Vedleggene som det vises til er sannsynligvis rapporter fra ulike undersøkelser. Telefon: Telefaks:

Transkript

1 Behandling Uttalelse Orientering Godkjenning Retur Frist NORDLAND NOTAT Sak: Svar fra Kystverket - supplerende opplysninger for mudre- og dumpesøknad - Innseiling Grenland - Bamle, Porsgrunn og Larvik kommune - Telemark og Vestfold fylke Saksnr. 2015/ Dato: Til: Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Tron Eirik Silsand, Fylkesmannen i Telemark Ingvar Oland, Fylkesmannen i Telemark Tor Fredrik Holth, Fylkesmannen i Vestfold Sigurd Anders Svalestad, Fylkesmannen i Vestfold Kopi til: Frøydis R. Stensvik, Kystverket - Senter for utbygging Geir Solberg, Kystverket - Sørøst Ida Almvik, Kystverket - Senter for utbygging Fra: Tore Fauske, Kystverket Senter for utbygging Fylkesmannen i Telemark (FMTE) og Fylkesmannen i Vestfold (FMVE) har i brev datert referanse 2013/5194 og brev datert referanse 2015/5733 etterspurt flere opplysninger i forbindelse med søknad om tillatelse til mudring og dumping for tiltaket Innseiling Grenland. Ettersom tiltaket berører arealer i både Telemark og Vestfold fylke har Fylkesmennene i begge fylkene hatt dialog sammen i behandlingen. Vi anser det som praktisk å samkjøre fremtidig korrespondanse i behandlingen. Kystverket har foreslått at det arrangeres et møte for å diskutere løsninger og for å få klarhet i eventuelle misforståelser. Kystverket ønsker i størst mulig grad å imøtekomme innspillene og kommenterer hvert punkt i det følgende. Punktene under tar utgangspunkt i lister fra nevnte brev fra Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Vestfold. Nr Sak 1 Vedlagte dokumenter er ikke i tråd med endrede planer FMTE vurderer vedlagte dokumenter til å ikke være i tråd med endrede planer for tiltaket, og mener noe finnes i flere utgaver. Kart og annen dokumentasjon som gjelder områder som ikke vil bli omfattet av tiltaket må tas ut av søknaden. Dersom nødvendig informasjon er vanskelig å finne, eller mangler, vil Kystverket forsøke å veilede, eventuelt fremskaffe dette raskt ved forespørsel. Vedleggene som det vises til er sannsynligvis rapporter fra ulike undersøkelser KYSTVERKET NORDLAND - SENTER FOR UTBYGGING Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no Besøksadr.: Finnesveien 14, KABELVÅG Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson NO

2 innen geofysikk-, miljøteknikk, biologi, strømmåling, arkeologi etc. Undersøkelsene er gjennomført samlet for hele tiltaket Innseiling Grenland. Det har ikke blitt vurdert som hensiktsmessig å dele rapportene i fylkesvise rapporter. Rapportene inneholder også en del vedlegg, blant annet i form av kart. Dette innebærer at søknaden til eksempelvis FMTE inneholder en del informasjon som omhandler tiltaket i nabofylket. Når det gjelder marinarkeologi har disse undersøkelsene blitt gjennomført samlet for flere steder på Sør- og Østlandet, og er gjengitt i én felles rapport. Kystverket har ikke mulighet til å tilpasse rapporter og deres vedlegg, som for eksempel uttak av enkeltsider eller rapportvedlegg, spesifikt til fylkesmannen i hvert fylke. Kystverket mener samtlige kart som er produsert av Kystverket, og ligger som direkte vedlegg til søknaden, er relevante for de områder som søknaden gjelder for, og er i henhold til dagens gjeldende planer. Disse må legges til grunn i behandlingen. Gjeldende planlart for tiltaket er: C001 Oversiktskart Innseiling Grenland C002 Detaljkart Gamle Langesund C003 Detaljkart Kløvsteinbåen C004 Detaljkart Midtfjordbåen C005 Detaljkart Orebuktbåen I tillegg vil Kystverket sende arealkart over deponiene som vedlegg til reviderte søknader. Dette er nærmere omtalt i punkt 2 under. Dersom det er vanskelig å få oversikt over informasjon om blant annet prøvepunkter og deres plassering i forhold til gjeldende kart, ber vi om direkte tilbakemelding slik at vi kan fremskaffe nødvendige opplysninger raskest mulig. Når det gjelder dokumenter som ikke er i tråd med endrede planer, menes her sannsynligvis vedlagte rapporter. Enkelte av undersøkelsene som er gjennomført ble gjort tilbake i Det er en stor mengde data som skal innhentes, noe som er tidkrevende å gjennomføre. Gjennom prosjektets ulike faser har farledenes trasévalg og dimensjoner (bredde, dybde og kurveradius) blitt vurdert av en rekke interessenter blant dem, næringsliv, rederi, kommuner, nautikere, loser og ingeniører. Fastsetting av dimensjoner for en farled innebærer kompromisser mellom funksjon, naturinngrep og økonomi. Farledsdimensjonene har blitt endret etter flere av undersøkelsene ble gjennomført. Dette har medført endringer i kapasitetsbehov for deponi. For å oppnå tilstrekkelig kapasitet og for å få tilstrekkelig dybde over deponerte masser har plassering av deponier blitt endret. Revisjon av de rapporter som foreligger i dag vil være svært tidkrevende og vil forsinke oppstart av prosjektet vesentlig. Vi ber om forståelse for at tiltakets rammer har blitt endret gjennom prosjektets ulike faser, og ber dere heller om at det oppgis hva som eventuelt må suppleres av opplysninger eller undersøkelser. Kystverket er positiv til å foreta nødvendige supplerende undersøkelser i deponiene, men ønsker samtidig å opplyse om at konsekvensene av pålegg som forsinker gjennomføringen av tiltaket også medfører at positive sikkerhets-, samfunns- og miljøeffekter blir tilsvarende utsatt. Dette gjelder spesielt for sikkerhets- og miljøeffektene, hvor det forventes betydelig redusert risiko for utslippsulykker fra skipsfarten som følge av enklere navigering med færre kursendringer, større dybde og oppgraderte sjømerker. Kortere seilingslengde og mindre ventetid for fartøyene vil også medføre reduserte utslipp fra skipsflåten. 2 FMTE og FMVE etterspør liste over arealer og dyp for alle områder som blir berørt av tiltaket og ber om at arealer og volum i kart og søknad må samsvare. Side 2

