattet av kml. Eier deler av strandlinjen i Lovisenbergsundet gnr/bnr 14/1 og er interessert i masser til sin eiendom i området. Ingen merknader til saken. Forurensning De fysiske tiltakene i sjøen med utbedring av farleden vil kunne medføre fare for forurensning og tiltaket må reguleres i en tillatelse etter forurensningsloven. Minner om naturmangfoldloven (nml) 7om at alle offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter nml Kan ikke se at planen vil berøre Forsvarets virksomhet, eiendom eller arealbruksinteresser, og har derfor ingen merknader. Fiskeridirektoratet region Sør er ikke kjent med at det er spesielle fiskeriinteresser i dette farvannet som trenger spesiell beskyttelse. Viser også til møtet med fiskerne og senere formannen i Telemark fiskerlag hvor det bekreftes at tiltaket ikke har noen innvirkning på deres aktiviteter i området. Det er imidlertid registrert et viktig ålegresssamfunn fra Setertangen og innover mot Tornøya. Ålegraset synes å ligge innafor avgrenset planområde, men ikke i selve tiltaksområdet. En forventer at det iverksettes avbøtende tiltak for å hindre spredning av partikler i forbindelse med tiltaket, og at de marine verdiene blir ivaretatt på en best mulig måte. Fiskeridirektoratet region Sør anbefaler at arbeidene foretas i den tiden livet i havet er mest i ro, fra oktober til mai. Dersom det skal foretas dumping av løsmasser i sjøområdene er det viktig at fiskerimyndighetene og det lokale fiskerlaget blir orientert. For kulturminner vises det til uttalelse fra Norsk maritimt museum. Fylkeskommunen har ingen innvendinger mot at reguleringsarbeid igangsettes. Kontrakt skrevet med NMM den Ikke relevant på nåværende tidspunkt. Tar uttalelsen til orientering. Påvist forurensing i deponiområdet. Se kap. 4.5 og Tas til etterretning. Se kap og Tar uttalelsen til orientering. Forurensning dialog med Fylkesmannen. Naturmangfold Møte med Fylkesmannen for å se på om datagrunnlaget for disse områdene er tilfredsstillende og eventuelt behov for nye undersøkelser. Tar uttalelsen til orientering Side 9 av 32

10 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 PLANDOKUMENTER OG PLANIDENTITET Reguleringsplanen for Innseiling Kragerø - Lovisenbergsundet er utarbeidet som en detaljregulering og plandokumentene består av: planbeskrivelse, planbestemmelser og plankart. Reguleringsplanen har planid OVERORDNEDE PLANER Styrende dokumenter for tiltak i innseilingen til Kragerø: Kystverkets handlingsprogram Innseiling Kragerø er et farledstiltak som er satt opp i andre del av planperioden ( ) med en kostnadsramme på 101 millioner for hele innseilingen. (2013 kr). Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan Innseiling Kragerø ligger inne som tiltak i siste seksårsperiode. Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl (Fantholmane) Kommuneplan for Kragerø Kommuneplanens arealdel for Kragerø er godkjent , og sist revidert Planområdet er regulert til natur- og friluftsområde, fiskeområde (F) og skipsled. Figur 3-1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel (Kragerø kommune) Side 10 av 32

11 3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER Planområdet ligger i eller ved to reguleringsplaner. Disse planene inngår i Kommuneplanens arealdel, og er fortsatt gjeldende: Tabell 2 Oversikt over gjeldende reguleringsplaner Planident Godkjent Plannavn Hovedformål A Lovisenberg Fritidsbebyggelse, camping B Lovisenberg fyr Næringsområde med formål; område for turistbebyggelse, utleiehytter, firmahytter og reiselivsutbygging. Det er også noen områder med privateide boliger og fritidsbebyggelse innenfor planområdet Stilnestangen Nord Trafikkområde i sjø Figur 3-2 Utsnitt fra gjeldende reguleringsplaner i området (Kilde: Kartinnsyn Kragerø kommune) 3.4 EIENDOMSFORHOLD I PLANOMRÅDET Tiltaket kommer ikke i konflikt med privat eiendomsrett Side 11 av 32

