Kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune sluttbehandling etter offentlig ettersyn og høring

Transkript

1 Kommunedelplan skolebruksplan for Hadsel kommune sluttbehandling etter offentlig ettersyn og høring Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnummer: Komite for oppvekst /2016 Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksbehandler: Torbjørn Lappegard Saksmappe: 2016/171 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Kommunestyret Saksordfører: Finn Sture Hultgreen Saksordfører satte fram følgende forslag på vegne av Ap, Sp og SV: 1. Kommunestyret vedtar at 1-7. trinn på skolene i Hadsel i Hadsel skal bestå. 2. Kommunestyret mener det er viktig å fortsette arbeidet med kvalitet i ungdomsskoletilbudet. Kommunestyret ønsker større likhet for alle elever når det gjelder mulighet for læring og bredde i valgfag. Det er et mål at ungdomsskoleelevene skal ha stor bredde i sosiale og pedagogiske miljøer, både med tanke på medelever og voksenpersoner. Skolene må gis større mulighet til å møte fremtidens krav i forhold til undervisningskompetanse. Likeledes er det ønskelig med sterkere faglig samarbeid mellom lærere og bedre ressurstilgang i enkeltfag. 3. På bakgrunn av dette gjøres følgende endringer i skolestrukturen: Hadsel kommune driver videre med to ungdomsskoler fra høsten Ungdomsskoleelever fra Sandnes får Stokmarknes skole som sin nærskole, mens ungdomsskoleelevene fra Strønstad får Melbu skole som sin nærskole. 4. Rådmannen bes utarbeide en sak som fastlegger delingstall i grunnskolen. Formålet er å sikre rettferdige og avklarte prinsipper som skal gjelde for alle skolene i kommunen. 5. Reduserte driftsutgifter gjennom endringer av skolestrukturen skal settes av på investeringsfond til utbedring og nybygg på Stokmarknes skole. 6. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Det forutsettes

2 elevmedvirkning i hele planprosessen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for trinn for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik. Repr Jan Steffensen, MOS, satte fram følgende forslag på vegne av Frp og MOS: 1. Eksisterende skolestruktur i Hadsel kommune opprettholdes. 2. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investeringer og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne sak, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til kapasitetsbehovet ved skolen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Repr Lina Vibe, H, satte fram følgende forslag: 1. Mellomtrinnet ved Innlandet skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/ Ungdomstrinnet ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/ Ungdomstrinnet ved Strønstad skole flyttes til Melbu med virkning fra og med skoleåret 2017/2018. Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik. Dersom man finner en felles løsning med Vågan, skal foresatte/elev få valget mellom dette tilbudet og Melbu skole. 4. Rådmannen bes utrede to alternative ungdomsskolemodeller som fremlegges kommunestyret så snart som mulig, senest i mars 2017: a) Nybygg av en ungdomsskole for Stokmarknes, Sandnes og Innlandet, hvor det også gjøres en vurdering av hva som bør skje med de tømte byggene/alternativ bruk. b) Nybygg av en ungdomsskole for samtlige elever i kommunen, hvor det også gjøres en vurdering av hva som bør skje med de tømte byggene/alternativ bruk. c) Vurdering av ulike plasseringer av en nybygget ungdomsskole. 5. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til de endringer med hensyn til strukturendringer som kommunestyret vedtar i øvrige punkter i denne saken. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Repr Renathe Johnsen, V, satte fram følgende forslag: 1. Flytting av elever til Stokmarknes gjøres når nytt skolebygg står klart. 2. Det utredes muligheten for «elevstyrt ungdomsskole» Votering:

3 Forslaget fra Frp og MOS falt med 6 stemmer (Frp, MOS) Forslaget fra Høyre, pkt 1-5 falt med 2 stemmer (H) Forslaget fra Venstre falt med 1 stemme (V) Forslaget fra Ap, Sp og SV: Pkt 1 ble vedtatt mot 2 stemmer (H) Pkt 2 ble vedtatt mot 6 stemmer (Frp, MOS) Pkt 3 ble vedtatt mot 9 stemmer (Frp, H, MOS, V) Pkt 4 ble vedtatt mot 6 stemmer (Frp, MOS) Pkt 5 ble vedtatt mot 8 stemmer (Frp, H, MOS) Pkt 6 ble vedtatt mot 5 stemmer (Frp) Pkt 7 ble vedtatt mot 6 stemmer (Frp, MOS). Innstillingen fra formannskapet falt med 0 stemmer. Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtar at 1-7. trinn på skolene i Hadsel i Hadsel skal bestå. 2. Kommunestyret mener det er viktig å fortsette arbeidet med kvalitet i ungdomsskoletilbudet. Kommunestyret ønsker større likhet for alle elever når det gjelder mulighet for læring og bredde i valgfag. Det er et mål at ungdomsskoleelevene skal ha stor bredde i sosiale og pedagogiske miljøer, både med tanke på medelever og voksenpersoner. Skolene må gis større mulighet til å møte fremtidens krav i forhold til undervisningskompetanse. Likeledes er det ønskelig med sterkere faglig samarbeid mellom lærere og bedre ressurstilgang i enkeltfag. 3. På bakgrunn av dette gjøres følgende endringer i skolestrukturen: Hadsel kommune driver videre med to ungdomsskoler fra høsten Ungdomsskoleelever fra Sandnes får Stokmarknes skole som sin nærskole, mens ungdomsskoleelevene fra Strønstad får Melbu skole som sin nærskole. 4. Rådmannen bes utarbeide en sak som fastlegger delingstall i grunnskolen. Formålet er å sikre rettferdige og avklarte prinsipper som skal gjelde for alle skolene i kommunen. 5. Reduserte driftsutgifter gjennom endringer av skolestrukturen skal settes av på investeringsfond til utbedring og nybygg på Stokmarknes skole. 6. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Det forutsettes elevmedvirkning i hele planprosessen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for trinn for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik.

