H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak

Transkript

1 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 1

2 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak Porsgrunn kommunes vedtak 13. desember 2012, sak 110/12: 1. Handlingsprogrammet for vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens forslag i handlingsprogramdokumentet og med følgende endringer vedtatt av Bystyret Det settes av kroner til arbeid med studentmelding. 1.2 Eiendomsskatten økes ikke. 1.3 Ved regnskapsavslutning for 2012 settes det av 35 mill kroner til vedlikeholdsfondet. Det settes av til sammen 10 mill kroner for 2013 og 5 mill kroner til økt vedlikehold bygg for Det settes av til prosjekt et engangsbeløp på 1 mill. kroner til tidlig intervenering i forhold til spesialundervisning jf. erfaringer fra prosjekt ved Klevstrand skole. 1.5 Økt ramme til startlån (fra 25 mill til 35 mill kroner). 1.6 Fellesrådet bes prioritere utvendig vedlikehold av Østsiden gravkapell i Rådmannen bes gå i dialog med Brevik IL for å se på muligheten for å bygge Brevik oppvekstsenter på deres eiendom. Rådmann kommer tilbake med sak om muligheter og konsekvenser ved en slik endring av prosjektet. Videre arbeid med prosjektering på eksisterende areal stilles i bero inntil ovennevnte sak er belyst og behandlet. Sak fremmes for bystyret senest medio Fjerning av båtvrak i Porsgrunnselva kroner. 1.9 Bystyret ber administrasjon vurdere fordeler og ulemper ved opptak til barnehagene to ganger i året. Sak om dette legges frem første halvår 2013 i BUK samt Bystyret for videre behandling Bystyret ber administrasjon fremlegge en sak første halvår 2013 med en tiltaksplan for å styrke helsesøster i skolene. Kostnader ved tiltaksplanen søkes innarbeidet i Handlingsplan Rådmannen ser på tilbudet med frisklivssentral og hvordan dette kan implementeres i eksisterende ramme. Det oppfordres til å se på mulig samorganisering med andre forebyggende tilbud i kommunen, for eksempel folkehelsekoordinator, helsefremmende team for eldre, fysio-/ergo osv. Ber administrasjonen komme tilbake med en egen som sak legges fram for utvalget for helse og omsorg så fort som mulig og innen utgangen av 1. tertial Administrasjonen fremmer en sak for Helse- og omsorgsutvalget, før rammene for budsjett 2014 behandles, som viser ressurser og behov for kommunal og privat fysioterapi. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2013 med en samlet ramme til fordeling drift på 1.704,45 mnok (jf. tab. 5.2 i kapittel 5) og en brutto utgiftsramme på 319,9 mnok for investeringsbudsjettet (jf. Linje 5 i tab. 5.4 i kapittel 5). 3. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2013 fastsettes til 274,3 MNOK (jf. linje 1 i tab. 5.4 i kapittel 5), og fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen presentert i kapittel 7 i plandokumentet. Bystyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med 147,0 mnok. Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. Bystyret vedtar at det i tillegg tas opp 35 mill. kroner i startlån i Husbanken. 4. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2013 fastsettes til 8 % av forskuddsbetalt skatt. 2

3 H A N D L I N G S P R O G R A M bystyrets vedtak 5. I 2013 blir skatt på eiendommer (alminnelig eiendomsskatt) skrevet ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. Eiendomsskatt på kraftverk og øvrige verker og bruk skrives også ut med 3,6 o/oo av takstgrunnlaget. 6. Bystyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår av vedlegg 1 i plandokumentet. Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2012/20113 dersom ikke annet er spesielt angitt. 7. Bystyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 60 MNOK ved eventuelt opptak av kassekredittlån i DnB NOR, på vilkår i h.h.t. hovedbankavtale inngått i Det foreslås at en eventuell nettoøkning i kommunens frie inntekter etter Stortingets endelige vedtak i Statsbudsjettet senere i høst benyttes til styrking av generelt disposisjonsfond. 3

4 H A N D L I N G S P R O G R A M innhold INNHOLD 1. Leseveiledning Kommuneplaner og kommunal planstrategi KOMMUNEPLANENE KOMMUNAL PLANSTRATEGI Økonomiske utfordringer og mål Forutsetninger og økonomiske rammer Hovedtall drift og investering FORMANNSKAPET Administrasjon Samfunnsutvikling...23 BARN, UNGE OG KULTUR Barnehager Barn og unge med særlige behov Grunnskole Kultur...38 HELSE OG OMSORG Omsorg i hjemmet Omsorg og rehabilitering i institusjon Helsetjenester Sosiale tjenester (inkl. boligsosiale tjenester)...49 PLAN OG KOMMUNALTEKNIKK Fysisk plan og tilrettelegging, herunder kart og byggesak Tekniske tjenester Bygg- og eiendomsforvaltning...61 KIRKER OG TROSSAMFUNN Samlet investeringsoversikt DRIFTSBUDSJETTET RAMMEOMRÅDENE INVESTERINGSBUDSJETTET OPPSUMMERING I FORHOLD TIL VÅR ØKONOMISKE STRATEGI Rammeområder HOVEDPUNKTER FRA FORSLAGET TIL STATSBUDSJETT ANDRE FORUTSETNINGER OG ENKELTHETER SOM ER LAGT TIL GRUNN INVESTERINGSTILTAK PR. RAMMEOMRÅDE Sentralt utviklingsarbeid HMS-ARBEID REDUKSJON AV SYKEFRAVÆR OG FJERNING AV UØNSKA DELTID SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP KLIMA OG MILJØ SAMHANDLINGSREFORMEN FOLKEHELSEPROGRAMMET POLITIRÅD OG SLT INTERNASJONALT VENNSKAPSSAMARBEID OPPFØLGING AV STUDENTMELDINGA ANDRE PLANER Vedlegg 1: Gebyrer...76 Vedlegg 2: Økonomiske rammer for virksomhetene...90 Vedlegg 3: Budsjettreglement for Porsgrunn kommune...92 Vedlegg 4: Plan og styringsdokumentene

5 H A N D L I N G S P R O G R A M leseveiledning 1. Leseveiledning Handlingsprogrammet for er Porsgrunn kommunes årsbudsjett for 2013 og økonomiplan for med de drifts- og investeringstiltak som ble vedtatt av bystyret 13. desember Handlingsprogrammet er bygd opp slik: Først redegjøres det kort om kommuneplaner og kommunal planstrategi, jf. kapittel 2. I kapittel 3 og 4 redegjøres for økonomisk strategi og øvrige forutsetninger som ligger til grunn for blant annet de inntektsanslag som budsjettet er basert på. Kapittel 5 viser hovedtallene i drifts- og investeringsbudsjettet slik de foreligger etter bystyrets vedtak. I kapittel 6 er kommentarer og utfordringer knyttet til de ulike ramme- og tjenesteområdene nærmere beskrevet under følgende overskrifter: - Nøkkeltall primært hentet fra SSB s KOSTRA-base. - Vedtatte planer og øvrige vedtak som er styrende for aktivitet i Porsgrunn - Statlige krav og forventninger som kommunen må forholde seg til - Andre forhold I kapittel 7 er det vist en samlet oversikt over vedtatte investeringsprosjekter. Deretter, i kapittel 8, redegjøres det for sentralt utviklingsarbeid og pågående utviklingstiltak i kommunen. Til slutt i dokumentet finnes fem vedlegg som gjelder: 1. Gebyrer 2. Økonomiske rammer for virksomhetene 3. Budsjettreglement for Porsgrunn kommune 4. Plan og styringsdokumentene Porsgrunn, 9. januar 2013 Per Wold (sign.) Rådmann 5

6 kommuneplaner og kommunal planstrategi 2. Kommuneplaner og kommunal planstrategi Kommuneplanen er kommunens overordnede plan. Den består av den langsiktige delen som er samfunnsdelen/arealdelen og den kortsiktige delen som er handlingsprogrammet. Kommuneplanens samfunnsdel ble godkjent av bystyret og justert etter en gjennomgang etter planog bygningslovens bestemmelser og viser hvordan vi ønsker at Porsgrunn skal utvikle seg fram mot år Samfunnsdelen skal være et hjelpemiddel til å gjøre gode og framtidsretta valg med bakgrunn i våre verdier, og til å plassere vårt daglige arbeid inn i en større sammenheng. I planen er det valgt fire satsingsområder med tilhørende strategier for perioden Arealdelen er godkjent , med endelig avgjørelse på omstridte områder Den er juridisk bindende for arealbruken. 2.1 Kommuneplanene. I ny plan- og bygningslov, vedtatt i Stortinget juni 2008, er det lagt opp til en mye tydeligere sammenheng mellom Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og handlingsdelen. Det som i Porsgrunn og enkelte andre kommuner omtales som Handlingsprogrammet, er i loven definert som Kommuneplanens handlingsdel. Selve hensikten med handlingsdelen er i følge loven å vise hvordan man følger opp de langsiktige delene av kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Det blir derfor viktig å lage en god og tydelig sammenheng mellom kommunens visjoner, satsingsområdenes hovedstrategier og konkret handling. Strategier og tiltak som skal gjennomføres i kommende 4-årsperiode må derfor ha kommunens visjonen og hovedmålsettinger som fundament og referansepunkt. Oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel gjennom strategier og tiltak dreier seg i stor grad om formannskapets samfunnsutviklerrolle. For å få en god sammenheng mellom planer og handling, dvs. oppfølging av tiltak relatert direkte til kommuneplanens satsingsområder, bør det vurderes en jevnlig rapportering til formannskapet om oppfølgingen, eksempelvis gjennom en halvårlig rapportering med påfølgende diskusjon om prioriteringer. 2.2 Kommunal planstrategi Endringer i plan og bygningsloven medfører at bystyret i hver valgperiode, senest innen ett år, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi (planleggingsbehov og prioritering). Bystyret behandlet kommunal planstrategi i mars Her ble det vedtatt å revidere kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samt å utarbeide en plan for området gamle Urædd stadion. I september vedtok bystyret planprogrammet for samfunnsdelen og det vil bli arbeidet med samfunnsdelen vinteren 2013 med sikte på et endelig vedtak før sommeren. Forslag til planprogram for revidering av arealdelen ble behandlet i formannskapet i november 2012 og arbeidet med arealdelen ventes å foregå det meste av 2013, med bl.a. utstrakt samarbeid med de andre Grenlandskommunene og medvirkning fra bydelene. Den kommunale planstrategien må også ta opp i seg nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging innenfor følgende 6 tematiske områder: Klima og energi, Samferdsel og infrastruktur, Verdiskaping og næringsutvikling, Natur, kulturmiljø og landskap, Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø og By- og tettstedsutvikling.. 6

7 økonomiske utfordringer og mål 3. Økonomiske utfordringer og mål. Porsgrunn kommunes driftsøkonomi er pr preget av en anstrengt budsjettbalanse, der løpende utgifter er høyere enn løpende inntekter. Til tross for dette forventes det i 2012 et betydelig bedre resultat enn opprinnelig budsjettert. Det skyldes ikke primært en permanent forbedret budsjettbalanse, men derimot høyere finansinntekter enn opprinnelig budsjettert. Både utbyttet fra Skagerak Energi og avkastningen på kommunens finansplasseringer, ser ut til å bli betydelig høyere i 2012 enn det vi kan forvente de neste årene. Den økonomiske utfordringen vi står overfor består derfor i at vi i utgangspunktet ikke har en god balanse mellom løpende utgifter og inntekter, noe som vil bli ytterligere forsterket fremover av konsekvensene som vil følge av de betydelige investeringsprosjekter som er under planlegging eller realisering. Bystyret vedtok i juni 2012 følgende mål og retningslinjer for å håndtere disse økonomiske utfordringene: Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres Vi skal ha et resultatnivå tilstrekkelig til å skape rom for: økte finansutgifter og reduserte finansinntekter som følger av planlagte investeringer netto driftsresultat på 3 % Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. skal gi rom for å håndtere uforutsette avvik uten å måtte kutte i driften økt netto driftsresultat gir økt egenkapital til finansiering av investeringer Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m det langsiktige investeringsnivået begrenses slik at det ikke gir økt netto lånegjeld pr. innbygger og/eller økt av bruk av fonds. Realisering av disse målene i løpet av de kommende fire årene vil gi en mer robust og sunn økonomisk situasjon for Porsgrunn kommune. Diagrammet nedenfor illustrerer bakgrunnen for disse målene. Her vises noen hovedtrekk ved den økonomiske utviklingen i Porsgrunn kommune for perioden Diagram 1: Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat for 2012 antas nå å bli noe bedre enn budsjettert. Med det budsjettopplegget som nå legges frem for blir det klar bedring i I 2014 blir det ikke bedring og da primært som følge av endringen i ordningen med hvordan momskompensasjon fra investeringer skal bokføres. Dette er en endring som isolert sett medfører at brutto driftsresultat svekkes med 44 mnok sammenlignet med

