Arbeiderklassen. i vekst og endring. Hva betyr endringene i klassens sammensetning for den revolusjonære strategi og taktikk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeiderklassen. i vekst og endring. Hva betyr endringene i klassens sammensetning for den revolusjonære strategi og taktikk?"

Transkript

1 Marxist-leninistiske hefter 2 Arbeiderklassen i vekst og endring Hva betyr endringene i klassens sammensetning for den revolusjonære strategi og taktikk?

2 Revolusjons skriftserie # 2 2

3 Arbeiderklassen i vekst og endring Arbeiderklassen i vekst og endring Hva betyr endringene i klassens sammensetning for den revolusjonære strategi og taktikk? Forlaget Revolusjon

4 Revolusjons skriftserie # 2 Jan R Steinholt (red.) Arbeiderklassen i vekst og endring Forlaget Revolusjon Oslo 1998 ISBN

5 Arbeiderklassen i vekst og endring Forord Tanker, ideer og handlinger daler ikke ned fra skyene de har sin årsak i hvordan folk lever og oppfatter sin hverdag, og ikke minst; i hva de lever av og hvordan de jobber. Derfor er klasseanalyse viktig. Ikke som skrivebordsøvelse, men for å gi innsikt for revolusjonær handling. I dagens kapitalistiske samfunn foregår det store strukturelle og sosiale endringer. På overflaten kan det av og til virke som om borgerskapet har rett i at arbeiderklassen er i ferd med å dø ut. I virkeligheten forholder det seg omvendt: arbeiderklassen vokser. Men også vi kommunister og revolusjonære må ta inn over oss endringene som skjer den norske arbeiderklassen ved inngangen til et nytt årtusen skiller seg i mangt fra arbeiderklassen på 1950-tallet. Derfor duger heller ikke den gamle klasseanalysa uten videre. Hva betyr det for en revolusjonær strategi når industriarbeiderne blir stadig færre? Hvem kan gå i spissen for å mobilisere klassen som helhet til den avgjørende kampen om samfunnsmakta? Hva betyr kvinnenes inntog som aktiv kraft i arbeiderklassen? Hva har det å si at vi har fått en permanent hær av arbeidsløse, som ikke har organisert tilhørighet til klassen? Dette er noen av spørsmåla dette heftet prøver å belyse. Forlaget Revolusjon Oslo, februar

6 Revolusjons skriftserie # 2 «Informasjonssamfunnet» Borgerskapet nekter for at det eksisterer klasser i Norge. Til nød går de med på at det fins store sosiale forskjeller. Den sosialdemokratiske tankeretninga går ut på at dette er naturgitt, eller i det minste akseptabelt, bare forskjellene ikke blir altfor store og synlige. Derfor liker man ikke at Kjell Inge Røkke viser fram rikdommen sin, mens Orkla-sjef Nils P. Heyerdahl er mer stuerein med sin sosialdemokratiske diskresjon. For å få oss til å tro på kapitalismens fortreffelighet, er borgerskapet (med sosialdemokratiet som særlig effektivt talerør) nødt til å spinne noen «vitenskapelige» myter. En av disse er påstanden om at arbeiderklassen er død, eller i det minste utdøende. Den teknisk-vitenskapelige revolusjon i det «postindustrielle samfunn» har gjort industriarbeideren overflødig, sies det. Vi er alle blitt «lønnsmottakere» som utfører mer eller mindre automatiserte arbeidsoppgaver med moderne hjelpemidler. Nå skapes verdier hvor som helst og av hva som helst. For å underbygge dette har man skapt begreper som «servicesamfunnet», «det automatiserte samfunn», «informasjonssamfunnet» osv. Dette er begreper som har til hensikt å tilsløre hvor de vesentligste verdiene blir skapt, og hvem som skaper dem. Borgerskapets egne statistikker og økonomiske politikk kan brukes til å kle av disse «vitenskapelige» påstandene. La oss ta et eksempel: Hvis det er sånn at industrien i dag spiller en underordnet rolle i samfunnsøkonomien, hvorfor er det da sånn at eksporten av (for det meste industriproduserte) varer dominerer utenrikshandelen fullstendig, også i de teknologisk mest utvikla kapitalistlanda? Og hvorfor hører vi ustanselig gnålet om sikring av «konkurranseevnen til norsk industri» ved hver tarifforhandling, hvis industri og vareeksport ikke lenger har betydning? Det henger naturligvis ikke på greip. Uten industri, ingen kapitalisme. Uten arbeidere, ingen industri. Kapitalen kan simpelthen ikke eksistere uten sin motsetning proletariatet (arbeiderklassen). 6

