Side1. Møteinnkalling til Kommunestyret. Møtedato: Møtetid: 08:30 Møtested: Hadsel rådhus, kommunestyresalen

Transkript

1 Møteinnkalling til Kommunestyret Møtedato: Møtetid: 08:30 Møtested: Hadsel rådhus, kommunestyresalen Forfall meldes på telefon eller Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Siv Dagny Aasvik Ordfører Kari Ingvaldsen formannskapssekretær Side1

2 Saksliste: Saksnr Innhold Side PS 69/2016 Godkjenning av innkalling 3 PS 70/2016 Godkjenning av sakskart 3 PS 71/2016 Godkjenning av protokoll fra møte PS 72/2016 Referatsaker 4 PS 73/2016 Budsjettkontroll august PS 74/2016 Kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune sluttbehandling etter offentlig ettersyn og høring 11 PS 75/2016 Generalplan investering og vedlikehold 22 PS 76/2016 Kommunedelplan for trafikksikkerhet - sluttbehandling 60 PS 77/2016 Sluttbehandling - kommunal planstrategi for Hadsel kommune 111 PS 78/2016 Sluttbehandling - reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 del av Sandnes samt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 130 PS 79/2016 Forprosjekt 20 omsorgsboliger 150 PS 80/2016 Forslag til differensiert prisregulativ for kommunale tomter og arealer i Hadsel kommune 156 PS 81/2016 Søknad om ny salgsbevilling etter eierskifte - Rema 1000 Melbu - Tahir Sabit 172 PS 82/2016 Klage på kommunestyrets vedtak 49/ Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av havfarm utenfor Hadseløya 175 PS 83/2016 Regnskap Hadsel Eiendom KF 190 PS 84/2016 Stortingsvalget og sametingsvalget fastsetting av valgdag 219 PS 85/2016 K-Sekretariatet IKS - endring selskapsavtale pr PS 86/2016 Valg av forliksråd for perioden PS 87/2016 Meddommerutvalg for perioden suppleringsutvalg 231 PS 88/2016 Søknad om fritak fra styreverv til Hurtigrutens Hus KF - Arne Ivar Mikalsen 233 PS 89/2016 Søknad om fritak for valg som skjønnsmedlem - Stein Schultz - suppleringsvalg 238 PS 90/2016 Uttalelse - Sjøfolk i Hadsel kommune 240 Side2

3 PS69/2016Godkjenningavinnkalling PS70/2016Godkjenningavsakskart PS71/2016Godkjenningavprotokollframøte Side3

4 PS72/2016Referatsaker RS20/201616/2856-5Endringerivalgloven-brevtilkommunerog fylkeskommuneromikrafttredelseavvedtak RS21/2016Protokoll-GeneralforsmalingVesterålsprodukterAS RS22/2016Møteprotokollfråmøte13.juni-rådgivendeutvalgforMøysalen nasjonalpark RS23/2016Innføringavoverordnetrutineforhåndteringavvoldogtrusler motansatteihadselkommune Side4

5 Budsjettkontroll august 2016 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Tor Kristian Kristiansen Saksmappe: 2015/2001 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Formannskapet Budsjettkontroll pr. august 2016 tas til etterretning. Rådmannens forslag til vedtak: Budsjettkontroll pr. august 2016 tas til etterretning. Side5

6 Sakens bakgrunn Det vises til tidligere rapportering og vedtatt budsjettrevisjon (#1) i kommunestyrets møte den Oppsummert ble følgende lagt til grunn; Rådmannen foreslår at de enkelte sektorer dekker sine egne driftsavvik. Unntakene er merkostnader til barnehager og barnevern, hvor rådmannen ikke mener det er realistisk at sektorene alene kan håndtere avvikene. I praksis innebærer det at Helse- og omsorg må dekke inn 2,45 mill i varslet avvik på drift, Oppvekst må dekke 1,5 millioner i avvik fra skolene, og Stab/støtte må dekke inn 0,7 mill i avvik på IKT. Resterende avvik er da 6,4 millioner kroner. Rådmannen foreslår følgende kutt i tillegg til ovennevnte: Rammekutt Helse og omsorg : 0 Rammekutt Stab og støtte : 1,5 millioner Rammekutt oppvekst : 1 million Rammekutt Teknisk : 1 million Rammekutt Kultur : 0,2 millioner Rammekutt NAV : 0,7 millioner Avkastningskrav Hadsel Eiendom KF økes med 2 millioner. For orden skyld gjentas den delen av ovennevnte vedtak som gjelder drift: Kommunestyret [ ] vedtar følgende endringer i sektorrammene: a) Stab-støtte får redusert ramme med 3 millioner kroner b) Oppvekst får økt sin ramme med 4,5 millioner kroner c) Helse- og omsorg får økt sin ramme med 1,5 millioner kroner d) Kultur får redusert sin ramme med 0,2 millioner kroner e) NAV får redusert sin ramme med 0,7 millioner kroner f) Teknisk får redusert sin ramme med 1 millioner kroner g) Skatt/ rammetilskudd (inntekter) reduseres med 1,7 millioner kroner h) Renter, utbytte og avsetninger (inntekter) økes med 2,8 millioner kroner i) Det opprettes en lærlingeplass innen oppvekstsektoren fra høsten Kostnadene innarbeides i allerede vedtatt budsjett. Fakta i saken Analyse regnskap på hovedpostnivå: Tabellen viser totalregnskap for hele Hadsel kommune. Beløp hittil i år og hittil i fjor viser hhv regnskap t.o.m. august 2016 og Side6

7 Totalt ligger utgiftene 2,7 % lavere enn budsjett, men en nærmere analyse viser at det er en del feilperiodiseringer på enkeltposter. Lønn og sosiale utgifter viser en vekst på 4,9 % fra samme periode i fjor, og 2,4 % merforbruk i forhold til vedtatt budsjett. En fremskriving av dette tilsier et merforbruk på lønn og sosiale utgifter på ca 8 millioner ved årets slutt. En nærmere analyse viser at merforbruket særlig ligger på vikarbruk og overtid. Det er likevel slik at disse postene går ned i forhold til tidligere år, men dessverre ikke nok. Årsaken er at det har vist seg vanskelig å rekruttere i de faste stillingene. Øvrige driftsutgifter viser et mindreforbruk hittil. Det forventes et mindreforbruk også for hele 2016, men ikke tilstrekkelig til å dekke merforbruk på lønn og sosiale utgifter. På inntektssiden er det flere feilposteringer, men rådmannen ser at det vil komme mindre inntekter på ressurskrevende tjenester. Dette skyldes at vi har fått en rekke nye brukere, men egenandelen er så høy at vi ikke vil nå over denne før vi får et helt nytt driftsår. På den andre siden ser vi at vi vil få et noe høyere integreringstilskudd enn budsjettert, dersom vi får bosatt alle 14 enslige mindreårige. Nærmere forklaring av avvik: Side7

8 Sentrale kapitler/rådmannen Sentrale lønnsforhandlinger er gjennomført og effekten av denne er beregnet. Det gjenstår fortsatt forhandlinger i kap. 3 og 5. Rådmannen anslår at det vil være om lag 1 mill. igjen av lønnspotten etter forhandlingene. Rådmannen har innført innkjøps- og reisestopp for hele organisasjonen. Effekten for dette kapitlet er beregnet til ,-. Støttefunksjoner Effekten av innkjøps- og reisestopp og vakanser forventes å utgjøre ,-. Dette gjelder samlet for politisk sekretariat, økonomiavdelingen, personal, ikt og service og - informasjonstorg. Oppvekst Sektoren fikk i juni et rammekutt på 1 mill. Dette ser ut til å kunne innfris. Ut fra totalen i økonomirapporten må sektoren i tillegg bidra med ytterligere kutt i størrelsesorden 1 mill. Størstedelen av dette vil være som følge av restriktiv bruk av vikarer ut året. Prognosen er usikker og det er visse forskjeller mellom skoleenhetene. Det er dessuten usikkerhet knyttet til de endelige utgiftene til barn med spesielle behov i skolene og barnehagene som ser ut til å kunne øke i omfang. NAV/Sosial Utgiftene for enheten påvirkes særlig av økonomisk sosialhjelp. Hittil i år er forbruket lavere enn budsjett men det registreres en økning i antall søknader. I sum er prognosen at enheten vil spare ,- Helse og omsorg Overskridelsene på sektoren har følgende årsaker: - Kr ,- Ved helseavdelingen er det usikkerhet rundt budsjetterte inntekter. I legetjenesten har man hatt en ønsket overgang fra mange fastlønnsleger til flest privatpraktiserende. Fastlønnslegers takstrefusjon fra helseøkonomiforvaltningen bidrar til inntekter for kommunen, mens privatpraktiserende leger beholder inntektene selv. Ved flere privatpraktiserende leger sparer kommunen lønnsutgifter, noe som er gunstig for kommunen, men vi får samtidig mindre inntekter. Omgjøringstakten fra fastlønn til privatpraktiserende har vært vanskelig å forutse, siden nye avtaler blir opprettet hver gang man har inngått nye avtalehjemler. - Kr. 1,5 mill. I miljøarbeidertjenesten har man fått svært mange nye brukere. Det er foreløpig usikkerhet forbundet med hvor stort det statlige tilskuddet for ressurskrevende brukere blir. Da det både har vært avgang og tilfall av brukere gjennom året, betyr dette at utgiftene til færre brukere overstiger egenandelstaket i refusjonsordningen. - Kr. 4,5 mill. Hjemmetjenesten varslet i juni et avvik som kommunestyret vedtok at enheten selv måtte dekke. Det ser det pr. i dag ikke ut til at den klarer å innfri. Hjemmetjenesten er den tjenesten som må ta imot brukerne uavhengig av kapasitet. Realiteten er at pasientene som kommunen håndterer i dag, er langt sykere og mer pleietrengende enn tidligere. De trenger således både mer tilsyn og stadig mer avansert behandling. I perioder er det også behov for «en til en»- pleie og bakvakt deler av døgnet, eksempelvis til palliativ terminalpleie. Side8

9 Deler av tjenesten har i tillegg rekrutteringsutfordringer, slik at man fortsatt må belaste det personellet man allerede har. - Kr. 1,2 mill For institusjonstjenesten er det gjennom året rapportert at man ikke har klart å oppfylle kommunestyrets vedtak om å ta ned resterende sykehjemsplasser i 2.etasje på Hadsel sykehjem fra 1.januar Det har vært nødvendig å bygge ned sykehjemsplassene på en kontrollert måte. Dette er nå håndtert. Den største økonomiske utfordringen innenfor institusjonstjenesten er pr i dag samdriftskjøkkenet med sykehuset. Her har det over tid skjedd en dreining i utgiftene i Hadsel kommunes disfavør. Kostnadene fordeles ut fra antall måltider kommunen og sykehuset samlet forbruker. Når sykehusets antall går ned, blir vår relative andel av kostnadene større. I tillegg har en situasjon rundt utbrudd med ESBL- bakterier utløst et økt forbruk av både personellressurser og medisinske forbruksvarer. Kultur Enheten har iverksatt de kuttene som kommunestyret vedtok i juni, og forventer balanse ved årets slutt. Teknisk Sektoren fikk et rammekutt på 1 mill. i juni. Tiltak er iverksatt og forventes å få effekt. Imidlertid ses det nå at inntektene fra byggesaksbehandling forventes å bli ca ,- mindre enn budsjettert. Det er til dels noe færre byggesaker til kommunen, noe som trolig skyldes regelendring for mindre ikke søknadspliktige tiltak. Skatter og rammetilskudd Bosetting av enslige mindreårige medfører høyere inntekter inneværende år, estimert til 3 mill. Inneværende år er som kjent bosettingsår og inntektene vil bli lavere i etterfølgende år. En isolert merinntekt i 2016 må ses i sammenheng med økonomiplanens flyktningefond. Andre skatter og rammeoverføringer forventes i hht. budsjett. Renter og avdrag Samlede netto renteutgifter anslås å kunne bli 1 mill. lavere enn budsjettert. I tillegg foreslår rådmannen å vedta bruk av resterende disposisjonsfond på 1 mill. Vurderinger Samlet viser budsjettkontrollen balanse ved utgangen av Rådmannen har som forutsetning for prognosen iverksatt følgende tiltak: - Rådmannen inndrar fullmakten vedrørende godkjenning av reiser - Rådmannen inndrar fullmakten vedrørende godkjenning av innkjøp - Rådmannen inndrar fullmakten vedrørende godkjenning av ansettelser - Rådmannen inndrar fullmakten vedrørende godkjenning av vikarbruk - Enhetsledere og avdelings-/soneledere på tvers av organisasjonen pålegges tett samarbeid om de samlede personellressurser. Personalet må til enhver tid benyttes der behovet er størst. Økonomiske konsekvenser Budsjettkontrollen har forutsatt bruk av resterende disposisjonsfond. Rådmannen tar sikte på å fremme dette som egen sak i senere møte. Side9

10 Konklusjon Rådmannen forventer balanse ved årets slutt gjennom effekt av vedtak knyttet til restriktiv reiseaktivitet, ansettelser og vikarbruk, samt redusert innkjøp. I tillegg pålegges organisasjonen utstrakt samarbeid om salede personellressurser. Side10

11 Kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune sluttbehandling etter offentlig ettersyn og høring Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for oppvekst /2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Torbjørn Lappegard Saksmappe: 2016/171 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Repr Jan Steffensen, MOS, satte fram følgende forslag på vegne av MOS og Frp: Innstilling til kommunestyret: 1. Eksisterende skolestruktur i Hadsel kommune opprettholdes. 2. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investeringer og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne sak, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til kapasitetsbehovet ved skolen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen fra komite for oppvekst med tillegg av rådmannens forslag pkt 2 og forslaget fra Frp og MOS, ble komiteens innstilling med tillegg av rådmannens forslag pkt 2 vedtatt med 5 stemmer (Ap, Sp) mot 2 stemmer (Frp, MOS) for det framsatte forslag fra MOS, Vedtak i Formannskapet Formannskapet anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til de endringer med hensyn til strukturendringer som kommunestyret vedtar i øvrige punkter i denne saken. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Behandling i Komite for oppvekst Side11

12 Saksordfører: Finn Sture Hultgren Repr. Finn Sture Hultgren (Ap) satte på vegne av Ap, SV og V fram følgende forslag: Komite for oppvekst anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel Votering: Rådmannens forslag fikk 0 stemmer og falt. Forslaget fra Ap, Sv og V ble enstemmig vedtatt Vedtak i Komite for oppvekst Komite for oppvekst anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst tilrås å vedta: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyret vedtar: 1. Vedlagte forslag til skolebruksplan vedtas. 2. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til de endringer med hensyn til strukturendringer som kommunestyret vedtar i øvrige punkter i denne saken. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Mellomtrinnet ved Innlandet skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/ Ungdomstrinnet ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/2018. Mellomtrinnet ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2018/ Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik. Inntil kommunestyret er kjent med resultatet av en slik prosess, avventer kommunestyret nærmere vedtak om flytting av ungdoms- eller mellomtrinn fra Strønstad til Melbu. Side12

13 Side13

14 Sakens bakgrunn I møte , etter skriftlig saksbehandling, vedtok Hadsel formannskap følgende i sak 126/2016:: Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan forslag til skolebruksplan for Hadsel kommune ut til offentlig ettersyn og høring med hjemmel i plan- og bygningsloven Forslaget til skolebruksplan ble etter dette kunngjort lagt ut til offentlig ettersyn og høring med høringsfrist I skolebruksplanen framkommer følgende tilrådinger fra rådmannens side: Rådmannen legger til grunn at det er behov for riving av en betydelig del av dagens bygningsmasse ved Stokmarknes skole og oppføring av nye bygg til erstatning for det som blir kondemnert. Rådmannen tilrår derfor at det igangsettes konkret planlegging av dette, både med hensyn til tomtemessige avklaringer, omfang og kostnader. Det anbefales å legge til grunn for disse nybygg at de kan gi rom for inntak av nærmere angitte årskull fra Sandnes skole og Innlandet skole. Rådmannen mener denne planleggingen skal ta utgangspunkt i at nåværende skoletomt skal danne grunnlag for denne utbyggingen; dette for å ivareta de deler av dagens bygg som fortsatt kan fylle sine funksjoner i årene framover samt for fortsatt å bevare et samlet skoleområde i Stokmarknes sentrum bestående av grunnskole og videregående skole. Den vedtatte utbyggingen av Hadsel videregående skole gir i tillegg muligheter for å løse noe av det bygningsmessige behovet ved Stokmarknes skole i et samarbeid med Hadsel videregående skole/nordland fylkeskommune. Så langt er det særlig felles flerbrukshall som har vært pekt på i denne sammenheng. Med bakgrunn i ønske om å oppnå optimale elevgrupper og for å få full kapasitetsutnyttelse av påkrevd utbygging av Stokmarknes skole, er det rådmannens anbefaling at f.o.m. 5. årskull t.o.m. 10. årskull ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole og får denne skolen som sin nærskole. Rådmannen ser ikke i planperioden grunnlag for å prioritere større vedlikeholdsmessige utbedringer ved Innlandet skole. I stedet bør det igangsettes flytting av mellomtrinnet til Stokmarknes skole og det må videre vurderes hvordan en skole kan drives videre på Innlandet der enheten har en felles ledelse for barnehagen og skolen. Rådmannen tilrår at konkrete vedtak vedrørende mulig flytting av elevgrupper fra Strønstad skole avventes inntil det er avklart om prosessen med sikte på å oppnå etablering av mulig ny næringsvirksomhet lykkes. I tillegg anbefaler rådmannen at Hadsel kommune holder fokus på mulighetene for å kunne etablere en samdrift med Vågan kommune om grunnskolene på denne delen av Austvågøya. Etter ferdigstillelse høsten 2016 av ny skole på Melbu til erstatning for den tidligere Rødskolen og leid areal i tidligere HV-leiren samt opprustet uteområde, vurderes det ikke behov for ytterligere investeringer eller utbygginger ved Melbu skole i planperioden. Innledning Rådmannen har gjentatte ganger signalisert at strukturendringer i Hadsel kommune er nødvendig innenfor flere kommunale sektorer for å oppnå en forutsigbar og sunn økonomisk drift i Hadsel kommune. Med den kunnskap og oversikt over framtidige inntekter som Hadsel kommune har pr. i dag, bl.a. synliggjort i gjeldende økonomiplan, så vil det ikke være rom for å videreføre dagens aktivitetsmønster uendret. Synkende elevtall bidrar også til at mulige strukturendringer må vurderes. Dersom en innenfor grunnskolens område skal måtte forholde seg til at drifta må organiseres innenfor økonomiske rammer som er trangere enn dagens nivå, så mener rådmannen det er viktig å slå fast at det er gjennom reduserte lønnskostnader at slik tilpasning kan finne sted. Rådmannen ser ikke at det er mulig i dagens grunnskole i Hadsel å spare nevneverdig på utstyr, Side14

15 inventar, bøker, vedlikehold, skyssutgifter eller andre driftskostnader. Videre er det også slik at skal lønnskostnadene reduseres, så må elevgruppene fortettes og gruppeinndelingen i dagens struktur gjøres mer optimal. Rådmannen mener det er helt nødvendig å holde fast ved denne erkjennelsen når en skal forholde seg til de prioriteringer som må gjøres i årene framover i forhold til hvordan kommunen kan sikre dekning av kostnaden til prioriterte nybygg og vedlikehold av nødvendig bygningsmasse. I dag må de ressurser som skal stilles til rådighet for drifta av grunnskolen i Hadsel kommune fordeles mellom fire 1-10 skoler og en 1-7 skole. Færre enheter å fordele disse midlene på og mer konsentrert drift vil etter rådmannens vurdering medføre at ressursbruken blir mer effektiv og det kan brukes mer midler direkte til elevene og mindre til lokaler, administrasjon, og andre innsatsfaktorer knyttet til det samlede miljøet som omgir elevene. For å gi et fullstendig bilde av dagens elevtall i grunnskolen i Hadsel, følger nedenfor en oppdatert oversikt over hvor mange elever det er ved kommunens fem grunnskoler høsten Elevtall i grunnskolen i Hadsel høsten 2016: Klasse Stokmarknes Melbu Sandnes Innlandet Strønstad SUM Ved høringsfristens utløp er det innkommet høringsuttalelse fra følgende: Skolebruksplan for Hadsel kommune høring - Barnerepresentanten Innspill til forslag til Skolebruksplan Hadsel kommune Skolenes Landsforbund, avdeling Vesterålen Innspill til forslag til Skolebruksplan Hadsel kommune FAU ved Sandnes skole Åpent brev til ordfører og rådmann i Hadsel kommune FAU ved Sandnes skole Innspill til forslag til Skolebruksplan for Hadsel kommune Klubben i Utdanningsforbundet ved Innlandet skole plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Sandnes skole Klubben ved Stokmarknes skole v/arbeidsplasstillitsvalgt Utdanningsforbundet Skolestrukturen i Hadsel kommune FAU v/innlandet skole Skolestrukturen i Hadsel kommune Innlandet Lokalutvalg Skolebruksplanen for Hadsel kommune Elevrådet ved Sandnes skole Krever ny skole FAU Stokmarknes skole, styret Forslag til skolebruksplan for Hadsel kommune Knut Joakimsen Uttalelse om skolebruksplanen i Hadsel fra elevrådet ved Stokmarknes skole Uttalelse til skolebruksplan SU ved Sandnes skole Gjennom disse høringsuttalelsene framkommer en rekke synspunkter, spørsmål og vurderinger. I det følgende har rådmannen kommentert og vurdert det som framkommer i høringsuttalelsene. Rådmannen intensjon er her at det som er vurdert å ha betydning for sakens innhold skal være vurdert og kommentert. Høringsperiodens lengde Det framkommer i noen av høringsuttalelsene at planen burde vært utlagt med en lengre høringsperiode. Rådmannen vil påpeke at forslaget til skolebruksplan er utlagt med høringsfrist i tråd med plan- og bygningsloven med 9 ukers høringsfrist. Etter plan- og Side15

16 bygningslovens bestemmelser er normalt kravet 6 ukers høringsfrist. Siden forslaget til skolebruksplan ble kunngjort utlagt i skoleferien, ble høringsfristen utvidet til 9 uker, nettopp for å fange opp utfordringen med å kunne komme med høringsuttalelser i feriefraværet. Rådmannen mener således høringsfristen er i tråd med formelle lovkrav, og fanger opp de hensyn som også må hensyntas når høringsforslaget ble utsendt i ferietida i juli. Henvisninger til struktur og prioriteringer i andre kommuner Rådmannen har registrert at det stilles spørsmål ved hvorfor andre kommuner klarer å bevare en desentralisert skolestruktur og opprettholde distriktsskoler; hvorfor skal ikke dette også være mulig i Hadsel kommune? Rådmannen mener til dette spørsmålet at det er vanskelig og komplisert å skulle svare på dette. Kommunene har sin struktur ut fra ulike historiske prosesser, geografien er ulik og de politiske prioriteringene varierer fra kommune til kommune. Rådmannen vurderer heller ikke at mer inngående studier av prioriteringene i andre kommuner vil være til særlig hjelp for å finne alternative løsninger i Hadsel kommune. Rådmannen fastholder at Hadsel kommune må forholde seg til sin egen situasjon, og løsningen på våre utfordringer må baseres på de lokale forhold og alternativer som kan være aktuelle i vår kommune. Rådmannen registrerer også at prioriteringsdebatter, endringer og omstillinger er noe alle kommuner mer eller mindre må forholde seg til for å klare å dekke de utfordringer som kommer av behovet for balanse mellom ønsker og behov og tilgjengelige økonomiske ressurser/inntekter. Fra ble over 10% av alle norske grunnskoler nedlagt. Norske kommuner legger ned skoler i høyt tempo fordi innbyggerne flytter på seg og det oppstår endringer i behov og ressursnivå. Kilde: Barnets beste Rådmannen medgir at endringer i skolestruktur, flytting av elever og endringer i skoleskyss som medfører lengre skyss, kan være utfordrende i forhold til dette perspektivet. Rådmannen er samlet sett av den oppfatning at det likevel må vektlegges at disse forslagene i denne saken primært fremmes for å skaffe handlingsrom for at flest mulig av kommunens elever skal få sin skolegang i så oppdaterte skolelokaler som økonomiske og politiske prioriteringer gir rom for, at de pedagogiske miljøene skal være så brede og varierte som råd er og at de sosiale miljøene skal være større og mer varierte enn de må vurderes å bli når miljøene tallmessig er mindre. I utgangspunktet vurderer rådmannen det som positivt at foreldre og elever ønsker å bevare dagens struktur og framhever det positive ved det tilbudet kommunen har i dag. Imidlertid må rådmannen fastholde at å ikke ville vurdere alternativer til dagens struktur, på sikt ikke er det som kan legge grunnlaget for kommunens overordnede planlegging. Økonomiske rammer, pedagogiske utfordringer og sosiale behov er etter rådmannens vurdering forhold som taler for at endringer samlet sett kan være til beste for elever og foresatte. I forhold til forslaget om å flytte elevgrupper fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil rådmannen kommentere følgende: Reisetid - skysslengde Når det gjelder spørsmålet om en flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil påføre elevene en urimelig lang og krevende skoleskyss, er det rådmannen vurdering at realiteten er at de elevene som i dag har skoleskyss til Sandnes skole og er bosatt fra Sandnes skole og videre utover mot Vik og Slotnes, vil få ca minutter lengre skoleveg enn i dag. For alle elevene bosatt fra Skagenkrysset og til området Grytting/grensa mot Sortland, vil skysslengden bli om lag som i dag. Rådmannen mener også det må understrekes at alle elever på Sandnes skole som i dag har skoleskyss fra Slotnes, Vik, Holmsnes til Sandnes skole, i realiteten vil få mellom minutter lenger skoleveg. Rådmannen mener det vanskelig kan vurderes at dette er en uforsvarlig og urimelig byrdefull økning av elevenes skoleskyss. Utdanningsdirektoratet har i brev 30. april 2009 til Sivilombudsmannen oppsummert retten til skoleskyss slik: Side16

17 «Til sist vil Utdanningsdirektoratet vise til at forsvarlig skyss ofte vil være en funksjon mellom hensynet til den enkelte elev og en rasjonell organisering av skyssen. I landets ulike regioner er det ulik geografi, bosetting, samferdsel og skolestruktur. Hva som er forsvarlig skyss må avgjøres etter en avveining av alle de foreliggende hensyn, noe som kan gi forskjellig utslag i forhold til den enkelte elev og i den enkelte region. Dette innebærer at det vil kunne være vanskelig å lage sentrale retningslinjer med fastsatte bestemmelser om reisetid og ventetid, samtidig som hensynet til de enkelte regionene og en rasjonell skyssordning blir ivaretatt. Lovgiver har derfor således valgt å lage til dels eksplisitte vilkår for å få rett til skoleskyss, mens reglene for gjennomføring og organisering av skyssen er fleksible og skjønnsmessige.» Elevgrupper Rådmannen legger til grunn at tidligere vedtatte delingstall skal være retningsgivende, d.v.s. følgende delingstall: Inntil 28 elever pr. gruppe på mellomtrinnet og inntil 30 elever på ungdomstrinnet. Rådmannen vil imidlertid peke på at Opplæringslova i dag gir følgende ramme når det gjelder gruppedelingen, Opplæringslova 8.2: Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette medfører at i det enkelte tilfelle må det gjøres en egen vurdering av om den enkelte gruppestørrelse er forsvarlig i forhold til den ressursinnsats som blir brukt på den enkelte gruppa. Rådmannen mener også at Opplæringslova 8.2 åpner for at «overtallstrinn» kan kompenseres med litt mer lærerressurs uten å få full klassedelingsressurs. Poenget jfr. Opplæringslova 8.2 er at undervisninga skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Rådmannen må samtidig gjøre oppmerksom på at i slike vurderinger må det vises varsomhet med å organisere undervisninga slik at lærertettheten gjøres mindre enn den ville vært dersom gruppene var delt i henhold til ovenfornevnte delingsregler. Det vises her til Stortingets presisering av at oppmyking av gruppedelingstallene ikke skal anvendes som et sparetiltak i forhold til lærertetthet. Videre vil rådmannen understreke at pr. i dag er det plass i Stokmarknes skole til de endringer som er anbefalt med hensyn til flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes. På mellomtrinnet må klasserommene ved en flytting anvendes noe fleksibelt, slik at de største gruppene benytter de største klasserommene. Rådmannen forutsetter også at det tilrådde byggeprosjektet ved Stokmarknes skole kan ta høyde for at det blir iverksatt tilpasninger og ominnredninger som skal gjøre klasseromsarealene tilpasset den nye elevgruppa. Videre har rådmannen lagt til grunn at de ressurser som er innvilget etter individuelle vedtak skal følge med de elever som flyttes. Det samme gjelder bevilgninger til lærebøker, undervisningsmateriell og andre undervisningsrelaterte utgifter. Fra elevrådet ved Stokmarknes skole er det satt som vilkår at overflytting av ungdomstrinnet fra Sandnes skole til Stokmarknes skole skal være betinget av at det blir tre klasser på hvert trinn og at lærerne fra Sandnes følger med slik at det blir like mange lærere pr. elev som i dag. Rådmannen kan ikke følge denne forutsetningen. De nye gruppene ved Stokmarknes skole må følge gjeldende delingsregler, noe rådmannen anser faglig forsvarlig og i tråd med de regler som gjelder innenfor dette området skole Rådmannen slutter seg til vurderingen av at dette er en struktur som ikke er den vanlige i Norge. Rådmannen ser av høringsuttalelsene at det er skepsis til slik struktur bl.a. med hensyn til rekruttering, skolestørrelse m.m. Rådmannen mener skoler kan ha flere pedagogiske fortrinn; de gir muligheter for å fokusere på overgang barnehage skole, på begynneropplæringen, på lekens betydning i skolestarten som grunnlag for barns læring. Rådmannen mener skoler kan være gode skoler for småtrinnselevene, og gode skoler for elevene vil også være gode skoler for foreldrene/de foresatte. Rådmannen har vært i kontakt med noen kommuner som har skoler, og disse rapporterer ikke om spesielle problemer med å rekruttere pedagogisk personell til slike skoler. Side17

18 Rådmannen vil imidlertid understreke at gode overgangsprosesser og målrettet arbeid er viktig slik at elevene opplever en trygg og god overgang fra en mindre skole til en større skole. Rådmannen tilbakeviser at forslaget er et forsøk på å skjule en total skolenedleggelse. Tvert om er forslaget begrunnet ut fra ønske om fortsatt å bevare en skole i bygda, sikre de aller yngste elevene så kort skolevei som mulig og etablere en skole som skal være til de yngste elevenes beste. Rådmannen vurderer at en god prosess med flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil være avhengig av at flyttingen foregår godt planlagt, ryddig og at det gis mulighet for informasjon og delaktighet i prosessen. Av denne grunn tilrår rådmannen at flytteprosessen deles i to, først flyttes ungdomstrinnet og så flyttes mellomtrinnet året etter. Dette gir også mulighet for å håndtere personalmessige konsekvenser over noe tid, med større mulighet for å finne gode løsninger i forhold til involverte ansatte. Selv om dette også kan oppfattes som at man trekker ut en prosess unødvendig lenge i tid, mener rådmannen samlet sett dette er den beste løsningen. Fra SU ved Sandnes skole foreligger en høringsuttalelse med flere ulike spørsmål og synspunkter. Slik spørsmålene er formulert, er det noe vanskelig for rådmannen å skulle svare konkret på alle. Rådmannen har derfor valgt å besvare spørsmålene fra SU slik. Noen av disse spørsmålene og synspunktene framkommer også i noen av de øvrige høringsuttalelsene: Når det gjelder skyss og klassedeling vises til kommentarer gitt på andre punkter i dette saksframlegget. På begge disse områder er det rådmannens forutsetning at både skyssløsninger og klassedeling skal løses innenfor rammen av det som er forsvarlig og lovlig i forhold til gjeldende regelverk på disse områdene. Når det gjelder spørsmål knyttet til forholdet rundt oppsett av skoleskyss etter en mulig flytting av elevene fra Sandnes til Stokmarknes, så vil rådmannen vise til at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å sette opp skoleskyss og tilpasse denne slik at eleven ikke blir påført unødig ventetid og at skyssoppsettet er så rasjonelt som råd i forhold til den skolestruktur kommunen har valgt. Dersom elevene fra Sandnes skole i ungdomstrinnet og mellomtrinnet blir overført til Stokmarknes skole, så vil Stokmarknes skole bli definert som disse elevenes nærskole, jfr. Opplæringslova 8-1, første ledd. Fylkeskommunen vil da i forhold til sin oppgave ha plikt på seg til å utforme et skyssopplegg for disse elevene tilpasset deres skoledag. Rådmannen finner det lite formålstjenlig å gå inn i en vurdering av om Sandnes er en liten eller stor skole. Fra skolen selv beskrives størrelsen som et argument for bevaring med begrunnelse at forholdene på skolen i dag er oversiktlige og trygge. Gruppene er ikke større enn at de gir gode muligheter for at alle elever blir sett. Slik sett kan rådmannen slutte seg til at Sandnes skole kan sies å være en liten skole. Imidlertid er selvsagt Sandnes en relativt stor skole i forhold til de to minste skolene i Hadsel kommune. Det avgjørende for rådmannen er at Sandnes skole geografisk og størrelsesmessig kan danne en ny enhet på Stokmarknes skole hvor det er mulig å drive denne sammensluttede enheten videre til en lavere kostnad enn om de drives videre hver for seg, og med et godt bygningsmessig, pedagogisk og sosialt miljø, jfr. rådmannens innstilling. Rådmannen ser ikke i denne saken grunnlag for å gå nærmere inn på vurdering av den administrative kapasiteten i skolene. På dette punktet viser rådmannen også til det som er inntatt annet steds i saksframlegget om regelverket rundt fastsetting av ledelsesressursene i skolen. Når det gjelder forholdet mellom små og store grupper i forhold til læringsutbyttet, så viser internasjonal forskning at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater, jfr. Utdanningsdirektoratet. Hadsel kommune har de senere år satset betydelige midler på implementering av administrative digitale systemer i hele organisasjonen, herunder også i grunnskolen. Dette gjelder bl.a. Visma Skole og It s Learning. Disse systemene vurderes å ha bidratt til å effektivisere administrasjon og kommunikasjon i organisasjonen, samtidig som tilstrekkelig opplæring og oppfølging har utfordret kapasiteten i organisasjonen. Side18

19 I forhold til forslaget om å flytte mellomtrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole vil rådmannen kommentere følgende: Dersom mellomtrinnet på Innlandet skole flyttes til Stokmarknes, vil elevene med lengst skolevei få nærmere 1 times skoleveg hver veg. Rådmannen fastholder at dette er en forsvarlig lengde på skolevegen for elevene på mellomtrinnet. Siden høsten 2014 har ungdomsskoleelevene fra Innlandet benyttet båten til skoleskyss. Rådmannen mener en må kunne konkludere med at denne skyssen er trygg og stabil. Fra Stokmarknes skole beskrives et godt samarbeid med båtens mannskap med hensyn til løsninger ved driftsproblemer, forsinkelser og andre avvik. Det er Nordland fylkeskommune som har ansvaret for å sette opp trafikksikker og trygg skoleskyss. Derfor forutsetter rådmannen at dersom mellomtrinnet flyttes til Stokmarknes, så ligger det i dette at den som på fylkeskommunens vegne utfører skoletransporten, også har ansvaret for at dette skjer på en måte som er trygg for elevene. Det er ikke kommunens ansvar å stille med voksentilsyn på båten. Konkret organisering av en skole på Innlandet må utredes og avklares nærmere. Her vil det være slik at ledelse må organiseres felles for barnehage og skole, og tilmålt lærerressurs for småtrinnet må dannes ut fra det samlede ressursbehovet som gruppen har rett til å få. Her kan bl.a. omfanget av spesialundervisning føre til variasjoner over tid. Skolen som et element i lokalsamfunnet Flere av høringsuttalelsene peker på viktigheten av og ønsket om å bevare dagens skolestruktur av hensyn til at endringer og flyttinger vil svekke muligheten for å utvikle lokalsamfunnet og trekke nye innbyggere til bygdene. Rådmannen har forståelse for dette argumentet, men finner det vanskelig å skulle la dette hensynet være avgjørende. Forutsatt at kommunen har gode kommunikasjoner, skolene har godt og systematisk samarbeid med foreldrene og forhold for øvrig legges til rette for trivsel, faglighet og variasjon i tilbud i det undervisningstilbudet som gis, er det rådmannens vurdering at det er dette som er avgjørende. Nyetableringer og næringsmessig satsing er det rådmannens vurdering at ikke ubetinget kan vurderes å bli hemmet eller svekket ved endringer i skolestrukturen. I tillegg mener rådmannen at når faglig bredde og sosialt fellesskap vurderes å bli styrket ved endringer, så må dette har forrang i prioriteringen foran hensynet til å bevare dagens struktur. Strønstad skole Rådmannen fastholder i sin tilråding at Strønstad skole i denne omgang ikke omfattes av noe konkret vedtak om flytting av elever. Rådmannen tilrår imidlertid at det igangsettes en prosess mot Vågan kommune for å avklare om det kan være grunnlag for å få til en samdrift på Austvågøya hvor de tre skolene i dette området vurderes samordnet. En slik løsning, som vil innebære at all transport av elever kan skje etter veg, bør være vurdert og utredet, før eventuell transport av elever med ferge eventuelt blir foreslått. I tillegg vil rådmannen igjen peke på at interessante og spennende næringsmessige prosesser i denne delen av kommunen involverer både kommune og lokalsamfunn, og disse prosesser kan etter rådmannen vurdering raskt bli skadelidende dersom de omtalte parter ikke har felles fokus i den fasen en nå er inne i. Melbu skole Rådmannen fastholder sin vurdering av at Melbu skole ikke vurderes endret i planperioden. Bakgrunnen for dette er dagens fullførte nybygg ved skolen, noe som etter rådmannens syn gjør det unaturlig å deretter vurdere å eventuelt flytte deler av elevmassen bort fra skolen. For det andre vil en flytting av ungdomstrinnet fra Melbu til en felles ungdomsskole på Stokmarknes ikke kunne gjøres uten at gruppeinndelingen langt på veg vil bli den samme som i dag. Dette forholdet tilsier at et slikt tiltak vil ha en begrenset økonomisk effekt. Dessuten vil en felles ungdomsskole kreve ytterligere investeringskostnader ved Stokmarknes skole enn en utbygging basert på at dagens antall grupper ved Stokmarknes skole beholdes tilnærmet uendret. Side19