8 økonomiske utfordringer og mål I 2015 og 2016 legges det opp til en betydelig forbedring av brutto driftsresultat. En forbedring som bidrar til at vi mer enn når målet om 3 % netto driftsresultat, selv om netto finansutgift øker i perioden. Svingningene i netto finansresultat skyldes primært variasjonene i utbytte fra Skagerak Energi og i avkastningen på våre plasseringer av fondsmidler. Finansutgiftene har variert mye mindre, og da som følge av endring i rentenivå og sum lånegjeld. Utviklingen i netto finans for er basert på det vi anser som et realistisk langsiktig nivå på avkastning og utbytte og for øvrig at rentenivået vil bli svakt økende. I sum vil netto finansutgift innebære en økt utgift de nærmeste årene. Lånegjelden er økende og rente og avdragsutgiftene vil øke, mens finansinntektene vil gå svakt ned som følge av at vi bruker en del av våre fondsmidler til finansiering av investeringer. De relativt store svingningene i netto finans medfører at netto driftsresultat over tid varierer mer enn brutto driftsresultat. Diagrammet nedenfor viser hvordan utviklingen i driftsutgifter og -inntekter har vært siden 2007 og hvordan den vil bli i handlingsplanperioden med det foreslåtte opplegget. Fremskrivningen for årene er her vist med en beregnet årlig kommunal deflator på 3,5 %. Diagram 2: Driftsinntekter og utgifter Driftsinntekter Driftsutgifter Diagrammet illustrerer at Porsgrunn, ikke ulikt landets kommuner for øvrig, har en ganske jevn og til dels sterk vekst i sine driftsinntekter og -utgifter. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at dette vil fortsette videre fremover. Men utfordringen vi står overfor er at veksten i driftsutgiftene må ned på et lavere nivå enn veksten i driftsinntektene, slik at de løpende driftsinntektene blir høyere enn driftsutgiftene. Bystyret har årlig vedtatt tallfestede krav til omstiling og effektivisering ved behandling av handlingsprogrammene gjennom flere år. Dette er ikke noe unikt for Porsgrunn kommune og det er i tråd med forventninger fra statens side. For de kommende fire årene er det to grep som planlegges for å bidra til dette. Det er såkalte KOSTRA-mål og det er forbedringsmål pr. rammeområde. KOSTRA-mål dreier seg om å redusere avvikene i forhold til sammenlignbare kommuner på områder der vi avviker med høyere utgifter. Dette målet er tallfestet for de kommende tre årene til 10 mnok pr. år, og vil bli knyttet til aktuelle rammeområder og virksomheter i løpet av året i forbindelse med behandling av saker om hvor dette forbedringsmålet skal realiseres. 8

9 økonomiske utfordringer og mål Forbedringsmålene pr. rammeområde som ligger inne i opplegget for de neste årene, er på 1,3 % pr. år av budsjettrammen pr. område. Utvalgene fastsetter budsjettrammer for virksomhetene i sine møter i januar og vil i den forbindelse ta standpunkt til fordeling av forbedringsmålet. Forbedringsmålene som er bakt inn i opplegget f.o.m er i stor grad en oppfølging og videreføring av det som ble vedtatt i HP , samt oppfølging av forutsetninger som lå implisitt i budsjettrammesaken som ble behandlet av bystyret i juni i år. Tabell 3.1: Samlet oversikt over KOSTRA- og forbedringsmål Tusen kr Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kostra-mål Samlet forbedringsmål Kirke og trossamfunn Bystyret anser slike forbedringsmål som både et riktig og nødvendig virkemiddel for bidra til effektiv ressursutnyttelse i den kommunale organisasjonen. Det er samtidig et helt sentralt virkemiddel for å realisere de vedtatte økonomiske målene. Uten disse forbedringsmålene vil Porsgrunn kommune være i en meget vanskelig økonomisk situasjon i slutten av den kommende fireårsperioden. Flertallet i bystyret finner det riktig å understreke viktigheten av at dette må være realistiske mål for virksomhetene og vil derfor ikke anbefale å øke de årlige målene. 9

10 forutsetninger og økonomiske rammer 4. Forutsetninger og økonomiske rammer 4.1 Hovedpunkter fra forslaget til statsbudsjett Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8%. Det meste av denne realveksten kommer som vekst i sum skatt og rammetilskudd og som benevnes som kommunenes frie inntekter. Dette vekstanslaget er beregnet med utgangspunkt i inntektsnivået for 2012 som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett i mai i år. Det er nå forventet at kommunenes regnskap for 2012 vil vise et høyere vekstnivå enn det som var anslått i revidert nasjonalbudsjett. Det er skatteinntektene som er forventet å bli høyere enn anslått tidligere i år. Denne merinntekten får kommunene beholde i år men den blir ikke videreført. Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 og Inntektene i 2012 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2012 med vel 2,6 mrd. kr. er medregnet. Tabell 4.1 :Kommunenes frie inntekter % endr. Skatter i alt Herav skatt på inntekt og formue Rammetilskudd ,2 5,4 2,9 Sum frie inntekter ,1 MNOK Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 pst. tilsvarer det en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Realveksten skal dekke økte utgifter knyttet til demografiendringer, og ikke minst da knyttet til befolkningsveksten som på landsbasis er på 1,3 %. I tillegg er det også forutsatt at forventet vekst i kommunenes pensjonskostnader må dekkes av veksten i frie inntekter Det skal etter Regjeringens syn være rom for vekst i kommunale tjenester etter at demografi- og pensjonskostnader er dekket inn. Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. For Porsgrunn innebærer en realvekst i frie inntekter, - skatt og rammetilskudd, på 1,8 % en økning på vel 20 mnok. Gitt at alle våre utgifter og inntekter økte like mye, ville dette beløpet være det vi hadde til disposisjon til å fange opp demografiendringer, - for eksempel nye sykehjemsplasser eller mer hjemmetjenester til flere eldre. Men det er også det vi har til disposisjon for å finansiere øvrige nye drifts- og investeringstiltak eller å dekke inn sterkt økte utgifter eller reduserte inntekter, uten å svekke budsjettbalansen. Det kan nevnes at sum økning utover det som kompenseres med deflatoren i våre pensjonskostnader og finansutgifter alene, vil være mer enn 15 mnok.. Det skal også legges til at vekst på 1,8 % vil gjelde gjennomsnittskommunen som har en befolkningsvekst lik landsgjennomsnittet. Porsgrunn har lavere befolkningsvekst og lavere skattevekst og får dermed ikke en realvekst i sum skatt og rammetilskudd som landsgjennomsnittet fra 2012 til I 2013 vil det som tidligere år bli gjort justeringer i rammetilskudddet som følge av endringer i oppgavefordelingene mellom stat og kommune og innlemminger av øremerkede tilskudd mv. En endring vedr. oppgavefordeling er den såkalte vergemålsreformen hvor ansvaret for overformynderiet 10

11 forutsetninger og økonomiske rammer overføres fra kommunene til staten ved fylkesmennene. Det innebærer redusert utgift og redusert rammetilskudd for kommunene. Innlemming av øremerkede tilskudd i 2013 er begrenset til tilskuddet til kommunalt rusarbeid. For Porsgrunn er det et beløp på om lag 2.5 mnok som i 2012 kom som øremerket tilskudd, men som i 2013 kommer inkludert i rammetilskuddet. Når det gjelder økt i rammetilskuddet som følge av statlige føringer som innebærer økte utgifter for kommunene bør følgende nevnes: I 2013 er det flere korreksjoner knyttet til barnehage: Omlegging av kontantstøtteordningen Nominell videreføring av maksimalprisen i 2012 og 2013 Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i 2012 og 2013 Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 med 92,7 mill. kr, og halvårsvirkningen av endringen i 2013 med 66,1 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten Merkostnaden for kommunene er beregnet til 72,1 mill. kr. Kommunene blir kompensert gjennom tilsvarende økning i rammetilskuddet. Når det gjelder økte øremerkede tilskudd vil vi nevne følgende endringer: Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene forutsettes skal skje innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgnsplasser i Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill. kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kroner og for sykehjemsplasser til kroner. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kroner til kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kroner til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012, trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill. kroner, og økes til 270 mill. kroner i Finansieringen av tilbudet skjer ved at halvparten tas fra det øremerkede tilskuddet, mens den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kroner. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. 11

12 forutsetninger og økonomiske rammer Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill. kroner av rammetilskuddet Tilskudd til økt lærertetthet i ungdomsskolen fireårig forsøk Regjeringen foreslår å bevilge 157 mill. kroner i 2013 til etablering av en fireårig tilskuddsordning som et forsøk med styrket lærertetthet i ungdomsskolen fra skoleåret Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever pr lærer, tilbys å være med i prosjektet. Disse kommunene kan søke om midler årlig over fire år til nye lærerårsverk gradert etter elevtall ved angjeldende skoler. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill. kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet i Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og til fots. I samsvar med Klimaforliket foreslås det å sette av 673,1 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene. Dette er en økning på 265,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for Andre forutsetninger og enkeltheter som er lagt til grunn Realvekst i frie inntekter på 1 % per år (f.o.m. 2014) Som i tidligere handlingsprogram, er det lagt til grunn en årlig realvekst i de frie inntektene også for år 2-4 i planperioden. I beregningsforutsetninger er det lagt inn en realvekst i frie inntekter (i makro) på 2,2 mrd. kroner f.o.m Det tilsvarer en realvekst i kommuneopplegget på om lag 15 mill. kroner tilsvarende 1 % det enkelte år. Veksten er lagt inn med lik relativ fordeling mellom skatt og rammetilskudd. Det er lagt til grunn at vi får en befolkningsutvikling lik landsgjennomsnittet i disse årene. Barnehagereformen tilskudd til private barnehager m.v. Det gis økt rammetilskudd for oppfølging av barnehagereformen. Dette er kompensasjon for at foreldrebetalingen ikke kan økes og for opptrapping av likeverdig behandling kommunale og private barnehager. Denne opptrappingen i tilskuddssatsene til de private øker fra 92 % i 2012 til 94 % i Denne økte utgiften blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Øremerket tilskudd til ressurskrevende tjenester Regjeringen legger opp til at innslagspunktet pr. bruker for tilskudd til ressurskrevende tjenester økes fra kroner i 2012 til kroner i Staten forutsettes å kompensere 80 % av nettoutgiftene utover innslagspunktet. Utbytte fra Skagerak Energi. I fjorårets HP lå det inne et årlig beløp som utbytte på 60 mnok. Etter det vi nå vet om strømpris og Skagerak Energis økonomiske situasjoner og planer fremover har vi funnet det riktig å redusere årlig utbyttenivå til 50 mnok. Dette kan vise seg å være noe høyt, men anser det forsvarlig hensyntatt at det nå er etablert et eget bufferfond for å håndtere avvik fra budsjettert nivå. Renteforutsetninger - lån og avkastning. Renteutgiftene budsjetteres med utgangspunkt i de avtaler vedr. rentebinding som er inngått og for øvrig ut fra en forventing om et nivå på vår løpende rente på 3 % i 2013 stigende til 3,5 % i Når det gjelder forventet årlig avkastning på våre plasserte midler, så legges det til grunn et nivå tilsvarende 1 % over forventet løpende lånerente. Det innebærer et avkastningsnivå på 4 % i 2013 økende til 4,5 % i I samsvar med kommunens finansreglement budsjetteres det med prisjustering av den såkalte lange porteføljen med en avsetning på 12 mill. kroner pr. år. 12

13 forutsetninger og økonomiske rammer Momskompensasjon fra investeringer. Ordningen med overføring av momskompensasjon fra investering til drift har vært under gradvis avvikling siden I 2013 skal 80 % av momskompensasjonsinntektene fra investeringer tilbakeføres til investeringsregnskapet for finansiering av investeringene. F.o.m vil momskompensasjonen på investeringer i sin helhet bli liggende som finansieringsinntekt i investeringsbudsjettet. Eiendomsskatt. I rådmannens forslag ble det lagt til grunn en samlet eiendomsskattproveny på samme nivå som i 2012 for årene REC-konkursen innebærer en redusert eiendomsskatt på om lag 5 mnok f.o.m Denne reduksjonen foreslo rådmannen å kompensere ved at skattesatsen økes med 0,2 promille, fra 3,6 til 3,8 f.o.m Denne økningen sluttet ikke bystyret seg til og skattesatsen i 2013 blir dermed stående med 3,6 promille. 13