3 Kystverket har gjennomgått søknaden og funnet en del feil i areal- og dybdeangivelser. Vi beklager dette og vil rette det opp. Nye versjoner av søknader blir sendt. Vi lager også en samlet oversikt i listeform som spesifikt viser alle arealer, dybder og mengder for tiltakets grunner og deponi. Generelt vil arealberegninger for deponi i stor grad bære preg av teoretisk tilnærming, da ulike typer masser har ulik utvidelsesfaktor etter sprengning og deponering, samt ulik rasvinkel etter deponering. Kystverket ønsker ikke å ta inn teoretisk berørt areal for deponier i plantegningene (tegning C001-C005), men vi har laget et eget vedlegg til søknadene med kart som viser både effektivt og teoretisk berørt areal for samtlige deponier. Samtlige arealer og deponienes kapasitet er også satt opp i en samlet areal- og mengdeoversikt for hele tiltaket. 3 Mengde løsmasser i deponiene FMTE og FMVE skriver at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon på mengde og utbredelse av løsmasser i dumpeområdene. Kystverket antar dette etterspørres som del av grunnlaget for å vurdere risikoen for partikkelspredning ved dumping. Kystverket kan bestille ROV-filming av dumpeområdene. ROV-filming vil bidra til å bedømme løsmasseutbredelsen og kan også brukes til å kartlegge naturmangfold. Det kan også tas grabbprøver av sedimentene i dumpeområdene som analyseres med hensyn til forurensingsgrad. Resultater fra eksisterende ROV-undersøkelser, bunnkart og seismiske undersøkelser ved utdypningsområdene viser at bunnen utenfor utdypningsområdene med stor sannsynlighet består av noe fjell i dagen samt sandog mudderbunn. Ved Orebuktbåen viser bunnkartene ujevn topografi, noe som tyder på fjell i dagen i store deler av området. Disse undersøkelsene dekker ikke dumpeområdene, men tilgrensede grunnere områder, og det er nærliggende å tro at andelen sand og mudderbunn er større i dypere deler av området. Det foreligger strømmålinger fra utdypningsområdene og ved deponiområdet ved Langesund. Målingene ved utdypningsområdene er målt ved ca m dyp. Ved dumpeområdet ved Langesund ble målingen utført ved ca. 35 m dyp. De grunneste målingene viser makshastigheter cm/s, med gjennomsnittsstrøm rundt 10 cm/s. Ved dumpeområdet er makshastighet over bunn målt til 12 cm/s, mens gjennomsnittsstrøm er målt til 4 cm/s. Dumpeområdene ved de andre utdypningsområdene har i dag dypeste punkt på ca. 26 m og vil kunne bli fylt opp til ca m. Strømmålingene bekrefter at det vil være lav risiko for vesentlig partikkelspredning som følge av dumping av sprengstein. Det er grunn til å anta at sedimentene kan være forurenset med bl.a. dioksin, ref. tiltaksplan for Grenlandsfjordene. Kystverkets analyser har ikke inkludert dioksin. Kystverket har en sedimentanalyse (tomme grabbskudd ellers) fra området ved dumpeområdet ved Langesund, denne viser at sedimentene er rene med hensyn til tungmetaller, PAH 16 og PCB 7. Har fylkesmannen rapporter fra overvåkningsarbeidene som Kystverket kan få benytte i videre planlegging? Ved dumping av sprengstein vil det være risiko for spredning av sedimenter fra bunnen. Hvis man antar at dumpeområdene er forurenset vil det kunne være ønskelig å dekke til sedimentene og slik hindre videre spredning av miljøgifter. Side 3