4 Behandling i Formannskapet Repr Jan Steffensen, MOS, satte fram følgende forslag på vegne av MOS og Frp: Innstilling til kommunestyret: 3. Eksisterende skolestruktur i Hadsel kommune opprettholdes. 4. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investeringer og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne sak, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til kapasitetsbehovet ved skolen. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen fra komite for oppvekst med tillegg av rådmannens forslag pkt 2 og forslaget fra Frp og MOS, ble komiteens innstilling med tillegg av rådmannens forslag pkt 2 vedtatt med 5 stemmer (Ap, Sp) mot 2 stemmer (Frp, MOS) for det framsatte forslag fra MOS, Vedtak i Formannskapet Formannskapet anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til de endringer med hensyn til strukturendringer som kommunestyret vedtar i øvrige punkter i denne saken. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for o0o Behandling i Komite for oppvekst Saksordfører: Finn Sture Hultgren Repr. Finn Sture Hultgren (Ap) satte på vegne av Ap, SV og V fram følgende forslag: Komite for oppvekst anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel Votering: Rådmannens forslag fikk 0 stemmer og falt. Forslaget fra Ap, Sv og V ble enstemmig vedtatt Vedtak i Komite for oppvekst Komite for oppvekst anbefaler ikke mindre enn 1-7 skoler i Hadsel

5 Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst tilrås å vedta: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyret vedtar: 1. Vedlagte forslag til skolebruksplan vedtas. 2. Kommunestyret viser til egen sak vedrørende generalplan for investering og vedlikehold. I tråd med vedtak i denne saken, igangsettes byggeprosjekt ved Stokmarknes skole med sanering av deler av dagens bygningsmasse, nybygg og oppgradering av deler av bygningsmassen ved skolen. Byggeprosjektet skal legge til rette for å kunne gi plass til de endringer med hensyn til strukturendringer som kommunestyret vedtar i øvrige punkter i denne saken. Økonomisk ramme for denne utbyggingen fastsettes i økonomiplanen for Mellomtrinnet ved Innlandet skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/ Ungdomstrinnet ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2017/2018. Mellomtrinnet ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole med virkning fra og med skoleåret 2018/ Hadsel kommune iverksetter prosess mot Vågan kommune med sikte på å utrede en mulig samordning av grunnskoletilbudet for de to kommunene på den delen av Austvågøya som omfatter Laupstad, Strønstad og Laukvik. Inntil kommunestyret er kjent med resultatet av en slik prosess, avventer kommunestyret nærmere vedtak om flytting av ungdoms- eller mellomtrinn fra Strønstad til Melbu. Sakens bakgrunn I møte , etter skriftlig saksbehandling, vedtok Hadsel formannskap følgende i sak 126/2016:: Formannskapet vedtar å legge kommunedelplan forslag til skolebruksplan for Hadsel kommune ut til offentlig ettersyn og høring med hjemmel i plan- og bygningsloven Forslaget til skolebruksplan ble etter dette kunngjort lagt ut til offentlig ettersyn og høring med høringsfrist I skolebruksplanen framkommer følgende tilrådinger fra rådmannens side: Rådmannen legger til grunn at det er behov for riving av en betydelig del av dagens bygningsmasse ved Stokmarknes skole og oppføring av nye bygg til erstatning for det som blir kondemnert. Rådmannen tilrår derfor at det igangsettes konkret planlegging av dette, både med hensyn til tomtemessige avklaringer, omfang og kostnader. Det anbefales å legge til grunn for disse nybygg at de kan gi rom for inntak av nærmere angitte årskull fra Sandnes skole og Innlandet skole. Rådmannen mener denne planleggingen skal ta utgangspunkt i at nåværende skoletomt skal danne grunnlag for denne utbyggingen; dette for å ivareta de deler av dagens bygg som fortsatt kan fylle