12 3.5 LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER Lover Plan- og bygningsloven (LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Havne og farvannsloven (LOV nr 19: Lov om havner og farvann) Kulturminneloven (LOV nr 50: Lov om kulturminner) Forurensningsloven (LOV Lov om vern mot forurensninger og om avfall med endringer) Naturmangfoldloven (LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold) Forskrifter Vannforskriften (FOR nr 1446: Forskrift om rammer for vannforvaltningen) Farledsforskriften (FOR Forskrift om farleder) Sjøtrafikkforskriften (FOR : Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann 24) Forurensningsforskriften (FOR : Forskrift om begrensning av forurensning) Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan Telemark, vedlegg 16, fredning av Valberg naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan sjøfugl. Vedlegg 11. Vern av Fantholmane- Matløs biotopvernområde, Kragerø kommune, Telemark Retningslinjer og instrukser Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark (FOR ) Planretningslinjer og instruks Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (FOR ) Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (FOR ) Farledsnormalen instruks for Kystverkets planlegging, prosjektering og vurdering av arealbehov for farleder Lokale bestemmelser Det foreligger egne retningslinjer og begrensninger knyttet til innseilinga i Kragerø : LOS SSA Begrensninger for losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon Side 12 av 32

13 Generelle fartøysbegrensninger for Lovisenbergsundet: Maksimum LOA 1 : 115 m Maksimum dyptgående: 5,8 m Særskilte fartøysbegrensninger for Lovisenbergsundet For fartøyer med LOA: > 95 meter er maksimum dyptgående 5,0 meter. Krav til dagslys i Lovisenbergsundet Det kan, etter losens faglige skjønn, stilles krav om dagslysseilas i Lovisenbergsundet. Dette gjelder alle typer tonnasje. 1 Length Overall (LOA) avstanden I en rett linje parallell til designet vannlinje mellom det fremste punktet på baugen til det bakerste punktet på akterenden (oversatt fra St.meld. nr. 30 ( ) part 1 definitions) Side 13 av 32

14 4 Dagens situasjon 4.1 BELIGGENHET Lovisenbergsundet ligger i Kragerø kommune 4,2 km nord for Kragerø sentrum, ved innløpet til Hellefjorden. Det foreligger egne retningslinjer og begrensninger for losoppdrag knyttet til innseilinga til Hellefjorden 2. Figur 4-1 Oversiktskart over farleder i Kragerø. Hovedledene er vist med rød stiplet linje og øvrige farled er vist med i blått. 4.2 DAGENS BRUK AV OMRÅDET Farleden i Lovisenbergsundet går relativt nærme land. Innseilingen har losplikt. Det er trangt lenger inn i sundet, og det er også begrensninger knyttet til kai. 2 LOS SSA Begrensninger for losoppdrag Kragerø i Telemark, Brevik losstasjon Side 14 av 32

15 Mye vindpåvirkning på vei ut ved Setertangen kombinert med lav hastighet er utfordrende. I dette området er det lettere å seile ut enn inn. Det er lite trafikk i området i dag da næringsvirksomhet (ESSET) transporterer virke og produkter med bil. Tidligere næring har medført opptil 50 skip i året. 32 skip er registrert i Det er ingen regulær trafikk nå 3. Figur 4-2 Utsnitt over sjøkart for området Lovisenberg (Kilde: GisLink - sjøkart) 4.3 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Lovisenberg Camping ligger vest for planområdet, og har stor betydning for turistnæringen i Kragerø kommune 4. Campingområdet strekker seg over et område på ca kvm 5. I tilknytning til dette ligger hytter, småbåthavn, campingplass, badeplasser med mer. Vestre Borteid ligger nordøst for planområdet, og er et område med blanding av fritidsboliger og helårsboliger. 3 Fakta om Lovisenbergsundet hentet fra Kystverket Kvalitativ Risikoanalyse Innseilingen til Kragerø. Hovedrapport - ST , utarbeidet av Safetec. Kapittel Kragerø Kommune (2013) Side 15 av 32