20 På de annen side, videre arbeid med å eventuelt realisere dette alternativet, vil åpne for at ledig areal i Melbu skole kan nyttes til voksenopplæringas aktiviteter. Voksenopplæringa leier i dag lokaler i Melbu samfunnshus, og ved overflytting av disse til egne lokaler, vil det her ligge en mulighet for kostnadsreduksjon. Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser av de strukturtiltak som er tilrådd vedtatt i denne saken er beregnet som følger: Flytting av ungdomstrinnet fra Sandnes til Stokmarknes beregnet besparelse på kr pr. år. Flytting av ungdomstrinnet fra Sandnes til Stokmarknes samt flytting av trinn fra Innlandet skole til Stokmarknes skole samlet beregnet besparelse pr. år kr Flytting av ungdoms- og mellomtrinnet fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt mellomtrinnet fra Innlandet til Stokmarknes skole samlet beregnet besparelse kr pr. år. Når en kommune skal gjennomføre slike strukturelle endringer, er det mange faktorer og forhold som påvirkes. Det er derfor viktig å påpeke at tallene må bli noe usikre og det vil tilkomme også ytterlige forhold tilknyttet slike endringer som vil påvirke økonomien. Beregningene tar utgangspunkt i følgende grunnlag: Flytting av ei elevgruppe på mellomtrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling: Reduksjon 1,2 lærerårsverk pr. gruppe. Flytting av ei elevgruppe på ungdomstrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling: reduksjon 1,5 lærerårsverk pr. gruppe. Videre har rådmannen beregnet ca. kr i brutto lønnsutgifter pr. lærerårsverk pr. år. Disse faktorene er det som danner de økonomiske besparelsene som er beregnet overfor knyttet til de ulike alternativene. I tillegg må det korrigeres noe for økte skysskostnader. Det vises her til omtalte kostander i høringsdokumentet. I tillegg kommer reduserte kostnader til vedlikehold og drift av lokaler som blir frigjort etter flytting av elevgrupper. På dette punktet må det gjøres nærmere vurderinger og avklaringer av hvordan dette skal tilpasses på de berørte skolene før rådmannen kan komme med konkrete tall i denne sammenheng. I tillegg forutsetter rådmannen at ved strukturelle endringer i grunnskolen, må det gjennomføres drøftinger ved de berørte skolene om størrelse på ledelsesressursene ved de berørte skolen. Det vises her til gjeldende tariffavtale pkt. 8. Skoleledelse 8.2. Ledelsesressurs: Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. Rådmannen mener det er grunnlag for å hevde at en mer optimal gruppeinndeling av elevmassen i kommunen vil gi grunnlag også for å kunne redusere de samlede ledelsesressursene i grunnskolen noe. Side20

21 I denne saken har ikke rådmannen tatt opp problemstillingen med å eventuelt etablere en skoleledelse som skal fungere ved mer enn en skole. Begrunnelsen for å ikke gjøre det bygger på ordlyden i opplæringsloven 9-1, hvor det framgår at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringen i skolen skal ledes av rektor. Det står videre at rektor skal holde seg fortrolig med den daglige virksomheten i skolen og arbeide for å videreutvikle virksomheten. Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole. Kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor. Det vises her til til forarbeidene til lovendringen, Ot, prp, nr. 67 ( ), blant annet s. 23: Dette inneber at alle skolar skal vere underlagde ein rektor med ansvar for opplæringa, og at det vil vere tillate for skolar å ha felles rektor, men berre så langt det da vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda, med det for auget at denne kan vidareutviklast.» Flytting av elever og færre grupper som skal ha undervisning, vil medføre at behovet for antall ansatte i skolen vil reduseres. Hvordan en slik overtallighetsproblematikk skal håndteres konkret, mener ikke rådmannen det er naturlig å gå nærmere inn på i dette saksframlegget. På dette punktet vil rådmannen vise til at både Hovedavtale, Hovedtariffavtale og Arbeidsmiljølov har lover, retningslinjer og forutsetninger som gir rammer for hvordan slike prosesser skal følges. Dette vil være grunnlaget og rammen for Hadsel kommune i forhold til denne problemstillingen. Konklusjon En prosess som innebærer endring i en kommunens skolestruktur er krevende for alle involverte. Dette gjelder også for Hadsel kommune. På tross av dette vurderer rådmannen at slike prosesser er nødvendige, fordi det kan stilles spørsmål ved om dagens struktur er den som er best egnet til å møte framtidas utfordringer og forventninger. Kravene til å være oppdatert i grunnskolen faglig og pedagogisk vil øke, den teknologiske utviklingen forventes å fortsette, faglig bredde og profesjonalitet vil bli stadig mer etterspurt og kravene til profesjonell og kompetent ledelse vil også øke. Alt dette er faktorer og forhold som rådmannen ikke kan se at styrkes og fremmes ved å spre virksomheten. Vi når de de kravene som er nevnt foran best ved å bygge sterke og allsidige fagmiljøer. Side21

22 Generalplan investering og vedlikehold Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Komite for helse /2016 Komite for oppvekst /2016 Komite for utvikling /2016 Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt /2016 funksjonsevne Ungdomsrådet Saksbehandler: Mats Andre Aas/Torill Brastad/Marion Celius Saksmappe: 2015/862 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Votering: Innstillingen fra komite for helse pkt 1,2,3,4 og 6 ble enstemmig vedtatt. Innstillingen fra komite for helse pkt 5 fikk 0 stemmer og falt. Vedtak i Formannskapet Kommunestyret tar generalplanen til etterretning. 2. Egen handlingsplan for oppfølging av generalplan utarbeides innen , og rulleres hvert annet år. 3. Stokmarknes skole prioriteres som første tiltak og utredes videre i tråd med tidligere vedtak i økonomiplan. 4. Nytt, midlertidig administrasjonsbygg Melbu sone søkes realisert umiddelbart. 5. Det er et mål at ulike typer omsorgstilbud skal være representert både på Melbu og Stokmarknes. Rådmannens forslag til vedtak: 6. Kommunestyret tar generalplanen til etterretning. 7. Egen handlingsplan for oppfølging av generalplan utarbeides innen , og rulleres hvert annet år. 8. Stokmarknes skole prioriteres som første tiltak og utredes videre i tråd med tidligere vedtak i økonomiplan. 9. Nytt, midlertidig administrasjonsbygg Melbu sone søkes realisert umiddelbart. Side22

23 10.Fremtidig omsorgsstruktur for Melbu utredes nærmere og legges frem i budsjett 2017 basert på følgende alternativer: a) Dagens omsorgstilbud ved Riarhaugen og Hadsel sykehjem samles ved Riarhaugen b) Dagens omsorgstilbud ved Riarhaugen og Hadsel sykehjem samles ved Hadsel sykehjem. c) Dagens omsorgstilbud ved Riarhaugen og Hadsel sykehjem samles på ny tomt på Melbu. Side23

24 Sakens bakgrunn Vedtak i Kommunestyret , PS 140/2015 Styringsdokument Budsjett 2016: Forslag 1 Generalplan, forslag 2 Hadsel sykehjem og forslag 11 Faglig og økonomisk utredning, skal gjøre kommunestyret i stand til å ta beslutninger for framtida innen utgangen av Posisjonspartiene vil komme tilbake til økonomiplan for etter at disse prosessene er gjennomført. Forslag 1. Generalplan for investering og vedlikehold For at politikerne i Hadsel skal ha et best mulig grunnlag for fremtidige prioriteringer bes Rådmannen legge frem forslag til generalplan for kommunestyret innen september Forslag 2 Hadsel sykehjem Rådmannen bes utrede Hadsel sykehjem Ekren som kombinasjon av sykehjem og heldøgns omsorgsplasser for personer med langt fremskredet demens-sykdom innen september Forslag 3 Investering i uteanlegg på Ekren Kommunen søker på midler fra Husbanken til utbedring av uteareal på Ekren, slik at beboere får muligheten til å bevege seg i trygge og skjermede omgivelser utendørs. Egenandelen til dettetiltaket kan finansieres gjennom midler til rehabilitering sykehjem. Forslag 15: Omsorgsboliger Kommunestyrets tidligere vedtak om bygging av bemannede omsorgsboliger på Stokmarknes og Melbu oppheves, og erstattes med; Det bygges 20 bemannede omsorgsboliger i nær tilknytting til sykehjemmet på Stokmarknes og det skal vurderes omsorgsboliger i nær tilknytting til Hadsel sykehjem i tråd med punkt 2 Hadsel sykehjem. Utbyggingen på Ekren benyttes fortrinnsvis til demensomsorg. Vedlegg Rapport fra Hadsel Eiendom KF Tilstandsanalyse Stokmarknes skole Tilstandsanalyse Hadsel Sykehjem Ekren Fakta i saken Vedlikeholdsetterslepet/oppgraderingsbehovet på kommunale bygninger i Hadsel kommune er enormt, samlet på ca. 216 millioner kroner. 1 Vedlikeholdsetterslepet beskriver hva som må til for å holde bygningene i drift, ikke for å utvikle eller løfte bygningsmassen til et høyere nivå. Etterslepet er fordelt på de ulike bygningstypene. Størst er etterslepet på helsebygg, hvor oppgraderingsbehovet er på i overkant av 100 millioner kroner. For skolebygg er behovet ca 65 millioner kroner, mens det for administrasjonsbygg er 37 millioner kroner. For idrettsbygg er etterslepet ca 8 millioner kroner, mens det for barnehage bare Melbu barnehage er kroner. De konkrete tilstandsmessige og bygningsmessige vurderinger fremgår av rapport utarbeidet av Hadsel Eiendom KF, samt tilstandsanalyse Stokmarknes skole og Hadsel sykehjem Ekren. Alle disse er vedlagt. Det vises for øvrig til saksfremlegg om organisering av eiendomsforvaltningen, og momentene om prioritert vedlikehold med øremerkede vedlikeholdsmidler. 1 Jf. rapport fra Hadsel Eiendom KF (vedlagt) Side24

25 Hadsel sykehjem Ekren Det vises til vedlagte Tilstandsanalyse Hadsel sykehjem utarbeidet av HR Prosjekt juni HR Prosjekt ble tildelt oppdraget etter vurdering og poengsetting i henhold til tildelingskriterier gitt i konkurransegrunnlag for tilstandsanalyse for Hadsel sykehjem. En tilstandsanalyse er en beskrivelse av et objekt slik det fremgår på dagen for inspeksjon/befaring, målt opp mot et valgt referansenivå (TEK 10). Rapporten beskriver bygningsmessig tilstand, brannteknisk tilstand, samt tilstand på tekniske installasjoner i bygningsmassen. Foruten teknisk tilstand er det gjort en generell vurdering av teknisk og funksjonell egnethet i forhold til krav satt i valgt referansenivå, herunder universell utforming, forekomst av farlige stoffer. Ut fra oppdragets art og bestilling er analysen utført etter nivå 2 i Norsk standard 3424:2012. Formålet med analysen er å vurdere egnethet for fremtidig bruk av bygningsmassen. Analysen skal samtidig danne grunnlag for senere beslutninger med hensyn til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse eller anskaffelse av nye. Herunder en kostnads- og nyttevurdering ut fra ulike alternativer. Hovedkonklusjonen i tilstandsanalysen er at en eventuell fremtidig utvikling av bygningsmassen til dagens krav og fremtidens behov, vil gi meget store tekniske og økonomiske utfordringer. Vedlikehold på dagens nivå uten nødvendige reparasjoner, vil trolig ha liten eller ingen innvirkning på bygningsmassens levetid. Analysens vurdering av de ulike alternativer: Alternativ 0: bygningsmassen beholdes slik den er i dag, med dagens vedlikehold, uten tiltak eller nødvendige reparasjoner. Periodisk vedlikehold på eksisterende bygningsmasse uten reparasjoner/oppgradering antas å ha liten eller ingen innvirkning på bygningsmassens generelle levetid. Restlevetid settes til <10 år. Deler av inspiserte bygningsmasse har oppnådd antatt levetid. Alternativ 0+: nødvendige reparasjoner foretas, noe oppgradering/utskifting, ingen definert nivå. Her må det påregnes relativt kostnads- og tidkrevende reparasjoner, uten at overordnet funksjon eller standard påvirkes i nevneverdig grad. Tidligere reparasjoner av f.eks. fasader viser at disse har begrenset effekt og levetid. Utskiftede dører/vinduer vil trolig ha lengre levetid enn bygningsmassen for øvrig. Alternativ 1: bygningsmassen oppgraderes til en nærmere definert standard, i dette tilfelle valgt referansenivå. Større ombygging og rehabilitering vil være søknadspliktig og utløse krav i henhold til dagens lover og forskrifter. I tillegg vil en eventuell større aktivitet medføre inngripen i den daglige drift, samt utfordringer i forhold til ulike brukergrupper. Det må påberegnes prosjektkostnader som ved nybygg. Alternativ 2: Bygningsmasse fases ut/rives. Alternative lokaler til virksomheten fremskaffes eller nye anskaffes. For å tilfredsstille krav i valgte referansenivå fremstår dette som det mest realistiske og økonomiske forsvarlige alternativ. HR Prosjekt vurderer det slik at totaløkonomien ved å beholde, vedlikeholde og videreutvikle bygningsmassen er mindre gunstig enn å gå til anskaffelse av ny. Det vil kreves omfattende utbedringsarbeid for å bringe de ulike bygningsdeler til opprinnelig stand etter slitasje og manglende vedlikehold før effektiv periodisk vedlikehold kan iverksettes. I den grad en samlet Side25

26 oppgradering/rehabilitering av eksisterende bygningsmasse er gjennomførbar, vil trolig kostnadsbildet være slik at nybygg bør vurderes. I henhold til tidligere politiske vedtak om nedleggelse av sykehjemsplasser ved Hadsel sykehjem er nå 2. etasje nedlagt. Hadsel sykehjem har pr. i dag 25 plasser. Kartlegging og observasjon over tid viser at majoriteten av de som har langtidsplass på Hadsel sykehjem og Stokmarknes sykehjem har en eller annen grad av demens eller kognitiv svikt. Begge sykehjemmene har i dag to mindre avdelinger med spesialplasser for de dårligste pasientene. Spesialplasser for demente på sykehjem vil det også være behov for i fremtiden. De siste årene har flere undersøkelser vist at andelen personer med demens blant eldre er i ferd med å gå ned. Årsaken til dette er uklar, men livsstilsfaktorer har trolig en betydning. Det er verdt å merke seg at antallet personer med demens likevel trolig vil øke betydelig ved at det blir flere eldre. 2 Med bakgrunn i nyere forskning og driftsmessige erfaringer, anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet at en planlegger heldøgns tilbud til målgruppen ut i fra prinsippet om små driftsenheter. Demensplan 2020 legger til grunn tidligere kunnskap om at små og oversiktlige bomiljøer med få beboere er gunstig for personer med demens, for å unngå at bomiljøet forsterker symptomer og sykdomsutvikling og reduserer mestringsevnen. Botilbud som bygges for dem som ikke lenger kan bo i eget hjem skal ha fellesarealer som kan deles med andre og være en mest mulig åpen og integrert del av lokalsamfunnet. Regjeringen ønsker et mer demensvennlig samfunn, og ikke egne samfunn for personer med demens, og vil bidra til å bedre tjenestene til personer med demens og deres pårørende ved å bygge ut boformer som tilrettelegger for heldøgns pleie og omsorg. Gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser skal nybygg og rehabilitering av gamle bygg gjøre bygningsmassen mer demensvennlig i form av små avdelinger og bofellesskap med rom for hverdagsliv og aktivitet. Det stilles flere krav til utforming av boenhetene i Husbankens tilskuddsordning. De skal være universelt utformet og tilpasset mennesker med demens og kognitiv svikt. I tillegg skal plassene være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingsteknologi og annen velferdsteknologi. 3 Vurderinger Helsebygg: I henhold til vurderinger i rapportene, finner rådmannen det formålstjenlig å legge frem sin vurdering på følgende bygg: - Hadsel sykehjem Ekren Hadsel sykehjem som kombinasjon av sykehjem og heldøgns omsorgsboliger: Tilstandsrapporten viser at det er betydelige tekniske og økonomiske utfordringer dersom en skal velge et alternativ som innebærer ombygging av den eldre delen av Hadsel sykehjem (2. etasje) til omsorgsboliger. I tiden fra bygningsmassen ble oppført og frem til i dag, har det skjedd store samfunnsmessige endringer. Den generelle tendensen til myndighetskrav er at disse går i en skjerpende retning i forhold til energibruk, miljøpåvirkning og utforming. Nye brukerkrav vil samtidig være medvirkende til hva som er akseptabel fremtidig standard. Bygningsmassens eldre del er av en slik forfatning at det kreves omfattende tilpassing og ombygging for å tilfredsstille dagens krav. Større ombygging og rehabilitering vil være søknadspliktig og utløse krav i henhold til dagens lover og forskrifter. Det må påberegnes prosjektkostnader som ved nybygg. Rapporten konkluderer med at rivning/sanering av bygningsmassen er det mest realistiske og økonomiske forsvarlige alternativ. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at deler av den eksisterende bygningsmassen ombygges til heldøgns bemannede omsorgsboliger. 2 Aldring og helse Norsk kompetansetjeneste 3 Demensplan 2020 Side26

27 Omsorgsboligene på Melbu må da oppføres som nybygg. Disse foreslås lokalisert enten ved Hadsel sykehjem, eller ved Riarhaugen bosenter. Lokalisering av nye omsorgsboliger må ses i sammenheng med og planlegges ut fra behov for strukturendring innen omsorgstjenesten. Når det gjelder etablering av sansehage på Hadsel sykehjem krever dette mer enn inngjerding av et uteareal: «I tilknytning til felles oppholdsrom bør ethvert botilbud ha et godt tilrettelagt uteareal, gjerne i form av en hage hvor beboerne kan gå ut uten følge, og uten fare for å gå seg bort. Gjerde, hekk eller atrium kan gi nødvendig avgrensing. På grunn av orienteringsvanskene er det beste å legge gangveier i sløyfe slik at man kommer tilbake der man startet. Mange har erfart at nettopp turmuligheter ute, bidrar til at beboerne blir roligere og mer fornøyde. Sansehager for personer med demens er laget for å gi mulighet for både å høre, se, føle, lukte og smake. Det finnes også eksempler på at store takterrasser med vegetasjon som kan gi ruslemulighet og frisk luft». 4 Rådmannen tilrår at videre planlegging og investering i sansehage avventes inntil strukturen for omsorgstjenesten er politisk avklart. - Riarhaugen Tilstanden på Riarhaugen, især omsorgsbasen i administrasjonsbygningen (gammelbygget), er svært dårlig. I dag huser bygningen i hovedsak hjemmetjenesten Melbu/Strandlandet. Administrasjonsbygningen mangler isolasjon i yttervegger, det er sprekkdannelser flere steder, rekkverk og søyler på balkong står i fare for å bryte sammen. Etterslepet er ikke kostnadsberegnet, da anbefalingen må være å stenge bygningen. Det stilles i dag strengere forskriftskrav til tilrettelegging for de ansatte. Dette gjelder særlig garderobeforhold, men i tillegg er bygget uegnet også i relasjon til lys, temperatur og luft. Rådmannens klare anbefaling er at administrasjonsbygningen på Riarhaugen rives/saneres eller avhendes, og at hjemmetjenesten relokaliseres. Dersom man vedtar å bygge nye omsorgsboliger på Ekren i stedet for ved Riarhaugen må døgnbemanningen på Riarhaugen avvikles. Bygningen som huser dagens omsorgsboliger har behov for omfattende vedlikeholdstiltak. Tak må skiftes, betongbalkong må rehabiliteres og ventilasjonsanlegget er i dårlig stand. Eksisterende omsorgsboliger på Riarhaugen kan bestå, som «lettere» omsorgsboliger. Dersom det vedtas å bygge nye omsorgsboliger rundt Riarhaugen, må lokaler for hjemmetjenesten inkluderes i dette prosjektet. Arealbehovet vil være mindre enn i dagens uhensiktsmessige lokaler som går over to etasjer. Omsorgsboligene på Melbu må, uavhengig av om de oppføres på Ekren eller rundt Riarhaugen, oppføres som nybygg. Lokaliseringen må ses i sammenheng med og planlegges ut fra behov for strukturendring innen omsorgstjenesten. For Riarhaugen anbefaler rådmannen således at dagens administrasjonsbygning saneres eller avhendes. - Stokmarknes sykehjem Bygningsmassen på Stokmarknes sykehjem er i all hovedsak bedre enn for flere av de øvrige formålsbyggene, og har en planmessig utforming som langt på vei kan møte fremtidens krav og behov. Sykehjemmet har imidlertid også et behov for oppgradering og omfattende vedlikehold. Blant annet er det avdekket feil utførelse i undertak i forbindelse med en vannlekkasje i Varmeanlegg må oppgraderes, og flere bad er i dårlig forfatning. 4 Husbanken, Rom for trygghet og omsorg, Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem Side27

28 I 2016 ble det utført betydelig vedlikehold ved at rom ble pusset opp, vinduer og dører ble skiftet. Dette arbeidet vil fortsette våren Dette arbeidet ble igangsatt som følge av at man opplevde stort varmetap gjennom vinduene. Vedlikeholdet vil medføre reduserte driftskostnader. Det vises for øvrig her til egen sak om organisering av eiendomsforvaltningen, hvor rådmannen foreslår å øremerke betydelige vedlikeholdsmidler til enkeltbygg hvert år, slik at man får ned vedlikeholdsetterslepet i større grad enn i dag. - Innlandet alderssenter Alderssenteret på Hadsel innland er preget av for lite vedlikehold. Utvendig kledning, vinduer og dører trenger utskiftninger og vedlikehold. Tak og takrenner har vært i dårlig forfatning, men vedlikeholdes og oppgraderes i disse dager. Det bør utføres omfattende vedlikehold også ved Innlandet alderssenter. Rådmannen vil imidlertid ikke anbefale at alderssenteret utover pågående prosjekt på taket prioriteres høyt, da bygningsmassen fungerer tilfredsstillende til formålet i dag, og det er andre bygninger som har større behov for vedlikehold. Behov for strukturendring i helse og omsorg Dagens struktur gjør at bemanningen nyttes ineffektivt. For at omsorgstjenesten skal være bærekraftig fremover er det nødvendig at det foretas strukturendringer. Det er etter rådmannens vurdering ikke lenger mulig å kutte stillinger uten at det vil påvirke tjenestetilbudet negativt. Den store utfordringen er at behovet for tjenester og personell øker fremover. Dette lar seg ikke kombinere med kommunens økonomiske situasjon og derved sektorens rammer. Befolkningsprognose frem mot 2040 viser at kommunen får en stadig større andel av eldre i befolkningen : år år år år år og eldre Totalt Det presiseres at det er knyttet betydelig usikkerhet til befolkningsprognosene, og at usikkerheten øker jo lenger ut i perioden man kommer. Befolkningsprognosen er beregnet ut fra SSBs hovedalternativ (MMMM). Side28

29 For den yngste aldersgruppen er tallene relativt stabile frem mot Den yrkesaktive del av befolkningen har en svak økning frem mot 2020, og deretter noe reduksjon. Det er økning hele perioden i andel eldre i befolkningen. For den eldre befolkningen viser prognosen en slik aldersmessige fordeling: år år år og eldre Totalt Kilde: SSB Frem mot 2020 vil økningen i hovedsak være i gruppen år. Fra rundt 2020 blir det en sterkere økning i aldersgruppen år. For den eldste aldersgruppen viser prognosen en reduksjon fra 2020 til 2025, deretter en sterk økning. Prognosene sier derfor at det blir flere brukere med behov for helse- og omsorgstjenester. Det blir færre «hender» til å utføre tjenestene. Sykehjem er den mest ressurskrevende tjenesten. I den grad det foreligger handlingsrom innenfor sektoren, ligger dette i å dreie omsorgstjenesten fra institusjonsomsorg til hjemmebaserte tjenester, opprettelse av mer effektive tjenester i grenselandet mellom hjem og institusjon, samt strukturendring. Den prinsipielle forskjellen mellom sykehjem og omsorgsbolig med heldøgns bemanning ligger i de formelle kravene som følger av lov og forskrift. Forskjellen er illustrert i tabellen nedenfor: Side29

30 Sykehjem Fast bemanning lite påvirket av endring i brukernes behov for tjenester Boformen er hjemlet i sykehjemsforskriften Betaling etter vederlag for opphold på sykehjem Hjelpemidler betales av kommunen Medisiner dekkes over sykehjemmets budsjett Omsorgsbolig med heldøgns bemanning Fast grunnbemanning og ytterligere bemanning ut fra brukernes behov for tjenester Boformen er ikke lovhjemlet i sykehjemsforskriften Betaler for kost og helsetjenester osv. som andre hjemmeboende. Fastsatt husleie. Beboer kan søke bostøtte Hjelpemidler betales av staten Medisiner og forbruksmateriell på blå resept. Egenandel betales av bruker Sykehjem har tradisjonelt vært et tilbud til personer som ikke lenger kan bo i sin opprinnelige bolig og som har behov for langvarig pleie og omsorg. Sykehjemmets rolle går i retning av å bli en institusjon for å dekke brukernes behov for medisinsk behandling og pleie utover hva hjemmebaserte tjenester kan tilby i døgnbemannede omsorgsboliger, samt gi korttids- og avlastningsplasser og tilbud om lindrende behandling. Begge sykehjemmene har i dag to mindre avdelinger med spesialplasser for demente med behov for skjerming. Dette vil det også være behov for i fremtiden. Sykehjemmets rolle har etter samhandlingsreformen blitt endret. Sykehjemmet får nå pasienter som er sykere enn før, med behov for omfattende medisinsk behandling. Samhandlingsreformen krever at kommunen må gi flere spesialiserte tjenester og ivareta sykere pasienter fordi de skrives tidligere ut fra sykehuset. For å imøtekomme dette må kommunen ha tilstrekkelig sykepleierressurser tilgjengelig og ha et personale med god kompetanse i observasjon og behandling. Dette er krevende å følge opp siden pasientene har mer komplekse problemstillinger og diagnoser. Pasientgruppen fordrer derfor en større ressursbruk enn tidligere. Omsorgstjenesten må tilpasse driften etter kommunens økonomiske rammer. For at tjenesten skal være bærekraftig fremover er det nå nødvendig at det foretas strukturendringer. En mer samlokalisert omsorgstjeneste vil bidra til å redusere driftsutgiftene. Investering av 20 heldøgns bemannede omsorgsboliger på Stokmarknes samlokalisert med Stokmarknes sykehjem er tiltak som forventes å ha synergieffekt. På Melbu driftes det nå heldøgns bemannende omsorgsboliger ved Riarhaugen. Omsorgsbasen ved Riarhaugen har en bygningsmasse som også er i dårlig teknisk forfatning. Det må tas stilling til hvorvidt de nye omsorgsboligene på Melbu skal bygges ved Riarhaugen, eller ved Hadsel sykehjem. Kostnadseffektivitet og synergieffekt bør være faktorer som styrer valget av lokalisering. Dersom en velger at nye omsorgsboliger skal lokaliseres til Hadsel sykehjem vil derfor rådmannen foreslå at døgnbemanningen ved omsorgsboliger ved Riarhaugen nedlegges. Dette fordi kommunen verken har faglige eller økonomiske ressurser til å kunne opprettholde heldøgns bemannede omsorgsboliger både ved Riarhaugen og Hadsel sykehjem. Det er en utfordring at det blir stadig vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonell, spesielt sykepleiere. Et mer samlet og styrket fagmiljø vil skape mer attraktive arbeidsplasser, bidra til å disponere ressursene mer optimalt, og derved kunne bidra til økt rekruttering og stabilitet av kvalifisert fagpersonell. I et langsiktig perspektiv bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt kun ett sykehjem, dette pga. både økonomi og fagkompetanse. Det vil da være naturlig at det er Hadsel sykehjem som fases ut jf. bygningsmassens tilstand. Side30

31 Skolebygg: - Stokmarknes skole Tilstanden på Stokmarknes skole er betydelig utredet i uavhengig tilstandsanalyse. Konklusjonen er at store deler av skolens bygningsmasse bør saneres, og at det bør bygges nytt. For nærmere detaljer om tilstanden på Stokmarknes skole, henvises det til vedlagt tilstandsanalyse. Vedlikeholdsetterslepet her er beregnet til i overkant av 70 millioner kroner. Det er rådmannens klare anbefaling at vurderingene i rapportene følges, og at omfattende deler av Stokmarknes skole enten rehabiliteres eller bygges nytt. Det er vanskelig å anslå et nøyaktig fremtidig behov før skolebruksplanen er behandlet av kommunestyret. Dersom man legger til grunn tidligere politiske diskusjoner og rådmannens forslag, hvor flere trinn flyttes fra Sandnes, Innlandet og Melbu til Stokmarknes, og eventuelt i tillegg en felles ungdomsskole for alle skolene i Hadsel, betyr det at nye Stokmarknes skole må bygges med utvidet kapasitet. Rådmannen har i forslag til skolebruksplan lansert to alternativer for Stokmarknes skole. Alternativene er 1) ny skole på annen tomt enn eksisterende skole og 2) riving/nybygg og rehabilitering av eksisterende på dagens tomt. Begge alternativene innebærer at store deler av dagens skole saneres. Det fremgår av skolebruksplanen at alternativ 1, ny skole på ny tomt, er aktuelt dersom formålet er å bygge ny felles ungdomsskole for hele kommunen. Av skolebruksplanen fremgår videre at en felles ungdomsskole ikke er å tilrå da man nylig har oppgradert/bygget nytt på Melbu for nærmere 115 millioner kroner. Alternativ 1 er således ikke tilrådd realisert i skolebruksplanen. Alternativ 2 fremstår mer aktuelt. Dette medfører sanering av betydelige deler av dagens bygningsmasse, og oppføring av nye bygg til erstatning for de som blir sanert. Rådmannen tilrår i skolebruksplanen at det igangsettes planlegging av dette. Her bør det legges til rette for inntak av nærmere angitte årskull fra Sandnes og Innlandet skoler. Det bør også tas høyde for inntak av flere årskull fra øvrige skoler. Erfaringer fra andre skoleutbygginger viser at man kan anta en pris pr m 2 rundt kr Dersom det legges til grunn at en ny Stokmarknes skole har behov for ca 3500 m 2, tilsvarer det en byggekostnad på rundt 140 millioner kroner. - Sandnes skole Sandnes skole består av tre bygninger som er lenket sammen, samt en frittstående bygning. Samlet om lag 2200 m 2. Skolebyggene på Sandnes ligger over akseptabelt tilstandsnivå, jf. tilstandsanalyse utført av Hadsel Eiendom KF, men innenfor marginene for verdibevarende vedlikehold som kan hindre forfall og større investeringskostnader. Vinduer og kledning bør skiftes, tekniske anlegg som ventilasjon og varmeanlegg bør som følge av høy alder rehabiliteres. Det er imidlertid ikke behov for de større investeringene ved Sandnes skole. Av skolebruksplanen fremgår at rådmannen anbefaler at femte til og med tiende årskull ved Sandnes skole overflyttes til Stokmarknes. Dette vil medføre en reduksjon i framtidig arealbehov ved Sandnes skole, og gi grunnlag for redusert areal som bør oppgraderes og vedlikeholdes. En skole på Sandnes vil i stor grad kunne konsentreres om skolens nyeste lokaler, småskolefløyen som ble ferdigstilt i Vedlikeholdsbehovet og driftskostnadene ved Sandnes skole vil på denne måten reduseres kraftig. Man vil med en slik løsning kunne drive verdibevarende vedlikehold og kanskje til og med utvikle resterende bygningsmasse for fremtiden. Dersom forslaget om skole på Sandnes i skolebruksplanen vedtas, anbefaler rådmannen at det igangsettes en prosess med å utrede hvordan den gjenværende bygningsmassen kan utnyttes mest mulig rasjonelt. Side31

32 Innlandet, Strønstad og Melbu skoler Bygningsmassen ved Innlandet, Strønstad og Melbu skoler er i all hovedsak i relativt god forfatning. Rådmannen vil derfor ikke anbefale noe prioritert vedlikehold av disse i denne omgang. For ytterligere vurderinger rundt fremtidens skolestruktur i Hadsel, vises det til forslag til skolebruksplan. Administrasjonsbygg Hadsel rådhus ble oppført i 1978, og bære noe preg av tidens tann. Det finnes blant annet symptomer på sviktende drenering. I trappehuset ved heisene er det påvist muggsopp, som vil kreve relativt omfattende tiltak for å bekjempe. Tekniske anlegg er i liten grad oppgradert, og samtlige vinduer bør byttes. Rådhuset kan samlet sett oppgraderes til tilnærmet nybyggstandard for om lag en firedel av byggekostnadene for nybygg. Deler av investeringen vil tilbakebetales med reduserte driftskostnader, og rådhuset vil være klart for bruk i nye 40 år. I tillegg bør det gjøres tiltak med tanke på universell utforming av rådhuset. Her er mindre prosjekter igangsatt og under planlegging. Rådmannen vil imidlertid ikke anbefale at større vedlikeholdsprosjekter ved Hadsel rådhus prioriteres i denne omgang. Økonomiske konsekvenser Rådmannen ber om å få komme tilbake til økonomiske konsekvenser for det enkelte prosjekt, etter nærmere utredning basert på kommunestyrets vedtak i denne sak. Det er både økte og reduserte utgifter knyttet til forslagene i generalplanen. Det vil på den ene siden medføre utgifter ved å bygge ny skole på Stokmarknes og administrasjonsbygning på Riarhaugen. På den andre siden vil det redusere kostnadene ved at driften av bygningene blir rimeligere. Rimeligere drift innebærer både det rent bygningstekniske, men også på skolesiden vil driften bli rimeligere ved å innta årskull fra omkringliggende skoler på Stokmarknes. Konklusjon Saken viser at det er behov for jevnlig gjennomgang av kommunens totale bygningsmasse. Det bør på bakgrunn av generalplanen utarbeides en egen handlingsplan for bygginvestering. Rådmannen vil tilrå at handlingsplanen rulleres hvert annet år. Denne gjennomgang viser et akutt behov for tiltak ved to bygg: 1) Stokmarknes skole 2) Administrasjonsbygget ved Riarhaugen. Omsorg Rapporten konkluderer med at rivning/sanering av bygningsmassen på Hadsel sykehjem er det mest realistiske og økonomiske forsvarlige alternativ. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at deler av den eksisterende bygningsmassen ombygges til heldøgns bemannede omsorgsboliger. Nye omsorgsboliger på Melbu kan enten lokaliseres til Hadsel sykehjem eller Riarhaugen. Dersom det konkluderes med bygging av nye omsorgsboliger ved Hadsel sykehjem anbefaler rådmannen at døgnbemanning av omsorgsboliger ved Riarhaugen legges ned. Dette fordi kommunen verken har faglige eller økonomiske ressurser til å kunne opprettholde heldøgns bemannede omsorgsboliger både ved Riarhaugen og Hadsel sykehjem. I et langsiktig perspektiv bør kommunen konsentrere sykehjemsdriften rundt kun ett sykehjem, dette pga. både økonomi og fagkompetanse. Det vil da være naturlig at det er Hadsel sykehjem som fases ut jf. bygningsmassens tilstand. Side32

