Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Vannavalen Karlsøy kommune i Troms

Transkript

1 NORDLAND Fylkesmannen i Troms Deres ref Vår ref 2015/784 Arkiv nr Saksbehandler Magnus Rørvik Dato Søknad om tillatelse til mudring og dumping i Vannavalen Karlsøy kommune i Troms Kystverket søker om tillatelse til mudring og dumping av masser etter forurensningsforskriftens kap. 22 og forurensningsloven 11 i forbindelse med tiltak i fiskerihavn i Vannavalen, Karlsøy kommune. Bakgrunn for søknaden Kystverket planlegger utdyping av Vannavalen. Tiltaket har planlagt oppstart slutt 2017 eller start 2018 og vil ha en varighet på ca 6 måneder. Etter framveksten av Vannavalen som industriområde med dypvannskai og økt trafikk, har behovet for bedre innseiling blitt tydeligere. Kravet om større dybder ble på nytt fremmet i 2007, da et ønske om minimum 10 m basert på levering til GPG som da driftet bruket. Tiltaket vil forbedre manøvreringsmulighetene for større fiske- / fraktefartøy på stedet og vil være gunstig for bedriftene. Bedring av dybdeforhold, liggeplasser og manøvreringsareal vil redusere risikoene ved manøvrering i havna, og bidra positivt for utviklingen i Vannavalen. Hensikten er også å redusere de losrestriksjonene som påligger ved anløp. Havna er mudret i flere omganger, senest på 90-tallet, men i lite omfang. Berghavn mudret bort noen steiner utenfor kai i Nyhavn mudret høsten 1998 bort 500 m3 morenemasser og leire, sannsynligvis ved Skarveneset (ved grønnstaken). Det ble ikke sprengt eller tatt opp noen steiner. Gitt at driften fortsetter ved bedriftene, vil trafikken vedvare eller øke. Karlsøy kommune planlegger et industriområde i Tennesbukta for å samle bedriftsetableringer. Dermed må det forventes både økt trafikk og større båter som anløper Vannavalen. Karlsøybruket har etablert fiskemottak i Vannavalen. Dette innebærer både flere og dypere båter enn i dag. Det bygges også 100 m kai østover fra dagens kai. KYSTVERKET NORDLAND - SENTER FOR UTBYGGING Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: post@kystverket.no Besøksadr.: Finnesveien 14, KABELVÅG Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson NO

2 Om tiltaket Utdyping mudring Det er planlagt utdyping på fire lokaliteter. Innseiling: Det planlagt å utdype grunne i innseiling til kote -10m LAT. Grunnen har et volum på ca pfm3 over et areal på m2. Havneområdet: Utdypning av grunne ned til kote -9m LAT. Grunnen har et areal på m 2 og et volum på pfm 3. Den planlagte utdypningen skal gi tilstrekkelig dybde inne i havna. Foran kai: Det er også planlagt å mudre framfor kaiområdet til -9m LAT. På grunn av dårlige masser under kai vil man ikke kunne ta mer enn ca 200 pfm3 over et areal på 400 m2 fremfor kaia. Flytebryggeområde: Utdyping ved framtidig flytebrygge til -7m LAT. Utdyping av 700 pfm3 over et areal på 550 m2 For å sikre oppnåelse av plandybde vil entreprenør under utførelse ta sikte på -4,3, -6,3 og -9,3 m. Totalt vil det bli mudret ca pfm3over et areal på m 2. I hovedsak løsmasser, men enkelte områder med fjell i havnebassenget. Også mye harde masser/morene. Strandkantdeponi/sjete I forbindelse med prosjektet har kommunen bygd sjete inne i havna. Området bak sjete er beregnet til å holde ca m3. I tillegg er et stort område framfor sjeteen satt av til deponi (se reguleringsplan) Dette området skal senere fylles helt opp, men Kystverket planlegger også å benytte seg av dette området i samarbeid med kommunen. Overskuddsmasser er planlagt deponert i sjødeponi. Området ligger i Kystsoneplpanen til kommunen. Etter dialog med kommunen er det foreslått deponi13 med senterkoordinater N: Ø: EUREF 89 UTM sone 33 Foreslått deponi har radius 100 meter. Forurensningssituasjon Miljøundersøkelser foretatt av Rambøll ble utført i 2012 og viser hovedsakelig rene masser (tilstandsklasse I og II) i mudreområdet og deponiområde. I 2014 ble det tatt supplerende undersøkelser av Multiconsult. Da ble det funnet TBT tilstandsklasse IV og V i kaiområdet. Påvist forurensning tilsvarer nivåer en kan forvente å finne i ei aktiv fiskerihavn, hovedsakelig brukt av mindre fiskefartøy. Tiltaket vil, som de fleste anleggsprosjekter kunne ha et potensial for negativ påvirknig på miljøet. Dette skal følges opp av Kystverket som tiltakshaver og entreprenør gjennom en Side 2