16 Figur 4-3 Planområdet ligger nært Lovisenberg familiecamping, som vises til venstre i bildet (Kilde: GisLink) 4.4 KULTURMILJØ Marine kulturminner og kulturmiljø Norsk Maritimt Museum har utført en marinarkeologisk undersøkelse av området. I områdene omkring og langs farled Kragerø er det opp gjennom tidene gjort mange funn av kulturminner under vann. Ved Kragerø og innover langs Kilfjorden er det gjort tidligere funn av vrak og gjenstandsmaterialer. Det meste er fra moderne tid, men noe strekker seg tilbake til 1600-tallet. Området er undersøkt med visuelt med svømmedykker, og ROV-undersøkelser (av DNV i forbindelse med kartlegging av biologi), og ved Lovisenbergsundet er det ikke funnet noe av arkeologisk verdi GRUNNFORHOLD OG FORURENSING Det er utført miljøgeologiske undersøkelser i planområdet. 7 Grunnforhold Ved utdypingsområdet er det registrert sammenhengende sandbunn, bestående av fin sand og noe skjellrester. I deponiområdet er det observert veldig bløte, siltige og brune muddermasser. 6 Løseth, K (2009): Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad 7 Multiconsult (2015) Innseiling Kragerø, Telemark fylke (miljøundersøkelser og videofilming), Side 16 av 32

17 Forurensning Ved Lovisenbergsundet viser analyseresultatene fra deponiområdet forurensning tilsvarende tilstandsklasse IV (dårlig) for bly, kobber, kvikksølv og TBT og tilstandsklasse III (moderat) for B(a)P og sumpah16. Undersøkelsene i utdypningsområdet i Lovisenbergsundet indikerer at miljøtilstanden i sedimentene er god eller tilsvarer bakgrunnsverdi (tilstandsklasse I og II). Stabilitet Deponiområdet er avgrenset av stigende sjøbunn i alle retninger med unntak av i retning mot sørøst der havbunnen er svakt fallende og har skråninger som er slakere enn 1:3. Stabiliteten av deponiet er derfor tilfredsstillende. 4.6 NATURMANGFOLD Marin biologi I forbindelse med miljøgeologisk undersøkelse ble det gjort undersøkelser med dykkere. Ved deponiområdet ble det observert noen små vekster, men ellers ingen vegetasjon. Det er registrert lite marint liv i området. I strandsonen ved Vestre Borteid er det registrert to naturtyper som er lokalt viktige: ålegresssamfunn og bløtbunnsområder i strandsonen med totalareal på henholdsvis 8,7 daa og 8,2 daa. Det er ikke utført biologiske undersøkelser i forbindelse med planarbeidet for Lovisenberg. Figur 4-4 Område for naturtype ålegressamfunn ved Vestre Borteid (Kilde: Naturbase 8 ) 8 Naturbase, faktaark Hellefjorden, ID: BN Side 17 av 32

18 Figur 4-5 Område for naturtype bløtbunnsområder i strandsonen (Kilde: Naturbase 9 ) Verneområder I nærheten av planområdet ligger Fantholmane Matløs biotopvernområde 10 (markert med gult i Figur 4-6) og Valberg naturreservat 11. Fantholmane-Matløs består av to grupper av middels store holmer og skjær m fra land ved Lovisenberg i Hellefjorden og er viktige hekkelokaliter for fiskemåke. Formålet med biotopvernområdet er å beskytte viktige holmer for sjøfugler mot forstyrrelser i hekketiden. Figur 4-6 Tilgrensende verneområder - Fantholmane (gult) og Valberg (rødt) (kilde: GisLink med temakart Naturbase) 9 Naturbase, faktaark v Borteid Naturbase, faktaark Fantholmane Matløs: 11 Naturbase, faktaark Valberg Side 18 av 32