14 hovedtall drift og investering 5. Hovedtall drift og investering 5.1 Driftsbudsjettet. De forutsetningene som er omtalt foran ligger til grunn for beregninger og anslag av inntekter og utgifter for årene I tabellen nedenfor (budsjettskjema 1A) vises det hvilke inntektsrammer i form av skatt, samt ikke øremerkede statstilskudd m.v. som er lagt til grunn. Det som er disponibelt for finansiering av rammeområdene fremkommer da på siste linje i tabellen (etter finansinntekter og utgifter samt avsetninger). Tabell 5.1: Midler til fordeling drift (Budsjettskjema 1A) Regnskap 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Skatt på inntekt og formue -711,8-737,1-790,8-798,7-806,6-814,5 Ordinært rammetilskudd -683,5-762,9-790,6-801,5-807,4-815,0 Skatt på eiendom -74,5-76,0-72,0-72,0-72,0-72,0 Andre generelle statstilskudd -80,7-103,3-89,3-46,9-47,3-47, , , , , , ,6-149,6-153,8-101,0-101,5-101,0-100,0 Renteutgifter/finansutgifter 81,6 62,5 53,1 59,9 68,1 70,4 Avdrag på lån 55,0 57,0 59,0 63,0 65,5 67,0-13,1-34,3 11,1 21,4 32,6 37,4 44,5 47,0 12,0 12,0 18,1 23,2-1, MNOK SUM FRIE DISP. INNTEKTER Renteinntekter og utbytte NETTO FINANSINNT/-UTG. Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Økonomiplan Bruk tidl års regnskm. mindreforbruk -16,7-9, Bruk av ubundne avsetninger -22,9-16,1-18,4-6,1-6,1-6,1 Bruk av bundne avsetninger -0, NETTO AVSETNINGER 4,1 22,7-6,4 5,9 12,0 17,1 Overført til inv.regnskapet 17,8 35,3 33,5 14,3 40,0 70,0 MER/-MINDREFORBRUK 9, , , , , , ,0 Note 1. Andre generelle statstilskudd - gjelder følgende inntekter. Regnsk Budsj Budsj TIL DISP. - RAMMEOMRÅDENE ,2-59,2-43,0-1,3-0,5-24,2-24,7 3,1-2,6 Rentekompensasjon m.m. -14,1 Sum -80,7 Momskompensasjon inv. Momskomp. m.v. foretak/kirke Integreringstilskudd Andre ikke- fordelte utgifter/inntekter Økonomiplan ,7-0,7-0,7-0,7-32,9-33,7-34,3-32,3-12,3-12,7-12,5-12,3-12,1-99,3-89,3-46,9-47,3-45,1 Momskompensasjon vedr. investeringer er satt opp på grunnlag av forventet påløpt. investering i Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert. Regnsk Budsj Budsj Økonomiplan Utbytteinntekter fra Skagerak Energi ,2-74, , ,5-41,5-40 Utbytte mv. Porsgrunn Utvikling Avkastn. forvaltningsfondet 1) -32,1-65,0 14

15 hovedtall drift og investering Note 2) Renteinntekter og utbytte spesifisert (forts.). Regnsk Øvrige renteinntekter Renteinntekter på startlån Totalt: Budsj Budsj Økonomiplan -15,2-10,5-2,5-2,9-4,0-3,5-136,4-153,7-101, , , ,5-101,0-100,0 1) Beregningsgrunnlaget for er en sum til forvaltning pr. d.d. på til sammen 1076 MNOK som vil bli redusert som følge av planlagt bruk av fonds i perioden, - jfr. tabell Rammeområdene. Tabell 5.2 viser fordelingen av driftsbudsjettet på de ulike rammeområdene. Som tidligere, er det lagt til grunn nettorammer. Vedlegg 2 i dette heftet viser en spesifikasjon av budsjettet pr. rammeområde vist med tall pr. virksomhet. Inkludert i tallene er også forbedringsmålene tilsvarende 1,3% pr. år. Tabell 5.2: fordeling på rammeområdene (Budsjettskjema 1B). Formannskapet Barn, unge og kultur Helse og omsorg Plan og kommunalteknikk Kirker Ikke-fordelte utgifter/inntekter Sum disponert Regnsk 2011 Budsj 2012 Budsj ,2 630,7 611,5 170,5 18,7-19, ,1 127,0 657,8 692,1 177,5 18,3-17, ,6 127,5 668,0 715,7 184,3 19,1-10, ,4 124,4 660,7 706,9 178,6 18,8-12, ,4 Økonomiplan ,8 651,9 697,4 177,0 18,6-20, , ,7 643,2 687,8 175,9 18,3-21, ,0 Fra 2011 til 2012 var det en relativt høy økning i sum på rammeområdene og som primært gjaldt samhandlingsreformen med 47 mnok i økte utgifter på rammeområdet Helse og omsorg. Fra 2012 til 2013 er det lavere nominell vekst samlet, og stort sett er det slik at det som bidrar til økte rammer følger av de tiltakene som fremgår i kapittel 5 nedenfor. På rammeområdet Barn, unge og kultur er det endringer som følge av skolestrukturendringene. Den relativt svake veksten samlet sett kan i stor grad henføres til at effekten av disse endringene har blitt større enn det som i sin tid ble antydet. Men det er også vedtatt endringer i år knyttet til Kostragjennomgangen på barnehage og SFO, som bidrar til å dempe utgiftsveksten på området. På rammeområdet Helse og omsorg er det vekst som følge av økt aktivitet på flere områder. Sterkest vekst fra 2012 til 2013 er det på Miljøarbeidertjenesten og da særlig som følge av full drift på Rolandsvei i 2013 med en økning fra 2012 på nesten 5 mnok. Det bidrar også til nettoøkningen på dette området at omlag 2.5 mnok i øremerket tilskudd til rusarbeid er innlemmet i rammetilskuddet i Økningen på Plan og kommunalteknikk fra 2011 til 2012 skyldes særlig styrking av budsjettrammene for økt bygningsmessig vedlikehold. Bystyret vedtok i møte en ytterligere styrking av rammen til vedlikehold slik det framgår av tabellen nedenfor: Vedtatt ramme til bygningsmessig vedlikehold HP Økt kt satsing vedlikehold HP Budsjettrammer vedlikehold ,0 5,0 5,0 10,0 3,0 2,0 5,0 3,0 2,0 5,0 3,0 2,0 5,0 5,0 Lønnsreserven er på 20 MNOK i Dette er forholdsvis lavt og har sin bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2012 hadde en profil med høyt overheng til Dette overhenget er i stor grad allerede innbakt i budsjettrammene for virksomhetene. Lønnstilleggene som følge av neste års oppgjør vil bli forholdsvis lave, gitt den vekstrammen på lønn som ligger til grunn i statsbudsjettet. F.o.m er det tatt høyde for at lønnsveksten vil bli høyere og lønnsreserven er derfor økt til 30 mnok i 2014 og 33 mnok fra

16 hovedtall drift og investering KOSTRA-målene er omtalt ovenfor i kapittel 4. De er budsjettmessig plassert her og vil bli fordelt på aktuelle rammeområder og virksomheter i løpet av året i forbindelse med behandling av saker om hvordan disse forbedringsmålene skal realiseres. Tabell 5.3: Økonomisk oversikt driftsbudsjett. Regnsk. Budsj. Budsj. Økonomiplan ,7-77,1-81,2-81,2-81,2-81,2 Andre salgs- og leieinntekter -223,3-212,8-222,5-225,8-233,1-235,3 Overføringer med krav til motytelse -297,2-220,6-248,0-204,7-204,7-204,7 Rammetilskudd -683,5-772,5-790,6-801,5-807,4-815,0-49,8-59,8-60,6-61,2-61,6-61,4 Brukerbetalinger Andre statlige overføringer Andre overføringer -1,4-0,7-0,9-0,9-0,9-0,9-711,8-727,0-790,8-798,7-806,6-814,5-74,5-74,5-72,0-72,0-72,0-72,0-2119,3-2045,0-2266,5-2246,0-2267,5-2285,0 1114,8 1086,8 1201,7 1213,1 1218,1 1218,4 Sosiale utgifter 286,0 291,2 325,7 326,2 326,2 326,3 Kjøp som inngår i komm. tj.prod. 304,5 279,4 298,9 296,2 299,3 300,5 Kjøp som erstatter komm. tj.prod. 243,2 239,4 261,8 262,9 264,9 267,7 Overføringer 169,0 149,8 139,6 110,3 77,5 54,8 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Avskrivninger 86,6 85,8 90,3 92,7 95,7 97,5-18,0-13,1-13,4-13,4-13,4-13,4 2186,1 2119,2 2304,6 2288,1 2268,4 2251,9 66,8 74,2 38,1 42,1 0,9-33,1 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -110,6-114,2-102,3-102,8-102,3-101,3 Gevinst finansielle instr. (oml.midler) -41,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-151,7-114,5-102,5-103,0-102,5-101,5 Renteutgifter og andre finansutgifter 73,2 69,7 66,1 73,9 83,1 86,4 Tap finansielle instr. (oml.midler) 19,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdragsutgifter 55,0 55,0 59,0 63,0 65,5 67,0 0,7 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 148,3 125,0 125,4 137,2 148,9 153,7-3,3-10,5 22,9 34,2 46,4 52,2 Motpost avskrivninger -86,6-85,8-90,3-92,7-95,7-97,5 NETTO DRIFTSRESULTAT -23,1-1,1-29,4-16,4-48,5-78,4 Bruk av tidl. års mindreforbruk -16,7-16,7 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond -49,2-46,4-19,2-6,1-6,1-6,1-6,9-1,8-1,1-5,2-5,0-8,9-72,8-64,9-20,3-11,3-11,1-15,0 Overført til investeringsregnskapet 19,1 14,9 33,5 14,3 40,0 70,0 Avsetninger disposisjonsfond 48,4 42,9 12,0 12,0 18,1 23,2 Avsetninger til bundne fond 18,7 8,2 4,2 1,4 1,4 0,2 SUM AVSETNINGER 86,2 66,0 49,7 27,8 59,5 93,4 9, Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT. Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG. RES. EKSTERNE FINANSTRANS. Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER RESULTAT 16

17 hovedtall drift og investering Tabell 5.3 viser sammenstilt alle inntekter og utgifter i driftsbudsjettet. Det henvises spesielt til de to resultatlinjene i oversikten. Brutto driftsresultat viser resultat etter løpende inntekter og utgifter før finansinntekter og -utgifter og avsetninger. Brutto driftsresultat blir forbedret i årene med 67 mnok - fra underskudd på 30 til overskudd på 37 mnok. Forbedringen er ikke minst en konsekvens av forbedringsmålene i perioden. Og det bør tas med at det er for årene lagt inn årlig realvekst i skatt og rammetilskudd på 1 %. Netto driftsresultat påvirkes i tillegg av finansinntekter og -utgifter. Forventet endring i netto finansutgift er en økning på om lag 45 mnok fra 2013 til 2016, fra 37 til 82 mnok. Resultatforbedringen i fireårsperioden gir et netto driftsresultat i 2016 tilsvarende 3,6 % av brutto driftsinntekt. Dette innebærer dermed et resultat som er bedre enn målet på 3 % i løpet av perioden. 5.3 Investeringsbudsjettet. Tabell 5.4 nedenfor viser investeringer og andre utgifter i investeringsbudsjettet og hvordan disse er planlagt finansiert. De enkelte investeringsprosjektene er i dette dokumentet vist og kommentert på de aktuelle rammeområdene og er vist samlet i kapittel 7 bak i dokumentet. Tabell 5.4: Investeringsbudsjett (Skjema 2 A) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan ,3 386,6 274,3 245,5 408,5 281,5 Utlån og forskutteringer 31,3 29,6 40,0 40,3 40,6 40,9 Avdrag på lån 12,3 5,0 5,6 5,9 6,2 6,5 Avsetninger 176,6 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 FINANSIERINGSBEHOV 439,5 431,2 329,9 301,7 465,3 338,9 Bruk av lånemidler -167,0-298,7-182,0-179,8-194,0-74,4 Inntekter fra salg anleggsmidler -200,6-11,5-10,0-10,0-10,0-10,0 Tilskudd til investeringer -25,4-15,0-54,4-45,6-78,2-148,2 Mottatte avdrag/renter på utlån mm -10,9-5,0-5,6-5,9-6,2-6,5-0, ,9-330,2-225,0-241,2-288,4-239,1-5,9-35,3-33,5-14,3-40,0-70,0-58,9-65,7-44,4-46,1-136,9-29,8-468,6-431,2-329,9-301,7-465,3-338,9 29,2 0 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler FINANSIERING Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING UDEKKET/UDISPONERT (-/+) Det er fire større investeringstiltak som nevnes her spesielt: Ælvespeilet kulturhus som forutsettes ferdigstilt i Ny svømmehall på Kjølnes ferdig i Sykehjemsutbygging i perioden i samsvar med vedtak i bystyresak 55/12. Kommunen går inn i en periode med relativt høye investeringer med til sammen over mnok de neste fire årene. Dette vil på ulik måte bidra til svekket driftsbalanse: Økte rente og avdragsutgifter som følge av økt lånegjeld Reduserte finansinntekter som følge av bruk av fonds Økte FDV-utgifter som følge av nye bygg/økt areal I varierende grad økte driftsutgifter knyttet til aktiviteten i de nye byggene. 17

