HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak

Transkript

1 HMS i fiskeflåten -utfordringer, mål og tiltak Innlegg på seminaret HMS i landbruket Torleif Paasche Fagsjef i Norges Fiskarlag

2 Båten som arbeidsplass Bevegelig arbeidsplattform Alle typer arbeidsoperasjoner Hele døgnet Døgnkontinuerlig drift Havet som alternativt oppholdselement Sammensatt lederansvar: bedrift, ferdsel, fiske Stressbelastning og stresstoleranse?

3

4 Fem hovedårsaker til dødsfall blant fiskere. For 12-årsperioden januar 1997 februar 2009 har SINTEF Fiskeri og havbruk registrert 114 norske fiskere som yrkesdøde. D.v.s. omkommet i yrkessammenheng på norske fiskebåter. I gjennomsnitt innebærer det 9 10 omkomne pr. år Fem gjengangere - Forlis/havari ulykker: 35 omkomne Fall overbord ulykker: 34 omkomne Drukning i havn: 28 omkomne Slag og klemming: 11 omkomne Fallende/flygende gjenstand: 5 omkomne

5

6

7 Yrkesdød fordelt på aldersgrupper - Januar februar 2009 Sjarkfiske, L < 43 fot (12.9 m) Kystfiske, L = fot (27,44 m) Havfiske, Loa > 90 fot (27,45 meter) Antall omkomne år år år år år år år

8 Fartøystørrelse alder - risiko Farlig farligere - farligst Sjarkfiskere i alderen 40 til 59 år peker seg kraftig ut som risikogruppe. Beregninger som SINTEF har gjort viser at det er 5 ganger farligere å være sjarkfisker i forhold til å være fisker på en medium kystbåt, 10,8 ganger farligere enn å være fisker i havfiskeflåten. Flest omkomne i aldersgruppen fra år: i utgangspunktet fiskere med lang fartstid og erfaring? særlige risikokjennetegn ved aldersgruppen?

9

10 Dødsulykker og risiko fordelt på sju aldersgrupper Dødsulykker - yrkesdød Risiko død - aldersgrupper , ,30 10,25 10,00 Antall omkomne , ,14 248, ,63 7 5,39 8,00 6,00 4,00 Risiko pr årsverk 5 4 2, år år år år år år år 0,00

11 Mål på utvikling/forandring Fiskefartøy hele landet År Aktive fartøy (2007 = 1/2G = kr ,-) Ant. med mannsk m: m: >30m: 215

12 Mål på utvikling/forandring Fiskere/fangst pr fisker Kvantum Kvantum(tonn) Fiskere (i 1000) Fangst (tonn) pr fisker

13 Norges Fiskarlag Langvarig og sterkt engasjement i HMS Bakgrunn: farlig yrke Sikkerhetskrav til: -fartøy - arbeidsoperasjoner om bord - sikkerhetsrutiner - arbeids- og hviletid - sikkerhetsopplæring - krav til dokumenterte sikkerhetskvalifikasjoner for alle om bord Viktige samarbeidspartnere i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet: Staten, Sjøfartsdirektoratet, skoleverket, men også:

14 Sikkerhetsopplæring for fiskere. Særlig viktig: - 40-timers obligatorisk opplæring for alle fiskere siden Obligatorisk 20 timers repetisjonskurs innen åtte år - Mobilt opplæringsfartøy (NB) - Effekt: nødvendige ferdigheter + økt bevissthetsnivå - Obs: finansieringen

15 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Ny finansieringskilde til næringsstyrt HMS- arbeid siden Økt forskningsinnsats Bidratt til omsetting av teori til praksis i form av skreddersydde manualer : - Opplæringshandbok for fiskefartøy - Sikkerhetsmanual for fiskefartøy - Verne- og miljøarbeid i fiskeflåten - Beredskapsperm for fiskefartøy under 15 m (under arbeid)

16 Gjensidige Forsikring Samarbeidsavtale Meget aktiv partner: I arbeidet med å utvikle arbeidshyre med flytemidler, og formidle den til medlemsfartøy i porteføljen < 28 m I distribusjon av nødstopp til enefiskere I bevissthetsskapende arbeid mot fiskere generelt

17 Status Ingen endelig sluttstatus i det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i fiskeflåten. Kontinuerlig utvikling av fartøy og teknologi nye utfordringer Teknologi erstatter mennesker men noen har ansvaret for å operere teknologien, - og hvis teknologien svikter. Kan lett bli for mye på for få hvem har ansvaret da? Hvem passer på hverandre? Human element, menneskelig feil, fatigue Kontinuerlig skifte av folk Oppmerksomheten sløves underveis, Det vil helst gå bra ideologien finnes også blant fiskere 2008 første året uten yrkesdødsulykker i fiskeflåten! Norges Fiskarlag har vedtatt en 0-visjon som mål for yrkesdødsulykke i fiskeflåten, og yrkesskadestatistikken må ned!