19 Valberg naturreservat dekker et totalareal på ca. 246 daa, hvorav ca. 4 daa er sjøareal. Formålet med fredningen er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har også særskilt vitenskapelig verdi som referanseområde og er egenartet i form av kystnær og i stor grad urørt blandingsskog med flere sjeldne plante- og dyrearter og et spesielt godt mikroklima VANNFORSKRIFT OG VANNDIREKTIV Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det generelle målet er at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand i tråd med nærmere angitte kriterier. Figur 4-7 Vannforekomstene Hellefjorden (til venstre) og Bærøyfjorden - Skarholmane (til høyre) (Kilde: Vann-nett.no) 4.8 FISKE Tiltaket ligger mellom to vannforekomster; Hellefjorden og Bærøyfjorden Skarholmane. Hellefjorden klassifiseres som en oksygenfattig fjord. Oppholdstiden for bunnvann er lang, og strømhastigheten er svak (< 1 knop). Den økologiske tilstanden er antatt moderat. Det er en risiko for at fjorden ikke oppnår kvalitetskrav om "god økologisk tilstand" innen Bærøyfjorden Skarholmane klassifiseres som beskyttet kyst/fjord. Oppholdstiden for bunnvann er lang, og strømhastigheten er svak (< 1 knop). Den økologiske tilstanden er antatt god. I sørligste del av planområdet er det registrert et fiskeområde med passive redskaper 13. Området brukes til yrkesfiske av torsk, sei og lyr i tidsrommet september april. 12 Forskrift om Verneplan for Oslofjorden - delplan Telemark, vedlegg Informasjon fra kystnære fiskeridata, Fiskeridirektoratet Side 19 av 32

20 4.9 NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull og tidevann Alle høyder i prosjektet refereres til sjøkartnull som ligger 36 cm under Normalnull (Kilde: sehavniva.no) Nærmeste målestasjon til planområdet er Helgeroa 14. Figur 4-8 Vannstandnivå pr , målestasjon Helgeroa (Kilde: Sehavniva.no) Isforhold I januar og februar legger isen seg normalt i indre leier, fjorder og flere havner på kyststrekningen svenskegrensen til Kristiansand. Dette skaper som regel problemer for fiskeflåten og mindre kystfartøyer. Vest for Jomfruland er de fleste havnene isfrie unntatt i strenge vintrer. Ishindringer kan forekomme, men det hender sjelden at havna i Kragerø er helt blokkert av is Tidsforskjell: 0 min Høydekorreksjonsfaktor: Den norske Los bind 2b (2014) s Side 20 av 32

21 5 Beskrivelse av planforslag 5.1 DIMENSJONERENDE FARTØY Tiltakene tar sikte på å rette ut og utvide farleden og øke seilingsdybden. For Lovisenbergsundet er følgende lagt til grunn: Dimensjonerende fartøy: Lengde: 115 m, bredde: 25 m, dypgående: 7,5 m 5.2 TILTAKSBESKRIVELSE Det skal vurderes følgende tiltak: Referansealternativ: Dagens situasjon, uten gjennomføring av tiltak Utbedringsalternativ: Farled i Lovisenbergsundet med nødvendige utdyping av flere grunner av varierende størrelse. Farledsbredde 100 m. Som en del av prosjektet blir det gjennomført ny oppmerking av farleden. Det innebærer flytting av eksisterende eller etablering av nye navigasjonsinstallasjoner, både på land og i sjø. 5.3 DAGENS SITUASJON REFERANSEALTERNATIV Referansealternativet er at det ikke gjøres tiltak i Lovisenbergsundet. Det innebærer at dagens farled må benyttes. Fartøysbegrensninger i dagens situasjon: Maksimum LOA 16 : 115 m Maksimum dyptgående: 5,8 m For fartøyer med LOA: > 95 meter er maksimum dyptgående 5,0 meter. Det kan, etter losens faglige skjønn, stilles krav om dagslysseilas i Lovisenbergsundet. Dette gjelder alle typer tonnasje. 5.4 UTBEDRINGSALTERNATIV Tiltaket gjennomføres under vannoverflaten. Utdypingen og deponeringen vil ikke gi synlige konsekvenser for omkringliggende områder etter gjennomført tiltak. Figur 5-1 viser tiltak vist i vedlegg 4 Oversiktsplan over områder for utdyping og utfylling Utdyping Utdypingsalternativet innebærer utdyping og tilrettelegging for deponi av masser. Farleden skal utdypes til -9,1 m i en bredde på 100 m ved Lovisenbergsundet. Utdypingstiltakene i farleden gir ca m 3 faste masser. Totalt arealinngrep for utdypingstiltak er beregnet til ca. 9,5 daa. 16 Length Overall (LOA) avstanden I en rett linje parallell til designet vannlinje mellom det fremste punktet på baugen til det bakerste punktet på akterenden Side 21 av 32