4 Kystverket vil forutsette dumping ved bruk av skånsomme metoder, bl.a. kan en mulighet være å tildekke dumpeområdet med finere sprengstein/grus før videre dumping av grovere sprengstein (ref. prøveprosjekter i Grenlandsfjordene). På den måten vil noe partikkelspredning av sjøbunnen kunne hindres. Kystverket ønsker å ha best mulig grunnlag for mudre- og dumpesøknaden, men ber om forståelse for at supplerende undersøkelser medfører ytterligere kostnader og utsettelser i prosjektet. Kystverket ønsker tilbakemelding på hvordan supplerende kunnskap om dumpeområdene vil påvirke Fylkesmannens behandling av søknaden. 4 Manglende undersøkelser av sedimentene i dumpeområdene Det er ikke foretatt undersøkelser av sedimentene i dumpeområdene. Den ene prøven som er tatt ligger utenfor de berørte områdene. Hele det berørte området i Telemark ligger innenfor et område med forurensede sedimenter som er omfattet av arbeidet med fylkesvis tiltaksplan for Grenlandsfjordene. Se punkt 3. 5 Manglende undersøkelser av biologi i dumpeområdene FMTE og FMVE viser til NML 8-12 og skriver at det at det ikke finnes opplysninger om berørte arealer i databasene ikke nødvendigvis betyr at det ikke er naturverdier av betydning her. Det er innhentet kunnskap fra Naturbase, Fiskeridirektoratet (gyteområder, fiskeplasser), vann-nett og vannmiljø. Områdene er tidligere blitt kartlagt for marine naturtyper (ålegrasenger, bløtbunnsområder, israndområder, østersforekomster, tareforekomster, gyteområder NIVA ). Ingen forekomster blir direkte berørt av tiltaket. Veileder for naturmangfoldloven: - 8 kunnskapsgrunnlaget: offentlige beslutninger skal så lang det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade. Rimelighetsvurderingen gjelder to situasjoner: innhenting av eksisterende og tilgjengelig kunnskap og innhenting av ny kunnskap. Det skal foretas en avveining på kostnadene ved skaffe fram kunnskap og sakens karakter og mulig miljøpåvirkning. I saker hvor det ikke berøres naturmangfold av betydning, vil det normalt være tilstrekkelig å innhente kunnskap fra Naturbasen, Artskart og annen lett tilgjengelig informasjon. Eksisterende og tilgjengelig kunnskap i dette prosjektet: Utdypningsområdene: - NGI, GeoMap og SINTEF 2009: sedimentundersøkelser, refraksjonsseismiske underøksler og vurdering av endring av strømningsmønster. - DNV 2010: ROV, vurdering av anleggsarbeidenes effekter (trykkbølge, partikkelspredning, gassutvikling, effekt på fisk). - Multiconsult 2014: visuell kontroll dykker + sedimentundersøkelser m/grabb. - Multiconsult 2014: strømmålinger i utdypingsområdene. - Databaser. Dumpeområdene: - Naturmangfold: Erfaringer fra utdypningsområdene antas gyldige for dumpeområdene (ROV). Det vil være endringer i fauna fra overflate og ned i vannsøylen, men det er ikke påvist truede eller sårbare arter i Side 4