18 hovedtall drift og investering Som vist i tabell 5.5 nedenfor vil kommunens lånegjeld øke fra mnok pr til mnok pr. utgangen av Dette er en lavere vekst enn det som i fjor ble vedtatt for perioden , dette til tross for at samlet investeringsnivå er høyere i perioden Tabell 5.5: Kommunens lånegjeld i perioden , , , , ,4 298,7 182,0 179,8 194,0 74,4 Avdrag i året 64,0 64,6 68,9 71,7 73,5 Saldo , , , , ,3 Saldo 1.1. Låneopptak i året Tabell 5.6 nedenfor viser endring i netto lånegjeld. Det fremgår her det er en økning de tre første årene i perioden og reduksjonen det siste året gir en samlet nedgang på 1.2 mnok samlet for årene Tabell 5.6: Endring i netto lånegjeld. MNOK Låneopptak 182,0 179,8 194,0 74,4 Sum ,2 - Selvfinansierende tiltak 96,5 95,4 79,4 81,4 352,7 - Avdrag 64,6 68,9 71,7 73,5 278,7 20,9 15,5 42,9-80,5-1,2 = Økning/reduksjon i netto lånegjeld (+/-) Samlet låneopptak i fireårsperioden er på 630 mnok. Herav er det 353 mnok som gjelder selvfinansierende tiltak, med tiltak knyttet til vann, avløp og renovasjon samt startlån som de største. Budsjettert avdragsutgift er på til sammen 279 mnok. Samlet gir dette en reduksjon i netto lånegjeld på 1.2 mnok i perioden. Tabellen nedenfor viser våre større fonds og hvordan de forventes å endre seg, gitt forutsetningene vedr. bruk og avkastning som ligger i saken. Tabell 5.7: Fondsbeholdning større fonds. MNOK 2011 Langsiktig kapitalfond Realverdifond Bufferfond finans Skagerak buffer - utbytte Vedlikeholdsfond Sum lange fonds Campus Kjølnes Ny skole Heistad Nye sykehjemsplasser Nytt kulturhus Sum investeringsfond Sum større fonds Disse fondene utgjør også mesteparten av våre finansplasseringer. Det som i tillegg inngår der er primært ledig likviditet forøvrig. 18

19 hovedtall drift og investering 5.4 Oppsummering i forhold til vår økonomiske strategi. I budsjettrammesaken som ble behandlet i bystyret i juni ble det bl.a. lagt noen føringer for det videre budsjettarbeidet i form av tre strategiske resultatmål. Disse er omtalt i innledningen til kapittel 4. Her følger en kort redegjørelse for hvordan kommunen med det vedtatte budsjettopplegget ligger an m.h.t. disse tre målene. Brutto driftsresultat skal gradvis forbedres. Det vil bli en betydelig resultatforbedring fra 2012 til 13. Med unntak for 2014, som blir et krevende budsjettår, er det videre i perioden lagt opp til en klar forbedring av resultatet og bidrar dermed til at målet om et netto driftsresultat på 3 % løpet av planperioden blir nådd. Netto driftsresultat på 3 % av brutto driftsinntekt i løpet av perioden. Etter det vi nå vet vil vi allerede i 2012 få et betydelig bedre resultat enn opprinnelig budsjettert. Det vedtatte budsjettopplegget for 2013 vil gi en klar resultatforbedring i forhold til opprinnelig budsjett i 2013, men svakere enn det som kan forventes som regnskapsresultat i I 2014 kan det forventes et svekket resultat som følge av endringen vedr. momskompensasjon fra investeringer. Deretter for 2015 og 2016 forventes klar resultatforbedring og vi vil kunne nå et resultat på 3,6 % i Bærekraftig investeringsnivå skal ikke gi økte netto finansutgifter f.o.m Investeringene og finansieringen av dem innebærer at endringene i netto lånegjeld de neste årene er på -1.2 mnok, dvs. tilnærmet lik null. Når det relativt høye investeringsnivået ikke gir økt nettolånegjeld så skyldes det både overskudd i driften som brukes til å finansiere investeringene og at momskompensasjonen i sin helt brukes til finansiering. 19

20 rammeområde formannskapet 6. Rammeområder 6.1 Formannskapet Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter Rammeområdets andel: Rådmannens ledergruppe Personal- og organisasjonsutvikling Økonomiavdelingen Service- og administrasjonsavdelingen Kemnerkontoret IKT-avdelingen 7, Administrasjon Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Politisk styring (100), Kontroll og administrasjon (110), Administrasjon (120), Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning (121), Administrasjonslokaler (130), Diverse fellesutgifter (180), Interne serviceenheter (190) Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern (f. 100, 110, 120, 121 og 130) Brutto driftsutgifter til administrasjon (f.120) per innbygger Andel avtalte årsverk i kommuneadministrasjonen, konsern Kommentarer til nøkkeltallene: Kostnadene til administrasjon har gradvis blitt redusert de siste åra i henhold vedtatte innsparingsplaner. Den relative økningen fra 2010 til 2011 i forhold til gruppe 13 skyldes nok at alle kommuner forsøker å redusere sine administrative utgifter. Porsgrunn startet dette tidligere enn de fleste kommuner og har allerede tatt ut store innsparinger i tidligere år. Det er derfor naturlig at det etter hvert vil jevne seg ut i forhold til gruppe 13. Utfordringer: Det er gjennomgående tilstrekkelig bemanning pr. dato, men på enkelte områder er det kun enkeltpersoner som har spisskompetanse på ett fagområde. Det gjør oss sårbare ved fravær. Behovet for tjenester innenfor IKT er sterk økende. Planer/vedtak Utviklingsprogram for kommunalsjefområdet Støttefunksjoner og utvikling er en felles overbygning for flere ulike prosjekter. Hensikten med en slik overbygning er å få en effektiv styring av prosjektene, samt å utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet. I tillegg til resultatene av selve prosjektarbeidet, legges det vekt på å ta ut læringseffekter og ulike andre former for gevinst. I første omgang er det virksomhetene Økonomi, IKT, Service og administrasjon og Personal- og organisasjonsutvikling som i hovedsak har interne støttefunksjoner som er direkte involvert i programmet. Det er arbeidstakerrepresentasjon i programmet. Felles postmottak innføres i 2012/2013. Nytt lønns- og personalsystem innføres

21 rammeområde formannskapet Utfordringer: Hvordan: sørge for effektiv styring av prosjektene? utnytte kompetansen på tvers i kommunalsjefområdet? oppnå målbare resultater og konkrete målbare gevinster? (for eksempel kompetanseheving, økonomi, effektivitet og kvalitet) sørge for at resten av kommuneorganisasjonen drar nytte av læringen i programmet? Andre forhold: Når det gjelder likestilling, er andelen kvinner som har 100 % stilling i kommunen litt høyere nå enn for 4 år siden. (37,1 % i 2007, 37,9 % i 2011). Tilsvarende tall for menn viser at i underkant av 75 % av menn har 100 % stilling. Det er mindre andel menn ansatt i grunnskole og barnehage enn ønskelig. Dette har vært relativt stabilt. Innenfor teknisk sektor har det vært en gledelig utvikling. Der har andelen kvinner økt fra 27 % i 2009 til 36 % i Vi har stor andel kvinner i yrkene innen helse, omsorg og sosial. Andelen har vært stabil. Andelen innvandrere i Porsgrunn kommune er 8,7 %. Andelen sysselsatte innvandrere er også 8,7 %. Blant gruppen helt ledige utgjør innvandrerne 26,5 %. Utfordringer: Deltids-/heltidsproblematikken er en utfordring spesielt innenfor kvinnedominerte yrker. Kvalitetsmål oppnås ved at det jobbes systematisk og målrettet for å sikre løpende kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Standarden på kvaliteten på tjenestene som virksomhetene innenfor dette tjenesteområdet skal tilby, synliggjøres i serviceavtaler som gjøres kjent for mottakerne av tjenestene. Utfordringen ligger i å tilby tjenester og tjenesteomfang innenfor realistiske rammer slik at forventningen fra dem som skal motta disse tjenestene, er mulig innfri. 21

22 rammeområde formannskapet Mål: Periodemål Nytt lønns- og personalsystem operativt fra 1. januar 2014 Resultatmål Systemet satt opp i henhold til gjeldende kravspesifikasjon 1.2 Implementering og uttesting gjennomført 1.3 Nødvendig opplæring gitt 1.4 Alle rutinebeskrivelser vedr. lønn og personal laget, gjennomgått og revidert 2. Overordnet kommunikasjonsstrategi kjent og implementert i organisasjonen. 2.1 Godkjent kommunikasjonsstrategi foreligger 3. Framtidsrettet IKT-strategi foreligger. 3.1 IKT-strategi utarbeidet og godkjent 4. Nytt sak-/arkivsystem fullt integrert og tatt i bruk. 4.1 Lokalt prosjekt avsluttet og evaluert. Alle aktiviteter overført til linjeorganisasjonen innen 1. juni. 5. I politiske møter benyttes elektroniske saksdokumenter. 5.1 E-politikerprosjektet avsluttes og evalueres innen 1. mars og overføres til linjeorganisasjonen. Politisk sekretariat overtar driftsansvaret for ordningen 5.2 Kostnadsreduksjon i form av trykkeriutgifter og distribusjon dokumenteres. 5.3 E-politikerprosjektet gir enklere tilgang på dokumenter som i sin tur gir bedre beslutningsgrunnlag. 6. En velfungerende kvalitetskultur i alle virksomheter 6.1 Rutiner for kvalitetsarbeid og forbedringsprosesser utarbeidet i alle virksomheter 7. Interne serviceavtaler og rutiner finnes i KSS 7.1 Serviceavtaler/tjenesteerklæringer utarbeidet eller revidert i alle virksomheter 8. Mål for reduksjon av uønsket deltid. 8.1 Uønsket deltid redusert fra 8 % til 4 % 9. En kjønnsbalanse på ca 9.1 Grunnskole 75/25 (nå 78/22) 70 / Barnehage 85/15 (nå 89/11) 10. Andel medarbeidere med innvandrerbakgrunn som i tverrsnittet av befolkningen i Porsgrunn 10.1 Andelen medarbeidere med innvandrerbakgrunn i Porsgrunn kommune økes med 5 %. 11. Internkontrollsystem for informasjonssikkerhet etablert og implementert 11.1 All risiko for informasjonssikkerhet kartlagt 11.2 Strategi for informasjonssikkerhet utarbeidet 11.3 Internkontrollsystem for informasjonssikkerhet utarbeidet 12. Fokus på bedriftskultur Bedriftskultur innarbeidet som tema i overordnede planer. 22

23 rammeområde formannskapet Samfunnsutvikling Nøkkeltall samfunnsutvikling Porsgrunn KOSTRA-funksjoner: Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak (315), Kommunal næringsvirksomhet (320), Tilrettelegging og bistand for næringslivet (325) og Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling (329) Gruppe 13 = Nto dr.utg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innbygger Sysselsatte i Porsgrunn som andel av arbeidsstyrken i kommunen Andel arbeidsledige Fødte per innbyggere Andel netto innenlandsk flytting av befolkningen Andel sysselsatte med høyere utdanning blant alle sysselsatte Befolkningsvekst i tre 3-årsperioder Kommentarer til nøkkeltallene: Ved utgangen av annet kvartal i 2012 var det registrert innbyggere hjemmehørende i Porsgrunn. Porsgrunn har hatt noe varierende, men solid vekstrate i folkemengden de siste fem år. Den prosentvis årlige vekst har vært større enn for Grenland samlet, med unntak av året 2008, større enn for Telemark samlet, men gjennomgående noe lavere enn veksten for hele landet samlet. Kommunens andel av befolkningen i Grenland har disse fem årene vært noenlunde konstant på 33 %. I den siste tiårsperioden har befolkningen i landet økt med 9,3 %, i Porsgrunn med 5,7, i Grenland med 4,2 og i Telemark med 2,1 %. Veksten i Porsgrunn har ikke kommet pga egen reproduksjonsevne (flere blir født enn dør), men pga netto innflytting, og da primært netto innvandring. Innflyttere fra utlandet til Porsgrunn har de siste år i særlig grad vært arbeidsinnvandrere fra hhv. Tyskland, Polen Sverige, Danmark, Litauen mv. Utfordringer: For Porsgrunn blir det en utfordring å legge til rette for en høyere befolkningsvekst, og samtidig øke egen attraksjonskraft for en å få en høyere andel innflyttere fra andre kommuner i landet. Et trekk ved Porsgrunn kommune er at vi har en høy netto innpendling av arbeidstaker til kommunen. Dette er på den ene side positivt fordi bedriftene i Porsgrunn får tilført kompetanse som bidrar til å holde bedriftene i gang. En må også regne med at disse arbeidstakerne legger igjen penger som bidrar til å skape og opprettholde andre arbeidsplasser. På den negative siden går kommunen trolig glipp av betydelig personskatt, samt at kommune får reduserte overføringer fra staten enn den kunne fått dersom personene bodde her. Porsgrunn er for tiden blant de kommuner med høyest arbeidsledighet i Telemark. Hovedårsaken til den høye ledigheten i Porsgrunn skyldes først og fremst situasjonen ved REC og berørte bedrifter. Industriledigheten trekker det totale ledighetsnivået opp, men det er tydelig at flere bransjer i Porsgrunn og Telemark sliter mer enn tilsvarende bransjer andre steder i landet. En del bedrifter har nok hatt en avventende holdning når det gjelder nyansettelser eller nyinvesteringer. Positivt har det imidlertid vært at nye industrivirksomheter etablerer seg i Porsgrunn i tillegg til at eksisterende bedrifter ekspanderer. Et eksempel er RHI AG. Dette er et Østeriksk selskap som satser i Porsgrunn og som bygger verdens største fused magnesia fabrikk her. Fabrikken vil sysselsette ca 200 personer. Kommunen har i de siste årene i hovedsak overlatt etablering av nye næringsområder og boligområder til det private markedet. Det må vurderes i perioden om kommunen skal innta en mer aktiv holdning til etablering av nye nærings- og boligområder. Dette kan bidra til å fremme vekst både i bosetting og antall arbeidsplasser som en begynnelse for mer kommunal tilrettelegging for utbygging. I kommende revisjoner av kommunens planverk må befolkningsvekst, sysselsetting og attraksjonskraft bli vesentlige momenter. 23