7 Arbeiderklassen i vekst og endring Arbeiderklassen den største samfunnsklassen På Marx egen tid talte proletariatet (arbeiderklassen) ikke mer enn omlag 9 millioner. Ved århundreskiftet var tallet 30 millioner og kom i og 70-åra opp i 450 millioner. I internasjonal målestokk er storindustriens proletariat fortsatt i rask vekst. Den voldsomme industrialiseringa som fant sted i Europa og Nord-Amerika tidlig i dette århundret, foregår nå i land som India, Brasil, Indonesia, Korea og Kina, bare i langt større målestokk. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO opererer med 1,3 milliarder lønnsarbeidere på verdensplan. Av disse tilhører langt over halvparten proletariatet. I tillegg kommer millioner av barnearbeidere helt ned i fireårsalderen, som neppe inngår i noen offisielle statistikker. Aldri har verdens barneproletariat vært større enn i dag. Aldri noensinne har det vært skapt så store rikdommer på jorda, og aldri har det vært så mange fattige. Utarminga av arbeiderklassen skjer i både relativ betydning (dvs. at den mottar en synkende andel av den totale verdiproduksjonen) og i absolutt forstand (den blir reellt sett fattigere). Revisjonister av alle kulører sier derimot at det bare foregår ei relativ utarming. Arbeiderklassen er den største samfunnsklassen i et moderne kapitalistisk samfunn. Felles for de som tilhører arbeiderklassen er at de er fratatt enhver eiendoms- og råderett over produksjonsmidlene, at de er tvunget til å selge arbeidskrafta si som en vare, at de direkte eller indirekte blir utbytta av kapitalen, og at de står for brorparten av all produksjon, foredling, transport og realisering av verdiene i samfunnet. Industriarbeiderne er de viktigste produsentene av verdi og merverdi i samfunnet, og også den best organiserte og mest politisk bevisste delen av arbeiderklassen. Sjøl om de er blitt færre i vårt og andre utvikla kapitalistiske land, står industriarbeiderne i en særstilling. Men arbeiderklassen er ikke bare konsentrert i industrien. Nye yrkesgrupper oppstår, mens gamle fagarbeidergupper forsvinner. Den direkte merverdiproduserende delen av klassen er blitt forholdsmessig mindre, fordi det lar seg gjøre å framstille langt flere varer med langt mindre arbeidskraft enn før. Til gjengjeld er den industriskapte merverdien blitt større, og blir i voksende grad brukt til å gjøre de mange (produktive såvel 7

8 Revolusjons skriftserie # 2 som uproduktive) distribusjons- og omsetningsleddene mer effektive. Disse leddene krever på sin side flere ansatte, som skal sørge for at varenes verdi blir realisert hurtigere og i større omfang enn før. Jo raskere varene blir omsatt i pengeform, jo hurtigere kan profitten skytes inn i ny produktiv virksomhet (reinvesteres). Nye lag, større forskjeller En følge av denne utviklinga er at antall ansatte i tjeneste- og servicesektoren har økt dramatisk i forhold til tallet på ansatte i den materielle sektoren, som har sunket og stadig synker. Men det minker ikke den politiske, sosiale og økonomiske betydninga til den direkte verdiproduserende del av arbeiderklassen. Snarere tvert imot: Det er nettopp verdiskapninga i industrien og utnyttelsen av naturressurser (olje, gass, bergverk, fiske og jordbruk), som har gjort det mulig å bruke en voksende andel av bruttonasjonalproduktet på den ikke-materielle eller uproduktive sektor. Dermed «forsørger» den materielle sektoren flere og flere mennesker i den ikkeproduktive sektoren. En annen konsekvens er at det sammensatte arbeidet, dvs. arbeid som produserer større verdi enn det enkle arbeid, får økt betydning for kapitalen. Det har oppstått ett marked for spesialisert og høyt kvalifisert arbeidskraft (knytta til f.eks. ny teknologi og forskning), og et annet for ufaglært arbeidskraft, til bruk i arbeidsintensive bransjer eller til enkel operatørvirksomhet i avanserte bedrifter. Det er klart at dette også fører til større sosial og lønnsmessig differensiering i arbeiderklassen. Det mindretallet av klassen som i kraft av sine kvalifikasjoner oppnår bedre lønns- og arbeidsvilkår, vil oftere slå seg til ro med tingenes tilstand og bli talsmenn for reformistisk ideologi og sosialdemokratisk klassesamarbeidspolitikk. De blir borgerliggjort og «korrumpert» med smuler av monopolborgernes profitter, slik grupper av fagarbeidere og laugsmessige fagforeninger er blitt det i årtier («arbeideraristokratiet»). 8

