Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014

Transkript

1 Fakultetsoppgave JUS 3211, Rettshistorie innlevering 10. april 2014 Gjennomgang 5. mai Misjonssalen v/jon Gauslaa

2 Arbeidsavtalen i det nye industri- og tjenestesamfunnet etter 1750 Oppgaven er så vidt vites ikke tidligere gitt til eksamen. Omfang: Neppe mer enn en halvdagsoppgave. Relevant pensumstoff: Michalsen, Rett, 2011, kapittel 6.9. Gir god uttelling på eksamen om fremstillingen ligger tett opp til pensum, men gir et ekstra pluss å tilføre selvstendig refleksjon. Besvarelsen bør omtale kontraktsfrihet vs. lovgivers regulering; individuelle vs. kollektive avtaler; og partene i en arbeidsavtale. Rekkefølgen har ikke avgjørende betydning. Viktig at fremstillingen knyttes konkret til oppgavens tema (utviklingen av arbeidsavtalen) ikke bare generelt beskriver samfunnsutviklingen.

3 1. Innledning Definisjon arbeidsavtale: En arbeidsavtale skal regulere lønn og arbeidsvilkår mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Oppgaven ber om en beskrivelse av utviklingen av arbeidsavtalens rettslige karakter etter Arbeidsavtalens historiske utvikling har sammenheng med de politiske ideologiene som har dominert i samfunnet til ulike tider. Det har også vært viktig hva slags bransje avtalen er blitt inngått i.

4 2. Det førindustrielle samfunn Arbeidssituasjonen (ca ): Arbeidet ble utført innen jordbruk/primærnæring, samt utføring av tjenester. Innen husholdet hadde forholdet husbond arbeider et personlig preg. Dette påvirket synet på arbeidsavtalen og arbeidsforholdet, som hadde mer preg av tingsrett enn av et kontraktsforhold mellom likestilte parter. Arbeidsreguleringen: På landet var arbeidsoppgavene i stor grad regulert av sedvaner og tradisjoner. Husbonden definerte arbeidsvilkårene. I byene var de dels regulert ved laugsordninger og dels ved tjenesteavtaler (som staten ofte regulerte i egne lover). Ofte gjaldt reguleringen bare pliktene til tjenestetakere, mens husbonden hadde refselsesrett overfor tjenestefolk.

5 2. Det førindustruelle samfunn Partene i arbeidsavtalen: Mange arbeidere var ufrie som følge av livegenskap eller slaveri. De var uten rettslig handleevne. Langvarige tjenesteforhold var vanlige. Forholdet arbeidsgiver arbeidstaker var hierarkisk, preget av underordning. Tjeneren kunne bli ansett som en gjenstand som herren hadde full råderett over. Kontraktdimensjonen spilte liten rolle i arbeidsforholdet. Overgang: Tenkningen omkring forholdet mellom herre og tjener ble mot slutten av den førindustrielle perioden mer liberal. Dette hadde sammenheng med datidens nye menneskerettighetstanker. Disse bidro til at kontraktstanken ble det dominerende synet på arbeidsavtalen.

6 3. Det industrielle samfunn Arbeidssituasjonen (fra ca. 1800): Industrialiseringen endret organiseringen av arbeidet. Når arbeidet ofte ble utført av mange hundre arbeidere på samme fabrikk ble det personlige forholdet mindre viktig. Den industrielle arbeidsrelasjonen fikk stor betydning for utviklingen av arbeidsavtalen, som ble mer abstrakt. Arbeidsreguleringen: Tre rettslige nivåer var viktige i utviklingen av de industrielle arbeidsavtalene: i) kontraktsfrihet minske reguleringen fra staten; ii) standardvilkår praktisk for arbeidsgivere som tar inn mange arbeidere, og som arbeiderne stort sett måtte akseptere (ingen reell kontraktsfrihet om avtalens innhold); iii) lovgivning satte ytre rammer for arbeidsavtalen regler om arbeidervern og industriens virksomhet, og om partene i arbeidsavtalen (laugsordninger, fagforeninger).

