Søknad om tillatelse til mudring og dumping - Innseiling Grenland - Larvik kommune - Vestfold fylke

Transkript

1 NORDLAND Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Deres ref.: Vår ref.: 2015/ Arkiv nr.: 435 Saksbehandler: Tore Fauske Dato: Søknad om tillatelse til mudring og dumping - Innseiling Grenland - Larvik kommune - Vestfold fylke Kystverket søker tillatelse til sprenging, mudring og dumping i Innseilingen til Grenland etter forurensningsforskriften 22-6 og forurensningsloven 11. Grunnene heter Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen. Siden utdypningsområdet ved Kløvsteinsbåen ligger i Mølen fuglefredningsområde søker Kystverket også dispensasjon fra fredningsforskrift i tråd med naturmangfoldlovens 48. Se også vedlegg 1 for søknadsskjema. Tiltaket består av utdypning og dumping i Telemark og Vestfold fylke og søknad er sendt til begge miljøvernavdelinger hos fylkesmennene. En liten del av utdypningsområdet (123 m 2 ) ved Geiterøyholmrabben ved Langesund ligger i Vestfold fylke, mens hoveddelen (15062 m 2 ) ligger i Telemark fylke. Fagsjef Trine Bull-Hansen ved Fylkesmannen i Vestfold bekreftet per e-post at det vil være hensiktsmessig at Fylkesmannen i Telemark behandler utdypningsområdet Gamle Langesund under ett, og samtykker i at FMTE kan behandle en samlet søknad om denne grunnen. Det planlagte dumpeområdet for massene i utdypningsområdet Gamle Langesund ligger øst for utdypningsområdet og delvis i Vestfold fylke. Deponiet har et totalt areal på m 2, hvor m 2 ligger i Telemark fylke og 33963m 2 ligger i Vestfold fylke. Om tiltaket Tiltaket Innseiling Grenland består av utdypning av totalt fire grunner og dumping av sprengstein i sjø. To av grunnene ligger i farleden Kalvenløpet i Vestfold fylke, Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen. Grunnene er små og omfanget av sprengning og dumping vil være beskjedent. Grunnene skal utdypes til -16,8 m (LAT). Farleden vil etter tiltaket få 150 m bredde. Kløvsteinbåen har et areal på ca m 2 og volum fjell som skal fjernes er ca pfm 3 (prosjekterte faste kubikkmeter). Midtfjordbåen er noe mindre og har et areal på ca. 620 m 2. Volumet fjell som skal fjernes er ca pfm 3. Nordland - Utbygging Sentral postadresse: Kystverket Postboks ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no For besøksadresse se Bankgiro: Org.nr.: NO Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