24 rammeområde formannskapet Planer/vedtak Både Framtidens byer og samarbeidet Bystrategi Grenland bygger på inngåtte avtaler og vedtak om føringer og tiltak. Bypakke Grenland forutsettes fremmet i Kommunal planstrategi for perioden er godkjent av bystyret og revidering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er prioriterte oppgaver. Det forutsettes også en videreutvikling av kommunens plansystem/styringssystem og vurdering av bruk av ulike plantyper. Ny ordning for korttidsparkering er vedtatt og gjennomført. Porsgrunn kommune arbeider med å bli en bedre studentby. Studentkroa på Elverhøy er i dårlig forfatning, og høgskolen vil bygge nytt studenthus. Bidraget fra Porsgrunn kommune vil være tilskudd til husleie med ca. 1 mill kroner fra 2015, jf tiltaksoversikt under rammeområdet Plan og kommunalteknikk. Det kan være aktuelt å lage en møteplass mellom studenter og kommune, hvor høgskole og næringsaktører kan bes med. Det ble i denne sammenhengen utarbeidet en studentmelding som har som hovedmålsetting å utvikle Porsgrunn som vertskapsby for studenter. Omdømme, attraktivitet, trivsel og bosetting er nevnt som ønskede effekter. Meldinga ble behandlet i Formannskapet 24. mai og i Bystyret 13. september For å følge opp denne meldingen vedtok bystyret å bevilge kr ,- for Utfordringer: Handlingsplan for Framtidas byer rulleres hvert år. Utarbeiding av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel med tilhørende prosesser. Områdeplan med utvikling av kollektivknutepunktet ved Porsgrunn stasjon Statlige krav/forventninger: Staten har i eget forventningsbrev til kommunene kommet med retningslinjer for planlegging etter plan- og bygningsloven, bl.a. på områdene klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap samt helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Utfordringer: Temaene i statens forventningsbrev er viktige for enhver regional og kommunal planlegging og det må forventes at staten vil påse at disse tema er berørt i kommunale planleggingsprosesser og planer. Mål: Periodemål Resultatmål Ny samfunnsdel og arealdel Endelig behandling i bystyret 2. Flere næringsområder og boligområder tilrettelagt for utbygging 2.1 Regulering av minst to nye boligområder igangsatt. 2.2 Tilrettelegge for nye næringsområder. 3. Aktiv deltakelse i framtidas byer 3.1 Revidert handlingsprogram for framtidas byer lagt fram for bystyret 4. Tiltakene i fase 1 i konseptvalgsutredningen for ny infrastruktur i Grenland følges opp 4.1 Reguleringsarbeidet for FV 32 sluttført 4.2 Øvrige tiltak i arbeidet med Bypakke Grenland konkretisert. Aktiv deltagelse i statlig og regional planlegging/ gjennomføring 5.1 Forprosjekt for utvikling av Porsgrunn stasjon med tilhørende områder som kollektivknutepunkt utarbeidet. 5.2 Innspill til kommunedelplan for E-18 foreligger 5.3 Innspill til regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging foreligger

25 rammeområde formannskapet Tiltak samlet for rammeområdet: Nye driftstiltak: Drift nytt sak - arkivsystem Ny driftsstilling IKT Effektivisering nytt lønns- og personalsystem Overformynderiet - til fylkesmannen Oppfølging av studentmeldingen Sum Formannskapet Nye investeringstiltak Egenkapitalinnskudd KLP IT-investeringer ÅBEV Nytt IT system lønn og personal Ny ansattportal Sum Formannskapet 25

26 rammeområde barn, unge og kultur 6.2 Barn, unge og kultur Netto driftsutgifter Rammeområdets andel: Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: 12 barnehager hvorav 9 er organisert som egne virksomheter 9 barneskoler 1 kombinert barne- og ungdomsskole 1 oppvekstsenter 4 ungdomsskoler Klokkerholmen Voksenopplæringen PP-tjenester Barnevern Saturnveien barne- og ungdomssenter Porsgrunn kommunale kulturskole Kultur, idrett og fritid Porsgrunn bibliotek Filmsenteret Charlie 39, Barnehager Nøkkeltall barnehage. KOSTRA: Førskole (201), Styrket tilbud til førskolebarn (211), Førskolelokaler og skyss(221) Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter (201/211/221) til kommunale barnehager per korrigerte oppholdstime Andel barn 0-5 år med barnehageplass (kommunale og private) Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel barn i kommunale barnehager av barn i kommunale og private bhg. Utgifter til kommunale lokaler og skyss (221) per barn i komm. barnehager Foreldres samlede tilfredshet med barnehagen til sitt barn * Foreldres tilfredshet med innflytelse over tilbudet i barnehagen* Antall framskrevet: 0-5 åringer Gruppe 13 = Kommentarer til nøkkeltallene: Ved utgangen av 2012 går 96% av alle barn mellom ett og fem år i barnehage i Porsgrunn kommune. Alle som søkte plass og tilfredsstiller kriteriene for å få barnehageplass har fått dette. Også barn som ikke har lovmessig krav på plass har fått plass, og kommunen har full behovsdekning. Antall barn som går i private barnehager er 1198 og kommunale barnehager 633. Pr gikk 1831 barn i barnehage i Porsgrunn. Brukertilfredsheten (Foreldreundersøkelsen 2012) i Porsgrunn har økt til snittet på landsbasis, målinger foretas årlig og vil fortsatt være gjenstand for drøfting og forbedringer. Produktiviteten i barnehagene har økt fra 2010 til 2011 og dermed også utgiftene pr oppholdstime. Gjennomførte organisatoriske endringer i 2012 vil innvirke positivt på KOSTRA-tallene som foreligger i mars

27 rammeområde barn, unge og kultur Utfordringer: Også i 2012 opplevde vi at ledige plasser ikke ble besatt umiddelbart. Det tar gjennomgående lenger tid å belegge ledige plasser enn før. Dette fører til økt konkurranse om barnehagebrukerne. Utviklingen i etterspørselen etter barnehageplasser blir fulgt nøye slik at tilbud og etterspørsel matcher hverandre best mulig. Kommunen skal sørge for at det nye finansieringssystemet sikrer de ikke-kommunale barnehagene likebehandling etter forskriften, og at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene er korrekt utmålt. Det er et mål at kommunen ikke skal motta klager på tildelingen fra de private barnehagene. Tilskuddssatsene øker fra 92 til 94% i Barnehagenes drift og økonomi er basert på at alle plasser er i bruk til enhver tid. Dersom problemet med å få belagt samtlige plasser fortsetter inn i 2013 bør det vurderes å midlertidig trappe ned tilbudet enkelte steder, for eksempel ved å stenge en eller flere avdelinger. Porsgrunn kommune har vurdert barnehagenes fleksibilitet og struktur både bygningsmessig og personalmessig i 2012 for å se på ulike løsninger for å kunne møte nye utfordringene i framtida. Målet er en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i tråd med lovverket og lokale vedtak samtidig som hensikten er å redusere kostnadene knyttet til driften. Fra 2011 opphørte retten til offentlige tilskudd til nye barnehageplasser, noe som har økt kommunens styringsmulighet med antall plasser i kommunen. Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra kommunens utgifter til egen barnehagedrift. Drives de kommunale barnehagene dyrt vil dette medføre økning av tilskudd til de private barnehagene. Det er et mål at kostnadsnivået i barnehagene skal nærme seg snittet av gruppe 13 ytterligere. Barnehagenes fysiske utforming og begrensninger i areal er en utfordring i arbeidet med effektivisering. Utfordringene for barnehagene, slik de foresatte ser det, knytter seg til foreldrenes muligheter for medvirkning i dette tjenestetilbudet. Foresatte ønsker også å få mer informasjon om barns trivsel og bedring av det fysiske miljø inne i enkelte barnehager. Planer/vedtak Som følge av at barnehagene fikk en ny formålsparagraf ble Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver revidert og endret ved forskrift 10 jan Rammeplan gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Verdigrunnlaget ble utvidet med humanisme og henvisning til tilsvarende verdier i andre religioner og livssyn. Fokuset på menneskerettighetene er styrket. Et nytt viktig begrep i planen er Danning som erstatter det tradisjonelle begeret oppdragelse. Kompetanseheving innenfor de ulike områdene er igangsatt og vil fortsatt bli prioritert Ny plan for å øke læringsutbyttet i barnehager og skoler ble vedtatt i BUK og i Bystyret Planen, ved navn Klart vi kan!, er en videreføring av Kvalitet i barnehage og skole , og omfatter de samme fire satsingsområder: 1) Ledelse på alle nivåer, 2) Læringsfremmende atferd, 3) Grunnleggende ferdigheter og 4) Vurdering for læring. Planen vektlegger god læringsledelse, kunnskapsbasert kompetanse og medvirkning som sentrale elementer for å lykkes med å utvikle god kvalitet i opplæringen, i alle virksomheter og på alle nivåer. Samtlige aktører i barnehagen har et ansvar for å bidra til at byens barn og unge lykkes sosialt og faglig. Planen synliggjør hva barnehage- og skoleeier, virksomhetsledere og pedagoger skal utøve for å sikre god kvalitet som fremmer læring. Det vektlegges at foreldre skal involveres i samarbeidet om å skape et godt læringsmiljø, og om eget barns læring og utvikling. Bystyret behandlet høsten 2012 sak om eventuelle endringer i den overordnede barnehagestrukturen. Vedtak i saken innebærer at det ikke gjennomføres strukturendringer i inneværende planperiode. Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak øker raskt og mye og representerer store utfordringer for barnehagenes kompetanse og kapasitet. Revidert spesialpedagogisk plan foreslår gjennomgang av gjeldende system med forsterkede barnehager. Det er nedfelt i plan (for kompetanse) og i sentrale strategidokumenter at det er nødvendig å øke kompetansen hos barnehagepersonalet. Porsgrunn kommune tilfredsstiller lovens krav til 27

28 rammeområde barn, unge og kultur pedagogisk bemanning i barnehage, men ønsker å styrke denne samt å bidra til økt kompetanse i assistentpersonalet. I tråd med vedtak i bystyret vil det bli krevd fagbrev eller tilsvarende til stillinger som ikke forutsetter høyskolekompetanse. Praksis i Porsgrunn er ett hovedopptak årlig og løpende opptak til ledige plasser. Bystyret vedtok å be administrasjonen vurdere fordeler og ulemper ved opptak til barnehagene 2 ganger i året. Det innføres matservering i de kommunale barnehagene i det tilbys to måltider daglig som erstatning for medbrakt niste. Tilbudet gis til selvkost, noe som innebærer en økning i brukerbetaling på kr 170,- pr måned for heltidsplass Utfordringer: Den reviderte Rammeplanen gir barnehagene et samfunnsoppdrag i å systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. Barnehagen har et samfunnsoppdrag som må tas på alvor. Porsgrunn er et flerkulturelt samfunn, der religiøst mangfold blir stadig mer tydelig. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme verdiene som skal ligge til grunn for barnehagens virksomhet. Planen Klart vi kan har et høyt ambisjonsnivå. Utfordringer omhandler hvorvidt den enkelte barnehage og skole tar ansvar for å gjennomføre mål og tiltak. En levende kvalitetskultur krever ledelse som i det daglige setter fokus på planen, og som gjennom motivasjon og systematisk arbeid med analyse, planlegging og oppfølging får med seg personalet i et felles løft for læring. Samarbeidet med hjemmet er viktig for barn og unges læring og trivsel, og er et samarbeidsområde som trenger videreutvikling. Et godt samspill mellom hjem og barnehage forutsetter at begge partene kommuniserer tydelig, og at barnehagen har klare mål og tiltak som beskriver hvordan foreldre kan medvirke. Barns utvikling og læring vurderes og dokumenteres pedagogisk. Denne dokumentasjonen skal brukes for å synliggjøre barns læring i barnehagen. For at dette verktøyet skal bli brukt etter intensjonen er det satt i gang kompetanseheving og veiledning for barnehageansatte i kommunen. Dette arbeidet er ressurskrevende og plan for kompetanseheving i pedagogisk dokumentasjon videreføres i Mange opplever barnehagens tidsressurs som knapp, men tid bør ses som en ressurs: Det er viktig å skape økt bevissthet om hvordan vi bruker tiden, enten det er tiden vi er sammen med barn, eller tiden vi har til planlegging, informasjon og samarbeid. Det forventes at man vurderer hvordan tiden benyttes i den enkelte virksomhet, og gjør de endringene som må til for å skaffe tid til det viktigste; å skape gode arenaer for danning og læring, og utføre arbeid som øker barns læringsutbytte. Dagens tilbud og etterspørsel etter barnehageplasser og barnehagenes beliggenhet harmonerer godt med det meldte behovet. Uten vesentlige endringer i barnetall og flyttemønster vurderes situasjonen som tilfredsstillende. Valg av konsept for nye Brevik oppvekstsenter vil gi en økning i antall barnehageplasser i Brevik og dekke et lokalt behov som pr dato er udekket. Kompetanseutvikling forutsetter flere forhold som kan være krevende å innfri. Relevante tilbud, ressurser og ansattes ønske og vilje til etter- og videreutdanning påvirker omfang og tempo på dette området. Barnehage har ikke tilsvarende statlige ordninger som skole. Statlige krav/forventninger: St.meld. nr. 41 ( ): Regjeringens hovedmål i barnehagepolitikken er å sikre alle barn et barnehagetilbud av høy kvalitet. Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap 28