33 Rådmannens innstilling baserer seg derfor på at en opprusting av omsorgstilbudet i Hadsel kommune bør konsentreres om Stokmarknes sykehjem og Riarhaugen. Skole Rapporten konkluderer med at rivning/sanering av betydelige deler av bygningsmassen på Stokmarknes skole er det mest realistiske og økonomiske forsvarlige alternativ. Rådmannen vil derfor anbefale at vedtatte skoleprosjekt gjennomføres i tråd med økonomiplanen. Samtidig viser rapporten behov for til dels betydelig ombygging av bygningsmasse både ved Innlandet og Sandnes skoler. Rådmannen vil avvente konkrete forslag ved disse skoler til handlingsplanen fremlegges, da med basis i politiske vedtak i sak om skolebruksplan. Også for skoledrift er fremtidig bærekraft i tjenestetilbudet nært knyttet til skolestruktur. Dette gjelder både økonomiske og faglige ressurser. Rådmannen viser for øvrig til egen sak om skolebruksplan, og anbefalinger i denne. Side33

34 Tilstandsvurderinger Tilstandsanalyser. Delrapport 2, september 2016 Tilstandsanalyse er en teknisk metode for å kartlegge feil og mangler ved et bygg eller en bygningsmasse. Analysen er et utmerket hjelpemiddel til vedlikeholdsplanlegging og for å kartlegge behovet for vedlikeholdsmidler Frank Dahlberg Side34

35 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Innhold FORMÅL... 2 Sammendrag... 3 Innledning Hvem eier kommunens eiendommer Eiendomsforvaltning «ad hoc» Tilstandsgrad og Konsekvensgrad Tilstandsgrad Prinsipper for tilstandsregistrering Registreringsnivåer Vurderingstabell Skjema for tilstandsanalyse Erfaringer fra bransjen Typiske skadesteder Betongskader Fuktproblematikk Tilstandsvurderinger Tilstand skolebygg Tilstand kulturbygg Tilstand barnehager Tilstand helsebygg Tilstand administrasjonsbygg Konklusjon og strategier Materialvalg Tilpasningsdyktighet Ambisjonsnivå Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Oppgraderingsbehov og etterslep Kommunen som eier Kostnader Tilstand Side 1 Side35

36 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 FORMÅL Kommunestyret i Hadsel har i sak 2015/862 bedt om å få seg forelagt egen sak vedrørende forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsforvaltningen. Denne rapport er å anse som andre del av prosjektet:»helhetlig vurdering av den kommunale eiendomsforvaltningen i Hadsel kommune» Rapportens formål er å kartlegge tilstanden på formålsbyggene i Hadsel kommune. Tilstandsregistreringen er foretatt på et grovt nivå og følger delvis metodikken i NS Rapporten er andre delrapport som skal se på den totale eiendomsforvaltningen i kommunen. Rapporten gir en samlet vurdering av eiendommenes tilstandsgrad og vedlikeholdsetterslep, i tillegg til formålsbyggenes kategoriinndeling. Denne rapporten er nummer to i en serie på tre rapporter. Første rapport omhandlet FDVU kostnader for formålsbygg og er overlevert rådmann. Neste delrapport vil omhandle anbefaling om organisering. Tilstand Side 2 Side36

37 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Sammendrag Delrapport 2-Eiendomsforvaltning i Hadsel kommune tilstandsanalyse. Den kommunale eiendomsforvaltningen har svært stor betydning for de fleste innbyggerne i den enkelte kommune. Kvaliteten på de tjenester og de tilbud som innbyggerne får fra det første møte med helsestasjonen, gjennom hele livsløpet til sykehjemmet, er et møte med kommunale tjenester presentert og utført i kommunale eiendommer. I 2050 vet vi at 80 % av de bygningene vi har rundt oss i dag, fortsatt vil være der. Det krever bærekraftig oppgradering av eksisterende bygninger. De siste årene har begrepet kommunal eiendomsforvaltning i stor grad vært synonymt med etterslep i vedlikehold. Den kommunale eiendomsforvaltningen har nok ikke hatt den samme status i den lokalpolitiske debatten som kvaliteten på de myke tjenestene innenfor helse -og oppvekstsektorene. Tilstandsanalyse er en teknisk metode for å kartlegge feil og mangler ved bygningsdeler, et bygg eller en bygningsmasse. Analysen er et utmerket hjelpemiddel til vedlikeholdsplanlegging og for å kartlegge behovet for vedlikeholdsmidler. Det skal benyttes fire tilstandsverdier eller karakterer TG 0 = Ingen symptomer (best) TG 1 = Svake symptomer TG 2 = Middels kraftige symptomer TG 3 = Kraftige symptomer, sammenbrudd og funksjonssvikt (dårligst) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Tilstand alle formålsbygg 0, Samlet vektet tilstand på formålsbyggene i kommunen Tilstandsgrad(TG) på det enkelte bygg fremkommer som et gjennomsnitt av de undersøkte punkter. Derfor fremkommer desimaler, som gir større brukbarhet for kommunen. Tilstandsgrad bedre enn 1,0 settes som godt. Enkeltkomponenter kan ha behov for tiltak, men helhetsinntrykket av disse er godt. Tilstandsgrad fra og med 1,1 og til og med 1,5 fremstår som noe uakseptabelt, og har en eller flere komponenter med behov for ekstraordinært vedlikehold og/ eller utskifting. Bygningsmassen som befinner seg i dette tilstandsintervallet er utsatt for stadig hurtigere nedbryting, og vil kunne påføre negative konsekvenser for bygningsmessig drift og vedlikehold, men også for virksomheten i bygningen. Tilstand Side 3 Side37

38 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Bygningsmasse med tilstandsgrad 1,6 eller dårligere fremstår som uakseptabel, med dårlig og til dels meget dårlig teknisk tilstand. Fra et bygningsteknisk ståsted, er det her snakk om omfattende og til dels prekært behov for teknisk oppgradering. Kostnadseskalering som følge av manglende eller utsatt vedlikehold Undersøkelsene viser at det ikke alltid er lineær proporsjonalitet mellom forbruk av midler til drift og vedlikeholdssektoren og tilstand på bygningsmassen. Dette kan ha flere årsaker, men sentralt står organisering av eiendomsforvaltning og systematikk i forbindelse med utøvelse av eiendomsdrift. For nybyggprosjekter er det viktig å tenke bærekraft og langsiktighet. Vi må planlegge for fremtidig drift, vedlikehold og utvikling helt fra tidligfasen av livsløpsplanlegging. Tilstandsregistreringene i denne rapporten er utført av vaktmestre på respektive bygg og undertegnede. Odd-Eirik Isaksen har utarbeidet figurene som viser tilstand. Tilstandsanalyse i bibelsk tid 3. Mosebok 14. kapittel vers står det om analyse av spedalskhet og ekte spedalskhet i bygninger. «Når I kommer til Kanaans land som jeg gir eder til eiendom, og jeg lar spedalskhet komme på noget hus i det land I får eie, da skal den som eier huset, gå å melde det til presten og si, det ser for meg ut som det er kommet spedalskhet på huset» Dette var da fuktproblemer som ga symptomer i form av grønnlige eller rødlige fordypninger på veggene. Husets eier skulle tilkalle presten fordi det var han som kunne gjøre tilstandsanalysen. Var dette ekte spedalskhet så skulle huset rives, både stener og treverk og alt lerret, og de urene materialene skulle føres på utsiden av byen til et urent sted. Tilstand Side 4 Side38

39 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Innledning 1.1 Hvem eier kommunens eiendommer «Kommunestyret er kommunens formelle eier. Formannskapet er kommunens operative organ som møtes mellom hvert kommunestyre for å avgjøre saker og forberede saker for kommunestyret. Kommunestyret vedtar fordeling av kommunens resurser. Kommunestyret oppretter eventuelle eiendomsstyrer og bestemmer mandatet og rammene for styret». (Bedre eierskap til kommunes bygninger, KoBE, FOBE rapport 2007) Gjennom årsbudsjett og økonomiplaner foretar kommunestyret de overordnede prioriteringer mellom ulike kommunale oppgaver og tjenester. For å få frem en likeverdig behandling mellom eiendomsforvaltning og andre kommunale tjenester er det derfor viktig å kunne identifisere, konkretisere og synliggjøre hva det koster å holde bygningene i god stand, og å synliggjøre konsekvensene av å ikke utføre tilstrekkelig preventivt vedlikehold. Politiske prioriteringer og handlefrihet er i mye større grad avhengig av eiendomsforvaltning enn de fleste er klar over. Det er derfor viktig å være klar over den innvirkning vedlikehold og eiendomsdrift har på budsjett og prioriteringer, og hvordan politikerne er bundet til eiendomsforvaltning. Nye tekniske løsninger og hjelpemidler, avanserte anlegg innen ventilasjon, varme, brannsikring og lysstyring krever overvåkning for å tjene sin hensikt. Driftspersonell trenger ny kompetanse på disse områder for å kunne drive effektivt, ellers vil dette virke mot sin hensikt, og bli kostbare over tid. Fokus på brukte midler, tilstandsanalyse, arealeffektivitet og godt opplysningsarbeid om de kommunale bygg vil være viktige faktorer og essensielt for politikerne. Endrede behov innenfor kjernevirksomheten, nye undervisningsformer, endrede planløsninger, nye former for bofellesskap for eldre, standard på boliger etc. stiller krav om at mange kommuner må tenke nytt. Fleksible og tilpasningsdyktige bygg blir viktig. Tilstand Side 5 Side39

40 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Eiendomsforvaltning «ad hoc» Ad hoc metoden er lite forutsigbar, men kan også være politisk bevist for å utnytte systemer, ordninger og overføringer som dukker opp med ujevne mellomrom. Konsekvensene er at de mange små vedlikeholdsoppdragene som genereres og undertrykkes over år, utvikler seg til å bli store renoveringsprosjekt som presser seg inn i økonomiplanen, og ofte kan lamme den politiske handlefriheten for år framover. Prosjektene presser seg fram fordi de følges av statlige påbud og trusler om stenging fordi forholdene er uakseptable og helsefarlige for brukerne. For politikerne er det særlig alvorlig fordi de blir tvunget fra et ønske om å drive planlagt utvikling av kommunen, til finansiering av ad hoc prosjekt som dukker opp fra den udefinerte massen av vedlikeholdsetterslep. Prosjektene må for en stor del finansieres over investeringsbudsjettet, og en for store del av det kommunale budsjettet går med til nedbetalinger av lån og renter i denne forbindelse. Det er ikke uvanlig at det finnes lån på utrangerte bygg, lån som ennå betjenes av kommunen. Er bygg blitt en forbruksartikkel? Tilstand Side 6 Side40

41 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 2 Tilstandsgrad og Konsekvensgrad Standarden (NS 3424) opererer med begrepene Tilstandsgrad og konsekvensgrad og risiko. Mange vil nok oppfatte at det kunne klart seg med en gradering, for eksempel skadegrad eller lignende. Men en tilstandsanalyse kan også avdekke feil utførelse, uten at det nødvendigvis er blitt skade ennå. 2.1 Tilstandsgrad De fire tilstandsgradene er definert som følger: Tilstandsgrad 0: ingen symptomer (best) Tilstandsgrad 1: svake symptomer Tilstandsgrad 2: middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: kraftige symptomer (dårligst) Dette betyr at en tilstand skal angis ved tilstandsgrad og selve graden vurderes ut fra ett, eller flere enkeltstående symptomer. Indikatoren forteller om tilstanden objektet, bygget, bygningsdelen befinner seg i. Eksempler på symptom kan være: Skrå riss på vegg: Alltid symptom på en differansebevegelse. Årsak: Ujevne setninger, utilsiktede punktlaster, telehiv etc. Horisontale riss: På kjellervegg vil dette være symptom problem. Årsak: Jordtrykk. Mugglukt: For høy fuktighet, dårlig lufting, sopp. Avskalling på innside: Ved yttervegg så kan dette tyde på problem med drenering, skrått terreng inn mot bygget der takvann kommer ned. Ved innervegg tyder dette på fukt oppsug fra grunnen. Konsekvenser For å kunne anbefale tiltak når en vurderer tilstandsgraden må konsekvensen av tilstanden vurderes. Konsekvensgraderingen er inndelt på samme måte som tilstandsgraden, dvs.: Konsekvensgrad 0: ingen konsekvenser Konsekvensgrad 1: små konsekvenser Konsekvensgrad 2: middels store konsekvenser Konsekvensgrad 3: store konsekvenser I hvert enkelt tilfelle må det spesifiseres hvilke konsekvenser som legges til grunn. Dette kan være: Sikkerhet (S) bæreevne, brannsikkerhet, etc. Helse / miljø (H) luftkvalitet, støynivå etc. Økonomi (Ø) vedlikehold, utskiftning, følgeskader etc. Estetikk (E) overflater, renhold etc. Eksempel: TG 2, KG 3(Ø) forteller om en tilstand med middels kraftige symptomer, men som kan gi store konsekvenser for økonomien. Tilstand Side 7 Side41

42 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 F.eks. et flatt tak med store vannansamlinger (middels kraftige symptomer, og manglende fall til sluk) som gir isdannelser og derved ekstra påkjenninger på pappen samt oppbygging av is / vann under beslag etc. Dette kan gi lekkasjer og derved store kostbare følgeskader. 2.2 Prinsipper for tilstandsregistrering Tilstandsregistrering bør brukes gjennom hele byggets brukstid eller levetid, dvs. gjennom hele livssyklusprosessen. Alle disse tilstandsrapportene utgjør så byggverkets totale tilstandsdokumentasjon. Når et byggverk tas i bruk skal tilstanden totalt sett og for den enkelte bygningsdel være TG=0. Når så bygget brukes vil egenskapene etter hvert forringes og tilstanden går over i TG=1, dvs. det begynner å bli litt estetisk forringet for siden, ved TG=2, bli mer skader etc. Om man så ikke gjør noe vil TG=3 inntreffe og man må ofte skifte bygningsdelen ut, eller foreta store reparasjoner. Det er derfor viktig å ha definert hva en skal reagere på for å sette inn preventive innsatser slik at bygningsdelen oppnår en forventet levetid, samt at en oppnår den best mulige økonomiske situasjonen over tid. Preventivt vedlikehold skal forhindre reparasjoner og følgeskader. Om vedlikeholdet utsettes; får vi vedlikeholdskostnader og reparasjonskostnader i tillegg. Ytterligere utsettelse vil kunne gi store reparasjons kostnader, samt følgeskader. Om en fremdeles ikke gjør noe vil det hele utvikle seg til utskiftninger, samt store følgeskader. (se figur side 22) 2.3 Registreringsnivåer Selve registreringsarbeidet skal gjennomføres på et nivå som er tilpasset formålet. Standarden skiller derfor på tre nivåer. Nivå 1: Dette er groveste nivå, dvs. en registrering av generell overordnet art utført visuelt men kombinert med enkle målinger om nødvendig. Grovt mengdeoverslag om kostnader for tiltak skal angis. Nivå 2: Registrering av generell art men mer dyptgående enn nivå 1. Omfatter også gjennomgang av underlagsdata som tegninger, beskrivelser etc. Om formålet eller symptomer tilsier det skal det på dette nivå gjennomføres mer omfattende registreringer og eller målinger. Nivå 3: Dette er det fineste nivået og benyttes ved spesielle situasjoner og omfattes bare av enkelte bygningsdeler. Innebærer særlig nøyaktige måle- og prøvemetoder samt også eventuelle laboratoriemålinger. Denne tilstandsanalysen er på et grovt nivå, som er tilpasset formålet med oppgaven og for å kunne gi et helhetsinntrykk for bygningsmassen. Tilstand Side 8 Side42

43 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Vurderingstabell Vurderingstabellen gir en veiledning i klassifisering/tilstand på de forskjellige bygningsdeler og gir et likt vurderingsgrunnlag for analysen og gir lite rom for subjektive oppfatninger. Dette er viktig i forhold til sammenligninger av tilstand, økonomiske beregninger og fremtidige tilstandsanalyser for å kunne observere endringer i bygningsmassen. Bygningsdel Tilstandsgrad 0 Tilstandsgrad 1 Tilstandsgrad 2 Tilstandsgrad 3 Bygg Utvendig: Grunn, fundamenter og bæresystem Sikre grunnforhold, fundamentert på/til fjell (perler) Ingen tegn til eller risiko for setninger. Ingen tegn til nedbrytning Sikre grunnforhold, fundamentert på Eller svekkelse av bæresystem som såle. Små tegn til setninger/riss men følge av alder, økte påkjenninger el. stabilt. Ingen nedbøying etc. Fundamentert på såle, noe tegn til økende setninger. Tegn til svekkelser i form av avskallinger, sprekker etc. Ustabile grunnforhold, tegn til setninger eller høy risiko for påbegynnende setninger. Tydelig tegn til nedbryting eller svekkelse av bæresystem som følge av alder, økte påkjenninger el. Tegn på underdimensjonering, synlig nedbøyning, armeringskorrosjon etc. Vinduer, ytterdører Ingen skader, kun mindre slitasje fra nybyggstandard. Noe avflassing på overflatebehandling. Ingen tegn på råte. Oppsprukket treverk og tegn på begynnende råte. Delvis behov for oppgradering/utskiftning. Store skader, sprekkdannelse og/eller Råte i karm/ramme, dårlige hengsler etc. Behov for utskiftning. Utvendig kledning/overflate Utvendige trapper/balkonger Ingen skader, kun mindre slitasje fra nybyggstandard. Noe avflassing / små riss på overflatebehandling. Ingen tegn på råte / korrosjon. Oppsprukket treverk / puss og tegn på begynnende råte korrosjon. Delvis behov for oppgradering/utskiftning Store skader, riss, sprekker, råte etc. Stort behov for utskiftning/ oppgradering / rehabilitering. Yttertak, takrenner, nedløp INNVENDIG: Ingen skader, kun mindre slitasje/aldring fra nybyggstandard. God utforming i tekning og beslag i tilslutninger til gjennomføringer, piper, takrenner etc. God avrenning mot renne/sluk. Begynnende mosegroing. Små / lite tegn til slitasje på tekking / deformasjoner på renner / avløp / beslag. Klare tegn på begynnende skader i tekking. Lekkasjer i nedløpsrør og renner. Omfattende mosevekst. Behov for periodisk vedlikehold. Store skader i tekningen, lekkasje, brudd i nedløpsrør, tette sluk etc. Krav til rehabilitering/utskiftning. Innvendig kledning, overflater (gulv/himling) innvendige vinduer og dører, innv. trapper Ingen skader, kun mindre slitasje fra nybyggstandard. Ingen skjevheter eller ujevnheter. Jevne, fine overflater med tilnærmet nye belegg. Begynnende tydelig slitasje. Noe avflassing/små riss. Slitasje i trafikkerte arealer Punktvis sterk slitasje / sprekker. Behov for periodisk vedlikehold. Store skader og omfattende slitasje. Behov for omfattende oppussing og rehabilitering/utskiftning. Fast inventar Ingen skader, kun mindre slitasje/aldring fra nybyggstandard. Få skader og ok standard. Noe slitasje og umoderne Slitt og en del skader. Umoderne og behov for oppgradering. Omfattende skader og slitasje. Utidsmessig og lite funksjonelt. Behov for utskiftning. VVS Vann og Sanitær Bunnledninger, ledningsnett, armatur og utstyr i tilnærmet nybyggkvalitet. Ingen tegn til problemer. Gjenstående levetid tilnærmet som nytt anlegg. Restkapasitet. Anlegg inntil 15 år men godt ivaretatt. Ingen tegn til lekkasjer eller annet negativt. God kapasitet. Eldre anlegg inntil 30 år. Eldre anlegg enn 30 år men godt ivaretatt med utskiftning av deler med kortere levetid Tegn til underkapasitet. Anlegg over 30 år og uten noen utskiftninger. Stort behov for utskiftning/oppgradering. Varme Ledningsnett, armatur og utstyr i god stand og tilnærmet nybyggkvalitet. Gjenstående levetid tilnærmet som nytt anlegg. Rom og soneregulering. Restkapasitet. Flere energikilder Anlegg inntil 10 år. Soneregulering. Ingen tegn til lekkasjer eller annet negativt. God kapasitet. Eldre anlegg inntil 20 år. Eldre anlegg enn 20 år men godt ivaretatt med Anlegg over 20 år og uten noen utskiftning av deler med korte levetider utskiftninger. Stort behov for Ingen rom eller soneregulering. Tegn til utskiftning/oppgradering. underkapasitet. Kjøling Ledningsnett, armatur og utstyr i god stand og tilnærmet nybyggkvalitet. Gjenstående levetid tilnærmet som nytt anlegg. Rom og soneregulering. Restkapasitet. Anlegg inntil 10 år. Soneregulering. Ingen tegn til lekkasjer eller annet negativt. God kapasitet. Eldre anlegg inntil 20 år. Eldre anlegg enn 20 år men godt ivaretatt med Anlegg over 20 år og uten noen utskiftning av deler med korte levetider utskiftninger. Stort behov for Ingen rom eller soneregulering. Tegn til utskiftning/oppgradering. underkapasitet Brannslokking Anlegget er moderne og i meget god stand og iht. forskriftskrav Anlegg i god stand, tilfredsstiller forskriftskrav. Eldre anlegg med behov for oppgradering/utskiftning av enkeltkomponenter. Tilfredsstiller ikke forskriftskrav. Luftbehandling / ventilasjon Nyere anlegg i meget god stand. Ingen driftsstans. Kapasitet iht. funksjonskrav (og evt. restkapasitet) og stor energifleksibilitet. Tilstrekkelig filtrering, god fordeling og uten trekk. Gjenvinningsanlegg. Anlegg inntil 10 år. Fungerer tilfredsstillende. Få/ingen driftsstans. Kapasitet iht. funksjonskrav og en viss grad av energifleksibilitet. Tilstrekkelig filtrert og lav forurensningsnivå. Noe trekk som følge av luftfordelingsprinsipp og utforming. Har gjenvinningsanlegg. Anlegg inntil 25 år. Fungerer ikke tilfredsstillende, enkelte driftsstans. Feil luftfordelingsprinsipp/utforming forårsaker trekk. Behov for delvis oppgradering/utskiftning. Tegn til underkapasitet. Mangler anlegg, men har behov. Evt. anlegg over 25 år. Stor sannsynlighet for funksjonssvikt / hyppige driftsstans. Kapasitet ikke iht. funksjonskrav. Ikke tilstrekkelig filtrering. Ingen energifleksibilitet. Krav til utskiftning. Tilstand Side 9 Side43

44 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Vurderingstabell, forts. Bygningsdel Tilstandsgrad 0 Tilstandsgrad 1 Tilstandsgrad 2 Tilstandsgrad 3 Bygg ELKRAFT: Generelle anlegg / fordeling Bæresystemer, jording etc. i meget god stand. Inntaks- og stigeledninger, Nyere anlegg. Nødvendig hoved- og underfordelinger i meget god stand. Tilnærmet nytt anlegg. Bra reservekapasitet/ tilstrekkelig dimensjonert i forhold til dagens behov dokumentasjon jording forefinnes. OK reservekapasitet/ tilstrekkelig dimensjonert i forhold til dagens behov Eldre anlegg uten dokumentasjon jording. Enkelte bæresystemer i dårlig stand og lite reservekapasitet. Kortslutningsnivåer og stigeledninger bør dokumenteres. Enkelte stigekabler og brytere virker underdimensjonert i forhold til dagens behov. Gammelt anlegg. Stort behov for utskiftning/oppgradering. Nødvendige målinger bør utføres. Tegn til underkapasitet. Lys/ el. varme/ driftsteknisk Kursopplegg, belysningsutstyr, armaturer, nødlys, varmeovner, varmtvannsbereder, stikkontakter, automatiseringsanlegg etc. i meget god stand. Tilnærmet nytt anlegg Anleggene framstår med god kvalitet og tilfredsstiller forskrifts- og funksjonskrav Lysanlegget er umoderne og gir generelt dårlige lysnivåer og en del blending. Nødlysanlegget tilfredsstiller ikke forskriftskrav. Eldre varmeanlegg med dårlig reguleringsmulighet. Behov for delvis oppgradering/utskiftning. Dårlig kapasitet. Gammelt anlegg. Stort behov for utskifting/oppgradering TELE OG AUTOMATISERING Bæresystemer og fordelinger i meget Moderne anlegg. Tilstrekkelig Generelle anlegg og god stand og god reservekapasitet. reservekapasitet og tilfredsstillende svakstrømsanlegg (data, telefon Tilnærmet nytt anlegg. Kursopplegg og driftssikkerhet og tilfredsstiller alarm og signal, lyd og bilde) utstyr er i meget god stand og tilnærmet funksjonskrav. nytt. Eldre anlegg med lite reservekapasitet og umoderne teknologi og behov for oppgradering av enkelte anleggstyper. Gammelt anlegg. For liten kapasitet, utidsmessig og behov for oppgradering/utskiftning. ANDRE INSTALLASJONER: Heiser Heis(er) av nyere dato i meget god stand, driftssikker. HC tilpasset Heis(er)av litt eldre dato men gjennomførte service som gir god stand, driftssikker. HC tilpasset. Tilstrekkelig kapasitet. Heis(er) av eldre dato men gjennomførte service som gir god stand, noe ustabil drift. Ikke HC - tilpasset. Tegn til underkapasitet Heis over 30 år. Stor risiko for driftsstans. Ikke HC-tilpasset. For liten kapasitet. Avfall Avfallsanlegg av nyere dato. Kildesortering / komprimatoranlegg. Kjøling der det er påkrevet Avfallsanlegg. Kildesortering og sentral plassering. Kjøling der det er påkrevet. Eldre anlegg tilfeldig plassert. Ikke kildesortering. Ikke kjøling Eldre anlegg tilfeldig plassert. Ikke kildesortering. Skjemmende og upraktisk. Ikke kjøling. UTENDØRS Utendørs VAR og EL Tekniske anlegg Nyere anlegg i meget god stand og god kapasitet. Nyere anlegg med god kvalitet og med Eldre anlegg med behov for noe tilfredsstillende kapasitet og funksjoner. oppgradering. Gammelt anlegg med stort behov for utskiftninger/ oppgradering. For liten kapasitet. Terrengbehandling. Drenasje Fast dekke på trafikkarealer tilknyttet bygningen. Bra «gå av deg skitten» sone foran innganger. Terrengform rundt bygningen sikrer avrenning (fall fra vegg), og øvrig drenasje fungerer bra Grus / fast dekke på trafikkarealer tilknyttet bygningen. Bra «gå av deg skitten» sone foran innganger. Drenasje fungerer tilfredsstillende Grusdekke på trafikkarealer. Dårlig «gå av deg skitten» sone foran innganger. Tegn til opphoping av overvann grunnet dårlig drenasje. Grus /leire på trafikkarealer. Dårlig «gå av deg skitten» sone foran innganger. Terrengform bidrar ikke til avrenning fra vegg. Store vannansamlinger grunnet dårlig drenasje. Tabellen angir bygningsdeler som er undersøkt og kriteriene for tilstandsgrad Tilstand Side 10 Side44

45 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Skjema for tilstandsanalyse Bygningsnavn: Tilstandsanalyse grovt nivå Tilstands grad NS 3451 Bygningsdeler 2 Bygning Utvendig Grunn og fundamenter, bæresystem 234 Ytterdører, vinduer og porter Yttertak, utvendige beslag 262 (takrenner og nedløp) 235 Utvendige overflater 2 Bygning innvendig 244 Innvendige dører, trapper Belegg/overflater, vegger, 255 himling 27 Fast inventar 3 VVS-INSTALLASJONER 31 Sanitærinstallasjoner 32 Varme 33 Brannslokking 36 Luftbehandling 4 ELKRAFT 40 Elkraft generelt og fordeling 44 Lys, varme, driftsteknisk 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 Tele og automatisering 6 ANDRE INSTALLASJONER 621 Heiser Avfall 7 UTENDØRS 712 Drenering 731 Utendørs VA og elanlegg Merknad Tilstandsgrad for bygget Dato: Ansvarlig: Skjema for tilstandsanalyse på et grovt nivå Tilstand Side 11 Side45

46 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Erfaringer fra bransjen Det er gjennomført en rekke undersøkelser på området, og skader/feil kan grupperes på mange måter. Likeledes årsaksforhold. Fra en undersøkelse utført av RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening), hvor ca. 420 skader ble vurdert kan nevnes: Tre hovedgrupperinger: Gamle bygg; skader fordi de er gamle, dvs. teknisk levetid er overskredet («gått ut på dato») og/ eller ytre forhold har gitt utilsiktede påkjenninger (setninger etc.) Nye bygg; skader og feil grunnet manglende kompetanse om nye materialer / komponenter som ikke tåler påkjenninger de blir utsatt for. Spesielt vårt klima. Ombygde bygg; skader fordi ombyggingen har forårsaket endringer av de bygningsfysiske påkjenninger / egenskaper. Det mest fremtredende er etterisolering (økt snølast, frost i vegger, avflassing av puss og maling, økt fukt i kjeller, soppvekst etc.) Skader: Ca. 50 % av alle skadene har med fukt å gjøre, spesielt innvendig, og ca. 50% av skadene var på boliger (ofte feltutbygging) og for mindre kommunale bygg (skoler, barnehager, sykehjem) 2.7 Typiske skadesteder Fundamenter / kjeller Horisontale riss: jordtrykksproblem Skråriss: setningsproblem Vertikalriss: Utglidning, svinn Mugglukt: høy relativ fuktighet (RF), kan gi kuldegrader på innside av sokkelvegg vinterstid og derved kondens, dårlig lufting, etterisolert dekke. Se etter sopphyfer ved yttervegg Avskalling yttervegg: utvendig nedløp, dårlig drenering, fall mot vegg Kalkutslag på mur: fuktvandring fra grunnen Innredning: fukt i bunnsvill Bad Rørgjennomføringer: fukt Sluk: membran ned over slukkant? Sprekk i flisfuge på vegg (horisontal): nedbøyning av bjelkelag (tung påstøp?) Gråbrune skjolder: maling uten soppdrepende middel Høy RF: dårlig lufting Overganger fliser: elastisk fugemasse mangler Vinylbelegg: skjøter, oppbrett ved terskel Fliser generelt: bom vil gi riss over kort tid. Sjekkes med «lyd». Avskalling i naborom: for høy fuktighet i vegg Oppholdsrom Skråriss: setninger (differansebevegelse) Glippe mellom list og gulv: råte i bjelkelag. Kryperom Riss peis / pipe: svikt i bjelkelag, fare for røyk / varme Loft Skjolder: fukt, lekkasje Sopphyfer: spesielt sjekk om det er ekte hussopp Avskalling på uisolert pipe, kombinert med parafinbrenning gir kondens og frostskader. Tak Mosegroing: stor sugeevne. Biologisk vekst som gir nedbryting av materialet «Jord under neglene»; råte som er forårsaket av løv og nedfall i og rundt takkonstruksjonene Deformasjoner: dårlig forankring, små dimensjoner Ising: lufting, luftlekkasje, vindsperre Rustvann: beslag, åpne skjøter Fuktskjolder undertak: kondens (spesielt ved overgang bjelker / sperrer og kalde kneloft). Tilstand Side 12 Side46

47 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Fasader Horisontale oppad pekende vannbord: råte i syllstokk, bunnsvill Avflassing ved nedløp: lekkasje i rør (obs: ekte hussopp i kalkmurte bygg) Heng på balkong: defekte bjelker, råte, korrosjon i betongkonstruksjon Avskalling av puss / maling: for tett eller gal maling, evt. kalde rom på innsiden Armeringskorrosjon: karbonisering, klorider (spesielt ved prefabrikkerte elementer). Sprekk i panelende: fukt oppsug Utpresset hjørnejern på vindusrammer: råte i treverk Skjolder på glass: punktering av isolasjon sjiktet. Sprekk i tegl: svinn, temperatur, detaljer ved hjørner (spesielt ved tegl i hel høyde på gavler og bare brystninger på langfasadene). 2.8 Betongskader Det finnes mange typer skader på betongkonstruksjoner med blant annet armerings korrosjon som følge. Det kan være mange årsaker, men i de aller fleste tilfelle dreier deg seg om enten karbonatisering eller klorider (evt. begge deler) Karbonatisering: Dette er en prosess som følge av inntrengende CO 2 i betongens poresystem. Under visse forutsetninger vil kjemiske reaksjoner senke ph-verdien. Dette skader ikke betongen, men når «karbonatiseringsfronten» kommer inn til armeringen (eller annet innstøpt stål) vil korrosjon starte fordi oksydsjiktet rundt armeringen brytes ned. For at korrosjon skal starte må det også være spesielle fuktforhold tilstede. Tiden det tar før karbonatiseringsfronten når armeringen avhenger spesielt av overdekningen dvs. avstand fra overflaten og inn til armeringen samt betongens tetthet (sementmengden). Klorider: Når det gjelder klorider må en skille mellom iboende og påførte. Iboende stammer fra for mye NaCl som akselerator for å påskynde herdeprosessen. Dette var meget vanlig i elementproduksjonen spesielt på tallet. Påførte klorider stammer fra salting av veier, broer inkludert gangbroer, samt sjøsprøyt på broer, pilarer, kaier dvs. konstruksjoner ved sjøvann. Setninger: Alle byggverk som ikke er fundamentert til fjell vil over tid kunne få setninger. Om dette forholdet går jevnt for seg, vil det ikke føre til skade. Dersom det foregår ujevnt vil det oppstå differansebevegelser som gir seg utslag i skråriss. Skrårissets retning viser hvordan setningene går, dvs. der et riss peker oppover er det størst setning. Årsaken kan være flere, men de mest vanlige er ulik dybde til fjell, grunnvannssenking som følge av graving, generell landheving eller et våtere og varmere klima. 2.9 Fuktproblematikk Fukt er opphav til hovedtyngden av skader. Men ofte skal det også andre faktorer til for å utvikle skader, dvs. fukt kan godt være tilstede bare det ikke over tid. F.eks. er det en betingelse for utvikling av råte at det er fukt over tid i en viss temperatur. Er temperaturen for lav vil ikke råte oppstå selv om det er fuktig lenge. Er det høy temperatur kan råte oppstå etter kort tid. Med et klima i endring vil råteskader være et problem som vi bør ta hensyn til i sterkere grad. Det er spesielle steder i bygningene våre at fukt oppstår, dvs. det er disse stedene det må undersøkes nøye. Fuktige rom som bad og kjøkken, nedløp og kalde rom samt ved overganger mellom bygningsdeler. Spesielt skal nevnes ved nedløp på kalkmurte fasader hvor det ofte er lekkasje i «sømmen» på nedløpsrøret (ising og frostsprengning). Høy fuktighet inn i murverket gir opphav til at soppsporer (som det er over alt) livner til. Organiske materiale i form av treverk (bjelkeender ut i fasadeveggen, rupanel på innsiden festet til innmurte spikerslag etc.) utgjør næring for veksten, Tilstand Side 13 Side47

48 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 3 Tilstandsvurderinger 3.1 Tilstand skolebygg 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Tilstandsgrad skolebygg Figuren viser vektet tilstand på skolebygg i Hadsel kommune Stokmarknes skole ligger på en tilstandsgrad som gjør at flere av byggene nå må rives. Tre av byggene er anbefalt revet i «Tilstandsanalyse Stokmarknes skole, Anders Overrein». Dette gjelder Gymsal 2, Personalrom og Musikkrom. Fra før er basseng/gym anbefalt revet av SIBSAS, her er betongen i svært dårlig forfatning. Fløy A og B som ble oppført i 1996/98 har allerede skader som følge av utfordrende konstruksjon og utførelsesfeil. Gjennomgående for byggene er at det er problemer med utformingen og som igjen fører med seg følgeskader som over tid vil bli svært kostbare for kommunen. På Fløy A må det prosjekteres ny og permanent løsning for deler av bærekonstruksjonen. Problematikk med inneklima, store energiutgifter og negativ omtale, og ikke minst misfornøyde brukere, er følgepåkjenninger. Se «Tilstandsanalyse Stokmarknes skole, Anders Overrein». Melbu skole fremstår som bygningsteknisk i god forfatning, men bygg 4 og 5, samt SFO har behov for målrettet vedlikehold. Skolene på Strønstad, Innlandet og Sandnes ligger over akseptabel tilstand, men innenfor marginene for verdibevarende vedlikehold som kan hindre forfall og større investeringskostnader. Gjennomgående for byggene er det vinduer og kledning som må skiftes. Tekniske anlegg som ventilasjon og varmeanlegg må etter alder rehabiliteres, disse må vurderes av teknisk kompetanse. Det er ikke gjort noen vurdering av selve bassengkroppen ved Innlandet skole. Investeringskostnadene som botemiddel for manglende vedlikehold vil alltid være mye dyrere enn ordinært vedlikehold. Sentral driftskontroll er et styre og overvåkningssystem som ivaretar nivåreguleringer på ventilasjon, varme og driftstid. Systemene ivaretar feilmeldinger og unormal driftstilstand, varsler, alarmer etc. Noen av byggene har systemer som fungerer godt, noen har utdaterte systemer som er til liten hjelp for driftspersonell. Deler av bygningsmassen er uten slike system. Tilstand Side 14 Side48