18 SINTEF: HMS i fiskeflåten Marin verdiskaping, koste hva det koste vil? Oppdragsgivere Norges Fiskarlag og FHF Mål: 1. Identifisere de kritiske parametrene for økt satsing på HMS i fiskeflåten, med utgangspunkt i fiskernes ene erfaringer og ønsker. 2. Sammenlikne ulykkesrisiko og samfunnskostnader i fiskeri med næringer som har likhetstrekk: landbruk, havbruk, offshore, bygg og anlegg.

19 1) 25 krav for satsing, - prioriteringer Opplæring: Nyansatte får tilstrekkelig tid til opplæring Rammebetingelser: Sikkerheten ivaretas selv med høye krav til effektivitet Lovverk og tilsyn: Lovverket tilpasses fiskeflåten Verne- og miljøarbeidet: Redningsutstyret er lett tilgjengelig om bord.

20 Konklusjon: Undersøkelsen har vist at fiskerne er svært bevisst på forhold knyttet til sikkerheten om bord. Baseres HMSstrategien på prioriteringene som fiskerne selv har bestemt gjennom dette prosjektet, øker sjansene betydelig for at tiltakene forankres og tas i bruk.

21 2) Ulykkesrisiko, personulykker og samfunnskostnader. Landbruket dårligst ut på landsida, men fiskerne har 3,7 ganger høyere dødsulykkesrisiko. Sammenliknet med offshore ligger den 4,6 ganger så høyt. Det er enmannsbåtene som trekker opp tallene for fiskeflåten i denne gruppen. Fiskerne kommer også dårligst ut når det gjelder risiko for personskader med 18,4 skader pr årsverk. Her er det havfiskeflåten som topper statistikken.

22 Landsstyrets konklusjon Landsstyret vil slå fast at denne situasjonen medfører meget alvorlige konsekvenser på det menneskelige plan, økonomisk for fiskeflåten, samfunnsøkonomisk, og når det gjelder næringas omdømme som framtidig arbeidsplass. Dette er å anse som en uholdbar situasjon som krever den høyeste oppmerksomhet og umiddelbar oppfølging. (febr. 2009)

23 Foreslåtte innsatsområder I SOFF videreutvikles med risikokartlegging Økt bruk av FOU-materiell i fiskerifaglig undervisning Utvikling av bedre fagplaner for 40-timers HMS-kurs for fiskefartøy OPPLÆRING: Utvikling av materiell om fartøysikkerhet (stabilitet) og sikker operasjon av fartøy under 15 m.

24 Foreslåtte innsatsområder II RAMMEBETINGELSER: Studier av arbeidstid og skiftordninger Fatigue-studier som grunnlag for forebyggende tiltak Tilpasning av lover og regler til næringas hverdag(?) Bedre balanse mellom veiledning, tilsyn, kontroll og straff(?)

25 Foreslåtte innsatsområder III LOVVERK OG TILSYN: Lover og forskrifter er for dårlig kjent i fiskeflåten For lite informasjon Behov for lett tilgjengelig database med målrettet informasjon for de forskjellige fartøygruppene. Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde primært.

26 Foreslåtte innsatsområder IV VERNE OG MILJØARBEIDE: Sikkerhet i havn Bedre statistikkgrunnlaget forenklet ulykkesrapportering ansvarsplasseringen? Bedre kunnskap om valg, bruk og vedlikehold av redningsutstyr Krav til felles arbeidsspråk på hvert fartøy Det psykososiale arbeidsmiljøet dagens situasjon sammenliknet med tidligere referanseforskning. (NB: Behov for levekårsundersøkelser over tid)

27 Hvem skal gjøre alle jobbene? Alle funnene i denne undersøkelsen, sammen med faktisk statistikk, begrunner rask oppfølging. Prioritert område i FHF med årlige avsetninger. Viktig med videre grunnforskning, men også viktig å få omsatt teori til praksis. Må foregå i samarbeid med fiskerne Unngå å utvide regelverksjungelen. Kontraproduktivt i HMS-sammenheng å bruke erfaringene bare som grunnlag for nye regler og forordninger. Skaper en enda mer stressa hverdag. NF-satsing på treårig, FHF-finansiert prosjekt for skape kontinuitet i arbeidet på fiskernes premisser.

28 Stadig aktuell problemstilling: Når blir kravet om det beste det godes fiende? * * Takk for oppmerksomheten!