29 rammeområde barn, unge og kultur Utfordringer: Porsgrunn kommune har kvalitet i barnehage og skole som et satsingsområde gjennom kvalitetsarbeid og gjennom planen Klart vi kan Barnehagene har en sentral rolle i det tidlige lærings- og utdanningsløpet. Bruke pedagogisk dokumentasjon til å utvikle praksis og forbedre barnehagens læringsmiljø. Gjennom denne planen ønsker vi også å få et økt fokus på minoritetsspråklige barn og øke personalets kunnskaper om flerspråklige barn og familier, og sikre positive holdninger til mangfold. Andre forhold: Kommunen skal sørge for at det nye finansieringssystemet sikrer de ikke-kommunale barnehagene likebehandling etter forskriften, og at tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene er korrekt utmålt. Utfordringer: Reglene for beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager er kompliserte, arbeidskrevende og uklare. Porsgrunn etterstreber en korrekt og etterprøvbar tilskuddsberegning. Mål: Periodemål Resultatmål Planen Klart vi kan! er retningsgivende for arbeidet i barnehagene 1.1 Regnetrappa, sammen med øvrige verktøy i planen, implementert og i aktiv bruk 2. Den samlede kompetansen i barnehagene videreutviklet 2.1 Flere assistenter med fagbrev 2.2 Alle deltagerne i styrerutdanningen fullfører denne. Kompetanseutvikling og metodikk som bedrer kvaliteten på det spesialpedagogiske arbeidet. 3.1 Nåværende metodikk og system gjennomgått og oppdatert 3.2 Ved ansettelse kreves spesialpedagogisk kompetanse til enkelte stillinger 4. Et samlet barnehagetilbud i tråd med etterspørsel og lovkrav 4.1 Balanse mellom antall plasser og søkning. 5. Et kostnadsnivå på linje med sammenlignbare kommuner 5.1 Korrigerte brutto driftsutgifter. til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime ligger nær snittet for kommunegruppe Brukertilfredshet som for landsgjennomsnittet 6.1 Tilfredsheten for brukere av kommunale barnhagetjenester opprettholdes 3. 29

30 rammeområde barn, unge og kultur Barn og unge med særlige behov Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Førskole (201), Grunnskole/ppt og barnevern (202), Styrket tilbud til førskolebarn/ppt (211), Aktivitetstilbud barn og unge (231), Aktiviserings- og servicetjeneste overfor eldre og funksjonshemmede (234), Barnevern (244), Barneverntiltak i familien (251), Barneverntiltak utenfor familien (252), Bistand pleie og omsorg funksjonshemmede (253 og 254) Netto driftsutgifter til barnevern per innbygger 0-17 år (244, 251, 252) Netto driftsutgifter per barn i barnevernet (244, 251, 252) Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (252) Antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk i barnevernet Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (244) Andel barn med undersøkelse blant innbyggere 0-17 år Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år, barnevern Antall: Brukere i avlastningsboligen, Saturnveien Brukere med privat avlasting, Saturnveien Brukere med gruppeavlasting, Saturnveien Saker pp-tjenester Tilmeldte saker til PPT Kommentarer til nøkkeltallene: KOSTRA-tallene for barnevern viser en nedgang i antall barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk. Denne nedgangen skyldes i all hovedsak at barneverntjeneste har fått 18 årsverk ekstra i løpet av 2011/ av disse er direkte knyttet opp mot enslig mindreårige, og har derfor ingen innvirkning på kapasiteten for saksbehandling. Antall brukere med privatavlastning og gruppeavlastning er relativt stabilt i perioden , men flere av brukerne har stor sammensatt problematikk som fordrer større ressursinnsats til den enkelte. Med bakgrunn i dette er det satt i gang utvidelse av Saturnveien. Antallet saker som PP-tjenesten følger opp er i denne perioden forholdsvis stabilt (varierer fra 713 til 791). Med en økning fra 269 til 360 tilmeldinger fra 2010 til 2011 har kommunen et økt press på å innfri forvaltningslovens krav om 3 mnd. saksbehandlingstid. Det er ønskelig å dreie fokuset i større grad fra individ til system. Et viktig tiltak er etablering av ukentlig tilstedeværelsestid i skolene der fokus på læringsmiljøet og tilpassa opplæring vil være sentralt. Utfordringer: Porsgrunn kommune bosatte 10 enslige mindreårige flyktninger høsten Utfordringene er å ivareta opplæringsløpet den enkelte ungdom har hatt og har, og at det gjøres en god kartlegging i forhold til muligheter for å mestre skolehverdagen. Det er viktig at det jobbes mot en god integrering i forhold til fritidsaktiviteter, og at det spilles på lag med frivillige og idrettsorganisasjoner. Det har vært en økning i behovet for forsterkede fosterhjem i barnevernet i Denne trenden vil høyst sannsynlig fortsette i For å sikre gode ordninger og løse utfordringer knyttet til endringer og utvikling i behovene for avlastning er det nødvendig å styrke deler av virksomheten ved Saturnvegen barne- og ungdomssenter. Elementer i dette er: Enkelte foreldre har behov for et etter skole-tilbud for sine barn for å kunne kombinere yrkesliv med omsorg. For å møte denne utfordringen må en i sterkere grad samordne tjenester fra ulike aktuelle instanser. Sikre et større fokus, samt prioritere oppfølging og utvikling av privatavlastning. Dette gjelder både egne oppdragstakere og eksterne leverandører. 30

31 rammeområde barn, unge og kultur Veksten i antall barn og elever som gjennom sakkyndig tilråding anbefales spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole utfordrer både kompetanse, ressurser og organisering i flere deler av tjenesteapparatet i kommunen. Planer/vedtak: Spesialpedagogisk plan har vært under revisjon og ble lagt fram til politisk behandling og vedtatt høsten Porsgrunn kommune deltar i satsingen Talenter for framtida Bystyret har vedtatt en ny plan mot barnefattigdom som må følges opp. Følgende temaplaner ble lagt fram til politisk behandling og vedtatt høsten 2012: Boligsosialt arbeid Psykisk helsearbeid Rusomsorg Vold i nære relasjoner Planene følges opp i Deler av disse planene berører også barn og unge og deres familier: Vedtak om utvidelse av Saturnveien barne- og ungdomssenter er gjort i 2012 og økte driftsrammer ligger inne som tiltak. Det inngåes en samarbeidsavtale med RUTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region sør). Avtalen regulerer samarbeid om gjennomføring av faglig utviklingsprogram for ansatte som jobber med enslige mindreårige. Bystyret vedtok i møte å be administrasjonen legge fram en sak første halvår 2013 med en tiltaksplan for å styrke helsesøstertjenesten i skolene. Kostnader ved tiltaksplanen søkes innarbeidet i Handlingsprogram Utfordringer: Vi ser fremdeles en stadig økning av barn i førskolealder som har rett til spesialpedagogiske tjenester. Det er god grunn til å anta at dette har sammenheng med det økte fokus kommunen har på å avdekke vansker tidlig hos de yngste barna. En forventet effekt av disse tiltakene bør på sikt føre til at færre elever i skolen har behov for spesialpedagogiske tiltak. En slik effekt er ikke oppnådd enda. Det er også svært mange elever i grunnskolen som har rett på spesialundervisning. Til tross for økte ressursbehov for å iverksette vedtak om spesialpedagogiske tiltak er det ikke funnet rom for dette i det vedtatte budsjettopplegget. Porsgrunn kommune deltar i satsingen Talenter for framtida. Satsingen er et samarbeid mellom flere instanser som fylkesmannen, fylkeskommunen, Grenlandskommunene, NAV, NHO m.fl. Talenter for framtida har en kortsiktig og en langsiktig del. Et felles hovedmål er å sørge for at flest mulig unge gjennomfører videregående opplæring. Fokusområder er foreldresamarbeid, gode overganger, tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og færre på passive ytelser. Barn og unge opplever alvorlig problematikk knyttet opp mot vold og rus. Det er derfor viktig å ha et offensivt barne- og ungdomsvern for å gi vanskeligstilte barn og unge rett hjelp til rett tid. Det er også viktig å jobbe forbyggende gjennom et operativt SLT-arbeid i bydelene. Det er vesentlig at det gode tverretatlige samarbeidet mellom kommunen og politiets ungdomsavdeling videreutvikles. I det privatdrevne asylmottaket i Porsgrunn kommune bor det også barn. Det er vår kommunale barnevernstjeneste som også har ansvaret for disse barna. Dette er en ekstra utfordring for barnvernet. I Samhandlingsreformen blir det presisert viktigheten av å ha et sterkere fokus, både i forhold til tidlig intervenering og forebygging, samt helhetlig tjenesteyting til målgruppa For å sikre gode ordninger og løse utfordringer knyttet til endringer og utvikling i behovene til barna som får avlastning, er det nødvendig å styrke deler av virksomheten ved Saturnveien barneog ungdomssenter. 31

32 rammeområde barn, unge og kultur Statlige krav og forventninger: Barneverntjenesten er noe styrket gjennom statlige midler i 2011 og Det er en klar forventning om at det ikke skal være fristoverskridelser ved barnevernet. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt inn ytterligere styrking. Dette er midler som kommunene kan søke om til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Porsgrunn kommune vil søke om slike midler. I Samhandlingsreformen blir det presisert viktigheten av å ha et sterkere fokus, både i forhold til tidlig intervenering og forebygging, samt helhetlig tjenesteyting til målgruppa Porsgrunn kommune utarbeider plan ift. vold i nære relasjoner i 2012 basert på statlige føringer. St.melding 18, Læring og fellesskap har en særlig presisering av PP-tjenestens oppgaver og roller. Annet Som omtalt i økonomisak i september, er det under opprettelse en barnebolig. Kommunens netto utgifter i forhold til dette er beregnet til å være ca. 1,8 mill kroner pr år. Her er kostnadene blitt konkretisert i løpet av budsjettprosessen og dermed ikke blitt vurdert som nytt tiltak. Dette tiltaket vil bli lagt til Saturnveien barne- og ungdomssenter. Mål: Periodemål Et offensivt barne- og ungdomsvern for å gi vanskeligstilte barn/unge rett hjelp til rett tid. En god oppvekst for enslige mindreårige flyktninger. Saturnveien barne- og ungdomssenter skal gi familier med særskilte omsorgsoppgaver nødvendig avlastning som gjør det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. PP-tjenesten utarbeider sakkyndig vurdering i de tilfeller loven krever det. 5. PP-tjenesten bistår foreldre/hjem, barnehager og Resultatmål Avklare meldinger og undersøke saker innen de frister loven setter. 1.2 Gi adekvate tilbud til rett tid. 1.3 Spisse kompetansen gjennom intern omorganisering 1.4 Effektivisere arbeidet med undersøkelse og tiltak 2.1 Hver enkelt får et helhetlig og samordnet tilbud i hjemmet, på skolen og på fritidsarenaen 2.2 Avtale med RUTS inngås i løpet av Legge til rette for gode oppvekstvilkår med mulighet for å bevare integritet og utvikle selvstendighet. 3.2 Støttekontaktordningen gir hjelp til den enkelte bruker for en aktiv og meningsfylt fritid i fellesskap med andre. 3.3 Være rustet til å imøtekomme mer sammensatte behov for tjenester. 3.4 Godt samarbeid og brukermedvirkning. 3.5 Et større, og utvidet tjenestetilbud når utbyggingen av Saturnvegen står ferdig. 4.1 Sikre rutiner for kvalitet i saker som tilmeldes PPT 4.2 Redusere saksbehandlingstiden for sakkyndig vurdering. Saksbehandling utover 3 mnd. skal formidles til foresatte samt at det sendes avviksmelding via kommunens KSS 4.3 Egne rutiner for avslutting og oppfølging av individsaker utviklet 4.4 Rutiner og arbeidsmåter tilknyttet førtilmeldingsarbeidet videreutviklet 5.1 Kontaktpersonordningen i barnehager og skoler videreutviklet 32