6 sine funksjoner i årene framover samt for fortsatt å bevare et samlet skoleområde i Stokmarknes sentrum bestående av grunnskole og videregående skole. Den vedtatte utbyggingen av Hadsel videregående skole gir i tillegg muligheter for å løse noe av det bygningsmessige behovet ved Stokmarknes skole i et samarbeid med Hadsel videregående skole/nordland fylkeskommune. Så langt er det særlig felles flerbrukshall som har vært pekt på i denne sammenheng. Med bakgrunn i ønske om å oppnå optimale elevgrupper og for å få full kapasitetsutnyttelse av påkrevd utbygging av Stokmarknes skole, er det rådmannens anbefaling at f.o.m. 5. årskull t.o.m. 10. årskull ved Sandnes skole flyttes til Stokmarknes skole og får denne skolen som sin nærskole. Rådmannen ser ikke i planperioden grunnlag for å prioritere større vedlikeholdsmessige utbedringer ved Innlandet skole. I stedet bør det igangsettes flytting av mellomtrinnet til Stokmarknes skole og det må videre vurderes hvordan en skole kan drives videre på Innlandet der enheten har en felles ledelse for barnehagen og skolen. Rådmannen tilrår at konkrete vedtak vedrørende mulig flytting av elevgrupper fra Strønstad skole avventes inntil det er avklart om prosessen med sikte på å oppnå etablering av mulig ny næringsvirksomhet lykkes. I tillegg anbefaler rådmannen at Hadsel kommune holder fokus på mulighetene for å kunne etablere en samdrift med Vågan kommune om grunnskolene på denne delen av Austvågøya. Etter ferdigstillelse høsten 2016 av ny skole på Melbu til erstatning for den tidligere Rødskolen og leid areal i tidligere HV-leiren samt opprustet uteområde, vurderes det ikke behov for ytterligere investeringer eller utbygginger ved Melbu skole i planperioden. Innledning Rådmannen har gjentatte ganger signalisert at strukturendringer i Hadsel kommune er nødvendig innenfor flere kommunale sektorer for å oppnå en forutsigbar og sunn økonomisk drift i Hadsel kommune. Med den kunnskap og oversikt over framtidige inntekter som Hadsel kommune har pr. i dag, bl.a. synliggjort i gjeldende økonomiplan, så vil det ikke være rom for å videreføre dagens aktivitetsmønster uendret. Synkende elevtall bidrar også til at mulige strukturendringer må vurderes. Dersom en innenfor grunnskolens område skal måtte forholde seg til at drifta må organiseres innenfor økonomiske rammer som er trangere enn dagens nivå, så mener rådmannen det er viktig å slå fast at det er gjennom reduserte lønnskostnader at slik tilpasning kan finne sted. Rådmannen ser ikke at det er mulig i dagens grunnskole i Hadsel å spare nevneverdig på utstyr, inventar, bøker, vedlikehold, skyssutgifter eller andre driftskostnader. Videre er det også slik at skal lønnskostnadene reduseres, så må elevgruppene fortettes og gruppeinndelingen i dagens struktur gjøres mer optimal. Rådmannen mener det er helt nødvendig å holde fast ved denne erkjennelsen når en skal forholde seg til de prioriteringer som må gjøres i årene framover i forhold til hvordan kommunen kan sikre dekning av kostnaden til prioriterte nybygg og vedlikehold av nødvendig bygningsmasse. I dag må de ressurser som skal stilles til rådighet for drifta av grunnskolen i Hadsel kommune fordeles mellom fire 1-10 skoler og en 1-7 skole. Færre enheter å fordele disse midlene på og mer konsentrert drift vil etter rådmannens vurdering medføre at ressursbruken blir mer effektiv og det kan brukes mer midler direkte til elevene og mindre til lokaler, administrasjon, og andre innsatsfaktorer knyttet til det samlede miljøet som omgir elevene.