9 Arbeiderklassen i vekst og endring Arbeiderklassen får tilsig fra andre klasser og lag Proletariatet får stadig tilsig fra andre befolkningslag: Fra de som blir ruinert i konkurransen med storkapitalen (f.eks. bønder og småfabrikanter), men etter hvert også fra spesialiserte «mellomlag» som ingeniører og teknikere. Vitenskapen er i seg sjøl blitt en viktig produktivkraft. Forskere, ingeniører og teknikere er grupper som for en stor del er i ferd med å bli «deklassert» og proletarisert. De som for bare et tiår eller to tilbake var privilegerte og etterspurte spesialister, opplever ofte at fagområdet deres gradvis er blitt «alminneliggjort» og automatisert, f.eks. gjennom nyutviklet data- software, og at de er redusert til alminnelige funksjonærer. Også innafor handel-, kontor og servicenæringer skjer det en stadig automatisering og industrialisering. Flertallet av de ansatte får en økonomisk og sosial stilling som bringer dem stadig nærmere, og gradvis integrerer dem i arbeiderklassen. Dette betyr på den ene sida at mange grupper er mer tilbøyelige enn før til å ta parti for arbeiderklassen i den pågående klassekampen. På den andre sida vil dette tilsiget stadig bringe med seg småborgerlig ideologi og reformistiske illusjoner inn i arbeiderklassen. Hva som skiller arbeiderklassen fra andre samfunnslag Levekårsundersøkelser i Norge viser at mange arbeidere ikke oppfatter seg sjøl som del av den samfunnsklassen de faktisk tilhører. Men når en skal fastslå klassetilhørighet, er det ikke graden av utdanning, kultur eller faglig spesialisering som er avgjørende. Heller ikke hva vedkommende sjøl måtte mene om sin samfunnsmessige stilling. Det avgjørende er hvilken plass han eller hun inntar i det samfunnsmessige produksjonssystemet, hvilket forhold han eller hun har til produksjonsmidlene, hvilken rolle han eller hun spiller i den samfunnsmessige organiseringa av arbeidet, og som en følge av det foregående inntektens størrelse, og måten denne inntekten framkommer på. 9

10 Revolusjons skriftserie # 2 Marx satte aldri likhetstegn mellom en proletar og utøvelsen av reint fysiske arbeidsoperasjoner. En så snever definisjon er enda mer ubrukelig i dag, fordi det mentale arbeidet inntar en stadig større plass i nesten enhver arbeidsprosess. Det tradisjonelle skillet mellom arbeidere og lavere funksjonærer blir stadig vanskeligere å fastsette. Marx understreket kraftig at proletariatet er i stadig utvikling og at den forandrer sin sammensetning: «I samme grad som bursjoasiet, dvs. kapitalen, utvikler seg, i samme grad utvikler proletariatet seg, de moderne arbeiderne som bare lever så lenge de finner arbeid og som bare finner arbeid så lenge deres arbeid øker kapitalen.» Intellektuelle mellomlag Ingen mennesker står «over» eller «utenfor» samfunnsklassene og klassekampen. Men det finnes glidende overganger mellom klassene, og det finnes etterhvert store sjikt som ikke inngår direkte i den ene eller den andre klassen i økonomisk forstand, fordi de ikke har noe sjølstendig forhold til produksjonsmidlene. De intellektuelle sjiktene vokser under kapitalismen, og arbeider på sida av den kapitalistiske produksjons-, distribusjons- og sirkulasjonssfæren. Organisasjon og ledelse av privat eller samfunnsmessig virksomhet, administrasjon og markedsføring og ikke minst forskjellige former for formidling av borgerlig ideologi, utgjør det vide spekteret av oppgaver. Som det framgår, er det snakk om store innbyrdes forskjeller. Lærere og offiserer har f.eks. lite til felles; bortsett fra avstanden til produksjons- og sirkulasjonssfæren og rolla som formidlere av borgerlig ideologi. De ulike gruppene identifiserer seg umiddelbart med den ene eller den andre samfunnsklassen. Noen av dem er integrerte deler av borgerklassen (f.eks. dommere, adm. direktører). De fleste er sterkt prega av småborgerlig tenkning og livsstil. Mange av disse kategoriene og kastene er blitt «deklassert» av utviklinga under kapitalismen. Akademikere har ikke den samme «opphøydheten» som før i tida. Kategorier som lærere og journalister har dessuten en utvikla kritisk sans, som gjør at de ikke i samme grad som før er herskerklassens 10