22 5.4.2 Utfylling/Deponiområder Deponering av masser foreslås utfylt i sjø sørøst for grunner som ønskes utdypet. Ved å fylle opp til kote -15 m vil kapasiteten innenfor skissert areal på 15,4 daa være ca m 3. Prosjekterte masser og volum av utsprengte masser er ikke like stort. For ikke å undervurdere behov for areal for deponi/utfylling er det lagt til grunn en omregningsfaktor på 1,8 fra fast fjell til «løse masser» for å ivareta behov for sjødeponi. Dette innebærer at masser fra utdypingstiltakene forventes å komme opp i ca m 3, Figur 5-1 Utsnitt av oversiktsplan for utdyping og utfylling Lovisenbergsundet (se vedlegg 4) Anleggsgjennomføring Forurensningsforskriften Før arbeidet med utdyping og deponering av masser kan påbegynnes, må det søkes om tillatelse til tiltaket hos forurensningsmyndigheten (i dette tilfellet Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen), jf. forurensningsforskriftens kap Tiltaksplan og internkontroll Sammen med søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven, utarbeider Kystverket en tiltaksplan for anleggsfasen Side 22 av 32

23 Tiltaksplanen vil redegjøre for: Tiltak som begrenser vesentlige ulemper for naturmiljø og friluftsliv. Det innebærer blant annet at arealinngrep i sjøbunn skal minimeres. Eventuelle midlertidige installasjoner og eventuelle sikringstiltak for sjøtrafikken for å sikre at farleden er trygg i anleggsperioden Krav og metoder for varsling ved sprengning. Beredskap ved uventede hendelser under anleggsarbeidet. Mulige konsekvenser og utfordringer ved anleggsgjennomføring for ulike perioder av året Beskrive bruk av AIS på arbeidsfartøy Internkontroll for anleggsfasen I tråd med internkontrollforskriften og byggherreforskriften vil det før oppstart, i samråd med entreprenør, bli utarbeidet prosedyrer som ivaretar planlegging og kontroll knyttet til beredskap, ytre miljø og HMS og SHA. Dokumentene skal inneholde organisasjonskart, fremdriftsplaner, tiltak knyttet til spesifikke hendelser som medfører fare for liv, helse og miljø og rutiner for avviksbehandling Midlertidig og permanent merking av farleden Støy Under gjennomføring av tiltaket vil det bli foretatt en anleggsmerking av farleden, som flyttes ettersom arbeidsstedene skifter. Det utarbeides på forhånd en instruks for hvordan denne merkingen skal utføres. Farleden vil bli permanent merket etter endt utdyping, og da vil også begrensningene for losoppdrag bli vurdert på nytt. Anlegget vil bli gjennomført i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442); anleggs- og byggevirksomhet Kulturminner Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette tas inn i planbestemmelsene. 5.5 REGULERINGSFORMÅL OG PLANKART Formålet med planarbeidet er å regulere farled ved Lovisenbergsundet med tilhørende utdypingstiltak og deponering av masser for å bedre fremkommeligheten og sikkerheten Side 23 av 32

24 Det regulerte området omfatter et totalt areal på 194 daa. Planområdet reguleres til følgende formål, jf. plan og bygningslovens 12-5, 12-6 og 12-7: Tabell 3 Reguleringsformål Arealformål Areal formål (Dekar) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, pbl 12-5 nr. 6 Ferdsel (sosikode 6100) VFE 96 Farled (sosikode 6200) VF 98 Område bestemmelser, pbl 12-7 Anlegg- og riggområde (Urdyping/deponi) #1 Utdyping 26 #2 Deponi 20 Fastsatt utdypingsgrense er satt til kote -15 m ut fra sjøkartnull av anleggstekniske årsaker. Deponering av masser tillates opptil kote -15 ut fra sjøkartnull for å kunne legge massene høyere enn -25 meter dersom det blir behov for det av anleggstekniske årsaker. Figur 5-2 Utsnitt av plankart. #1 er utdypingsområdet og #2 er deponiområdet Side 24 av 32