7 For å gi et fullstendig bilde av dagens elevtall i grunnskolen i Hadsel, følger nedenfor en oppdatert oversikt over hvor mange elever det er ved kommunens fem grunnskoler høsten Elevtall i grunnskolen i Hadsel høsten 2016: Klasse Stokmarknes Melbu Sandnes Innlandet Strønstad SUM Ved høringsfristens utløp er det innkommet høringsuttalelse fra følgende: Skolebruksplan for Hadsel kommune høring - Barnerepresentanten Innspill til forslag til Skolebruksplan Hadsel kommune Skolenes Landsforbund, avdeling Vesterålen Innspill til forslag til Skolebruksplan Hadsel kommune FAU ved Sandnes skole Åpent brev til ordfører og rådmann i Hadsel kommune FAU ved Sandnes skole Innspill til forslag til Skolebruksplan for Hadsel kommune Klubben i Utdanningsforbundet ved Innlandet skole plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Sandnes skole Klubben ved Stokmarknes skole v/arbeidsplasstillitsvalgt Utdanningsforbundet Skolestrukturen i Hadsel kommune FAU v/innlandet skole Skolestrukturen i Hadsel kommune Innlandet Lokalutvalg Skolebruksplanen for Hadsel kommune Elevrådet ved Sandnes skole Krever ny skole FAU Stokmarknes skole, styret Forslag til skolebruksplan for Hadsel kommune Knut Joakimsen Uttalelse om skolebruksplanen i Hadsel fra elevrådet ved Stokmarknes skole Uttalelse til skolebruksplan SU ved Sandnes skole Gjennom disse høringsuttalelsene framkommer en rekke synspunkter, spørsmål og vurderinger. I det følgende har rådmannen kommentert og vurdert det som framkommer i høringsuttalelsene. Rådmannen intensjon er her at det som er vurdert å ha betydning for sakens innhold skal være vurdert og kommentert. Høringsperiodens lengde Det framkommer i noen av høringsuttalelsene at planen burde vært utlagt med en lengre høringsperiode. Rådmannen vil påpeke at forslaget til skolebruksplan er utlagt med høringsfrist i tråd med plan- og bygningsloven med 9 ukers høringsfrist. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser er normalt kravet 6 ukers høringsfrist. Siden forslaget til skolebruksplan ble kunngjort utlagt i skoleferien, ble høringsfristen utvidet til 9 uker, nettopp for å fange opp utfordringen med å kunne komme med høringsuttalelser i feriefraværet. Rådmannen mener således høringsfristen er i tråd med formelle lovkrav, og fanger opp de hensyn som også må hensyntas når høringsforslaget ble utsendt i ferietida i juli.

8 Henvisninger til struktur og prioriteringer i andre kommuner Rådmannen har registrert at det stilles spørsmål ved hvorfor andre kommuner klarer å bevare en desentralisert skolestruktur og opprettholde distriktsskoler; hvorfor skal ikke dette også være mulig i Hadsel kommune? Rådmannen mener til dette spørsmålet at det er vanskelig og komplisert å skulle svare på dette. Kommunene har sin struktur ut fra ulike historiske prosesser, geografien er ulik og de politiske prioriteringene varierer fra kommune til kommune. Rådmannen vurderer heller ikke at mer inngående studier av prioriteringene i andre kommuner vil være til særlig hjelp for å finne alternative løsninger i Hadsel kommune. Rådmannen fastholder at Hadsel kommune må forholde seg til sin egen situasjon, og løsningen på våre utfordringer må baseres på de lokale forhold og alternativer som kan være aktuelle i vår kommune. Rådmannen registrerer også at prioriteringsdebatter, endringer og omstillinger er noe alle kommuner mer eller mindre må forholde seg til for å klare å dekke de utfordringer som kommer av behovet for balanse mellom ønsker og behov og tilgjengelige økonomiske ressurser/inntekter. Fra ble over 10% av alle norske grunnskoler nedlagt. Norske kommuner legger ned skoler i høyt tempo fordi innbyggerne flytter på seg og det oppstår endringer i behov og ressursnivå. Kilde: Barnets beste Rådmannen medgir at endringer i skolestruktur, flytting av elever og endringer i skoleskyss som medfører lengre skyss, kan være utfordrende i forhold til dette perspektivet. Rådmannen er samlet sett av den oppfatning at det likevel må vektlegges at disse forslagene i denne saken primært fremmes for å skaffe handlingsrom for at flest mulig av kommunens elever skal få sin skolegang i så oppdaterte skolelokaler som økonomiske og politiske prioriteringer gir rom for, at de pedagogiske miljøene skal være så brede og varierte som råd er og at de sosiale miljøene skal være større og mer varierte enn de må vurderes å bli når miljøene tallmessig er mindre. I utgangspunktet vurderer rådmannen det som positivt at foreldre og elever ønsker å bevare dagens struktur og framhever det positive ved det tilbudet kommunen har i dag. Imidlertid må rådmannen fastholde at å ikke ville vurdere alternativer til dagens struktur, på sikt ikke er det som kan legge grunnlaget for kommunens overordnede planlegging. Økonomiske rammer, pedagogiske utfordringer og sosiale behov er etter rådmannens vurdering forhold som taler for at endringer samlet sett kan være til beste for elever og foresatte. I forhold til forslaget om å flytte elevgrupper fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil rådmannen kommentere følgende: Reisetid - skysslengde Når det gjelder spørsmålet om en flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil påføre elevene en urimelig lang og krevende skoleskyss, er det rådmannen vurdering at realiteten er at de elevene som i dag har skoleskyss til Sandnes skole og er bosatt fra Sandnes skole og videre utover mot Vik og Slotnes, vil få ca minutter lengre skoleveg enn i dag. For alle elevene bosatt fra Skagenkrysset og til området Grytting/grensa mot Sortland, vil skysslengden bli om lag som i dag. Rådmannen mener også det må understrekes at alle elever på Sandnes skole som i dag har skoleskyss fra Slotnes, Vik, Holmsnes til Sandnes skole, i realiteten vil få mellom minutter lenger skoleveg. Rådmannen mener det vanskelig kan vurderes at dette er en uforsvarlig og urimelig byrdefull økning av elevenes skoleskyss. Utdanningsdirektoratet har i brev 30. april 2009 til Sivilombudsmannen oppsummert retten til skoleskyss slik: «Til sist vil Utdanningsdirektoratet vise til at forsvarlig skyss ofte vil være en funksjon mellom hensynet til den enkelte elev og en rasjonell organisering av skyssen. I landets