2 Innseiling Grenland er beskrevet i gjeldende NTP og Kystverkets Handlingsprogram med oppstart i andre planperiode ( ). I forslag til statsbudsjett 2016 er tiltaket bevilget oppstartsmidler i Farledene leder til blant annet Grenland havn som er en av Norges største transporthavner ved Hærøya Industripark, samt flere sentrale havneanlegg i Bamble, Porsgrunn og Larvik kommune. Utbedring av farledene Gamle Langesund og Kalvenløpet vil gi økt dybde og bredde på farledene. Tiltaket vil tilrettelegge for enklere seilas vest for Geiterøya ved Langesund i stedet for dagens seilas som går øst for Geiterøya, samt øke seilingsdybde i Kalvenløpet hvor de største fartøyene går i dag. Oppgradering av merking er også en vesentlig del av tiltaket. Formålet er å redusere ulykkesrisikoen og tilrettelegge for kortere og mer effektiv seilas til de aktuelle havnene. Kortere seilas vil redusere klimagassutslippet. Ved å utdype begge farledene legges det til rette for å separere motgående trafikk og effektivisere trafikkbildet. Se vedlegg 2, 3, 11 og 12 for kart. Gjennomføring av tiltak Grunnene består av bart fjell og må sprenges. Det er registrert minimalt med løsmasser på grunnene og det vil ikke bli mudret før sprengning. Sprengstein vil trolig bli tatt opp med skuff og, ved behov, transportert i splittlekter til dumpeområdene like ved utdypningsområdet. Detaljene i anleggsgjennomføring og metoder vil bli kjent når entreprenør er antatt. Forhold til andre lovverk Plan- og bygningsloven Det er utarbeidet reguleringsplaner for utdypnings- og deponiområdene. Det er gjort en gjennomgang av uttalelser til høringen med kommunene, og reguleringsplanene er planlagt vedtatt av kommunene Bamble, Porsgrunn og Larvik før jul Havne- og farvannsloven Det vil bli søkt om tillatelse etter havne- og farvannsloven fra Kystverket region Sørøst. Søknaden er under arbeid og vil bli sendt i løpet av kort tid. Det foreligger uttalelser fra Fiskeridirektoratet og fiskarlaget. Se vedlegg 10. Kulturminneloven Norsk Maritimt Museum (NMM) gjennomførte i 2009 arkeologisk befaring av utdypingsområdene i tiltaksområdet (vedlegg 8). Det ble ikke avdekket marinarkeologiske verdier. Det er ikke gjennomført undersøkelse av deponiområdene. NMM har i e-post den (vedlegg 9) uttalt at det kun er deponiet ved Kløvsteinbåen som må undersøkes med dykker/rov. Undersøkelse av Kløvsteinbåen er planlagt gjennomført i november Kystverket vil motta en foreløpig rapport umiddelbart etter undersøkelsen. Ved eventuelle funn under anleggsperioden vil Norsk Maritimt Museum bli varslet. Forskrift om fredning for Mølen fuglefredningsområde Utdypningsområdet ved Kløvsteinbåen ligger i Mølen fuglefredningsområde, Larvik Side 2

3 kommune. Midtfjordbåen ligger nordøst for dette området. Fredningsformålet er å "verne om et rikt og interessant fugleliv og bevare et viktig trekk- og overvintringsområde for vannfugl, spesielt av hensyn til overvintrende dykkender". Utdypningsområdene ligger utenfor de viktigste delene av fuglefredningsområdet slik vist i utkast til forvaltningsplan datert Dette dokumentet skriver at området i skipsleia ikke brukes mye av fugl, selv om en ikke kan utelukke at skipsleia fungerer som en buffersone av betydning for dykkende fugl. I utkastet til forvaltningsplan anses det som viktig å ta hensyn til sommerbestanden av dykkender. Siden leden allerede er sterkt trafikkert vil fuglelivet i dette området vil være tilvent aktivitet her. Støy og trykkbølger fra sprengning vil kunne medføre at fuglelivet flytter seg ut av dette området under anleggsperioden og bruker andre områder til næringssøk. Kløvsteinbåen består av ca m3 og arbeidet her vil derfor være av begrenset art, både i omfang og tid. Grunnen vil under normale arbeidsforhold bli fjernet på under en uke. Leder av Mølen ornitologiske stasjon Gunnar Numme anbefaler i telefonsamtale at tiltaket gjennomføres i juni, da dette er den tiden på året hvor det er minst fugl i området. Det er funnet lite løsmasser i utdypningsområdet og risikoen for spredning av partikler vil være liten. Ca. 700 m vest for Midtfjordbåen ligger Låven naturminne, en grunne fredet pga. spesiell mineralforekomst med isskurestriper. Denne vil ikke bli berørt. Forurensning og naturmiljø Utdypningsområdene NGI gjennomførte i 2008 undersøkelser av sjøbunnen i utdypningsområdene (se vedlegg 4). I tillegg til Kløvsteinbåen inngikk fem andre grunner i området. Kun på 3 av til sammen 13 grabbforsøk det hentet opp løsmasser. Resultatene fra refraksjonsseismiske undersøkelser bekreftet at utdypningsområdene hadde små mengder til ingen løsmasser. Ved Kløvsteinbåen besto grabbprøvene av 1) grus og småstein og 2) av sand. Også DNVs ROV-undersøkelser i 2010 bekrefter bart fjell med små lommer av sand og mudder mellom fjellet (se vedlegg 5). Prøve 2) ble analysert og sedimentene ble klassifisert som rene. Det ble ikke påvist noen miljøgifter i sedimentene ved noen av grunnene. Midtfjordbåen ble også undersøkt med ROV. Undersøkelsen viste at utdypningsområdet består av bart fjell. DNV vurderte også tiltakenes konsekvenser på stedlig fauna. ROV-undersøkelsene viste at utdypningsområdene var bevokst av lærkorallen dødningshånd og noe sjøpung, arter som er vanlig i kystvann. Etter avsluttet anleggsarbeid forventes det at hardbunnsfaunaen rekoloniserer området relativt hurtig. Sprengning, opptak og dumping av masser vil kunne medføre noe partikkelspredning, men det er forventet at denne spredning er lokal rundt tiltaksområdene. Pga. sprengningen vil partiklene kunne bestå av skarpe (uslipte) partikler. Disse kan medføre irritasjon og sårskader på gjeller. Skadene er avhengig av vanntemperatur og har størst negativ påvirkning for fisken på vinteren. Trykkbølger kan medføre økt dødelighet, atferdsendringer og fysiologiske stresseffekter på individnivå. Effekter fra trykkbølger og partikkelspredning er forventet å være av lokal art, dvs. i områdene nær sprengingsarbeidene. Det er ikke registrert gytefelter som kan påvirkes av trykkbølger eller partikkelspredning fra sprengningen. Nord og sør for utdypningsområdene er naturtypene bløtbunnsområder og ålegressenger registrert. Tiltakene vurderes ikke til å utgjøre en risiko for Side 3

