FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE

Transkript

1 Arkivsak: 10/ Sakstittel: Saksfremlegg FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE K-kode: 034 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Det settes ned ei hurtigarbeidende arbeidsgruppe med representanter fra begge skolene som ser på ulikheter og likheter ved barnetrinn og ungdomstrinn, vurderer bygningsmessige forhold og ser på mulige lederstukturer. Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i utredningen om fordeler og ulemper ved å ha felles rektor /ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole. Resultatet fra arbeidet i arbeidsgruppa brukes som grunnlag for en sak i OU om innføring av felles rektor/ledelse ved de to skolene. Grunnskoleseksjonen har på bestilling fra oppvekstutvalget utredet fordeler og ulemper ved å ha en rektor/ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: 1. Opplæringslova med forskrift. 2. Ot.prp.nr.67 ( ) Saksutredning: Bakgrunn for saken: Grunnskoleseksjonen har den 18.mars 2010 fått følgende bestilling fra Oppvekstutvalget i Sørum ved leder Kjell Hermann: Ønsker en sak som utreder fordeler og ulemper ved å ha en rektor/ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole. Saken behøver ikke å bli tatt opp i neste OU, men så raskt som mulig, jf. planlegging av Melvold. Saksopplysninger: Opplæringsloven 9-1 omhandler ledelse i skolen Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

2 Det er krav om at rektor er den øverste leder ved den enkelte skole uavhengig av størrelse på skolen. Loven er ikke til hinder for at to eller flere skoler har felles rektor. Dette framgår av lovens forarbeider. For at rektor skal kunne holde seg fortrolig med den daglige virksomheten ved skolene krever det en viss tilstedeværelse. Det er rektor selv som skal oppfylle dette kravet. Kravet om tilstedeværelse setter grenser for hvor mange skoler rektor kan være leder for. Rektorstillingen er den eneste lederstillingen som reguleres av opplæringsloven. Undervsisningsinspektører kan være omfattet av kompetansekravene, fordi deler av stillingen er undervisningsstilling. Flere kommuner har etablert 1-10 skoler med felles ledelse. Mange av disse skolene har to eller flere bygg hvor det gjennomføres undervisning. Bjørkelangen skole har fungert som en 1-10 skole siden skoleåret , første året som et prosjekt. Rektor Anne-Gry Enger utarbeidet i 2003 en rapport for rådmannen i Aurskog-Høland: Rapporten avslutter med en liste over Eksempler på 1-10 gevinster ved Bjørkelangen skole -Faglig samarbeid, spesielt med fokus på overgang barnetrinn-ungdomstrinn. -Skolens profil utarbeides hvert år. Sentralt i profilen er skolens visjon, skolens satsningsområder og hvilke tiltak som videreføres / settes i gang. Plan for vurdering er også en del av profilen. Hovedtrinnene lager sin profil med utgangspunkt i denne. Et eksempel her er arbeidet med sosial kompetanse, skolen er blitt en Olweus-skole og jobber aktivt på alle trinn i forhold til dette. -En felles ledelse som bedre og bedre klarer å ha fokus på hele skolen. -En større økonomisk fleksibilitet. -Skoleutvikling med fokus på både hele skolen og hvordan det kan konkretiseres på de enkelte hovedtrinn -Inventar og utstyr kan brukes på tvers -Kompetanse brukes på tvers Bestillingen fra OU ble behandlet i møte med ledelsen ved Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole samt seksjonsleder og rådgiver ved grunnskoleseksjonen, den Oppsummering av møtet ble delt i tre kategorier: Fordeler, ulemper og utfordringer. Fordeler: 1. Rektor kan disponere tilgjengelige arealer mer fleksibelt og se begge bygningene under ett når elevene (klasser og grupper) skal fordeles på rom. Særlig er dette gunstig hvis barneskolen har for få klasserom og ungdomsskolen har ledig kapasitet og vice versa. 2. Det vil være gunstig med felles ledelse ved overgangen barnetrinn (6.klasse) til ungdomstrinn (7.klasse). Rektor vil kunne disponere personalet mer fleksibelt mellom trinnene. Lærere med kompetanse i ungdomsskolen kan undervise i fag på mellomtrinnet for å bli kjent med elevene før de blir ungdomsskoleelever. Dette vil skape en forutsigbarhet og en trygghet for elevene i overgangen og helhet og sammenheng i skoleløpet. Mange elever syns skoleskiftet mellom barneskole og ungdomsskole er tungt. 3. En leder betyr også ett personale. Lærerne vil inngå i et bredere fagmiljø. Flere lærere kan også være spesialister i sine fag. Det betyr at kompetansen i personalet samtidig både kan bli høyere og bredere. Andre faggrupper kan få innpass i skolen. Kompetanseheving i fag og på tvers av fag kan bli enklere. Høyere kompetanse i personalet kan gi bedre elevresultater. 4. Felles ledelse for de to skolene vil gi nye muligheter for organsiering av ledelse, lærere og elever. Det vil bli en stor skole med mange elever noe som vil gi muligheter for alternative måter å