25 6 Virkninger av planen 6.1 DAGENS SITUASJON - REFERANSEALTERNATIV Farleden gjennom Lovisenbergsundet er vanskelig, med utfordringer særlig knyttet til vindpåvirkning og lav hastighet. Det er losplikt i farleden, og begrensninger til innseiling i dagslys. Risiko for uhell i forbindelse med båttrafikk representerer i tillegg til risiko for skade på mennesker og fartøy, en risiko for skade på naturmiljø. Referansealternativet gir ingen endring av dagens situasjon. 6.2 UTBEDRINGSALTERNATIV VIRKNINGER AV TILTAK Kulturmiljø Det er ikke påvist noen konsekvenser av tiltaket for marine kulturminner 17. De foreslåtte områdene som skal benyttes til utfylling av masser ble ikke undersøkt. Områdene er vurdert av Norsk Maritimt Museum, jf. kap Det stilles ikke krav til nye arkeologiske undersøkelser. Dersom det under anleggsarbeidet oppdages kulturhistorisk materiale som kan være vernet eller fredet, skal arbeidene straks stanses og NMM skal varsles, jf. kulturminnelovens 8 om opplysningsplikt. Dette er ivaretatt i reguleringsplanbestemmelsene Grunnforhold Masser fra utdypingen foreslås deponert i sjø, i et område hvor det er registrert forurensede masser. Tildekking av forurensede masser er positivt med hensyn til naturmangfold, forutsatt at det gjennomføres på en slik måte at spredning av forurensning begrenses. De rene massene fra tiltaket kan være aktuelle å benytte til andre samfunnsnyttige formål. Stabiliteten i deponiområdet er vurdert til tilfredsstillende, se også kapittel 4.5. Virkninger i anleggsfasen Sprenging vil føre til økt partikkelmengde i vannmassene. Spredningen vil avhenge partikkelstørrelse, partiklenes egenvekt og av fysiske forhold i vannmassene, deriblant strøm. Det er ikke foretatt modellering av partikkelspredning som følge av tiltaket. Ved utlegging av masser i deponiområdet skal tiltak gjennomføres på en slik måte at spredning av forurensning begrenses. 17 Vedlegg [7] Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad, Side 25 av 32

26 6.2.3 Naturmangfold Marint naturmiljø Det er registrert lite marint liv i planområdet. I tilknytning til planområdet er det områder med ålegress og lokalt viktige bløtbunnsområder. Det forventes at verneområdene ikke blir berørt av tiltaket. Konsekvenser for ålegress vil kunne påvirkes av hvordan tiltak gjøres, og tidsperiode anleggsfasen gjennomføres. Anleggsperiode på sommeren vil gi størst negativ effekt for tare, pga. høyere lyskrav for fotosyntetiserende organismer. Tiltaket vurderes til å ikke ha særlig negative konsekvenser for naturmiljø Vurdering av vannforskriften og naturmangfoldloven Tiltaket forventes i liten grad å komme i konflikt med nasjonale målsetninger om biologisk mangfold og økologisk tilstand slik de er nedfelt i vannforskriften og naturmangfoldloven. Vannforskriften Kystverket har ansvar for at tiltak som foreslås ikke forverrer dagens tilstand i vannforekomsten. Ved utdyping og deponering innenfor planområdet skal tiltakene utføres på en slik måte at spredning av forurensning begrenses. Tildekking med rene masser av forurenset bunn i deponiområdet vil være et lite bidrag til å bedre forurensningssituasjonen. Naturmangfoldloven Lov om forvaltningen av naturens mangfold (Lov nr. 100 Naturmangfoldloven) trådte i kraft Lovens formål er å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser og sikre bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Det er store områder med ålegress som ligger utenfor planområdet. Det er lite sannsynlig at tiltaket vil påvirke ålegressområdet. Lokalt ved Vestre Borteid kan tiltaket medføre noe negativ konsekvens for ålegress, men for regionen vil det være av liten betydning. Arten har stort potensial for restitusjon og tåler noe nedslamming. Prinsippene i 8 til 12 om forvaltningen av naturens mangfold skal legges til grunn ved utøving av offentlig myndighet og lovfester miljørettslige prinsipper som blant annet føre var prinsippet, prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kystverket anser at forholdet til naturmangfoldlovens saksbehandlingskrav i 8-12 er ivaretatt ved de foreliggende vurderinger og utredninger Fiskeri- og akvakulturinteresser Tiltakene vil i liten grad berøre fiskeriinteresser. Anleggsarbeid vil imidlertid kunne gi noen negative konsekvenser ved at deler av området ikke kan benyttes til fiske i anleggsperioden Side 26 av 32