49 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 For å kunne ivareta byggets kvalitet, de tekniske installasjonenes formål, brukernes krav og behov må slike system være operative og i god stand. Ellers vil de virke mot sin hensikt og være et fordyrende ledd og øke driftskostnadene(se: Delrapport 1, FDVU kostnader) Hadsel kommune har Brannvarslingssystem synes å være på plass med relativ god dekning på de fleste av byggene, selv om direkte varsling til brannvesenet mangler i noen bygg. Tidlig varsling til brannvesenet kan forhindre store skader og være verdibevarende i seg selv. Manglende bygningsteknisk dokumentasjon i forhold til brannvesenets krav er gjennomgående, noe som er problematisk for de fleste kommuner. Egnet avfallsoppbevaring, låsbart avfallsrom, avfalls skur/ bod kan være brannforebyggende og er en god måte å ivareta avfallet fra byggene på. Byggene i Hadsel kommune er i stor grad oppført på områder med stabile grunnforhold. En stor andel av byggene har tegn på sviktende drenering. Med et klima i endring, det blir varmere, våtere og villere, er det fare for økende skader som vil føre til inneklimaproblematikk og lite kostnadseffektive bygg. Klimaskall Klimaskallet til et bygg er de bygningsdeler som skal beskytte bygget mot regn, snø, høye og lave temperaturer vær og vind og er derfor en avgjørende faktor for et byggs tilstand. Tak og takkonstruksjon må tåle de påkjenninger som det påføres av snø, is og regn. Det må tåle belastningen av tung våt snø, drenere bort vann fra smeltet snø og regnvann, samt isolere. Sandnes skole Ytterkledningen skal beskytte de indre deler av bygget mot fukt og påkjenninger samt beskytte isolasjonssystemene i veggene. Utvendige dører og vinduer skal også tåle belastningene disse utsettes for, og ikke punktere det resterende klimaskallet. Det er derfor svært viktig at detaljene, overgangen mellom de forskjellige bygningsdelene er utført nøyaktig og riktig og at kvaliteten på disse detaljer er god og tåler påkjenningene de utsettes for Innlandet skole Tilstand Side 15 Side49

50 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Tilstand kulturbygg Tilstandsgrad idrett/kultur 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figuren viser tilstand på kulturbygg i kommunen Som kulturbygg omfattes her bygg til almen lovlig kultur og organisasjonsvirksomhet, Blinken, Hadselhallen og Vesterålshallen. Hurtigrutens Hus KF og Øybadet er ikke omfattet av tilstandsanalysen. Kommunen har et betydelig antall kvadratmeter bygg til kulturelle formål. Tilstanden på «Blinken» er svært dårlig. Tilstanden på Hadselhallen og Vesterålshallen er slik at her trengs det omfattende vedlikeholdstiltak for å få byggene opp til et akseptabelt nivå. Hadselhallen trenger nytt tak, armeringskorrosjon i betongelementene må utbedres, ventilasjon rehabiliteres og vinduer må skiftes. Det er montert ny og moderne belysning med styring i hallen. Vesterålshallen har omfattende skader i garderobeanlegget og har vært plaget med fukt/kondens helt siden den ble oppført. Taket i garderobeanlegget har hatt flere lekkasjer og takplater buler og henger. Her er det fare for utvikling av muggsopp. Hovedtaket er ikke dimensjonert etter gjeldende snølast. Det er utarbeidet rutiner for snømåking fra entreprenør, tvilsomt om disse er gjennomførbare. Hadselhallen Tilstand Side 16 Side50

51 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Tilstand barnehager Tilstandsgrad barnehage 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Melbu barnehage Figuren viser tilstand Melbu barnehage Melbu barnehage er i bygningsteknisk god stand. Det er behov for skifte av et mindre antall vinduer fra 1972, utvendig maling av vegger og vinduer, samt en innvendig oppussing. Deler av drenering må graves opp og skiftes. Barnehagen har nytt kjøkken og ventilasjonsanlegg. Gjerdet rundt barnehagen må oppgraderes mot sør. Melbu barnehage Tilstand Side 17 Side51

52 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Tilstand helsebygg 3,0 Tilstandsgrad helsebygg 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Riarhaugen bosenter Riarhaugen adm. Seljeveien dagsenter Hadsel sykehjem Stokmarknes sykehjem Innlandet alderssenter Figuren viser tilstand helsebygg Riarhaugen består av en gammel del (1923) som brukes til kontor og en del fra 1985 som er omsorgsbolig. Den gamle delen har ikke isolasjon i yttervegger, vinduer er punktert og vesentlig råteskadet, dagslys kan sees gjennom sprekker i ytterdører. Rekkverk og søyler på balkong står i fare for å bryte sammen, det er uklare branntekniske forhold. Etterslepet er ikke kostnadsberegnet. Bygget bør stenges. Riarhaugen omsorgsbolig har behov for omfattende vedlikeholdstiltak, tak må skiftes, betongbalkong må rehabiliteres, balkongen har status som rømningsvei. Ventilasjonsaggregat er i dårlig stand. Riarhaugen fra 1923 Hadsel sykehjem, se egen tilstandsrapport fra HR Prosjekt AS. Stokmarknes sykehjem har behov for oppgradering, skifte av vinduer startet i år. Vinduer er råteskadet og det er vesentlig med luftlekkasjer. Tak har korrosjonsskader, ved lekkasje i tak 2015 ble det avdekket feil utførelse i undertak og mangelfull klemming av vindsperre i vegger. Varmeanlegg må oppgraderes, radiatorer er underdimensjonerte og avgir for lite varme. Bad er i dårlig forfatning og tilsvarer ikke krav etter dagens våtromsnorm. Betongfasaden viser første tegn til frostsprengning og har vesentlig med kuldebroer. Innlandet alderssenter er preget av for lite vedlikehold, utvendig kledning, vinduer og dører trenger utskiftninger og vedlikehold. Tak og takrenner er i dårlig stand. Konstruksjon av takrennesystemet må kunne sies å være spesielt i vårt klima. Tilstand Side 18 Side52

53 Tilstandsgrad Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Tilstand administrasjonsbygg 3,0 Tilstandsgrad administrasjon 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Hadsel rådhus Stokmarknes brannstasjon Figuren viser vektet tilstand administrasjon Hadsel rådhus fyller 40 år i Det er symptomer på sviktende drenering, rustvann renner på betongfasaden, det er begynnende riss og avskallinger på fasaden, betongfasaden har vesentlig med kuldebroer. I trappehuset ved heisene er det påvist muggsopp, for å utbedre dette må en først stoppe vanninntrengingen (tette utvendig), så kan uttørking og innvendig rehabilitering gjennomføres. Tekniske anlegg som ventilasjon, elektro, rør, sanitær og varme er i svært liten grad oppgradert. Vinduer har stor luftlekkasje og vesentlig dårligere U-verdi en dagens standard. Rådhuset må ytterligere oppgraderes i forhold til universell utforming (UU). Alle tak har relativt nytt taktekke, taket over tannklinikken (2010) har dårlig fall til sluk, her må det påregnes redusert levetid på taktekket som følge av isdannelse. Hadsel rådhus kan oppgraderes til tilnærmet nybygg standard for ca. 25 % av byggekostnadene for nybygg. Deler av investeringen kan tilbakebetales med reduserte driftskostnader. Rådhuset er da klart for bruk i nye 40 år hvis en velger å oppgradere fasade og vinduer med vedlikeholdsvennlige materialer. Løsning prosjekteres. Stokmarknes brannstasjon er god bygningsteknisk stand. Tilstand Side 19 Side53

54 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 4 Konklusjon og strategier 4.1 Materialvalg Riktig valg av byggematerialer kan ha en vesentlig betydning Gang på gang dukker inneklimadebatten i norske skoler opp. Mens inneklimadebatten fortsetter brukerne å bli utsatt for fukt, råte og dårlig luftkvalitet. I en undersøkelse SINTEF Byggforsk har gjort på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet, kommer det frem at hovedtrenden for klimaendringene i Norge vil være et varmere, våtere og villere klima fram mot år Dette vil gi bedre vekstmuligheter for mugg- og råtesopp, som igjen forverrer inneklima. Analysen baseres på en indeks som vurderer potensialet for råte i trekonstruksjoner. Antallet bygg med trekledning er generelt stort i Norge. Et våtere og varmere klima kan derfor gi betydelige konsekvenser for bygningsmassen, dersom det ikke iverksettes tiltak for å møte utfordringene, sier Tore Kvande, forskningssjef i SINTEF Byggforsk. Tunge materialer lettere hoder Kvande mener at valg av byggematerialer i langt høyere grad må tas hensyn til når nye bygg i fremtiden skal opp. Han får støtte av Svein Bjørberg, som er professor ved NTNU og rådgiver i Multiconsult. -Tunge materialer som mur og tegl gir ikke grobunn for organisk vekst som mugg- og råtesopp. Materialene er diffusjonsåpne, som vil si at de «puster». På den måten reduserer de fuktigheten innendørs, uten å skade murverket. Dette forhindrer utvikling av mikroorganismer, og bidrar til et bedre inneklima med mindre tunge hoder, sier Bjørberg, som også påpeker viktigheten av riktige bygnings- og håndverksmessige detaljer. Kostnadssparende og vedlikeholdsgunstige bygg. Petter Askautrud, markedsutvikler i teglprodusenten Winerberger, mener det eksisterer en dobbeltmoral når vi bruker 30 millioner skattekroner på å fremme bruk av tre som byggemateriale. -Tegl er et av de beste materialene kommunen kan bygge i. Årsaken til det er sentrale egenskaper som inneklima, støyproblemer, branntrygghet og ikke minst vedlikehold og totaløkonomi. Det ligger store økonomiske besparelser for kommunene ved bruk av tegl, siden materialet krever minimalt med vedlikehold og har en svært lang levetid, sier Askautrud. 4.2 Tilpasningsdyktighet Tilpasningsdyktighet er de egenskapene en bygning har til å møte vekslende krav til funksjonalitet. Et godt råd ved planlegging av nye bygg er å gi bæresystem og klimaskall(tak og fasader) maksimal levetid mens teksniske systemer bør sees i forhold til brukstid og forventet endringsfrekvens for virksomheten i bygningene gjennom livsløpet. Tilpasningsdyktighet fremkommer som en funksjon av bygningens generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Disse tre begrepene er definert som: Fleksibilitet: Mulighet til å endre planløsning, reorganisere bruksarealet uten å berøre bærende konstruksjon. Generalitet: Mulighet til å endre funksjon uten for store inngrep og kostnader. Elastisitet: Mulighet til å endre volum, tilbygg/påbygg eller fjerne deler av bygningen. Noen bygninger vil ha behov for en høy grad av fleksibilitet, mens generalitet og elastisitet er mindre viktig. Dette avhenger av bygningstype, virksomhetens arbeidsmåter, fremtidsantagelser osv. Ved planlegging av nye bygninger er det viktig at denne differensieringen på tilpasningsdyktighet blir opprettholdt. Et eksisterende bygg kan analyseres i forhold til tilpasningsdyktighet etter følgende forenklet prinsipp: Tilstand Side 20 Side54

55 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 Grad av egnethet Dårlig Dårlig egnethet, men god Tilpasningsdyktighet Behov for, og gode muligheter for ombygging/tilpasning for å bedre egnetheten. Teknisk behov må ses i sammenheng. Kandidat for: Ombygging og evt. teknisk oppgradering Dårlig egnet og dårlig tilpasningsdyktighet. Bør vurderes nøye før fremtidig bruk. Uegnet og vanskelig å tilpasse. Evt. tekniske behov bør vurderes mht. langsiktig investering. Kandidat for: Avhending eller alternativ bruk God God egnethet og god tilpasningsdyktighet Ingen endringsbehov. Bygning har gode Egenskaper for å kunne være egnet på lang sikt. Event. tekniske behov kan gjennomføres separat og være langsiktige investeringer Kandidat for: Evt. tekniske oppgraderinger God egnethet, men dårlig tilpasningsdyktighet. Ingen endringsbehov i dag. Bygningens svake egenskaper for ombygging kan innebære redusert egnethet over tid. Tekniske behov bør vurderes mht. langsiktig investering. Kandidat for: Evt. teknisk oppgradering. God Dårlig Grad av tilpasningsdykt Sammenheng mellom funksjonalitet og tilpasningsdyktighet (Multiconsult) Sammenhengen mellom bygningens egnethet i dag og deres tilpasningsdyktighet, dvs. hvor enkelt det er å bygge om. Ved innplotting av byggets tilpasningsdyktighet og egnethet sammen med bygningens tekniske tilstand gir dette et godt underlag i strategisk og taktisk planlegging. Det grønne feltet viser en situasjon hvor funksjonalitet og tilpasningsevne er god, de gule feltene viser en situasjon hvor vi har en kombinasjon mellom god/dårlig (tilpasningsdyktighet/funksjonalitet) og det oransje feltet viser dårlig tilpasningsdyktighet og funksjonalitet. Det er en rekke forhold og parameter innen, generalitet, fleksibilitet og elastisitet som må testes ut og plottes inn i tabellen/figuren for å få frem brukbare resultater. Dette sammen med byggets tilstand (tilstandsanalyse) Hvordan oppnår vi god tilpasningsdyktighet S. Brand «lagdelingsmodell» Tomteforhold og plassering av bygget. Lastkapasitet i bæresystemer. Kapasitet i vertikale sjakter God etasjehøyde Enkel endring av romstørrelse Lange spenn, få bærende vegger Lette innervegger(demonterbare) God bygningsbredde Teknisk grid Unngå gnisninger mellom bygningsdeler med ulik levetid Tilstand Side 21 Side55

56 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Ambisjonsnivå Det kan formuleres ulike strategier eller ambisjonsnivå for vedlikeholdet: -kostnadsoptimalt vedlikehold, hvor kriteriet blir å unngå følgeskader, med sikte på minimum kostnader i et livsløpsperspektiv. -økonomisk optimalt vedlikehold, som er verdibevarende vedlikehold, inkl. tillegg for tiltak som gir økonomisk positiv effekt for brukervirksomheten. I tillegg til det vedlikeholdet som er nødvendig for å holde huseierkostnadene på et minimum over bygningens levetid, tas det her også hensyn til at økt vedlikehold kan ha vesentlig betydning for brukervirksomheten, for eksempel i form av redusert sykefravær og økt produktivitet. Valg av vedlikeholdsstrategi er selvsagt ikke uavhengig av kommunens økonomiske handlefrihet. Men når vedlikeholdet i en del kommuner skjæres ned slik at midlene ikke er tilstrekkelig i forhold til et kostnadsoptimalt nivå, innebærer dette at huseiers kostnader til reparasjoner, vedlikehold og drift økes over tid. Samtidig forringes verdien av bygningen. Det som ville vært økonomisk rasjonelt i et langsiktig perspektiv, blir valgt bort til fordel for mer kortsiktige prioriteringer. 4.4 Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Kostnadene til FDVU optimaliseres i et livsløpsperspektiv, slik at målene nås med lavest mulige kostnader, men samtidig et godt verdibevarende vedlikeholdstrykk. Det vil si effektiv drift, renhold, energi, vaktmestertjenester og et godt forvaltningsansvar. Bruk av kontoplan NS 3454 holder styr på de forskjellige kostnader og gir forvalter et godt grunnlag for benchmarking. Bruk av nøkkeltall for sammenligning(benchmarking) med andre bidrar også til å finne potensial for større effektivitet i eiendomsforvaltningen. Etablering av en profesjonell eiendomsledelse et uttrykk for en erkjennelse av at eiendommene, både med hensyn til investeringer og drift, er en betydelig økonomisk virksomhet, og bør derfor organiseres, drives og utvikles i henhold til dette. Eier har også lovbestemt funksjoner og ansvar som det kreves oversikt og faglig kompetanse for å bli ivaretatt på en god måte. Det er også en viktig funksjon for eiendomsledelsen å ha kjennskap til hvilke lover og forskrifter som eier skal etterleve, og ha nødvendig kompetanse til å sikre at dette skjer. «Realkapital, vedlikehold og handlefrihet» Figuren viser sammenhengen mellom utsettelse av vedlikehold og kostnadseskalering Tilstand Side 22 Side56

57 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Oppgraderingsbehov og etterslep PricewaterhouseCooper (PWC) og Multiconsult utførte i 2008 en kartlegging, på oppfordring av KS, der tilstand og etterslep i 130 kommuner og fylkeskommuner ble kartlagt. Totalt 12 Millioner kvadratmeter og bygg ble undersøkt. Estimert teknisk oppgraderingsbehov ble fordelt i to perioder «0-5 år» og «6-10år» og i to ambisjonsnivåer «A» og «B». «A» ingen bygningsdel skal ha tilstandsgrad «2» eller «3» «B» ingen komponenter skal ha tilstandsgrad «3», men noen komponenter kan ha tilstandsgrad «2» Strategi «A» er verdibevarende vedlikehold mens strategi «B» forskyver en del tiltak og kan gi følgeskader og totalt sett høyere kostnader. Ambisjonsnivå A (tilstandsgrad 1) Kr/m 2 Ambisjonsnivå B (>1) Kr/m 2 Kort periode 0-5 år 1900 Lang periode 6-10 år Samlet Figuren viser oppgraderingsbehov pr. m 2 for bygg som har tilstandsgrad høyere enn TG 1. Å spare seg til fant og å låne seg til en enda større fant! Er det dette kommunesektoren nå er i ferd med å gjøre? «Kommunesektoren eier, og har ansvar for, ca. 33 Mill m 2 bygg. I kampen om kronene i kommunesektoren, ser det ut til at drift og vedlikehold av sektorens realverdier over tid taper. Dette kan innbyggerne få svi for dobbelt opp: For det første vil tidligere investerte kapital i bygg gå tapt, for det andre vil nedslitte bygg føre til dyrere drift og vedlikehold over tid. I neste omgang fører dette til økt investeringsbehov, og kortere levetid for bygninger. Dette vil til syvende og sist føre til at kommunesektoren mister egen handlefrihet, som medfører dårligere tjenestetilbud til innbyggerne». «Dette er dårlig utnyttelse av skattepengene». Det er åpenbart dårlig økonomi å la bygningene forfalle, slik at brukerne rammes og formuesverdien forvitre. Dette fører både til økte kostnader og til redusert verdiskapning i det lange løp. Derfor er det viktig at de økonomiske rammebetingelsene legger til rette for at kostnadene til FDVU kan ses i et langsiktig perspektiv. Riktige økonomiske rammebetingelser betyr også å gi mulighet til å sette av midler til å møte de svingningene, som vi ser at et økonomisk riktig vedlikehold innebærer, og gir en vedlikeholdsstrategi som minimerer de totale eierkostnadene. Vi kan også velge å se vedlikeholdsnivået i en større sammenheng og sikte mot et økonomisk optimalt vedlikehold, eller et enda bedre vedlikehold som bidrar effektivt til brukerens verdiskapning. Et tiltak som foreslås av KS er at «dagens regnskapsregime endres slik at det ivaretar avskrivninger, renteutgifter og avdrag etter samme prinsipp somprivate sektor og dermed synliggjør alle kostnadene». Plan- og bygningsloven: Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom, eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv, eller i forhold til omgivelsene. Tilstand Side 23 Side57

58 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport Kommunen som eier Et strategisk virkemiddel for kommunen som eier Hensiktsmessig organisering er et viktig virkemiddel for å oppnå god eiendomsforvaltning. Det finnes trolig ikke en fasit på hvordan norske kommuner bør organisere eiendomsforvaltningen. Til dette er forutsetningene med hensyn på befolkningen, geografi og politiske styring for ulike. Eiendomsforvaltningen kan organiseres etter ulike modeller for funksjoner på strategisk, taktisk og operativt nivå. Generelle krav til god organisering av eiendomsforvaltningen Et av kriteriene på god eiendomsforvaltning var «En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, som legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker». (NOU 2004:22) God organisering omfatter altså ikke kun (eiendoms-) forvaltningen i snever forstand, men også eierskapet og brukerrollen, samt samspillet mellom disse tre funksjonene. En part som er helt avgjørende for at de folkevalgte skal kunne utøve god eiendomsforvaltning er rådmannen. Som høyeste administrative sjef har rådmannen en nøkkelrolle i samspillet mellom det politiske og eiendomsfaglige miljø i kommunen. Ved gjennomgang av forbilder for god kommunal eiendomsforvaltning viser det seg at en vesentlig suksessfaktor er god kommunikasjon mellom rådmann, formannskap/kommunestyre og ansvarlig eiendomsleder. Vedlikehold, drift og verdi For lite midler til vedlikehold vil i en kortere periode gi innsparing for byggeier, men etter en tid vil driftskostnadene øke og blir større enn innsparingene. Jfr. delrapport 1, FDVU kostnader. De antatte innsparinger blir til ekstra faste kostnader som er svært vanskelige å redusere. Samtidig ser vi at byngingens verdi forringes. Ny investeringer med stor belastning på den kommunale økonomien må til, noe som kunne vært unngått med målrettet og tilstrekkelige vedlikeholdsmidler Tilstand Side 24 Side58

59 Tilstandsanalyse formålbygg i Hadsel kommune Delrapport 2 5 Kostnader Kostnadene er fremkommet ved hjelp av erfaringstall fra Hadsel kommune og Holte priskalkulator, ikke korrigert for lokale forhold. Det er ikke gjort konkrete vurderinger i forhold til kortsiktige og langsiktige tiltak basert på tilstandsgrad (TG) og konsekvensgrad (KG), (kortsiktig «Må»= TG3, langsiktig «Bør»=TG2). Vurderinger av kortsiktige og langsiktige tiltak må gjennomføres innen rimelig tid og danner grunnlag for utarbeidelse av prioriterte vedlikeholdsplaner og valg av strategi for oppgradering av bygningsmassen. Endelige priser for hvert prosjekt er avhengig av den prosjekterte løsning som velges og vil kunne variere mye. Priser er ekskl. generelle og spesielle kostnader. (prosjektering, prosjektadministrasjon, anbud.) Administrative mangler i forhold til brann (oppdaterte branntegninger, brannstrategi) er ikke kostnadsberegnet. Bygg oppført før brannforskriften fra 1985 vil også kunne ha behov for bygningsmessige oppdateringer. Dette må vurderes og gjennomføres av personell med brannteknisk kompetanse. Brannsikkerhet generelt er godt ivaretatt i Hadsel kommune, det er årlig kontroll av brannalarmanlegg, slokkeutstyr og nødlys. Egnethet for framtiden og arealbehov er ikke vurdert. Oppgraderingsbehov pr. bygningstype Bruttoareal Samlet oppgraderingsbehov Samlet oppgraderingsbehov Bygningstype m år kr/m2 Administrasjon Skoler Barnehage Helse Idrett Totalt Litteratur og henvisninger: Tilstandsvurderinger, desember 2012, Fauske Kommune. Norsk Standard NS 3454:2013; Livssykluskostnader for byggverk. Norsk Standard NS 3424:2012; Tilstandsanalyse av byggverk. Veiledning til NS 3424:2012; Tilstandsanalyse av byggverk. Norsk Standard NS 3451:2009; Bygningsdeltabell. NOU 2004:22 «Velholdte bygninger gir mer til alle» KS: Vedlikehold i kommunesektoren fra forfall til forbilde. PWC, Multiconsult. Kommunal eiendomsforvaltning, Statens forvaltningstjeneste. Levetider i praksis, Multiconsult Tilstand Side 25 Side59

60 Kommunedelplan for trafikksikkerhet - sluttbehandling Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for oppvekst /2016 Formannskapet /2016 Ungdomsrådet Råd for mennesker med nedsatt /2016 funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2014/1809 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet sluttet seg til rådmannens innstilling. Behandling i Formannskapet Ordføreren satte fram følgende tilleggsforslag: Rådmannen bes legge fram sak om praksis vedr skoleskyss med fokus på spesielle trafikkfarlige strekninger. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra komite for oppvekst og tilleggsforslaget fra ordføreren. Vedtak i Formannskapet Formannskapet avgir følgende forslag til vedtak til kommunestyret: Meh hjemmel i plan & bygningsloven 11-1 tredje avsnitt vedtar kommunestyret vedlagte forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune. Endring i pkt 10.5 Skoleskyss Sandnes skole: Skyss for alle elever som bor vest for skolen grunnet manglende gangveg/fortau. Side60

61 Rådmannen bes legge fram sak om praksis vedr skoleskyss med fokus på spesielle trafikkfarlige strekninger. Behandling i Komite for oppvekst Saksordfører: Renathe Johnsen Komite for oppvekst vedtok enstemmig rådmannens forslag med følgende endring i pkt i kommuneplan for trafikksikkerhet Sandnes skole: Skyss for alle elever som bor vest for skolen grunnet manglende gangveg/fortau. Vedtak i Komite for oppvekst Komite for oppvekst innstiller til formannskapet å avgi følgende forslag til vedtak til kommunestyret: Meh hjemmel i plan & bygningsloven 11-1 tredje avsnitt vedtar kommunestyret vedlagte forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune. Endring i pkt 10.5 Skoleskyss Sandnes skole: Skyss for alle elever som bor vest for skolen grunnet manglende gangveg/fortau. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen vil tilrå komité for utvikling, formannskapet og de ulike råd om å avgi følgende forlag til vedtak til kommunestyret: Meh hjemmel i plan & bygningsloven 11-1 tredje avsnitt vedtar kommunestyret vedlagte forslag til kommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune. Side61

62 Sakens bakgrunn Formannskapet vedtok i sak 161/2014 planprogram for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet etter forutgående kunngjøring om oppstart av planarbeid den , og påfølgende merknadsbehandling. Planforslag ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn den 11/ i sak 4/2016. Ved høringsfristens utløp var her innkommet 10 innspill, som er behandlet i vedlagte forslag til endelig plan. Planforslaget legges med dette frem for politisk sluttbehandling. Fakta i saken Det vises til vedlagte planforslag i sin helhet. Vurderinger Innledningsvis vil rådmannen påpeke at en kommunedelplan for trafikksikkerhet ikke er lovpålagt men er nødvendig å ha dersom man skal søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. I tillegg vil rådmannen hevde at slik plan er både nødvendig, viktig og fornuftig for å drive en god trafikksikkerhetsplanlegging for fremtiden som etterstreber statens «0»-visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Dit kommer man nok aldri, men poenget er å bli bedre og bedre hele tiden. I planforslaget har politisk nivå fastlagt følgende mål (sitat): «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Målet er altså todelt: trafikksikkerhetsaspektet på den ene siden der 0-visjonen er førende, og miljøaspektet på den andre siden der en bestreber seg på å nå miljømål som f.eks. reduserte utslipp fra trafikken. Her vil tiltak som økt bruk av kollektivtrafikktilbud, og oppfordring til mindre bilkjøring og heller gå eller sykle. Å gå og sykle har også helsemessige gevinster og kan således sees i lys av nasjonal folkehelsepolitikk, som f.eks. å redusere livsstilssykdommer. Politisk handlingsrom: Den nasjonale politikken må også komme til uttrykk lokalt. I planforslaget er listet opp nasjonale og regionale føringer vi må forholde oss til, jf. kapittel 2.2. Tradisjonelt har lokalpolitikk innenfor området, i tillegg til forannevnte, vært preget av to utgangspunkt: Mest mulig trafikksikkerhet for pengene (tettsteder blir prioritert fremfor bygdene) Trafikksikkerhet for alle (trafikksikkerhetsressursene spres mellom tettsteder og bygder). I praksis ser man som oftest en blanding av disse to utgangspunktene i større eller mindre grad i kommunene, men ofte er det slik at tettstedene kommer foran fordi i disse bor det flere folk, og trafikkproblemene er større. I planens hovedmål står det «alle», her er m.a.o. ikke gjort forskjell på bygd og tettsted. Dette er utgangspunktet for de ulike valg som politisk nivå nå har anledning til å gjøre gjennom vedlagte planforslag. Planens overordnede politikkdel er definert i kapittel 8 (og 3.1). Her har politikerne anledning til å angi retningen for kommunens trafikksikkerhetsarbeid. I kapittel 9 avsnitt 1 er den politiske organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet nevnt. Også denne kan diskuteres. Handlingsprogrammet er i kapittel 10. I denne type planer vil de politiske diskusjonene ofte gå på enkelttiltak, og hvor høyt de skal prioriteres, og om slik prioritering er akseptabel i forhold til f.eks. tettsted vs. bygdene, og tettstedene i mellom. Også andre faktorer kan prege det politiske ordsskiftet. Side62

63 Rådmannnens planforslag: Rådmannen har i sitt forslag vektlagt skoleveier, dvs. barn- og unge. Videre er tiltak der vi har registrert flere trafikkulykker prioritert opp, bl.a. krysset Ranværingsgata/Fv82 på Stokmarknes. Planforslaget er oppgradert betydelig i forhold til kunnskapsgrunnlaget ved at vi i større grad benytter offentlige registre i våre statistikker, sentralt står SSB og Nasjonal vegdatabank, m.a.o. rådmannen legger opp til en sterkere kunnskapsbasert planlegging. Rådmannen vil i tillegg vise til at kommunen i tillegg har foretatt egne analyser som f.eks. Barnetråkk-registreringer, og trafikktellinger i Stokmarknes som senere er bearbeidet av profesjonelle. Det samme ønsker rådmannen utført på Melbu. Rådmannen tror at ved at vi jobber på denne måten, dvs. kunnskapsbasert så blir planene bedre og mer treffsikre. I tillegg må nevnes at politisk nivå har vedtatt i planprogrammet at Hadsel kommune skal bli en «Trafikksikker kommune» etter Trygg Trafikk sine normer. Dette betyr at trafikksikkerhetsarbeidet i Hadsel vil oppgraderes til et høyere nivå, og nødvendige tilpasninger er gjort i vedlagte planforslag. Økonomiske konsekvenser Enkelttiltak som finansieres helt eller delvis gjennom økonomiplanen. Konklusjon Ut fra forannevnte vurderinger vil rådmannen tilrå at vedlagte planforslag vedtas. Side63

64 Forslag til k ommunedelplan for trafikksikkerhet for Hadsel kommune Etter plan - og bygningsloven (pbl) 11-1 tredje avsnitt Hadsel kommune Revisjon av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 1 Side 64

65 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN FOR PLANEN OG OVERORDNEDE FØRINGER Bakgrunn Overordnede føringer 4 3 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET Hovedmål Planens funksjon 11 4 UTVIKLINGSTREKK Generelle utviklingstrekk Utviklingstrekk i kommunen 14 5 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap Forhold til andre deler av kommunens planverk 21 6 PLANPROSESSEN Medvirkning Innspill 23 7 VURDERING AV FREMTIDIGE BEHOV Behov for fysiske tiltak Behov for holdningsskapende tiltak Behov for øvrige tiltak 25 8 KOMMUNENS POLITIKK INNENFOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Hovedmål Delmål ORGANISERING OG ANSVARSFORDELING HANDLINGSPROGRAM FOR AKTIVITETER OG ANLEGG OG PLANLAGT GJENNOMFØRING 29 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side65

66 10.1 Fysiske tiltak kommunen Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler Skoleskyss Øvrige tiltak 35 VEDLEGG 1 - DEFINISJONER 36 VEDLEGG 2 - KILDER 37 VEDLEGG 3 HVA ER GJENNOMFØRT I FORRIGE PLAN 38 VEDLEGG 4 INNKOMNE INNSPILL TIL PLANFORSLAGET OG VURDERING AV DISSE 43 VEDLEGG 5 POLITISK BEHANDLING 47 PLANDATA Navn på plan: Kommunedelplan for trafikksikkerhet Plantype: Kommunedelplan etter plan- og bygningsloven 11-1 tredje avsnitt Tiltakshaver: Hadsel kommune Lovpålagt plan: Nei Oppstartsvedtak: Kommunal planstrategi for perioden vedtatt av kommunestyret i sak 44/2013 av 13/ Ettersynsvedtak-planprogram: Formannskapets vedtak PS 91/2014 av 4/ Høringsperiode: 11/9 til 27/ Vedtak - planprogram: Formannskapets vedtak PS 161/2014 av 27/ Ettersynsvedtak forslag til plan: Formannskapets vedtak PS 153/2015 av 3/ Høringsperiode: 12/ til 6/ Endelig vedtak i kommunestyret: Start kommunal saksbehandling: Juni 2014 Styringsgruppe: Formannskapet som også er kommunens planutvalg Arbeidsgruppe: Ikke oppnevnt Saksbehandler: Plan- og utviklingsavdelingen v/ spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen e-phorte saksnr.: 2014/1809 Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes, Tlf.nr.: , Epost: postmottak@hadsel.kommune.no Forsidefoto: Del av fylkesvei 82 over Børøya. Markedsgata i Stokmarknes sentrum Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side66

67 1 Sammendrag Kommunedelplanen for trafikksikkerhet er en videreføring, og oppgradering av forrige plan vedtatt i Videreføringen går i all hovedsak at vi tar med oss videre prosjekter og tiltak fra tidligere plan. Oppgraderingen går ut på at vi denne gangen ønsker å tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker kommune» 1 som Trygg trafikk har satt. Dette er et ambisiøst mål, og medfører at trafikksikkerhetsarbeidet oppgraderes i betydelig grad. Biltrafikken i Hadsel vil øke i årene fremover og det forventes at antall innbyggere også øker, når man legger til grunn middels nasjonal befolkningsvekst. Den statlige 0-visjonen, en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade utfordres derfor ytterligere. Derfor er det viktig at Hadsel er på offensiven for å sikre innbyggerne på en så god måte som mulig mot trafikkskader, noe denne planen bærer preg av. I tillegg må man ha med folkehelseperspektivet i planverket, jf. planstrategien: Gode veiløsninger for de myke trafikantene har ikke bare med trafikksikkerhet å gjøre, men også folkehelse. Det er viktig å ha gode gang og sykkelveier som inspirerer til økt fysisk aktivitet. Kommunedelplan for trafikksikkerhet har derfor klare bindinger til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Likeledes vil planen ha bindinger til den kommende kommunedelplan for vei som skal utarbeides, jf. planstrategien. 2 Bakgrunn for planen og overordnede føringer 2.1 Bakgrunn Hadsel kommunes kommunedelplan for trafikksikkerhet ble revidert, og vedtatt Planperioden var for , og handlingsprogrammet har siden vært rullert hvert år. Den vedtar planutvalget/formannskapet å revidere trafikksikkerhetsplanen 3. For å søke om trafikksikkerhetsmidler må kommunen ha en egen kommunedelplan for området. Planen er således ikke lovpålagt, men nødvendig for å få tildelt nevnte midler. Kommunedelplanen skal være tematisk med status som kommunedelplan uten hjemmel til arealdisponering. Der det er nødvendig vil en i planen gi tilrådinger om arealdisponeringer til kommuneplanens arealdel. Denne kommunedelplan består av to deler: 1. Den første delen er av beskrivende karaktér (kapittel 2-7). Den består av nødvendig grunnlagsdata for den utførende delen. Her finner man rammeverk, utviklingstrekk og evaluering av forrige plan. 2. Den andre delen er av utførende karaktér (kapittel 8-10). Den består av politiske føringer, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet, og et handlingsprogram i kapittel 10 som rulleres hvert år. 2.2 Overordnede føringer Lovverk og statlige føringer Kommunen har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som lokal vegmyndighet og gjennom sitt ansvar for arealplanlegging. Trafikksikkerhet inngår også i kommunens ansvar som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjører og som arbeidsgiver. Kommunens ansvar når det gjelder trafikksikkerhetsarbeid er hjemlet i følgende lover og stortingsmeldinger: Vegloven 20 Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold og drift av det kommunale vegnettet. Lov om folkehelsearbeid(folkehelseloven) 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra Planprogram, sak PS 161/2014 av Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side67

68 til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-3 m.m. Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Plan og bygningsloven 3-3 Fremtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanlegging: trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelavstander til viktige aktiviteter, attraktiv kollektivbetjening etc Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet: Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som den finner nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig kompetanse. Opplæringsloven, jf. forskriftenes 8 Det at kommunen har ansvar for elevene før de kommer inn på skolens område, kommer tydelig fram i forskrift til opplæringsloven 8 om ulykkesforsikring av elevene. Her står det at kommunen har ansvaret for å forsikre elevene, og at denne forsikringen også skal omfatte skolevegen Når og hva forsikringen skal gjelde: Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt: på opplæringsstedet i opplæringstida på veg mellom hjem og opplæringssted under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem og det stedet der aktiviteten skjer. Kunnskapsløftet læreplaner I Kunnskapsløftet 4 er det fastsatt læringsmål i forhold til trafikkopplæring i grunnskolen. På barnetrinnet finner vi læringsmålene i tilknytning til læreplan for kroppsøving, mens læringsmålene knyttes til naturfag på ungdomstrinnet. De læringsmålene som viser eksplisitt til trafikk, er formulert slik: årstrinn i kroppsøving: Følge trafikkregler for fotgjengere og syklister årstrinn i kroppsøving: Praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel årstrinn i naturfag: Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. På ungdomstrinnet er det imidlertid flere læringsmål i naturfag som har særlig relevans for trafikkopplæringen, som for eksempel fart og akselerasjon, lys, syn og farger samt bruk av rusmidler osv. 4 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side68