33 rammeområde barn, unge og kultur skoler med at alle barn og unge med behov for særskilt hjelp og støtte får ta del i gode utviklings- og læringsprosesser Info-skriv til barnehagene (PIFF- Pedagogiske Innspill For barn i Førskolealder) foreligger 5.3 Tverrfaglig team for barn i aldersgruppa 0 12 år (i samarbeid med barnevernet og familiehelsetjenester) etablert 5.4 Ungdom i risikosonen for å droppe ut av skole og arbeidsliv, får tettere oppfølging gjennom LOS-prosjektet 5.5 Økt fokus på tidlig innsats. Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder (St. meld nr ) 5.6 Brukerundersøkelsene internt i virksomheten og med kommunens administrasjon for å utvikle en bedre praksis gjennomgås 5.7 Tilbud om foreldreveiledningsprogrammet PMTO PP-tjenesten hjelper barnehage og skole i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov. 6.1 Bruk av en egen avtale om veiledning for pedagogisk personell i barnehage og skole og foresatte 6.2 Tilbud om veiledning i strategien De utrolige årene for personell i barnehage og skole 6.3 Tilbud om veiledning i strategien De utrolige årene for foresatte Familiesenteret er et forebyggende og helsefremmende lavterskeltilbud til barn, ungdom, deres familier og øvrige nettverk. 7.1 Tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak 7.2 Støtte og styrke foreldrene i deres omsorgs - og oppdragerrolle 7.3 Legge til rette for at barn, unge og deres familie får styrket sitt sosiale nettverk 7.4 Kommunikasjons- og arbeidsmetoder der barn og foreldre er delaktige er utviklet 7.5 Utvikle samordnet og tverrfaglig service til brukerne 7.6 Være tilgjengelig som møteplass der folk bor 7.7 Formidle relevant informasjon 33

34 rammeområde barn, unge og kultur Grunnskole Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Grunnskole (202), Voksenopplæring (213), Spesialskoler (214), Skolefritidstilbud (215) Skolelokaler (222) og Skoleskyss (223) 2009 Lønnsutg. til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev Korrigerte brutto driftsutg. til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev Elever per kommunal skole Tall hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI): Gjennomsnittlig gruppestørrelse* årstrinn. Grunnskolepoeng (ungdomsskolen). Nasjonale prøver (engelsk, lesing og regning) 5. trinn. Elevers tilfredshet med lærerne. 7. trinn. Foresattes tilfredshet med barnets læring på skolen, Foresattes tilfredshet med skolefritidsordningen. * Utgangspunktet for indikatorene "Gjennomsnittlig gruppestørrelse" er at man får Hele landet = et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Antall barn framskrevet: 6-12 åringer åringer Kommentarer til nøkkeltallene Utgiftsnivået for skoledriften i Porsgrunn bærer fortsatt preg av at de største endringene i skolestruktur først er gjennomført høsten Det forventes at disse endringene vil gi utslag på Kostra-tallene for 2012 slik at Porsgrunn vil være betydelig nærmere gruppe 13-gjennomsnittet med full effekt i Endringene vil påvirke tallene for lønnsutgifter, korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og til skolelokaler, elever pr kommunal skole og gruppestørrelse. Det er vedtatt effektiviseringstiltak i SFO med effekt fra august Disse skal snu kostnadsutviklingen i Porsgrunn slik at avstanden til Gruppe 13 avtar. Det ligger en særlig utfordring i elevenes tilfredshet med lærerne på 7.trinn. Dette vil bli drøftet i aktuelle fora og eventuelle tiltak vurdert og iverksatt. Utfordringer: Strukturendringene som er gjennomført med full virkning fra høsten 2012, vil medføre at kostnadene til grunnskoledrift går ned, men det ligger et usikkerhetsmoment i effekten av at flere elever går i private skoler. Skoleåret går ca 180 elever fra Porsgrunn i privatskoler. Det er usikkert hvordan dette tallet vil utvikle seg. Planen Klart vi kan har et høyt ambisjonsnivå. Utfordringer omhandler hvorvidt den enkelte skole tar ansvar for å gjennomføre mål og tiltak. En levende kvalitetskultur krever ledelser som i det daglige setter fokus på planen, og som gjennom motivasjon og systematisk arbeid med analyse, planlegging og oppfølging får med seg personalet i et felles løft for læring. Elevene på 7. trinn i Porsgrunn rapporterer gjennom elevundersøkelsen noe lavere tilfredshet med lærerne enn landsgjennomsnittet. Vi vet lite i dag om hva som ligger bak dette. Høsten 2012 vil Porsgrunn kommune i samarbeid med NOVA og HiT gjennomføre undersøkelsen Ungdata, som er 34

35 rammeområde barn, unge og kultur en spørreundersøkelse for ungdom om deres livsvilkår. Undersøkelsen kan gi informasjon som kan bidra til økt kunnskap om elevenes forhold til skolen. Resultater fra nasjonale prøver og eksamen viser at mange elever presterer godt, men at resultatene mellom elever, klasser og skoler varierer. Til tross for store variasjoner, ser man tendenser til gode prestasjoner hos enkeltskoler over tid. Det er derfor viktig å overføre praksis som vi vet virker til andre. Kompetanseutvikling og -deling ses som en utfordring i dette bildet: Målet er økt kompetanse gjennom mestring, deling og konstruktiv samhandling; for alle, på alle nivåer. Samarbeidet med hjemmet er viktig for barn og unges læring og trivsel, og er et samarbeidsområde som trenger videreutvikling. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge partene kommuniserer tydelig, og at skolen har klare mål og tiltak som beskriver hvordan foreldre kan medvirke. Mange opplever skolens tidsressurs som knapp, men tid kan ses som en ressurs: Det er viktig å skape økt bevissthet om hvordan vi bruker tiden, enten det er tiden vi er sammen med barn og unge, eller tiden vi har til planlegging, informasjon og samarbeid. Det forventes at man vurderer hvordan tiden benyttes i den enkelte virksomhet, og gjør de endringene som må til for å skaffe tid til det viktigste; å skape gode arenaer for danning og læring, og utføre arbeid som øker barn og unges læringsutbytte. Andelen elever med spesialundervisning har de siste årene økt sterkt i Porsgrunn. Skoleåret var andelen 4,7 prosent i Porsgrunn og 7,0 på landsbasis. I skoleåret var andelen 9,4 prosent i Porsgrunn og 8,6 prosent i hele landet. Det betyr at økningen i Porsgrunn er større enn gjennomsnittlig økning. Dette kan forklares delvis av at tallene for Porsgrunn før og i 2008 av ulike grunner kan ha vært kunstig lave, men tross det er økningen urovekkende stor, og det er viktig å se på årsaker og virkemidler her. Planer/vedtak: Gjennomføring av vedtatte endringer i skolestrukturen Valgt konsept for Brevik oppvekstsenter Klart vi kan! Spesialpedagogisk plan Voksenopplæringssenteret - økt fokus på flerspråklighet, jf. Klart vi kan! Utfordringer: Høsten 2012 ble de største endringene i skolestrukturen gjennomført. Vedtak om endringer skjedde høsten I løpet skoleåret 2012/13 vil arbeidet med å etablere strukturen være en sentral oppgave. De viktigste endringene som trådte i kraft høsten 2012 er: Ungdomsskoleelevene fra Brevik er overført Heistad ungdomsskole. Elevene fra Hovet er overført Stridsklev ( med unntak av 7.trinn som går til Tveten) Elevene fra Bergsbygda er tilbudt skoleplass på Tveten. Flertallet har imidlertid meldt overgang til Bergsbygda Montessoriskole. Ved årsskiftet 2012/13 tas nye Heistad barneskole i bruk. Samlokaliseringen med ungdomsskolen gjør Heistadskolene til den største konsentrasjonen av elever i kommunen. Inkludert spesialavdelingene vil i underkant av 800 elever ha sitt daglige skoletilbud her. Gode prosesser for å få dette til å fungere godt for elever og ansatte er en viktig oppgave i Når det gjelder Brevik oppvekstsenter så gjorde bystyret følgende vedtak: Rådmannen bes gå i dialog med Brevik IL for å se på muligheten for å bygge Brevik oppvekstsenter på deres eiendom Rådmannen kommer tilbake med sak om muligheter og konsekvenser ved en slik endring av prosjektet. Sak fremmes for bystyret senest medio

36 rammeområde barn, unge og kultur Kvalitetsutviklingen knyttet til læringsresultatene videreføres. Klart vi kan! utløper ved utgangen av 2013, og det tas sikte på en revisjon i løpet av høsten. Resultater på linje med landsgjennomsnittet er en ambisiøs målsetting, og arbeidet er av langsiktig karakter. Veksten i og omfanget av spesialundervisning i grunnskolen er kanskje skolens største utfordring. Det er derfor et mål å redusere veksten i andel elever som må ha spesialundervisning og i størst mulig grad løse disse utfordringene innenfor rammen av tilpasset opplæring. Hovedstrategier og aktuelle grep er beskrevet i spesialpedagogisk plan. Denne planen ble behandlet og vedtatt i bystyret Bystyret har vedtatt å styrke det spesialpedagogiske området med 1,0 mill kroner i 2013 til prosjektbaserte tiltak. Antall flerspråklige barn som har rett til særskilt språkopplæring i kommunen er stadig økende. Staten dekker bare en del av kostnadene denne tjenesten medfører. Tildelingskriteriene ble endret høst Effekten av dette evalueres i løpet av Samarbeidet med NAV om Introduksjonsprogrammet. Ansvarsfordelingen må avklares. Ny samarbeidsavtale utarbeides. Ny læreplan på Norskavdelingen (fra høsten 2012) setter høye krav til de ansattes digitale kompetanse. Omfattende kompetanseheving på dette området er nødvendig. Statlige krav og forventninger: Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring. Obligatoriske tiltak som Ny Giv, valgfag, styrket lærerressurs på ungdomstrinnet Styrket innsats ift mobbeproblematikk Videreutdanning av skoleledere og lærere Utfordringer: Ambisjonene i den statlige satsingen på ungdomstrinnet er store. Vårt arbeid, blant annet med Klart vi kan!, samsvarer godt med den sentrale satsingen, og sentrale forventninger følges opp gjennom vedtatte lokale tiltak. Det er så langt beskrevet få konkrete virkemidler i den statlige planen, og det er viktig å følge med på de sentrale initiativene for å kunne tilpasse vår virksomhet der det måtte være behov. Gjennom elevundersøkelsen og arbeid med elevenes psykososiale miljø bør skolene være særlig opptatt av å fange opp mobbing eller tendenser til dette. En intensivert innsats mot mobbing vil kunne redusere andelen elever som ikke opplever et mobbefritt miljø. Elever i Porsgrunn rapporterer om mobbing på linje med landsgjennomsnittet. Som ledd i strategi for videreutdanning har Porsgrunn tolv lærere som tar videreutdanning innenfor den statlige satsingen studieåret Selv om staten fra dette studieåret har økt sin andel av dekning av vikarutgifter, er det fremdeles en utfordring å finne midler til den kommunale andelen av disse utgiftene. Hver student koster i gjennomsnitt kommunen rundt kroner per år. Hoveddelen av de midlene som avsettes til kompetanseutvikling i skolen brukes på dette tiltaket. Porsgrunn har fått med hele 12 deltagere på et statlig masterprogram i skoleledelse i regi av BI, og undervisningen er lagt til Porsgrunn. Programmet går fram til Etter fullført utdanning innebærer dette at flertallet av Porsgrunns rektorer vil ha spesialutdanning i skoleledelse, et viktig grep i utviklingen av den samlede kompetansen i skolen. Andre forhold: Det er i samarbeid med Skien kommune igangsatt et program for skoleeiere. Programmet gjennomføres høsten 2012 og våren 2013 og har som målsetting å styrke den politiske skoleeierrollen. Utvalg for barn, unge og kultur er sammen med ordfører i målgruppen for programmet. I løpet av de neste årene må det skiftes motor på skolebåten Dikkon. Det er satt av midler til dette i Jenteinternatet ved Klokkerholmen har behov for innvendig oppussing og en del av bygningsmassen bør snart males utvendig 36