27 6.2.6 Konsekvenser for samfunn Sjøtrafikk Tiltaket vi bedre sikkerheten og fremkommeligheten i farleden. Se også kapittel 7 Risikoanalyse (ROS). Tabell 4 Konsekvenser dimensjonerende fartøy Dagens dimensjon (meter) Etter utbedringstiltak (meter) Lengde (LOA) Bredde - 25 Dypgående 5,8 7,5 Spesielle hensyn For fartøyer med LOA: > 95 meter er maksimum dyptgående 5,0 meter. Ingen spesielle krav til fartøy i forhold til lengde Det kan, etter losens faglige skjønn, stilles krav om dagslysseilas i Lovisenbergsundet. Dette gjelder alle typer tonnasje. Krav til seilas vil vurderes etter at tiltak er utført Virkninger i anleggsfasen I forbindelse med anleggsarbeid må en forvente at leden delvis stenges for større fartøyer i perioder. Samlet vurdering og avbøtende tiltak Tiltak vil kunne medføre endring i begrensningene for losoppdrag i farleden. Det er ikke tatt stilling til hvilke endringer som vil bli foretatt. Det skal tilrettelegges for ferdsel også under anleggsdriften. All anleggsvirksomhet som begrenser bruken av farleden meldes i EFS-Etterretninger for sjøfarende. Konsekvens for sjøtrafikken vurderes til å være positiv, jf. kap Nærmiljø og friluftsliv I planområdet er det mye trafikk med fritidsbåter. Tiltak vil bidra til å bedre manøvreringsrommet og redusere risikoen for at uhell inntreffer i området. Virkninger i anleggsfasen Utbedringen av farleden vil kunne medføre begrensninger for fritidsbåttrafikken i anleggsperioden. Anleggsperioden må planlegges på en slik måte at det gir minst mulig negativ konsekvens for fritidsinteressene. Badelivet vil i liten grad påvirkes av anleggsarbeid i det aktuelle området Side 27 av 32

28 Samlet vurdering Etter at tiltak er gjennomført vil sikkerheten og framkommeligheten i farleden være bedre enn i dag. Tiltakene vurderes til å gi noe negativ virkning i anleggsperioden. For anleggsfasen utarbeides egne prosedyrer for å ivareta sikkerheten i forbindelse med gjennomføringen av tiltakene Universell utforming Universell tilgjengelighet er ikke relevant i denne planen Barn og unges interesser i planleggingen Barn og unges interesser i planleggingen sammenfaller med konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden, se Konsekvenser for samfunn Side 28 av 32

29 7 Risikoanalyse (ROS) Kystverket har bedt Safetec om bistand til å gjøre vurderinger av potensiell risikoreduserende effekt av forskjellige utbedringstiltak, sett opp mot en grov vurdering av kostnad. I forbindelse med risikoanalysen for innseilingen til Kragerø ble arbeidsmøte avhold i Kragerø. Hvert av tiltakene ble diskutert med hensyn til i hvilken grad de reduserer faren for grunnstøting, eller på andre måter påvirker seilasen i positiv eller negativ retning. Se vedlegg 11. Den totale forbedringen beregnes, og vil bli ett tall på en skala mellom 1 og 4, der 4 er best. I innseilingen til Kragerø er det definert 8 tiltak; hvorav 3 er knyttet til planområdene for Knubbhausen, Galeioddbåane og Lovisenbergsundet. Øvrige tiltak er endring av merker i farleden. Den totale forbedringen av foreslåtte tiltak er 3,5. Sjøfart Tiltaket vil medføre en bredere og dypere led noe som vil ha en positiv effekt. Tiltaket vurderes til å medføre en stor forbedring sett i forhold til dagens situasjon. Merking Ny merking av området er allerede startet og vil bli gjennomført uavhengig av tiltaket, og vurderes derfor ikke ytterligere. Risiko for uhell Etter at tiltak er gjennomført vil det være mindre risiko for at uhell inntreffer med påfølgende akutt forurensing av naturmiljøet. Deponiområdet er avgrenset av stigende sjøbunn i alle retninger med unntak av i retning mot sørøst der havbunnen er svakt fallende og har skråninger som er slakere enn 1:3. Stabiliteten av deponiet er derfor tilfredsstillende Side 29 av 32