3 organsiere elevene på. Lærere vil lettere kunne samarbeide på tvers av trinn og faglig kompetanse vil kunne brukes mer fleksibelt. Spesialkompetanse (Gym.lærere, musikklærere, spesialpedagoger) kan brukes på tvers av trinnene. Alternativ opplæring vil lettere kunne gjennomføres med elever fra barnetrinn og ungdomstrinn sammen. Det vil bli lettere å følge opp elever med særskilte behov. Mindre mulighet for å falle utenfor hjelpeapparatet (PPT, BUP, BV) i overgangen barneskole og ungdomsskole. 5. Det vil være større muligheter på en naturlig måte å legge til rette for faglig og sosialt samspill mellom elever i ulike aldersgrupper. 6. Større muligheter for informasjonsflyt mellom trinnene. 7. Det vil ligge en økonomisk gevinst i å ha felles ledelse ved de til skolene. Ulemper: 1. Fysisk ligger skolene i to adskilte bygg. Det ville være mer gunstig å ha et felles areale med rom for administrasjonen og personalerom/personalarbeidsplasser, eller en kobling av de to byggene med fellesrom for begge trinnene. 2. Det vil bli en stor skole med mange elever. Dette kan være en ulempe og det vil stille store krav til ledelsen og til lærerne når det gjelder planlegging og kvalitetssikring av undervisningen. 3. Det kan være godt med et skolebytte for enkelte elever. Denne muligheten faller bort. 4. Det vil bli en krevende prosess å slå sammen elever, foreldre og personale fra to veletablerte skoler. 5. Det vil kreve fysiske tilrettelegginger i bygningene, noe som igjen kan gi økonomiske utfordringer. Utfordringer: 1. Det vil bli store utfordringer m.h.t logistikk noe som fordrer spesiell lederkompetanse. 2. Det vil bli behov for ledere med organisasjonskompetanse. 3. Det vil bli behov for å formidle informasjon fortløpende og generelt sørge for god informasjonsflyt. 4. Kulturbygging mellom de to skoleslagene vil være av avgjørende betydning. 5. Det vil bli behov for rom for ulik fagfokus. Byggninger, fellesarealer og uteområder må legges til rette for sambruk av alle elevene på barnetrinn og ungdomstrinn. 6. Det vil bli en utfordring å rekruttere de gode lederne både til overgangsprosessen og til framtidig drift av den nye 1-10 skolen. 7. Det vil bli en utfordring både å se og å utnytte mulighetene som ligger i en slik organisering. Forhold til eksisterende plandokumenter: Saken er ikke omtalt i andre plandokumenter men forholder seg til rådmannens forslag til økonomiplan Der står det om Melvold ungdomsskole at arbeidet med å planlegge ny ungdomsskole på Frogner er godt i gang. Plasseringen av skolen er vedtatt. Den skal ligge der den er nå. I dag har Melvold ungdomsskole 203 elever fordelt på 9 klasser. Den nye ungdomsskolen planlegges som en fire-parallellers skole for 360 elever. Videre står det om Frogner skole at befolkningsprognosene tyder på at kapasiteten blir kritisk mot slutten av planperioden. Forhold til gjeldende vedtak: Denne saken utreder forhold som ikke ligger inne i vedtatt skolebruksplan. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Hvis det blir en realitet å ha en rektor/ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole kan dette bety noe for framdrift og planlegging av den nye Melvold ungdomsskole og i den forbindelse medføre økonomiske konsekvenser. Dette er ikke utredet i denne saken.

4 Bærekraftig utvikling: Summen av fordelene ved en rektor/felles ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole kan føre til bedre elevresultater og dermed bidra til bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: En rektor/felles ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole kan føre til at stillingshjemler på kort sikt kan føres over fra ledelses ressurser til lærerressurser. Vi har innhentet følgende opplysninger fra nabokommunene Aurskog-Høland og Fet og Oslo, angående størrelsen på administrasjonsressursen ved 1-10 skolene: Aursmoen: 280% nå. 530 elever. Prøver på 300%. Ressurs delt på 4 personer. Bjørkelangen: 250% nå. 500 elever. Ønsker å øke til 300%. Ressursen er delt på 4 personer. Bråte: 230%. 420 elever. Dalen i Fet: 216%. 230 elever. To 1-10 skoler i Oslo: Gran skole: 300% 406 elever Haugen skole: 350% 524 elever Frogner barneskole: 300% 460 elever. Ledelsesressursen er delt på 4 personer. Melvold ungdomsskole: 242% 210 elever. Ledelsesressursen er delt på 4 personer. En rektor/felles ledelse for Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole vil lede en skole med ca 700 elever og vil kanskje ha behov for en ledelsesressurs på 400%. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? SU ved de to skolene vil bli informert om utredningen i møte i juni. Alternative løsninger: Beholde eksisterende organsiering. Vurdering: Opplæringsloven åpner for at to eller flere skoler kan ha felles rektor. Kravet i loven er at rektor skal kunne holde seg fortrolig med med den daglige virksomheten ved skolene. Flere kommuner har 1-10 skoler. Erfaringene fra Bjørkelangen skole er positive og rapporten som ble skrevet i desember 2003 viser til at det er nødvendig med en grundig prosess i forkant for en sammenslåing for at resultatet skal bli godt. Rektor ved Bjørkelangen skole melder at hovedinntrykket er positivt hos de ansatte. Utredningen som grunnskoleseksjonen i Sørum har gjort, viser at det er flere fordeler enn ulemper med felles rektor/ledelse ved Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole, og at utfordringene ikke er uoverkommelige. Framstillingen er likevel ikke utfyllende i forhold til å kunne ta en beslutning om å gjennomføre en sammenslåing av ledelsen ved de to skolene. Det vil være nødvendig med en nærmere vurdering av egenarten til de to skoleslagene og hvordan den kan utvikles positivt under felles ledelse.

5 Bygningsmessige utfordringer må kartlegges, særlig med tanke på rehabiliteringen av Melvold ungdomsskole hvor prosessen allerede er i gang. Felles rektor/ledelse gir mulighet til å tenke ulike lederstukturer. Erfaringer fra skoler med felles ledelse må innhentes og forslag til løsninger må utarbeides. For å ha et bredere grunnlag for en beslutning om eventuelt å etablere felles ledelse ved de to skolene, bør saken utredes med fokus på virksomhetenes egenart, bygningsmessige forhold, mulige lederstrukturer og betydningen for elevenes trivsel og læring. Utskrift av saken til: Virksomheter i GSK Sørumsand, den Seksjonsleder: Torbjørg Joramo Pleym