11 Arbeiderklassen i vekst og endring lydige tjenere. Mange får lønns- og arbeidsvilkår som mer og mer ligner arbeidernes, og de blir mer og mer redusert til kapitalens betalte lønnsarbeidere. Endra klassestrukturer Den norske arbeiderklassen har gjennomgått store forandringer de siste tjue åra. Den er blitt mer oppsplitta og uensartet. Rasjonaliseringer har gjort dype innhogg i det tradisjonelle industriproletariatet, mens nye sektorer har vokst fram. Kjerneproletariatet har aldri vært stort i Norge, et land med gjennomgående små bedrifter. (Over 90% av bedriftene er småbedrifter med færre enn 20 ansatte. Under 1% av bedriftene er store med mer enn 100 ansatte.) Industriproletariatet har ledet en rekke streikekamper og aksjoner som har fått vidtrekkende betydning. Siden 70-tallet har imidlertid denne delen av klassen blitt stadig mindre, både i relative og i absolutte tall. Bare i løpet av 80-åra forsvant mer enn arbeidsplasser i industri og bergverk. I samme takt er mange faglige bastioner innen Kjemisk, Arbeidsmandsforbundet, Grafisk og Jern og Metall, blitt pressa på defensiven. Til gjengjeld øker andre deler av klassen sin styrke, både relativt og i absolutte tall. Borgerlig statistikk tilslører alltid klasseskillene, ikke minst blant grupper som inngår i lønnsmottakere i offentlig forvaltning. Men den gir likevel en pekepinn på utviklingstendenser. Som en ser av den grafiske framstillinga på neste side, skjer veksten i antall sysselsatte innenfor servicenæringer som hotell- og restaurant og varehandel samt innafor helsevesen og andre deler av offentlig forvaltning. Lavere funksjonærer og typiske «kvinneyrker» innafor service-, omsorgs- og helsesektoren eksempelvis servitører, hjelpepleiere, barnehageassistenter m.fl. har arbeids- og lønnsvilkår som gjør dem til del av arbeiderklassen. 11

12 Revolusjons skriftserie # 2 «Fleksibilisering» Nettopp disse bransjene er spesielt utsatt for kapitalens fleksibiliseringsprogram, dvs. forskjellige former for undergraving av kollektive avtaler for fast ansettelse og regulert arbeidstid hadde skift- eller turnusarbeid i 2. kvartal Dette utgjør 15 prosent av den samla arbeidsstokken. 35 prosent av de ansatte i hotell- og restaurant inngår i ei skift- eller turnusordning. Innslaget av skift- og turnusarbeid i helse- og sosialtjenester er på 29 prosent, dvs. samme omfang som innen oljeindustrien. Et annet typisk trekk er at deltidsarbeid er mer vanlig blant de som går skift eller turnus, og at flere kvinner enn menn jobber skift. 21 prosent av alle deltidsansatte har skift- eller turnusarbeid sammenliknet med 13 prosent av de som går på fulltid. 1 Med andre ord: stadig flere grupper og lag får lønns- og levevilkår som ligner stadig mer på (og ofte er dårligere enn) den til industriarbeiderne. Dette gjenspeiler seg i at funksjonærsjikt og helsepersonell har bygd opp store og aktive faglige organisasjoner. Som tidligere nevnt er det bare en del av arbeiderne som direkte skaper 12