9 ulike regioner er det ulik geografi, bosetting, samferdsel og skolestruktur. Hva som er forsvarlig skyss må avgjøres etter en avveining av alle de foreliggende hensyn, noe som kan gi forskjellig utslag i forhold til den enkelte elev og i den enkelte region. Dette innebærer at det vil kunne være vanskelig å lage sentrale retningslinjer med fastsatte bestemmelser om reisetid og ventetid, samtidig som hensynet til de enkelte regionene og en rasjonell skyssordning blir ivaretatt. Lovgiver har derfor således valgt å lage til dels eksplisitte vilkår for å få rett til skoleskyss, mens reglene for gjennomføring og organisering av skyssen er fleksible og skjønnsmessige.» Elevgrupper Rådmannen legger til grunn at tidligere vedtatte delingstall skal være retningsgivende, d.v.s. følgende delingstall: Inntil 28 elever pr. gruppe på mellomtrinnet og inntil 30 elever på ungdomstrinnet. Rådmannen vil imidlertid peke på at Opplæringslova i dag gir følgende ramme når det gjelder gruppedelingen, Opplæringslova 8.2: Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Dette medfører at i det enkelte tilfelle må det gjøres en egen vurdering av om den enkelte gruppestørrelse er forsvarlig i forhold til den ressursinnsats som blir brukt på den enkelte gruppa. Rådmannen mener også at Opplæringslova 8.2 åpner for at «overtallstrinn» kan kompenseres med litt mer lærerressurs uten å få full klassedelingsressurs. Poenget jfr. Opplæringslova 8.2 er at undervisninga skal være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Rådmannen må samtidig gjøre oppmerksom på at i slike vurderinger må det vises varsomhet med å organisere undervisninga slik at lærertettheten gjøres mindre enn den ville vært dersom gruppene var delt i henhold til ovenfornevnte delingsregler. Det vises her til Stortingets presisering av at oppmyking av gruppedelingstallene ikke skal anvendes som et sparetiltak i forhold til lærertetthet. Videre vil rådmannen understreke at pr. i dag er det plass i Stokmarknes skole til de endringer som er anbefalt med hensyn til flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes. På mellomtrinnet må klasserommene ved en flytting anvendes noe fleksibelt, slik at de største gruppene benytter de største klasserommene. Rådmannen forutsetter også at det tilrådde byggeprosjektet ved Stokmarknes skole kan ta høyde for at det blir iverksatt tilpasninger og ominnredninger som skal gjøre klasseromsarealene tilpasset den nye elevgruppa. Videre har rådmannen lagt til grunn at de ressurser som er innvilget etter individuelle vedtak skal følge med de elever som flyttes. Det samme gjelder bevilgninger til lærebøker, undervisningsmateriell og andre undervisningsrelaterte utgifter. Fra elevrådet ved Stokmarknes skole er det satt som vilkår at overflytting av ungdomstrinnet fra Sandnes skole til Stokmarknes skole skal være betinget av at det blir tre klasser på hvert trinn og at lærerne fra Sandnes følger med slik at det blir like mange lærere pr. elev som i dag. Rådmannen kan ikke følge denne forutsetningen. De nye gruppene ved Stokmarknes skole må følge gjeldende delingsregler, noe rådmannen anser faglig forsvarlig og i tråd med de regler som gjelder innenfor dette området skole Rådmannen slutter seg til vurderingen av at dette er en struktur som ikke er den vanlige i Norge. Rådmannen ser av høringsuttalelsene at det er skepsis til slik struktur bl.a. med hensyn til rekruttering, skolestørrelse m.m. Rådmannen mener skoler kan ha flere pedagogiske fortrinn; de gir muligheter for å fokusere på overgang barnehage skole, på begynneropplæringen, på lekens betydning i skolestarten som grunnlag for barns læring. Rådmannen mener skoler kan være gode skoler for småtrinnselevene, og gode skoler for elevene vil også være gode skoler for