4 tilslamming av disse områdene ettersom avstanden er ca. 500 m eller større, samtidig som partikkelspredningen forventes å bli minimal. Vi anser det ikke som nødvendig å benytte siltduk eller lignende for å redusere partikkelspredning. Siltduk er dessuten svært lite hensiktsmessig ved sprengningsarbeid. SINTEF har gjort en vurdering av utdypningstiltakene effekt på strømningsforholdene og konkluderte med at tiltakene ved Kløvsteinbåen og Midtfjordbåen er for små til å kunne påvirke strømningsforholdene og utskifting av vann i området (se vedlegg 4, bilag B). Dumpeområdene Sedimentundersøkelsene utført av Multiconsult i 2014 viser at sedimentene ved dumpeområdet for massene fra utdypningsområdet Gamle Langesund er rene og har en andel finstoff tilsvarende ca. 16 %. Dumpeområdet ligger på ca. 40 til 22 meters dyp. Dumpeområdet består av muddermasser og kalksand i overflaten, og noe partikkelspredning kan forventes ved dumping av sprengstein. Gjennomsnittshastigheten på bunnstrømmen er målt til 4 cm/s, mens maksimalhastigheten er målt til 16 cm/s (Multiconsult 2014, se vedlegg 6). Figur 1 Hjulstrøms diagram viser at det ved maksimalhastigheten er fare for partikkelspredning fra bunnsedimentene ved dumping. Ved gjennomsnittshastigheten på 4 cm/s er faren redusert, men fremdeles til stede. Sedimentene som ligger i dumpeområdet i dag er et resultat av dagens strømsituasjon. Dermed vil det kunne være fare for noe partikkelspredning ved dumping, men etter at tiltaket er gjennomført vil partikkeltransporten være lokal. Fig. 1. Hjulstrøms diagram. Tabellen viser muligheten for partikkelspredning avhengig av kornstørrelsen (x-akse) og (strømhastigheten (y-akse). Dumpeområdene ved Midtfjordsbåen og Kløvsteinbåen ligger på ca meters dyp. ROV-undersøkelser viser at Kløvsteinbåen består av fjell i dagen ned til ca m. Ved Midtfjordbåen er det ikke påvist større mengder løsmasser i dumpeområdet. Strømhastigheten ved Midtfjordbåen er målt til maksimum 31 cm/s, Side 4