30 8 Vurderinger/Gjennomføring av plan 8.1 AVBØTENDE TILTAK SOM IKKE ER IVARETATT I PLAN Det foreslås avbøtende tiltak for friluftsliv og naturmiljø. Øvrige avbøtende tiltak fastsettes i tiltaksplan som nevnt i kap Friluftsliv Anleggsperioden skal gjennomføres på en slik måte at det ikke legger unødige restriksjoner på friluftsliv og trafikk med fritidsbåter. Ved å unngå tiltak i fellesferien med mest båttrafikk og badeliv vil de negative virkninger for friluftslivet i anleggsfasen bli ubetydelig. Naturmiljø Av hensyn til annet marint liv bør man i mest mulig grad unngå vekstperioden på våren og sommeren. Det anbefales derfor at tiltaket gjennomføres i høst- eller vintermånedene, og at man forsøker å gjøre tiltaksperioden så kort som mulig. Innspill fra Fiskeridirektoratet foreslår at anleggsperioden legges til perioden oktober til mai, av hensyn til livet i havet. Vurdering Det er flere forhold som må tas i betraktning i forhold til anleggsperiode. I vintersesongen vil isforhold, mørke og sesongvariasjoner kunne medføre en lengre anleggsperiode. Anleggsperiode må fastsettes ut fra en vurdering av konsekvenser og mulighetene for anleggsteknisk gjennomføring. Endelig anleggsperiode avgjøres av Fylkesmannen i forbindelse med søknad om utdyping og dumping Side 30 av 32

31 9 Referanser [1] Miljøverndepartementet: Verneplan for Oslofjorden delplan sjøfugl sjofugl/kongelig_resolusjon_verneplan_for_oslofjorden_delplan_sjofugl_ pdf?id= Dato [2] Definisjoner fiskerisektor: St.meld. nr. 30 ( ) Om ILO-konvensjon nr. 188 og ILOrekommandasjon nr. 199 om arbeidsvilkår i fiskerisektoren: [3] Kragerø Kommune (2013): Saksframlegg - Mindre endring av reguleringsplan for Lovisenberg del av g/bnr 14/100, Arkivsaksnr.: 12/ B5F00314CAF?opendocument&frame=yes [4] Farledsnormalen (2014): Instruks for Kystverkets planlegging, prosjektering og vurdering av arealbehov for farleder [5] Multiconsult (2015): Forprosjekt. Utdyping av farleden og deponi, miljøundersøkelser og videofilming av utdypingsområder. Dokumentkode: RIGm-RAP-001 datert [6] Løseth, K (2009): Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad Sjøsiden Småbåthavn, møte/befaring [7] NGI (2009) Kystverket sørøst undersøkelser i farlei til Kragerø. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse. 10.juni Vedlegg A: Rapport fra GeoMap AS. Vedlegg B: Notat fra SINTEF vurdering av strømforhold. [8] Den norske Los bind 2b (2014) [9] Statens vegvesen. Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, juni Side 31 av 32

32 10 Vedlegg [1] Brev utsendt til berørte parter med adresseliste [2] Innkomne innspill til reguleringsplanoppstart [3] Referat fra oppstartsmøte [4] Oversiktsplan utdyping og utfylling i A3-format, revidert [5] Forslag til reguleringsplankart i A3-format, datert [6] Forslag til planbestemmelser, datert Rapporter utarbeidet i forbindelse med planarbeidet: [7] Rapport fra arkeologisk registrering under vann i forbindelse med farledsutbedring i Farsund, Kragerø, Grenland, Hvaler og Fredrikstad, 2009 [8] Kystverket sørøst Undersøkelser i farlei til Kragerø. Geofysisk og miljøteknisk undersøkelse. NGI [9] Biologiske undersøkelser i farleier Kragerø. Det norske Veritas. Rapport for Norges Geotekniske Institutt (NGI) [10] Forprosjekt. Utdyping av farleden og deponi, miljøundersøkelser og videofilming av utdypningsområder. Multiconsult, [11] Kvalitativ risikoanalyse innseilingen til Kragerø, Safetec, Side 32 av 32