10 foreldrene/de foresatte. Rådmannen har vært i kontakt med noen kommuner som har skoler, og disse rapporterer ikke om spesielle problemer med å rekruttere pedagogisk personell til slike skoler. Rådmannen vil imidlertid understreke at gode overgangsprosesser og målrettet arbeid er viktig slik at elevene opplever en trygg og god overgang fra en mindre skole til en større skole. Rådmannen tilbakeviser at forslaget er et forsøk på å skjule en total skolenedleggelse. Tvert om er forslaget begrunnet ut fra ønske om fortsatt å bevare en skole i bygda, sikre de aller yngste elevene så kort skolevei som mulig og etablere en skole som skal være til de yngste elevenes beste. Rådmannen vurderer at en god prosess med flytting av elever fra Sandnes skole til Stokmarknes skole vil være avhengig av at flyttingen foregår godt planlagt, ryddig og at det gis mulighet for informasjon og delaktighet i prosessen. Av denne grunn tilrår rådmannen at flytteprosessen deles i to, først flyttes ungdomstrinnet og så flyttes mellomtrinnet året etter. Dette gir også mulighet for å håndtere personalmessige konsekvenser over noe tid, med større mulighet for å finne gode løsninger i forhold til involverte ansatte. Selv om dette også kan oppfattes som at man trekker ut en prosess unødvendig lenge i tid, mener rådmannen samlet sett dette er den beste løsningen. Fra SU ved Sandnes skole foreligger en høringsuttalelse med flere ulike spørsmål og synspunkter. Slik spørsmålene er formulert, er det noe vanskelig for rådmannen å skulle svare konkret på alle. Rådmannen har derfor valgt å besvare spørsmålene fra SU slik. Noen av disse spørsmålene og synspunktene framkommer også i noen av de øvrige høringsuttalelsene: Når det gjelder skyss og klassedeling vises til kommentarer gitt på andre punkter i dette saksframlegget. På begge disse områder er det rådmannens forutsetning at både skyssløsninger og klassedeling skal løses innenfor rammen av det som er forsvarlig og lovlig i forhold til gjeldende regelverk på disse områdene. Når det gjelder spørsmål knyttet til forholdet rundt oppsett av skoleskyss etter en mulig flytting av elevene fra Sandnes til Stokmarknes, så vil rådmannen vise til at det er fylkeskommunen som har ansvaret for å sette opp skoleskyss og tilpasse denne slik at eleven ikke blir påført unødig ventetid og at skyssoppsettet er så rasjonelt som råd i forhold til den skolestruktur kommunen har valgt. Dersom elevene fra Sandnes skole i ungdomstrinnet og mellomtrinnet blir overført til Stokmarknes skole, så vil Stokmarknes skole bli definert som disse elevenes nærskole, jfr. Opplæringslova 8-1, første ledd. Fylkeskommunen vil da i forhold til sin oppgave ha plikt på seg til å utforme et skyssopplegg for disse elevene tilpasset deres skoledag. Rådmannen finner det lite formålstjenlig å gå inn i en vurdering av om Sandnes er en liten eller stor skole. Fra skolen selv beskrives størrelsen som et argument for bevaring med begrunnelse at forholdene på skolen i dag er oversiktlige og trygge. Gruppene er ikke større enn at de gir gode muligheter for at alle elever blir sett. Slik sett kan rådmannen slutte seg til at Sandnes skole kan sies å være en liten skole. Imidlertid er selvsagt Sandnes en relativt stor skole i forhold til de to minste skolene i Hadsel kommune. Det avgjørende for rådmannen er at Sandnes skole geografisk og størrelsesmessig kan danne en ny enhet på Stokmarknes skole hvor det er mulig å drive denne sammensluttede enheten videre til en lavere kostnad enn om de drives videre hver for seg, og med et godt bygningsmessig, pedagogisk og sosialt miljø, jfr. rådmannens innstilling.