5 mens gjennomsnittsstrøm lå på 8 cm/s. Strømretningen gikk hovedsakelig mot nordøst, men også noe mot sør-sørvest (Multiconsult 2014, se vedlegg 6). Dumping av rene steinmasser vil dekke til stedlig fauna, men dumping vil ikke medføre endringer i bunntype. Dumping av sprengstein vil danne hulrom og skjulesteder for fisk og krepsdyr. Lokale strømninger mellom og over steinene vil kunne bidra til at fauna som foretrekker mer strømutsatte lokasjoner etablerer seg her. Ellers forventes det liten endring i faunen. Fisk og hummer vil kunne migrere til slike områder hvor de finner skjulesteder og leveområder, og både artsmangfold og individtetthet vil kunne øke her (ref. etablering av kunstige hummerrev i forbindelse med utdypning av innseilingen til Gøteborg ). Nyere sedimentanalyser ved utdypningsområdet Gamle Langesund har påvist bly i tilstandsklasse 3 i ett prøvepunkt (Multiconsult 2014, se vedlegg 7). Disse massene er planlagt deponert i dumpeområdet øst for utdypningsområdet. Sedimentbeskrivelsen fra prøvetakingen viser at løsmassene besto av skjellsand og stein, og hadde meget begrenset utbredelse, kun ca. 1 m 2. Også TOC (<1,27 %) og finstoffandelen (2,6 %) var lav. Til sammen vil dette medføre svært lav risiko for spredning av forurensede sedimenter og svært lav risiko for skadelig effekter som følge av en slik spredning. Friluftsliv og fiske Skjærgården i Bamble, Porsgrunn og Larvik er mye trafikkert av småbåter i sommermånedene. Området har også mange populære badeplasser og fiskeområder. I Naturbase er det registrert et område for fiske med passive redskaper ved Kløvsteinbåen. Tiltakene vil ikke påvirke statlige sikrede friluftsområder og arbeidene vil ikke medføre tilslamming av badestrender og lignende. Oppstart av arbeidene vil bli annonsert i lokale aviser, og informasjon angående framdrift vil bli lagt ut på Kystverkets hjemmeside. Framdrift Videre framdrift avhenger av fylkesmannens behandling av søknaden. Tillatelsen skal være et vedlegg i den offentlige anbudskonkurransen, som planlegges avholdt etter nyttår. Tiltaket har en estimert varighet på ca. ett år, inkludert tiltaksområdet i Telemark fylke, og vil kunne starte opp tidligst i mars, forutsatt forløpet skissert over gjennomføres som planlagt. Med hilsen Frøydis R. Stensvik avdelingsleder Tore Fauske prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent Side 5

6 Vedlegg: 1 Vedlegg 1 Søknadsskjema_mudring_og_dumping 2 Vedlegg 2 Oversiktskart Innseiling Grenland 3 Vedlegg 3 Kart Inseiling Grenland Søndre Kalvenløpet 4 Vedlegg 4 NGI (2009) Geofysisk og miljøteknisk GRENLAND 5 Vedlegg 5 DNV (2010) Rapport biologiske undersøkelser 6 Vedlegg 6 Multiconsult (2014) Strømmålinger i Innseiling Grenland 7 Vedlegg 7 Multiconsult (2014) Miljøundersøkelser i Gamle Langesund 8 Vedlegg Rapport fra arkeologiske undersøkelser vedr farledsutbedring i Farsund - Kragerø - Grenland - Hvaler _1_1 9 Vedlegg 9 E-post fra NMM angående marinarkeologi 10 Vedlegg 10 Uttalelse fra Fiskeridirektoratet 11 Vedlegg 11 Detaljkart Kløvsteinbåen 12 Vedlegg 12 Detaljkart Midtfjordbåen Side 6