69 Rammeplan for barnehagene Trafikksikkerhet og trafikkopplæring i barnehagen kan nedfelles i barnehagenes rammeplan for innhold og oppgaver 5 : Kapittel 3 Fagområder: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Videre i kapittel 3.6 Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet». Nasjonal transportplan I NTP for perioden ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som ambisjon at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel innen Føringene i NTP er fulgt opp gjennom Nasjonal tiltaksplan på veg for perioden Det er en nasjonal målsetting at all vekst i persontrafikk skal tas av kollektiv, gange og sykling. For å nå en slik målsetting er det viktig å tilrettelegge for gående og syklende og tiltak for trafikksikkerhet må følges opp mot disse trafikantene. Utbedring av kryss, sikring av krysningspunkter for gående og syklende og sykkelveginspeksjoner vil få særlig oppmerksomhet. I tillegg vil tiltak for økt overholdelse av fartsgrense, økt bilbeltebruk og redusert omfang av rus-påvirket kjøring være tre viktige satsinger i planperioden. Ett av hovedmålene i NTP er at løsningene skal utformes slik at flest mulig kan bruke transportsystemet på en likestilt måte. Det kan dreie seg om bussholdeplasser, gangfelt, krysningspunkt og veier. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I 2018 skal det være maksimalt 680 personer drepte og hardt skadde på norske veier. Dette er målet for Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg som ble lagt fram 18. mars Foreløpige tall for 2013 viser at 187 mennesker mistet livet i trafikken, mot rekordlave 145 drepte i Planen inneholder 122 målrettede tiltak som skal bidra til at antall drepte og hardt skadde på norske veger reduseres med minst 20 prosent innen Denne målsetningen er et delmål mot regjeringens mål fastsatt i Nasjonal transportplan : I 2024 skal det være maksimalt 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Dette målet innebærer nesten en halvering sammenlignet med dagens situasjon. Nasjonal sykkel- og gå-strategi Sykkelstrategien 8 har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Gåstrategien 9 har to hovedmålsettinger: Flere skal gå mer og det skal være attraktivt å gå for alle. Sametingets planveileder Sametingets planveileder 10 er en veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Fysiske trafikksikkerhetstiltak etter plan- og bygningsloven vil således måtte ta utgangspunkt i veilederen. Regionale føringer Fylkesplan for Nordland I fylkesplanen 11, under mål nr. 2 «Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner» fremgår følgende (sitat): Et godt kollektivtilbud og god trafikksikkerhet er viktig for å gjøre det trygt, effektivt og forutsigbart å ferdes i fylket. Barn og ungdom må herunder sikres en trygg skoleveg som muliggjør gåing og sykling til og fra skole. Som følge av dette er følgende strategi vedtatt (sitat): Legge til rette for gående og syklende og gode kollektivløsninger Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side69

70 Ved etablering av handelsområder utenfor sentrum er det utformet en regional planbestemmelse som bl.a. stiller krav til at følgende dokumentasjon fremskaffes (sitat): Det skal utarbeides transportanalyser som viser tilgjengelighet for gående og syklende, trafikksikkerhet, kapasitet i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. I fylkeskommunens arealpolitiske retningslinjer fremgår bl.a. følgende (sitat): Fortetting skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter. Det skal legges til rette for gående og syklende gjennom et trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett. Regional transportplan Transportplanen er pr. 19/ under revisjon og rullering 12. Hovedmålet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nordland er at tallet på drepte og livsvarig skadde skal reduseres uten hensyn til veksten i trafikken. Samtidig skal arbeidet med å redusere antall trafikkulykker fortsette. Målet i handlingsplanen for trafikk-sikkerhet er at den ulykkesreduksjonen som vi har hatt de siste årene som et minimum skal videreføres. I kapittel 7, Målsettinger og strategier, jf. underkapittel 7.1 Visjon, mål og strategier står følgende (sitat): Mål 1: Gjøre det tryggere å ferdes på veien. o Redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland uten hensyn til veksten i trafikken. o Utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår tidsmessig, effektivt og sikkert. o Samordne statlige og regionale transportinfrastrukturprosjekter for å oppnå effektive transportkorridorer. I kapittel 8, Handlingsprogram, jf. underkapittel 8.4 Handlingsprogram for aktiv transport står følgende (sitat): Prioriteringer av nye anlegg for gående og syklende. Utfordre og stimulere alle byer og tettsteder i fylket til å gjennomføre plan for sammenhengende hovednett for sykkel. Trafikksikring av eksisterende vegnett i påvente av nødvendige anlegg for gående og syklende. Trafikksikring av skoleveger som særlig prioritert område og vurdere innføring av bilfrie soner i en viss radius rundt skolene. Vurdere ulike restriksjoner i bruk av privatbil for å gjøre aktiv transport og kollektivtransport mer attraktivt. Opptrapping i ressursbruk med formål aktiv transport. Koordinert planlegging og handling i samarbeid med statlige og kommunale vegmyndigheter. Handlingsplan folkehelsearbeid Planen 13 har et eget resultatområde hvor følgende fremgår (sitat): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø» Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side70

71 Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkeskommune har et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) som utpekes av fylkesrådet, og består av representanter i fylkestinget. Trafikksikkerhetsutvalget arbeider med utgangspunkt i handlingsplanen 14. Beskrivelse av trafikksikkerhetsmidlene Nordland fylkeskommune har ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket 15. Dette arbeidet er delegert til Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU). Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler 16 : Kommuner i Nordland kan søke om midler, primært fysiske tiltak der barn ferdes. Midlene kan anvendes langs kommunale- eller fylkeskommunale veger, men kan også i spesielle tilfeller nyttes langs riksveger. Det kan også søkes om tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplan og/eller byggeplan. Når godkjente planer foreligger, kan det så søkes om tilskudd til bygging/gjennomføring. Vilkårene for å få tilskudd er at Kommunen må ha gyldig trafikksikkerhetsplan for tildelingsåret. Hvis prosjektet avviker fra prioriteringene i planen, må det begrunnes i søknaden. Søknaden bør også vise til kommunens oppfølging av holdningsskapende tiltak. Ved bygging av gang/sykkelveg langs riksveg eller fylkesveg skal det i tillegg til byggeplan vedlegges godkjent reguleringsplan. Denne tilskuddsordningen forventes å kunne disponere 14 millioner kroner årlig. Det kan gis tilskudd på inntil 80 % av tiltakets kostnad, maks 3 mill.kr per prosjekt. De resterende 20 % må dekkes av kommunen/søkeren. Søknadsfristen er 1.juli. Midler til holdningsskapende tiltak: Kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg eller enkeltpersoner kan søke om midler til holdningsskapende tiltak som kampanjer, temadager, informasjonsmøter, sykkelprøver eller lignende. Midlene kan ikke bruke til fysiske tiltak. Støttenivået er inntil 100 prosent. Prosjektmidler til trafikksikkerhetsarbeid: Hensikten med ordningen er å stimulere til økt engasjement for trafikksikkerhet i kommunene, gjennom prosjektrelatert arbeid. Kommunale etater i Nordland, eventuelt i samarbeid med lokale lag og foreninger kan søke om midler. Følgende tiltak kan støttes: Ikke-fysiske prosjekter som på en god måte fremmer utviklingen av det lokale trafikksikkerhets-arbeidet. Midlene kan kun brukes på prosjekter innenfor det som er definert som nasjonale og fylkeskommunale satsingsområder (ikke-fysiske tiltak). Støtte kan gis til prosjekter som har en tidsramme på inntil 8 mnd. Prosjekter tuftet på tverretatlig samarbeid vil bli prioritert. Det gis ikke støtte til finansiering av fysiske tiltak, til kjøp av utstyr og programvare eller til oppgaver som tilhører ordinær drift. Følgende prosjekttyper vil bli prioritert: Integrering av trafikkopplæring i grunnskolen Sykkelopplæring på mellomtrinnet Trafikksikkerhet integrert i internkontroll-forskriften i barnehagen og skolen Utarbeidelse av reisepolicy i kommunen (trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser) Utarbeidelse av transportpolicy i kommunen (kjøp av transporttjenester) Aktive skolebarn, kartlegging av barns skolevei samt tiltak for å stimulere til økt fysisk aktivitet Tverretatlig involvering i trafikksikkerhetsarbeidet Trygge lokalsamfunn som arbeidsmetode i kommunen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side71

72 Personlig verneutstyr (hjelm, bilbelte, refleks) Andre trafikksikkerhetsprosjekter Kommunale føringer Prosjektene som støttes skal bidra til en kvalitetsheving av arbeidet i kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, og resultatene av prosjektene bør komme andre kommuner og publikum generelt til gode. Innholdet skal presenteres i en form som er tilpasset sluttbrukere og være utformet slik at det kan ha overføringsverdi til andre kommuner. Det forutsettes at Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) er styringsgruppe eller er representert i en slik gruppe. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg avsetter årlig prosjektmidler til dette tilskuddet. Tildeling er avhengig av at det er tilgjengelige midler. Hvis årets budsjett er brukt opp, er det mulig å overføre prosjektsøknaden til neste år. Kommunal planstrategi I den kommunale planstrategien vedtatt av kommunestyret er revideringen av kommunedelplan for trafikksikkerhet forutsatt gjennomført i Kommuneplanens samfunnsdel 18 Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret Samfunnsdelen består av en rekke mål, fokusområder og retningslinjer som er førende for denne kommunedelplanen. I samfunnsdelens kapittel Arealbruk er her satt opp en rekke delmål. I delmål 3 er her satt opp en rekke retningslinjer. Et av dem lyder (sitat): Vi skal sikre en infrastruktur med helhetlige trafikksikkerhetstiltak I kapittel Kommunal infrastruktur er her listet opp retningslinjer for veier. Tre av disse lyder som følger (sitat): Fremme prioriterte innspill til rullering av Statens veg- og trafikkplan for Nordland Prioritere tiltak knyttet til økt trafikksikkerhet, redusert miljøbelastning fra veitrafikk og bedret tilknytning til næringsarealer Prioritere vedlikehold og fornying av de kommunale veiene Kommuneplanens arealdel 19 Arealbehovene for fysiske trafikksikkerhetstiltak er i stor grad ivaretatt i kommuneplanens arealdel som ble revidert, og endelig vedtatt i I de fleste tilfellene stilles det krav om detaljregulering som følge av arealplanen for å få realisert prosjektene. I kommuneplanens arealdel er her vedtatt en rekke føringer og tiltak innenfor området trafikksikkerhet: I kapittel Boliger er gitt en retningslinje (sitat): Nye boligområder bør tilrettelegges for trygg skolevei, samt gode og trafikksikre avkjørsler Et av vilkårene for å bygge boligfelt er som følger (sitat): Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner for boligområder skal forholdet til gående og syklende vurderes. Vegnormaler og håndbøker fra Statens vegvesen skal brukes som grunnlag for denne planlegging. I kapittel 4.9 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er følgende gang- og sykkelveier oppført med krav om detaljregulering: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side72

73 Områdenr. Områdenavn Status GS1 GS2 GS3 Gang- sykkelveg. Sortland grense Gjerstad Gang- sykkelveg. Grytting Skagen kryss Gang- sykkelveg, Tømmervik Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulering ikke påbegynt. Inngår i trafikksikkerhetsplan. Regulert. Statens vegvesen har overtatt prosjektet. GS4 Gang- sykkelveg. Stokmarknes Hadsel kirke Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i GS5 Gang- sykkelveg. Steilo Gulstad Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid påbegynt i GS6 Gang- sykkelveg. Melbu Haug Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt. GS7 Gang sykkelveg. Sandnes Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsplan vedtatt og prosjekteringen påbegynt (Utføres av Statens vegvesen) GS8 Gang- sykkelveg. Børøya Inngår i trafikksikkerhetsplan. Vedtatt i områderegulering for industriområdet. Må detaljreguleres. GS9 Fiskebøl gang og sykkelvei Inngår i trafikksikkerhetsplan. Reguleringsarbeid ikke påbegynt. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Planen ble vedtatt Visjonen var formulert slik (sitat): 0-visjonen - en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde. Som følge av dette var her definert følgende hovedmål (sitat): All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte. Planen var delt opp i to hovedområder: Holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak samt 4 satsningsområder. Trafikksikker kommune Kommunene har flere roller og oppgaver som innebærer at en direkte eller indirekte har mange muligheter til å bedre trafikksikkerhetsarbeidet for sine innbyggere. Kommunens rolle i trafikksikkerhetsarbeidet omfatter: Skole/barnehageeier arbeidsgiver transportkjøper ansvarlig for alle beboernes helse, miljø og sikkerhet vei-eier Trygg Trafikk har utarbeidet et sett av kriterier for kommunen og de ulike etater og hva som må til for å bli en trafikksikker kommune 21. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de lover og regler som gjelder. Disse er som følger (sitat): Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/ trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Videre har Trygg Trafikk utarbeidet en mal for hvordan kommunen kan utarbeide en trafikksikkerhetsplan. I dette ligger det som en forutsetning at trafikksikkerhetsarbeidet forankres i kommunens ledelse (rådmann og ordfører). Dette er en godkjenningsordning som sikrer kvalitet i kommunens trafikksikkerhetsarbeid Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side73

74 I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det foreslått at Trygg Trafikk, i samarbeid med fylkeskommunene, skal arbeide for at kommunene skal ha et mer tverrsektorielt og systembasert trafikksikkerhetsarbeid. Det er en ambisjon at det ved utløpet av planperioden skal være minst tre kommuner i hvert fylke som skal godkjennes som trafikksikre kommuner. Trafikksikker kommune vil inngå som en viktig del av nullvisjonssatsingen i kommunene i Nordland. Hadsel kommune har vedtatt at vi ønsker å bli en trafikksikker kommune, jf. planprogrammet vedtatt Formålet med kommunedelplan for trafikksikkerhet 3.1 Hovedmål Formålet med planen, slik det fremgår i planprogrammet vedtatt i sak PS 161/2014 av , er å lage en plan som fremmer følgende hovedmål: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte Hovedmålet er formulert slik at det er i samsvar med overordnede føringer, både på statlig og fylkeskommunalt nivå. 3.2 Planens funksjon Kommunedelplanen har flere viktige funksjoner: Et av formålene med planen er å få et grunnlag for å kunne søke trafikksikkerhetsmidler til finansiering av ulike tiltak. Videre er det viktig at kommunen har et oppdatert planverktøy for å legge til rette for økt trygghet og trafikksikkerhet for alle kommunens innbyggere og besøkende. Planen skal baseres på statlige, regionale og kommunale føringer. Kunnskapsgrunnlaget med lokale utfordringsbilder, behov og aktivitetstrender skal gi retning for planarbeidet. Planen skal være et politisk dokument, og som følger av dette et utgangspunkt for rådmannens administrative arbeid innenfor området. Planen vil da også være styrende for kommunens valg i samarbeidet ovenfor andre parter. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side74

75 4 Utviklingstrekk I dette kapittelet redegjøres det for utviklingstrekk og annen relevant bakgrunns-informasjon. 4.1 Generelle utviklingstrekk Antall omkommet i trafikken og trafikksikkerhetsarbeid I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg fremgår følgende i kapittel 2 (sitat): Fra 1950 til 1970 steg antall drepte i trafikken jevnt med økende trafikk. Etter at det systematiske trafikksikkerhetsarbeidet kom i gang for alvor rundt 1970, har trenden hele tiden vært positiv. I 2012 var det 145 drepte i vegtrafikken. Vi må helt tilbake til 1950 for å finne et lavere tall. Fra 1970 til 2012 ble tallet på drepte redusert med nær 75 prosent. I samme periode ble trafikkarbeidet mer enn tredoblet. Dersom vi hadde hatt samme risiko for å bli drept pr kjørte km som i 1970, hadde vi i dag hatt om lag 1800 drepte i vegtrafikken hvert år. Årsaker til trafikkulykker Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper har gjennomført analyser av samtlige dødsulykker i vegtrafikken fra og med Tabellene på neste side gir en oppsummering av funnene fra dødsulykkene i perioden Den første tabellen angir medvirkende faktorer til at dødsulykkene skjer, mens den andre angir medvirkende faktorer til at ulykken får dødelig utgang. Ulykkesanalysene viser at det som regel er flere medvirkende faktorer til at det skjer en ulykke, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig konsekvensen av ulykken blir Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side75

76 Hvilke trafikkgrupper blir rammet av trafikkulykker De ulike trafikantgruppene har svært ulik risiko for å bli drept eller hardt skadd når de ferdes i trafikken. Basert på ulykkesstatistikken og resultater fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009, finner vi at risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr transportert km er om lag tre ganger høyere for syklister, om lag fire ganger høyere for fotgjengere og omlag femten ganger høyere for førere av tung MC, sammenliknet med førere og passasjerer i bil. Det presiseres at dette er omtrentlige forholdstall, med betydelig usikkerhet. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side76

77 Hvilke aldersgrupper er mest utsatt Ulykkesstatistikken viser at det er ungdom og unge voksne som er mest utsatt for alvorlige trafikkulykker. Figur 2.5 viser fordelingen av drepte og hardt skadde etter alder og trafikantgruppe. Figuren viser tydelig at ungdom er spesielt utsatt for å bli innblandet i bilulykker de første årene etter at de har fått førerkort. Tallet på alvorlige fotgjengerulykker er spredt mer jevnt utover aldersgruppene, men det er først og fremst blant de yngste og de eldste trafikantene andelen fotgjengerulykker er høy. Alvorlige mopedulykker er en stor utfordring blant 16 og 17-åringer, mens motorsykkelulykker er en viktig del av utfordringsbildet fram til midten av 50-årsalderen. 4.2 Utviklingstrekk i kommunen Antall omkommet og skadede i trafikken År Drepte Skadde Sum: Kilde: SSB Statistikken gir ingen klare signaler som kan vise at vi eksempelvis har fått mindre ulykker i Hadsel i overnevnte periode. Hvis vi derimot benytter et lengre historisk perspektiv, dvs. sammenligner ovennevnte periode med perioden vil vi imidlertid kunne se en nedgang, slik det også ble fastslått i forrige plan. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side77

78 Ulykkesbelastede veistrekninger i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank 23. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen under. Vi har tatt bort treff under 5 personer. Veinr. Strekning/ vei Ulykker Lengde: Ulykker pr. km Fv82 Grense Sortland Hadselbrua 127 9,8 km 13,0 Fv82 Børøybrua Hadsel kirke 107 5,2 km 20,6 Fv82 Hadselbrua Børøybrua 73 3,0 km 24,3 Fv82 Ekren Melbu 68 3,4 km 20,0 Fv82 Hadsel kirke Steilo 44 3,5 km 12,6 Fv82 Steilo Ekren 26 3,1 km 8,4 E10 Fiskebøl Higrav 22 10,5 km 2,1 Fv881 Bergvik Ranværingsgata 16 3,1 km 5,2 E10 Fiskebøl Raftssund bru 12 18,9 km 0,5 Fv885 Ytre Straumfjorden Hadselbrua km 0,4 Fv881 Taen Bergvik 9 12,5 km 0,7 Fv822 Kaljord - Fiskfjord 7 14,4 km 0,5 E10 Raftssund bru - Ingelsfjordeidet 6 9,4 km 0,6 Fv888 Grunnfør Fiskebøl 6 21 km 0,3 Kv2055 Havnegata, Stokmarknes 6 0,3 km 20,0 Bokstavforklaring: E=Europavei, Fv=fylkesvei, Kv=kommunal vei. Tabellen over kan inneholde feil og/eller mangler Ulykkesbelastede kryss i Hadsel Det vises til registreringer i Nasjonal vegdatabank 24. Vegdatabanken inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Kommunen søkte på variabelen ulykkesinvolvert person og tatt et datauttrekk som er oppsummert i tabellen på neste side. Vi har tatt bort treff under 3 personer. Veinr. Kryss Ulykker Fv82/Fv881 Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes 15 Fv82/Fv885 Bitterstadveien/Fv82, Langøya 14 Fv82/Kv2406 Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya 13 Fv82/Kv2008 Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes 10 Fv82/ Kv4001 Lekangveien/Fv82, Stokmarknes 9 Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, Stokmarknes 8 Fv82/Fv881 Strandgata/Coldevins gate, Melbu 8 Fv82/Pv3115 Sjøhaugen/Fv82, Melbu 6 Fv82/Kv2404 Hegreveien/Fv82, Børøya 5 Fv82/Kv2048 Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes 5 Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, Stokmarknes 4 Fv881/Kv2017 John Bottolfsens gt./nordnesveien, Stokmarknes 4 Fv82/Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Steilo 4 Fv82/ Pv98894 Ekren sykehjem, Melbu 4 Fv82/ Fv892 Skagen lufthavn, Langøya 4 Fv82/Pv98684 Husby/Fv82, Melbu 4 Fv885/Pv99712 Hov, Sandnes 3 Fv82/ Kv2014 Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes 3 Fv881/Kv2209 Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes 3 Fv82/Europris Fv82/Europris, Stokmarknes 3 Fv822/Pv99094 Øvre Hennes/Fv822, Innlandet Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side78

79 Registeringer av årsdøgntrafikk (ÅDT) Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde. I Hadsel har man ÅDT-tall på fylkesveiene gjennom Nasjonal vegdatabank 25, og disse varierer på hver fylkesvei avhengig av hvor man er. Langs de kommunale veiene er slike tall mangelfulle. I 2014 gjennomførte elever ved Stokmarknes skole trafikktelling i Stokmarknes 26 med etterfølgende analyse av konsulentfirmaet Rambøll AS, noe som har medført at man har tall for en god del av det kommunale veinettet i byen. Arbeidet ble gjort som en del av utredningene i forhold til ny sentrumsplan. Fylkesvei 82 fra Sortland grense til Melbu er den desidert mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel. Veien ble nedgradert fra Europavei etter at Lofastforbindelsen åpnet i I forrige plan ble her fastslått en tendens på at trafikken har gått ned etter at Lofastforbindelsen kom. I den nye planen vil denne tendensen ha liten anvendelsesgrad fordi ÅDT-tallet på Fv82 varierer alt etter som hvor man er. Eksempelvis vil strekningen forbi Stokmarknes vil ÅDT-tallet være høyere på Fv82 fordi her er mer lokaltrafikk, enn på Fv82 forbi Steilo. Her er et utvalg av ÅDT-målinger, sortert etter målinger gjort i 2014 (kolonne 6). Veistrekning øverst har mest trafikk. Veg Strekning År ÅDT År ÅDT FV881 STOKMARKNES: Ranværingsgata ved avkjørsel til FV FV82 STOKMARKNES: Fv82 ved avkjørsel til Ranværingsgata FV82 STOKMARKNES: Børøya FV82 MELBU: Fra Gullstad til fergekaia FV82 LANGØYA: Stokmarknes lufthavn-skagen til grense Sortland FV881 STOKMARKNES: Markedsgata fra V.D.Halsgate og nordover FV 82 STOKMARKNES: Skagen ved kryss Fv KV2055 STOKMARKNES: Havnegata ved torget KV2213 STOKMARKNES: Skarveien sørøst for Stokmarknes skole E10 RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss Fv KV2014 STOKMARKNES: Idrettsveien ved avkjørsel til Fv KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom V.D.Halsgate og Skarveien FV885 LANGØYA: Fra kryss Fv82 til Ytre Straumfjorden FV822 INNLANDET: Fiskfjord-Kaljord KV2023 STOKMARKNES: Lensmannveien KV2051 STOKMARKNES: V.D.Hals gate ved videreg. Skole KV2038 STOKMARKNES: Rådhusgata KV2040 STOKMARKNES: Skolegata mellom VD.Halsgate og Skarveien FV 881 MELBU: Stokmarknes-Melbu ved kryss Fv KV2035 STOKMARKNES: Rich.Withs gate mellom Idrettsveien og Skarveien KV2213 STOKMARKNES: Skarveien fra Fv FV888 STRANDLANDET: Krysset E10 Grunnførfjorden FV 868 RAFTSSUNDET: Raftssund bru ved kryss E FV 892 STOKMARKNES: Stokmarknes lufthavn, Skagen Kommentarer: Et tall er sannsynligvis feil: Strekningen Fv885 fra Skagen, forbi Sandnes til Ytre Straumfjorden. Her er ÅDT-tallet gått ned med 550 fra 2009 til 2014, noe vi finner som urimelig med hensyn til at befolkningsutviklingen står på samme nivå som i 2009 (Kilde: SSB, kretstall for Fleines, Vik, Grønning, Sandnes og Hov) i tillegg til at den generelle velstandsøkningen i samfunnet medfører en liten økning i ÅDT. For Melbu (strekningen Gulstad til fergekaia) er økningen ganske stor. Fra 2009 har ÅDT økt med Befolkningsutviklingen for grunnkretsene Ekren, Gulstad, Melbu øst/sentrum/vest og Ongstad har vært fra 2415 personer i 2009 til 2522 personer i 2014 (Kilde: SSB, kretstall), dvs. en økning på 107 personer. ÅDT-økningen skyldes sannsynligvis etableringen av Rema1000 (dagligvarebutikker genererer mye trafikk) samt andre forhold som noe økt gjennomgangstrafikk mellom Melbu og Fiskebøl. Vi ser også en Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert ephorte: 2013/ Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side79

80 økning i krysset Fv881/Fv82 på Melbu der ÅDT har økt med 450 siden Også her kan det ligge flere årsaker bak. Melbu mangler trafikktellinger for de kommunale veiene m/ påfølgende trafikkanalyse og fremskrevne prognoser. Ellers er det verd å legge merke til at Fv82 over Børøya har opplevd en økning i ÅDT på 425 siden 2009 og man regner med at denne fortsatt vil øke som følge av aktiviteter på industriområdet. Avslutningsvis må nevnes at den mest trafikkerte veistrekningen i Hadsel er Ranværingsgata mellom Fv82 og Havnegata. Det er denne innkjørselen til Stokmarknes som benyttes mest. Her er det også flest ulykker. Barnetråkkregistreringer 2011 Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge 27. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Barn og unge får med Barnetråkkmetoden en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. I forbindelse med revisjon av planen i 2011 ble her laget barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Resultatene var som følger: Steder der som barn forbinder med fare: Sted Fare Lengde (km) Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i fotgjengerfelt 0,01 Fv82 Børøya Utrygghet ved kryssing av veien i kryss ved Hegreveien 0,01 Bergvikveien vest for Bergvikelva Smal vei uten fortau /Gang og sykkelvei 1,2 Kryss Hauanveien Skarveien Utrygghet ved kryssing av veien 0,01 Skarveien fra FV82 til Skolen Biler kjører for fort 1,1 Fv82 Biler kjører for fort 3,9 Hauanveien Skolegata Ser ikke biler 0,3 Steder der barn ønsker forandringer: Sted Fysisk forandring Lengde (km) Skarveien Fortau 1,1 Skarveien ved skolen Gangfelt 0,01 Rådhusgata Fortau 0,2 Fv82 Sentrum søndre Fortau Etablert Fv82 Søndre Hadselhavn Fartsgrense 60 km/t 1,4 Fv82 Hadselhavn Gangfelt ved buss stopp 0,01 Stokmarknes skole Skilt for skole og barn - Barnetråkkregistreringer i Stokmarknes. Rødt utrygg strekning, blått trygg strekning: 27 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side80

81 Barnetråkkregistrering viser utrygghet (rød strek) ved kryssing av Fv82 på Børøya. Barnetråkkregistreringer 2015 Barnetråkkregistreringer er gjennomført ved 3 av 5 skoler i Hadsel. Melbu skole avventer sin registrering til den nye skolen åpner i Strønstad skole har ikke svart på våre henvendelser. Gjennomføringen av undersøkelsene ble gjort ved at hver elev fikk utdelt et kart hvor de tegnet inn skoleveien, og hvilke strekninger av denne som de føler seg utrygg på. Alle skjemaene er så oppsummert i egne kart (se under). Undersøkelsene ble gjort på 5 og 8 klassetrinn. Tegnforklaringer til påfølgende kart: Rød strek = Skoleveistrekning der barn og unge føler seg utrygge Blå strek = Skoleveistrekning som brukes av barn og unge. Orange punkt = Skolen Innlandet skole Strekning som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fv822 ved Kvanntoelva 0,5 800 Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side81

82 Melbu skole Kommunen er i ferd med å bygge ny skole på Melbu. Dette vil påvirke barnas bevegelsesmønster, og skolen vil derfor ikke gjennomføre noen undersøkelser før i 2016 i følge skolen selv. Stokmarknes skole I forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Stokmarknes sentrum som ble igangsatt etter politisk vedtak i 2011 ble her, som en del av utredningene, laget en trafikkanalyse for Stokmarknes 28. Elever ved Stokmarknes skole gjennomførte en omfattende trafikktelling av gående, syklende og kjørende i Sentrumsområdene og rundt skolen. Dataene ble så analysert av vegkyndige hos konsulentselskapet Rambøll AS. Rapporten fra dette arbeidet viser data i dag og fremskrevne data til Her er også gjennomført trafikkanalyse på Børøya i forbindelse med områdereguleringen for industriområdet 29, Det ble også gjennomført kryssanalyser i forbindelse med detaljreguleringen for krysset Måkeveien/Fv Under arbeidet med områdereguleringen gjennomførte Stokmarknes skole i 2014 en trafikkregistrering i Stokmarknes og omegn. Her ble telt både biler, gående og syklende. Oppsummeringen av gående og syklende i planområdet følger i tabellen under. Det ble gjort registreringer i utvalgte kryss 24/ i rush-tidene mellom 07-09:00 og kl :00, og vi har lagt sammen alle passeringer i alle retninger for hvert kryss som faller inn under planområdet for den nye sentrumsplanen: Kryss: Antall passeringer: Markedsgata/ V.D. Hals gate 467 Richard Withs gate/ Skarveien 392 Havnegata/Markedsgata 241 Markedsgata/ Skarveien 115 Ranværingsgata/Havnegata 64 Alle kryss er tilknyttet veisystemer som mer eller mindre oppleves som utrygge for barn og unge, jf. barnetråkkregistreringen. Strekninger som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fylkesveier/ kryss: Fv881 Bergvikveien: Fra kryss mot Rishaugen til kryss mot Markveien Kryss Fv881/Skarveien /400 Fv881 Nordnesveien: Fra kryss Vestbakken til Markedsgata / 1500/ 1600/ 2700 Markedsgata Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert ephorte: 2013/ Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde trafikale forhold, datert ephorte: 2011/ Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert ephorte: 2014/ Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side82

83 Kryss Fv82/Ranværingsgata /4400 Kryss Fv82/ Hadselåsveien Kryss Fv82/ Industrigata Kryss Fv82/ John Gieværs gate Kryss Fv82/ Trolldalsveien Fv82: Fra Skarveien til John Gieværs vei /3200/3150 Kommunale veier/ kryss: Vierveien: Fra Markveien 159 Ikke målt Skarveien: Fra Myrveien til Skolegata Hauanveien /200 Solveien/ Åsveien: Sving 96 Ikke målt Lensmannsveien: Fra Skarveien til Parkveien 270 Ikke målt Skolegata Parkveien: Fra kryss mot Lensmannsveien til kryss Skarveien V.D.Hals gate Richard Withs gate /500/900 Havnegata: I svingen ved taxistasjonen Skarveien: Fra skolen til Fv /1000 Rådhusgata /400 Idrettsveien/Parkveien: Fra Menighetshuset til Ivar Bergsmogate 759 Ikke målt Ivar Bergsmogate: Fra Fv82 til Søndre Barnehage 333 Ikke målt Parkveien/Red. Stavemsgt/Øvreveien: 601 Ikke målt Svaneveien: Kryss Måkeveien til Alkeveien 142 Ikke målt Måkeveien: Fra Helseservice til Fv Ikke målt Grågåsveien: Sving i østre del 150 Ikke målt Kryss Lomveien/Grågåsveien - Ikke målt Sandnes skole Strekninger som skolebarn føler seg utrygge Antall meter ÅDT Fylkesveier/ kryss: Fv885: Fra Hadselbrua til krysset Sjyveien Fv885: Fra krysset Sjyveien til Vik Kommunale veier/ kryss: Sjyveien 166 Ikke målt Åsendveien, sørlige del 65 Ikke målt Bjønnåsen 177 Ikke målt Strønstad skole Har ikke svar på vår forespørsel om deltakelse i barnetråkkregistreringene. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side83

84 5 Resultatvurdering av forrige plan Dette kapittelet inneholder en resultatvurdering av forrige kommunedelplan for trafikksikkerhet, noe som er nødvendig. Dette for å oppsummere utviklingen i perioden, redegjøre for hva som er gjennomført, og for å drøfte hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsverktøy. Ved hver revisjon skal det foretas evaluering med en kort beskrivelse av måloppnåelse og resultatvurdering av forrige planperiode. 5.1 Kort beskrivelse av utviklingen i kommunen i perioden I kommunedelplanen for trafikksikkerhet fra 2011 fremgår det at man i perioden har hatt en lav gjennomføringsgrad, dvs. på 25 %. Fra 2011 og frem til i dag har imidlertid dette endret seg noe i positiv retning: Her kan nevnes Miljøgate på Melbu, gang- og sykkelvei på Sandnes (fylkeskommunalt prosjekt som skal iverksettes), samt en rekke mindre kommunale gater. 5.2 Beskrivelse av hvordan planen har fungert som politisk og administrativt styringsredskap Mål I kommunedelplan for trafikksikkerhet er her definert følgende mål (sitat): «All ferdsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Hovedmålet hadde samme grunntanke som deler av Veitrafikklovens 3. Grunnregler for trafikk: Enhver skal ferdes hensynsfull og være aktpågivende og varsom så det ikke voldes skade eller oppstår fare og at annen trafikk ikke unødvendig blir hindret eller forstyrret. Delmål og satsningsområder Som oppfølging av hovedmålet var her definert 4 satsningsområder med hver sine delmål og tiltak (sitat): Satsingsområde 1: Gang- og sykkelvei og fortau: Delmål: Det skal som et langsiktig mål anlegges gang-/sykkelveier eller fortau langs alle fylkesveier i kommunen. Satsingsområde 2: Myke trafikanters trygghet og sikkerhet: Delmål: Det skal arbeides kontinuerlig med å skape trygge trafikkforhold i boligområdene. Satsingsområde 3: Aktiv og sikker skolevei Delmål: Barn skal kunne gå, sykle eller ta buss til og fra skolen på en trygg og sikker måte. Satsingsområde 4: Harde trafikanter Delmål: Antall ulykker langs Fv 82 skal ytterligere ned. Hvordan har planen fungert? Kommunedelplanen har i praksis fungert i stor grad som en «mekanisme» der det å få inn tiltak på prioriteringslista har vært det sentrale med tanke på å få tak i trafikksikkerhetsmidler. Planverket har derfor hatt en relativt svak lokalpolitisk profil, i alle fall mellom hovedrulleringene. Dette trenger ikke å være en ulempe eller et avvik, snarere tvert i mot kan det være naturlig for denne type planer. Når det er sagt er det likevel viktig med et politisk engasjement hele tiden slik at man får en retning som det politiske miljø ønsker seg. I vedlegg 3 er oversikt hva som er gjennomført i forrige planperiode. Gjennomføringsevnen har vært vanskelig å måle, spesielt i forhold til holdningsskapende tiltak der det er prioritert en rekke immaterielle tiltak som går over tid, og som i mange tilfeller fortsatt er pågående. I forhold til fysiske anlegg er gjennomføringsevnen avhengig av årlige tildelinger av trafikksikkerhetsmidler fra fylket, og man har således begrenset mulighet til å gjennomføre alle prosjekt til ønsket tidspunkt. Sist, men ikke minst må nevnes at kommunen i 2016 har vedtatt retningslinjer for fartsdempende tiltak disse vil påvirke trafikksikkerheten i positiv retning. 5.3 Forhold til andre deler av kommunens planverk Planen skal samordnes med de andre kommunale planene for å sikre en helhetlig planlegging i kommunen, jf. pbl ledd. Det er særlig viktig å vise at arealbehovene for trafikksikkerhetstiltak er tatt med som innspill til kommuneplanens arealdel og at de vedtatte tiltak følges opp i handlingsdelen og økonomiplanen. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side84