11 Rådmannen ser ikke i denne saken grunnlag for å gå nærmere inn på vurdering av den administrative kapasiteten i skolene. På dette punktet viser rådmannen også til det som er inntatt annet steds i saksframlegget om regelverket rundt fastsetting av ledelsesressursene i skolen. Når det gjelder forholdet mellom små og store grupper i forhold til læringsutbyttet, så viser internasjonal forskning at klassestørrelse har liten betydning sammenlignet med andre forhold som påvirker elevenes resultater, jfr. Utdanningsdirektoratet. Hadsel kommune har de senere år satset betydelige midler på implementering av administrative digitale systemer i hele organisasjonen, herunder også i grunnskolen. Dette gjelder bl.a. Visma Skole og It s Learning. Disse systemene vurderes å ha bidratt til å effektivisere administrasjon og kommunikasjon i organisasjonen, samtidig som tilstrekkelig opplæring og oppfølging har utfordret kapasiteten i organisasjonen. I forhold til forslaget om å flytte mellomtrinnet fra Innlandet skole til Stokmarknes skole vil rådmannen kommentere følgende: Dersom mellomtrinnet på Innlandet skole flyttes til Stokmarknes, vil elevene med lengst skolevei få nærmere 1 times skoleveg hver veg. Rådmannen fastholder at dette er en forsvarlig lengde på skolevegen for elevene på mellomtrinnet. Siden høsten 2014 har ungdomsskoleelevene fra Innlandet benyttet båten til skoleskyss. Rådmannen mener en må kunne konkludere med at denne skyssen er trygg og stabil. Fra Stokmarknes skole beskrives et godt samarbeid med båtens mannskap med hensyn til løsninger ved driftsproblemer, forsinkelser og andre avvik. Det er Nordland fylkeskommune som har ansvaret for å sette opp trafikksikker og trygg skoleskyss. Derfor forutsetter rådmannen at dersom mellomtrinnet flyttes til Stokmarknes, så ligger det i dette at den som på fylkeskommunens vegne utfører skoletransporten, også har ansvaret for at dette skjer på en måte som er trygg for elevene. Det er ikke kommunens ansvar å stille med voksentilsyn på båten. Konkret organisering av en skole på Innlandet må utredes og avklares nærmere. Her vil det være slik at ledelse må organiseres felles for barnehage og skole, og tilmålt lærerressurs for småtrinnet må dannes ut fra det samlede ressursbehovet som gruppen har rett til å få. Her kan bl.a. omfanget av spesialundervisning føre til variasjoner over tid. Skolen som et element i lokalsamfunnet Flere av høringsuttalelsene peker på viktigheten av og ønsket om å bevare dagens skolestruktur av hensyn til at endringer og flyttinger vil svekke muligheten for å utvikle lokalsamfunnet og trekke nye innbyggere til bygdene. Rådmannen har forståelse for dette argumentet, men finner det vanskelig å skulle la dette hensynet være avgjørende. Forutsatt at kommunen har gode kommunikasjoner, skolene har godt og systematisk samarbeid med foreldrene og forhold for øvrig legges til rette for trivsel, faglighet og variasjon i tilbud i det undervisningstilbudet som gis, er det rådmannens vurdering at det er dette som er avgjørende. Nyetableringer og næringsmessig satsing er det rådmannens vurdering at ikke ubetinget kan vurderes å bli hemmet eller svekket ved endringer i skolestrukturen. I tillegg mener rådmannen at når faglig bredde og sosialt fellesskap vurderes å bli styrket ved endringer, så må dette har forrang i prioriteringen foran hensynet til å bevare dagens struktur. Strønstad skole Rådmannen fastholder i sin tilråding at Strønstad skole i denne omgang ikke omfattes av noe konkret vedtak om flytting av elever. Rådmannen tilrår imidlertid at det igangsettes en prosess mot Vågan kommune for å avklare om det kan være grunnlag

12 for å få til en samdrift på Austvågøya hvor de tre skolene i dette området vurderes samordnet. En slik løsning, som vil innebære at all transport av elever kan skje etter veg, bør være vurdert og utredet, før eventuell transport av elever med ferge eventuelt blir foreslått. I tillegg vil rådmannen igjen peke på at interessante og spennende næringsmessige prosesser i denne delen av kommunen involverer både kommune og lokalsamfunn, og disse prosesser kan etter rådmannen vurdering raskt bli skadelidende dersom de omtalte parter ikke har felles fokus i den fasen en nå er inne i. Melbu skole Rådmannen fastholder sin vurdering av at Melbu skole ikke vurderes endret i planperioden. Bakgrunnen for dette er dagens fullførte nybygg ved skolen, noe som etter rådmannens syn gjør det unaturlig å deretter vurdere å eventuelt flytte deler av elevmassen bort fra skolen. For det andre vil en flytting av ungdomstrinnet fra Melbu til en felles ungdomsskole på Stokmarknes ikke kunne gjøres uten at gruppeinndelingen langt på veg vil bli den samme som i dag. Dette forholdet tilsier at et slikt tiltak vil ha en begrenset økonomisk effekt. Dessuten vil en felles ungdomsskole kreve ytterligere investeringskostnader ved Stokmarknes skole enn en utbygging basert på at dagens antall grupper ved Stokmarknes skole beholdes tilnærmet uendret. På de annen side, videre arbeid med å eventuelt realisere dette alternativet, vil åpne for at ledig areal i Melbu skole kan nyttes til voksenopplæringas aktiviteter. Voksenopplæringa leier i dag lokaler i Melbu samfunnshus, og ved overflytting av disse til egne lokaler, vil det her ligge en mulighet for kostnadsreduksjon. Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser av de strukturtiltak som er tilrådd vedtatt i denne saken er beregnet som følger: Flytting av ungdomstrinnet fra Sandnes til Stokmarknes beregnet besparelse på kr pr. år. Flytting av ungdomstrinnet fra Sandnes til Stokmarknes samt flytting av trinn fra Innlandet skole til Stokmarknes skole samlet beregnet besparelse pr. år kr Flytting av ungdoms- og mellomtrinnet fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt mellomtrinnet fra Innlandet til Stokmarknes skole samlet beregnet besparelse kr pr. år. Når en kommune skal gjennomføre slike strukturelle endringer, er det mange faktorer og forhold som påvirkes. Det er derfor viktig å påpeke at tallene må bli noe usikre og det vil tilkomme også ytterlige forhold tilknyttet slike endringer som vil påvirke økonomien. Beregningene tar utgangspunkt i følgende grunnlag: Flytting av ei elevgruppe på mellomtrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling: Reduksjon 1,2 lærerårsverk pr. gruppe. Flytting av ei elevgruppe på ungdomstrinnet til ny skole hvor denne elevgruppa ikke utløser ny deling: reduksjon 1,5 lærerårsverk pr. gruppe. Videre har rådmannen beregnet ca. kr i brutto lønnsutgifter pr. lærerårsverk pr. år. Disse faktorene er det som danner de økonomiske besparelsene som er beregnet overfor knyttet til de ulike alternativene. I tillegg må det korrigeres noe for økte skysskostnader. Det vises her til omtalte kostander i høringsdokumentet. I tillegg kommer reduserte kostnader til vedlikehold og drift av lokaler som blir frigjort etter flytting av elevgrupper. På dette punktet må det gjøres nærmere vurderinger og avklaringer av hvordan dette skal tilpasses på de berørte skolene før rådmannen kan komme med konkrete tall i denne sammenheng.