37 rammeområde barn, unge og kultur Mål: Periodemål Resultatmål Etablere den nye skolestrukturen 1.1 Integrere elever og lærere på nye skoler 2. Bygge nytt Brevik oppvekstsenter 2.1 Videreføre planleggingen av prosjektet med tanke på byggestart i Nå målsettingene i Klart vi kan! 3.1 Regnetrappa er i bruk på alle barnehager og skoler. 3.2 Gjennomføre kompetanseutviklingstiltak i matematikk. 3.3 Fortsatt vekt på leseopplæring 3.4 Mer aktiv bruk av VOKAL for å følge opp skolene 4. Starte opp Ny GIV og ha tilbud til klasseelever per skole som står i fare for å ikke kunne komme inn på og gjennomføre videregående 4.1 Videreutvikle tilbudet. 5. Ha et sett med faglig relevante og godt utviklede valgfag 5.1 Evaluering av valgfagene på alle ungdomsskolene gjennomført i løpet av våren 5.2 Vurdere om antall og typer fag kan utvides. 6. Hvert studieår i perioden har 2 lærere tatt videreutdanning i matematikk 6.1 Sikre økonomi i form av kompetansemidler samt markedsføre målsettingen blant aktuelle deltagere. 7. Økt kompetanse innen skoleledelse 7.1 Bidra til at deltagerne i det nasjonale rektorprogrammet gis mulighet til å gjennomføre den påbegynte utdanningen 8. Politikeropplæring 8.1 Programmet om politisk skoleeierskap gjennomført i løpet våren 9. Skolene i Porsgrunn benytter systematisk eksempler på beste praksis til å lære av hverandre. 9.1 Legge til rette arenaer for erfaringsutveksling, initiere prosjekter basert på erfaring, vise fram de gode eksemplene. 10. Redusere omfanget av spesialundervisning 10.1 I tråd med strategier og tiltak i spesialpedagogisk plan og i et tett faglig samarbeid med andre instanser søke å stanse veksten i andelen elever som behøver spesialundervisning slik at utviklingen er lik landssnittet eller lavere 11. Økt digital kompetanse i Voksenopplæringen 11.1 Gjennomføre kompetanseheving 37

38 rammeområde barn, unge og kultur Kultur Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Aktivitetstilbud barn og unge (231), Bibliotek (370), Kino (373), Museer (375), Kunstformidling (377), Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg (380), Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (381), Musikk- og kulturskoler (383), Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg (385), Kommunale kulturbygg (386) Netto driftsutgifter til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innb år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Kommunale driftstilsk. til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto dr.utg. til kommunale musikk- og kulturskoler, per innb år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Kommentarer til nøkkeltallene Kulturvirksomhetene vil i løpet av de to neste årene kvalitetssikre og analysere KOSTRA-tallene, undersøke hvilke sammenligninger som er adekvate, samt grunnlaget for disse ut fra kultursektorens og den enkelte virksomhets langsiktige mål og utfordringer. I løpet av 2013 vil kulturvirksomhetene utrede behovet for en felles kulturplan. Analysen av KOSTRA-tallene vil kunne inngå som en del av grunnarbeidet i dette planarbeidet. På denne bakgrunn kommenteres derfor kun følgende nøkkeltall: Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd, er lavt sammenlignet med andre kommuner. Disse må imidlertid korrigeres for verdien av gratis leie av idrettsanlegg og kulturarenaer for barn og unge under 20 år. For idrettsanleggene utgjør dette en indirekte støtte i størrelsesorden kr I tillegg ble det i handlingsprogrammet for vedtatt en økning i driftstilskuddet til lag og organisasjoner. Netto driftsutgifter til muséer per innbygger var spesielt høyt i 2010 og 2011 på grunn av en utbetaling til planlegging og bygging av vitensenter/sjøfartsmuseum. Netto driftsutgifter til idrett per innbygger var spesielt høyt i 2011, på grunn av tilskudd til Vallermyrene leir. Som følge av nedleggelsen av bibliotekfilialen på Stridsklev ligger nå nøkkeltall for bibliotekvirksomheten i 2011 nær gjennomsnittet for Gruppe 13 Utfordringer: Driftstilskuddet til lag og foreninger viser en positiv trend, og vil nærme seg landsgjennomsnittet. Imidlertid har idrettsklubbene som har investert i kunstgressbaner et sterkt ønske om kommunale tilskudd. Dette budsjettopplegget inneholder ikke et slikt tilskudd. Planer/vedtak Bystyrets vedtak av 29. mars.2012: Det innføres søndagsåpent bibliotek som et prøveprosjekt fra 1. oktober mars Økte driftsutgifter dekkes innenfor tjenesteområdet by- og kulturutvikling. Nødvendig budsjettjustering tas i tertialrapporter. Ordningen evalueres våren Bystyrets vedtak av 8. juni 2011: Bygging av kulturhuset Ælvespeilet med drifting innenfor nåværende økonomisk ramme. Bystyrets vedtak av 8. juni 2011: Nytt sentrumstilbud for ungdom i Meierigården 38

39 rammeområde barn, unge og kultur Bystyrets vedtak av 8. juni 2011: Utredning av ny svømmehall på Kjølnes Bystyrets kommunedelplan for idrett Bystyrets vedtak av 13. september 2012: Handlingsplan for kystkultur. Bystyrets vedtak om kommunal kinodrift av Utfordringer: Implementere vedtatt organisasjonsmodell for å kunne drifte kulturhuset og nytt sentrumstilbud for ungdom innenfor eksisterende ressurser. Kultursektorens virksomheter vil opprettholde og styrke eksisterende aktiviteter, ved å søke nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av virksomheter, i samarbeid med næringsliv og det brede kulturlivet i kommunen og i regionen. Endringene i kultursektoren vil kreve ny kompetanse, som virksomheten(e) må sørge for å anskaffe gjennom ulike tiltak. Det vil være en utfordring å sikre utviklingen av moderne bibliotektjenester i åra framover. Bevilgningen til bokinnkjøp er for lave til å sikre en tilstrekkelig fornyelse av bokstammen. Utlån av E-bøker er en ny tjeneste som innbyggerne vil komme til å etterspørre samtidig som dette er et nytt tjenestetilbud som det vil være utfordrende å tilby på en fullgod måte innenfor eksisterende budsjettrammer. Prøveprosjektet med søndagsåpent bibliotek medfører en betydelig omlegging av arbeidstidsordning og drift av biblioteket. Prosjektet vil gi brukerne et bedre tilbud, men samtidig medføre økt press på de ansatte på de andre ukedagene. Øke inntjeningen på Charlie Filmsenter ved effektivisering av drift, grunnet digitaliseringen, samt økt omsetning i kiosk. Statlige krav/forventninger: Kulturløftet krav til spiss, bredde og kvalitet i kommunenes kulturtilbud Arena Kunsthall i Kulturhuset, krav til organisering og status (knutepunkt) for å utløse statlige midler. I forslag til ny biblioteklov heter det at biblioteket skal være et sted for aktiv litteraturformidling. Det betyr lesesirkler, forfattermøter og bokbad. Dette medfører behov for å gi de ansatte god og oppdatert formidlingskompetanse. Utfordringer: Videreutvikle spiss og bredde i kulturtilbudene i kommunen. Styrke samhandling og samarbeid på tvers av virksomheter og med ikke-kommunale aktører Styrke publikumsutvikling og kulturkompetanse hos publikum. Styrke og samkjøre deler av publikumsformidling, markedsføring og informasjon til byens innbyggere. Uttrede behovet for en felles plan for kulturvirksomhetene og hvilken type plan som skal utarbeides. Andre forhold: Kino, Bibliotek, Kulturskole og virksomheten for kultur, idrett og fritid skal bidra til å skape et unikt kulturkvartal i sentrum. Suksessfaktor vil blant annet være å styrke publikumsarbeide, bedre informasjon og markedsføring, samt skape flere og bedre kulturtilbud for innbyggerne. Opprettholde den faglige kvaliteten i kulturskolens tilbud samtidig som tilbudet reduseres i omfang og samtidig skape rom for nye prosjekter. Kulturskolen skal gjennomføre et utviklingsprosjekt innen talentutvikling ved hjelp av kroner i utviklingsmidler fra staten. Kulturskolen er inne i en bekymringsfull utvikling med nedgang i søkermassen og elevtallet. Det er vanskelig å peke på bestemte årsaker til dette. Kulturskolen mener at det kan bl.a. henge sammen med svingninger i trender i barne-/ungdomsmiljøet, reduksjon i tilbudet som følge av at 39

40 rammeområde barn, unge og kultur innsparinger, problematisk å skaffe vikarer ved sykdom og således opprettholde kvaliteten i tilbudet. Elevtallet de tre siste år er som følger 1259 (2009), 1142 (2010), 1072 (2011). Kulturskoleavgiften bør heretter justeres årlig i samsvar med indeksreguleringer. Mål: Periodemål Resultatmål Kulturhuset Ælvespeilet samspiller med kultursektoren og eksternt kultur- og næringsliv fra 2013 innenfor vedtatte rammer. 1.1 Kulturhuset Ælvespeilet i operativ drift fra august 2. Meierigården samspiller med eksisterende og nye brukere i Meierigården 2.1 Vedtak om driftsmodell for Meierigården politisk behandlet 3. Grunnlaget for en samla/felles plan for virksomhetene Kino, Bibliotek, Kulturskole og Kultur, idrett og fritid utredet. 3.1 Kulturplan politisk behandlet 4. Utbygging av svømmehall på Kjølnes i løpet av 2015 innenfor en ramme på kr 90 mill Forprosjekt for Kjølnes svømmehall ferdigstilt 5. Videreutvikle biblioteket som kulturarena og sosial møteplass 5.1 Evaluere prøveprosjektet med søndagsåpent bibliotek våren Søndagsåpent bibliotek eventuelt etablert som et fast tilbud. 6. Utvikle biblioteket som et sted for aktiv litteraturformidling 6.1 Flere litterære arrangementer og formidlingstiltak i bibliotekets regi, dels i samarbeid med andre instanser. 7. Utvide tjenestetilbudet ved å etablere utlån av e-bøker 7.1 Forsiktig oppdatering av e-bokutlån forutsatt at de teknologiske løsningene er tilstede. 8. Filmsentret Charlie ivaretar bystyrets krav om netto driftsinntekter på minimum kr 1,4 mill. 8.1 Styrke kioskdriften. 8.2 Effektivisere kinodriften etter digitaliseringen, også nedbemanning. 8.3 Øke inntektene med økt utleie på dagtid. 8.4 Utvide kinotilbudet med alternative visninger (operaforestillinger m.m) 9. Opprettholde og videreutvikle den faglige kvalitet i tilbudet i Kulturskolen. 9.1 Strategisk plan er politisk behandlet. 9.2 Styrke samarbeidet med våre samarbeidspartnere spesielt med tanke på skolekorpsa. 10. Nye kulturbygg krever ny og endret kompetanse 10.1 Besitte oversikt over eksisterende og nødvendig ny kompetanse. 11. Formidlingssenter for Porselen er etablert. Porselensstrategi er politisk behandlet. 40

41 rammeområde barn, unge og kultur 12. Handlingsplan for kystkultur utarbeidet 12.1 Handlingsplan for kystkultur er politisk vedtatt Tiltak samlet for rammeområdet: Nye driftstiltak: Ungdomstilbudet i Meierigården - økte rammer Vedtatt opptrapping - tilskudd idrett/ frivillige org. Kulturhuset - økt budsjettramme i henhold til vedtak Økt timetall ungdomstrinnet fra høsten 13 Prosjekt - tidlig intervenering i forhold til spesialundervisning Kulturskoletilbud skole og SFO klasse Økt kapasitet og utvidelse ved Saturnvegen Sum Barn, unge og kultur Nye investeringstiltak. Brevik oppvekstsenter Grønli skole - utvidelse Utearealer skole og barnehage Brattås skole Ny motor Dikkon Ælvespeilet - nytt kulturhus Filmsentret Charlie - oppgradering Kjølnes - ny svømmehall Ny idrettshall Heistad Kjølnes stadion div oppgraderinger Saturnveien - ny avlastningsbolig Sum Barn, unge og kultur

42 rammeområde helse og omsorg 6.3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter følgende virksomheter: Netto driftsutgifter Rammeområdets andel: Tjenestekontoret Familiehelsetjenester NAV Porsgrunn Legetjenester og miljørettet helsevern Psykisk helsetjeneste og rusomsorg Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter Hjemmetjenesten Stridsklev Hjemmetjenesten Herøya Hjemmetjenesten Vest Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Brevik Doktorløkka bosenter Helse- og aktivitetssentrene Frednes sykehjem St. Hansåsen sykehjem Brevik sykehjem Mule sykehjem Miljøarbeidertjenesten for voksne funksjonshemmede SAMBA 41, Omsorg i hjemmet Nøkkeltall KOSTRA-funksjoner: Gruppe 13 = 100 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede (234), Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg og hjelp til hjemmeboende (254) 2009 Korr. brutto. driftsutgifter per mottaker av kommunale hjemmetj. Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere, 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester per innbyggere, år Mottakere av hjemmetj. per innbyggere, 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke til hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer per uke til praktisk bistand Nto. driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger landet =100 Forventet utvikling i antall: 2012 Porsgr. Gr åringer åringer år og eldre Porsgr. Gr Porsgr. Gr Porsgr. Gr Prosentvis endring år år 90 år og eldre Porsgr. Gr ,8 16,1-7,3-1,6 10,6 12, Porsgr. Gr ,1 17,7 2,8 5,6-0,8 5, Porsgr. Gr ,4 12,1 23,9 21,9-8,5 3,9