85 Foruten bindinger til overordnet kommuneplan og sentrale og regionale føringer har planen en relasjon til kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, handlingsplan for folkehelse og en rekke virksomhetsplaner på lavere nivå, fortrinnsvis innenfor skole og barnehage. 6 Planprosessen Prosessen skal beskrives for å vise at kommunen har gjort planarbeidet slik plan- og bygningslovens bestemmelser sier. Det er viktig å formidle at medvirkning har funnet sted. I tillegg bør det fremkomme hvorvidt fylkeskommunen/ offentlige myndigheter og andre organisasjoner har tatt del i prosessen. Dette kapittelet beskriver forannevnte. Formannskapet/planutvalget vedtok å starte opp planprosess for revisjon av kommunedelplan for trafikksikkerhet fra 2011, og vedtok samtidig å legge forslag til planprogram ut på høring for allmenheten, lag- og foreninger og aktuelle overordnede myndigheter. Dette ble gjort gjennom brev, epost, kunngjøring i Vesteraalens avis og på kommunens internett-sider. 6.1 Medvirkning Planprogrammet ble vedtatt Følgende opplegg for medvirkning ble skissert (sitat): Krav om medvirkning er forankret i plan- og bygningsloven. Kommunen ønsker med revidering av denne planen å kjøre en bred medvirkningsprosess. Det legges opp til medvirkning tidlig i planprosessen. Engasjement og innspill fra innbyggere og andre vil ha stor verdi for å få til en god prosess. Innbyggerne og andre interesser kan sitte med mye lokalkunnskap, informasjon om behov, utfordringer og løsninger som kan bidra til bedre planer og bredere politisk beslutningsgrunnlag. Kommunen må være tydelig på hva det ønskes innspill på og innbyggerne må få tilbakemelding på hva som skjer med innspillene og hvordan de brukes i det videre planarbeidet. For å engasjere innbyggere og interessenter i ulike miljø og aldersgrupper, ønsker vi å bruke forskjellige metoder for medvirkning. Vi er spesielt oppmerksom på å legge til rette for ulike grupper -jf. pbl 5-1. God og tilgjengelig informasjon og dialog er sentrale medvirkningstiltak. Metoder for medvirkning Følgende tiltak gjennomføres for å sikre god medvirkning: Alle skal ha mulighet til skriftlig å sende inn sine synspunkt til planprogram og senere selve plandokumentet, når det legges ut på høring. All informasjon vil være tilgjengelig på kommunen sin nettside. Det er enkelte grupper en ønsker spesielt å involvere i planprosessen. Disse er benevnt som referansegrupper, og de vil være med i mer eller mindre grad under hele prosessen. Utsendelse (på mail og papir)og kunngjøring av oppstart av planarbeid til berørte parter tidlig i planprosessen. Bruk av kommunens nettside og sosiale medier, samt annonsering i media og lokalavis. Hva er gjort? Kunngjøring av planoppstart: o Annonse i Vesteraalens avis, og på kommunens nettsider o Brev til overordnede øvrige myndigheter og aktuelle organisasjoner o Etter høringsfristens utløp var merknader innkommet fra følgende: Statens vegvesen, region nord Sametinget Luftfartstilsynet Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Involvering av barn- og unge: o I 2011 barnetråkkregistreringer for Stokmarknes av elever ved Stokmarknes skole. I 2015 ble tilsvarende barnetråkkregistreringer gjort av elever ved Stokmarknes skole, Innlandet skole og Sandnes skole. Stokmarknes skole kartla i tillegg gående og syklende. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side85

86 6.2 Innspill Innspill innkommet etter vedtak om utlegging av plan til offentlig ettersyn: Det er innkommet 10 innspill, fem av disse utenfor fristen den 6/ Rådmannen har likevel valgt å ta disse med. 1. Epost av 3/ fra Hadsel Høyre v/ Terje Nikolaisen 2. Brev av 22/ fra Avinor 3. Brev av 5/ fra kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin 4. Brev av 5/ fra Statens vegvesen, region nord 5. Epost av 5/ fra Trygg trafikk 6. Epost datert 15/ fra Fjordfolk under Møysalen 7. Epost datert 15/ fra Vågan kommune v/ Gunnar Aarstein (rektor på Digermulen skole) 8. Epost datert 11/ fra Innlandet skole 9. Epost datert 18/ fra Strønstad skole 10. Epost datert 4/ fra Melbu skole Innspillene er behandlet i Vedlegg 4. 7 Vurdering av fremtidige behov Vurderingen av både nåsituasjon og antatt fremtidig situasjon innenfor trafikksikkerhetsområdet skal presenteres som et grunnlag for behovene for både fysiske og holdningsskapende tiltak. Planen må inneholde en diskusjon om hvilke målsettinger kommunen har for satsing på trafikksikkerhet. Målsettingene kommer en tilbake i et senere kapittel. 7.1 Behov for fysiske tiltak Farlige kryss og veistrekninger i tabellene under er listet opp med utgangspunkt i data fra Nasjonal vegdatabank, barnetråkkregistreringer og registrering av myke trafikanter i Stokmarknes. Disse bør medtas i handlingsprogrammet, dersom de ikke er der fra før. Øke trafikksikkerheten i kryss: I tabellen nedenfor er oppgitt antall ulykker. Disse fordeler seg over flere år. Veinr. Kryss Ulykker Ansvarlig Kommentarer/ tiltak Fv82/Fv881 Ranværingsgata/ Fv82, Stokmarknes 15 Fylket/ kommunen Fv82/Fv885 Bitterstadveien/Fv82, Langøya 14 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2406 Måkeveien/Fv82 ved Børøybrua, Børøya 13 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2008 Dr. Thodes gt/ Fv82, Stokmarknes 10 Fylket/ kommunen Fv82/ Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Hadsel, Stokmarknes 9 Fylket/ kommunen Fv82/ Kv2015 Industrigata/Fv82, Stokmarknes 8 Fylket/ kommunen Fv82/Fv881 Strandgata/Coldevins gate, Melbu 8 Fylket/ kommunen Fv82/Pv3115 Sjøhaugen/Fv82, Melbu 6 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2404 Hegreveien/Fv82, Børøya 5 Fylket/ kommunen Fv82/Kv2048 Verkstedgata/Fv82, Stokmarknes 5 Fylket/ kommunen Fv82/ Kv2213 Skarveien/Fv82, Stokmarknes 4 Fylket/ kommunen Fv881/Kv2017 John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes 4 Fylket/ kommunen Løsning planlegges i områdereguleringsplan for Stokmarknes sentrum Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Kryss er allerede oppgradert, og ulykkene ventes å gå ned. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Løsning er med i nylig vedtatt detaljreguleringsplan for trafikkarealer Måkeveien/Hegreveien Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side86

87 Fv82/Kv4001 Lekangveien/Fv82 på Steilo 4 Fylket/ kommunen Fv82/ Pv98894 Ekren sykehjem, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fv82/ Fv892 Skagen lufthavn, Langøya 4 Fylket/ kommunen Fv82/Pv98684 Husby/Fv82, Melbu 4 Fylket/ kommunen Fv885/Pv99712 Hov, Sandnes 3 Fylket/ kommunen Fv82/ Kv2014 Idrettsveien/Fv82, Stokmarknes 3 Fylket/ kommunen Fv881/Kv2209 Markveien/Nordnesveien, Stokmarknes 3 Fylket/ kommunen Fv82/Europris Fv82/Europris, Stokmarknes 3 Fylket/ kommunen Fv822/Pv99094 Øvre Hennes/Fv822, Innlandet 3 Fylket/ kommunen Kv2051/Fv881/ Kv2035 Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Ekren-Steilo som er påstartet. Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Melbu-Ekren som er påstartet. Ulykkespunkt ved Bitterstadveien 45/48 Medtas i detaljreguleringsplan for gang/sykkelvei Stokmarknes-Hadsel som er påstartet. 0 Kommunen Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Kv2213/Kv2035 Skarveien/Richard Withs gate. 0 Kommunen Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Øke trafikksikkerheten på veistrekninger Veinr. Strekning/ vei Ulykker Kommentarer Fv82 Grense Sortland Hadselbrua 127 Arealplanen: G/S vei fra grensen til Gjerstad og fra Grytting til Hadselbrua. Ikke regulert. Fv82 Børøybrua Hadsel kirke 107 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Fv82 Hadselbrua Børøybrua 73 Regulert G/S fra rasteplass til Statoil. Fra Statoil til Børøybrua er det G/S vei. Fv82 Ekren Melbu 68 Reguleringsarbeid for G/S er i gang. Fv82 Hadsel kirke Steilo 44 Fv82 Steilo Ekren 26 Reguleringsarbeid for G/S er i gang. E10 Fiskebøl Higrav 22 Fv881 Bergvik Ranværingsgata 16 G/S store deler av strekning. Mangler på strekning Myrveien- Rishaugveien, men dette er regulert og oversendt vegvesenet. E10 Fiskebøl Raftssund bru 12 Fv885 Ytre Straumfjorden Hadselbrua 11 Barnetråkk: Fra Vik oppleves veien som utrygg for barn og unge Fv881 Taen Bergvik 9 Fv822 Kaljord - Fiskfjord 7 Barnetråkk: På Kvanntoelva oppleves veien som utrygg for barn og unge E10 Raftssund bru - Ingelsfjordeidet 6 Fv888 Grunnfør Fiskebøl (E10) 6 G/S på Fiskebøl prioritert i arealplanen. Ikke regulert. Kv2055 Havnegata, Stokmarknes 6 Fortau på hele strekningen. Fv885 Sandnes 5 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes under utførelse. Kv2035 Stokmarknes: Richard Withs gate 2 Delvis fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Fv822 Kvanntoelva på Innlandet 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2012 Stokmarknes: Hauanveien, øst 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2040 Stokmarknes: Skolegata 1 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2213 Stokmarknes: Skarveien fra Bakskaret til SFO 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side87

88 Kv2023 Stokmarknes: Lensmannsveien, vest 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2038 Stokmarknes: Rådhusgata 0 Fortau. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2032/ Kv2016 Stokmarknes: Ivar Bergsmogate/Parkveien 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv2011 Stokmarknes: Hadselåsveien 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv5105 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. G/S vei på Sandnes: Sjyveien, nordre 0 Sandnes under utførelse. Kv5101 Sandnes: Åsendveien, sør 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge Kv5102 Sandnes: Bjønnåsen 0 Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge 7.2 Behov for holdningsskapende tiltak Trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal videreutvikle holdningsskapende tiltak i skolerog barnehager. Dette arbeidet har i dag en stor betydning, og vil fortsette. Redusere foreldrekjøringen til/fra skolene I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal redusere foreldrekjøringen til/ fra skolene. Dette er i tråd med nasjonale føringer om økt fysisk aktivitet og folkehelse. Trafikksikkerhetsarbeidet i lag og foreninger I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen påvirker lag og foreninger til å innarbeide regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. I planprogrammet har da også kommunen vedtatt at vi skal satse på holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid ovenfor lag og foreninger som benytter veinettet. 7.3 Behov for øvrige tiltak Barnetråkkregistrering Melbu Som nevnt i kapittel 4.2 er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kunnskapsinnhentingen på Melbu vil starte i 2016 med barnetråkkregistreringer og trafikktellinger med påfølgende trafikkanalyse. Ut fra disse kan man vurdere om her er behov for ytterligere kartlegginger. Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Lokalt trafikksikkerhetsutvalg I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. Dette hadde kommunen før ved at teknisk hovedutvalg fikk tildelt funksjonen. Etter at utvalgene ble fjernet ble oppgavene flyttet til formannskapet som i dag fungerer som trafikksikkerhetsutvalg. Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side88

89 I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. Forankring av delplanen i overordnet plan I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Dette er- og vil bli ivaretatt i delplanen. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side89

90 8 Kommunens politikk innenfor trafikksikkerhetsarbeidet I dette kapittelet er fastsatt kommunens politikk innenfor området, basert på foreliggende kunnskapsgrunnlag, overordnede føringer og lokalpolitiske ønsker og føringer. Politikkutformingen på feltet er nedfelt i verdiorienterte hovedmål, delmål og strategier og er førende for handlingsprogrammet i neste kapittel. 8.1 Hovedmål I planprogrammet ble følgende mål vedtatt: All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte Delmål Hadsel kommune vil ha: Sikre skoleveier Sikrere Fv82 gjennom sentrumsområder Sikre boligområder og nærmiljø Gode holdninger hos trafikantene Flere gående og syklende Kommunen skal oppnå kriteriene i Trafikksikker kommune 9. Organisering og ansvarsfordeling Kommunestyret og formannskapet/ planutvalget Det politiske system i kommunen har til enhver tid det overordnede ansvaret i kommunen, mens det administrative systemet har ansvar for å følge opp, planlegge og rapportere til det politiske systemet. Kommunestyret behandler planer av overordnet art gjennom kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunestyret er bevilgende myndighet og har ansvar for prioriteringer til trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Formannskapet er kommunens trafikksikkerhetsutvalg. De behandler trafikksikkerhetsplan, veisaker og andre saker som betyr noe for trafikksikkerhets-arbeidet i kommunen. Rådmannen Rådmannen har det overordnede administrative ansvaret i kommunen. Rådmannen har ansvar for at systemtenkningen i denne planen inkl. sjekklistekontroll og rapportering fungerer til enhver tid og at det blir fulgt opp. Rapportering til det politiske nivå skal gjennomføres i årsmeldingen. Teknisk sektor Mye av den praktiske gjennomføringen av trafikksikkerhetstiltak vil bli ledet av Teknisk sektor. Fra kommuneplan, gjennom reguleringsplaner og tekniske utbyggingsplaner og oppfølging av fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Teknisk sjef utpekes som trafikksikkerhetskontakt for teknisk sektor. Vedkommende har ansvar for å koordinere og videreformidle henvendelser angående trafikksikkerhetsarbeid i kommunen til øvrige sektorledere. Driftsavdelingen ved Teknisk sektor har ansvar for drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Teknisk sektor har også ansvar for gjennomføring av utbedringer som blir vedtatt av politiske organer. Fra 2010 har fylkeskommunen overtatt ansvaret for ansvaret for fylkesvegnettet (som nå består av det gamle fylkesvegnettet og riksvegene fra 1. jan.2010), samt gang og sykkelstier langs dette vegnettet i Hadsel kommune. Sektor oppvekst Sektor oppvekst har ansvar for å følge opp at tiltak i kommunens trafikksikkerhetsplan som angår sektoren blir gjennomført. Etaten har et spesielt ansvar for å gjennomføre holdningsskapende tiltak som er prioritert i planen. Sektor helse- og omsorg Fylkeslegen har retningslinjer mht. bilkjøring og bruk av legemidler som kan påvirke kjøreevnen. De allmennpraktiserende legene har meldeplikt til fylkeslegen om pasienter som bruker legemidler i doser som ikke aksepteres ved bilkjøring, og meldeplikt om pasienter som ikke fyller helsekravene til førerkort. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side90

91 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten tar opp temaet trafikksikkerhet med barn og foreldre ved helseundersøkelser. Barnas representant i plansaker Barnas representant i plansaker skal se til at trafikksikkerhet står i høysetet ved all kommunal planlegging. Lensmannskontoret i Hadsel Lensmannskontoret utfører kontrolltiltak i trafikken, overvåkning av gangfelt, fart og adferd i trafikken. De har ansvaret for fartskontrollene på vegnettet, promillekontroller og etterforskning av trafikkulykker. Lensmannsetaten deltar i holdningsskapende arbeid i grunnskolen og barnehagene ved å delta på foreldremøter og samlinger med elever. Andre Publikum, grendeutvalg, foreldre og naboer er også opptatt av trafikksikkerhet. Det kommer jevnlige henvendelser fra publikum om trafikksikkerhetstiltak av ulike slag: fartshumper, nedsatt fartsgrense og sikthindringer osv. Foreldrerådet (FAU) ved skolene er særlig opptatt av trafikkbildet knyttet til skoletransport og situasjonen ved skolen. Samarbeidsutvalgene i barnehagene vil være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å sikre barn i bil på en god måte. De frivillige organisasjonene i Hadsel frakter hvert år tusenvis av barn/ungdom til og fra camper, leirer og aktiviteter. De er derfor en viktig målgruppe i det holdningsskapende arbeidet. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side91

92 10 Handlingsprogram for aktiviteter og anlegg og planlagt gjennomføring Utgangspunkt for handlingsprogrammet Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i: Tiltak prioritert etter mål og strategier i planen, jf. forrige kapittel, og med grunnlag i konkrete, dokumenterte og etterprøvbare behovsvurderinger Vurdering av nye behov for ulike tiltak Rammebetingelser ut fra kommunens økonomiske evne (økonomiplan) og øvrige betingelser som er lagt for tildeling av offentlige bevilgninger Kommunens utbyggingsplaner og øvrige arealplaner Finansiering av tiltak Finansieringen vil kunne skje med følgende kapitalkilder: kommunale tilskudd/ bevilgninger tilskudd fra trafikksikkerhetsmidlene dugnad/gaver/rabatter lån I handlingsprogrammet skal ulike finansieringskilder føres til de år investeringen er planlagt. Det må tydelig fremgå hvorvidt investeringen er foreslått under forutsetning om tildeling av trafikksikkerhetsmidler. Prioriterte tiltak På de påfølgende sidene er skjematiske oppsett som viser planlagte fysiske og holdningsskapende tiltak som er vedtatt. Koordinering og tydeliggjøring av ansvar er avgjørende. Kostnader forbundet med drift og vedlikehold tas inn i tabellene der det er mulig. Tiltakene i handlingsplanens tiltaksdel er gruppert slik: Fysiske tiltak kommunen: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak på kommunale veier Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten: Dette er i all hovedsak fysiske tiltak langs fylkesveiene og E10, hvor fylkeskommunen og staten har ansvaret men hvor kommunen søker å påvirke og finansiere tiltak over bl.a. trafikksikkerhetsmidlene. Holdningsskapende tiltak Skoleskyss Den nye miljøgata i Melbu sentrum. Foto: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side92

93 10.1 Fysiske tiltak kommunen Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre: Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Tidl. Pri. Plass. Veinr. Strekning Kommentar Lengde (m) Midler søkes 1 Ny Kv5105 Sandnes: Sjyveien Kommunal del av G/S-vei på Sandnes som er skal ferdigstilles i 80 Eget budsjett Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata Fortau. Reg.plan o.k. 120 Søkes Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka Reg.plan o.k. Søkes Ny Kv2209 Stokmarknes: Markveien (Fv881 til Bjørkveien) Fortau 80 Søkes Kv Kv Kv Ny Kv Kv2040 Melbu: Skogveien fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Stokmarknes: Richard Withs gate (Skarveien til V.D.Hals gate) Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Coldevins gate Stokmarknes: Richard Withs gate (Idrettsveien til Skarveien) Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate Belysning (Red.anm. Tabellen nedenfor, tas ut og innarbeides i ny kommunedelplan for vei) Veinr. Strekning Kommentar Fv822 Kv2032/ Pv99830 Kv3032 Kv3020/ Kv3001 Kv2046 Kv2404 Kv3032 Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen Melbu: Område rundt Vesterålshallen Melbu: Aspveien Seljeveien Stokmarknes: Trolldalsveien Stokmarknes: Hegreveien på Børøya Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien Kv3007 Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys Skolevei fortau 380 Søkes 2018 fortau Søkes 2019 fortau Søkes 2019 fortau Søkes 2020 fortau Søkes 2020 Trafikkfarlige kryss Pri. Tidl. plass Veinr. Sted Kommentar Midler søkes 1 1 Kv3007/3025/ 3024 Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien Samkjøres med tiltak 2 under Gangsykkelveier og fortau. 2 2 Kv2012/2213 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien Reguleringsendring må foretas Kv2011/Fv82 Stokmarknes: Hadselåsveien Fv 82 (Red.anm. Tas ut. Er utbedret) Kv3022/3024/ 3106 Melbu: Skilleveien Skogveien Gulstadveien Kv2051/2035 Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate 4 6 Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate Idrettsveien 5 Ny Kv2213/2040/20 32 (Red. anm. Tas ut og samkjøres med tiltak 6 under Gang- sykkelveier og fortau.) Samkjøres med tiltak 7 under Gangsykkelveier og fortau. Stokmarknes: Skarveien/Skolegata Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side93

94 Skiltplaner Red.anm. Tabellen over tiltak, skiltplaner strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei). Sted: Beskrivelse Sandnes Stokmarknes Melbu Strandlandet Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med reguleringsplan) Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan) Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone. (inkl. Villaveien) Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone. Skilt (i henhold til skiltplaner): Red.anm. Tabellen over tiltak, skilt strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei (i planstrategien fremgår planen som hovedplan for vei). Veinr. Sted Beskrivelse Kv/Fv Hadsel Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole Kv/Fv Stokmarknes Kv2035 Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage Kv2014 Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker Kv Innlandet Skiltplan ved Innlandet aldershjem. Mindre tiltak: Red.anm. Tabellen over tiltak, mindre tiltak strykes og innarbeides i ny kommunedelplan for vei. Veinr. Strekning Tiltak Kv2213 Stokmarknes: Skarveien ved skolen Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen. Kv2014 Stokmarknes: Idrettsveien Fartsdempere Kv2040 Stokmarknes: Hauanveien Skolegata Fjerne vegetasjon Kv3032 Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg Større p-plass, tilrettelegge for p-plasser Idrettsanlegg Brekka Kv2207 Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika Fartsdempere Tiltak som må utredes: 1 Trafikkanalyse Melbu Barn og unges skolevei skal først og fremst kartlegges 2 Kv2051/Fv881/K v Kv2213/Kv Kv2213 Kryss/strekning: Markedsgata/V.D.Hals gate/ Rich. Withs gate Kryss/strekning: Skarveien/Richard Withs gate. Strekning: Skarveien fra Bakskaret til SFO Krysset Markedsgata/V.D.Hals gate er det mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen til Richard Withs gate som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere i plan for miljøgata. Krysset Skarveien/ Richard Withs gate er det nest mest trafikkerte i Stokmarknes hva angår myke trafikanter. I tillegg oppfattes strekningen som utrygg av de unge. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 5 Kv2040 Skolegata Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 6 Kv2012 Strekning: Hauanveien, øst Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 7 Kv2023 Strekning: Lensmannsveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 8 Kv2038 Strekning: Rådhusgata Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 9 Kv2032/ Strekning/kryss: Kv2016 Ivar Bergsmogate/Parkveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. 10 Kv2011 Strekning/kryss: Hadselåsveien Barnetråkk: Oppleves som utrygg for barn og unge. Skolevei. Sandnes: En tar sikte på å løse utryggheter for barn og unge i Sjyveien, Åsendveien og Bjønnåsen i forbindelse med ny gang og sykkelvei som prosjekteres. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side94

95 Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Fortau Stokmarknes Kv2213 Skarveien Fortau Stokmarknes Kv2035 Richard Withs gate Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Fortau Stokmarknes, Kv2209 Markveien - Sævtjønnveien Trafikkfarlig kryss Melbu Kv3031 Bergveien Coldevins gate Belysning Hadseløya, Vatndalen Kv4004 Belysning Stokmarknes Kv2406/2408 Måkeveien: Fv82 Svaneveien, Børøya øst Belysning Stokmarknes Kv2029 Multebærveien Le-skur Stokmarknes Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata Fysiske tiltak kommunen/fylkeskommunen/staten Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Tidl. Plass. 1 2 Fv881 Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Innspill til fylket/ søknad om midler Allerede regulert. Samfinansieres med fylket. 350 Innvilget 2 3 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien Fortau. Allerede regulert Fv82 Hadseløya: Gulstad Steilo G/s vei. Under regulering Fv82 Stokmarknes: Søndre Hadsel kirke G/s vei. Under regulering Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua G/s vei. Er med i ny reg.plan for industriområdet Fv888 Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl G/s-vei/ fortau. Prioriteres dersom oljevernsenter på Fiskebøl Fv885 Sandnes: Sandnes Hov G/s vei Fv82 Langøya: Grytting Skagen kryss G/s -vei Fv82 Langøya: Gjerstad Sortland grense G/s-vei/ fortau Fv822 Innlandet: Gangvei fra Innlandet skole og 4 km nordover og sørover Som følge av innspill Miljøgater Tidl. Pri. Plass. Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) 1 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan. Det søkes om stedsutviklingsmidler. Midler søkes Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side95

96 Belysning Fylkeskommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt- og drevet av Hadsel kommune. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Tidl. Plass 1 1 Fv82 Veinr. Strekning Kommentar: Lengde (m) Midler søkes Er med i ny reguleringsplan for industriområdet. Samkjøres Stokmarknes: Industriveien Rasteplass ved med tiltak 5 på Gang- og sykkelveier. Ønskelig med Hadselbrua belysning helt frem til Hadselbrua Fv888 Strandlandet: Strønstad - Seloter Fv888 Strandlandet: Strønstad skole - Hessand Trafikkfarlige kryss Pri. Tidl. Veinr. Sted Kommentar: Midler søkes Plass 1 5 Fv82 Stokmarknes: Krysset Ranværingsgata/Fv82 Tas med i områderegulering for Stokmarknes sentrum Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å Egen reguleringsplan utarbeidet i Under krysse veien prosjektering Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å Egen reguleringsplan utarbeidet i Under krysse veien prosjektering Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet Fv82 Langøya: Fv82- Fv885, avkjøring Sandnes Fv82 Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting(tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen) Ny E10/ Fv893 Raftssundet: Kryss E10 mot Hanøya Som følge av innspill Ny E10/ Fv868 Raftssundet: Kryss E10 mot Digermulen Som følge av innspill 2021 Trafikkfarlige veistrekninger Red.anm. Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny kommundelelplan for vei. Veinr. Sted/tiltak Kommentar: Fv82 Fv888 Fv822 Fv888 Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu Stokmarknes og Stokmarknes - grense Sortland. Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon. Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes bygdehus. Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei. Tiltak som må utredes: Fv82/ Bitterstadveien/Fv82, Langøya Fv885 Fv82/Fv881 Fv82/ Kv2015 Fv82/ Kv2213 Fv881/Kv2017 Strandgata/Coldevins gate, Melbu Industrigata/Fv82, Stokmarknes Skarveien/Fv82, Stokmarknes John Bottolfsens gt./ Nordnesveien, Stokmarknes Krysset har nest mest ulykker i Hadsel. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Krysset er noe uoversiktlig. I tillegg er her registrert 8 trafikkulykker. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Red.anm. Statens vegvesen jobber med å sikre strekningen. Gode siktlinjer men utflytende kryss. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. T-kryss der KV er ganske bratt og kommer inn på skrå til fylkesvei. Hvilke tiltak som er relevante må vi vurdere nærmere. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side96

97 Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Gang & sykkelvei Strandlandet Fv888 Strønstad-Seloter Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 31 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet Nærmiljø og samfunn heter det blant annet at barn skal medvirke i og utforske å oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler I læreplanen er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei 32 siteres kompetansemålene om trafikk i læreplanen: Elevene skal: Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. følger regler ukritisk Kilde: Trygg trafikk veilederen «Særlig eller vanskelig skolevei» Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) 10.5 Skoleskyss Kjennetegn for 1.klassinger i trafikken: liten trafikkerfaring små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for klasse. Men uansett veilengde har barna rett til Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side97

98 skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig (opplæringsloven 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er særlig farlig. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Stokmarknes skole Strønstad skole Ordning i forhold til Farlig vei. Alle elever som bor nord for skolen får fri skoleskyss. For elever som bor sør for skolen gis fri skoleskyss for småtrinnet (1-4 klasse), samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for mellomtrinnet. Rett til busskort for elever som bor på Melbu vest, fra krysset Coldevins gate/ Vikaveien og vestover grunnet farlig skolevei. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra Holmsnes/Vik. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Skyss for alle elever vest av Markveien. Alle elever fra 1-10 trinn som bor på Fiskebøl gis fri skoleskyss, samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for øvrige elever Øvrige tiltak Prioritet: Tiltak: Kommentar: 1 Forankring av delplanen i overordnet plan I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan og at planen har rulleringsog rapporteringsrutiner. Planen er forankret i kommuneplanen. 2 Lokalt trafikksikkerhetsutvalg I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har et eget trafikksikkerhetsutvalg. 3 Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. 4 Oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i I planprogrammet står også at kommunen skal oppdatere lokalt kunnskapsgrunnlag, bl.a. kommunen ulykkesstatistikker. Kommunen kan til enhver tid innhente data fra Nasjonal veidatabank og SSB, og noe av dette er lagt til grunn for denne planen, og vil bli lagt til grunn ved rullering av handlingsplanen der det er hensiktsmessig å bruke slike data. 5 Trafikksikkerhet i kommunens HMS-system Interne sjekklister i kommunens sektorarbeid Trafikk- og støyanalyse Melbu inkludert barnetråkkregistreringer Trafikk- og støyanalyse Sandnes inkludert barnetråkkregistreringer I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. I planprogrammet har kommunen vedtatt at vi skal kunne defineres som «Trafikksikker kommune» etter Trygg trafikk sine normer. Et av kravene er at kommunen har innarbeidet kriteriene / sjekklistene for kommunens sektorer (HR, barnehage, skole, kultur, helse og vei). Som nevnt er her utført trafikk- og støyanalyse samt barnetråkkregistreringer for Stokmarknes. Dette gjør at planleggingen, og byggesaksbehandlingen blir lettere ved at man har et bedre kunnskapsgrunnlag. Dette er særdeles viktig i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet slik at dette kan bli mer målrettet. På Melbu mangler slikt, og med tanke på at Fv82 går gjennom de sentrale delene av Melbu er det svært viktig å prioritere kunnskapsinnhenting gjennom nevnte analyser. Kostnad ca. kr ,- (2015 kroner). Samme forhold gjelder her som i foregående punkt. Trafikken er ikke like høy på Sandnes som i Melbu, og den nye gang- og sykkelveien på Sandnes vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Analysene på Sandnes er viktige, men bør prioriteres etter Melbu. Kostnad ca. kr ,- (2015 kroner). Tegning: Hans Chr. Haakonsen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side98

99 VEDLEGG 1 - Definisjoner Folkehelse: Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader, og det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helsetrusler. Dette krever systematisk og langsiktig innsats i alle samfunnssektorer (folkehelseloven). Fylkesplan (regional plan): Plantype i plan- og bygningsloven; skal samordne statlig, regional (fylkeskommunal) og kommunal planlegging og virksomhet i regionen; skal ta opp arealspørsmål som har nasjonal eller interkommunal interesse. Fylkesveg (Fv): Offentlig veg med fylkesutvalget som vegmyndighet. Vegmyndighet kan delegeres til fylkesvegstyret eller til vegsjef og formannskap. Gang/sykkelveg: Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for fotgjengere og syklister. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Handlingsprogram: En prioritert oversikt og oppstilling over ulike tiltak som skal iverksettes, og når dette skal skje. Tiltakene er som følge av føringer gitt i planen. Tiltak der kommunen bidrar med økonomiske ressurser skal samordnes med økonomiplanen/ styringsdokumentet. Kommunal veg (Kv): Offentlig veg hvor formannskapet (eller den formannskapet bemyndiger) er vegmyndighet. Kommuneplan: Kommunens overordnede plan. Består av en samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Kommuneplandokumentene for Hadsel finnes på nettadressen: Medvirkning: Deltakelse i offentlig planlegging fra befolkningen i sin alminnelighet. Medvirkning kan skje på flere måter, bl.a ved deltakelse på åpne møter og i arbeidsgrupper som har medlemmer både fra myndighetene og befolkningen. Myk trafikant: Trafikant som ved sammenstøt med andre trafikanter ikke er beskyttet av omgivende kollisjonsvern. Brukes ofte som fellesbetegnelse på fotgjengere, syklister, mopedister og motorsyklister. Nullvisjonen En statlig visjon om et trafikksystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Vedtatt i sin tid av Stortinget som grunnlag for Nasjonal transportplan og videreført i ny transportplan Planprogram: Planprogrammet er en type oppskrift for det videre planarbeidet. Den skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Planstrategi: Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge opp til en ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Hadsel kommune vedtok sin planstrategi Hadsel kommunes planstrategi finnes på nettadressen: Planutvalget: I Hadsel fungerer formannskapet som planutvalg. Det er dette utvalget som i all hovedsak initierer oppstart av planarbeid, og som fungerer som styringsgruppe for planarbeidet. Revidering av plan: Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Større anlegg, eventuelt anlegg som ikke er i samsvar med planens målsetninger, kan kun tas inn i planens handlingsprogram ved revidering. Rullering av plan: Med rullering menes mindre vesentlige endringer i handlingsprogrammet og prioriteringslisten. Revidering av planen gjøres hvert 4. år, mens rullering gjøres årlig. Tettsted: En vanlig definisjon er: bebygd område med over 200 innbyggere og hvor det vanligvis ikke er mer enn 50 m mellom husene. I trafikklovgivningen er tettsted eller tettbygd strøk ikke nærmere presisert. I praksis brukes begrepene oftest om veger med fartsgrense 60 km/t eller lavere. Høyere skiltet fartsgrense kan også forekomme i tettsteder. Trafikksikker kommune: Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for hva en trafikksikker kommune er og hvordan kommunene bør jobbe. I samarbeid med fylkeskommunene har disse kriteriene blitt til en godkjenningsordning. Å oppnå godkjenning innebærer ikke fravær av trafikkulykker, men at kommunen arbeider godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhet: Fravær av ulykker og skader i trafikken. Hvor sikker trafikken er, kan beregnes ut fra hvor mange ulykker og skader som skjer i forhold til omfanget av trafikk. Universell utforming: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Begrepet forbindes ofte med spesielle tilrettelegginger for personer med ulike funksjonsnedsettelser, men definisjonen er tydelig på at universell utforming skal favne løsninger som gjør det brukbart og trygt for folk flest. Tilgjengelighet og universell utforming skal legges til grunn i all fysisk planlegging av anlegg, bygninger og uteområder (plan- og bygningsloven). Årsdøgntrafikk (ÅDT): Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side99

100 VEDLEGG 2 - Kilder Lover og forskrifter: Plan- og bygningsloven, Vegtrafikkloven, Folkehelseloven, Opplæringslova, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 Forskrift om miljørettet helsevern, 2003 Statlige føringer: Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal sykkel- og gåstrategi St.meld. nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen «God helse felles ansvar» St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder Handlingsplan - Norge universelt utformet 2025 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging, 1998 Kunnskapsløftet - læreplanverk for kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring Rammeplan for barnehagene Sametingets planveileder Regionale føringer: Fylkesplan for Nordland Regional transportplan Handlingsplan for trafikksikkerhet Handlingsplan for folkehelsearbeid Handlingsplan for aktiv transport Kommunale føringer: Kommuneplan for Hadsel, samfunnsdel og arealdel Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Kommunedelplan for trafikksikkerhet Planprogram for revisjon av kommunedelplan for Trafikksikkerhet Rapporter: Rambøll transport AS: Trafikkberegninger Stokmarknes datert ephorte: 2013/ Rambøll transport AS: Trafikkberegninger for Stokmarknes, datert ephorte: 2013/ Barlindhaug Consult AS: Børøya industriområde trafikale forhold, datert ephorte: 2011/ Rambøll transport AS: Kapasitetsberegninger av kryss, Måkeveien, datert ephorte: 2014/ Andre kilder: «Trafikksikker kommune», Trygg trafikk. Trygg Trafikks veileder Særlig farlig eller vanskelig skolevei Nasjonal vegdatabank: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side100

101 VEDLEGG 3 Hva er gjennomført i forrige plan Det vises her til rullert handlingsprogram fra Følgende status anføres: Fysiske tiltak, kategori 1 kommunen: Tiltak som Hadsel kommune har ansvar og myndighet til å planlegge samt gjennomføre. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Søkt midler Pri. Veinr. Strekning Kommentar Melbu: Maren Fredriksens allé inkl. kryss Frydenlundsgt, Chr. Fredriksens gate, Tildelt 1 Kv3015 Reg.plan o.k. Klart til oppstart Maren Fredriksens gate, Idrettsveien. 2 Kv3032 Melbu: Villaveien fra Coldevins gate til idrettsanlegg Brekka G/s vei / fortau. Reg.plan o.k. Ikke søkt 3 Kv3007 Melbu: Fjellveien, videreføring av fortau fram til Skolegata Fortau. Reg.plan o.k. Ikke søkt 4 Kv3024 Melbu: Skogveien, fortau frem til eksiterende fortaus løsning Gulstadveien Fortau Ikke søkt Melbu: Vikaveien fortau og oppgradering av kryss/overgang til eksisterende fortau Ikke søkt 5 Kv3035 fortau Coldevins gate 6 Kv2035 Stokmarknes: Richard Withs gate til V.D. Hals gate og kryssløsning Lensmansveien fortau Ikke søkt 7 Kv2040 Stokmarknes: Skolegata fra Skarveien til eksisterende fortau V.D.Hals gate fortau Ikke søkt Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Strekninger der barn og unge ferdes skal prioriteres, spesielt i tilknytning til barnehager, skoler og idrettsanlegg. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar Søkt midler 1 Fv822 Innlandet: Innlandet skole, lyspunkt p-plass, ny armatur eks lyspunkt Lys montert 2 Kv2032/ Pv99830 Stokmarknes: Område rundt Hadselhallen 3 Kv3032 Melbu: Område rundt Vesterålshallen 4 Kv3020/ Kv3001 Melbu: Aspveien Seljeveien 5 Kv2046 Stokmarknes: Trolldalsveien 6 Kv2404 Stokmarknes: Hegreveien på Børøya 7 Kv3032 Melbu: Fra Vesterålshallen til Engveien Lys bestilt 8 Kv3007 Melbu: Fjellveien oppgradering av gatelys Skolevei Samkjøres med tiltak 2 i forrige oversikt over GS-vei Finansiert av midler for boligfeltet Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar 1 Kv3007/3025/ 3024 Melbu: Fjellveien - Skolegata- Skogveien 2 Kv2012/2213 Stokmarknes: Hauanveien - Skarveien 3 Kv2011/Fv82 Stokmarknes: Hadselåsveien Fv82 4 Kv3022/3024/ 3106 Melbu: Skilleveien Skogveien Gulstadveien, 5 Kv2051/2035 Stokmarknes: V.D.Hals gate- Richard Withs gate 6 Kv2035/2023 Stokmarknes: Richard Withs gate -Lensmannsveien Skiltplaner I følge planstrategien for Hadsel kommune, s. 11, skal det utarbeides en hovedplan for vei. I den sammenheng tar man sikte på å ta med overordnede føringer for kommunens skiltplaner, fartsavdempende tiltak, og fartsgrenser (30 km/t soner). Pri. Sted: Beskrivelse Kommentar 1 Sandnes Skiltplan for Sandnes, vurdering av 30 km/t SONE. (I forbindelse med reguleringsplan) 2 Stokmarknes Skiltplan for Stokmarknes, vurdering av 30 km/t sone. (I forbindelse med sentrumsplan) 3 Melbu Skiltplan for Melbu sentrum, vurdering av 30 km/t sone. (inkl. Villaveien) 4 Strandlandet Strønstad skole, vurdering av 30 km/t sone. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side101