13 I tillegg forutsetter rådmannen at ved strukturelle endringer i grunnskolen, må det gjennomføres drøftinger ved de berørte skolene om størrelse på ledelsesressursene ved de berørte skolen. Det vises her til gjeldende tariffavtale pkt. 8. Skoleledelse 8.2. Ledelsesressurs: Kommunen/fylkeskommunen fastsetter, etter drøfting, samlet ledelsesressurs ved den enkelte skole. I utgangspunktet videreføres ledelsesressursen fra foregående skoleår som et minimum. Ved nye skoler eller ved større endringer i elevtall/undervisningsomfang eller andre vesentlige driftsmessige forhold, fastsettes ledelsesressursen med utgangspunkt i sammenlignbare skoler. Rådmannen mener det er grunnlag for å hevde at en mer optimal gruppeinndeling av elevmassen i kommunen vil gi grunnlag også for å kunne redusere de samlede ledelsesressursene i grunnskolen noe. I denne saken har ikke rådmannen tatt opp problemstillingen med å eventuelt etablere en skoleledelse som skal fungere ved mer enn en skole. Begrunnelsen for å ikke gjøre det bygger på ordlyden i opplæringsloven 9-1, hvor det framgår at hver skole skal ha en forsvarlig faglig, pedagogisk og administrativ ledelse. Opplæringen i skolen skal ledes av rektor. Det står videre at rektor skal holde seg fortrolig med den daglige virksomheten i skolen og arbeide for å videreutvikle virksomheten. Rektor er den øverste leder ved den enkelte skole. Kravet om rektor som øverste leder gjelder ved alle grunnskoler og videregående skoler, uansett skolens størrelse. Loven er ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor. Det vises her til til forarbeidene til lovendringen, Ot, prp, nr. 67 ( ), blant annet s. 23: Dette inneber at alle skolar skal vere underlagde ein rektor med ansvar for opplæringa, og at det vil vere tillate for skolar å ha felles rektor, men berre så langt det da vil vere mogleg for rektor å halde seg fortruleg med den daglege verksemda, med det for auget at denne kan vidareutviklast.» Flytting av elever og færre grupper som skal ha undervisning, vil medføre at behovet for antall ansatte i skolen vil reduseres. Hvordan en slik overtallighetsproblematikk skal håndteres konkret, mener ikke rådmannen det er naturlig å gå nærmere inn på i dette saksframlegget. På dette punktet vil rådmannen vise til at både Hovedavtale, Hovedtariffavtale og Arbeidsmiljølov har lover, retningslinjer og forutsetninger som gir rammer for hvordan slike prosesser skal følges. Dette vil være grunnlaget og rammen for Hadsel kommune i forhold til denne problemstillingen.

14 Konklusjon En prosess som innebærer endring i en kommunens skolestruktur er krevende for alle involverte. Dette gjelder også for Hadsel kommune. På tross av dette vurderer rådmannen at slike prosesser er nødvendige, fordi det kan stilles spørsmål ved om dagens struktur er den som er best egnet til å møte framtidas utfordringer og forventninger. Kravene til å være oppdatert i grunnskolen faglig og pedagogisk vil øke, den teknologiske utviklingen forventes å fortsette, faglig bredde og profesjonalitet vil bli stadig mer etterspurt og kravene til profesjonell og kompetent ledelse vil også øke. Alt dette er faktorer og forhold som rådmannen ikke kan se at styrkes og fremmes ved å spre virksomheten. Vi når de de kravene som er nevnt foran best ved å bygge sterke og allsidige fagmiljøer.