13 Arbeiderklassen i vekst og endring merverdi. Resten av klassen er hovedsakelig sysselsatt med å realisere denne merverdien, dvs. å sikre at varen blir omsatt og solgt. Deler av dette arbeidet øker varens verdi, andre deler gjør det ikke. Sjokoladearbeideren på Freia, pakkeri- og lagerarbeideren, sjåføren som kjører ut varene og kassadama på Rimi er alle nødvendige for å realisere merverdien. Alle tilhører arbeiderklassen, men med stor forskjell i organisasjonserfaring og klassebevissthet. Småborgere og kontraktører Klasseanalyse må til for å skille riktig mellom ulike klasser og lag, ellers havner kommunistene feil og blir ute av stand til å legge opp en revolusjonær strategi. Men som vi skal se, kan det føre galt avsted hvis man bruker analysebegrepene mekanisk og ser seg blind på hvilken sosial kategori folk formelt sett tilhører. Småborgerskapet i tradisjonell forstand (bønder, håndverkere, kjøpmenn) «synker gradvis ned i proletariatet» som følge av den kapitalistiske konkurransen. Det er nok å se på statistikken over nedlagte gårdsbruk i Norge ( i året) og de store varekjedene som fortrenger småbutikkene. Kystfiskere og småbønder har lenge fått sine lønns- og levevilkår forverra, ofte til et nivå som ligger under arbeidernes. Men kapitalismen frambringer hele tida nye, småborgerlige lag som fyller nisjer i samfunnsøkonomien som midlertidig er av mindre interesse for storkapitalen. Som altså gir for lite profitt. De skattemessige vilkåra som til nå har eksistert i Norge, samt en bevisst politikk for å undergrave det kollektive avtaleverket som fagbevegelsen har kjempa igjennom, har bidratt til å skape et stort lag (nesten ) av såkalte «selvstendig næringsdrivende». Talla dekker over at en betydelig del av disse «sjølstendige» småborgerne reellt tilhører arbeiderklassen, som følge av diverse fiffige varianter av kontraktørsystemet. I bygg og anlegg, og ikke minst innen varehandel og transport (f.eks. budbilfirmaene), er «forretningskonseptet» ofte basert på at butikkbestyrere, sjåfører osv. er tilknytta virksomheten som sjølstendige dermed slipper 13

14 Revolusjons skriftserie # 2 morselskapet å svare for arbeidsgiveravgift, sjukeforsikring osv. Under normale omstendigheter ville disse gruppene klart ha tilhørt arbeiderklassen, men de tvinges altså til å operere som småborgere i økonomisk forstand. Bare et forsvinnende lite mindretall klarer å slå seg opp til å bli borgere. De aller fleste blir styrta ned i proletariatet igjen eller de sliter døgnet rundt for å få endene til å møtes og bevare sin «sjølstendige» status. Ufaglærte ny spydspiss Fagbevegelsen oppsto først blant de faglærte arbeiderne. I utgangspunktet var den fundert på svennenes organisering innafor laugsvesenet. Historisk var denne delen av klassen (typografene og andre) den organiserte ryggraden og den aktive spydspissen i klassens felles kamp. I dag er det i stadig større grad de ufaglærte 2 delene av klassen (eller de med liten grad av spesialisering) som blir utsatt for den groveste kapitalistiske utbyttinga. Så er det også de som markerer størst kampvilje og dermed ivaretar klassens felles interesser. De ufaglærte forbundsområdene står i økende grad som representanter for den faglige opposisjonen innafor LO (og YS). Kvinnenes inntog i arbeiderklassen som yrkesaktive, og ikke bare som «arbeiderhustruer», er en viktig del av denne prosessen. Kvinnene er ikke lenger arbeiderklassens svake og uorganiserte ledd. Særlig innafor offentlig sektor er de blitt en viktig kraft. Særlig er 6-timersdagen og krav om ei lønn å leve av (mot "kvinnelønna") krav som samler og mobiliserer kvinnene. Lavtlønn er imidlertid ikke noe reint kvinnefenomen. Også arbeidere i tilsvarende mannsdominert landtransport, speditør- og lagerbedrifter, bensinstasjoner og drosje har tapt mer i reallønn enn gjennomsnittet. Ufaglærte har det tøffeste og farligste arbeidet, de er særlig utsatt for ulykker. Danske levekårsundersøkelser viser at ufaglærte menn har en overdødelighet på 25 pst. i forhold til gjennomsnittet av de yrkesaktive. Det samme gjelder for øvrig for arbeidsløse og førtidspensjonerte. Fortsatt er det enkelte av de «tradisjonelle» industri- og bransjeklubbene som fører militant forsvarskamp mot NHO-offensiven på vegne av seg sjøl og klassen som helhet. Etter flere års lammelse stilt overfor permitteringer 14