7 3. Det industrielle samfunn Ulike ideologiske syn på arbeidsavtalen som del av et arbeidsforhold: Det dominerende synet i første halvdel av 1800-tallet var liberalistisk/kapitalistisk. Det skulle være kontraktsfrihet, også i arbeidslivet. Kontraktsfriheten fikk fotfeste som en reaksjon mot den før-industrielle hierarkiske strukturen. Partene i arbeidsavtalen var formelt likeverdige: arbeid mot lønn. De individuelle arbeidsavtalene ble ansett som en privatrettslig kontrakt, der partene bestemte innholdet. Arbeidsavtalene skulle åpne for fri utvikling av økonomien, og måtte ikke lovreguleres. Mot slutten av 1800-tallet: Kritisk/sosial (sosialistisk/marxistisk) oppfatning. Partene i arbeidsavtalen ikke var reelt likeverdige. En arbeidsavtale burde ha form av en kollektiv rettslig mekanisme, og være regulert av staten. Dette var en reaksjon på de liberalistiske/kapitalistiske arbeidsavtalene. Målet var å oppnå reell likhet mellom partene i arbeidsavtalen, for å unngå misbruk av arbeidere.

8 3. Det industrielle samfunn Partene i en arbeidsavtale: Industriarbeiderne var, i motsetning til den før-industrielle epokens ufrie arbeidere, frie borgere, med rettslig handleevne til å inngå avtaler. Men i realiteten måtte de som regel akseptere det reglementet som gjaldt for bedriften, og var uten reell påvirkning. Organisering av arbeidere ble derfor et viktig tema: Statene og liberalistene ønsket ikke å tillate dette, men retten til å danne fagforeninger vant frem (England, Trade Union Act 1871). I Norge ble fagforeninger godtatt som ledd i den alminnelige kontraktsfriheten. I 1899 slo de fleste fagforeningene seg sammen til LO, mens arbeidsgivere året etter sluttet seg til Norsk Arbeidsgiverforening (NAF).

9 3. Det industrielle samfunn Arbeidsavtalens utforming: På 1800-tallet ble arbeidsavtalen lenge ensidig diktert av bedriftseiere. Det var overskudd av arbeidssøkere. Dette bidro til at maktforholdet mellom bedriftseieren og arbeideren var sterkt i førstnevntes favør. Den kollektive arbeidsavtalen (tariffavtalen) endret dette. Partene representerte mange individer (fagforening arbeidsgiverorganisasjon). Tariffavtalen normerte vesentlige deler av innholdet i de individuelle arbeidsavtalene som bygget på den kollektive avtalen, særlig lønns- og arbeidsvilkår. De første kollektive arbeidsavtalene ble inngått i England på 1850-tallet, men tariffavtalene fikk for alvor fotfeste i årene etter 1. verdenskrig. De har frem til i dag vært viktige for å regulere arbeidsrelasjoner i den organiserte delen av arbeidslivet. I Norge ble Hovedavtalen inngått mellom LO og NAF i 1935, og har representert "arbeidslivets konstitusjonalisering".

10 4. Kort om situasjonen i dag I løpet av 1900-tallet har arbeidsavtalen i hovedsak blitt kollektiv. Statens reguleringslovgivning gir mindre rom for individuell utforming. Kollektiviseringen har spredt seg fra de klassiske industribransjene til andre arbeidsrelasjoner. Ofte er arbeidsavtalenes innhold langt på veg bestemt på forhånd, ved lov og kollektive avtaler. Dagens internasjonaliserte økonomi har imidlertid til en viss grad ført til en omforming av tenkningen med mulig svekkelse av de kollektive rettighetene. Debatten om "sosial dumping". Også avindustrialiseringen i den vestlige verden har ført til tendenser i retning av større individualisering av arbeidskraften/arbeidsavtalen. Særlig innen kunnskapsbaserte sektorer (Informasjonsteknologi, kommunikasjon).

11 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!