102 Skilt (i henhold til skiltplaner): Pri. Veinr. Sted Beskrivelse Kommentar 1 Kv/Fv Hadsel 2 Kv/Fv Stokmarknes Skilt for skolebarn: Stokmarknes skole, Strønstad skole, Innlandet skole 3 Kv2035 Stokmarknes Rich. Withsgt. - Skilt for barnehage 4 Kv2014 Stokmarknes Idrettsveien Skilt: Barn leker 5 Kv Innlandet Skiltplan ved Innlandet aldershjem. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak Kommentar 1 Kv2213 Stokmarknes: Skarveien ved skolen Gangfelt i forbindelse med sentrumsplanen. 2 Kv2014 Stokmarknes: Idrettsveien Fartsdempere Etablert 3 Kv2040 Stokmarknes: Hauanveien Skolegata Fjerne vegetasjon 4 Kv3032 Melbu: Vesterålshallen/ Idrettsanlegg Større p-plass, tilrettelegge for p-plasser Idrettsanlegg Brekka 5 Kv2207 Stokmarknes: Kløverveien, Tømmervika Fartsdempere Etablert Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Kommentar Fortau Stokmarknes Kv2213 Skarveien Fortau Stokmarknes Kv2035 Richard Withs gate Fortau Stokmarknes Kv2023 Lensmannsveien Fortau Stokmarknes Kv2032 Parkveien, barnehagen-skolen Fortau Stokmarknes Kv2014 Idrettsveien Fortau Stokmarknes, Kv2209 Markveien - Sævtjønnveien Sykkelvei Hadsel - Nytekning innen sykkelveier. Eks g/s veier har for dårlig standard Sykkelvei Hadsel - Opprusting av mindre veier - fungere som sykkelvei Sykkelvei Hadsel - Prioritering av god fremkommelighet for syklister Trafikkfarlig kryss Melbu Kv3031 Bergveien Coldevins gate Belysning Hadseløya, Vatndalen Kv4004 Belysning Stokmarknes Kv2406/ 2408 Måkeveien: Fv82 Svaneveien, Børøya øst Belysning Stokmarknes Kv2029 Multebærveien Le-skur Stokmarknes Kv2055 Oppsetting av le-skur ved Markedsbrygga/ torget i Havnegata. Satt opp midlertidig skur Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side102

103 Fysiske tiltak, kategori 2 kommunen/fylkeskommunen/staten: Tiltak som kommer inn under overordnede myndigheters ansvars- og myndighetsområder, og hvor kommunen ikke har vedtaksrett, men må søke å påvirke de eksterne etater via politiske kanaler til å prioritere samt gjennomføre tiltak kommunen mener er nødvendig. Gang- og sykkelveier og fortau År angir tidspunkt for innsending av søknad om trafikksikkerhetsmidler til fylkeskommunen. Gjennomføring av prosjektet vil være påfølgende år om midler har blitt innvilget. Ved bygging består prosjektene i tillegg av belysning. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv885 2 Fv881 Sandnes: Sandnes Holmsnes, samt Sjyveien: Sandnes Skole Fv 885 Stokmarknes: Bergvikveien til Bergvika i tilknytning til boligområder på Rishaugen og Bjørnnesset. Ferdig regulert. Allerede tildelt fylkeskommunale midler, og skal gjennomføres Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 3 Fv881 Melbu: Coldevins gate, Vikaveien - Solstien Fortau. Ferdig regulert. Avventer fylkeskommunal prioritering. 4 Fv82 Hadseløya: Gulstad Ekren Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Stokmarknes: Søndre Hadsel kirke (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Stokmarknes: Industriveien - Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 7 Fv885 Sandnes: Sandnes - Hov g/s vei 8 Fv82 Hadseløya: Ekren Steilo (Lekangveien) Regulering påbegynt pr. 21/ Fv82 Langøya: Grytting Skagen kryss g/s vei 10 Fv888 Strandlandet: Strønstad-Fiskebøl g/s-vei/ fortau 11 Fv82 Langøya: Gjerstad Sortland grense g/s-vei/ fortau Miljøgater Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv881 Stokmarknes: Miljøgate, Markedsgata Skal med i ny sentrumsplan Belysning Kommunale veier blir i hovedsak belyst med veilys oppsatt av utbyggere av boligfelt, velforeninger, boligforeninger o.l. Det kan søkes om statlige trafikksikkerhetsmidler til belysninger. Pri. Veinr. Strekning Kommentar: 1 Fv82 Stokmarknes: Industriveien Hadselbrua Er med i ny reg.plan for industriområdet. 2 Fv888 Strandlandet: Strønstad - Seloter Fv888 Strandlandet: Strønstad skole - Hessand 2014 Trafikkfarlige kryss Pri. Veinr. Sted Kommentar: År 1 Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Måkeveien utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/ Fv82 Stokmarknes: Børøya, Fv 82 - Hegreveien, utrygt å krysse veien Ferdig regulert. Skal prosjekteres i 2015/ Fv82 Stokmarknes: avkjøringen Industriveien - Børøya Er tatt med i ny reguleringsplan for industriområdet 4 Fv82 Langøya: avkjøringen flyplassen - bedre skilting Tas med i forbindelse med reguleringsplan for flyplassen 5 Fv82 Stokmarknes: Fv 82 - Ranværingsgata Tas med i reguleringsplan for Stokmarknes sentrum Fv82 Langøya: Fv 82- Fv885, avkjøring Sandnes 2015 Trafikkfarlige veistrekninger Trafikkfarlige veistrekninger blir nærmere belyst i ny hovedplan for vei. Pri. Veinr. Sted/tiltak Kommentar: År 1 Fv82 Hadseløya og Langøya: automatisk trafikkontroll Melbu Stokmarknes og Stokmarknes - grense Sortland. 2 Fv888 Strandlandet, utbedring av trafikkfarlig sving ved Fiskebøl veistasjon. 3 Fv822 Innlandet: sikring med autovern - fra toppen øst for Kaljordelva til Kaljord handel. Nonsenhaugen mellom Hennes og Kvitnes. Svingen nord for Kvitnes bygdehus. 4 Fv888 Strandlandet: Strønstad ungdomshus, flytte vei. Mindre tiltak: Pri. Veinr. Strekning Tiltak År 1 Fv82 Hadseløya: Hadselhavn, buss stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t Fv82 Hadseløya: Solhaug Ekren bus stopp Gangfelt, fartsgrense 60 km/t og belysning 2015 Uprioriterte tiltak Uprioriterte tiltak er registrerte behov som ikke har fått en prioritert plass i handlingsplanen. Ved rullering av handlingsplanen Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side103

104 vurderes disse til prioritering. Tiltak Sted: Veinr. Strekning Gang & sykkelvei Strandlandet Fv888 Strønstad-Seloter Kollektivtiltak Langøya Fv882 Le-skur Kollektivtiltak Langøya Fv82 Oppsetting av le-skur på strekningen Sortland-Melbu Kollektivtiltak Innlandet Fv822 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskfjord til Kaljord Kollektivtiltak Strandlandet Fv885 Oppsetting av le-skur på strekningen Fiskebøl-Grunnfør. Gang & sykkelvei Fiskebøl Fv888 Fra Bømyra til Fv82 Holdningsskapende tiltak opplæring i barnehager I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 33 står det ikke noen konkret om barn og trafikk. I formålsbestemmelsen pekes det på at naturområder og nærmiljø også gir mulighet for opplevelser og utfordringer. I fagområdet Nærmiljø og samfunn heter det blant annet at barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. For å arbeide mot dette målet må personalet bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetninger og interesser. Våre barnehager har ansvar for at barna ferdes trygt i lokalmiljøet, og trafikkopplæring er en naturlig del av dette ansvaret. Holdningsskapende tiltak opplæring i skoler I læreplanen 34 er nå trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema. Skolene har et ansvar for trafikkopplæringen i h.h.t til kompetansemålene på alle klassetrinn. Dette sikrer bedre kontinuitet i opplæringen. Det er muligheter for å integrere trafikk-opplæringen i fagene, både som emner og eksempelstoff. Det er naturlig for skolene å organisere tiltak som kan bidra til å motvirke til at barn blir skadd i trafikken. I Trygg Trafikk sin veileder Farlig skolevei (2010) beskrives kompetansemålene om trafikk i læreplanen. Elevene skal: Kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kroppsøving etter 4. trinn. Kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kroppsøving etter 7. trinn. kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykkenaturfag etter 10. trinn. Tiltak som skolene kan/bør gjennomføre Refleksvest og ryggsekker til 1.klasse Refleksdagen markeres hver høst Bussvett aksjon Undervisning om trafikk på barnetrinn Sykkelprøve for 10-åringer ( i samarbeid med politi). Trygg Trafikk anbefaler at barn ikke ferdes på sykkel i trafikken før fylte 10 år. Ved fylte 10 år bør det gjennomføres sykkelprøve som innbefatter politikontroll av sykkelen, teori om trafikkskilt, presisjonssykling og en praktisk ferdighetsprøve i skolens nærområde. Barnetråkkregistrering ved hver skole i planperioden (i samarbeid med teknisk sektor) Skoleskyss Førsteklassinger har rett til gratis skoleskyss hvis de bor mer en to kilometer fra skolen. Denne grensen økes til fire kilometer for klasse. Men uansett veilengde har barna rett til skoleskyss hvis skoleveien er særlig farlig eller vanskelig (opplæringsloven 7-1). Det er med andre ord et spørsmål om skjønn å vurdere om skoleveien er særlig farlig. Skole Innlandet skole Melbu skole Sandnes skole Ordning i forhold til Farlig vei. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse med mer en 2 km. skolevei. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse med mer en 2 km. skolevei, i perioden 1. november til 1. april. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Gulstadelva. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for 60 km/t sonen på Haug. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Lundsmauet eller vest for Skogan, i perioden 1. november til 1.april Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side104

105 Stokmarknes skole Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva... Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor øst for Massahaugen (slutt gangvei) eller vest for Bergvikelva, i perioden 1. november til 1.april. Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse, som bor på Børøya. Strønstad skole Skyss for alle elever fra 1 til 4 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan. Skyss for alle elever fra 1 til 10 klasse som bor vest for ungdomshuset eller mot øst til og med Vollan, i perioden 1. november til 1.april. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side105

106 VEDLEGG 4 Innkomne innspill til planforslaget og vurdering av disse 1 Epost fra Hadsel høyre v/ Terje Nikolaisen: Oppfordrer til videre regulering av arealer for gang- og sykkelvei på Sandnes foruten det som allerede er regulert. Høyre skisserer sitt innspill slik: Det skisserte området er den desidert farligste delen av skolevegen for barna på Sandnes. Dette er en sving hvor det smalt og lite oversikt, men med mye trafikk spesielt i tiden hvor barna går til skolen. Det er på ene siden av vegen murkant slik at det er ingen flukt-mulighet for fotgjengere om noe oppstår. Det er ikke så ikke mer enn ca meter forlengelse av tidligere regulert gang og sykkelveg som er nødvendig for å øke sikkerheten betraktelig. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Tiltaket som foreslås er kartlagt i barnetråkkregistreringene fra 2015, og her sier elevene at strekningen er skolevei og oppleves som utrygg. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen å innta forslaget i planen og prioritere dette i handlingsprogrammet. Innspillet tas til følge. 2 Brev fra Avinor: Vi noterer oss at flyplasskrysset til Skagen lufthavn, Fv82/Fv892, står på listen over ulykkesbelastede kryss. Som avbøtende tiltak er det forslått bedre skilting, og at dette skal tas med i reguleringsplanen for lufthavnen. Videre foreslås det at skog vest for flyplasskrysset avskoges forå bedre sikten i dette krysset. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». Tiltaket som nevnes står allerede i planen. Avskoging av strekning vest av krysset er et driftsmessig tiltak innenfor fylkesveiens område, og må utføres av fylkeskommunen v/ Statens vegvesen. Innspillet om avskoging tas ikke til følge men oversendes til Statens vegvesen. 3 Brev fra kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin: I et folkehelseperspektiv er det i stor grad forholdene for barn og unge samt de eldre man kan bedre gjennom økt fokus på trafikksikkerhet. Det er i vår vurdering av planen derfor i hovedsak fokusert på forholdene til disse gruppene. Melbu: Det er positivt at en rekke g/s-veier og fortau synes å nærme seg ferdigstilling på Melbu. Når bruken av den nye skolen har bør det gjennomføres barnetråkkregistrering også her, for å se om det er andre soner enn i dag som oppfattes som utrygge. Sandnes: Den nye, vedtatte g/s-veien ventes å gi en betydelig bedring av forholdene her. Stokmarknes: På Stokmarknes har man et kvartal med barnehage, grunnskole og vgs, omkranset av Richard Withs gate, Skolegata, V.D. Hals gate og Skarveien. I tillegg er Skarveien en viktig tilkomstvei til skole/barnehage. Flere av gatene oppleves som utrygge av de unge, registrert via Barnetråkk. Ut fra foreliggende planforslag vil noen av disse områdene ikke få fortau før i 2021, altså nesten en hel generasjon på barneskolen. Dersom det av økonomiske og/eller planmessige årsaker ikke lar seg gjøre å realisere dette raskere, bør kommunen vurdere fartsdempende tiltak på alle disse veiene. Kryssingene av Markedsgata og Havnegata er dårlig merket og utgjør en barriere for folkeliv og samlingsplasser, i form av å begrense ferdsel fra butikkene på oversiden av Markedsgata (inkludert begge stedets kafeer), Torget og sjøen/kaia. Slike samlingssteder og møteplasser er viktige for særlig de eldres velbefinnende. Krysset Børøybrua/Fv82/Måkeveien er et av de mest ulykkestunge stedene i Hadsel, og også registrert som utrygg for barn/unge. Store deler av boligfeltene på Børøya er innenfor Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side106

107 rekkevidde med gange/sykkel for både barn og voksne. En langt bedre merking og sikker oppbygging av dette kryssingsområdet, vil kunne gi økt andel sykkelreiser fra Børøya til sentrum, og knytte boligfeltene der nærmere sammen med resten av Stokmarknes. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Skoleveier til Stokmarknes skole skal prioriteres høyere i planen. Krysningene av Markedsgata og Havnegata og merkingen av disse tas opp i egen skiltplan. Krysset Måkeveien/Fv82 er nylig regulert for å forbedre trafikksikkerheten. Denne er allerede med i planen. Innspillet tas til følge. 4 Brev fra Statens vegvesen, region nord: Noen av figurene i kapittel 3 er uklare og uleselige. Disse bør endres til lesbart format. Når det gjelder oversikt over tiltak som gang- og sykkelveg eller fortau kan det med fordel oppgis ca. antall meter det er snakk om. Det er kommunen som skal utarbeide skiltplaner og må sørge for at denne blir godkjent av Statens vegvesen. Det gjøres også oppmerksom på at skilt «Barn leker» ikke er et godkjent skilt av Vegdirektoratet. Gangfelt er ikke et trafikksikkerhetstiltak, men fremkommelighetstiltak. Det etableres ikke gangfelt i 60 km/t, men man må da eventuelt vurdere tilrettelagte krysningspunkter. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. 5 Epost fra Trygg trafikk: I TS-planen fremkommer flere registreringer, kartlegginger og forslag. Ved å ta disse momentene ut av planen og i stedet legge disse som vedlegg til planen, mener jeg at planen vil fremstå som ryddigere. Den vil bli mindre omfattende og mer lettlest. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar ikke grunnlagsdataene ut av planen da disse har betydning for de tiltak som foreslås. Det er viktig at planen også viser hvorfor man ønsker de ulike tiltakene at man ser sammenhengen. Rådmannen har redigert disposisjonen for å øke lesbarheten. Innspillet tas derfor delvis til følge. 6 Epost fra Fjordfolk under Møysalen: I møte med Statens vegvesen på Sortland trafikkstasjon deltok representanter fra samtlige bygder Møysalen rundt, og da fra 4 ulike kommuner. Det ble da understreket fra vegvesenets side at temaet med avkjøring, belysning, wc og andre tiltak knytta til bussholdeplasser ved innfallsportene til bygdene bør inn i Trafikksikkerhetsplan for de ulike kommunene samt i arbeidet med Hålogalandsvegen. Tiltakene må reises av og prioriteres av kommunene. Denne tematikken er i Hadsel kommune aktuelt på E10. I krysset på østsida av Raftsundbrua som er innfallsporten til Raftsundet og Austre Vågan Ved Hanøy som er innfallsporten til bygdene i skjærgården samt Kaljord med båt. Se markering nr. 11 og 12 i vedlagte kart. Dette er farlige kryss på en belastet strekning som i dag er uten trafikksikre tilbud for de som venter på eller går av bussen. Det er behov for tilrettelegging med busskur og belysning og vintervedlikehold. Beskrivelse om at bussen skal svinge inn for stopp må stå i bussruta. Dette er en vegstrekning som er viktig i reiselivssammenheng, og det er selvsagt behov for informasjon, samt avfallshandtering og toalettløsninger. Lofast er ikke ferdigstilt, som sikkert kjent. Innfallsport markert nr. 1 på Høgda i Sortland kommune gjelder mange innbyggerne i Hadsel kommune. På samme vis gjelder innfallsportene 11 og 12 også innbyggere i Vågan kommune. Vedlagt er gjennomgang av status og behov for veivisning og tilrettelegging langs vegnettet og på innfallsportene til bygdene rundt Møysalen samt kart over innfallsporter og andre tiltak. Vi ber om at tiltaket tas inn i trafikksikkerhetsplanen samt i evt. andre relevante planer. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side107

108 Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I epost fra påpekes to kryss som hevdes er farlige avmerket som nr. 11 og 12 i tilsendt kartutsnitt. Hadsel kommune har vurdert disse ut fra data i Nasjonal veidatabank: Kryss E10/Fv893: Krysstype: T-kryss Fortau: Nei Fartsgrense E10: 80 km/t Fartsgrense Fv893: 80 km/t Ulykker: Ingen treff ÅDT E10: 1000 ÅDT Fv893: 40 Kryss E10/Fv868 Krysstype: T-kryss Fortau: Nei Fartsgrense E10: 80 km/t Fartsgrense Fv868: 80 km/t Ulykker: Ingen treff ÅDT E10: 1000 ÅDT Fv868: 350 Ut fra dataene er det ingen ting som tyder på at her har skjedd trafikkuhell. Dette betyr ikke nødvendigvis at kryssene er ufarlige og at de ulike foreslåtte tiltak er uhensiktsmessige. Begge kryss er driftet av Statens vegvesen som bør forestå evt. tiltak. Rådmannen tar med innspillene i trafikksikkerhetsplanen, foruten innspill avmerket i kartet som nr. 1. Dette må Sortland kommune ta stilling til, da punktet er innenfor deres kommunegrenser. Innspillet tas derfor delvis til følge. 7 Epost fra Vågan kommune v/ Gunnar Aarstein (rektor på Digermulen skole): Eposten viser til innspill fra Fjordfolk under Møysalen. Vågan kommunes kommenterer dette slik: «Grundig arbeid. Støttes.» Rådmannens vurdering og konklusjon: Samme vurdering som i innspill nr. 6 fra Fjordfolk under Møysalen 8 Epost fra Innlandet skole v/ rektor Jørn Utheim: Etter befaring av skoleveien 11/ kan følgende karakteristikk gis: Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side108

109 Veien fra skolen og 4 km nordover: Fartsgrense: 50 km/t og 80 km/t Belysning: Mangler veilys på strekningen fra og med Nonshaugen og hele Kvitnesmyra. Det mangler også belysning gjennom granskogen ved Vinnelva Gangvei: Ingen gangvei Oversiktlighet: Området Nonshaugen er svært uoversiktlig p.g.a. bratt terreng og flere svinger Annet: Stor konsentrasjon av elg langs hele strekningen Veien fra skolen og 4 km sørover: Fartsgrense: 50 km/t Belysning: Varierende kvalitet på belysning hele veien. Gangvei: Ingen gangvei Oversiktlighet: God oversikt langs veien Annet: Stor konsentrasjon av elg langs hele strekningen Anbefaling: Ut i fra skoleveiens karaktér, vil jeg anbefale at alle elevene som bor nord for skolen, får fri skoleskyss. For de elevene som bor sørover, anbefaler jeg fri skoleskyss for småtrinnet (1-4 klasse), samtidig som ordinær skyssgrense opprettholdes for mellomtrinnet. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningene som her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. 9 Epost fra Strønstad skole v/ rektor Gørill Olufsen: Skyssen fra Hadselsand faller innenfor, så jeg tar kun Fiskebøl-Strønstad med i beregningen her: 1. Det er 80-sone helt fra Fiskebøl til Strønstad ingen fortau og svært smal vei (ikke plass til at to store biler møtes), kun belysning en kort strekning forbi Bømyr veien er uoversiktlig, med mye bakker og svinger. Vet av erfaring at denne veistrekningen blir kjørt ganske fort på, av noen godt over 80 km/t. 2. Grunnet veiens standard og omstendighetene rundt veistrekningen, ville jeg ikke anbefalt at noen elever må gå på denne strekningen. Min anbefaling er at alle elever fra 1-10 trinn har skoleskyss med buss. Hadde veien hatt fortau ville saken stilt seg annerledes. 3. Som en annen løsning kan det være at fra november-mars er det skoleskyss, mens april-oktober er det kke for 8-10 trinn. Men selv på lyse dagen er veistrekningen likevel uoversiktlig og smal, og ikke minst 80-sone. Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningen som her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. 10 Epost datert 4/ fra Melbu skole v/ rektor Rune Jensen: Skyssordning farlig skolevei Melbu skole: For Melbu skole sin del utløses det rett til busskort for elever som bor på Melbu vest, fra krysset Coldevins gate/ Vikaveien. De som har adresse Haugveien får dermed tilbud om busskort, på bakgrunn av farlig skolevei. Mangler fortau Hovedvei for bøndene lenger ut, så det blir mye tungtrafikk Smal og uoversiktlig vei Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen tar utgangspunkt i politikernes planbestilling i planprogrammet ved vurdering av innspillet. Hovedmålet er at «All ferdsel i Hadsel skal skje på en trafikksikker og miljøvennlig måte». I kapittelet «Dagens situasjon» fremgår at barn og unge bør prioriteres». Veistrekningene som det her omtales er fylkesveier. Foreslåtte tiltak inntas i planen. Innspillet tas derfor til følge. Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side109

110 VEDLEGG 5 Politisk behandling Hadsel kommune, kommunedelplan for trafikksikkerhet Side110

111 Sluttbehandling - kommunal planstrategi for Hadsel kommune Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for utvikling /2016 Komite for helse /2016 Komite for oppvekst /2016 Formannskapet /2016 Ungdomsrådet Råd for mennesker med nedsatt /2016 funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2016/708 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet sluttet seg til rådmannens innstilling. Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra komite for utvikling, helse og oppvekst. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 10-1 første avsnitt første punktum. Behandling i Komite for oppvekst Saksordfører: Per Atle Bayner Side111

112 Komite for oppvekst vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak. Vedtak i Komite for oppvekst Komite for oppvekst innstiller til formannskap og kommunestyret følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 10-1 første avsnitt første punktum. Behandling i Komite for helse Vedtak i Komite for helse Behandling i Komite for utvikling Saksordfører Aage Hilmar Rusten Vedtak i Komite for utvikling Komite for utvikling tilrår formannskapet å innstille følgende forslag til vedtak ovenfor kommunestyret: Kommunestyret vedtar forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 10-1 første avsnitt første punktum. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen tilrår komitéene, kommunale råd, og formannskapet å innstille følgende forslag til vedtak ovenfor kommunestyret: Kommunestyret vedtar forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 10-1 første avsnitt første punktum. Side112

113 Sakens bakgrunn Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 47/2016 av 23/ Kommunal planstrategi hvor følgende vedtak ble fattet (sitat): 1. Kommunestyret vedtar å sende forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune på høring i 30 dager til nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. 2. Det opprettes et nytt punkt i kommunal planstrategi om at det skal utarbeides kommunedelplan om frivillighet. Planstrategien ble kunngjort i Vesteraalens avis og på kommunens internett-sider 7/7-2016, samt med eget brev til overordnet myndighet og omkringliggende kommuner. Høringsfrist ble satt til den 15/ Hadsel mottok søknad 15/ fra Nordland fylkeskommune om utsatt høringsfrist. Den ble innvilget og fylkeskommunen fikk frist til den 9/ Fylkesmannen i Nordland kom med sin uttalelse 26/ Denne tas med, selv om det er 11 dager over fristen. Saken legges med dette frem for sluttbehandling og endelig vedtak jf. plan- og bygningsloven Dersom planstrategien vedtas vil rådmannen Fakta i saken Det vises til vedlagte planstrategi, samt sak 47/2016 av 23/ Innkomne innspill: Epost datert 26/ fra Vågan kommune Epost datert 8/ fra Yngvar Trandem på vegne av Turid Jacobsen Brev datert 26/ fra Fylkesmannen i Nordland Brev datert 30/ fra Nordland fylkeskommune Vurderinger Rådmannens vurdering av innkomne innspill: Epost fra Vågan kommune (sitat): «Rådmannen har ingen merknader til planstrategien for Hadsel kommune og ønsker dere lykke til med planarbeidet videre. Planstrategien vil bli lagt fram som referatsak til formannskapet i august-møte 2016». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til orientering. Epost fra Yngvar Trandem på vegne av Turid Jacobsen (sitat): «På vegne av Turid Jacobsen, eier av eiendommen Østgård, 8450 Stokmarknes (gnr 62, bnr 32) meldes ønske om at eiendommens planstatus i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, blir endret fra LNF-område til boligformål» Rådmannens vurdering og konklusjon: Eposten vurderes som innspill til sak om fremtidig rullering av kommuneplanens arealdel, og vurderes når denne skal behandles. Brev fra Fylkesmannen i Nordland (relevante utdrag): o «Det synes som Hadsel kommune har et godt grep på arbeidet med planstrategien og kunnskapsgrunnlag. Kommunen kan også ta i bruk utredningene som foreligger i forbindelse med kommunereformen». Rådmannens vurdering og konklusjon: Side113

114 Uttalelse tas i mot med takk. o «Kommunen kan eventuelt innrette arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen slik at behovet for enkeltvise sektor - og kommunedelplaner blir mindre». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Dette har vi allerede med oss, i denne omgang tas det sikte på at behovet for en kommunedelplan for masseuttak innbakes i kommuneplanens arealdel. I tillegg har vi slått sammen en god del planer, og fjernet noen. I forrige planstrategi var her opplistet 35 planer i denne planstrategien 19 planer. Vi tar med et nytt punkt a) og b) under kapittel 4 som sier at «kommunens planstruktur skal være enkel og behovsstyrt. Det skal hele tiden vurderes om nye planbehov kan løses i eksisterende planstruktur. Eksisterende kommunedelplaner skal evalueres hver valgperiode, og det må etterstrebes om disse kan slås sammen med andre delplaner eller inngå som del av kommuneplanens samfunnsog arealdel». o «Det kan være hensiktsmessig å utforme overordnede retningslinjer for arealforvaltning og utbyggingsstruktur, slik som kommunen vil gjøre ved å ha definerte grenser for tettstedene man vil satse på, og som kan gjøre de til gode oppvekstmiljøer og attraktiv for tilflyttere. Skal dette ha effekt bør det ikke legges ut for mange boligområder utenfor disse». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Rådmannen foreslår et nytt kulepunkt i kapittel 4.2 som sier at det skal utformes overordnede retningslinjer for arealforvaltning og utbyggingsstruktur. o «Utarbeidelse av et arealregnskap vil være relevant både i samfunnsdelen, og som grunnlag for videre planlegging av omfang og lokalisering av ulike typer ny bebyggelse i arealdelen. Dette vil også være et viktig grunnlag for å vurdere aktualiteten av eksisterende områder som er lagt ut til utbyggingsformål i gjeldende plan og om evt. noen av disse burde tas ut. Vi registrerer at kommunen også ser behovet for å «vaske» planen». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Rådmannen foreslår et nytt kulepunkt i kapittel 4.1 som sier at det skal lages en overordnet retningslinje i samfunnsdelen som sier at overordnet arealplanlegging skal ta utgangspunkt i arealregnskap og realistiske vurderinger basert på fakta. o LANDBRUK: «Kommunen ønsker en full revisjon av kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen minner i den forbindelse om at det er vedtatt av Stortinget en ny nasjonal jordvernstrategi (desember 2015) med skjerpet krav til jordvern, samt at Fylkesmannen har laget en regional jordvernplan med føringer for jordvernarbeidet i Nordland. Vi vil sterkt anbefale at kommunen i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel, fastsetter viktige landbruksområder som kan synliggjøres i arealplankartet (evt. som temakart), og som kan gi føringer for arealbruken i kommunen. Viktige landbruksområder vil være større, sammenhengende jordbruksområder, men kan også være viktige skogbruksområder og utmarksbeiter. En slik kartlegging vil kunne gjøres i sammenheng med Side114

115 revisjon av landbruksplanen som kommunen har foreslått skal rulleres i Men det er viktig at denne kunnskapen også inkluderes i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Rådmannen foreslår et nytt kulepunkt i kapittel 4.2 som sier at viktige landbruksområder må kartlegges, fastsettes og vises i kartet og at det skal utformes dertil egnede planbestemmelser slik at nasjonal jordvernstrategi og regional jordvernplan ivaretas. Videre er det foreslått en ny, strategisk næringsplan for kommunen (2016). Landbruket er en viktig næring i Nordland, og kommunen bør avklare om også landbruket bør inngå i denne planen, eller eventuelt hvordan landbruksplanen og næringsplanen kan fungere sammen for også å stimulere til økt næringsaktivitet innen landbrukssektoren». Rådmannens vurdering og konklusjon: Rådmannen er enig i Fylkesmannens vurderinger og vil foreslå at den kommunale landbruksplanen og emnet landbruk inntas i kommende strategisk næringsplan. Landbruksplanen oppheves samtidig som strategisk næringsplan vedtas. Det inntas nytt kulepunkt i kapittel o REINDRIFT: «Rein driften er en arealavhengig næring og berøres således av de fleste arealinngrep i kommunen. Det kan være skogsveier, hyttebygging, boligbygging, masseuttak, turisme, industriområder mv. Reindrifta berøres på alle nivåer i planleggingen: dispensasjoner, reguleringsplaner, arealplaner, samfunnsplaner, næringsplaner osv. I Hadsel kommune er kommunens arealer på Hinnøy innenfor det samiske reinbeiteområde. I ethvert inngrep må reindriftsinteresser vurderes. Det er viktig i det fremtidige arbeidet å inkludere reindriftshensynet og ha direkte kontakt med reindriftsnæringen i alle planer og enkeltsaker hvor denne kan berøres. Det gjøres også oppmerksom på at det berørte reinbeitedistrikter er selvstendige høringsinstanser og skal ha de saker som berører reindriften på høring». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Rådmannen foreslår et nytt kulepunkt i kapittel 4.2 som sier at reindriftshensynet skal inkluderes i alt fremtidig arealplanarbeid. o BARN- OG UNGES OPPVEKSVILKÅR: «Hadsel kommune bør prioritere en helhetlig oppvekstplan som vil ivareta alle barn fra fødselen av, og som omfatter hele utdanningsløpet - inklusive kulturskole og fritidstilbud fra barnehage til og med videregående opplæring. I tillegg bør den omfatte kulturskole og fritidstilbud for barn og unge. Videre bør barnevernområde dekkes, samt kommunens tiltak mot barnefattigdom. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet er i utgangspunktet både nyttig positivt og vil bli vurdert ved en senere anledning da rådmannen mener at vi hverken har økonomiske midler eller utredningskapasitet tilgjengelig til å kunne Side115

116 foreslå at slik plan i kommende planstrategiperioden. Fylkesmannen ser at Hadsel kommune ikke har brukt ungdataundersøkelsen jf. Denne undersøkelsen er tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og er med på å kartlegge den lokale oppvekstsituasjonen for ungdom. Undersøkelsen er derfor egnet som grunnlag for kommunalt utviklingsarbeid knyttet til folkehelse og forebyggende arbeid overfor ungdom i kommunen. Høsten 2015 gjennomførte imidlertid kommunen kartleggingen gjennom «Vårres unga vårres framtid». Der går det fram at kommunens ungdommer ved Ungdomsrådet er blitt hørt. Kartleggingsarbeidet synliggjør noen av utfordringene kommunen har på områder som berører barn og unge ved at det er gjort analyser underveis. Disse bør brukes i sammenheng med det kommunale planarbeidet. Arbeidet med Helsefremmende skoler og barnehager er et viktig, forebyggende arbeid. Vi viser i den forbindelse til Nordland Fylkeskommunes arbeid rettet mor skoler og barnehager». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til orientering og senere bruk i de ulike planer. o Folkehelse: Fylkesmannen er tilfreds med at Hadsel kommune har utarbeidet et oversiktsdokument over helsetilstand og påvirkningsfaktorer til bruk i kommuneplanarbeidet. Kommunen har vurdert mulige årsakssammenhenger med tanke på folkehelseutfordringer. Hadsel kommune skriver i oversiktsdokumentet at kommunen bør prioritere arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse og oppvekstvilkår for barn og unge og dette gjenspeiler seg i planstrategien. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til orientering. Helsedirektoratet har utviklet et praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid; Veivisere i lokale folkehelsetiltak. Veiviser ne utgjør en kunnskapsbase og faglig plattform for lokalt forebyggende arbeid og skal være en hjelp til kommunen for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. I tillegg til Folkehelseprofilen fra Folkehelsa 2016 er det flere faktagrunnlag som kan være aktuelle å benytte i arbeidet med oversikt over helsetilstanden: - BrukerPlan og Ungdata (for kommuner som har gjennomført kartlegging med disse verktøyene) - Lokal statistikk fra ulike tjenester og sektorer - Evt. Innbyggerundersøkelser og andre relevante kilder Samhandlingsreformen og helse - og omsorgstjenesteloven medfører at kommunen har fått ansvar for flere nye oppgaver innen helse - og omsorgssektoren, noe som igjen innebærer utfordringer innen omfang av tjenester, kvalitet og kompetansebehov. Befolkningsutviklingen, herunder økt antall eldre, vil være en viktig faktor. Det vises i den forbindelse bl.a. til strategiene i Omsorgsplan 2015 og til Omsorgsplan 2020 St meld 29 Morgendagens Omsorg Stikkordene for Omsorgsplan 2020 er morgendagens omsorgstjeneste - brukere, Morgendagens omsorgsfellesskap, Morgendagens omsorgstjeneste og Morgendagens omsorgsomgivelser. Vi ber om at folkehelseutfordringene og morgendagens omsorgsutfordringer tas inn i kommuneplanarbeidet og synliggjøres i plan- Side116

117 programmet. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Å møte fremtidens folkehelseutfordringer inntas som tekst i kapittel Fremtidens omsorgsutfordringer inntas som tekst i kapittel Brev fra Nordland fylkeskommune (relevante utdrag): o «Forslaget til kommunal planstrategi for Hadsel kommune er klart og tydelig. Det viser at kommunen har god oversikt over kommunens behov og utvikling fremover. Planstrategien samsvarer også godt med de regionale og nasjonale føringene for planarbeid. Nordland fylkeskommune mener forslaget til planstrategi for Hadsel kommune er realistisk og synliggjør godt planbehovet og planarbeidet i kommunen fremover». Rådmannens vurdering og konklusjon: Uttalelse tas i mot med takk. o «Planoversikten viser at kommunen har mange delplaner. Det er også kommentert at fagplaner, virksomhetsplaner, reguleringsplaner og andre planer på lavere nivå ikke er tatt med i oversikten. Det er helt greit. Ofte er det dessverre slik at det eksisterer for mange planer som enten ikke er virksomme eller som mister sin funksjon grunnet et uoversiktlig plansystem. Det bør derfor være et mål å få ned antall planer i kommunen». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Dette har vi allerede med oss, i denne omgang tas det sikte på at behovet for en kommunedelplan for masseuttak innbakes i kommuneplanens arealdel. I tillegg har vi slått sammen en god del planer, og fjernet noen. I forrige planstrategi var her opplistet 35 planer i denne planstrategien 19 planer. Vi tar med et nytt punkt a) og b) under kapittel 4 som sier at «kommunens planstruktur skal være enkel og behovsstyrt. Det skal hele tiden vurderes om nye planbehov kan løses i eksisterende planstruktur. Eksisterende kommunedelplaner skal evalueres hver valgperiode, og det må etterstrebes om disse kan slås sammen med andre delplaner eller inngå som del av kommuneplanens samfunnsog arealdel». o «Kommunedelplan for folkehelse, frivillighet, strategisk boligplan, klima og energiplan, samt plan for omsorgstjenester, kan for eksempel tas inn i kommuneplanens samfunnsdel der de gis overordna føringer. Poenget er å løfte disse plantemaene til et mer overordnet og synlig strategisk nivå med en tydeligere kobling til økonomiplan gjennom handlingsdelen». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til orientering, og forslaget er notert. Hadsel kommune ser for seg at man kan vurdere å få alle overordnede føringer fra delplanene inn i kommuneplanen, slik at dagens kommunedelplaner i fremtiden kan bli handlingsprogram med konkrete tiltak som er linket opp mot økonomiplanen. o «Ut fra planstrategien skal både samfunnsdelen og arealdelen revideres denne kommunestyreperioden. Samfunnsdel og arealdel må sees i sammenheng når full revisjon av begge foreslås. For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i plan- og bygningsloven (pbl) Side117