15 Arbeiderklassen i vekst og endring og masseoppsigelser, er f.eks. verftsarbeiderne i ferd med å rette ryggen. Heis- og elektromontørene har ført mange tøffe kamper. Men tendensen blir stadig tydeligere i retning av at det er de ufaglærte gruppene i privat og offentlig sektor som viser størst offervilje og kampevne som f.eks. transportarbeiderne, hjelpepleierne, servitørene eller reinholdsarbeiderne. De hardeste klassekonfrontasjonene i Norge på 90- tallet viser dette klart. Mens grunnfjellet stadig er industriproletariatet, er det trolig disse mer eller mindre ufaglærte delene av klassen som i dag har best forutsetninger for å sette klassen som helhet i bevegelse. De siste åras arbeidskamper i Frankrike (lastebilsjåfører, jernbanearbeidere), Danmark (Ri-bus, skraldemændene), England (havnearbeiderne i Liverpool) og USA (UPS) bekrefter at dette er en allmenn og internasjonal tendens. Vår påstand er at den nye spydspissen i arbeiderklassens kamp er disse ufaglærte delene av klassen. Her er kampviljen høyest, og klassebevisstheten mest under utvikling. Det gjelder de mannsdominerte transportarbeiderne like mye som det omfatter de kvinnedominerte hotell- og restaurantbedriftene og helsesektoren. Vi ser allerede hvordan den gjensidige solidariteten er under utvikling mellom sektorer som tidligere var «fremmede» for hverandre. Gamle «vanntette» skott mellom offentlig og privat sektor, mellom kvinne- og mannsbransjer, mellom industriarbeidere og lavere funksjonærer osv. er i ferd med å briste. Denne prosessen er en naturlig følge av at kapitalens offensiv rammer alle arbeidere i alle sektorer, og bare kan bli slått tilbake ved at arbeiderne «gjenoppdager» sin klassesamhørighet og identitet på tvers av sektor-, fag- bransje- og kjønnsskiller. 15

16 Revolusjons skriftserie # 2 De arbeidsløse må organiseres som del av klassen Den nystrukturerte kapitalismen fordrer en mer eller mindre permanent massearbeidsløshet, som «bør» ligge på minst 4 prosent, ifølge de borgerlige økonomene. Dette er er ei bevisst målsetting for å presse fram lavere lønnsnivå, færre sosiale ytelser og en mer «fleksibel» gjenværende arbeidsstokk alt sammen for å styrke den såkalte konkurranseevnen. Virkeligheten i mange land i Europa er at det vokser opp hele generasjoner av unge som aldri noensinne kommer i vanlig jobb, i tillegg til skaren av «utbrukte» 50- og 60-åringer som ikke greier å henge med i turbokapitalismens aksellererende tempo. De arbeidsløse er dermed blitt en stadig viktigere del av arbeiderklassen en del av klassen som risikerer å henfalle til apati og oppgitthet, og kanskje i verste fall vende seg mot en gryende fascisme i håp om å finne en mulig vei ut av håpløsheten. En svær og hittil grovt forsømt oppgave for dagens arbeiderbevegelse og venstreside, er å sørge for organisering av de arbeidsløse slik at de bevarer sin klasseidentitet, sine klasseholdninger og sin kampvilje. De arbeidsløse har potensiale til å bli en viktig samfunnsmessig kraft, hvis de bare organiserer seg og fremmer krav som hele arbeiderklassen kan fylke seg bak. Som at det må bli slutt på den vanvittige overtidsbruken i bedriftene mens titusener står uten jobb er ett sånt krav. Det samme gjelder kravet om kortere daglig arbeidstid, i første omgang 6-timersdagen. Deler av den europeiske arbeiderklassen er nå i ferd med å vise vei. I en rekke franske byer har titusener av arbeidsløse demonstrert i gatene. En av de største markeringene fant sted i Paris i midten av januar 1998 og omfatta innpå demonstranter. Hovedkrava har vært høyere dagpenger og nedsetting av arbeidstida fra 39 til 35 timer i uka. Også i Tyskland har de arbeidsløse begynt å vise muskler, i takt med at arbeidsløsheten i landet snart er oppe i 5 millioner; det vil si at den er på nivå med mellomkrigstidas massearbeidsløshet. I de østlige delstatene er ledigheten nå på over 20 prosent. Det er også her nazistene har begynt å finne et visst fotfeste slik som i 30-åras Tyskland. I massearbeidsløshetens Spania der korttidskontraktene rår, har en av 16

