HMS i landbruket. Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Avdeling for forebyggende helsearbeid, SINTEF Teknologi og samfunn

Transkript

1 Seminar 6. mars 20009, Norges forskningsråd HMS i landbruket Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Tommy Haugan (Forsker, PhD) Ingunn Holmen Geving (Seniorforsker, siv. ing.) Avdeling for forebyggende helsearbeid, SINTEF 1

2 Personskader og kalkulert risiko i landbruk, fiskeri og offshoreflåten i perioden Personskader og skaderisko - Landbruk - Fiskeri - Offshore Sum personskade 8 år Kalkulert risiko ,00 18, ,00 Sum personskader ,00 12,00 10,00 8,00 6,00 Skaderisiko pr sysselsatte 500 4,00 2,00 0 LANDBRUK FISKERI OFFSHORE 0,00 2

3 Dødsulykker og kalkulert risiko landbruk fiskeri offshore perioden Dødsulykker og risiko - Landbruk - fiskeri - offshore Sum omkomne 9 år Kalkulert risiko 100 0, ,60 80 Sum antall omkomne ,50 0,40 0,30 0,20 Risiko per 1000 sysselsatte ,10 0 LANDBRUK FISKERI OFFSHORE 0,00 3

4 Ingen stor, enkel løsning bare mange små, intelligente valg. Ja, med hensyn på metodevalg ta i bruk både kvalitative og kvantitative metoder! Men, vi må se helheten! Og forskerne må spille på lag med brukerne! 4

5 Brukermedvirkning fører til at målgruppa i større grad føler eierskap til tiltakene Positivt å bli hørt, gjenkjennelse i resultatene Økt motivasjon for gjennomføring Større deltakelse Større effekt av tiltakene Prosjektet blir i seg selv et arbeidsmiljøtiltak 5

6 Samspill mellom helse, arbeid og miljø EKSPONERING Personlig verneutstyr HELSE Organisering av arbeid ARBEID Yteevne Tilfredshet SIKKERHET 6

7 Aktuelle forskningsmetoder Intervju Feltstudier (eks. fysiske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer) Spørreundersøkelser Store befolkningsstudier (eks. HUNT, levekårsundersøkelsen) Registerbasert forskning Intervensjonsstudier Konseptutvikling (prosedyrer, utstyr) 7

8 Metode for behovskartlegging og utvikling av tiltak som kan implementeres og evalueres Utføre intervjuer for å kartlegge behov Identifisere behov med utgangspunkt i brukerutsagn og eksisterende rammebetingelser Etablere brukerkrav for tiltak som løser problemene Spørreundersøkelse for å prioritere brukerkrav Utvikle kravspesifikasjon grunnlag for å implementere tiltak som er skreddersydd de ulike brukergruppene Kravspesifikasjonen er også grunnlag for å evaluere tiltakene 8

9 Resultat fra prosjektet: HMS i fiskeflåten Marin verdiskapning, koste hva det koste vil? Prioriterte krav under tema Verne- og miljøarbeid Totalt (%) n=312 Mindre enn 10,67 m n= 83 10,67 14,99 m n= 51 15,00 27,99 m n= 59 28,00 m og større n=117 Redningsutstyret er lett tilgjengelig om bord 76,6 78,3 86,3 78,0 70,9 Sikkerheten i havner og på kaianlegg bedres 63,5 75,9 78,4 61,0 48,7 Arbeidstakere på samme båt behersker ett felles språk 59,9 55,4 64,7 62,7 59,8 Verdiskaping inkluderer faktorer som trivsel og sikkerhet 59,0 54,2 54,9 66,1 60,7 Sikkerhetsutstyr gir rabatt på forsikringspremien 52,9 62,7 68,6 57,6 37,6 Det settes fokus på gode mellommenneskelige arbeidsforhold på de større båtene 51,3 44,6 45,1 45,8 62,4 Det er et aktivt verneombud om bord 50,3 37,3 33,3 39,0 71,8 Nestenulykker brukes i sikkerhetsforbedrende arbeid på båten 49,7 39,8 49,0 50,8 57,3 Verneombudet får den påkrevde opplæringen 46,2 41,0 31,4 28,8 64,1 Det er også fokus på senskader 45,8 43,4 37,3 49,2 50,4 Veiledning og praktiske råd om forebyggende HMS-arbeid om bord gjøres lett tilgjengelig 40,4 36,1 49,0 33,9 42,7 HMS-arbeidet om bord følges opp aktivt fra rederiet 36,2 27,7 23,5 32,2 48,7 Svømmeopplæring blir gitt til alle 35,9 36,1 64,7 39,0 21,4 Det legges til rette for HMS ved prosjektering/bygging av båtene 35,6 31,3 29,4 35,6 41,0 Stressfaktorer i yrket kartlegges og effekten dokumenteres 34,9 27,7 43,1 37,3 35,0 9

10 Vi vet om en god del HMS-utfordringer i landbruket Personskader Muskel-skjelettplager Kjemisk helsefare Støyproblematikk Luftveisplager Stress Alenearbeid 10

11 Relevante spørsmål for videre forskningsarbeid Bør det gjøres grundigere kartleggingsstudier / arbeidsmiljøundersøkelser? Hva er de bakenforliggende problemene for ulykker, skader, branner og yrkeslidelser? Hvilke krav mener gårdbrukerne må være oppfylt for å øke prioriteringen av HMS i landbruket? Hvilke krav i forhold til ulike rammebetingelser og problemstillinger har innvirkning på gårdbrukernes arbeidssituasjon, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet? Hvilke tiltak bør iverksettes? Hvordan evaluere effekt av implementerte tiltak? 11

12 Eksempel vedr. støyproblematikk Ca 20 % av de som jobber i landbruket er utsatt for høye støynivåer i over halvparten av sin arbeidstid Men vet vi nok om de uheldige helseutfallene det medfører? Hvor mange har nedsatt hørsel på grunn av støyeksponering i arbeidet? Hvor mange plages med stress, hodepine etc. på grunn av støyeksponering i arbeidet? Gir støy økt risiko for ulykker (pga. kommunikasjonssvikt)? Hvilke tiltak bør iverksettes? 12

13 Muligheter innen registerbasert forskning Det opprettes stadig nye helserelaterte registre, både lokale og nasjonale, og datakvaliteten er økende Gjør det mulig med forløpsanalyser, trendanalyser og kobling på individnivå mellom ulike registre/datakilder Helseregistre Norsk Pasientregister Dødsårsaksregistre Kreftregisteret Andre helsedata Registrering av ulykkesskader og yrkessykdommer Elektroniske pasientjournaler i allmennpraksis Trygdeytelser og sosioøkonomiske faktorer Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret) 13

14 Oppsummering av hva som bør gjøres Viktig med aktiv medvirkning fra sluttbrukerne Tenk helhetlig: Alt fra kartleggingsundersøkelser til implementering og evaluering av arbeidsmiljøtiltak av fysisk og av psykososial art Opprette og ta i bruk registre for helseovervåkning Avdekke årsaksforhold mellom uønsket eksponering og helseskader Identifisere de viktigste faktorene som påvirker gårdbrukernes helse for å kunne målrette tiltakene der hvor forbedringspotensialet er størst Utvikle optimale løsninger for gårdbrukernes sikkerhet og ytelse i arbeid 14

15 Et eksempel på mangel på medvirkning fra sluttbruker 15