3 ytre miljø plan. Momenter som følges opp i en YM-plan er blant annet lekkasjer fra anleggsmaskiner, eksos, svevestøv og anleggsstøy. En tryggere havn vil også være gunstig både for trafikk og miljø gjennom redusert ulykkesrisiko/sannsynlighet Generelle tiltak mot utslipp følges opp av SHA-plan, ved byggemøter/vernerunder. Vurdering av miljøeffekter av tiltaket Miljøklassifiseringen i prosjektet er utført i henhold til Miljødirektoratets Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA ). Prøvetakningen ble gjort i 2012/2014. Miljødirektoratet har i etterkant innført nye tilstandsklasser som er beskrevet i Grenseerdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608, 2016). På grunn av at tiltaket i følge foreliggende miljøklassifisering inneholder relativt lite forurensede masser, ber Kystverket om at søknaden behandles ut fra denne. Tiltaket skal som følge av foreliggende prøver ikke medføre fare for spredning av forurensede sedimenter til miljøet. Ved utlegging av masser i sjøbunnsdeponi må det forventes en tidsbegrenset økning av partikler (økt turbiditet) i vannmassene. Når det gjelder de forurensede massene vil de bli lagt med duk bak sjete i strandkantdeponi. Vurdering av tiltaket ift naturmangfoldloven Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensningslovens 11, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. 11 femte ledd. I denne vurderingen skal bestemmelsen i naturmangfoldloven (nml) 8 til 12 trekkes inn som retningslinjer for skjønnsutøvingen. Følgende er Kystverkets vurdering av tiltaket i forhold til 8 til 12 (nml): 8 Kunnskapsgrunnlaget Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes elementer ut over hverdagsnaturen som er i tiltaksområdet. Havbunnen under tiltaksområdet, sannsynligvis sandbunn med noen frie steinflater, vil stedvis bli fjernet. I stedet vil de utdypede områdene bli til et nytt areal som vil være grobunn for stedlige arter. Ut fra bredden på fjorden antas det at tiltakene vil ha marginal innvirkning på strømforholdene. Samlet sett vurderes omfanget av tiltaket til å være så begrenset at det ikke er aktuelt å innhente ny kunnskap, jfr. NML 8. I utdypingsområdet forventes det at eksisterende bunnfauna reetableres raskt etter gjennomført tiltak. Det er ikke registrert rødlistede arter i området som berøres av utdypingstiltaket. Det kan derimot knyttes noe usikkerhet til effekten av tilslamming og redusert lystilgang i området som skal benyttes som deponi. Deponiområdet har ingen kjente forekomster av stortare, ålegress eller lignende flora som kan påvirkes negativt av deponeringen. Foreliggende deponi er i tråd med område regulert til dette formålet. Samlet sett vurderer Kysteverket at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig satt i sammenheng med tiltakets størrelse. 9 Føre-var-prinsippet I Naturbase (naturbase.no) er det registrert bløtbunnsområder vest for tiltaksområdet. Tiltaket forventes ikkje å ha innvirkning på dette. Side 3

4 Det antas ikke ut fra tiltakets omfang å være nødvendig å gå nærmere inn på konsekvensreduserende tiltak da tiltaket i seg selv ikke har direkte inngripen i verneområder eller områder med høyt biologisk mangfold. 10 Samlet belastning Det er gytefelt for torsk 2 km fra tiltaksområdet og registrert låssettingsplass ca 600m fra tiltaksområdet. Karlsøy kommune har planer om utfylling av område innerst i Vannavalen, og noen av mudringsmassene kan benyttes her. Samlet sett utgjør tiltakene mindre beskatning av bunnfaunaen. Det foreligger ingen andre havnekrav fra Karlsøy kommune, og Kystverket er heller ikke kjent med andre tiltak i nær framtid som vil berøre naturmangfoldet i nærområdet. Med henvisning til nml kapittel 2 4 og 5 så er det ingenting som indikerer at et tiltak ikke vil ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtyper. Dette spesielt sett i sammenheng med hardbunnsfauna i tiltaksområdet da denne forventes å raskt kunne reetableres etter avsluttet tiltak. Henvisningen begrunnes også med at naturtyper i området også er utbredt ellers i tilgrensende områder. Med andre ord er det rimelig å anta at mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde ikke vil utsettes for en uopprettelig skade som følge av tiltaket. 11 Kystverket som tiltakshaver skal dekke kostnader som må iverksettes for hindre eventuell skade på naturmangfoldet, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver vil følge opp utførende entreprenør og det utarbeides en ytre miljøplan som skal sørge for ivaretakelse av de hensyn som skal tas for å begrense eventuell skade på miljøet i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. 12 Angående bruk av metoder og tekninkk for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet som gir best samfunnsmessige resultater. Den valgte løsningen er basert på Karlsøy kommunes ønsker, både i forhold til utfordringer knyttet til dagens tilstand og utvikling av området på sikt. Området inneholder kun kjent forurensning utenfor kaiområdet og tiltakets miljøeffekt vil hovdesaklig kunne knyttes til redusert seilingsrisiko for fiskefartøy. Selve gjennomføringen vil være en tradisjonell utdypingsjobb. Løsmasser vil bli gravd opp med grabb og fraktet med lekter til deponi. Fjell vil bli borret og sprengt for så å bli gravd med grabb og fraktet med splittlekter til deponi. Denne typen tiltak gjennomføres årlig av Kystverket og det er erfaringsmessig ingen kjente metoder eller teknikker som kan anses til å redusere eventuell påvirkning på miljøet sett i et kost-nytte perspektiv. Til oppsummering er prosjektet viktig for utvikling av kommunen og lokalt næringsliv. Prosjektet gjør også innseilingen sikrere med utdyping av grunne i farleden. Tiltaket vil ikke påføre noen varig negativ effekt på området. Side 4

5 Med hilsen Frøydis Stensvik Avdelingsleder Magnus Rørvik Prosjektleder Kopi til: Vedlegg: Side 5