17 Arbeiderklassen i vekst og endring de største fagorganisasjonene begynt å ta de arbeidsløses krav på alvor, og planlegger å opprette et eget forbund for arbeidsløse med symbolsk medlemskontingent. Et eksempel til etterfølgelse? Sjøl om Norge for tida «bare» har omlag arbeidsløse, fordi vi er i ferd med å passere høykonjunkturens toppunkt, har massearbeidsløsheten bitt seg fast som et varig fenomen. Virkeligheten for de arbeidsløse er at de i praksis blir skjøvet ut i mørket, og at den som blir «overtallig» faktisk sier farvel til solidariteten i det øyeblikket han for siste gang hilser farvel til arbeidskameratene. Tilværelsen som arbeidsløs er ødeleggende. Økonomiske problemer følges av sosial isolasjon. Klassefølelsen og -stoltheten forsvinner. Rett nok åpner flere klubber og foreninger for at arbeidsløse kolleger fortsatt kan være medlemmer. Men for det første kreves det som regel kontingent som de stadig uslere dagpengene ikke alltid strekker til for, og for det andre: hva har du etterhvert til felles med dine gamle arbeidskamerater som daglig møtes på jobben mens du sitter ved kjøkkenbordet hjemme eller står i stemplingskøen? Det du mest av alt trenger er å hente styrke sammen med andre i samme situasjon. Et riktig og rettferdig krav må være at LO oppretter et eget arbeidsløshetsforbund som ikke tar hensyn til fag- eller sektorbakgrunn. Medlemskontingenten må i høyden være symbolsk, slik at forbundets drift dekkes av LOs samla budsjett. Enhver fagorganisert som mister jobben, må automatisk bli innrullert i de arbeidsløse sitt forbund. Dette er et krav som burde vært reist for lenge siden. LO-pampene kan ha hatt sine grunner for aldri å sette det på dagsorden. Organiserte arbeidsløse ville bli en maktfaktor som kunne ødelegge trepartsforhandlingene med sine krav om bedre trygdeytelser og rett til arbeid. Om klubber og foreninger reiste dette kravet, ville det synliggjøre de arbeidsløse, og det ville tvinge fram en gjensidig solidaritet mellom de som er i jobb og de som ikke er; et direkte håndslag og et synlig bevis på nødvendigheten av gjensidig solidaritet. Noter 1) Kilde SSB, Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal ) Når vi her snakker om ufaglærte grupper av arbeidere, er det i mangel av en bedre definisjon av ikke-spesialisert arbeidskraft med ingen eller begrensa faglig utdanning. 17

18 Abonnér! Som abonnent sikrer du deg alle årets utgivelser fra Revolusjon! Send kr. 100,- (årsabonn.) til Revolusjon, boks 3458 Bjølsen, 0406 Oslo Gironr Få med deg alle heftene i denne serien! Følgende titler foreligger foreløpig i Revolusjons marxist-leninistiske skriftserie: Hefte 1: Kommunistisk opprop «Quito-erklæringa» Den internasjonale marxist-leninistiske bevegelsens basisdokument Hefte 2: Arbeiderklassen i vekst og endring Hva betyr endringer i klassestrukturen for klasseanalyse og revolusjonær taktikk og strategi Hefte 3: Maoismen et revolusjonært blindspor Pris: kr. 25,- pr. hefte inkl. porto (gratis for abonnenter) Bestill fra: Revolusjon, boks 3458 Bjølsen, 0406 Oslo

19

20 Skriftserie fra Revolusjon «Vår tidsalder, borgerskapets tidsalder, utmerker seg (...) ved at den har forenklet klassemotsetningene. Hele samfunnet deler seg mer og mer i to store fiendtlige leirer, to klasser som står direkte mot hverandre: borgerskap og proletariat.» Karl Marx og Friedrich Engels i Det Kommunistiske Partis Manifest Mange spør seg: Tok Marx og Engels likevel feil? Er det faktisk sånn at proletariatet (og klassene i det hele tatt) holder på å forsvinne, slik som borgerskapet og reformistene hevder? Svaret er nei. Arbeiderklassen blir større, ikke mindre. Samtidig er det hevet over tvil at dagens arbeiderklasse skiller seg betraktelig fra den som fantes anno 1930 eller Den er mindre ensartet, mer sammensatt. Kvinnene har gjort sitt inntog, og setter sitt preg på klassen. De tradisjonelle fagarbeiderne og industriproletariatet har lenge vært faglig sett på defensiven. Andre grupper, ofte ufaglærte, i transport-, service- og helsesektoren går oftere i spissen for å reise kamp mot kapitalen og klassesamarbeidspolitikken. Dette heftet oppsummerer noen av det siste tiårets erfaringer, og antyder noen retningslinjer for den faglige og politiske kampen for at den skal bringe oss nærmere målet om revolusjon og sosialisme. Forlaget Revolusjon ISBN

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE?

HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Tilflyttingskonferansen i Nordland 2014 HVA GJØR LO FOR Å LEGGE TIL RETTE FOR INNVANDRERE? Rita Lekang, distriktssekretær LO Nordland Arbeidsinnvandring Arbeidsinnvandring i Norge har en lang historie.

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet

Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet Historisk sett har fagbevegelsen vært opptatt av produktivitet Forutsetningen for en fortsatt velstandsutvikling for det arbeidende folk er veldrevne og økonomisk sunne bedrifter som kan gi de ansatte

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

marxistleninistisk manifest

marxistleninistisk manifest Marxist-leninistiske hefter 7 Utkast til marxistleninistisk manifest 3. utkast november 2001 2 Innledning... side 3 Kapitalismens plass i historia... side 4 Vareproduksjonen kapitalismens grunnlag... side

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

ARBEIDSPLASS I UBALANSE?

ARBEIDSPLASS I UBALANSE? ARBEIDSPLASS I UBALANSE? Har du innflytelse over hvordan jobben skal gjøres? Blir arbeidet tilrettelagt ved sykdom? Hvem går du til for å ta opp problemer på jobben? Hvis ansatte har for liten innflytelse,

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar

Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Byggenæringa må ta ansvar solidaransvar Oslofjordkonferansen august 2008 Hvorfor solidaransvar Etter at tariffavtalen ble allmenngjort er det slutt på at det er lovlig å lønne østeuropeiske bygningsarbeidere

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv Innlegg på Nordisk Park og friluftskonferanse i Oslo 2-4 juni 2010 Alf Odden, Institutt for idretts- og friluftslivsfag, Høgskolen i Telemark Fram til nå har

Detaljer

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet

Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring på nye felt En kartlegging av virksomheters holdning til nyere fag i tjenesteytende virksomhet Fafo-seminar 7.mai 2010 Nye fag i tjenesteytende virksomhet Fagopplæring tradisjonelt i håndverksfagene,

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo.

KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE. ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo. Riksarkivet,Oslo. Samarbeid om KARTLEGGING,BEVARINGOG TILGJENGELIGGJØRING AV PRIVATARKIVI NORGE Avtaleinngått7. mars2001mellom ArbeiderbevegelsensArkiv og Bibliotek, Oslo og Riksarkivet,Oslo Avtaleninneholderåtte siderog

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

10/737-7-AJB 11.02.2011

10/737-7-AJB 11.02.2011 Norges Fotballforbund 0840 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/737-7-AJB 11.02.2011 LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til e-post av 27. april 2010 fra Kirkens Bymisjon, der Kirkens Bymisjon

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren

Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Utviklingstrekk i bygg- og anleggsnæringen - med fokus på fagarbeideren Ingvill Kvernmo, direktør i Entreprenørforeningen i Trøndelag og Håndverkerforeningen i Trondheim EBA EBA er en bransjeforening for

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner

Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner 1 Endringer i AML Fra Prop 39 L Det mangler ikke på gode intensjoner Regjeringen ønsker et trygt, fleksibelt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv som skal være preget av trygge og anstendige arbeidsvilkår

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 Landsorganisasjonen i Norge Samfunnspolitisk avdeling Youngs gate 11 0181 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/01487-002 006382/07 SR TBB-07-249 7. august 2007 HØRING ENDRING AV DAGPENGEFORSKRIFTEN Vi viser

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Arkitektur og produktivitet INNSIKT

Arkitektur og produktivitet INNSIKT Arkitektur og produktivitet Finansparken En arena for verdiskaping 5 tema 1. Arkitektur og arbeidsformer 2. Arkitektur og samhandling 3. Arkitektur og kultur 4. Arkitektur og motstand 5. Arkitektur og

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13

Skoletilbudet 2020. Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Thor Oscar Bolstad 15. Desember 2011 (1) 2011-12-13 Skoletilbudet 2020 Arbeidskraft- og kompetansebehovet for Telemarksindustrien fram mot 2020 (2) 2011-12-13 Grenland Norges sterkeste

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning

Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Organisasjonsgrader med vekt på organisering blant arbeidstakere med høyere utdanning Innledning for NTL Forskningsinstitutter 1 Tema for innledningen Organisasjonsgraden innen NTLs områder Dvs. staten,

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer