Høringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn

Transkript

1 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2015/ Høring av søknad fra Kystverket om tillatelse til utdyping av innseilingen til Borg havn - Doknr 4 P12 Susanne Lund Johansen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for samfunnsutvikling /15 Kommunestyret /15 Høringsuttalelse om mudring, sprenging og deponering i farled til Borg havn Sammendrag Hvaler og Fredrikstad kommuner vedtok reguleringsplanene for utbedring av farleden til Borg havn, prosjektene Borg I og Borg II, i september Kystverket søker nå Miljødirektoratet om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av sjøbunn etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Søknaden er på høring, og Hvaler kommune er blitt anmodet om å avgi uttalelse. To forhold i søknaden er i strid med de nylig vedtatte reguleringsbestemmelsene. Rådmannen anbefaler at Hvaler kommune avgir høringsuttalelsen som framgår i saksframlegget under Høringsuttalelse. Saksopplysninger Hvaler og Fredrikstad kommuner vedtok reguleringsplanene for utbedring av farleden til Borg havn i september Farledsprosjektet er delt inn i to deler, Borg I og Borg II. Borg I omfatter mudring av Røsvikrenna, som er den delen av leden som er nærmest Øra. Borg II omfatter ytre del av leden, deponiområdene Møkkalasset og Svaleskjær, samt snuplass ved Fuglevikbukta. De delene av prosjektet som ligger i Hvaler kommune er den ytterste delen av farleden, samt Møkkalasset og Svaleskjær (begge deponiene ligger dels i Fredrikstad og dels i Hvaler kommune). Kystverket søker nå Miljødirektoratet om tillatelse til mudring, sprenging og deponering av sjøbunn etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Planlagt oppstart av arbeidene er sommer/høst 2016, og Kystverket regner med at arbeidene vil vare i to år forutsatt 24 timers helårsdrift. Søknaden er på høring, og Hvaler kommune er blitt anmodet om å avgi uttalelse. Oppsummert går tiltaket ut på å mudre omkring 2,75 millioner kubikkmeter (m 3 ) løsmasser, og sprenge ca m 3 fjell. Dette for å gjøre farleden rettere og dypere, og dermed mer sikker og framkommelig. Løsmassene omfatter både rene og forurensede masser. Beregninger viser at rene til moderat forurensede masser (tilstandsklasse I III) utgjør ca. 2,1 millioner m 3, mens forurensede masser (tilstandsklasse IV-V) utgjør m 3. En stor andel av de forurensede massene, m 3, er kun forurenset av kobber i tilstandsklasse IV. Kystverket søker om å få deponere masser i tilstandsklasse I-III, samt masser som kun er forurenset med kobber i klasse IV, i sjø. Sistnevnte er i strid med reguleringsplanene som sier at kun masser i klasse I-III kan deponeres i sjø (jfr. reguleringsbestemmelse 2.1 for henholdsvis Svaleskjær og Møkkalasset). Det framgår av søknaden at de mest forurensede massene vil bli deponert først, og rene masser deponeres oppå for å dekke til. Kystverkets argumenter for å søke om sjødeponering i strid med plan, er blant annet at det i etterkant av reguleringsplanvedtaket er gjennomført toksisitetstester på prøver fra sedimenter med tilsvarende forurensning som viser akseptabel risiko ved å deponere disse massene i sjø. Størsteparten av

2 massene har et slikt kobberinnhold (60 80 mg/kg) at de ligger lavt i klasse IV (klasse IV omfatter nivåer på 55 mg/kg 220 mg/kg kobber). Det er dessuten slik at deponiområdene fra før ikke har helt rene sedimenter. Både i Møkkalasset og Svaleskjær er det avdekket forurensning av kobber i tilstandsklasse IV. Med Glommas stadige tilførsel av kobber (Glomma transporterer 46 tonn kobber i året) forventes det dessuten at området uansett rekontamineres etter at deponeringen er ferdig. Kostnadsforskjellen mellom å deponere disse massene på land og i sjø er beregnet til 160 millioner kroner. Kystverket er derfor opptatt av at nytten ved å ta massene på land må veie opp for de betydelige kostnadene og ulempene som landdeponi innebærer. Resterende forurensede masser i tilstandsklasse IV og V vil bli levert til godkjent deponi på land. Dette utgjør ca m 3. Omkring halvparten av dette skal til FREVARs deponi på Øra, mens Kystverket jobber med å finne løsning for de resterende massene. Sprengstein ønskes skjøvet ut på dypere vann i nærheten av sprengingsområdet, eventuelt deponert i sjø- eller landdeponiene. Ifølge reguleringsbestemmelsene for Svaleskjær og Møkkalasset er deponering av masser fritt ved overflaten ikke tillatt. Bestemmelsene ( 2.4 i begge planer) presiserer at det skal benyttes nedføringsrør til under sprangsjiktet eller tilsvarende metode. Kystverket søker imidlertid om at det også åpnes for deponering gjennom splittlekter. Dette vil da være i strid med reguleringsplanene. Kystverkets begrunnelse for å likevel søke om dette, er at de har forhørt seg med eksperter i inn- og utland for å undersøke hva som er de beste metodene for å redusere spredning. De har i etterkant av planprosessen fått kunnskap om at deponering gjennom splittlekter kan være en mer skånsom metode enn deponering gjennom rør. Også når det gjelder mudringen er det usikkerhet rundt hvilke metoder som er de beste for miljøet. For eksempel har både sugemudring og bakgraver både fordeler og ulemper. Kystverket mener det er viktig at entreprenørene i anbuds- og kontraheringsprosessen har frihet til å konkurrere om å finne de mest miljøvennlige metodene. De ønsker derfor ikke å gjøre endelig valg av metode på forhånd. Miljødirektoratets vilkår i tillatelsen etter forurensningsloven vil være viktige grunnlagsdokumenter ved anbudskonkurransen. Bortsett fra punktene om deponering av kobberholdige masser og ønsket om deponering gjennom splittlekter, er søknaden i tråd med reguleringsplanene. Kystverket søker om tillatelse til å opprettholde anleggsaktiviteten hele året. I perioden 15. mai til 15. september anbefaler Miljødirektoratet på generelt grunnlag forbud mot mudring og deponering. Reguleringsbestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for å opprettholde aktiviteten også i sommermånedene. Kystverket har laget forslag til kontroll- og overvåkingsprogram som påkrevd i reguleringsplanene. Programmet skal angi grenseverdier som vil medføre stans i anleggsarbeidene dersom grenseverdiene overskrides. Programmet vil bli oppdatert i samsvar med Miljødirektoratets vilkår når disse er avklart. I en sak som dette må tiltakshaver (Kystverket) ha tillatelse etter både forurensningsloven (Miljødirektoratet) og plan- og bygningsloven (kommunen) før tiltaket kan gjennomføres. Forholdet mellom disse to lovverkene er som følger: Miljødirektoratet kan ikke uten samtykke fra planmyndigheten gi tillatelser etter forurensningsloven til tiltak som er i strid med reguleringsplan jf. forurensningsloven 11 fjerde ledd. Formålet med denne bestemmelsen er å unngå at tillatelsen etter forurensningsloven vil legge for sterkt press på planmyndigheten til å dispensere eller endre plan. Kravet til samtykke kan betraktes som en saksbehandlingsregel. Et samtykke fra kommunen innebærer at kommunen ikke har innvendinger mot at Miljødirektoratet fullfører saksbehandlingen og treffer vedtak etter forurensningsloven. Dersom kommunen ikke gir slikt samtykke må Miljødirektoratet i utgangspunktet avvise søknaden. Tiltak som er i strid med et vedtatt planformål kan ikke gjennomføres uten at kommunen har gitt en formell dispensasjon fra planen (eller foretatt en planendring). Kystverket må søke kommunen om tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven, og kommunen må gi dispensasjon før Kystverket kan gjennomføre tiltaket, selv om de har fått tillatelse etter forurensningsloven. Et samtykke fra kommunen til at Miljødirektoratet kan gi tillatelse etter forurensningsloven innebærer ikke at kommunen gir et forhåndsløfte om at det senere vil bli gitt dispensasjon.

3 Foreløpig er søknaden kun på høring, og kommunen kan avgi høringsuttalelse. Prosessen videre vil avhenge av Miljødirektoratets vurderinger av søknaden, og de vil be kommunen om samtykke før de eventuelt gir tillatelse etter forurensningsloven til tiltak i strid med reguleringsplan. Vedlegg Kystverkets søknad om tillatelse til mudring og deponering Kontroll- og overvåkingsprogram ved mudring og deponering Ikke-opptrykte vedlegg finnes her: Hjemmelsgrunnlag Forurensningsforskriften 36-3 om rett til å avgi uttalelse før vedtak treffes Høringsuttalelse På to punkter er Kystverkets søknad om tillatelse til mudring og deponering i strid med de nylig vedtatte reguleringsplanene. Det ene gjelder ønsket om å deponere masser forurenset med kun kobber i tilstandsklasse IV, i sjø. Dette dreier seg om m 3 løsmasser. Reguleringsbestemmelse 2.1 for Svaleskjær og Møkkalasset sier følgende: Innenfor det regulerte området tillates deponert masser med forurensningsgrad i tilstandsklasse I-III, jf. Miljødirektoratets veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sedimenter (TA-2229/2007). landdeponi. Rådmannen har forståelse for Kystverkets samfunnsøkonomiske argumenter i saken. Intensjonen bak reguleringsbestemmelse 2.1 har imidlertid vært å beskytte sårbare natur- og friluftsområder i Hvaler-skjærgården mot forurensning. Denne intensjonen må ivaretas. Generelt har det dessuten vært et viktig poeng i planprosessen å skape forutsigbarhet og åpenhet, noe som også er et hovedformål med plan- og bygningsloven. Det at planen er så ny som den er, taler for å være tro mot denne. Rådmannen avventer videre vurdering av saken til Miljødirektoratets faglige vurdering foreligger. Hvis en dispensasjonssøknad fortsatt er aktuell etter at Miljødirektoratet har vurdert saken, vil kommunen behandle denne på ordinær måte etter plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl Det andre punktet som er i strid med plan gjelder ønsket om å åpne for å deponere masser gjennom splittlekter. Reguleringsbestemmelse 2.4 for de to deponiområdene sier følgende om deponeringsmetode: Deponering av masser fritt ved overflaten er ikke tillatt. Det skal benyttes nedføringsrør til under sprangsjiktet eller tilsvarende metode. Intensjonen bak bestemmelsen har vært å begrense spredningen av partikler og miljøgifter i vannsøylen. Igjen er det viktig å presisere at intensjonen bak bestemmelsen må ivaretas. Hensynet til miljø og friluftsliv må veie tungt, og målet må være å begrense spredning av partikler og miljøgifter. Dersom det er sannsynlig at dette best lar seg gjøre med metoder som er i strid med reguleringsbestemmelsen, må dette dokumenteres og en eventuell dispensasjon fra plan må behandles som beskrevet i det foregående. Når det gjelder anleggsstans om sommeren er dette ikke påkrevd etter reguleringsplanenes bestemmelser. Kommunen forventer at direktoratet setter de grenseverdier og krav til tiltaket som er nødvendig for å ivareta miljø- og friluftshensyn. Miljødirektoratet ønsker å vite om kommunene har informasjon om andre planlagte aktiviteter som vil gjennomføres samtidig med Kystverkets prosjekt og som kan påvirke økosystemer i området, jf. naturmangfoldloven 10. Etter det rådmannen kjenner til er det ikke planlagt slike aktiviteter. Miljødirektoratet etterspør også informasjon om andre lokale forhold som de bør ta hensyn til når de avgjør søknaden, knyttet til helse og miljø, reguleringsplaner, interesser i området, naboer eller annet.

4 Rådmannen viser her til den grundige konsekvensutredningen for reguleringsplanene, og har ellers ikke noe å tilføye. Konklusjoner Rådmannen har tillit til at Miljødirektoratet setter de krav til tiltaket, herunder grenseverdier, metoder for mudring og deponering, forurensningsgrad i sedimenter til sjødeponi og eventuelt krav til anleggsstans i gitte perioder, som er nødvendig for å ivareta Hvaler-skjærgårdens store verdier for natur og friluftsliv. De deler av søknaden som er i strid med plan forutsetter dispensasjon etter planog bygningsloven. Kommunen vil gjøre en nærmere vurdering av disse punktene dersom de fortsatt er aktuelle etter at Miljødirektoratet har gjort sine faglige vurderinger. Rådmannens forslag til vedtak Hvaler kommune, Dag Willien Eriksen rådmann Behandling i Utvalget for samfunnsutvikling : AP fremmet følgende endringsforslag i høringsuttalelsen(1); «Begrepet «kommunen» benyttes fremfor «rådmann». men vurderer samtidig endringen i forhold til plan som utfordrende i et miljøperspektiv. Intensjonen bak reguleringsbestemmelse 2.1 er imidlertid å beskytte sårbare natur- og friluftsområder i Hvalerskjærgården mot forurensning. Denne intensjonen må ivaretas. Generelt har det dessuten vært et viktig poeng i planprosessen å skape forutsigbarhet og åpenhet, noe som også er et hovedformål med plan- og bygningsloven. Det at planen er så ny som den er, taler for å være tro mot denne. Hvis en dispensasjonssøknad fortsatt er aktuell etter at Miljødirektoratet har vurdert saken, vil kommunen behandle denne på ordinær måte etter plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl 19-2.» Votering: Forslag (1) enstemmig vedtatt, innstillingen med endringene fra AP Innstilling fra Utvalget for samfunnsutvikling : Begrepet «kommunen» benyttes fremfor «rådmann». men vurderer samtidig endringen i forhold til plan som utfordrende i et miljøperspektiv. Intensjonen bak reguleringsbestemmelse 2.1 er imidlertid å beskytte sårbare natur- og friluftsområder i Hvalerskjærgården mot forurensning. Denne intensjonen må ivaretas. Generelt har det dessuten vært et viktig poeng i planprosessen å skape forutsigbarhet og åpenhet, noe som også er et hovedformål med plan- og bygningsloven. Det at planen er så ny som den er, taler for å være tro mot denne. Hvis en dispensasjonssøknad fortsatt er aktuell etter at Miljødirektoratet har vurdert saken, vil kommunen behandle denne på ordinær måte etter plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl 19-2.

5 Behandling i Kommunestyret : Wiggo Sørlien (Frp) fremmet følgende omforente forslag etter gruppeledermøte: men vurderer samtidig endringen i forhold til plan som utfordrende i et miljøperspektiv, og Hvaler kommune ønsker ikke dette. Intensjonen bak reguleringsbestemmelse 2.1 er imidlertid å beskytte sårbare natur- og friluftsområder i Hvaler-skjærgården mot forurensning. Denne intensjonen må ivaretas. Generelt har det dessuten vært et viktig poeng i planprosessen å skape forutsigbarhet og åpenhet, noe som også er et hovedformål med plan- og bygningsloven. Det at planen er så ny som den er, taler for å være tro mot denne. Hvis en dispensasjonssøknad fortsatt er aktuell etter at Miljødirektoratet har vurdert saken, vil kommunen behandle denne på ordinær måte etter plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl Votering: Innstillingen fra UFS, med omforent forslag etter gruppeledermøte, ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyret : Begrepet «kommunen» benyttes fremfor «rådmann». men vurderer samtidig endringen i forhold til plan som utfordrende i et miljøperspektiv, og Hvaler kommune ønsker ikke dette. Intensjonen bak reguleringsbestemmelse 2.1 er imidlertid å beskytte sårbare natur- og friluftsområder i Hvaler-skjærgården mot forurensning. Denne intensjonen må ivaretas. Generelt har det dessuten vært et viktig poeng i planprosessen å skape forutsigbarhet og åpenhet, noe som også er et hovedformål med plan- og bygningsloven. Det at planen er så ny som den er, taler for å være tro mot denne. Hvis en dispensasjonssøknad fortsatt er aktuell etter at Miljødirektoratet har vurdert saken, vil kommunen behandle denne på ordinær måte etter plan- og bygningsloven kap. 19. Kommunen kan ikke gi dispensasjon hvis hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. pbl 19-2.