5 undersøkelsene som foreligger. - Miljødirektoratet Overvåking av Grenlandsfjordene 2012 M-9/2013: Prøvetaking i Langesundsfjorden ved 106 m dyp. Ingen truede eller sårbare arter. - Seismiske undersøkelser i og ved utdypingsområdene og bunnkartlegging tyder på fjell i dagen og noe løsmasser i dumpeområdene. Høyere andel fjell i dagen ved Orebuktbåen. - Databaser. o Naturbase: Labidoplax buski, art av særlig stor for.int., livskraftig og lever på sand- og mudderbunn langs hele norske kysten, Rødlisten Naturvernområdet Mølen Etter Kystverkets vurdering er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig for dette tiltaket. Veileder for naturmangfoldloven: - 9 føre-var-prinsippet skal alltid vurderes, men kan tillegges mer vekt når det er tvil om virkningene av tiltaket (kunnskapsgrunnlaget). Prinsippet tar sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger det en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak (fra veileder). - mulig vesentlig skade = alvorlig eller irreversibel skade. - Er det tale om skade, men den ikke i særlig grad påvirker mulighetene for å nå forvaltningsmålene i 4 (naturtyper) og 5 (arter), er det neppe tale om en alvorlig eller irreversibel skade. Da skal prinsippet tillegges mindre vekt. Forvaltningsmålene for naturtyper og arter er å ivareta områdenes funksjoner og øvrige økologiske betingelser så langt det anses rimelig. I dette tilfellet mener fylkesmannen at det foreligger usikkerhet om naturmangfoldet i dumpeområdene og hvilke effekter sprenging og dumping kan ha på naturmangfoldet i området. Det er ikke funnet naturtyper, truede aller sårbare arter, verneområder eller andre verdier som krever spesielle hensyn, utover det allerede nevnt i søknaden. Effekter av mudring: - Under gjennomføring: o Spredning av partikler (effekt på fisk og tilslamming av bunnfauna) o Støy o Trykkbølger (effekt på fisk) o Gassutvikling - Varige endringer: o hydromorfologiske endringer o endret bunnsubstrat Effekter av dumping: - Under gjennomføring: o Partikkelspredning o Spredning av miljøgifter fra sjøbunnen - Varige endringer: o hydromorfologiske endringer o endret bunnsubstrat Dette er beskrevet i søknad og vedlagte rapporter, se DNV (2010). Side 5

6 Etter Kystverkets vurdering vil tiltaket medføre noen endringer som endret bunnsubstrat i dumpeområdene og risiko for ca. 10 % redusert strømhastighet ved utdypningsområdet Geiterøyholmrabben. Sprengningen vil sannsynligvis medføre noe fiskedød (det er registrert torsk, sei og brisling i fjordene). Bruk av sekvensiell sprengning og skremmesalver før sprengning vil kunne bidra til å skremme bort fisk, sel og fugl fra området. Etter Kystverkets vurdering vil ikke tiltaket medføre risiko for at forvaltningsmålene i 4 og 5 ikke nås. Dermed er det heller ikke risiko for alvorlig eller irreversibel skade og prinsippet tillegges mindre vekt. Kystverket anser det ikke som nødvendig å innhente mer kunnskap om naturmangfold. En eventuell konsekvensutredning angående sprengningen (trykkbølger, skadepotensiale) vil i denne fasen bli svært generell. For mer spesifikke vurderinger trengs sprengingsplanen som inneholder informasjon om antall kg sprengstoff per (del-)salve og borehull, antall og dybde på borehull, intervallengde mellom tennere, bunndybde, type sprengstoff, antall sprenginger per dag og varighet per område. En slik plan utarbeides av entreprenøren og vil være basert på dennes vurderinger av stedlige forhold. En konsekvensutredning på generelt grunnlag kan allikevel utarbeides hvis fylkesmannen ønsker det. 6 Vurdering av miljøpåvirkning fra sprengingsarbeid og dumping Se over. 7 Manglende dokumentasjon på naturtyper, naturverdier og forurensing Se over. 8 Analyse av dioksin i sediment Dioksin inkluderes i analyseprogrammet hvis fylkemannen krever flere sedimentanalyser. 9 Risikoreduserende tiltak og plan for overvåking i anleggsfase Eksempler på risikoreduserende tiltak ved sprenging og dumping: - legge ut finere sprengningsmasser først for å redusere oppvirvling av sedimenter fra sjøbunnen før dumping av sprengstein - sekvensiell sprengning - skremmesalver Risikoreduserende tiltak utarbeides i samarbeid med entreprenør, basert på dennes arbeidsplan, og i tråd med fylkesmannens tillatelse. Overvåkningsplan utarbeides i etterkant av off. anbudsrunde og baseres på entreprenørens arbeidsplan, og i tråd med fylkesmannens tillatelse. Plan for arbeidene inkl. risikoreduserende tiltak samt overvåkingsplan oversendes fylkesmannen for godkjenning før oppstart. 10 Fremheving av positive sider ved tiltaket FMVE: De positive sidene av tiltaket bør utdypes og tydelig fremgå av søknaden. Vi takker for tilbakemeldingen og vil fokusere på dette i reviderte versjoner av søknadene. Side 6