118 4-1. Det skal for øvrig utarbeides planprogram for alle kommuneplaner jf. pbl Det kan vurderes å kombinere planprogrammet for samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal være førende for planprosessen. Det registreres at gjeldende arealplan er relativt ny, men at erfaringer fra denne synliggjør behov for endringer. Nordland fylkeskommune tar dette til etterretning. Også her bør et mål være å redusere antall kommunedelplaner ved å innarbeide disse i arealdelen og at overordna føringer skal gis i kommuneplanens arealdel. Ved revidering vil forslag til endringer bli kommentert når planen legges ut på høring. Den nye samfunnsdelen vil forhåpentligvis også fange opp endringene hvis disse blir førende for arealdelen». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Det skal utarbeides felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel- og arealdel. Nytt kulepunkt i kapittel 4.1 og 4.2 o «Planstrategien peker ut særskilte tema og behov/satsingsområder. Det er viktig at disse tas med videre i planprogrammet for kommuneplanrevisjonen. Her kan det gis en mer omfattende vurdering med hensyn til rammer, prioriterte tema, alternative strategier og opplegg for medvirkning mv. Ved behandlingen av planprogrammet vil dermed kommunestyret få et bredt grunnlag for å vurdere og fastsette innholdet i revisjonsarbeidet». Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. o Det foreslås at et godt kunnskapsgrunnlag utarbeides i forbindelse med planarbeidet. Nordland fylkeskommune vil være behjelpelig med å fremskaffe statistisk materiale hvis det er ønskelig. Rådmannens vurdering og konklusjon: Innspillet tas til følge. Nytt kulepunkt i kapittel 2.1 Økonomiske konsekvenser Planstrategien vil medføre oppstart av nye planer, og revidering av gamle. Dette vil ta både økonomiske og personellmessige ressurser. Konklusjon Ut fra vurderingene som er gjort i saksfremlegget vil rådmannen anbefale at vedlagte forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune vedtas. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningsloven 10-1 første avsnitt første punktum. Side118

119 Forslag til k ommunal planstrategi for Hadsel kommune Etter Plan - og bygningsloven (Pbl) 10-1 Side 119

120 Innhold 1 - Hvorfor lage en planstrategi? Hvordan og hvorfor planlegge? Hvordan? Hvorfor? Utviklingstrekk Generelle trekk Bosetting- og befolkningsutvikling Folkehelse By -og tettstedsutvikling Transportsystem Energi Kompetanse Planbehov Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Nye planer i planstrategiperioden Strategisk næringsplan for Hadsel (kommunedelplan) Kommunedelplan for masseuttak Kommunedelplan for frivillighet Planer som skal erstatte tidligere planer Skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg Plan for omsorgstjenesten i Hadsel strukturelle endringer (kommunedelplan) som erstatter plan for omsorgstjenester- fremtidig struktur Folkehelseplan for Hadsel kommune (kommunedelplan) som erstatter en rekke andre planer Overordnet beredskapsplan for Hadsel kommune Strategisk boligplan Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Planer som går ut Barnehageplan (utgått 2006) Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 2 Side120

121 4.5.2 Kommunedelplan barnehageanlegg (utgått) Kompetanseplan - overordnet del Reguleringsplaner Planoversikt Oversikt Rullering og revidering av planer Navn på dokument: Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Tiltakshaver: Hadsel kommune Lovpålagt: Ja, jf. plan- og bygningsloven 10-1 Ettersynsvedtak: Kommunestyrets sak 47/2016 av Endelig vedtak i kommunestyret: Start kommunal saksbehandling: 11/4-2016, møte i arbeidsgruppa 30/ Styringsgruppe: Arbeidsgruppe: Saksbehandler: Formannskapet Hans Christian Haakonsen - prosjektleder/spesialrådgiver Ola Morten Teigen - rådmann Tommy Løveng Hansen økonomisjef Marion Celius helse og omsorgssjef Torbjørn Lappegaard - skolesjef Mats André Aas teknisk sjef Kari-Ann Olsen Lind - kultursjef Spesialrådgiver Hans Christian Haakonsen e-phorte saksnr.: 2016/708 Kommunal planstrategi revisjon 2016 Adresseinformasjon: Hadsel kommune, Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes e-post: postmottak@hadsel.kommune.no Tlf.: Sandnes skole Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 3 Side121

122 1 - Hvorfor lage en planstrategi? Planstrategi er lovbestemt etter plan og bygningsloven Loven sier at: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien er et viktig verktøy for å prioritere nødvendige planbehov i planperioden for ønsket samfunnsutvikling. Planstrategien bør være tydelig på utfordringene, men kritisk til planbehovet. Planstrategien skal ikke vedta nye mål og tiltak for kommunen, men peke ut hvilken retning utviklingen av kommunen skal gå i. 2 - Hvordan og hvorfor planlegge? 2.1 Hvordan? Planleggingen i Hadsel kommune skal kjennetegnes gjennom høy kvalitet: Planleggingen skal ta inn over seg lokale- og regionale utfordringer og søke å løse disse på en målrettet og bærekraftig måte Planleggingen skal gi resultater som betyr at kommunen og evt. samarbeidsparter må ha evne til å gjennomføre planene. Planer må ha gjennomføringsressurser på lik linje med at en bil må ha hjul Kommuneplanen vil ha en mer generell karaktér mens delplaner vil være mer handlingsorienterte og i sterkere grad være knyttet opp mot styringsdokumentet Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig Planleggingen skal være godt forankret gjennom klare og gode planprosesser der medvirkning står sentralt Folkehelse og barn- og unges oppvekstsvilkår skal inngå som emne i all planlegging Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Planleggingen skal bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til planens karaktér og dens konsekvenser for mennesker, samfunn og natur. 2.2 Hvorfor? Hadsel kommune ser på det som nødvendig, viktig og fornuftig å drive god planlegging for fremtiden for å sikre en målrettet og helhetlig forvaltning og utvikling av kommunen. Kommunen ønsker gjennom planleggingen å: påvirke framtiden i ønsket retning gjennom langsiktig tenkning og handling samordne mål og ressursinnsats i kommunen skape legitimitet, felles virkelighetsforståelse og størst mulig enighet om ulike saker gi muligheter til å skape debatt, engasjere og motivere få frem ulike gruppers innsikt gjennom deltakelse og medvirkning få forankret ulike tema i politisk og administrativ ledelse styrke samarbeidet mellom ulike faggrupper og etater Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 4 Side122

123 3 - Utviklingstrekk 3.1 Generelle trekk Kommunens største utfordring de neste årene vil være befolknings-utviklingen og endringer i demografien. Per hadde Hadsel kommune innbyggere. I henhold til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Hadsel ha en svak økning av folketallet frem mot 2040 dersom man legger til grunn middels nasjonal vekst. Andelen eldre øker kraftig, og det vil være utfordrende å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft for å møte pleiebehovet. Dette gjelder ikke bare i Hadsel, men hele landet. Barnehagegruppen, dvs. de fra 0-5 år vil få en samlet nedgang fram mot 2040, men med en økning innenfor neste ca. 8-9 år. Skolegruppen, dvs. de fra 6-15 år vil oppleve en økning fra dagens nivå med om lag 100 barn fram mot Deretter ses en stabilisering og liten reduksjon i den siste 10-års perioden. 3.2 Bosetting- og befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er på mange måter en konsekvens av aktiviteter vi ikke styrer som konjunkturer i relevante sektorer/bransjer, mens det i kommuneplanperspektivet er mest interessant å se på de områder vi kan påvirke. Telemarksforskning har utformet en rapport der hovedfunnene tyder på at arbeidsplasser er det grunnleggende for å sikre innbyggervekst. For å sikre bosetting og positiv befolkningsutvikling, basert på forhold kommunen selv kan påvirke, er altså et aktivt næringsarbeid det sentrale. Dette kan skje i form av offensivt lobbyarbeid for å sikre tilførsel av statlige arbeidsplasser, arealregulering som gir tilgang på et variert utvalg næringsareal som er tilgjengelig ved behov(planreserve), og ved å være en aktiv partner for kommunens private næringsliv. Samtidig er omdømmebygging viktig, Hadsel kommune må ansees som en attraktiv kommune å etablere eller utvide sin virksomhet i. Det er også viktig å se på bolyst som et mål for å beholde tilflyttere. Oppleves Hadsel som et trygt oppvekstmiljø for barn, at de kommunale tilbudene er jevnt gode, og at man trives i et aktivt miljø med gode kultur- og opplevelsestilbud vil det også øke sannsynligheten for at man ikke søker seg bort fra kommunen etter å ha flyttet til den. Om en større kommune kan ha flere tilbud, vil en mindre kommune være mer oversiktlig og kommunen vil i større grad kunne oppleves som nær og tilgjengelig for sine innbyggere. Motargumentet kan her være at det reelt sett er de største kommunene i Norge som vokser mest, men dette er mest sannsynlig trender vi som kommune ikke kan stanse. Vårt oppdrag i den sammenheng å motvirke trendene med å skape trygge oppvekstmiljø med attraktive arbeidsplasser 3.3 Folkehelse Kommunen har en plikt å holde en løpende oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvordan helsen fordeler seg. Opplysningene er fattet i egen helseoversikt. Med bakgrunn i denne skal kommunen legge opp til et folkehelsearbeid som fremmer befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I oversikten er pekt på følgende områder som bør prioriteres i kommende planstrategiperiode: Sosial ulikhet i helse: Alle faktorer som påvirker helsa, og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse vil si at det er systematiske helseforskjeller som følge inntekt og utdanningslengde. Hadsel kommune bør særskilt sette fokus på barns oppvekstsvilkår for å redusere fremtidige konsekvenser av uhelse. Tiltak kan f.eks. være å sikre at alle barn får lik tilgang til aktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt, tiltak for å redusere Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 5 Side123

124 frafall videregående skole, etablere helsefremmende barnehager og skoler. Levevaner og livsstil: Levevaner og livsstil har stor betydning for den enkeltes helse, bl.a. kosthold, fysisk aktivitet og røyking. Det kan se ut som at Hadsel har større utfordringer med overvektsproblematikk enn fylket og landet som helhet, vurdert etter resultat fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter (17 år). Helsestasjonen opplyser også at overvekt blant barn er et økende problem. Det er viktig at alle får kunnskap og hjelp til å etablere sunne levevaner. Psykisk helse: Andelen med psykiske sykdommer og lidelser i alderen år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tjenestene rapporterer om at ikke alle fanges opp av legetjenesten. F.eks. erfarer skolehelsetjenesten at psykiske plager er økende og da særlig blant jenter på videregående skole. Skolehelsetjenestens erfaring samsvarer med det som fremkommer i rapporten fra siste nasjonale ungdataundersøkelse om at andelen med ulike psykiske helseplager blant jentene har økt de siste årene. Kommunen har et viktig ansvar for å bidra til å fremme psykisk helse i befolkningen og særlig prioritere tidlig innsats. Befolkningssammensetningen og befolkningsprognose: Prognose for befolkningsframskriving viser en økende andel eldre og det må planlegges i forhold til dette. Dette vil sannsynligvis medføre økning i aldersrelaterte sykdommer, flere med kroniske og sammensatte helseproblemer. Dette medfører økt behov for helse- og omsorgstjenester. 3.4 By -og tettstedsutvikling By -og tettstedsutvikling skal være med på å gi mulighet for sosialt og fysisk utfoldelse, rikt kulturliv og samfunnsdeltakelse for alle befolkningsgrupper. Å legge til rette for barn, unge, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling. I by- og tettstedsutviklingen må det derfor legges opp til en god fysisk- og sosial planlegging, samt tilrettelegge for næringsliv slik at by- og tettstedene i størst mulig grad blir levende. 3.5 Transportsystem Et effektivt transportsystem er like viktig for eksisterende næringer som for nye, og Hadsel har her allerede en rekke fortrinn for framtidig næringsutvikling og verdiskapning. Stokmarknes er et transportknutepunkt, med gode forbindelser både i forhold til fylkesveikorridoren Fv82, hurtigruteanløp, til havn og til flyplass. Gode transportkorridorer som videreutvikles er avgjørende for en god utvikling av Hadsel-samfunnet, spesielt i forhold til sjømatindustrien og økningen i turismen. Det er et sterkt ønske om å videreutvikle Hadsel i et regionalt perspektiv. En fremtidig tunell under Hadselfjorden vil bidra til regionsforstørring ved at Vesterålen og Lofoten knyttes tettere sammen. Dette vil skape nye muligheter i forhold til næringsutvikling og fremtidige arbeidsplasser. Forlengelse av rullebanen på Stokmarknes lufthavn, Skagen vil også gi et positivt bidrag til den regionale utviklingen ved at man får en oppgradert flyplass som kan serve næringsliv og befolkning på en langt bedre måte. 3.6 Energi Kommunen spiller en viktig rolle i energiomleggingen og effektiviseringen av energibruk. Kommunen har ulike roller innenfor dette temaet. Kommunen er både politisk og kommersiell aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, innkjøper, eiendomsbesitter og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode bomiljøer for befolkningen. Kommunen har med virkemidler, som disse rollene medfører, mulighet til å bidra til å redusere Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 6 Side124

125 utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. 3.7 Kompetanse I folkehelseindikatoren beskrives utdanningsnivået i Hadsel som lavt. For å kunne møte samfunnets krav til kompetanse må de unge bli stimulert og motivert til å utdanne seg til kompetente yrkesutøvere. Dette vil i neste omgang gi et konkurransefortrinn for det lokale næringsliv med hensyn til rekruttering av arbeidstakere. 4 Planbehov a) Kommunens planstruktur skal være enkel og behovsstyrt. Det skal hele tiden vurderes om nye planbehov kan løses i eksisterende planstruktur. b) Eksisterende kommunedelplaner skal evalueres hver valgperiode, og det må etterstrebes om disse kan slås sammen med andre delplaner eller inngå som del av kommuneplanens samfunns- og arealdel. 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i kommunestyret 21/ Denne planen er kommunens overordnede styringsdokument og legger føringer for Hadsel kommunes utvikling frem til Erfaringene med samfunnsdelen har vært gode, og man bør derfor søke etter å videreutvikle denne med nødvendige oppdateringer og tillegg. I tillegg er planperioden i ferd med å løpe ut. Det skal lages en overordnet retningslinje i samfunnsdelen som sier at overordnet arealplanlegging skal ta utgangspunkt i arealregnskap og realistiske vurderinger basert på fakta. Det skal lagges felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Enkel revisjon foreslås. 4.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 10/ Arealdelen tar inn over seg føringer gitt i samfunnsdelen og gir en overordnet føring på hvorledes arealene i kommunen skal disponeres, og hvilke bestemmelser som gjelder. Problemstillinger/ tiltak:erfaringene med arealdelen er blandet: o Det skal utformes overordnede retningslinjer for arealforvaltning og utbyggingsstruktur. o Det skal lagges felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. o Noen arealer som er avsatt til tiltak har ligget i planen uten at noe har skjedd og uten at det er drivere bak plankartet bør derfor vaskes o Det er mangel på byggeklare næringsarealer, og arealreservene er dermed dårlige. En god del av de arealreservene man har fordrer store økonomiske uttellinger fordi de ikke er byggeklare/ regulerte o Regelverket må oppdateres, noen steder er de uklare, noen steder skjerpende i forhold til loven o Det er få- eller ingen bestemmelser knyttet til hensynssoner, faresoner, og båndleggingssoner. Dette gjør sonene verdiløse. Unntaket er rundt Stokmarknes lufthavn. o Det er behov for avklaring rundt bebygde områder i LNFR-områder uten spredt boligbygging. Det må bli enklere å få lov til å sette opp tilbygg og garasjer til tomter fradelt til boliger o Planlegging i sjø og interkommunalt planarbeid. Behov for utarbeidelse av en regional kystsoneplan som tar for seg bruk og vern i strandsonen og i kystnære havområder. Arealplanen må ta høyde for at man kan koble seg mot slik interkommunal plan. Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 7 Side125

126 o Fortettingsprinsippet. Definere indre og ytre tettstedsgrenser for Sandnes, Stokmarknes og Melbu. Nye regulerte boligfelt bør i all hovedsak befinne seg innenfor nevnte grenser. Det må fortsatt være åpning for at folk kan bo på bygdene hvis de ønsker det. o Avsette arealformål for idrettsanlegg, viktige nærturområder og områder for barn og unges lek og læring. o Viktige landbruksområder må kartlegges, fastsettes og vises i plankartet og det skal utformes dertil egnede planbestemmelser slik at nasjonal jordvernstrategi og regional jordvernplan ivaretas. o Reindriftshensynet skal inkluderes i alt fremtidig arealplanarbeid Full revisjon foreslås 4.3 Nye planer i planstrategiperioden Strategisk næringsplan for Hadsel (kommunedelplan) Det er ønskelig at kommunen satser mer offensivt i forhold til å få etablert nye arbeidsplasser og utvikle eksisterende. Dette er bakgrunnen for strategisk næringsplan for Hadsel kommune. Kommunen på sin side er reguleringsmyndighet, arealforvalter og disponerer midler til næringsutvikling (næringsfond). Næringslivet på sin side representerer arbeidsplasser, produksjon og tjenester. Et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv vil øke sjansene våre for å lykkes. Planen bør angi mål og retning for næringsutviklingsarbeidet, definere og prioriterer strategiske innsatsområder og tydeliggjør nødvendige strategiske grep som kommunen bør ta i samarbeid med næringslivet. Planen må være fokusert på gjennomføring og tilgjengelige ressurser for å lykkes offentlig/privat partnerskapsavtaler bør aktivt brukes for å nå mål innenfor områder av felles interesse Planen må være slik konstruert at den kan virke i forhold til et næringsliv i stadige endringer/ utvikling. Landbruksplanen innarbeides i næringsplanen, og oppheves dermed som egen plan når næringsplanen vedtas Kommunedelplan for masseuttak Planbehovet er tidligere initiert gjennom forrige planstrategi. Planen må identifisere nye områder der det er mulig å etablere fremtidige masseuttak for å kunne dekke samfunnets behov for masser. I samme runde bør her også identifiseres områder der det kan tas ut masser til andre formål, f.eks. grafitt som benyttes bl.a. i elektronikkindustrien. Videre å avklare om identifiserte områder kan brukes i forhold til ulike interesser, f.eks. friluftsliv bo-områder etc. Planen vurderes inntatt i kommuneplanens arealdel, ved at mulige områder der det er realistisk å anlegge masseuttak inntas Kommunedelplan for frivillighet Frivillighet stiller stor og viktig rolle i Hadsel-samfunnet. For å styrke frivillighetens posisjon og status satses det på å lage en kommunedelplan for frivillighet. Planen bør blant annet fokusere på satsningsområder som samspill mellom kommunen og frivilligheten, nye frivillige initiativ, arenaer for frivillighet, rekruttering av frivillige, samt informasjon/kommunikasjon om frivillighet. Planen skal ha klare mål og tiltak. Når det gjelder helse, vil en særlig bemerke at det i dag og fremover eksisterer et betydelig behov for frivillig innsats på flere ulike områder. Dette gjennom tiltak som øker trivsel, aktivitet og deltakelse i Hadsel-samfunnet. Dette gjelder særlig tjenester til eldre, men også i forhold til andre grupper. Det er viktig å understreke at frivillige skal komplettere Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 8 Side126

127 og ikke erstatte lovpålagte tjenester. Formålet er å berike brukernes liv, og supplere tjenestene fra det offentlige. 4.4 Planer som skal erstatte tidligere planer Skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg Planprosess i gang. Skolebruksplanen vil ha et bredere perspektiv enn planen for skoleanlegg. Ambisjonsnivå: Kommunen skal sikre et forsvarlig skoletilbud både økonomisk, faglig, pedagogisk og sosialt Plan for omsorgstjenesten i Hadsel strukturelle endringer (kommunedelplan) som erstatter plan for omsorgstjenester- fremtidig struktur Planprosess i gang. Omsorgsplanen vil ha et bredere perspektiv enn planen den erstatter. Den må også lages slik at den kan møte fremtidens omsorgsutfordringer. Ambisjonsnivå: Kommunen skal sikre et forsvarlig og bærekraftig omsorgstilbud i Hadsel Folkehelseplan for Hadsel kommune (kommunedelplan) som erstatter en rekke andre planer Folkehelseplanen bør ha et bredt perspektiv slik at den i størst mulig grad er i tråd med folkehelsebegrepet. Den må også lages slik at den kan møte fremtidens folkehelseutfordringer. Må omfatte områder som er pekt på i helseoversikten: Utjevne sosiale ulikheter i folkehelse, påvirke levevaner for å motvirke livsstilproblematikk, styrke psykisk helse etc. Andre emner er også aktuelle. Ut fra områdene kan man utlede konkrete tiltak som f.eks. fysisk aktivitet, sosiale møtearenaer osv. Følgende planer innarbeides i folkehelseplanen: Eksisterende plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Eksisterende handlingsplan for folkehelsearbeidet Eksisterende kommunedelplan «Sammen om mestring» - plan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester Plan for universell utforming (ikke laget) Eksisterende plan for psykisk helse og rusfeltet Overordnet beredskapsplan for Hadsel kommune Beredskapsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Denne omfavner områder som er omtalt i andre planer. Følgende planer er innarbeidet helt eller delvis i beredskapsplanen: Plan for kommunal kriseberedskap og ledelse, utgår som egen plan Beredskapsplan IKT, utgår som egen plan Plan for helsemessig og sosial beredskap, utgår som egen plan Smittevernsplan, utgår som egen plan, og inngår som fagplan i folkehelseplanen i tillegg til fagplan for pandemi. Beredskapsplan ved arbeidskonflikt/ streik, utgår som egen plan og er innarbeidet i overordnet beredskapsålan Strategisk boligplan Boligplanen ble vedtatt av kommunestyret i Denne omfavner områder som er omtalt i andre planer. Følgende planer innarbeides helt eller delvis i boligplanen ved neste revisjon: Strategisk plan for bosetting av flykninger fra Dette er også i tråd med samarbeidsavtalen med IMDI. Boligsosial handlingsplan Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 9 Side127

128 4.4.6 Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Det er bevilget økonomi til ny kommunedelplan. Denne planen vil erstatte følgende planer: Hovedplan, vann Stokmarknes Hovedplan, vann for Melbu Hovedplan, vann for øvrige områder Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Planen erstatter hovedplan for avløp fra Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Planen erstatter hovedplan for vei 4.5 Planer som går ut Barnehageplan (utgått 2006) Intet skjedd i forhold til rullering. Bør oppheves Kommunedelplan barnehageanlegg (utgått). Intet skjedd i forhold til rullering. Bør oppheves Kompetanseplan - overordnet del Planen går ikke ut men gjøres om til en administrativ plan Reguleringsplaner Reguleringsplaner tas ut av planstrategien for å ikke gjøre den så omfattende. Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 10 Side128

129 5. Planoversikt 5.1 Oversikt Planens navn Lovpålagt? Kommentar Overordnede planer Kommunal planstrategi (ingen plan, men en strategi) Ja Revideres i hver valgperiode. Kommuneplanens samfunnsdel Ja Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Kommuneplanens arealdel Ja Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Økonomiplan og styringsdokument Videreføres og revideres hvert år Overordnet beredskapsplan for Hadsel Ja Ny, og vedtatt plan som skal ta inn over seg en rekke andre planer Strategisk IKT-plan Nei Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Overordnet plan for HMS Nei Videreføres Kommunedelplaner Kommunedelplan, strategisk næringsplan Nei Ny plan Kommunedelplan for folkehelse Nei Ny plan som tar inn i seg en rekke andre planer Kommunedelplan for frivillighet Nei Ny plan Kommunedelplan, skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) Nei Planarbeid igangsatt. Ny plan som erstatter kommunedelplan for skoleanlegg Kommunedelplan, strategisk boligplan. Nei Vedtatt. Ved neste revisjon tar den inn i seg strategisk plan for bosetting av flykninger og boligsosial handlingsplan. Kommunedelplan, klima- og energiplan Nei Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Kommunedelplan, plan for den kulturelle skolesekken Ja, hvis søknad Videreføres og revideres i planstrategiperioden om midler Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel Nei Planen erstatter plan for omsorgstjenesten - fremtidig struktur Kommunedelplan, landbruksplan Nei Videreføres og revideres i planstrategiperioden. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Ja, hvis søknad Videreføres om TS-midler Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter Hovedplaner for vann, Stokmarknes, Melbu og øvrige områder Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter hovedplan for avløp Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Nei Ny plan. Erstatter hovedplan for vei. 5.2 Rullering og revidering av planer Planens navn Kommunal planstrategi (ingen plan, men en strategi) Revisjon Revisjon Kommuneplanens samfunnsdel Revisjon Kommuneplanens arealdel Revisjon Økonomiplan og styringsdokument Rullering Rullering Rullering Rullering Overordnet beredskapsplan for Hadsel Vedtatt Rullering Strategisk IKT-plan Revisjon Revisjon Overordnet plan for HMS Revisjon Kommunedelplan, strategisk næringsplan Ny Revisjon Kommunedelplan for folkehelse Ny Revisjon Kommunedelplan for frivillighet Ny Kommunedelplan, skolebruksplan for Hadsel (kommunedelplan) Ny 1 Revisjon Kommunedelplan, strategisk boligplan. Revisjon Revisjon Kommunedelplan, klima- og energiplan Revisjon Kommunedelplan, plan for den kulturelle skolesekken Rullering Rullering Kommunedelplan, plan for omsorgstjenesten i Hadsel Ny Rullering Kommunedelplan, landbruksplan Revisjon Kommunedelplan for trafikksikkerhet Revisjon Revisjon Kommunedelplan for vann (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Kommunedelplan for avløp (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Kommunedelplan for vei (ny kommunedelplan) Ny Revisjon Detaljerte fagplaner, virksomhetsplaner, reguleringsplaner og andre planer på lavere nivå er ikke medtatt. 1 Planleggingen vil foregå høsten 2016 og våren Forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 11 Side129

130 Sluttbehandling - reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 del av Sandnes samt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for utvikling /2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Hans Christian Haakonsen Saksmappe: 2016/938 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra komite for utvikling. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel kapittel nr. 3 dispenseres her fra arealdelen ved at reguleringsplan LØ17 får utvidelse nordover i LNFR-område som får bestemmelsesområde midlertidig anleggsområde med størrelse 2,2 daa som anvist på vedlagte plankart. 2. Med hjemmel i plan & bygningsloven vedtar kommunestyret vedlagte forslag til reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 del av Sandnes. Behandling i Komite for utvikling Saksordfører: Bengt Are Pettersen Komite for utvikling vedtok enstemmig rådmannens forslag til vedtak Vedtak i Komite for utvikling Komité for utvikling innstiller til formannskapet å avgi følgende forlag til vedtak til kommunestyret: 3. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel kapittel nr. 3 dispenseres her fra arealdelen ved at reguleringsplan LØ17 får utvidelse nordover i LNFR-område som får bestemmelsesområde midlertidig anleggsområde med størrelse 2,2 daa som Side130

131 anvist på vedlagte plankart. 4. Med hjemmel i plan & bygningsloven vedtar kommunestyret vedlagte forslag til reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 del av Sandnes. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen vil tilrå komité for utvikling og formannskapet å avgi følgende forlag til vedtak til kommunestyret: 5. Med hjemmel i kommuneplanens arealdel kapittel nr. 3 dispenseres her fra arealdelen ved at reguleringsplan LØ17 får utvidelse nordover i LNFR-område som får bestemmelsesområde midlertidig anleggsområde med størrelse 2,2 daa som anvist på vedlagte plankart. 6. Med hjemmel i plan & bygningsloven vedtar kommunestyret vedlagte forslag til reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 del av Sandnes. Side131

132 Vedlegg som hører til saken: Vedlegg 1 - forslag til planbeskrivelse med merknadsbehandling Vedlegg 2 - forslag til planbestemmelser Vedlegg 3 - forslag til plankart Sakens bakgrunn Det vises til formannskapets vedtak 16/ i sak 93/2016, reguleringsendring for gang/sykkelvei LØ17 - del av Sandnes samt søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Tiltakshaver: Statens vegvesen, region nord. Følgende vedtak ble fattet (sitat): 1. Hadsel kommune gir sin tilslutning til forslag til reguleringsendring for reguleringsplan LØ17-Del av Sandnes og legger dermed planforslaget ut til offentlig ettersyn i 9 uker i henhold til plan- og bygningsloven Hadsel kommune dispenserer fra kommuneplanens arealdel for foreslått reguleringsområde som i dag befinner seg innenfor LNFR-formålet. Hjemmel for dispensasjonen er kommuneplanens arealdel, kapittel nr. 3: Kommunen mener at formålet ikke vesentlig tilsidesettes ved å tillate tiltaket, og fordelene med å etablere tiltaket må anses som langt større enn ulempene. Høringsperioden var fra 23/ til 25/ Ved høringsfristens utløp var her innkommet 4 innspill, som er behandlet i planprogrammet til vedlagte forslag til endelig plan. Planforslaget legges med dette frem for politisk sluttbehandling. Fakta i saken Det vises til vedlagte planforslag i sin helhet. Vurderinger Dispensasjon og planforslag: Det meste av planforslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Øvrige arealer i reguleringsendringen må her dispenseres fra nevnte plan da arealene er innenfor LNFRområde. Hjemmel for å gi dispensasjon er kommuneplanens arealdel, kapittel nr. 3: Hensynet bak formålet i aktuelt område tilsidesettes ikke i vesentlig grad dersom man går inn for reguleringen. Videre må fordelene ansees som langt større enn ulempene. Rådmannen anser planforslaget som kurant. Reguleringsendringen vil medføre at man får gjennomført prosjektet slik intensjonen var da reguleringsplanen ble vedtatt. Gangog sykkelveien på Sandnes er også i samsvar med gjeldende trafikksikkerhetsplan der prosjektet står som nummer 1. Rådmannen har gjennomgått og kontrollert planforslaget og finner at det er i samsvar med vår veileder for utarbeidelse av reguleringsplaner. Politisk handlingsrom: De fysiske rammene- og intensjonen med prosjektet er definert i eksisterende reguleringsplan. Det er denne Nordland fylkeskommune har forholdt seg til da ramme ble tildelt. Ønsker om endringer fra lokalt hold kan utfordre eksisterende økonomiske ramme, og i verste fall medføre at prosjektet blir skjøvet ut i tid. Skal man få etablert gang- og sykkelveien i første halvdel av 2017 som planen er fra Statens vegvesen sin side vil det etter rådmannens skjønn være viktig at man forholder seg til vedlagte planforslag. Side132

133 Økonomiske konsekvenser Ingen. Konklusjon Ut fra forannevnte vurderinger vil rådmannen tilrå at dispensasjon fra kommuneplanens arealdel innvilges og deretter at vedlagte planforslag vedtas. Side133

134 Planbeskrivelse med merknadsbehandling Reguleringsendring Fortau langs fv 885 Sandnes Hadsel kommune Side134 Region nord Harstad kontorsted Dato:

135 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring Forord Gjeldene reguleringsplan for «Del av Sandnes» - «Trafikksikkerhetstiltak Sandnesåsen Sandnes skole» ble vedtatt av Hadsel kommunestyre Formålet med reguleringsplanen var å avklare arealbruken for å etablere en gang- og sykkelveg som nærføring (fortausløsninger) lags fv 885 fra Sjyvegen til Åsenvegen, tryggere skoleveg. I forbindelse med detaljprosjekteringen er lagt opp til en annen type ras-sikring av sidearealet til fylkesvegen, enn det som er forutsatt i gjeldende reguleringsplan. Det er fremkommet et behov for større areal for å etablere nødvendig sikring av sideterrenget. Deler av dette nye sikringsområdet var ikke med i den godkjente reguleringsplan, dvs. det ligger som LNF-område i arealplanen. Det er også behov for midlertidig anleggsområde for å etablere nødvendig steinsprangnett. 1 Side135

136 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring Innhold Forord PLANSTATUS dagens reguleringsplan BESKRIVELSE AV REGULERINGSENDRING Utsnitt av dagens reguleringsplan Forslag til reguleringsendring Gjeldene reguleringsplan og forslag til reguleringsendring Planlagt sikringsarbeider Skisse for planlagt montering av steinsprangnett Normalprofil for fjellskjæring Prinsippskisse av fang-mur Område som erverves til vegformål ENDRING I REGULERINGSBESTEMMELSENE KONSEKVENSER AV PLANENDRINGEN Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Naturmangfoldloven INNSPILL VED VARSEL OM PLANSTART MERKNADSBEHANDLING Oppsummering Kapittel 6 er tilføyd etter høringsfristen ( ) er utløpt. 2 Side136

137 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring 1. PLANSTATUS dagens reguleringsplan Reguleringsplan for «Del av Sandnes» - «Trafikksikkerhetstiltak Sandnesåsen Sandnes skole» ble vedtatt av Hadsel kommunestyre Planområdet strekker seg fra skolen på Sandnes langs kommunal veg «Sjyvegen», videre langs fylkesveg 885 og til Åsenvegen. Strekningen langs fylkesvegen er ca 600 meter. 3 Side137

138 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring 2 BESKRIVELSE AV REGULERINGSENDRING 2.1 Utsnitt av dagens reguleringsplan Deler av arealet som søkes omregulert er i dag avsatt som LNF-område, med hensynssone H310 rasområde (markert med rød ring). 2.2 Forslag til reguleringsendring Regulert areal LNFR endres til «Annen veggrunn grøntanlegg» samt regulering av bestemmelsesområde for Midlertidig anleggsområde over LNFR-område. Areal til «Annen veggrunn» utgjør ca 3,2 da og er i dag avsatt til LNF-område i gjeldene reguleringsplan. 4 Side138

139 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring Bestemmelsesområdet «Midlertidig anleggsområde» er i arealdelen til kommuneplanen avsatt som LNFR-område. Hensynssone for «Faresone Rasfare» videreføres, og utvides til samme avgrensing som «Annen veggrunn grøntanlegg». 2.3 Gjeldene reguleringsplan og forslag til reguleringsendring Ny planavgrensning Gjeldene planavgrensning Utsnitt av gjeldene reguleringsplan og område for reguleringsendring lagt på samme kartutsnitt. Foreslåtte reguleringsendring har en delvis overlapping av gjeldene reguleringsplan. 2.4 Planlagt sikringsarbeider Planlagte sikringsarbeider kan enklest beskrives som en tre-delt løsning. 1. Utvidelse av veggrøft til en bredde på ca 3 meter (se normalprofil for fjellskjæring) med en lengde på ca 250 meter. 2. Videre planlegges det å legge steinsprangnett på bakken, ca 100 meter, fordelt på to områder. 3. På det deler av nevnte området vurderes oppsatt av en sikrings mur (fangmur). I tillegg planlegges sikring av stor steinblokk over eiendom 76/60 sikres med bolter. Areal som inngår i beskrevet sikringsarbeide foreslås regulert som «Annen veggrunn grøntareal) For å gjennomføre sikringsarbeidet (steinsprangnett og bolting av stor stein) foreslås å regulere et midlertidig anleggsområde på øvre side av sikringsområdet («Annen veggrunn»). 5 Side139

140 Fv 885 Sandnes Forslag til reguleringsendring Arealet reguleres som Bestemmelsesområde «Midlertidig anleggsområde» på LNFR-areal. Når anlegget er avsluttet oppheves «midlertidig anleggsområdet» og arealet tilbakeføres som LNFR-område. Midlertidige anleggsveger mv. planeres til omtrent likt utforming som før arbeidet starter Skisse for planlagt montering av steinsprangnett Normalprofil for fjellskjæring Profilet viser et snitt av området som blir sikret, antatt fjell i bakkant. Det vil være en «fanggrøft» på 3 meter mellom fortau og skråning. Dette er en vesentlig endring av utførelsen fra gjeldene reguleringsplan, hvor det var beregnet at en støttemur skulle etableres i asfaltkant med fortauet og med lukket drenering i bakkant. 6 Side140